DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUG GÅRD FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 Dokument type Planprogram til detaljreguleringsplan Dato DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUG GÅRD FORSLAG TIL PLANPROGRAM Fangdam på gjenvinningsanlegget

2 DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUG GÅRD FORSLAG TIL PLANPROGRAM Revisjon 1.0 Dato Utført av Ulrikke Christina Kjær Kontrollert av Lars Syrstad Godkjent av Lars Syrstad Beskrivelse Forslag til planprogram Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 Forslag til planprogram INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Bakgrunn Formålet med planen Vurdering av utredningsplikten 1 2. PLANOMRÅDET Eksisterende situasjon Planens avgrensning Eierforhold 4 3. PLANSTATUS Rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser Regionale planer og vedtak Kommunale planer Gjeldende regulering Pågående planarbeid 7 4. BEGREPER 8 5. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER 9 6. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Fremdrift Informasjon og medvirkning UTREDNINGSBEHOV Konsekvensutredning Utredningstema 11

4 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Drøbakveien Jord og Gjenvinning er etablert i planområdet, og driver jordforedlings/- gjenvinningsanlegg. Driften har pågått siden 1988, og eier og daglig leder ønsker å fortsette sin drift i området. Planområdet ble regulert av Ås kommune i Kommunen valgte den gang å regulere området til landbruksområde, med tillatelse til jordproduksjon/jordsortering i deler av området. Det er ikke samsvar mellom gjeldende regulering og faktisk drift i området, da det også behandles forurensede masser på anlegget. Fylkesmannen krever utslippstillatelse etter forurensningsloven, for videre drift. For å kunne gi tillatelsen, må området være regulert i samsvar med dagens drift. Eier og daglig leder av Drøbakveien Jord og Gjenvinning, Per-Ove Siggerud, har initiert reguleringsarbeid i området. Rambøll Norge er engasjert for å utarbeide detaljreguleringsplanen. 1.2 Formålet med planen Formålet med det igangsatte planarbeidet er å tilrettelegge for videre drift av Drøbakveien Jord og Gjenvinning i de områdene som i gjeldende plan er benevnt «Jordproduksjon» (L2) og «Fangdam» (L3). Planarbeidet tar ikke sikte på å endre vilkår som kan ha trafikkmessige eller visuelle konsekvenser, i forhold til gjeldende plan. Nåværende regulering til landbruksformål, med tilknyttede bestemmelser, foreslås endret til arealformålet «Annen særskilt bebyggelse og anlegg», med tilknyttede bestemmelser. Arealformålet foreslås benevnt «Gjenvinningsanlegg», med nærmere bestemmelser som gir tydelige vilkår og avgrensninger for hva arealet kan brukes til. Det er aktuelt å avgrense virksomheten til å gjenvinne og foredle jord, stein, grus m.m. som tilfredsstiller mottakskriteriene til deponi for såkalt inert avfall i avfallsforskriften. Dette er avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Inert avfall vil ikke oppløses, brenne eller på annet måte reagere fysisk eller kjemisk, det er ikke biologisk nedbrytbart og skader ikke andre stoffer det kommer i kontakt med på en måte som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse. Dette kan for eksempel være glass, murstein, glassfiber og stein (se for øvrig kap 4 Begreper). Planforslaget vil videreføre områdene regulert til spesialområde/bevaring og byggeområde for offentlig formål/brannstasjon og ambulansetjeneste i gjeldende reguleringsplan. Det samme gjelder bestemmelser om øvingsområde for nødetater. Planforslaget skal erstatte gjeldende reguleringsplan R Vurdering av utredningsplikten Planen er vurdert etter Forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven (FOR ), ikrafttredelse Planen er vurdert til å falle inn under 2 (planer som alltid skal behandles etter forskriften, bokstav d) (områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål). Det varslede planområdet er på ca. 84,5 daa. Området er i kommuneplanen avsatt til LNFformål, offentlig bebyggelse (brannstasjon) og felles avkjørsel. Planforslaget kommer ikke til å være i samsvar med kommuneplanen. Det er derfor klart at det kreves utarbeidet en konsekvensutredning.

5 2 2. PLANOMRÅDET 2.1 Eksisterende situasjon Planområdet ligger på Haug i Ås kommune. Området ligger nord for Drøbakveien, omtrent 1,2 km vest Korsegården (Figur 1). Figur 1 Ortofoto med planområdets plassering (Bakgrunnskart fra norgeibilder.no) Området er en del av gården Haug nordre og ligger i et stort, åpent jordbruksområde. Drøbakveien går på toppen av en morenerygg, og terrenget skråner ned på begge sider av denne. Innenfor planområdet skråner terrenget noe mot nord. Det drives jordbruk på nordre deler av Haug gård, mens det på søndre deler er anlagt gjenvinningsanlegg/masseforedlingsanlegg. Det har vært drevet gjenvinning/masseforedling i området siden Korsegården brannstasjon ligger sør på eiendommen, mot Drøbakveien. Brannstasjonen stod ferdig i I tillegg til brannstasjon huser bygget også ambulansesentral og opplæringssenter for ambulansepersonell til Ullevål sykehus. Tilknyttet brannstasjonen er det etablert parkeringsplass mellom bygget og Drøbakveien. Drøbakveien Jord og Hagesenter hadde tidligere butikk innenfor området, men den er nå avviklet. I tillegg finnes en bolig, et våningshus.

6 3 Figur 2 Flyfoto av området, varslet planområde vist med stiplet linje (Bakgrunnskart fra finn.no) Figur 3 Bilder av planområdet med dagens drift på gjenvinningsområdet, brannstasjon og fangdam

7 4 2.2 Planens avgrensning Det varslede planområdet er ca. 84,5 daa stort, se Figur 2. Planområdet består av gnr/bnr 16/18 i sin helhet, samt sørlige deler av gnr/bnr 16/1. Planområdet er avgrenset av Fv 152 (Drøbakveien) i sør, eiendomsgrenser i øst og vest. I nord avgrenses områdene av jordbruksareal. Planområdet er noe større enn gjeldende regulering. Hensikten er at planarbeidet skal vurdere inntatt et område for ny fangdam med driftsvei, nord for gjenvinningsanlegget. En slik fangdam vil være et avbøtende tiltak og hindre forurensende avrenning til omgivelsene og Årungen. Den endelige planavgrensningen vil trolig bli noe mindre enn det varslede planområdet. 2.3 Eierforhold Planområdet er i sin helhet eid av Per-Ove Siggerud.

8 5 3. PLANSTATUS 3.1 Rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjene har som mål å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Areal og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot støy, trafikkfare og annen helsefare. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplan Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. 3.2 Regionale planer og vedtak Spor for framtiden. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus , vedtatt Fylkesdelplanen for kulturminner og kulturmiljøer omhandler faste kulturminner og kulturmiljøer inkludert de kulturhistoriske verdiene i kulturlandskapet. Hovedmålet i planen er: «Ta vare på og bruke kulturminner og kulturmiljøer som en positiv ressurs i Akershus, og derigjennom bidra til økt kulturforståelse, identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskaping.» 3.3 Kommunale planer Ås kommune, kommuneplan , arealdel, vedtatt Planområdet ligger i stor grad innenfor LNF-formål i kommuneplanen. Brannstasjonens område er omfattet av formålet offentlig eller privat tjenesteyting. Hele området ligger innenfor hensynssone bevaring kulturmiljø, H570_3. I bestemmelsene knyttet til hensynssonen står det at riving av bebyggelse eller større bygge- og anleggstiltak som forringer verdiene og hindrer bevaring av historiske trekk i landskap og bebyggelse, skal unngås. I tillegg ligger søndre deler av planområdet (ved Fv 152) innenfor hensynssone byggegrense rundt vei, bane og flyplass, H130_4. Hensynssonen markerer en generell byggegrense på 50 m langs fv 152. Figur 4 Utsnitt av plankart til kommuneplanen , planområdets omtrentlige utstrekning skissert med rød strek.

9 6 Ås kommuneplan , samfunnsdel, vedtatt Kommunens hovedmål 1 innenfor miljø er: «Innen 2027 er Ås en miljøvennlig kommune med fokus på bærekraftig ressursbruk.» Høy byggeaktivitet i Oslo- og Akershusregionen medfører økt etterspørsel etter massedeponier i regionen. Større massedeponier kan medføre komplekse utfordringer knyttet til forurensning og naturmiljø og vil også ofte ha konsekvenser for natur- og kulturlandskap. Utfordringene knyttet til massedeponier berører alle Follokommunene og krever et tett samarbeid om forvaltningspraksis i kommunene. Undermål 1.6 er: «Innen 2027 skal Ås ha en bærekraftig forvaltning av grønnstruktur, kulturlandskap og naturmiljø.» Kommunen vil blant annet samarbeide med andre kommuner i regionen for å utarbeide en enhetlig forvaltningspraksis for massedeponier. Hovedplan vann, avløp og vannmiljø , vedtatt Hovedplanen er et overordnet dokument som tar utgangspunkt i framtidens utfordringer innen vannsikkerhet, tilfredsstillende vannkvalitet i vassdrag og transport og rensing av avløpsvann på en optimal måte. Aktuelle mål i planen er: - Ha god miljøtilstand/tilnærmet naturtilstand i vassdrag, grunnvann og kystvann - Håndtere overvann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte for å sikre framtidige verdier 3.4 Gjeldende regulering R-256 Brannstasjon på Haug gård, vedtatt Gjeldende reguleringsplan viser gjenvinningsanlegget som landbruksområde. Innenfor delområde L3 er det tillatt fangdam, og innenfor L2 tillates det jordproduksjon/jordsorteringsanlegg. I tillegg kan området benyttes som øvelsesområde for brannvesenet. Det tillates kun tilført rene masser til området. Det skal jevnlig foretas målinger av avrenning. Dersom områdets bruk til jordsortering og øvelsesområde opphører, skal området gå tilbake til vanlig jordbruk. Videre er det regulert områder for offentlig bebyggelse (brannstasjon og ambulanse). Sørøstlige deler av området er regulert med hensynssone spesialområde bevaring. Bygningene tillates ikke revet. Det er avgrenset tre områder med fornminner som skal frigis innenfor planområdet. Det skal foretas arkeologisk utgravning av fornminnene før tiltak iverksettes i området. Det er regulert felles avkjørsel for brannstasjon/ambulanse og gjenvinningsanlegget. Plankart fra gjeldende regulering er vist i Figur 5.

10 7 Figur 5 Plankart gjeldende regulering R Pågående planarbeid Regional plan for masseforvaltning i Akershus er under arbeid. Høringsforslag av planen er vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 30. april 2016, av Fylkesutvalget i Akershus , første sak. Målene med planen er å: 1. Sikre byggeråstoff og uttaksområder for fremtidige behov i Akershus. 2. Sikre arealer for massemottak, gjenvinning og lovlig deponering. Stimulere til at all plassering av masser og deponering skjer på sikkert og lovlig vis. 3. Sørge for størst mulig gjenbruksandel av gjenvinnbare masser. 4. Redusere miljø- og samfunnsbelastning fra masseuttak, massehåndtering og massetransport. Målene er konkretisert i strategier, regionale planretningslinjer og handlingsprogram. Det er ikke kjent at det pågår annet relevant planarbeid.

11 8 4. BEGREPER Det brukes mange begreper om masser, forurensning og lagring av masser. Under følger en liste med begreper og definisjoner, som vil bli brukt i det videre planarbeidet. Forurensede masser grupperes i forskjellige tilstandsklasser, etter mengde av gitte forurensede stoffer. Det er kun masser i tilstandsklasse 1 som er å regne for rene masser. Øvre grense for helse- og miljøfarlige stoffer i tilstandsklasse 1 finnes i forurensningsforskriften kapittel 2. Verdier for skille mellom tilstandsklasse 2, 3, 4 og 5 for forurensete masser er gitt i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009. Figur 6 Tilstandsklasser for forurenset grunn (Kilde: Veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn TA-2553/2009, Miljødirektoratet) Nedenfor følger noen definisjoner av avfall og masser som myndighetene benytter og som er aktuelle å bruke i planarbeidet. Inert avfall Avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Inert avfall vil ikke oppløses, brenne eller på annet måte reagere fysisk eller kjemisk, det er ikke biologisk nedbrytbart og skader ikke andre stoffer det kommer i kontakt med på en måte som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse. Dette kan for eksempel være glass, murstein, glassfiber, stein Ordinært avfall Avfall som ikke er farlig, eksplosivt, radioaktivt eller smittefarlig Rene naturlige masser Naturlige masser som jord, stein, grus m.m. som ikke inneholder helse- og miljøfarlige stoffer over normverdiene gitt i forurensningsforskriften kapittel 2 eller er syredannende. Lett forurensete masser Jord, stein, grus m.m. med helse- og miljøfarlige stoffer i konsentrasjoner over normverdiene, men som tilfredsstiller mottakskriteriene til deponi for inert avfall i avfallsforskriften. Forurensete masser Jord, stein, grus m.m. som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer over normverdien for forurenset grunn (forurensningsforskriften kapittel 2) eller er syredannende, men under verdiene for farlig avfall. Farlig avfall/meget forurensete masser Masser i tilstandsklasse 5

12 9 5. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER Nedenfor er antatte problemstillinger beskrevet. Problemstillingene skal søkes løst gjennom planarbeidet Strid med kommuneplanen Planen er i strid med den nylig vedtatte kommuneplanen. Planområdet ligger innenfor LNFformål. Det er ikke tatt høyde for gjenvinningsanlegg/jordforedlingsanlegg i området i kommuneplanen. Plassering av et slikt anlegg er ikke vurdert på overordnet plannivå Forurensning Anlegget i området mottar forurensede masser, og det er fare for utslipp til omgivelsene ved for eksempel avrenning fra området. Det må gjøres klart hva slags masser som skal behandles i området, og hvordan disse skal håndteres. Det er viktig at reguleringsplanen blir utformet slik at den dekker den tiltenkte aktiviteten, og gir tilstrekkelig grunnlag for å søke utslippstillatelse. Andre relevante problemstillinger knyttet til forurensning er støyforurensning fra knuseverk og støvtransport til omkringliggende områder Områdets plassering i verdifullt kulturmiljø Planområdet ligger i et verdifullt kulturlandskap. Anlegget gir visuelle inngrep i området, og er i konflikt med kulturmiljøinteressene. Landskapet er åpent, og området er synlig fra omkringliggende gårder Mulighet for tilbakeføring til landbruksareal Gjeldende regulering åpner for jordsortering, gitt at området tilbakeføres til landbruk dersom aktiviteten opphører. Fordi området har blitt tilført forurensede masser, er det uvisst om dette lar seg gjøre på nåværende tidspunkt. Behandling av forurensede masser i området kan ødelegge områdets verdi som landbruksareal for framtiden Trafikk fra virksomheten Planforslaget kan åpne for vurdering av trafikale konsekvenser for kryss med Fv 152. Imidlertid legger planarbeidet ikke opp til et økt omfang av virksomheten ved gjenvinningsanlegget, som i dag besøkes av 2500 lastebiler pr år.

13 10 6. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Planforslaget skal utarbeides som en detaljreguleringsplan med konsekvensutredning ihht. planog bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger. 6.1 Fremdrift Følgende framdrift er avtalt med Ås kommune: 6. juni 2016: Frist for merknader til varsel om oppstart og uttalelser til planprogrammet 18. august 2016: Fastsetting av planprogrammet i Hovedutvalg for teknikk og miljø 22. september 2016: Første gangs planbehandling Hovedutvalg for teknikk og miljø Deretter følger en høringsperiode på planforslaget i oktober og sluttbehandling i november Informasjon og medvirkning I følge plan- og bygningsloven 5-1 skal enhver som fremmer planforslag legge til rette for medvirkning. Registrerte grunneiere, festere og så vidt mulig andre med rettigheter i området samt naboer, skal når de blir direkte påvirket, på hensiktsmessig måte underrettes om forslag til reguleringsplan med opplysning om hvor planen er tilgjengelig. Forsalg til reguleringsplan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Planforslaget gjøres tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Frist for å uttale seg skal være minst seks uker. Innkomne merknader fra varsel om planoppstart og ved offentlig ettersyn vurderes og kommenteres av forslagsstiller. Det legges ikke opp til spesielt medvirkningsprogram utover hva plan- og bygningsloven krever.

14 11 7. UTREDNINGSBEHOV Konsekvenser av planen skal beskrives i planforslaget, slik at grunnlaget for å fatte beslutning blir tilstrekkelig. Det vil derfor være behov for å utrede en del tema i løpet av planarbeidet. I kapittel 7.2 er aktuelle utredningstema beskrevet, med en kort beskrivelse av innhold for hvert tema. Som grunnlagsmateriale skal det tas utgangspunkt i eksisterende kunnskap. Dette kan for eksempel være utredninger gjennomført i forbindelse med utarbeidelse av gjeldende regulering R-256, relevante rapporter, nasjonale og kommunale databaser, kart og ortofoto. Der det er behov, skal grunnlaget oppdateres og/eller nytt grunnlag innhentes. 7.1 Konsekvensutredning Utredningen skal både være en hjelp til å finne gode planløsninger, samtidig som den skal belyse konsekvenser som kan ha betydning for miljø og samfunn. Utredningen skal tilpasses plannivå og omfang av tiltaket. Metodikk skal beskrives i konsekvensutredningen Utredningsalternativ og 0-alternativet Vi utreder to alternativer. Alternativ 1 er planforslaget som definerer den virksomheten som foregår i planområdet i dag. Alternativ 0 (referansealternativet) er virksomhet med basis i gjeldende reguleringsplan fra Konsekvensene av planen fremkommer ved å sammenlikne alternativ 0 og alternativ 1. Planforslaget er det eneste utbyggingsalternativet som kreves utredet. Tiltaket er allerede etablert i området, og det finnes ingen andre konkrete plasseringsalternativer. Områdets egnethet skal vurderes for utredningstemaene. Lokalisering skal vurderes for trafikk, støy, naturressurser og landskap. 7.2 Utredningstema Under foreslås liste over tema som kreves utredet i planarbeidet Overordnede planer og mål Det skal vurderes om planforslaget antas å være i konflikt med overordnede planer og mål, eller om det bidrar til måloppnåelse i overordnede planer. Planer omtalt i dette planprogrammet skal vurderes Naturmangfold og vannmiljø Temaet naturmangfold og vannmiljø tar utgangspunkt i eksisterende registreringer fra nasjonalt tilgjengelige databaser. Området er sterkt modifisert, og det finnes ikke naturlige områder innenfor planavgrensningen. Det er fangdam/sedimentasjonsdam innenfor området, og denne danner grunnlag for noe biologisk mangfold. Problematikk knyttet til forurensning av vann utredes under tema forurensning. Standard krav som følger av naturmangfoldlovens 8-12 skal vurderes Forurensning Forurensning til jord og vann innenfor området skal vurderes. Området tilføres forurensede masser (ikke farlig avfall), og påvirkning fra dette på omkringliggende områder skal vurderes. Det skal utredes hvorvidt området kan tilbakeføres til landbruksareal dersom driften opphører Landskap Områdets visuelle omgivelser, både nært og fjernt, og tiltakets virkning på disse skal beskrives, illustreres og vurderes. Grunnlaget for arbeidet skal være befaring i området, kart og bilder, ev. tidligere utførte utredninger.

15 Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner innenfor planområdet, samt det overordnete kulturmiljøet/-landskapet som planområdet er en del av, skal vurderes. Det skal tas kontakt med Fylkeskommunen, og behovet for arkeologiske registreringer skal avklares. Ved behov skal kulturminner sikres i plankart og planbestemmelser. Temaet henger tett sammen med temaet landskap, da området ligger i et utpreget kulturlandskap. Dersom det er hensiktsmessig, kan temaene slås sammen i konsekvensutredningen Naturressurser Temaet omhandler jord- og skogbruksareal, samt ressurser fra vann, berggrunn og mineraler. Arealbeslaget på landbruksareal som tiltaket krever skal vurderes. I tillegg skal det vurderes hvilken betydning driften i området har for andre naturressurser. Resultater fra utredning av forurensning kan legges til grunn når konsekvenser for landbruket skal vurderes Barn- og unges oppvekstsvilkår Temaet skal alltid vurderes i planprosesser. Det skal enkelt gjøres greie for konsekvensene tiltaket kan få for barn- og unge Trafikk Tiltakets påvirkning på trafikk til/fra området og belastning på Drøbakveien skal vurderes. Merbelastningen ved alternativ 1 sammenlignes med alternativ Støy Driften i området kan medføre tidvis støy til omgivelsene. Støybelastningen fra området skal utredes Risiko- og sårbarhet Det skal utarbeides egen risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) til detaljreguleringsplanen. De viktigste punktene fra analysen skal inkluderes i konsekvensutredningen, og danne grunnlaget for vurderingen her. Sikkerhet knyttet til driften både innenfor planområdet, og i tilgrensende områder skal vurderes Miljøoppfølgingsplan (MOP) Det skal utarbeides en miljøoppfølgingsplan for tiltaket, jf. kommuneplanen Planen skal, så langt det er hensiktsmessig, beskrive hvordan følgende forhold kan løses: - Anleggstransport - Parkering i anleggsperioden - Trafikksikkerhet - Grunnarbeider og massedeponering - Trafikksikkerhet - Krav til anleggsstøy, vibrasjoner, støv, luftforurensning og vannkvalitet - Beskyttelse av vegetasjon og jordsmonn - Avrenningsforhold til vannforekomster Miljøoppfølgingsplan er et levende dokument som skal brukes og videreutvikles i driftsfasen. Arbeidet med miljøoppfølgingsprogram startes i planfasen.