RAPPORT FORPROSJEKT "NASJONALT SENTER FOR UNIVERSELL UTFORMING"

Transkript

1 RAPPORT FORPROSJEKT "NASJONALT SENTER FOR UNIVERSELL UTFORMING" Høgskolen i Gjøvik August 2007

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG... 3 AKTIVITETER I FORPROSJEKTET OG RESULTATER... 5 DELMAL 1 SENTERETS FUNKSJON, ORGANISERING OG INNHOLD AVKLARE SENTERETS FUNKSJON, ORGANISERING OG INNHOLD... 5 Visjon: Velferd og lønnsomhet for alle... 5 Organisering av et fremtidig senter... 5 Oppgaver... 6 Målgruppe AVKLARE RESSURSER OG UTREDE MULIGHETER FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID VED HIG AVKLARE TIDSPERSPEKTIV... 7 DELMÅL 2 VURDERE DEN FAGLIGE PLATTFORMEN - AKTIVITETER STRATEGIDEBATTER FoU UNIVERSELL UTFORMING I VÅRE GRUNNUTDANNINGER STUDENTPROSJEKTER EGEN UTDANNING I UNIVERSELL UTFORMING... 9 DELMÅL 3 NASJONALE OG INTERNASJONALE KOMPETANSEMILJØER - AKTIVITETER NETTSØK - LTFTERATURSTUDIER KONFERANSER/SEMINARER...11 DELMAL 4 HIG SOM UTSTILLINGSVINDU - AKTIVITET INTEGRERE UNIVERSELL UTFORMING I HØGSKOLENS PLANER FOR CAMPUSUTVIKLING KONKLUSJON

3 Innledning Høgskolen i Gjøvik har på oppfordring fra Husbanken sett på mulighetene til å etablere et nasjonalt senter for universell utforming med fokus på utdanning og kobling til næringslivet i regionen og nasjonalt. Med denne bakgrunnen søkte høgskolen i oktober 2006 om økonomisk støtte til et forprosjekt som skulle se på mulighetene til å etablere et nasjonalt senter for Universell utforming på HiG. Forprosjektet ble støttet med kr fra Husbanken og kr fra Gjøvik og omegn boligbyggelag, Hamar og omegn boligbyggelag og Lillehammer boligbyggelag. Forprosjektet startet i januar 2007 med en arbeidsgruppe bestående av: Prosjektleder Astrid Stadheim, avdeling for Ingeniørfag Førstelektor Frode Volden, avdeling for informatikk og medieteknikk Høgskolelærer Siv Sønsteby Nordhagen, praksiskoordinator Arbeidsgruppen har hatt 18 møter. Arbeidsgruppen har hatt to møter med ansatte på høgskolen, to møter med høgskolestyret, to møter med ledergruppen, ett møte med boligbyggelagene på Gjøvik, Lillehammer og Hamar samt gjennomført en workshop med næringslivet. I tillegg har arbeidsgruppen sammen med dekanene hatt møte med Deltasenteret. Prosjektleder og andre i arbeidsgruppen har holdt fem foredrag om universell utforming: Rotary avd. Gjøvik 24. mai 2007 jubileumsfeiring av ingeniørutdanningene på HiG 31. mai 2007 samarbeidspartnere i Uniska ( Universitetsalliansen indre Skandinavia ) 1. juni 2007 Norsk ergonomiforening, seminar om UNIVERSELL UTFORMING, Oslo 05. juni Deltasenteret, "Hvordan skal universell utforming bli et tema i høyere utdanning innen IKT?" Oslo 14. juni I tillegg har prosjektleder vært intervjuet av NRK Østnytt og Oppland Arbeiderblad i forbindelse med høgskolens satsning på universell utforming. Avisen 'Tilgjengelighet - Universell utforming" er en utgivelse som distribueres i Dagbladet 2. juli hvor Høgskolen i Gjøvik har en halv side om sin satsning på universell utforming, Dekan ved avdeling for ingeniørfag og prosjektleder er også blitt intervjuet og filmet i forbindelse med Husbankens roadshow. Sammendrag Arbeidsgruppen har fra januar 2007 jobbet med et forprosjekt som har hatt i oppgave å se på mulighetene til å etablere et senter for universell utforming på Høgskolen i Gjøvik. Forprosjektet er nå avsluttet og ut fra signaler som har kommet fra næringslivet i regionen, høgskolestyret, ledelsen og fagmiljøene anbefaler prosjektets arbeidsgruppe at Høgskolen i Gjøvik skal gå videre med et hovedprosjekt. 3

4 Begrepet universell utforming kommer i økende grad inn i samfunnsdebatten, godt støttet av lovverket. Plan og bygningsloven, antidiskrimineringsloven og ny lov om offentlige anskaffelser er eksempler på lover og forskrifter som vi og våre studenter må forholde oss til. Med utgangspunkt i at HiG er en utdannings- og forskningsinstitusjon vil arbeidet fremover bære preg av det. HiG er en relativt liten og oversiktlig institusjon noe som gjør arbeidet med universell utforming lettere ved at fagmiljøene kjenner hverandre og er i stand til å kommunisere på tvers. Tverrfaglig samarbeid er et viktig punkt siden universell utforming ikke er et fag, men består av elementer fra flere fagretninger. Ved å etablere et senter vil HiG bidra med spredning av samfunnsnyttig kunnskap. HiG ønsker å uteksaminere studenter med kunnskap om universell utforming og få til et bedre og mer fleksibelt læringsmiljø. Som en følge av dette, ønsker HiG å skape et image om "høgskolen som gjør det rette". I forlengelsen av disse målene kan man skape nye kontakter i næringslivet og slik få flere prosjekter. For å få til et barrierefritt læringsmiljø, må høgskolen arbeide med kompetanseheving hos egne ansatte. I tillegg må HiG også arbeide med kompetanseheving omkring inkluderende læringsmiljø. Høgskolen ønsker å bli et "fyrtårn " i forhold til det fysiske miljøet på campus og et samarbeid med huseiere må etableres. For å bidra med spredning av "det glade budskap", anbefaler arbeidsgruppen at begrepet universell utforming blir berørt i alle utdanningene på HiG. Høgskolen bør arbeide for at så mange som mulig av studenters og egne prosjekter har universell utforming som et bærende prinsipp eller i stor grad har universell utforming som et tema eller forutsetning. Arbeidsgruppen har håp om at arbeidet med universell utforming vil føre til nye studier eller oppgradering av "gamle" studier til studier med nytt innhold eller ny vinkling. Ved å utvikle kurs, arrangere fagdager eller konferanser som har fokus på universell utforming, ser arbeidsgruppen mulighetene for å nå ut til eksterne miljøer hvor det er behov for kompetanseheving i forhold til lovverk, nye forskrifter og lignende. Høgskolen må jobbe med nettverksbygging og slik bli en ressurs for det lokal /regionale og nasjonale næringslivet. I møtet med det lokale næringslivet ble dette sett på som en viktig oppgave for et eventuelt senter. Et senter foreslås etablert som en prosjektorganisering med en liten fast stab. Arbeidsgruppen har to forslag til ledelse. 1. Faglig/administrativ leder ( 100 %) og en informasjonsmedarbeider (50 %) 2. Faglig ansvarlig (20 %) og daglig leder (100 %) Senteret vil ha en styringsgruppe bestående av representanter fra Husbanken, Deltasenteret, brukerrepresentanter, lokalt næringsliv og ansatte ved høgskolen. Utfordringen for et senter vil være i forholdet til næringslivet og dets forventninger. Næringslivet er opptatt av hva slags nytte de kan ha av et senter og hvilke fordeler de vil få hvis de går inn med økonomisk støtte. Ekstern finansiering er imidlertid nødvendig for finansiering av senteret og for senterets legitimitet. 4

5 I møtet med Deltasenteret, ble det opplyst om at det er lite konkret satsning innenfor utdanningsinstitusjonene på universell utforming. Noen få fagmiljøer innenfor transport og arkitektur (NTNU) og uteområder (UMB) tilbyr etterutdanninger. Innenfor ingeniørfag er det lite som rører seg i utdanningsnorge. Høgskolen i Gjøvik har derfor alle muligheter for å være i front i forhold til andre utdanningsinstitusjoner på dette området. Det er blant annet stor mangel på kompetanse innenfor Helseteknologi/Sykepleieteknologi og IICT koblet opp mot universell utforming. Deltasenteret mente at høgskolen kunne bli en inkubator i forhold til oppbygging av denne spesialkompetansen. Deltasenteret har etablert et stort nettverk nasjonalt og internasjonalt og synes at høgskolens satsning er så god at de vil jobbe med å få høgskolen inn som deltaker i de store internasjonale nettverkene. Aktiviteter i forprosjektet og resultater Delmål 1 Senterets funksjon, organisering og innhold 1.1 Avklare senterets funksjon, organisering og innhold Visjon : Velferd og lønnsomhet for alle Arbeidsgruppen og Høgskolen i Gjøvik ønsker med sitt senter for universell utforming å bidra til at kunnskap om praktisk realisering av ideologien spres. Vi ønsker å integrere ideologien på alle nivåer i vårt undervisningstilbud og bidra til at alle studenter og ansatte ved HiG innehar kunnskaper om hvordan man arbeider med universell utforming i praksis. HIG vil utvikle et læringsmiljø, i fysisk forstand så vel som sosialt og kulturelt, som er mest mulig barrierefritt og inkluderende. Dette vil være et redskap for å forklare og hjelpe andre med å arbeide med universell utforming. Høgskolen vil gjennom kontakt med næringslivet og andre samfunnsaktører drive forskning og utvikling som bidrar til et bedre tilrettelagt samfunn for alle. Organisering av et fremtidig senter Arbeidsgruppen er delt i synet på ledelsesstruktur. Arbeidsgruppen opererer med to modeller: 1. faglig ansvarlig og daglig leder eller 2. faglig/administrativ leder og en informasjonsmedarbeider. Det er enighet om at et senter skal være en prosjektorganisasjon hvor delprosjektene vil variere i størrelse og innhold. Eksempler på delprosjekter kan være: Prosjekt 1: Fysisk læringsmiljø ved HIG Høgskolens fysiske miljø skal i samarbeid med Statsbygg oppgraderes etter prinsipper for universell utforming. LMU har universell utforming som førende prinsipp i sitt arbeid Prosjekt 2: Barrierefritt lærinosmiliø Arbeide for kompetanseheving omkring inkluderende læringsmiljø 5

6 Kompetanseoppbygging av egne ansatte Utvikling av nettbaserte forelesninger Prosjekt 3: Informasjons spredning Inkludere universell utforming i alle våre utdanninger Nettverksdannelse Ressurs for lokalt/regionalt næringsliv Prosjekt 4: Nyutvikling av kunnskap/kompetanse Våre prosjekter har universell utforming som førende prinsipp Studentprosjekter hvor universell utforming er tema Initiere / være pådriver for å få forskningsprosjekter Utvikle og selge kurs Senteret bør sitte på egne insentivmidler for å sette i gang og styre prosjektene. Det er etter prosjektgruppens mening et avgjørende poeng at senteret organiseres som en egen "avdeling" og ikke under en av de eksisterende avdelingene. Dette fordi senteret skal jobbe tverrfaglig og skal oppfattes som det, utad og blant egne ansatte. Styringsgruppe Faglig ansvarlig Daglig leder eller : r i Faglig adm leder Info. medarb Prosjekt I Prosjekt 2 Prosjekt 3 Prosjekt 4... Senterets leder rapporterer til styringsgruppen som skal bestå av representanter fra eksterne miljøer, brukerorganisasjoner samt representanter fra ansatte på HiG. Oppgaver Senterets hovedoppgave vil være å bidra til spredning av kunnskapen om universell utforming. Det gjelder i forhold til produksjon av studenter som vet hva og hvordan i 6

7 forhold til universell utforming. Senteret skal bidra til et bedre og mer fleksibelt læringsmiljø og aktivt bidra til flere prosjekter (FoU) som igjen vil øke kontaktflaten mot næringslivet. Et senter skal: være strategisk samarbeidspartner for næringslivet og samfunnsaktører som ønsker å arbeide ut fra prinsippet om universell utforming være nettverksbygger jobbe med å få universell utforming inn i alle utdanninger ved høgskolen jobbe med oppstartprogram, tverrfaglig universell utforming for 1. årsstudentene jobbe med få universell utforming som førende prinsipp i studentprosjektene utvikle campus til et "et fyrtårn for fysisk miljø" og dermed skape et image om "høgskolen som gjør det rette". initiere og være pådriver i forhold til forskning og utvikling drive informasjonsarbeid formidle kunnskaper og kompetanse til næringslivet, samfunnsaktører og egne ansatte utvikle og selge kurs arrangere fagdager, seminarer og lignende. Målgruppe Målgruppen til senteret er næringslivet og fagmiljøer som vil jobbe med universell utforming. Det faglige fokuset skal være på utdanning og forskning, samt prosjekter i form av oppdrag, bachelor- og masteroppgaver. 1.2 Avklare ressurser og utrede muligheter for tverrfaglig samarbeid ved HiG Ideen om et senter for universell utforming er forankret i høgskolen styre, ledelse og blant faglig ansatte. Alle fagmiljøene har vært informert og involvert og de har fått komme med innspill og tanker om deres egen rolle i et framtidig senter. Enkelte fagmiljøer har i flere år jobbet med temaer som hører inn under universell utforming, men har brukt andre begreper. Dette gjelder særlig fagmiljøer innen medieteknologi og sykepleie. Bevisstheten rundt dette temaet har allikevel ikke vært god nok til at denne kunnskapen har blitt et bærende prinsipp. Fagmiljøene har denne våren blitt utfordret til å legge inn prinsippene om universell utforming i sine emnebeskrivelser og studieplaner samt å tenke tverrfaglig. Denne prosessen er godt i gang og fra høsten vil de første studentene lære om universell utforming. Siden koblingen mot næringslivet skal være en bærende faktor, er fagmiljøene utfordret på å finne samarbeidspartnere i næringslivet og slik opparbeide et nettverk med eksterne aktører med felles forståelse for universell utforming. 1.3 Avklare tidsperspektiv 7

8 Høgskolen ser for seg at et hovedprosjekt vil gå over tre år. Etter tre år skal et senter være etablert på Høgskolen i Gjøvik. Delmål 2 Vurdere den faglige plattformen - aktiviteter 2.1 Strategidebatter Arbeidsgruppen har arrangert to møter med høgskolens ledelse og studieprogramansvarlige (15. januar og 30. mars). På disse møtene ble det diskutert hva høgskolens satsning skal være og slik få en felles forståelse for hva høgskolen vil med et senter. Dette har vært konstruktive møter og entusiasmen har vært stor. Ideologien universell utforming er lite kontroversiell og det er lett for å få aksept for at dette er riktig å gjøre. Vi ser imidlertid at man ofte i praksis tar relativt lite hensyn til dette idealet når bygg skal planlegges og nye tjenester skal utvikles. Vi tror at dette i stor grad skyldes at kunnskapen om universell utforming ennå ikke er integrert i tankesettet til de som er involvert i design og planlegging av omgivelsene. Denne ubevisste formen for kunnskap, er man nå blitt enige om at skal bevisstgjøres blant faglig ansatte slik at studentene har denne ideologien "mellom ørene" når de kommer ut i arbeidslivet. Høgskolen hadde 19. januar et møte med Gjøvik, Lillehammer og Hamar boligbyggelag. Disse tre boligbyggelagene støtter forprosjektet økonomisk og er derfor viktige samarbeidspartnere. Boligbyggelagene var opptatt av å få konkretisert hva de kan få ut av et samarbeid og ulike forslag ble drøftet. Arbeidsgruppen arrangerte 16. februar en workshop hvor temaet var " Hvordan bruke universell utforming til økt velferd og økt lønnsomhet". De inviterte var representanter fra næringslivet i regionen samt ansatte fra Husbanken. Ønsket med denne workshopen var å høre hva næringslivet ønsker å bruke et eventuelt senter til og hvilke behov de selv har for å få realisert universell utforming. En kort oppsummering fra dette møtet ble: høgskolen må sørge for å utdanne studenter med universell utforming-ballast næringslivet trenger strategiske samarbeidspartnere - nettverk næringslivet ønsker å bruke studenter i prosjekter høgskolen må "misjonere" universell utforming-budskapet og alminneliggjøre begrepet høgskolen må ha fokus på at universell utforming er lønnsomt Den 15. mai hadde høgskolen møte med Deltasenteret v/ Håkon Aspelund og Toril Laberg. Høgskolen informerte om sine planer og Deltasenteret fortalte om sin rolle som høringsinstans og nettverksbygger. Deltasenteret var positive til høgskolens satsning og ønsker å være en medspiller i prosessen med etablering av et senter. 2.2 FoU Høgskolen har i dag et nettverk med aktører fra næringslivet samt offentlig sektor hvor fellesnevneren er universell utforming. Nettverket består av ulike utdanningsinstitusjoner som NINU og UMB, samt nasjonale aktører som Husbanken, Statens byggtekniske etat, Miljøverndepartementet, Deltasenteret, ulike brukerorganisasjoner, Statens kartverk mfl. samt Vestre Toten kommune, Gjøvik kommune og Oppland fylke. Nettverket har bidratt til at høgskolen har fått flere ulike utviklingsoppdrag. 8

9 Kompetansen på Universell utforming ønsker vi å forsterke ytterligere ved å satse på forskning innenfor universell utforming. Høgskolen har i dag høyt kvalifiserte fagmiljøer som ønsker å jobbe med forskningsoppgaver relatert til universell utforming. Dette gjelder spesielt innenfor ingeniørfagene (bygg, teknologidesign og elektro), men også innenfor geomatikk (GIS). På avdeling for informatikk og medieteknikk har høgskolen godkjent Master i "Brukersentrert mediedesign". Denne masteren ønsker man å spisse ennå mer mot universell utforming og fagmiljøet håper at en eventuell videre satsning på universell utforming kan brukes til dette arbeidet. 2.3 Universell utforming i våre grunnutdanninger I møtet med seksjonsledere ble det flertall for at universell utforming skal være et element i alle de studieretninger og fag hvor det er naturlig at temaet kommer inn. Denne våren har flere emner blitt oppgradert for å gi plass til universell utforming. Håpet er at universell utforming blir integrert i flere fag i årene framover. Universell utforming er ikke tenkt som et eget fag da man mener at nytteverdien blir større hvis det blir integrert i flere emner som en naturlig del av et studium. 2.4 Studentprosjekter I møtet med næringslivet var det flere som ytret ønske om å bruke studenter til ulike prosjekter. Det ble nevnt at bacheloroppgaver som studentene i 3. klasse gjennomfører, er interessant for næringslivet. I tillegg er det nå en bred oppfatning om at alle bachelor- og masteroppgaver hvor det er naturlig, skal ha universell utforming som førende prinsipp. 2.5 Egen utdanning i Universell utforming Arbeidsgruppen anbefaler ikke å lage egen utdanning "Universell utforming". Som nevnt i Kap. 2.3 er ikke universell utforming er et eget fag, men heller en ideologi som favner flere fagområder. Universell utforming bør derfor integreres i alle grunnutdanningene. I stedet ser arbeidsgruppen det mer aktuelt å satse på å utvikle nye etter- og videreutdanninger hvor prinsippet om universell utforming er et bærende element, enten alene eller kombinert med andre fag. Høgskolen har i to år tilbydt etterutdanningskurset "Universell utforming 10 sp". Dette er et kurs som har hovedvekt på utendørsområder i forhold til synshemmede og bevegelseshemmede. Tilsvarende kan man f. eks utvikle kurs innenfor IKT, elektro osv. Master i "Brukersentrert mediedesign" er godkjent av NOKUT. Fagmiljøet ønsker å spisse denne ennå mer mot universell utforming for å synliggjøre prinsippet bedre og imøtekomme endrede krav i forhold til lov og forskrifter. Delmål 3 Nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer - aktiviteter 3.1 Nettsøk - litteraturstudier 9

10 Selv om få utdanningsmiljøer har utdanninger som spesifikt fokuserer på UU, er det relativt mange utdanningsmiljøer i Norden som har UU som en del av diverse utdanninger. I følge en undersøkelse gjennomført av fra Nordic School of Public Health, Gøteborg, tilbyr 10 (av 21) universiteter og 7 (av 31) høyskoler UU-kurs på en eller flere av sine utdanninger. I denne undersøkelsen fremheves for øvrig Finland som det skandinaviske landet med best utviklet fagmiljø på området. Det Finske "design for all" nettverket blir fremhevet som en meget god ressurs. For en oversikt over konkrete kurs som tilbys henvises det til rapporten : Training in Design for All/Universal Design in the Nordic Countries Education and Internasjonalt Etter mye søk på nettet kan man konkludere med at det ikke er mange utdanninger som har universell utforming som hovedtema og overskrift. Tematikken er imidlertid implementert i ulike studier og da særlig i arkitekt og produktdesignstudier. Også teknologiutdanninger i (telekom og Internett) nevner ofte UU-temaer i sine utdanningsløp. Det vi ofte finner spesielt ved universiteter i USA er imidlertid egne sentere som arbeider med UU-tematikk, og som er bidragsyter i diverse utdanninger. Et godt eksempel på et slikt senter finner vi ved University of North Carolinia. Deres "Center for Universal Design" er et innflytelsesrikt miljø også internasjonalt når det gjelder Universell Utforming, og de ofte refererte 7 prinsippene for Universell Utforming er formulerte i dette fagmiljøet. Senteret bidrar i diverse utdanningsløp og i andre sammenhenger der det undervises i universell utforming, men synes ikke å ha egne utdanningsløp. Et annet lignende miljø fra USA det kan være verdt å nevne er Trace senteret ved University of Wisconsin- Madison. Dette er et universitetssenter som har arbeidet med tilgjengelighet av teknologi siden det ble etablert i Trace-senteret var tidlig svært sentrale omkring utvikling av metoder for å gjøre Internett tilgjengelig for funksjonshemmede. Trace senteret tilbyr for øvrig diverse fjernundervisningskurs i "accessability". I Storbritannia finner vi UU relaterte utdanninger (da knyttet til begrepet "design for all"), ved flere universitet. Et av disse er Loughborough University. Deres Ergonomics & Safety Research Institute (ESRI) tilbyr kurs under på universitetes Ergonomistudier, og har et PhD program hvor flere studenter arbeider med UU tematikk. University of Salford, Storbritania, har utdanninger i "design for alle", primært gitt som fjernundervisning. Programmene. Universitetet tilbyr utdanninger helt opp til mastergrad. Følgende kurs inngår I denne fjernundervisningspakken: Design in the Built Environment (30 credits) Designing for Accessibility and Inclusiveness (30 credits) Construction and Legislative Processes (30 credits) Access Auditing and Consultancy (30 credits) Optional Independent Module (30 credits) Research Dissertation (60 Credits) 10

11 3.2 Konferanser / seminarer Arbeidsgruppen har deltatt på følgende konferanser/seminarer: : Seminaret "Universell utforming. Rehabilitering av bygg" i regi av NAL : Nasjonale konferanse 'Inkluderende læringsmiljø" : Seminar "Med søkelys på eldre og bolig" i regi av NBBL Seminar "Tilgjengelighet for alle". Scandic Hamar i samarbeid med Norges Handikapforbund og Gjøvik kommune : Seminar om Universell utforming i regi av Norsk Ergonomiforening Seminar "IKT og UNIVERSELL UTFORMING" i regi av Deltasenteret Annet Høgskolen, Gjøvik kommune og Husbanken arrangerte en studentkonkurranse mai. Temaet var gågaten i Gjøvik og tilgjengelighet for alle. 5 grupper deltok med en jury bestående av sjefsarkitekt Inge Willumsen fra Husbanken, arkitekt Knut Reiten fra Marshall/Jacobsen og Reiten AS, prosjektleder for sentrumsprosjektet Roy Fossum, leder av sentrumsforeningen Roger Hansen, landskapsarkitekt Kjersti Meland fra Feste Lillehammer AS og prosjektleder Astrid Stadheim fra Høgskolen i Gjøvik. Vinnerutkastet var imponerende og konkurransen var vellykket på alle måter. Delmål 4 HiG som utstillingsvindu - aktivitet 4.1 Integrere universell utforming i høgskolens planer for campusutvikling Høgskolen i Gjøvik ønsker å bli et utstillingsvindu i forhold til universell utforming. Både utomhusområder, bygningsmassen og læringsmiljøet ønsker man å ta tak i og jobbe aktivt med å utvikle. Høgskolen har søkt KD om midler "utenfor ramme for 2008" for å realisere disse planene. Statsbygg er kontaktet og har vist interesse for prosjektet. Siden Høgskolen i Gjøvik også leier lokaler av Industribygg som er eid av Gjøvik kommune, må også kommunen involveres i dette prosjektet. Det nye servicebygget eller G-bygget, er analysert mht. universell utforming og resultatene derfra bør ligge til grunn for rette opp feil og unngå nye tilsvarende uheldige løsninger. En gruppe studenter er i gang med å se på skilting, både utendørs og innomhus og resultatet skal bli nye informasjonstavler og skilting etter gjeldende prinsipper for universell utforming. Høgskolen har også satt i gang en prosjektgruppe som skal jobbe med høgskolens websider som skal tilfredsstille WAI-standarden. 11

12 Konklusjon Arbeidsgruppen i forprosjektet anbefaler Høgskolen i Gjøvik å fortsette arbeidet med å etablere et senter for universell utforming ved å etablere et hovedprosjekt over tre år. Det er begrunnet i at næringslivet i regionen, høgskolestyret, ledelsen og faglig ansatte, har gitt signaler om at de ønsker at høgskolen skal satse på universell utforming. Et senter vil ha en stor samfunnsmessig betydning da denne kompetansen vil komme "alle" til gode ved at et senter vil være koblet mot eksterne miljøer og bedrifter som i dag er med på å forme våre omgivelser og produkter. Universell utforming er et stort satsningsområde i Norge og ved å etablere et nasjonalt kompetansesenter som er knyttet til en utdanningsinstitusjon, vil man kunne få til en symbioseeffekt hvor kompetanse og næringsliv blir knyttet sammen, og hvor begge parter kan dra nytte av hverandre. Arbeidsgruppen anbefaler at et senter skal være prosjektorganisert. Deltasenteret, som er en avdeling under Helse- og sosialdirektoratet, blir ofte brukt som høringsinstans. De støtter høgskolen i arbeidet og vil gjerne være med på å drive prosessen fram til et senter er oppe og går. 12