RAPPORT FORPROSJEKT "NASJONALT SENTER FOR UNIVERSELL UTFORMING"

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT FORPROSJEKT "NASJONALT SENTER FOR UNIVERSELL UTFORMING""

Transkript

1 RAPPORT FORPROSJEKT "NASJONALT SENTER FOR UNIVERSELL UTFORMING" Høgskolen i Gjøvik August 2007

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG... 3 AKTIVITETER I FORPROSJEKTET OG RESULTATER... 5 DELMAL 1 SENTERETS FUNKSJON, ORGANISERING OG INNHOLD AVKLARE SENTERETS FUNKSJON, ORGANISERING OG INNHOLD... 5 Visjon: Velferd og lønnsomhet for alle... 5 Organisering av et fremtidig senter... 5 Oppgaver... 6 Målgruppe AVKLARE RESSURSER OG UTREDE MULIGHETER FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID VED HIG AVKLARE TIDSPERSPEKTIV... 7 DELMÅL 2 VURDERE DEN FAGLIGE PLATTFORMEN - AKTIVITETER STRATEGIDEBATTER FoU UNIVERSELL UTFORMING I VÅRE GRUNNUTDANNINGER STUDENTPROSJEKTER EGEN UTDANNING I UNIVERSELL UTFORMING... 9 DELMÅL 3 NASJONALE OG INTERNASJONALE KOMPETANSEMILJØER - AKTIVITETER NETTSØK - LTFTERATURSTUDIER KONFERANSER/SEMINARER...11 DELMAL 4 HIG SOM UTSTILLINGSVINDU - AKTIVITET INTEGRERE UNIVERSELL UTFORMING I HØGSKOLENS PLANER FOR CAMPUSUTVIKLING KONKLUSJON

3 Innledning Høgskolen i Gjøvik har på oppfordring fra Husbanken sett på mulighetene til å etablere et nasjonalt senter for universell utforming med fokus på utdanning og kobling til næringslivet i regionen og nasjonalt. Med denne bakgrunnen søkte høgskolen i oktober 2006 om økonomisk støtte til et forprosjekt som skulle se på mulighetene til å etablere et nasjonalt senter for Universell utforming på HiG. Forprosjektet ble støttet med kr fra Husbanken og kr fra Gjøvik og omegn boligbyggelag, Hamar og omegn boligbyggelag og Lillehammer boligbyggelag. Forprosjektet startet i januar 2007 med en arbeidsgruppe bestående av: Prosjektleder Astrid Stadheim, avdeling for Ingeniørfag Førstelektor Frode Volden, avdeling for informatikk og medieteknikk Høgskolelærer Siv Sønsteby Nordhagen, praksiskoordinator Arbeidsgruppen har hatt 18 møter. Arbeidsgruppen har hatt to møter med ansatte på høgskolen, to møter med høgskolestyret, to møter med ledergruppen, ett møte med boligbyggelagene på Gjøvik, Lillehammer og Hamar samt gjennomført en workshop med næringslivet. I tillegg har arbeidsgruppen sammen med dekanene hatt møte med Deltasenteret. Prosjektleder og andre i arbeidsgruppen har holdt fem foredrag om universell utforming: Rotary avd. Gjøvik 24. mai 2007 jubileumsfeiring av ingeniørutdanningene på HiG 31. mai 2007 samarbeidspartnere i Uniska ( Universitetsalliansen indre Skandinavia ) 1. juni 2007 Norsk ergonomiforening, seminar om UNIVERSELL UTFORMING, Oslo 05. juni Deltasenteret, "Hvordan skal universell utforming bli et tema i høyere utdanning innen IKT?" Oslo 14. juni I tillegg har prosjektleder vært intervjuet av NRK Østnytt og Oppland Arbeiderblad i forbindelse med høgskolens satsning på universell utforming. Avisen 'Tilgjengelighet - Universell utforming" er en utgivelse som distribueres i Dagbladet 2. juli hvor Høgskolen i Gjøvik har en halv side om sin satsning på universell utforming, Dekan ved avdeling for ingeniørfag og prosjektleder er også blitt intervjuet og filmet i forbindelse med Husbankens roadshow. Sammendrag Arbeidsgruppen har fra januar 2007 jobbet med et forprosjekt som har hatt i oppgave å se på mulighetene til å etablere et senter for universell utforming på Høgskolen i Gjøvik. Forprosjektet er nå avsluttet og ut fra signaler som har kommet fra næringslivet i regionen, høgskolestyret, ledelsen og fagmiljøene anbefaler prosjektets arbeidsgruppe at Høgskolen i Gjøvik skal gå videre med et hovedprosjekt. 3

4 Begrepet universell utforming kommer i økende grad inn i samfunnsdebatten, godt støttet av lovverket. Plan og bygningsloven, antidiskrimineringsloven og ny lov om offentlige anskaffelser er eksempler på lover og forskrifter som vi og våre studenter må forholde oss til. Med utgangspunkt i at HiG er en utdannings- og forskningsinstitusjon vil arbeidet fremover bære preg av det. HiG er en relativt liten og oversiktlig institusjon noe som gjør arbeidet med universell utforming lettere ved at fagmiljøene kjenner hverandre og er i stand til å kommunisere på tvers. Tverrfaglig samarbeid er et viktig punkt siden universell utforming ikke er et fag, men består av elementer fra flere fagretninger. Ved å etablere et senter vil HiG bidra med spredning av samfunnsnyttig kunnskap. HiG ønsker å uteksaminere studenter med kunnskap om universell utforming og få til et bedre og mer fleksibelt læringsmiljø. Som en følge av dette, ønsker HiG å skape et image om "høgskolen som gjør det rette". I forlengelsen av disse målene kan man skape nye kontakter i næringslivet og slik få flere prosjekter. For å få til et barrierefritt læringsmiljø, må høgskolen arbeide med kompetanseheving hos egne ansatte. I tillegg må HiG også arbeide med kompetanseheving omkring inkluderende læringsmiljø. Høgskolen ønsker å bli et "fyrtårn " i forhold til det fysiske miljøet på campus og et samarbeid med huseiere må etableres. For å bidra med spredning av "det glade budskap", anbefaler arbeidsgruppen at begrepet universell utforming blir berørt i alle utdanningene på HiG. Høgskolen bør arbeide for at så mange som mulig av studenters og egne prosjekter har universell utforming som et bærende prinsipp eller i stor grad har universell utforming som et tema eller forutsetning. Arbeidsgruppen har håp om at arbeidet med universell utforming vil føre til nye studier eller oppgradering av "gamle" studier til studier med nytt innhold eller ny vinkling. Ved å utvikle kurs, arrangere fagdager eller konferanser som har fokus på universell utforming, ser arbeidsgruppen mulighetene for å nå ut til eksterne miljøer hvor det er behov for kompetanseheving i forhold til lovverk, nye forskrifter og lignende. Høgskolen må jobbe med nettverksbygging og slik bli en ressurs for det lokal /regionale og nasjonale næringslivet. I møtet med det lokale næringslivet ble dette sett på som en viktig oppgave for et eventuelt senter. Et senter foreslås etablert som en prosjektorganisering med en liten fast stab. Arbeidsgruppen har to forslag til ledelse. 1. Faglig/administrativ leder ( 100 %) og en informasjonsmedarbeider (50 %) 2. Faglig ansvarlig (20 %) og daglig leder (100 %) Senteret vil ha en styringsgruppe bestående av representanter fra Husbanken, Deltasenteret, brukerrepresentanter, lokalt næringsliv og ansatte ved høgskolen. Utfordringen for et senter vil være i forholdet til næringslivet og dets forventninger. Næringslivet er opptatt av hva slags nytte de kan ha av et senter og hvilke fordeler de vil få hvis de går inn med økonomisk støtte. Ekstern finansiering er imidlertid nødvendig for finansiering av senteret og for senterets legitimitet. 4

5 I møtet med Deltasenteret, ble det opplyst om at det er lite konkret satsning innenfor utdanningsinstitusjonene på universell utforming. Noen få fagmiljøer innenfor transport og arkitektur (NTNU) og uteområder (UMB) tilbyr etterutdanninger. Innenfor ingeniørfag er det lite som rører seg i utdanningsnorge. Høgskolen i Gjøvik har derfor alle muligheter for å være i front i forhold til andre utdanningsinstitusjoner på dette området. Det er blant annet stor mangel på kompetanse innenfor Helseteknologi/Sykepleieteknologi og IICT koblet opp mot universell utforming. Deltasenteret mente at høgskolen kunne bli en inkubator i forhold til oppbygging av denne spesialkompetansen. Deltasenteret har etablert et stort nettverk nasjonalt og internasjonalt og synes at høgskolens satsning er så god at de vil jobbe med å få høgskolen inn som deltaker i de store internasjonale nettverkene. Aktiviteter i forprosjektet og resultater Delmål 1 Senterets funksjon, organisering og innhold 1.1 Avklare senterets funksjon, organisering og innhold Visjon : Velferd og lønnsomhet for alle Arbeidsgruppen og Høgskolen i Gjøvik ønsker med sitt senter for universell utforming å bidra til at kunnskap om praktisk realisering av ideologien spres. Vi ønsker å integrere ideologien på alle nivåer i vårt undervisningstilbud og bidra til at alle studenter og ansatte ved HiG innehar kunnskaper om hvordan man arbeider med universell utforming i praksis. HIG vil utvikle et læringsmiljø, i fysisk forstand så vel som sosialt og kulturelt, som er mest mulig barrierefritt og inkluderende. Dette vil være et redskap for å forklare og hjelpe andre med å arbeide med universell utforming. Høgskolen vil gjennom kontakt med næringslivet og andre samfunnsaktører drive forskning og utvikling som bidrar til et bedre tilrettelagt samfunn for alle. Organisering av et fremtidig senter Arbeidsgruppen er delt i synet på ledelsesstruktur. Arbeidsgruppen opererer med to modeller: 1. faglig ansvarlig og daglig leder eller 2. faglig/administrativ leder og en informasjonsmedarbeider. Det er enighet om at et senter skal være en prosjektorganisasjon hvor delprosjektene vil variere i størrelse og innhold. Eksempler på delprosjekter kan være: Prosjekt 1: Fysisk læringsmiljø ved HIG Høgskolens fysiske miljø skal i samarbeid med Statsbygg oppgraderes etter prinsipper for universell utforming. LMU har universell utforming som førende prinsipp i sitt arbeid Prosjekt 2: Barrierefritt lærinosmiliø Arbeide for kompetanseheving omkring inkluderende læringsmiljø 5

6 Kompetanseoppbygging av egne ansatte Utvikling av nettbaserte forelesninger Prosjekt 3: Informasjons spredning Inkludere universell utforming i alle våre utdanninger Nettverksdannelse Ressurs for lokalt/regionalt næringsliv Prosjekt 4: Nyutvikling av kunnskap/kompetanse Våre prosjekter har universell utforming som førende prinsipp Studentprosjekter hvor universell utforming er tema Initiere / være pådriver for å få forskningsprosjekter Utvikle og selge kurs Senteret bør sitte på egne insentivmidler for å sette i gang og styre prosjektene. Det er etter prosjektgruppens mening et avgjørende poeng at senteret organiseres som en egen "avdeling" og ikke under en av de eksisterende avdelingene. Dette fordi senteret skal jobbe tverrfaglig og skal oppfattes som det, utad og blant egne ansatte. Styringsgruppe Faglig ansvarlig Daglig leder eller : r i Faglig adm leder Info. medarb Prosjekt I Prosjekt 2 Prosjekt 3 Prosjekt 4... Senterets leder rapporterer til styringsgruppen som skal bestå av representanter fra eksterne miljøer, brukerorganisasjoner samt representanter fra ansatte på HiG. Oppgaver Senterets hovedoppgave vil være å bidra til spredning av kunnskapen om universell utforming. Det gjelder i forhold til produksjon av studenter som vet hva og hvordan i 6

7 forhold til universell utforming. Senteret skal bidra til et bedre og mer fleksibelt læringsmiljø og aktivt bidra til flere prosjekter (FoU) som igjen vil øke kontaktflaten mot næringslivet. Et senter skal: være strategisk samarbeidspartner for næringslivet og samfunnsaktører som ønsker å arbeide ut fra prinsippet om universell utforming være nettverksbygger jobbe med å få universell utforming inn i alle utdanninger ved høgskolen jobbe med oppstartprogram, tverrfaglig universell utforming for 1. årsstudentene jobbe med få universell utforming som førende prinsipp i studentprosjektene utvikle campus til et "et fyrtårn for fysisk miljø" og dermed skape et image om "høgskolen som gjør det rette". initiere og være pådriver i forhold til forskning og utvikling drive informasjonsarbeid formidle kunnskaper og kompetanse til næringslivet, samfunnsaktører og egne ansatte utvikle og selge kurs arrangere fagdager, seminarer og lignende. Målgruppe Målgruppen til senteret er næringslivet og fagmiljøer som vil jobbe med universell utforming. Det faglige fokuset skal være på utdanning og forskning, samt prosjekter i form av oppdrag, bachelor- og masteroppgaver. 1.2 Avklare ressurser og utrede muligheter for tverrfaglig samarbeid ved HiG Ideen om et senter for universell utforming er forankret i høgskolen styre, ledelse og blant faglig ansatte. Alle fagmiljøene har vært informert og involvert og de har fått komme med innspill og tanker om deres egen rolle i et framtidig senter. Enkelte fagmiljøer har i flere år jobbet med temaer som hører inn under universell utforming, men har brukt andre begreper. Dette gjelder særlig fagmiljøer innen medieteknologi og sykepleie. Bevisstheten rundt dette temaet har allikevel ikke vært god nok til at denne kunnskapen har blitt et bærende prinsipp. Fagmiljøene har denne våren blitt utfordret til å legge inn prinsippene om universell utforming i sine emnebeskrivelser og studieplaner samt å tenke tverrfaglig. Denne prosessen er godt i gang og fra høsten vil de første studentene lære om universell utforming. Siden koblingen mot næringslivet skal være en bærende faktor, er fagmiljøene utfordret på å finne samarbeidspartnere i næringslivet og slik opparbeide et nettverk med eksterne aktører med felles forståelse for universell utforming. 1.3 Avklare tidsperspektiv 7

8 Høgskolen ser for seg at et hovedprosjekt vil gå over tre år. Etter tre år skal et senter være etablert på Høgskolen i Gjøvik. Delmål 2 Vurdere den faglige plattformen - aktiviteter 2.1 Strategidebatter Arbeidsgruppen har arrangert to møter med høgskolens ledelse og studieprogramansvarlige (15. januar og 30. mars). På disse møtene ble det diskutert hva høgskolens satsning skal være og slik få en felles forståelse for hva høgskolen vil med et senter. Dette har vært konstruktive møter og entusiasmen har vært stor. Ideologien universell utforming er lite kontroversiell og det er lett for å få aksept for at dette er riktig å gjøre. Vi ser imidlertid at man ofte i praksis tar relativt lite hensyn til dette idealet når bygg skal planlegges og nye tjenester skal utvikles. Vi tror at dette i stor grad skyldes at kunnskapen om universell utforming ennå ikke er integrert i tankesettet til de som er involvert i design og planlegging av omgivelsene. Denne ubevisste formen for kunnskap, er man nå blitt enige om at skal bevisstgjøres blant faglig ansatte slik at studentene har denne ideologien "mellom ørene" når de kommer ut i arbeidslivet. Høgskolen hadde 19. januar et møte med Gjøvik, Lillehammer og Hamar boligbyggelag. Disse tre boligbyggelagene støtter forprosjektet økonomisk og er derfor viktige samarbeidspartnere. Boligbyggelagene var opptatt av å få konkretisert hva de kan få ut av et samarbeid og ulike forslag ble drøftet. Arbeidsgruppen arrangerte 16. februar en workshop hvor temaet var " Hvordan bruke universell utforming til økt velferd og økt lønnsomhet". De inviterte var representanter fra næringslivet i regionen samt ansatte fra Husbanken. Ønsket med denne workshopen var å høre hva næringslivet ønsker å bruke et eventuelt senter til og hvilke behov de selv har for å få realisert universell utforming. En kort oppsummering fra dette møtet ble: høgskolen må sørge for å utdanne studenter med universell utforming-ballast næringslivet trenger strategiske samarbeidspartnere - nettverk næringslivet ønsker å bruke studenter i prosjekter høgskolen må "misjonere" universell utforming-budskapet og alminneliggjøre begrepet høgskolen må ha fokus på at universell utforming er lønnsomt Den 15. mai hadde høgskolen møte med Deltasenteret v/ Håkon Aspelund og Toril Laberg. Høgskolen informerte om sine planer og Deltasenteret fortalte om sin rolle som høringsinstans og nettverksbygger. Deltasenteret var positive til høgskolens satsning og ønsker å være en medspiller i prosessen med etablering av et senter. 2.2 FoU Høgskolen har i dag et nettverk med aktører fra næringslivet samt offentlig sektor hvor fellesnevneren er universell utforming. Nettverket består av ulike utdanningsinstitusjoner som NINU og UMB, samt nasjonale aktører som Husbanken, Statens byggtekniske etat, Miljøverndepartementet, Deltasenteret, ulike brukerorganisasjoner, Statens kartverk mfl. samt Vestre Toten kommune, Gjøvik kommune og Oppland fylke. Nettverket har bidratt til at høgskolen har fått flere ulike utviklingsoppdrag. 8

9 Kompetansen på Universell utforming ønsker vi å forsterke ytterligere ved å satse på forskning innenfor universell utforming. Høgskolen har i dag høyt kvalifiserte fagmiljøer som ønsker å jobbe med forskningsoppgaver relatert til universell utforming. Dette gjelder spesielt innenfor ingeniørfagene (bygg, teknologidesign og elektro), men også innenfor geomatikk (GIS). På avdeling for informatikk og medieteknikk har høgskolen godkjent Master i "Brukersentrert mediedesign". Denne masteren ønsker man å spisse ennå mer mot universell utforming og fagmiljøet håper at en eventuell videre satsning på universell utforming kan brukes til dette arbeidet. 2.3 Universell utforming i våre grunnutdanninger I møtet med seksjonsledere ble det flertall for at universell utforming skal være et element i alle de studieretninger og fag hvor det er naturlig at temaet kommer inn. Denne våren har flere emner blitt oppgradert for å gi plass til universell utforming. Håpet er at universell utforming blir integrert i flere fag i årene framover. Universell utforming er ikke tenkt som et eget fag da man mener at nytteverdien blir større hvis det blir integrert i flere emner som en naturlig del av et studium. 2.4 Studentprosjekter I møtet med næringslivet var det flere som ytret ønske om å bruke studenter til ulike prosjekter. Det ble nevnt at bacheloroppgaver som studentene i 3. klasse gjennomfører, er interessant for næringslivet. I tillegg er det nå en bred oppfatning om at alle bachelor- og masteroppgaver hvor det er naturlig, skal ha universell utforming som førende prinsipp. 2.5 Egen utdanning i Universell utforming Arbeidsgruppen anbefaler ikke å lage egen utdanning "Universell utforming". Som nevnt i Kap. 2.3 er ikke universell utforming er et eget fag, men heller en ideologi som favner flere fagområder. Universell utforming bør derfor integreres i alle grunnutdanningene. I stedet ser arbeidsgruppen det mer aktuelt å satse på å utvikle nye etter- og videreutdanninger hvor prinsippet om universell utforming er et bærende element, enten alene eller kombinert med andre fag. Høgskolen har i to år tilbydt etterutdanningskurset "Universell utforming 10 sp". Dette er et kurs som har hovedvekt på utendørsområder i forhold til synshemmede og bevegelseshemmede. Tilsvarende kan man f. eks utvikle kurs innenfor IKT, elektro osv. Master i "Brukersentrert mediedesign" er godkjent av NOKUT. Fagmiljøet ønsker å spisse denne ennå mer mot universell utforming for å synliggjøre prinsippet bedre og imøtekomme endrede krav i forhold til lov og forskrifter. Delmål 3 Nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer - aktiviteter 3.1 Nettsøk - litteraturstudier 9

10 Selv om få utdanningsmiljøer har utdanninger som spesifikt fokuserer på UU, er det relativt mange utdanningsmiljøer i Norden som har UU som en del av diverse utdanninger. I følge en undersøkelse gjennomført av fra Nordic School of Public Health, Gøteborg, tilbyr 10 (av 21) universiteter og 7 (av 31) høyskoler UU-kurs på en eller flere av sine utdanninger. I denne undersøkelsen fremheves for øvrig Finland som det skandinaviske landet med best utviklet fagmiljø på området. Det Finske "design for all" nettverket blir fremhevet som en meget god ressurs. For en oversikt over konkrete kurs som tilbys henvises det til rapporten : Training in Design for All/Universal Design in the Nordic Countries Education and Internasjonalt Etter mye søk på nettet kan man konkludere med at det ikke er mange utdanninger som har universell utforming som hovedtema og overskrift. Tematikken er imidlertid implementert i ulike studier og da særlig i arkitekt og produktdesignstudier. Også teknologiutdanninger i (telekom og Internett) nevner ofte UU-temaer i sine utdanningsløp. Det vi ofte finner spesielt ved universiteter i USA er imidlertid egne sentere som arbeider med UU-tematikk, og som er bidragsyter i diverse utdanninger. Et godt eksempel på et slikt senter finner vi ved University of North Carolinia. Deres "Center for Universal Design" er et innflytelsesrikt miljø også internasjonalt når det gjelder Universell Utforming, og de ofte refererte 7 prinsippene for Universell Utforming er formulerte i dette fagmiljøet. Senteret bidrar i diverse utdanningsløp og i andre sammenhenger der det undervises i universell utforming, men synes ikke å ha egne utdanningsløp. Et annet lignende miljø fra USA det kan være verdt å nevne er Trace senteret ved University of Wisconsin- Madison. Dette er et universitetssenter som har arbeidet med tilgjengelighet av teknologi siden det ble etablert i Trace-senteret var tidlig svært sentrale omkring utvikling av metoder for å gjøre Internett tilgjengelig for funksjonshemmede. Trace senteret tilbyr for øvrig diverse fjernundervisningskurs i "accessability". I Storbritannia finner vi UU relaterte utdanninger (da knyttet til begrepet "design for all"), ved flere universitet. Et av disse er Loughborough University. Deres Ergonomics & Safety Research Institute (ESRI) tilbyr kurs under på universitetes Ergonomistudier, og har et PhD program hvor flere studenter arbeider med UU tematikk. University of Salford, Storbritania, har utdanninger i "design for alle", primært gitt som fjernundervisning. Programmene. Universitetet tilbyr utdanninger helt opp til mastergrad. Følgende kurs inngår I denne fjernundervisningspakken: Design in the Built Environment (30 credits) Designing for Accessibility and Inclusiveness (30 credits) Construction and Legislative Processes (30 credits) Access Auditing and Consultancy (30 credits) Optional Independent Module (30 credits) Research Dissertation (60 Credits) 10

11 3.2 Konferanser / seminarer Arbeidsgruppen har deltatt på følgende konferanser/seminarer: : Seminaret "Universell utforming. Rehabilitering av bygg" i regi av NAL : Nasjonale konferanse 'Inkluderende læringsmiljø" : Seminar "Med søkelys på eldre og bolig" i regi av NBBL Seminar "Tilgjengelighet for alle". Scandic Hamar i samarbeid med Norges Handikapforbund og Gjøvik kommune : Seminar om Universell utforming i regi av Norsk Ergonomiforening Seminar "IKT og UNIVERSELL UTFORMING" i regi av Deltasenteret Annet Høgskolen, Gjøvik kommune og Husbanken arrangerte en studentkonkurranse mai. Temaet var gågaten i Gjøvik og tilgjengelighet for alle. 5 grupper deltok med en jury bestående av sjefsarkitekt Inge Willumsen fra Husbanken, arkitekt Knut Reiten fra Marshall/Jacobsen og Reiten AS, prosjektleder for sentrumsprosjektet Roy Fossum, leder av sentrumsforeningen Roger Hansen, landskapsarkitekt Kjersti Meland fra Feste Lillehammer AS og prosjektleder Astrid Stadheim fra Høgskolen i Gjøvik. Vinnerutkastet var imponerende og konkurransen var vellykket på alle måter. Delmål 4 HiG som utstillingsvindu - aktivitet 4.1 Integrere universell utforming i høgskolens planer for campusutvikling Høgskolen i Gjøvik ønsker å bli et utstillingsvindu i forhold til universell utforming. Både utomhusområder, bygningsmassen og læringsmiljøet ønsker man å ta tak i og jobbe aktivt med å utvikle. Høgskolen har søkt KD om midler "utenfor ramme for 2008" for å realisere disse planene. Statsbygg er kontaktet og har vist interesse for prosjektet. Siden Høgskolen i Gjøvik også leier lokaler av Industribygg som er eid av Gjøvik kommune, må også kommunen involveres i dette prosjektet. Det nye servicebygget eller G-bygget, er analysert mht. universell utforming og resultatene derfra bør ligge til grunn for rette opp feil og unngå nye tilsvarende uheldige løsninger. En gruppe studenter er i gang med å se på skilting, både utendørs og innomhus og resultatet skal bli nye informasjonstavler og skilting etter gjeldende prinsipper for universell utforming. Høgskolen har også satt i gang en prosjektgruppe som skal jobbe med høgskolens websider som skal tilfredsstille WAI-standarden. 11

12 Konklusjon Arbeidsgruppen i forprosjektet anbefaler Høgskolen i Gjøvik å fortsette arbeidet med å etablere et senter for universell utforming ved å etablere et hovedprosjekt over tre år. Det er begrunnet i at næringslivet i regionen, høgskolestyret, ledelsen og faglig ansatte, har gitt signaler om at de ønsker at høgskolen skal satse på universell utforming. Et senter vil ha en stor samfunnsmessig betydning da denne kompetansen vil komme "alle" til gode ved at et senter vil være koblet mot eksterne miljøer og bedrifter som i dag er med på å forme våre omgivelser og produkter. Universell utforming er et stort satsningsområde i Norge og ved å etablere et nasjonalt kompetansesenter som er knyttet til en utdanningsinstitusjon, vil man kunne få til en symbioseeffekt hvor kompetanse og næringsliv blir knyttet sammen, og hvor begge parter kan dra nytte av hverandre. Arbeidsgruppen anbefaler at et senter skal være prosjektorganisert. Deltasenteret, som er en avdeling under Helse- og sosialdirektoratet, blir ofte brukt som høringsinstans. De støtter høgskolen i arbeidet og vil gjerne være med på å drive prosessen fram til et senter er oppe og går. 12

Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård

Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård Høgskolen i Gjøvik ca. 2000 studenter teknologi media - helse HiG ING Avdeling for ingeniørfag IMT Avdeling for informatikk og

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09.

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato 20.08.09. 1. Bestilling Vi ønsker derfor at du lager et kortfattet notat ( 2-3 sider, + evt. vedlegg ) om hva som er gjort så langt faglig og med hensyn

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Ny veileder for lys i læringsmiljø. Adm. direktør Petter N. Haug, Lyskultur

Ny veileder for lys i læringsmiljø. Adm. direktør Petter N. Haug, Lyskultur Adm. direktør Petter N. Haug, Lyskultur Lyskultur Formål: Norsk kunnskapssenter for lys Visjon: Lyskultur skal være den integrerende organisasjon på området lys og belysning i Norge med status som premissgiver

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011

Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011 Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011 INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Hovedformål... 2 3. Delmål... 2 4. Prioriterte områder og tiltaksplan...

Detaljer

2. Fra samarbeid til samhandling med næringsliv

2. Fra samarbeid til samhandling med næringsliv Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder 2010 Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi Anne Kari Botnmark prosjektleder Målsettinger- pilotprosjekt teknologi Oslofjorden teknologiutdanning vil bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug

Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Presentasjon for NID 16.01.06 Nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle, v/prosjektleder Onny Eikhaug Universal design is the design of products and environments to be usable by all people, to the greatest

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

Protokoll styremøte nr. 7/2011

Protokoll styremøte nr. 7/2011 Protokoll styremøte nr. 7/2011 Tid: Torsdag 10. november kl. 10:00-14:00. Etterfølgende seminar om PIU til kl 15:15 Sted: Ørneredet (3. etasje G-bygget, HiG) og Laboratorium for universell utforming, Mustad

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv stiller også stadig større krav til kompetansetilbydere. Rundt Oslofjorden

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2014 BAKGRUNN Høsten 2012 vedtok styringsgruppen i Lavenergiprogrammet en ny strategi for perioden 2013-2015. Dokumentet beskriver hva Lavenergiprogrammet skal prioritere å jobbe

Detaljer

Kompetanseprogrammet om universell utforming for politikere og ansatte i fylkeskommuner og kommuner - innen plan - og bygningslovens virkeområde

Kompetanseprogrammet om universell utforming for politikere og ansatte i fylkeskommuner og kommuner - innen plan - og bygningslovens virkeområde Kompetanseprogrammet om universell utforming for politikere og ansatte i fylkeskommuner og kommuner - innen plan - og bygningslovens virkeområde K5 Norge universelt utformet 2025 Samarbeidsprogram et tiltak

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0010 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Byregion Midt-Telemark Kort beskrivelse Skape en god

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

Velkommen til Østfold og Høgskolen i Østfold! OFA-TEK seminar 3. 4. nov. 2011 Prorektor Hans Blom

Velkommen til Østfold og Høgskolen i Østfold! OFA-TEK seminar 3. 4. nov. 2011 Prorektor Hans Blom Velkommen til Østfold og Høgskolen i Østfold! OFA-TEK seminar 3. 4. nov. 2011 Prorektor Hans Blom 1 Dette vil jeg snakke om: Studiesteder og studier ved HiØ Samarbeid ned NCE Smart Energy Markets og Inspiria

Detaljer

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat

Detaljer

Universell Utforming Lindesnesregionen: Prosjektene: Tilgjengelighet i skjærgården i Mandal Tilgjengelighet fra hei til sjø

Universell Utforming Lindesnesregionen: Prosjektene: Tilgjengelighet i skjærgården i Mandal Tilgjengelighet fra hei til sjø Universell Utforming Lindesnesregionen: Prosjektene: Tilgjengelighet i skjærgården i Mandal Tilgjengelighet fra hei til sjø Rapport for Prosjektåret 2008 (pr 01.11.08) Kommunene Mandal, Lindesnes, Marnardal,

Detaljer

Hvordan støtter tter Husbanken arbeidet med universell utforming?

Hvordan støtter tter Husbanken arbeidet med universell utforming? Hvordan støtter tter Husbanken arbeidet med universell utforming? overarkitekt Seksjon for bolig- og miljøkvalitet Husbanken region Midt-Norge Husbanken; 6 trinn mot UU 1. Utvikle kunnskap 2. Bygge bevissthet

Detaljer

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU Møtedato: 25. oktober 2013 Saksansvarlig: Mette Risbråthe Saksbehandler: Mette Risbråthe Etter avtale med Fellesstyrets leder legges saken fram

Detaljer

PROTOKOLL - Styremøte nr. 6/2012

PROTOKOLL - Styremøte nr. 6/2012 PROTOKOLL - Styremøte nr. 6/2012 Tid: Fredag 16. november kl. 09:00 15:00 Sted: Høgskolen i Gjøvik (møterom Ørneredet/ 3. etasje) Tilstede: Ingegerd Palmér, styreleder Wenche Aamodt Furuseth, ekstern representant

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

Oslofjordalliansen - Pilotprosjekt teknologi. Budsjettforslag 2010 UTKAST til styringsgruppen 13. okt

Oslofjordalliansen - Pilotprosjekt teknologi. Budsjettforslag 2010 UTKAST til styringsgruppen 13. okt Oslofjordalliansen - Pilotprosjekt teknologi Budsjettforslag 2010 UTKAST til styringsgruppen 13. okt 1. Bakgrunn Pilotprosjekt teknologi er opprettet august/september 08 etter styresak i Oslofjordalliansens

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER

RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER RESULTATMÅL UNIVERSELL UTFORMING PR. 28.11.2006 MÅL TILTAK KOMMENTARER FÅ PÅ PLASS PROSJEKT- ORGANISERING OG PROSJEKTLEDER PROSJEKTEIER Verdal kommune -Prosjektet er godt politisk forankret. -Prosjektleder

Detaljer

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2 Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 09:50 Filnavn: Handlingsplan år 2.doc 09:50:00 a.m. Sider: 10 Filnavn:

Detaljer

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret 1 FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret Fellesstyrets ledergruppe har bedt informasjonssjef Birgitte Bye (NVH) og kommunikasjonsdirektør Tonje Grave (UMB) om å utarbeide et forslag til kommunikasjonsstrategi

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

Organisering - styring

Organisering - styring Organisering - styring Ansatt rektor, ekstern styreleder, fem ansatte dekaner. Tre studiesteder Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (970 studenter) Avdeling for helsefag (615 studenter) Avdeling

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Pilotprosjekt teknologi -Arbeidsgruppe utdanning Referat møte 28.01.09 kl 10-15 HiØ Sarpsborg

Pilotprosjekt teknologi -Arbeidsgruppe utdanning Referat møte 28.01.09 kl 10-15 HiØ Sarpsborg Pilotprosjekt teknologi -Arbeidsgruppe utdanning Referat møte 28.01.09 kl 10-15 HiØ Sarpsborg Til stede Terje Karlsen HiØ, Fred Nilsson HiBu, Tor Anders Nygaard UMB IMT, Per Øhlckers HVE, Sigridur Sigurdsveinsdottir

Detaljer

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK.

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad 19.3.2015 2 INNHOLD 1) Høgskolen i Gjøvik: Studietilbud 2015. 2) Y-vei ved Høgskolen i Gjøvik 3) Andre Y-veitilbud

Detaljer

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Bakgrunn Ønsker om samlokalisering av miljø fra bransjen Åpning for Node til Tindved kulturhage gjennom det nye næringshageprogrammet.

Detaljer

Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid

Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid Vitensenteret helse og teknologi innovativ læringsarena for tverrfaglig samarbeid Janne Dugstad Optiker Daglig leder Stipendiat 24.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Utgangspunkt

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Vil vil ikke! Kunnskapsutvikling om høyere utdanning og studenter med funksjonsvansker. Sissel Horghagen og Eva Magnus

Vil vil ikke! Kunnskapsutvikling om høyere utdanning og studenter med funksjonsvansker. Sissel Horghagen og Eva Magnus Vil vil ikke! Kunnskapsutvikling om høyere utdanning og studenter med funksjonsvansker Sissel Horghagen og Eva Magnus Karin sa: Vi må jo jobbe litt ekstra (hørselshemmede), men det har vi jo gjort hele

Detaljer

Praktiske tilrettelegging og kontakt mellom bedrift og utdanningsinstitusjonen. Roar Andreassen Førstelektor Maskinfag (materialer og mekanikk)

Praktiske tilrettelegging og kontakt mellom bedrift og utdanningsinstitusjonen. Roar Andreassen Førstelektor Maskinfag (materialer og mekanikk) Praktiske tilrettelegging og kontakt mellom bedrift og utdanningsinstitusjonen Roar Andreassen Førstelektor Maskinfag (materialer og mekanikk) Undervisningstilbud: Doktorgradsutdanning (samarbeid med universiteter)

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015

MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015 MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015 Trond Ingebretsen Direktør Senter for IKT i utdanningen ti@iktsenteret.no Matematikk og arealforståelse i en mer motiverende og relevant kontekst(?) iktsenteret.no/ressurssamling/filmer-ikt-i-praksis

Detaljer

Samarbeid mellom HiØ og NCE Smart. Seminar på Fredriksten 06.02.2012 Prorektor Hans Blom

Samarbeid mellom HiØ og NCE Smart. Seminar på Fredriksten 06.02.2012 Prorektor Hans Blom Samarbeid mellom HiØ og NCE Smart Seminar på Fredriksten 06.02.2012 Prorektor Hans Blom 1 Disposisjon 1. HiØs deltakelse i utviklingen av NCE Smart 2. Studier ved HiØ relevante for NCE Smart 3. HiØs deltakelse

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell utforming ved UMB og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2012-2013 - sluttrapport

LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell utforming ved UMB og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2012-2013 - sluttrapport 1302 1901 LMU-K NR: 14/2013 KNSVARLIG: OLE JØRGEN TORP KSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL M.FL. ARKIVK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell

Detaljer

Om utfordringer, spenstige øvelser, resultater og nye muligheter. Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat

Om utfordringer, spenstige øvelser, resultater og nye muligheter. Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat Om utfordringer, spenstige øvelser, resultater og nye muligheter Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat 1 Husbanken og Statens bygningstekniske etat definerte samarbeidsprosjektet : Informasjonsprogrammet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling. Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen

Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling. Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen + Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen + Kort om oppgavestiller- HiST/AITeL Høgskolen i Sør-Trøndelag er kjent som HiST. HiST

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

2. Etablering av arbeidsgruppe for utredning av PhD i anvendt IKT. 3. Felles fagseminar for de tre IKT tunge teknologiavdelingene ved høgskolene

2. Etablering av arbeidsgruppe for utredning av PhD i anvendt IKT. 3. Felles fagseminar for de tre IKT tunge teknologiavdelingene ved høgskolene MØTE I FAGGRUPPEN FOR IT I OSLOFJORDALLIANSEN Onsdag 13. april, kl 10:00 13:00, Høgskolen i Vestfold Tilstede: Olaf Hallan Graven (HiBu), Gunnar Syrrist (HiBu), Noureddine Bouhmala (HiVe), Thomas Nordli

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Styringsgruppen pilotprosjekt teknologi

Styringsgruppen pilotprosjekt teknologi Styringsgruppen pilotprosjekt teknologi Felles møte med arbeidsgruppen i sak 1 og 2. Tilstede - fra styringsgruppen Vidar Thue-Hansen(leder) UMB, Arvid Siqveland HiBu, Duy-Tho Do HVE, student Henning Østeby

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Bachelor i byggeledelse

Bachelor i byggeledelse Bachelor i byggeledelse Studieplan (utkast pr. 08.11.12) INNLEDNING I juni d.å. la Kommunal- og regionaldepartementet fram Stortingsmelding nr. 28 «Gode bygg for et betre samfunn» hvor man trekker opp

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Hva lærer de? (Ref #1109)

Hva lærer de? (Ref #1109) Hva lærer de? (Ref #1109) Søknadssum: 370000 Varighet: Toårig Kategori: Fritt forsøk Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Høgskulen i Sogn og Fjordane, biblioteket / 974246724 Boks 133 6851 Sogndal

Detaljer

Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag

Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag 15.9.2011 Til utdanningsinstitusjoner som gir treårig bachelorutdanning i ingeniørfag Invitasjon Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag tirsdag 25.10. onsdag

Detaljer

D E S I G N S K O L E N

D E S I G N S K O L E N D E S I G N S K O L E N Studieplan for Grafiskdesign med prosjektledelse. (et studie utviklet av IGM og Høyskolen i Gjøvik) 30 studiepoeng 3.1 versjon 18. mai 2004 Navn på studieplan Studiet som beskrives

Detaljer

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Strategi 2008-2011 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Innledning Oppgaver Om SIU Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Universell utforming Perspektiver. K2 prosjektet. Nasjonale utviklingsprosjekter for universell utforming i fylker og kommuner

Universell utforming Perspektiver. K2 prosjektet. Nasjonale utviklingsprosjekter for universell utforming i fylker og kommuner Universell utforming Perspektiver K2 prosjektet. Nasjonale utviklingsprosjekter for universell utforming i fylker og kommuner Scandic Ørnen Hotel, Bergen 9. mars 2015 Perspektiver i arbeidet med universell

Detaljer

Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst

Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst Hovedutvalg Oppland 6.mai 2015 Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst - et samarbeidsprosjekt mellom de 6 offentlige fagskolene på Østlandet som til sammen har 2967 studenter. Dagens situasjon Fagskolene kan

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

HiGs kommunikasjonsstrategi

HiGs kommunikasjonsstrategi HiGs kommunikasjonsstrategi Kommunikasjon og utvikling Begrepet kommunikasjon handler i vår sammenheng om gjensidig utveksling av informasjon mellom høgskolen, studenter, ansatte og omverdenen, som grunnlag

Detaljer

VRI Inn landet Innovasjon og vekst gjennom samhandling. Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI

VRI Inn landet Innovasjon og vekst gjennom samhandling. Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI VRI Inn landet Innovasjon og vekst gjennom samhandling Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI Om VRI: Virkemiddel for regional forskning, innovasjon og utvikling i regionene Hedmark og Oppland

Detaljer

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Modeller for erfaringsbasert master Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Kort om videreutdanning ved UiB Erfaringsbasert master bakgrunn kjennetegn Erfaringer og modeller

Detaljer

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Etatsmøte tannhelse Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Prosjektleder Helge Mjøen Bakgrunn/ erfaring: - Senior rådgiver strategi og ledelse - Arbeidet med utvikling av kommuner og helseforetak - Master

Detaljer

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD Senja vgs skal med samarbeidspartnere tilknyttet geitnæringa, i løpet av en 3-års periode etablere et kompetansesenter for geit. Sentret skal administreres fra Senja

Detaljer

MØTEINNKALLING VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0014/07 05/00847 ØKONOMIREGLEMENT VADSØ KOMMUNE

MØTEINNKALLING VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0014/07 05/00847 ØKONOMIREGLEMENT VADSØ KOMMUNE VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedato: 08.02.2007 Klokkeslett: 1700 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes vedkommende gjelder

Detaljer

ingeniørutdanningen Fagmøte for samfunnsfag tirsdag 25. oktober 2011 kl. 14.00 14.15 terje karlsen tale skjølsvik

ingeniørutdanningen Fagmøte for samfunnsfag tirsdag 25. oktober 2011 kl. 14.00 14.15 terje karlsen tale skjølsvik Mål og innhold i samfunnsfag i ingeniørutdanningen Fagmøte for samfunnsfag tirsdag 25. oktober 2011 kl. 14.00 14.15 Samfunnsfagene i speilet hvorfra kommer de? hvilkenh plasshar de htt? hatt? hva er samfunnsfag?

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Universitet og høgskole hånd i hånd

Universitet og høgskole hånd i hånd Universitet og høgskole hånd i hånd Til beste for regionen: Samarbeidet mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Høgskolen i Østfold (HiØ) Trine Hvoslef-Eide (Prorektor for utdanning UMB)

Detaljer

over i satser frem V

over i satser frem V Vi satser fremover Trondheim Økonomiske Høgskole Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), som i dag er en avdeling under Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble opprinnelig etablert i 1967. Avdelingen representerer

Detaljer

"Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket". Vårt

Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Vårt Prosjekt "Rett landbruksutdanning 2020" v/prosjektleder Rolf Wensbakk Postboks 2509, 7729 Steinkjer 070111 Vestfold fylkeskommune v/karl-otto Mauland SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL PROSJEKTET "RETT LANDBRUKSUTDANNING

Detaljer