Referat. fra. Sentralstyrets møte hotell Park Inn Oslo, Øvre Slottsgate 2 C

Transkript

1 Den norske legeforening Sekretariatet 12/69 Fullført og godkjent den Referat fra Sentralstyrets møte hotell Park Inn Oslo, Øvre Slottsgate 2 C Til stede fra sentralstyret: sekretariatet:. President Hege Gjessing, Trond Egil Hansen, Cecilie Risøe, Kjell Vikenes, Kirsten Toft, Johan Torgersen, Kari Sollien, Jon Helle, Marit Halonen Christiansen. Generalsekretær Geir Riise. Avdelingsdirektørene Bjarne Riis Strøm, Anne Kjersti Befring, Herborg Bryn, Erling Bakken. I tillegg møtte fra sekretariatet i hele eller deler av møtet: Terje Sletnes, Knut Braaten, Gorm Hoel, Lisbet Kongsvik, Lars Duvaland, Kari Jussie Lønning, Hanne Riise-Hanssen, Audun Fredriksen. Referent: Odvar Brænden. Forfall: Johan Torgersen hadde forfall fra kl Akademikernes ledelse ved Knut Aarbakke og Tove Storrødvann møtte og redegjorde for strategi og handlingsplan for Akademikerne. Revisor møtte sentralstyrets medlemmer i forkant av behandlingen av regnskapene. I Politikk og strategimøte Politikk- og strateginotater: Notat 1: Høringer og annen informasjon fra Stortinget 12/1196 Notat 2: Månedens mediebilde Notat 3: Kommunikasjonsplan - 12/1226 Rapporteringer og kommentarer:

2 2 Omlegging av turnustjenesten møter om praktisk gjennomføring Høring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen sykehusenes ressurssituasjon Møte i Regionsutvalg Midt-Norge Arbeidsgruppe om arbeidstid for ansatte i særlig uavhengige stillinger oppnevnt av Arbeidsdepartementet Akademikerne representert med Frode Solberg, sekretariatet Tvist om hjelpeplaner ved OUS uttak av stevning Orienteringssaker: Referat fra Forskningsutvalgets møte /6178 Årsberetning fra styret i Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok Aktivitetsplan sekretariatet 12/1129 Årsmelding for Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet SAK innholdsprosjekt bevilgning Brev til orientering - Forslag om endring av Legeforeningens lover ved innføring av spesifikke bestemmelser om samhandling med spesialitetskomiteene 12/436 II Beslutningsmøte Sak 47/12 Landsstyremøtet helsepolitisk debatt (11/ ) Landsstyremøtenes helsepolitiske debatt er en viktig arena for landsstyrerepresentantene og foreningen til å fremme sine synspunkter overfor rikspolitikere og media. Dette året har vært preget av ny fastlegeforskrift og omstillinger i sykehus. I tillegg er Legeforeningen i ferd med å ferdigstille statusrapport om forebyggende og helsefremmende arbeid. Det blir i år to separate helsepolitiske debatter; en om forebygging og en om fastlegeordningen. I tillegg vil Omstillinger i sykehus blir tema under Sak 9 Aktuelle tema. Den praktiske gjennomføringen av den helsepolitiske debatten de to siste år har fått positive tilbakemeldinger, selv om man ønsket at landsstyrerepresentantene skulle slippe noe mer til. Det planlegges derfor at de to helsepolitiske debattene vil bli lagt opp på samme måte som i fjor, men med økt vekt på tilbakemeldingene fra landsstyret. En profesjonell møteleder vil bli engasjert for å lede debattene. Begge debattene vil finne sted torsdag Sak 48/12 Høring Forslag til endringer i tobakksskadeloven (12/ ) Helse- og omsorgsdepartementet hadde bedt om innspill til ny tobakksskadelov. Høringen inneholder forslag om en rekke endringer i tobakksskadeloven, herunder forskrifter for å begrense ungdoms tilgang til

3 3 tobakk, utvide de tobakksfrie arenaene i samfunnet og styrke vernet mot passiv røyking. Alle organisasjonsleddene støtter forslagene i høringsnotatet, men ønsker på noen områder en mer ambisiøs tobakksforebyggende politikk. Utkast til høringsuttalelse godkjennes med noen endringer. Presidenten gis fullmakt til å godkjenne høringsuttalelsen før den oversendes Helseog omsorgsdepartementet. Sak 49/12 Høring Forslag til endring av forskrift om sikkerhetsbestemmelser til lov om organisert kampaktivitet som tillater knockout (11/ ) Kulturdepartementet hadde sendt Legeforeningen forslag til endring av forskrift om sikkerhetsbestemmelser til lov om organisert kampaktivitet som tillater knockout. Forskriftsendringen innebærer at Godkjenningsnemnda for organisert kampaktivitet som tillater knockout gis mandat til å kunne dispensere fra aldersbestemmelsene, basert på søknad fra utøver med støtte fra sitt forbund. Dagens aldersgrense er 34 år. Forslaget er initiert av Norges kampsportforbund. Norsk idrettsmedisinsk forening og Norsk nevrologisk forening har avgitt høringsuttalelse i saken. Det fremkom ingen uenighet mellom foreningene. På bakgrunn av disse uttalelsene fraråder Legeforeningen på det sterkeste at godkjenningsnemnda på grunnlag av søknad kan gi individuell dispensasjon for utøvere over 34 år. Utkast til høringsuttalelse godkjennes og oversendes Kulturdepartementet. Vedlegg 1. Sak 50/12 Høring Utkast til forskrift om virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre i formaliserte arbeidsfellesskap (11/ ) Helse- og omsorgsdepartementet hadde sendt på høring «Forslag til forskrift om virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre i formaliserte arbeidsfellesskap». Forskriften åpnet for at helsepersonell på nærmere angitte vilkår kan ha felles pasientjournalsystem i arbeidsfellesskap. Sekretariatet hadde utarbeidet et utkast til høringssvar der det var foreslått å støtte forslaget, med noen merknader. Utkast til høringsuttalelse godkjennes og oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Vedlegg 2. Sak 51/12 Policynotat om reservasjonsrett (11/ ) Sentralstyret har ønsket å drøfte hvilken betydning personlige samvittighetsgrunner kan tilegges i forbindelse med leger yrkesutøvelse.

4 4 Sentralstyret ønsket videre behandling av de prinsipielle spørsmål som kan reises knyttet til legers yrkesutøvelse, etikk og hvordan samvittighetsgrunner skal vektlegges. Tidligere standpunkter knyttet til henvisning opprettholdes. Sekretariatet hadde foreslått at det ble lagt opp til en bred høring i organisasjonen i 2013 og behandling i landstyret, på bakgrunn av innstilling fra en arbeidsgruppe. Pasienters rettigheter må oppfylles. Leger har i dag en reservasjonsrett - også reservasjonsplikt - i visse spørsmål. Legeforeningen ønsker en levende debatt om viktige etiske spørsmål, noe som er viktig for god pasientbehandling. Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan viktige overbevisningsgrunner kan balanseres mot samfunnets forventning og pasientens rettigheter til behandling i helsetjenesten. Mandat og sammensetning fremmes på neste sentralstyremøte. Innstillingen sendes på bred høring i organisasjonen med sikte på behandling i landsstyremøte i Sentralstyret opprettholder tidligere standpunkt om at fastlegene må ivareta sin portnerfunksjon ved henvisning av listepasienter med mindre det allerede foreligger en avtalefestet ordning lokalt (overgangsordning). 2. avsnitt ble vedtatt mot en stemme. Mindretallet stemte for følgende formulering: Sentralstyret støtter en reservasjonsadgang i viktige moralske/eksistensielle spørsmål og som samtidig på en smidig og god måte ivaretar pasientenes lovmessige rett til aktuelle helsetjenester. Sak 52/12 Høring Forslag til endringer i kreftregisterforskriftens regler om behandling av opplysninger (11/ ) Helse- og omsorgsdepartementet hadde lagt frem forslag om endringer kreftregisterforskriftens regler om behandling av opplysninger om personer som har deltatt i program for tidlig diagnose eller kontroll for konkret kreftsykdom (kreftscreening). Etter dagens forskrift skal personopplysninger ved negativt funn slettes etter at opplysningene er kvalitetssikret. Dette skal skje senest seks måneder etter innsamlingen av opplysningene med mindre den registrerte har samtykket i at opplysningene registreres permanent. Departementet hadde foreslått å endre forskriften slik at sletting kun kan skje dersom den registrerte har reservert seg mot registrering av opplysningene. Utkast til høringsuttalelse godkjennes og sendes til Helse og omsorgdepartementet. Vedlegg 3. Sak 53/12 Bistandsprosjekt II Prosjekt Bistand Privat Praksis (07/ )

5 5 Det var fremlagt rapport fra bistandsprosjekt II og forslag til tiltak. Utgangspunktet for prosjektene hadde vært at etterspørselen etter juridiske tjenester over tid hadde vært stadig økende, og etterspørselen fra privatpraktiserende leger særlig stor. Det ble den etablert et prosjekt som skulle fremme forslag om fremtidige modeller for finansiering av juridiske tjenester for næringsdrivende medlemmer. Prosjektet hadde fått navnet Bistandsprosjekt II og var en fortsettelse av Bistandsprosjekt I som var etablert i Prosjektgruppen har bestått av medlemmer fra AF, PSL, Of og Ylf. Hovedkonklusjonene var at omfanget av juridiske tjenester i det vesentlige bør opprettholdes på det nivå som beskrives i Bistandsprosjekt I, dvs dagens nivå. Det er videre et klart behov for å tilføre ressurser til sekretariatet når antallet medlemmer øker, for å kunne opprettholde nivået i bistanden. Selv om etterspørselen etter juridisk bistand er særlig høy fra privatpraktiserende leger, kom prosjektgruppen til at solidaritetsprinsippet og hensynet til en samlet forening tilsier at finansieringen skjer gjennom en generell økning av kontingenten og at midlene øremerkes juridisk bistand. Sentralstyret slutter seg til sekretariatets tilrådning om å styrke ressursinnsatsen til medlemsbistand gjennom mårettet styring av kontingentmidler til denne oppgaven. Sak 54/12 Høring Forslag til endringer i Helseforetaksloven (11/ ) Helse- og omsorgsdepartementet sendte forslag til endringer i Helseforetaksloven på høring. Legeforeningen sender selvstendig høringssvar. Høringen inneholdt forslag til endringer basert på erfaringer med helseforetaksmodellen i praksis. Endringene er ment å gi et mer helhetlig bilde av helseforetaksmodellen. Blant annet foreslås økt synliggjøring av den politiske styringen, utvidede organisatoriske muligheter for underliggende enheter og lovfesting av krav om internrevisjon i de reginale helseforetakene. I forslaget til uttalelse støttes flere av forslagene. Det pekes på forholdet mellom RHFenes oppgaver og nasjonal helsepolitikk, herunder behovet for en nasjonal sykehusplan. Det pekes også på utfordringene med åpningen for internrevisjonens innsyn i alle dokumenter, uten at formålet med innsynet presiseres. Utkast til høringsuttalelse godkjennes og sendes Helse- og omsorgsdepartementet. Vedlegg 4. Sak 55/12 Policynotat om arbeidsmiljø (11/ ) Sekretariatet hadde fremlagt justert utkast til policynotat om arbeidsmiljø etter intern høringsrunde.

6 6 Forslaget til Legeforeningens policynotat om arbeidsmiljø godkjennes med noen endringer. Presidenten gis fullmakt til å godkjenne endelig policynotat. Sak 56/12 Høring - NOU 2011: 18 Struktur for likestilling (12/ ) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) hadde sendt NOU 2011: 18 Struktur for likestilling på høring. Frist for innsending av høringssuttalelsen var En foreløpig høringssuttalelse ble oversendt BLD innen fristen, dog slik at det var tatt forbehold om endringer som følge av sentralstyrebehandlingen. Sekretariatets utkast til høringsuttalelse var basert på innspill fra relevante organisasjonsledd og sekretariatets vurderinger. Utkast til høringsuttalelse godkjennes med en del endringer og oversendes Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Vedlegg 5. Sak 57/12 Høring - Forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) (11/ ) Helse- og omsorgsdepartementet hadde sendt forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer på høring. Sekretariatet hadde fremlagt utkast til høringsuttalelse som var basert på innspill fra relevante organisasjonsledd. Utkast til høringsuttalelse godkjennes og oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Vedlegg 6. Sak 58/12 Høring Forslag til revidert fastlegeforskrift (11/ ) Sekretariatet fremla utkast høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift. Saken hadde vært på høring i organisasjonsleddene. Det hadde kommet 32 innspill fra organisasjonsleddene i tillegg til en rekke innspill fra allmennlegeutvalg og enkeltmedlemmer. Innspillene fremførte omfattende kritikk av reguleringsforslagene. De fleste høringsinstansene var positive til målsettingene for utvikling av fastlegeordningen, men svært kritiske til virkemiddelbruken. En gjennomgående tilbakemelding var at forskriftsregulering var uegnet som virkemiddel for detaljert styring av fastlegenes oppgaver og ansvar. Summen av nytt ansvar og nye oppgaver vil føre til kapasitetsbrist og mindre tid til pasientbehandling. Sentralstyret vurderte den situasjonen forslagene hadde skapt som svært alvorlig. Utkast til høringsuttalelse godkjennes med enkelte endringer og oversendes Helse og omsorgsdepartementet. Vedlegg 7.

7 7 Sak 59/12 Høring - Forslag til endring i psykisk helsevernloven (12/ ) Legeforeningen hadde fra Helse- og omsorgsdepartementet mottatt til høring forslag til endringer i psykisk helsevernloven, særlige regler for gjennomføring av psykisk helsevern i regionale sikkerhetsavdelinger, Høringsdokumentet innebar forslag om et nytt kapittel 4A med 14 bestemmelser. Forslaget går i hovedsak ut på en utvidet adgang til å utføre sikkerhetstiltak i regionale sikkerhetsavdelinger, og hjemmel for å etablere en enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå innenfor en av de regionale sikkerhetsavdelingene, med særlige regler om sikkerhetstiltak. Formålet med forslaget er å sørge for tilstrekkelig sikkerhet for pasienter, medpasienter og personell i regionale sikkerhetsavdelinger, herunder i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Bestemmelsene skal også ivareta samfunnsvernet. Helse- og omsorgsministeren hadde besluttet at ordinær høringsfrist fravikes og var satt til tre 3 uker. Begrunnelsen er at Stortinget bør gis mulighet til å vedta nødvendige lovendringer før sommeren, slik at eventuelle vedtatte endringer kan tre i kraft før dom mot terrorsiktede etter hendelsen 22. juli 2011 faller. Dette satte begrensninger for den interne fristen og dermed omfanget av høringsuttalsen. Med utgangspunkt i tre interne høringsuttalelser hadde sekretariatet utarbeidet et utkast til høringsuttalelse. Utkast til høringsuttalelse godkjennes og oversendes til Helse- og omsorgsdepartementet. Vedlegg 8. Sak 60/12 Revidert mandat for Forskningsutvalget (11/ ) Forskningsutvalget hadde fremsatt forslag til revidert mandat for Legeforeningens forskningsutvalg. Sak 61/12 (12/ ) Nytt mandat for Forskningsutvalget godkjennes. Mandatet trer i kraft umiddelbart. Utvalgets nåværende medlemmer sitter ut denne funksjonsperioden og frem til Ny funksjonsperiode på 4 år starter Høring - Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken (KKT)s forslag til forskningsstrategi og handlingsplan Legeforeningen hadde mottatt et forslag til forskningsstrategi og handlingsplan fra Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken (KKT) ved Oslo universitetssykehus. Forskningsstrategien var sendt til relevante organisasjonsledd for innspill. Utkast til høringsuttalelse var utarbeidet på bakgrunn av dette og foreslås oversendt KKT klinikken. Utkast til høringsuttalelse godkjennes og oversendes Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken ved Oslo universitetssykehus.

8 8 Vedlegg 9. Sak 62/12 Policynotat - Satsingsområde 2; IKT for trygg behandling (12/ ) Sentralstyret hadde vedtatt at det som ledd i gjennomføringen av Legeforeningens satsingsområde 2; Bedre IT-verktøy for trygg pasientbehandling skulle utformes et policynotat. Det var utformet utkast til policynotat, som fremlegges for kommentar før utkastet sendes på høring. Utkast til policynotat omarbeides i tråd med de kommentarer som fremkom i møtet. Endret notat godkjennes av presidenten før det sendes på intern høring i organisasjonen. Sak 63/12 Høring - Kodeverk for laboratorietjenestene (12/ ) Fra Helsedirektoratet hadde Legeforeningen mottatt utkast til nytt kodeverk for laboratorietjenestene. Utkastet bygger på en revisjon av Norsk enhetlig kodeverk for laboratoriefagene (NEKLAB). Foreningens interne høringsinstanser hadde en rekke innvendinger og forslag til endringer og suppleringer i kodeverket. Det var utarbeidet utkast til høringsuttalelse. Sak 64/12 (12/ ) Utkast til høringsuttalelse godkjennes og sendes Helsedirektoratet. Vedlegg 10. Høring Rapporten om Evaluering av ordningen med behandlingsreiser til utlandet Fra Helsedirektoratet hadde Legeforeningen mottatt rapporten Evaluering av ordningen med behandlingsreiser til utlandet. Ordningen var i 2011 evaluert av SINTEF Teknologi og samfunn på oppdrag fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet hadde fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre en høringsrunde av rapporten. Målsettingen med rapporten har vært å undersøke hvorvidt ordningen med behandlingsreiser til utlandet er i overensstemmelse med formålet slik det er bestemt av Stortinget. Sekretariatet fremla utkast til høringsuttalelse. Utkast til høringsuttalelse godkjennes og oversendes Helsedirektoratet. Vedlegg 11. Sak 65/12 Innspill Forskningsmelding 2013 (12/ ) Kunnskapsdepartementet hadde åpnet for innspill til ny Forskningsmelding Et utkast til innspill, basert på innspill fra Forskningsutvalget, ble utarbeidet av sekretariatet og var sendt på intern høringsrunde til utvalgte organisasjonsledd.

9 9 Utkast til innspill til Forskningsmelding 2013 godkjennes og sendes Kunnskapsdepartementet. Sak 66/12 Oppnevning Brukerforum forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte (FEST) (12/ ) Fra Statens legemiddelverk (SLV) hadde Legeforeningen mottatt invitasjon til å oppnevne fem leger til brukerforum for SLVs Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte (FEST), som er utviklet for ereseptprogrammet. Forumet skal gi tilbakemelding til SLV om hvilken informasjon som er viktigst å motta ved forskrivning av legemidler. SLV hadde i samråd med Norsk forening for allmennmedisin foreslått deltagere til forumet. Sak 67/12 (12/ ) Som Legeforeningens representanter i Legemiddelverkets brukerforum for FEST oppnevnes: Ole Andreas Bjordal Sveinung Gangstø Bent Larsen Thomas Rolfsen Lars Wefring. Legeforeningen forutsetter at Legemiddelverket dekker representantenes kostnader forbundet med arbeidet i forumet, herunder praksiskompensasjon. Når eresept etter hvert også tas i bruk i sykehus bør brukerforumet etter Legeforeningens syn også inkludere sykehusleger, og foreningen vil ta initiativ overfor SLV vedrørende dette. Oppnevning av medlemmer i styret for Kvalitetsforbedringsfond III for perioden Valgperioden for styret for Kvalitetsforbedringsfond III (og styringsgruppen for NOKLUS) utløpt Legeforeningen skal oppnevne tre representanter. Lederen har tradisjonelt vært generalsekretæren. Foreningen har ellers vært representert ved presidenten og en laboratoriemedisiner. Det foreslås nå at den tredje representanten er en allmennlege slik at legekontorene og den største brukergruppen til NOKLUS er representert. Som leder og Legeforeningens medlemmer av styringsgruppen for Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus i perioden oppnevnes: generalsekretær Geir Riise, leder president Hege Gjessing AFs leder Trond Egil Hansen

10 10 Sak 68/12 Søknad om støtte til Vossakurset 2012 (12/ ) Det forelå søknad om garanti for dekning av underskudd på kr til det 41. kurset i frakturbehandling - Vossakurset. Kurset er obligatorisk, og går over fem dager. Det gis en garanti på inntil kr fra Utdanningsfond I til dekning av underskudd i forbindelse med Vossakurset Det bør i fremtiden vurderes å innarbeide ev forventet underskudd for Vossakurset i budsjettet for Utdanningsfond I. Sak 69/12 Landsstyresak Godkjenning av Den norske legeforenings regnskap for 2011 (11/ ) Regnskapene for 2011 for Den norske legeforening med underliggende fond ble lagt frem. De regnskap hvor sentralstyret har den endelige godkjenningen legges frem som egen sak (sak 70/12 (4.02)). Regnskapene for Den norske legeforening godkjennes lagt frem for landsstyret. Det innarbeides enkelte mindre endringer i teksten til regnskapet. Sak 70/12 Landsstyresak Godkjenning av regnskaper for 2011 til landsstyrets orientering (11/ ) Regnskapene for 2011 for de stiftelser hvor sentralstyret har endelig godkjenning, ble lagt frem. Saken omfatter regnskapene for følgende stiftelser: Caroline Musæus Aarsvolds fond Johan Selmer Kvanes legat til forskning og bekjempelse av sukkersyke Legeforeningens Legat for leger og deres etterlatte som har kommet i uforskyldt nød Trelasthandler A. Delphin og hustrus legat til bekjempelse av astmatisk bronkitt Regnskapene for Caroline Musæus Aarsvolds fond, Johan Selmer Kvanes legat til forskning og bekjempelse av sukkersyke, Legeforeningens Legat for leger og deres etterlatte som har kommet i uforskyldt nød samt Trelasthandler A. Delphin og hustrus legat til bekjempelse av astmatisk bronkitt, godkjennes og legges frem for landsstyret til orientering. Sak 71/12 Landsstyresak Godkjenning av styrets årsberetning og regnskap for Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) for 2011

11 11 (12/ ) Årsberetning og regnskap for Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger for 2011 ble lagt frem for oversending til landsstyret. Sykehjelps- og pensjonsordningen for legers styres årsberetning og regnskap for 2011 tas til orientering og legges fram for landsstyret til godkjenning. Sak 72/12 Legeforeningens økonomi per februar 2012 (12/ ) Legeforeningens regnskap per februar 2012 ble presentert. Regnskapet per februar 2012 tas til etterretning. Sak 73/12 Oppnevning av arbeidsgruppe for å gjennomgå spesialforeningsstrukturen ( /1069) Behandlingen av to søknader om godkjenning av spesialforeninger innenfor det radiologiske fagfeltet ble utsatt i sentralstyrets møte den Sentralstyret ba om at det til neste møte ble fremlagt forslag om oppnevning av en arbeidsgruppe som skal vurdere foreningsstrukturen i relasjon til kriteriene i lovene for opprettelse av spesialforeninger, og eventuelt utarbeide utkast til retningslinjer for sentralstyrets videre arbeid med godkjenning av spesialforeninger. Arbeidsgruppen skal også vurdere om det er hensiktsmessig og nødvendig med lovendringer. Sekretariatet hadde fremmet forslag om arbeidsgruppens sammensetning. 1. Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal vurdere foreningsstrukturen i relasjon til kriteriene i lovene for opprettelse av spesialforeninger, og eventuelt utarbeide utkast til retningslinjer for sentralstyrets videre arbeid med godkjenning av spesialforeninger. Arbeidsgruppen skal også vurdere om det er hensiktsmessig og nødvendig med lovendringer. 2. Arbeidsgruppen sammensettes av 5 medlemmer, hvorav 4 oppnevnes etter forslag fra hver av følgende foreninger; Norsk forening for allmennmedisin, Norsk indremedisinsk forening, Norsk kirurgisk forening og Norsk radiologisk forening. Arbeidsgruppen ledes av Svein Aarseth i Oslo legeforening. Presidenten gis fullmakt til å oppnevne medlemmene på grunnlag av forslagene fra de nevnte organisasjonsledd. Utgiftene, anslått til ca kr , belastes sentralstyrets dirsposisjonskonto. Sekretariatet yter nødvendig bistand etter generalsekretærens beslutning. Sak 75/12 Godkjenning av navneendring for Norsk idrettsmedisinsk forening - NIMF

12 12 12/ NIMF hadde orientert Legeforeningen om at spesialforeningen hadde vedtatt å skifte navn til Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet. Endret navn for spesialforeningen Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet godkjennes. Sak 76/12 Forskningsinstituttet 20 år Forskningsinstituttet fyller 20 år i 2012 Som gave til Forskningsinstituttet bevilges kr Gaven belastes sentralstyrets disposisjonskonto. Sak 77/12 Legeforeningens årsmelding for 2011 (11/ ) Sekretariatet la frem utkast til årsmelding for Legeforeningen for Utkastet til årsmelding godkjennes med noen midre endringer. Årsmeldingen fremlegges for behandling på landsstyremøtet i mai Som vedlegg inntas oversikt over behandlingen av vedtak, herunder oversendelsesvedtak fattet på landsstyremøtet i Hege Gjessing Trond Egil Hansen Cecilie Risøe Kjell Vikenes Kirsten Toft Johan Torgersen Kari Sollien Jon Helle Marit Halonen Christiansen

13 13 Vedlegg 1. Sak 49/12 (1.03) Kulturdepartementet Deres ref.: Vår ref.: 11/6474 Dato: Høring - forslag til endring av forskrift om sikkerhetsbestemmelser til lov om organisert kampaktivitet som tillater knockout Høringsdokumentet har vært sendt til relevante foreningsledd i Legeforeningen, og høringssvaret er behandlet av Legeforeningens sentralstyre. Legeforeningen har i en rekke sammenhenger vært kritisk til lovendringer som lemper på sikkerhetskrav i idretter som har som mål å slå knockout på motstanderen. Forslag til endring av forskrift om sikkerhetsbestemmelser til lov om organisert kampaktivitet som tillatter knockout, er intet unntak. De siste årene har det vært rettet fokus mot den såkalte økte tryggheten for utøvere som driver aktivitet der knockout er tillatt. Dette står imidlertid i sterk kontrast til nyere medisinsk forskning. I en nylig omfattende forskningsartikkel var alder en helt tydelig prediktor for dårligere nevropsykologisk funksjon på sikt. Jo eldre personen var på skadetidspunktet, jo dårligere var prognosen for kognitiv funksjon (1). En lignende studie utført på ungdommer bekrefter disse funnene; de eldste ungdommene hentet seg dårligere og langsommere inn etter hodeskaden, sammenliknet med de yngre ungdommene (2). I denne studien var det heller ingen sammenheng mellom egenrapporterte plager etter skaden og grad av nevropsykologiske utfall. Videre er Kronisk traumatisk encephalopati en kjent langtidskonsekvens av gjentatte hodeskader. Kronisk traumatisk encephalopati gir tap av hukommelse og kognisjon, og kan gi depresjon, suicidalatferd, svekket impulskontroll, aggressivitet, parkinsonisme og, i sluttstadiet, demens. Forlengelse av aktiv boksekarriere gir betydelig økt risiko for både gjentatte knockouts, og for gjentatte mindre hodeskader, og mye tyder på at kronisk traumatisk encephalopati er mer vanlig hos kontaktsportutøvere, enn hva man tidligere har antatt (3). Det er også sterke holdepunkter for at det først og fremst er gjentatte skader som gir økt fare for utvikling av denne tilstanden, selv der skadene ikke er kraftige nok til å gi bevissthetstap (knockout) (3). I tillegg vet vi at de fleste hodeskadene, og de mest alvorlige skadefølgene, først ytrer seg mange år etter at karrieren er tilbakelagt (4), og det finnes per i dag ingen måte å forutse hvilke utøvere dette gjelder. At man på bakgrunn av søknad vil skulle kunne plukke ut hvem som tåler ytterligere hodeskader etter fylte 34 år har således ingen dokumentasjon i relevant litteratur, og vil kun gi de aktuelle utøverne en falsk trygghet. Hverken MR-undersøkelser, nevropsykologiske tester eller noen andre undersøkelsesmetodikk vil, så langt Legeforeningen kjenner til, kunne predikere hvilke utøvere som egner seg til videre nedslagning. Når man vet at risikoen for varige hjerneskader øker betraktelig med antall aktivitetsår, og med økende alder, vil Legeforeningen på det sterkeste fraråde at Godkjenningsnemda på grunnlag av søknad kan gi individuell dispensasjon for utøvere over 34 år.

14 14 Med hilsen Geir Riise generalsekretær Jorunn Fryjordet avdelingsdirektør Saksbehandler: Sara Underland Mjelva Kilder 1. Senathi-Raja D, Ponsford J, Schönberger M. Impact of age on long-term cognitive function after traumatic brain injury. Neuropsychology May;24(3): Field M, Collins MW, Lovell MR, Maroon J. Does age play a role in recovery from sportsrelated concussion? A comparison of high school and collegiate athletes. J Pediatr May;142(5): Stern RA, Riley DO, Daneshvar DH, Nowinski CJ, Cantu RC, McKee AC. Long-term consequences of repetitive brain trauma: chronic traumatic encephalopathy. PM R Oct;3(10 Suppl 2):S Gavett BE, Stern RA, McKee AC. Chronic traumatic encephalopathy: a potential late effect of sport-related concussive and subconcussive head trauma. Clin Sports Med Jan;30(1):

15 15 Vedlegg 2. Sak 50/12 (2.01) Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Vår ref.: 11/6400 Dato: Høring - Utkast til forskrift om virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre i formalisert arbeidsfellesskap Det vises til ovennevnte høring, og vi takker for anledningen til å uttale oss. Legeforeningen støtter i hovedsak forskriftens intensjoner om effektiv og oppdatert informasjonsflyt mellom formaliserte arbeidsfellesskap. Dette gir i noen sammenhenger utgangspunkt for bedre medisinsk vurderingsgrunnlag og økt pasientsikkerhet. Det kan imidlertid skape visse utfordringer i forholdet til taushetsplikten som det må tas høyde for. Det er positivt at man med forskriftsforslaget møter behovet for å formalisere felles pasientjournalsystem for leger i arbeidsfellesskap på legesentre. Med forskriften vil man også kunne etablere felles journalsystem i arbeidsfellesskap på tvers av ulike virksomheter. Vi antar at dette særlig vil ha betydning for samarbeid mellom helseforetak og kommuner, som intermediæravdelinger og lokalmedisinsk sentre. Legeforeningen er i utgangspunktet positiv til slike ordninger om det samtidig innrettes slik at taushetsplikten kan overholdes. Forskriften kan anses å supplere den nylig vedtatte helseinformasjonssikkerhetsforskriften på viktige områder. Med forskriften åpnes for at større grupper personer kan få tilgang til pasientopplysninger. Dette er i seg selv en potensiell risiko for personvernet. Det er således svært viktig at løsningene som etablereres på en fullgod måte hindrer at informasjonen havner hos flere enn de som trenger den i behandlingene eller hos uvedkommende. Det er avgjørende at pasientene kan ha tillit til at de opplysninger de gir i fortrolighet, ikke havner hos andre personer enn det som er forutsatt. Det er et krav at arbeidsfellesskapet utad tydelig fremstår som en enhet. For eksempel vil dette være tilfellet om man har felles lokaler, felles mottak, ekspedisjon/resepsjon, at det er etablert et driftssamarbeid etc., men uten at noen momenter alene er avgjørende. Legeforeningen finner det hensiktmessig at det ikke oppstilles absolutte vilkår for hva som skal til for at kravet til formalisert arbeidsfellesskap er oppfylt, men at det avgjørende må være hvordan enheten totalt sett er egnet til å bli oppfattet. Når legesentre etablerer felles journalsystem må det kunne forutsettes at det er adgang til å følge opp innkommende informasjon for oppfølging av pasienter, selv om fastlegen skulle være fraværende. De fleste journalsystemer (EPJ) har ordninger for fraværsassistent - en overføring av innkommende post til en annen lege. Dette er i stigende grad en nødvendighet for å sikre forsvarlig oppfølgning i lengre fraværsperioder. Mange legesentre har etablert slike ordninger. Også pasienter til leger i solopraksis må kunne bli fulgt opp på en tilsvarende betryggende måte når legen er fraværende over tid. De tekniske mulighetene for fraværsassistentordninger vil bli bedre, og gi mulighet for slike løsninger. Kravet om at virksomhetene tydelig må fremstå som en enhet kan isolert sett skape

16 16 usikkerhet f eks hva gjelder solopraksiser, og det er derfor viktig at rekevidden av nettopp dette vilkåret blir grundig belyst. Forskriften søker å klargjøre ansvaret for partene, og forutsetter at det foreligger en avtale mellom dem om å etablere et felles behandlingsrettet helseregister / journalsystem. Det er noe uklart hvordan den foreslåtte ansvarsfordelingen vil slå ut i praksis. Det må legges inn begrensninger for å ivareta hensynet til personvern og taushetsplikt, når flere personer vil få teknisk mulighet til å se journalopplysninger, eksempelvis ved interkommunale legevaktssystemer. Legen må ha mulighet til å overholde taushetsplikten, noe som er en forutsetning for pasientens tillit til legen og til systemet. Pasientene må kunne betro seg til legen i trygg forvissing om at informasjonen forblir hos legen. Pasienten må kunne ha tillit til at pasientopplysninger ikke havner hos uvedkommende. Det er i dette lys avgjørende at tilgangskontrollen er god, slik at kun personer som har legitim rett til journalopplysninger får dette og at det er mulig å skjerme informasjon som av pasienten oppleves som forbeholdt en enkelt lege. God differensiering og sporing vil også bedre pasientenes sikkerhet for at opplysninger ikke leses av uvedkommende. Det bør utvikles en såkalt differensiert journal. Dette innebærer at det finnes egne rom i journalen hvor legen kan nedtegne journalnotater som bare han/hun kan lese. Departementet drøfter om det skal være én databehandlingssansvarlig i arbeidsfellesskapet, eller om dette ansvaret skal påhvile alle virksomhetene. Selv om Legeforeningen ser en viss fare for utvanning av ansvar ved at det åpnes for at det avtales ordninger der alle virksomhetene i arbeidsfellesskapet skal være behandlingsansvarlige, støtter vi departementets forslag om at dette må kunne avtales. En forutsetning vil jo være at det blir inngått avtaler om ansvaret, der ansvaret blir tydeliggjort, og i de enheter man velger at alle virksomhetene skal sitte med databehandlingsansvar må det antas at dette også best samsvares med realitetene i fellesskapet. Hva gjelder samtykkeproblematikken støtter Legeforeningen departementets vurderinger. Selv om det uansett følger av bakgrunnslovgivningen, bør det av pedagogiske årsaker fastslås uttrykkelig i forskriftsteksten 7 at pasientene har rett til å reservere seg mot at opplysninger gis videre. Generelt er det en bekymring om ordningen i tilstrekkelig grad vil ivareta pasientenes behov for sikkerhet og integritet. Trygghet for dette er spesielt viktig når flere ulike instanser bruker samme journal. Vi har notert oss departementets uttalelser om at krav og prinsipper i eksisterende regelverk vil gjelde fullt ut for helseregistre som etableres etter foreliggende forskrift, og deler disse vurderingene. Vi oppfordrer likefullt departementet til å vurdere om det bør inntas mer uttrykkelige bestemmelser om dette direkte i forskriftsteksten, jf eksempelvis avsnittet over og vårt forslag om at en bestemmelse om pasientens rett til å reservere seg bør inntas direkte i forskriften. Hva gjelder opphør av virksomhetene er det foreslått at det formaliserte arbeidsfellesskapet opphører når en eller flere av deltakerne trekker seg fra samarbeidet. Legeforeningen stiller spørsmålstegn ved hensiktmessigheten av at arbeidsfellesskapet uten videre i disse situasjoner skal anses opphørt. Enkelte arbeidsfellesskap med felles journal vil kunne ha mange deltakere, og det er ikke gitt at det fremstår naturlig at arbeidsfellesskapet opphører, selv om en enkelt aktør trekker seg ut. En konsekvens av at en databehandlingsansvarlig trekker seg fra fellesskapet, vil derimot naturlig være at øvrige parter må revidere sine avtaler. At avtaleforholdet skal revideres vil antakelig følge direkte av kontraktsforholdet. En mulig løsning dersom man uansett finner det hensiktmessig å regulere opphør i forskriften, er at bestemmelsen i 8 opprettholdes, men med en tilføyelse om med mindre annet er bestemt i avtalen, jf 4. For øvrig kunne det vært hensiktmessig om departementet hadde utdypet ytterligere og gitt flere eksempler på aktuelle løsninger for journalhåndtering ved arbeidsfellesskapets opphør, for slik å gi mer veiledning til de som skal inngå avtaler om dette.

17 17 På samme måte som helseinformasjonssikkerhetsforskriften bygger foreliggende forskrift på at en rekke forutsetninger er oppfylt, men som helsetjenesten så langt ikke fullt ut er i stand til å fylle. Dette dreier seg om særlig to forhold; 1. oppgaver og roller knyttet til databehandlingsansvarlige i virksomhetene. 2. videreutvikling av EPJ-systemene som muliggjør oppfyllelse av myndighetskravene i et mer teknisk perspektiv. Oppgavene som hviler på databehandlingsansvarlige er svært omfattende og krever dedikert personell til denne funksjonen, både ved fastlegekontorene og i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Mange allmennleger, bedriftsleger, sykehjemsenheter, andre kommunale enheter og avtalespesialister er små, og noen opplever stadig skifte av personell. Kravene er dels tekniske og dels operasjonelle, og man burde kunne vurdere et nærmere samarbeid med dataleverandørene for å utvikle fellesløsninger for noen av de omtalte kravene. Dette er oppgaver som må finansieres ved statlige overføringer til kommuner, helseforetak, privatpraktiserende spesialister, private sykehus og fastleger. Avslutningsvis bør det vurders om og hvordan det ved tilrettelegging for felles behandlingsrettede helseregistre kan skapes mulighet til studier som både kan omhandle kvalitetssikkerhet og forskning. Med hilsen Den norske legeforening Geir Riise Generalsekretær A Anne Kjersti Befring DD Direktør For Jus og arbeidsliv Saksbehandler: Aadel Heilemann

18 18 Vedlegg 3. Sak 52/12 (2.03) Helse og omsorgsdepartementet Sendt kun pr. e-post: post Deres ref.: Vår ref.: 11/6454 Dato: Høring - endringer i kreftregisterforskriftens regler om behandling av opplysninger (kreftscreening) Vi viser til oversendelse fra Helse- og omsorgsdepartementet av 21. desember 2011 med høringsbrev og høringsnotat vedrørende forslag om endringer i kreftregisterforskriften. Det følger av gjeldende forskrift 1-2, 3.ledd at ved negativt funn kan direkte personidentifiserende opplysninger bare registreres permanent etter samtykke fra den det gjelder. Etter forskriftens 1-9, 2.ledd følger det at opplysningene skal slettes senest 6 mnd etter innsamling med mindre den registrerte har samtykket i at opplysningene registreres permanent. Departementet foreslår å endre samtykkekravet for registrering av negative funn, til en reservasjonsrett for kvinnene. Dette innebærer at ansvaret for å avklare spørsmålet om opplysningene kan lagers eller ikke overføres fra den som samler inn opplysningene til den som avgir opplysningene. Legeforeningen støtter forslaget til endringer i kreftregisterforskriften. Legeforeningen vil likevel bemerke: Legeforeningens mener som utgangspunkt at det skal gjelde et samtykkekrav ved registrering av personidentifiserbare opplysninger. Dette er hovedregelen i norsk og internasjonal lovgivning, og unntaket fra dette utgangspunktet må begrunnes særskilt etter en avveining av de personvermessige og samfunnsmessige hensyn. Det er viktig for tilliten til de ulike registrene at de personvernmessige hensyn ivaretas godt. Departementets argumenterer for endringene i forskriften ved å vise til at registrering av negative funn har en vesentlig betydning for drift og administrasjon av screeningprogrammene, så vel som programmenes verdi som grunnlag for forskning og styring, planlegging, evaluering og kvalitetssikring av tjenesten. Legeforeningen er enig i at det er viktig å ha opplysninger både om de personer som får påvist kreft og de som ikke får påvist kreft i screeningen. Dette gir verdifull epidemiologisk kunnskap både generelt om kreft i befolkningen og om den spesifikke kreftsykdommen. Legeforeningen stiller likevel spørsmål ved departementets vurderinger knyttet til samtykke som grunnlag for registrering. Utgangspunktet for drøftingen er viktigheten av fullstendighet og kvalitet i registerdata for de formål screeningprogrammene har, samt de generelle utfordringer knyttet til samtykke som vilkår for registrering. I tillegg viser man til at det i praksis har vist seg problematisk å skille mellom tilfeller der den undersøkte ikke har samtykket til permanent registrering av personopplysninger og tilfeller der rutinene for innhenting av samtykke har sviktet. Det er klart at kravet om å innhente samtykke kan være krevende, og det fordrer for det første at det er praktisk mulig å innhente samtykke, og at man har gode rutiner for å sikre seg at det faktisk foreligger et samtykke. I disse tilfellene møter kvinnene opp til screening hos helsepersonellet, de er dermed

19 19 fysisk til stede og i stand til å motta informasjon om registrering og spørsmål om de ønsker å samtykke til dette. Forholdene bør dermed ligge godt til rette for å oppfylle samtykkekravet, forutsatt at det foreligger gode rutiner for innhenting og registrering av at samtykke er gitt. Departementet har ikke foretatt noen vurderinger av gjeldende rutiner og hvordan disse eventuelt kan forbedres for å gjøre innhentingen av samtykket mer effektivt og sikkert. Det kan synes som innføring av reservasjonsrett anses enklere enn å ta tak i disse problemstillingene. Legeforeningen støtter likevel endringene under tvil, og viser til at reservasjonsretten gir kvinnen mulighet til å ivareta sine interesser. En klar forutsetning er at hver enkelt får informasjon om retten, det er ikke tilstrekkelig med generell informasjon på nettsider eller plakater på undersøkelsstedet. Videre må det være enkelt å reservere seg og gode rutiner for registrering av reservasjonen. Legeforeningen er kjent med at kreftregisteret har registrert opplysninger om negative funn uten samtykke i en årrekke. Datatilsynet har pålaget registeret å innhente samtykke fra samtlige registrerte kvinner innen mars Foreligger ikke samtykke innen fristen vil opplysningene måtte slettes jfr gjeldende forskrift. Legeforeningen er opptatt at av det iverksettes tiltak som sikrer at disse opplysningene fortsatt kan lagres og brukes. Dette er avgjørende for den videre drift, kvalitetssikring og evaluering. Erfaring viser at generell informasjon og brev med forespørsel om samtykke ikke er et særlig effektivt virkemiddel for å få tilbakemelding fra de registrerte. For å sikre at de kvinner som ønsker å samtykke til lagring faktisk gjør dette, må ytterligere tiltak iverksettes, og det må gis tilstrekkelig tid til å få sikret opplysningene. Et tiltak vil kunne være at alle som innkalles til nye undersøkelser bes om å samtykke til at opplysningene som allerede er registeret kan lagres i registeret. Dette krever ressurser, og det er viktig at departementet setter Kreftregisteret i stand til å benytte seg av de virkemidler som er nødvendig i dette arbeidet. Med hilsen Den norske legeforening Geir Riise Generalsekretær Anne Kjersti Befring Direktør avdeling for Jus og Arbeidsliv Dokumentet er godkjent elektronisk

20 20 Helse- og omsorgsdepartementet Vedlegg 4. Sak 54/12 (2.05) Sendt pr epost: Høring forslag til endringer i Helseforetaksloven, Legeforeningens innspill Det vises til høring fra Helse- og omsorgsdepartementet av vedr forslag til endringer i Helseforetaksloven. Høringsnotatet har vært forelagt relevante organisasjonsledd i Den norske legeforening, og kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelsen, som også er behandlet av Legeforeningens sentralstyre. 1. Planlagt gjennomgang og evaluering av helseforetaksmodellen I Nasjonal helse- og omsorgsplan legges opp til en større evaulering av helseforetaksmodellen, både en ekstern, uavhengig kartlegging av de regionale helseforetakenes roller, funksjoner og ressursbruk, og en evaluering av styrenes rolle. Denne gjennomgangen skal gjøres i inneværende stortingsperiode. De foreslåtte endringene i Helseforetaksloven gjøres uavhengig av den planlagte evalueringen/gjennomgangen. Legeforeningen ser frem til denne kartlegging og evaluering og påfølgende modelldiskusjon. Selv om helseforetaksmodellen som sådan ikke er tema for denne høringen, vil Legeforeningen likevel uttrykke noen overordnede observasjoner som berører innrettingen av den kommende evalueringen. Legeforeningen mener foretaksmodellen preges generelt av top-down styring, lange beslutningslinjer, manglende (stedlig) ledelse og mangelfull involvering av ansatte i budsjett- og omstillingsprosesser. Vi mener statens overordnede styringsrolle bør tydeliggjøres og at handlingsrommet på foretaks- og sykehusnivå bør økes, i tråd med den opprinnelige intensjonen bak sykehusreformen. Evalueringen bør derfor være bredere enn det legges opp til i St.meld. nr. 16 ( ). Hele styringslinjen bør belyses, herunder statens dobbeltrolle som både eier og myndighet. 2. Forslag til endringer i Helseforetaksloven Legeforeningen vil i det følgende kommentere utvalgte forslag til endringer. 2.1 Synliggjøring av departementets styring av helseforetakene Legeforeningen har forståelse for behovet for synliggjøring av den politiske styringen av helseforetakene, og antar at det vil være hensiktsmessig i forhold til hele helseforetaksmodellen. Det fremgår ikke tydelig av dagens helseforetakslov at ansvaret for gjennomføringen av den overordnede nasjonale helsepolitikken i stor grad er lagt til og skal skje på overordnet nasjonalt nivå gjennom blant annet overordnede prioriteringer. Det kan også anses som et behov å synliggjøre tildeling av bevilgning som et styringsverktøy. I tillegg til de foreslåtte endringer i helseforetaksloven, som i stor grad er en kodifisering av dagens praksis, mener Legeforeningen at Stortinget og Regjeringen må ta et overordnet, nasjonalt, politisk ansvar for politikken knyttet til spesialisthelsetjenesten, og at dette blant annet bør skje gjennom en nasjonal sykehusplan. Legeforeningen ville se det som naturlig at en slik nasjonal sykehusplan ble forankret i Helseforetaksloven.