Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Transkript

1 Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Overskattetakstnemnda i Verdal kommune Møtested: 2.etasje Rådhuset, Verdal Rådhus Dato: Tid: 08:30-11:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Brit Lisbeth Gaup Medlem AP-V Kverkild Ann-Maj Hovdahl Holmli Medlem H-V Joar Harry Aksnes Nestleder V-V Karin Irene Rekve Medlem SP-V Jøran Helge Zakariassen Leder AP-V Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Einar Olav Larsen MEDL SP-V Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Fra administrasjonen møtte: Navn Arnulf Løken Stilling Konsulent

2 Saksnr PS 14/16 PS 15/16 PS 16/16 Innhold Godkjenning av møteprotokoll 1721/0018/0539/000/00 - Klage eiendomsskatt - Kværner Verdal AS 1721/0018/0659/000/00 - Klage eiendomsskatt - TINE SA Verdal

3 PS 14/16 Godkjenning av møteprotokoll Saksprotokoll i Overskattetakstnemnda i Verdal kommune Forslag i møte: Leder fremmet følgende forslag til vedtak: «Protokoll fra møte godkjennes.» Avstemning: Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. VEDTAK: Protokoll fra møte godkjennes. PS 15/ /0018/0539/000/00 - Klage eiendomsskatt - Kværner Verdal AS Saksprotokoll i Overskattetakstnemnda i Verdal kommune Hva saken gjelder: Saken gjelder avhjemling av overtakst for eiendommen 1721/18/539 Kværner Verdal AS. Fra og med den heter bedriften Kværner AS. 2. Bakgrunn: Verdal kommune skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen jf. eiendomsskatteloven 3 a. Som grunnlag for eiendomsskatt er det foretatt taksering av eiendommen på ovennevnte eiendom i kommunen. I forbindelse med takseringen vurderte Skattetakstnemnda eiendommens salgsverdi pr til kr ,- jf. eiendomsskatteloven 8A-2 første ledd (tidligere byskatteloven 5). Fra ble en ny lagerhall også tatt inn i takstgrunnlaget. Samlet takst ble etter det fastsatt til kr ,-. Det var innhentet fagtakst utarbeidet av Verditaksering Kjell Larsen AS (VKL) v/ takstmann Svein Øksenberg (for lagerhall oppført 2012 av VKL v/takstmann Kristian Larsen). Nemnda fastsatte takstvedtaket i samsvar med fagtaksten. I brev 21. mars 2012 fremsatte Kværner Verdal AS (heretter Kværner) klage etter eiendomsskatteloven 19 på takstvedtaket fra Klagen er utdypet i brev 28. september 2012 fra advokat Bjørn-Olav Johansen (Deloitte), og i brev 30. april 2014 fra advokat Fredrik Falbach (Deloitte). Klagen retter seg både mot sider ved saksbehandlingen, og mot takstfastsettelsen. Skattetakstnemnda behandlet klagen i møte 21. november Nemnda beklaget den lange saksbehandlingstiden, men fant ikke at det var begått saksbehandlingsfeil av betydning for takstvedtaket. Kværner hadde anført at nemndene har plikt til å innhente en fullstendig avkastningsverdiberegning når bedriften fremlegger regnskaper som viser at driften i flere år har gått med underskudd. Skattetakstnemnda fant at det ikke forelå noen slik plikt fordi de opplysningene som var fremlagt ikke ga holdepunkter for å anta at det var grunnlag for å fravike hovedregelen om taksering på grunnlag av anleggets substansverdi.

4 Skattetakstnemnda gjennomgikk bedriftens innvendinger mot substansverdiberegningen. Nemndas vurdering var at takstverdien burde reduseres med til sammen kr ,-. Fordi nemnda ikke fant å kunne ta klagen til følge fullt ut, traff den ikke nytt takstvedtak, men oversendte saken til overskattetakstnemnda (heretter klagenemnda) med sine vurderinger og anbefalinger. Skattetakstnemndas innstilling 21. november 2014 ble oversendt advokat Falbach, som har kommet med merknader i brev 22. desember 2014 og 2. mai Klagenemndas bemerkning: Beskrivelse av eiendommen: Kværner AS ligger i et større industriområde i Verdal kommune regulert med formål «Industri/lager» i reguleringsplan «Ørin». Bedriften disponere flere ulike kontor og industribygg, samt nødvendig driftsutstyr. Henvisning til det/de dokumenter/skjema hvor eiendommen er beskrevet: Fagtakst VKL Klagebrev fra Kværner Verdal AS Klagebrev fra advokat Bjørn-Olav Johansen (Deloitte) Klagebrev fra advokat Fredrik Falbach (Deloitte) Vedtak skattetakstnemnda Brev fra advokat Fredrik Falbach Brev fra advokat Fredrik Falbach Tidligere eiendomsskatteseddel. Lovgrunnlaget: Eiendommens skatteverdi fastsettes ved taksering. Eiendomsskatteloven 8 A-2 (1) lyder: Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Overtakst (klage over verdsettelsen) kan forlanges av formannskapet eller vedkommende skatteyter, jf. eiendomsskatteloven 8 A-3 (3). Skattetakstnemnda i Verdal har vedtatt sjabloner som et hjelpemiddel ved takseringen. Om denne takseringsmetodikken har Finansdepartementet uttalt følgende: «I praksis har mange kommuner tatt i bruk ulike sjabloner ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Departementet har ikke tidligere hatt innvendinger mot denne praksisen så fremt sjablonene brukes som et hjelpemiddel som kommer i tillegg til det øvrige takseringsarbeidet for hver enkelt eiendom. Bruk av sjabloner vil ikke gi adgang til å fastsette en takst som overstiger omsetningsverdien. Videre antar departementet at det ikke vil være i strid med eigedomsskattelova dersom bruk av sjabloner medfører at skattegrunnlaget blir lavere enn omsetningsverdien. Dersom kommunen velger å utarbeide en sjablonmetode for takseringen må imidlertid denne sikre at skattegrunnlaget avspeiler variasjonene i omsetningsverdien på de ulike eiendommene på en forholdsmessig måte. Det vises her til Eiendomsskatteloven 8A-2 (tidligere byskatteloven 5) og det såkalte likhetsprinsippet». 3. Klagenemndas behandling

5 Behandlingen for klagenemnda har tatt lang tid. Dette skyldes at det har tatt tid å få supplerende opplysninger fra bedriften, spesielt om bygningsmassen. Oppnevning av ny klagenemnd etter kommunevalget i 2015 har også forsinket saken fordi det tar tid å sette seg inn i saken og fordi også nye medlemmer måtte gjennomføre befaring av bedriften. Det har vært løpende kommunikasjon mellom bedriften og eiendomsskattekontoret og mellom partenes advokater, også vedrørende fremdriften. Klagenemnda var på befaring på anlegget 1. september Bygningene og driftsutstyret ble besiktiget og bedriften fremla sine ankepunkter mot taksten under besiktigelsen og i et etterfølgende møte. Etter kommunevalget ble det 16. februar 2016 foretatt befaring med den nye klagenemnda etter samme opplegg. Som ledd i klarleggingen av saken har eiendomsskattekontoret utarbeidet bygningsoversikter som har vært oversendt bedriften for kommentarer. Bedriften har sammenfattet sine anførsler vedrørende bygningsverdier og driftsutstyr i brev 2. mai 2016 fra advokat Falbach. 4. Klagenemndas vurdering I brevet 22. desember 2014 har advokat Falbach presisert at anførslene for skattetakstnemnda opprettholdes. Det er deretter gitt merknader og utdypninger til skattetakstnemnda vedtak. Klagenemnda benytter ved sin gjennomgang den samme inndelingen som i advokat Falbachs brev. «Pkt 2. Formelle forhold» -Det er anført at takstnemnda har benyttet feil lovhenvisninger når den ikke har lagt til grunn de lovbestemmelsene som gjaldt før 1. januar Det er riktig at skattetakstnemnda skulle ha vist til de eldre lovbestemmelsene ved vurderingen av hvilke krav som kunne stilles til begrunnelse og saksbehandling av det opprinnelige takstvedtaket. Ettersom de aktuelle lovendringene ikke innebar noen realitetsendring, har forholdet imidlertid ingen betydning. -Takstnemnda hevdes gjennomgående å ha benyttet uklare henvisninger til forvaltningspraksis, takseringspraksis og rettspraksis, som ikke lar seg etterprøve. Klagenemnda er ikke enig i dette. For øvrig er anførselen så generell at den vanskelig kan imøtegås konkret. -Takstnemnda har ikke redegjort for eller fremlagt dokumenter som viser utregninger og vurderinger av hvordan takstresultatet er fremkommet. Dette gjelder bl a valg av levetider, reduksjonsfaktor og kvadratmetersatser. Heller ikke denne innvendingen er særlig konkret. Etter klagenemndas vurdering er valg av levetider, slit og elde-fradrag og kvadratmetersatser tilstrekkelig begrunnet når man ser fagtaksten og nemndas vedtak i sammenheng. Skattyterne må akseptere at eiendomsskattetaksering av denne typen anlegg i stor utstrekning vil inneholde skjønnsmessige vurderinger basert på faglig innsikt og erfaring. Dette er vurderingselementer som ikke så lett lar seg begrunne helt konkret, og begrunnelsesplikten etter loven er begrenset. «Pkt 3. Merknader i forbindelse med avkastningsverdi (punkt 4.2 flg.» -Takstnemnda tar feil når den mener det ikke foreligger plikt til å utarbeide avkastningsverdiberegning i saken. Bedriften har fremlagt årsregnskaper som viser flere år med

6 underskudd. Det hevdes da å følge av Høyesterettsdom i Rt 1987 s 1290 at kommunen, som skal bekoste takseringen, innhenter en beregning. Det er først da nemnda kan vurdere om vilkårene foreligger. Det anføres også at takstnemnda har sitert fra partenes anførsler i dommen, og ikke fra dommens premisser. Klagenemnda viser til at verk og bruk som den helt klare hovedregel skal takseres etter substansverdi. Avkastningsverdi er en snever unntaksregel som bare kan anvendes dersom det må legges til grunn at bedriften gjennom en hel takstperiode fremover, dvs 10 i år, ikke vil kunne drive lønnsomt. Dette har betydning for undersøkelsesplikten, jf Rt 1987 s 1290, (side 1302) hvor førstvoterende uttalte følgende: «Takstnemndene vil være avhengige av at skattyteren gir opplysninger om forhold av betydning for verdsettelsen. I og med at lovens utgangspunkt er omsetningsverdien, har skattyteren oppfordring til å legge frem for nemnda alle opplysninger som etter hans syn er av betydning ved fastleggelse av denne verdi. Ganske særlig gjelder dette opplysninger om forhold som ikke umiddelbart kan iakttas ved besiktigelse av eiendommen. Således bør skattyteren, dersom han mener det bør bygges på avkastningsverdien, fremskaffe opplysninger om driftsresultater og fremlegge prognoser for driften. Hvis en nemnd ser at det mangler opplysninger, bør den sørge for å innhente dem. I og med at nemnda som hovedregel kan bygge på substansverdien, kan den imidlertid etter min oppfatning ikke anses forpliktet til å innhente opplysninger av betydning for vurdering av avkastningsverdien, dersom ikke særlige forhold tilsier slik vurdering.» Denne klare uttalelsen kan ikke forstås annerledes enn at det i første omgang er skattyteren som må underbygge overfor takstnemndene at vilkårene for å anvende avkastningsverdi er oppfylt, og at et blott og bart krav om avkastningsverdi i seg selv ikke utløser plikt for nemndene til å innhente økonomiske analyser av bedriftens fremtidige avkastning. Dette skyldes som Høyesterett sier, at taksering på grunnlag av substansverdi er hovedregelen. Dersom Kværner mener at de fremlagte regnskapene utgjør et «særlig forhold», er Kværner nærmest til å fremlegge supplerende opplysninger i form av prognoser for driften fremover jf sitatet fra dommen. Særlig klart må dette være når man står overfor et så ressurssterkt og kompetent selskap som Kværner Verdal. Klagenemnda finner i likhet med skattetakstnemnda at de fremlagte regnskapene ikke gir grunnlag for å anta at vilkårene for å bruke avkastningsverdi er oppfylt, og at de heller ikke utløser noen plikt for nemndene til å engasjere økonomisk ekspertise for å utarbeide analyser av bedriftens sannsynlige avkastning i årene fremover. Disse standpunktene innebærer ikke at man foregriper en vurdering som først kan gjøres når en avkastningsverdiberegning foreligger, slik det hevdes i brevet. Det fremstår som usannsynlig ut fra det selskapet har fremlagt at anlegget kan takseres etter avkastningsverdi, og det må nemnda kunne basere sitt standpunkt på når skattyteren ikke fremlegger noe ytterligere. Bedriften har hatt svært god tid og burde ha alle forutsetninger for å kunne underbygge sitt krav på en bedre måte enn det som er gjort. Det uttales på side 4 i brevet at Kværner hele tiden har sagt seg villig til å fremlegge prognoser over fremtidige kontantstrømmer, men at det først vil skje «når det besluttes å innhente en fullstendig avkastningsverdiberegning». Et slikt vilkår kan ikke aksepteres. Det er når skattyteren har gjort det som med rimelighet kan kreves fra hans side for å underbygge kravet, at nemnda må vurdere kravet og ta stilling til om det er behov for engasjere ekstern sakkyndighet. På side 5 uttales det at Kværner har sikre erfaringstall, budsjetter for fremtidige år, samt inngående kjennskap til markedsutsiktene, og at bedriften samlet sett med rimelig grad av

7 sikkerhet kan beregne anleggets avkastningsverdi. Uttalelsen bekrefter antakelsen om at Kværner har ressurser og kompetanse til å underbygge sitt krav bedre enn man har valgt å gjøre. Ved vurderingen av om vilkårene for å bruke avkastningsverdi kan antas å være oppfylt, har klagenemnda lagt vekt på at Kværner synes å satse på bedriften i Verdal og må antas å ha et langsiktig perspektiv, og at bransjen er svært konjunkturutsatt slik at avkastningsverdien kan variere betydelig over tid, avhengig av generelle markedsutsikter og ordreinngang. Det er også lagt en viss vekt på at det er usikkert hvor mye som kan trekkes ut av regnskapene ettersom Kværner Verdal inngår i et konsern. «4. Merknader i forbindelse med substansverdi (punkt flg.)» -Det anføres at skattetakstnemndas bruk av Holtes Kalkulasjonsnøkkel for å imøtegå Holtes forundersøkelse av verdsettelsen av Sveisehall A er misvisende. Holte benyttet verktøyet Holte Budsjett som er langt mer presist enn kalkulasjonsnøkkelen. Nemnda har heller ikke tatt hensyn til at anlegget ligger i Nord-Trøndelag, der byggekostnadene er lavere enn i pressområder på Østlandet. Det hevdes heller ikke å være korrigert for byggets betydelige størrelse, som innebærer lavere kostnader pr. Det hevdes også at nemnda synes å ha inkludert merverdiavgift i byggekostnadene. Samtlige bygninger anføres å være taksert minimum 30 % for høyt når Holtes forundersøkelse viser en slik forskjell for Sveisehall A2. Slik klagenemnda forstår skattetakstnemndas innstilling i saken, har ikke skattetakstnemnda fastsatt takst på bygningsmassen ved bruk av Holtes ulike kalkulasjonsverktøy. Eiendomsskattetaksten er fastsatt på grunnlag av fagtakst utarbeidet av VKL, øvrige opplysninger om bygningene i saksdokumentene, samt befaring av bygningene. Det skattetakstnemnda har gjort, er å foreta en sammenligning med tall og priser i det aktuelle kalkulasjonsverktøyet, etter at Kværner fremla en «forundersøkelse» hvor Sveisehall A2 var taksert av en representant fra Holte AS til en betydelig lavere verdi enn i takstvedtaket. Klagenemnda anser at forundersøkelsen ikke kan tillegges stor vekt fordi den tar utgangspunkt i et eksempelbygg som ikke er sammenlignbart med Sveisehall A2. Eksempelbygget er en produksjonshall i stål i én etasje med takhøyde 8 meter, takspenn på ca. 18 meter og grunnareal 800, i enkel standard. Sveisehall A2 har en samlet grunnflate på Verksted-delen av bygget har et grunnareal på ca , en vegghøyde på 13 meter og et takspenn på ca. 26 meter. Sveise-delen har en grunnflate på ca , vegghøyde på ca. 20 meter og et takspenn på ca. 35 meter. Volumøkninger i denne størrelsesorden stiller helt andre krav til dimensjonering av fundamenter, reisverk og takkonstruksjon enn det som gjelder for eksempelbygget. Som de øvrige produksjonshallene i Kværners anlegg er Sveisehall A2 bygget for å håndtere store og tunge konstruksjoner. Den har meget stor takhøyde og store takspenn, kraftige bærekonstruksjoner for å håndtere tunge løft og til dels forsterket fundamentering. Det skal for øvrig bemerkes at det er gjort en feil i forundersøkelsen når byggekostnadene er redusert pga. manglende isolasjon og mangler ved VVS-løsningen iht. dagens krav, samtidig som fradraget for slit, elde og utidsmessighet på 40 % er opprettholdt. Dette har ført til at samme reduksjonselement er ført til fradrag to ganger. Vanlig takstpraksis er å fastsette teknisk dagsverdi ut fra dagens bygningstekniske krav, og korrigere for mangler gjennom nevnte fradrag. Det er slik taksten er utført. Klagenemnda finner, som skattetakstnemnda, at forundersøkelsen fra Holte AS ikke gir grunnlag for å endre den taksten som er fastsatt for Sveisehall A2, eller andre bygninger i anlegget.

8 Kværner Verdal har en meget stor bygningsmasse, til sammen omkring kvadratmeter. Bygningene er av mange forskjellige slag og en del er påbygd og ombygd gjennom årene. Noen bygninger er relativt nye, andre er bygd tilbake på og 70-tallet. Deler av bygningsmassen er spesialisert, enkelte av produksjonshallene har så stor grunnflate og takhøyde at priskataloger og håndbøker gir begrenset veiledning. På grunn av disse forholdene har det vært nødvendig for klagenemnda å bruke skjønn i stor grad, med utgangspunkt i den fagtaksten som ble utarbeidet av VKL. På basis av befaringene, bedriftens argumenter og den dokumentasjonen som er fremlagt, har klagenemnda funnet det riktig å sette taksten på Kværners anlegg ned noe mer enn det skattetakstnemnda har foreslått. 4.1 Taksering av bygningsmassen Klagenemnda anser det hensiktsmessig å dele bygningene inn i grupper, slik det er foreslått i vedlegg til advokat Falbachs brev 2. mai Nemnda har lagt bedriftens inndeling til grunn, bortsett fra at male- og sandblåsehallen (BUA) er flyttet til gruppe 2 ettersom den er etterisolert. Videre er garderobebygg (INK) lagt inn i gruppe 3. Toalettbygg (TOA) er også flyttet til gruppe 3. Nemnda har etter beste skjønn fastsatt teknisk verdi på bygningene som nye per Det er så gjort fradrag for slit, elde og utidsmessighet ut fra nemndas vurdering av byggenes tilstand og hvor hensiktsmessige de kan antas å være ut fra dagens produksjonsmetoder. I brevet 2. mai 2016 fra advokat Falbach er det fremlagt en del opplysninger fra byggeregnskap og fra budsjetter knyttet til fire bygg. Nemnda finner ikke at disse opplysningene er tilstrekkelige til å kunne legges til grunn ved takseringen. Det pekes bl.a. på at det er objektiviserte kostnader man skal finne frem til ved eiendomsskattetaksering. I vedheftede tabell er det gitt en vurdering av hvert enkelt bygg. Tabellen er vedtatt av nemnda og er en del av nemndas vedtak. Klagenemnda går ikke inn på hvert enkelt bygg, idet nemndas skjønn fremkommer av tabellen. Det bemerkes at LAC-bygget er tatt ut av tabellen fordi bygget er så nytt at det ikke inngår i eiendomsskattegrunnlaget for skatteåret 2012, men først tas med i skattegrunnlaget fra Samlet skattetakst på bygningsmassen per 1. januar 2012 fastsettes til kr ,-, slik det fremgår av tabellen. Bygningsgruppe 1: Enkle uisolerte lagerhaller uten varme, vann og avløp og teknisk utrustning ID Navn Byggemetode Byggeår Etas jer Areal BRA Teknisk nyverdi Fradrag slit, elde og utidsmessig het 2012 FIN Finnhall Stål % IKAS Lagerhall Stål % SAR Saras hall Stål % UTS Løftutst Stål % verkstd GA1 Garasje Stål % KOM Kompr stasjon Block % LAB Lagerhall B Stål % LAA Lagerhall A Stål % SUM

9 Bygningsgruppe 2: Enkle isolerte lager og servicebygg. ID Navn Byggemetode Byggeår Etas jer Areal BRA Teknisk nyverdi Fradrag slit, elde og utidsmessig het 2012 PRE Male/sandblås Stål % BUA Male/sandblås Stål % BA1 Bur A1 Mur % BRA Brann Stål % ISH Ishall Stål % RØN Røntgenhall Stål/mur % RØH Rørlagerhall Stål % SUM Iflg Kværner Verdals «generalplan» Bygningsgruppe 3: Enkle kontor/servicebygg i tre ID Navn Byggemetode Byggeår Eta sjer Areal BRA Teknisk nyverdi Fradrag slit, elde og utidsmessig het 2012 OLE Ole Tobias Tre 85/ % KÅR Kårstua Tre 78/ % NAM Namsosrigg Tre % NAU Sjøhus Naustet Tre % SKA Sjøhus Skagen Tre % STÅ Stållager/kont Tre % or GVK Gml vaktbygn Tre % TOA Toalettbygg Tre % INK Int.knt (gard) Tre % SUM Bygningsgruppe 4: Produksjonshaller med stort volum. Uisolert ID Navn Byggemetode Byggeår Etas jer Areal BRA Teknisk nyverdi 2012, per Fradrag slit, elde og utidsmessig het 2012 FA1 Fabr.hall 1 Stål/mur % FA2 Fabr.hall 2 Stål/mur % SUM Bygningsgruppe 5: Isolerte og oppvarmede produksjonshaller ID Navn Byggemetode Byggeår Etas jer Areal BRA Teknisk nyverdi Fradrag slit, elde og utidsmessig het 2012 ACB AKCB-bygget Stål/mur % DUP Duplekshall Stål/mur % RØV Rørverksted Stål/mur %

10 FOR Forsyningshall Stål % SUM Bygningsgruppe 6: Kontorbygg, garderober, kantiner ID Navn Byggemetode Bygge år Etasjer Areal BRA Teknisk nyverdi 2012, per Fradrag slit, elde og utidsmessig het 2012 GAR Garderobebygg Mur % SA1 Sosialbygg A1 Stål/mur % BED Beddingsbygg Mur % DA2 Driftsbygg 2 Stål % SA2 Sosialbygg A2 Mur % SUM Bygningsgruppe 7: Isolerte haller for sandblåsing og maling. Takhøyde meter ID Navn Byggemetode Byggeår Etas jer Areal BRA Teknisk nyverdi 2012, per Fradrag slit, elde og utidsmessig het 2012 DOV Male/sandblås Stål % SBV Male/sandblås Stål % ØST Østblåsa Mur % SUM Samlet takst bygninger Kværner Verdal per 1. januar 2012: kr , Vurdering av skatteplikt og taksering av skattepliktig produksjonsutstyr Klagenemnda kan i det alt vesentlige slutte seg til skattetakstnemndas vurderinger hva gjelder skatteplikt og verdivurdering av produksjonsutstyret. Nemnda har imidlertid funnet det riktig å foreta en viss reduksjon av levetidene sammenlignet med gjeldende takst. I det følgende kommenteres hovedanførslene i advokat Falbachs brev 22. desember 2014 vedrørende produksjonsutstyret. «4.3. Produksjonsutstyr punkt » -Det anføres at det ikke er korrekt å benytte konsumprisindeksen (KPI) ved oppregulering av historisk kostpris på produksjonsutstyret, og at takstnemnda har misforstått når den har satt likhetstegn mellom fall i pengeverdi og KPI. Det kreves at oppreguleringen i stedet skjer med grunnlag i Prisindeksen for første gangs omsetning av maskiner og transportmidler (PIF). Klagenemnda finner ikke grunn til å gå inn på forholdet mellom KPI og inflasjon. Nemnda viser til at det er utbredt takseringspraksis å benytte KPI ved oppregulering av historisk anskaffelseskostnad på produksjonsutstyr. Denne praksisen har også vært lagt til grunn av eiendomsskattenemndene i alle år. Praksis er begrunnet i at KPI gjennomgående gir et godt uttrykk for prisstigningen, og bidrar til likhet i takseringen. Det er også et argument at det som skal verdsettes er produksjonsutstyr ferdig montert på stedet og driftsklart. Da kommer frakt, monteringsarbeid, tilføring og kobling til hjelpeelementer som strøm, ventilasjonsavtrekk, evt. vann og trykkluft mv. også inn som en del av anskaffelseskostnaden. Prisutviklingen på slike kostnader fanges ikke opp i spesialindekser. Kravet om oppregulering ved bruk av PIF tas etter dette ikke til følge. -Det er anført at Kværner har gitt opplysninger om faktiske levetider på produksjonsutstyret som er basert på bedriftens egne erfaringer og opplysninger fra leverandør, og at man «vanskelig (kan) se at en takstmanns udokumenterte erfaring skal veie tyngre enn dette».

11 Dette er ikke nye anførsler. Klagenemnda viser til den begrunnelsen skattetakstnemnda har gitt på dette punktet, og peker på at heller ikke grunnlaget for bedriftens anslag på levetider er dokumentert. VKL har god innsikt i levetider på den typen produksjonsutstyr saken gjelder etter mer enn 30 års erfaring med eiendomsskattetaksering av industrielle anlegg. Ut fra en skjønnsmessig vurdering har klagenemnda likevel funnet det riktig å redusere levetidene på produksjonsutstyret med 5 år. Ved fradragsberegningen har klagenemnda tatt utgangspunkt i 2012 når restlevetiden er beregnet, slik at utstyr anskaffet i 2011 er gitt ett års fradrag, osv. Substansverdien på produksjonsutstyret per 1. januar 2012, unntatt Goliatkranen, utgjør etter dette kr Goliatkranen er behandlet særskilt, jf nedenfor. -Det er anført at et generalvedlikehold ikke gir grunnlag for å forlenge produksjonsutstyrets funksjonelle levetid ved beregning av fradrag for slit og elde. Heller ikke dette er en ny anførsel for klagenemnda. Det vises til skattetakstnemndas begrunnelse som klagenemnda kan slutte seg til. Et generalvedlikehold innebærer omfattende utskiftinger og modernisering av komponenter, og forlenger utstyrets funksjonelle levetid. Det gir da god mening å beregne fradrag for slit og elde med utgangspunkt i det året generalvedlikehold er gjennomført. Dette er også etablert takstmannspraksis. Det vil naturligvis kunne variere hva et generalvedlikehold innebærer rent konkret. Ved taksering av så store anlegg som Kværners må det imidlertid aksepteres at det bygges på erfaringsbaserte vurderinger av hva et generalvedlikehold normalt betyr. Og normalt gir det grunnlag for å fastsette et nytt utgangspunkt for beregning av restlevetid og fradrag for slit og elde. Klagenemnda har imidlertid kommet til at dette utgangspunktet bør fravikes for så vidt gjelder Goliat-kranen, og kommer tilbake til dette nedenfor. -Det anføres at Goliat-kranen har fått for høy takst fordi nemnda har fastsatt restlevetiden med utgangspunkt i 2003 da det ble utført generalvedlikehold. Klagenemnda viser til den begrunnelsen som er gitt ovenfor når det gjelder betydningen av generalvedlikehold. Ut fra inntrykket etter befaringen og de opplysningene bedriften ga om kranen, finner klagenemnda at taksten bør settes ned noe mer enn et skattetakstnemnda har foreslått. en per 1. januar 2012 fastsettes på skjønnsmessig grunnlag til kr ,-. Klagenemndas begrunnelse er at det ut fra de konkrete forholdene ikke synes å være grunnlag for å anse den meget gamle kranen som ny etter generalvedlikeholdet i Gitt en teknisk levetid på 40 år og en lineær avskrivningsmodell gir dette en restlevetid på ca. 18 år i Munck-kranen er fortsatt i bruk i virksomheten. Her følges skattetakstnemndas forslag med den endring av levetiden reduseres med 5 år. -Det kreves at nemnda fastsetter konkrete fradrag for utidsmessighet for det enkelte produksjonsutstyr, fordi metoden med lineær avskrivning for slit, elde og utidsmessighet hevdes ikke å fange opp den teknologiske utviklingen. Klagenemnda viser til den begrunnelsen skattetakstnemnda har gitt på dette punktet. Klagenemnda kan ikke se at det som er anført om nye styringssystemer for traverskraner mv. gir grunnlag for å endre fastsatte fradrag ut over den levetidsreduksjonen som er fastsatt. De innvendige traverskranene er etter klagenemdas vurdering nøkternt taksert. Samlet substansverdi på alt skattepliktig produksjonsutstyr i Kværners anlegg per 1. januar 2012, utgjør etter kr kr = kr Taksering av grunnarealene Grunnarealene verdsettes til kr ,- i tråd med skattetakstnemndas forslag. Klagenemnda legger til grunn at det er enighet om at samlet tomteareal er Kvmprisen på kr. 50,- er ikke bestridt av Kværner.

12 4.4 Kommentarer til øvrige anførsler «Pkt 5. Øvrige merknader» -Det anføres at takstnemnda i kommentarene til tidligere takster på anlegget diskrediterer tidligere takstarbeid, og at det etter Holtes beregning ikke kan legges til grunn at takstnemnda har benyttet realistiske byggepriser. Klagenemnda ser ikke grunn til å kommentere påstanden om diskreditering av tidligere takstarbeid. Anførslene om at byggeprisene som er lagt til grunn ikke er realistiske tilbakevises. Det vises til det nemnda foran har uttalt seg om disse spørsmålene. -Det anføres at takstnemndas tilråding om reduksjon av takstene på kontorbyggene og utendørskranene viser at det er behov for å legge inn et «rennonseringselement» i taksten. Klagenemnda er ikke enig i dette. De foreslåtte takstreduksjonene er basert på konkrete vurderinger av enkeltelementer i taksten. Det er ikke holdepunkter for at taksten på anlegget er satt høyt i forhold til verdsettelsesnormen i eiendomsskatten en forsiktig fastsatt objektivisert omsetningsverdi. Det er ikke grunnlag for å gi et generelt forsiktighetsfradrag i taksten i tillegg. «6. Avsluttende merknader» -Det anføres at det er behov for å engasjere ny ekstern takstfaglig bistand for klagenemdas behandling. Klagenemnda har vurdert dette, men har kommet til at det ikke er behov for å innhente ny fagtakst. 5. Sammenfatning og takstvedtak Hovedelementene i ny takst: Bygninger kr Produksjonsutstyr kr Tomt kr SUM kr Forslag i møtet: Overskattetakstnemnda fremmet følgende felles forslag til vedtak: «Tidligere takst kr ,- gjeldende for skatteåret 2012 oppheves. Ny takst blir kr Taksten legges til grunn for utskriving av eiendomsskatt for skatteåret Tidligere takst kr ,- per 1. januar 2013 oppheves. Ny takst blir kr Taksten legges til grunn for utskriving av eiendomsskatt fra og med skatteåret Begrunnelse: Ovennevnte vurdering.» Votering: Ved votering ble fellesforslaget fra overskattetakstnemnda enstemmig vedtatt. VEDTAK: Tidligere takst kr ,- gjeldende for skatteåret 2012 oppheves. Ny takst blir kr Taksten legges til grunn for utskriving av eiendomsskatt for skatteåret Tidligere takst kr ,- per 1. januar 2013 oppheves. Ny takst blir kr Taksten legges til grunn for utskriving av eiendomsskatt fra og med skatteåret Begrunnelse:

13 3. Klagenemndas behandling Behandlingen for klagenemnda har tatt lang tid. Dette skyldes at det har tatt tid å få supplerende opplysninger fra bedriften, spesielt om bygningsmassen. Oppnevning av ny klagenemnd etter kommunevalget i 2015 har også forsinket saken fordi det tar tid å sette seg inn i saken og fordi også nye medlemmer måtte gjennomføre befaring av bedriften. Det har vært løpende kommunikasjon mellom bedriften og eiendomsskattekontoret og mellom partenes advokater, også vedrørende fremdriften. Klagenemnda var på befaring på anlegget 1. september Bygningene og driftsutstyret ble besiktiget og bedriften fremla sine ankepunkter mot taksten under besiktigelsen og i et etterfølgende møte. Etter kommunevalget ble det 16. februar 2016 foretatt befaring med den nye klagenemnda etter samme opplegg. Som ledd i klarleggingen av saken har eiendomsskattekontoret utarbeidet bygningsoversikter som har vært oversendt bedriften for kommentarer. Bedriften har sammenfattet sine anførsler vedrørende bygningsverdier og driftsutstyr i brev 2. mai 2016 fra advokat Falbach. 4. Klagenemndas vurdering I brevet 22. desember 2014 har advokat Falbach presisert at anførslene for skattetakstnemnda opprettholdes. Det er deretter gitt merknader og utdypninger til skattetakstnemnda vedtak. Klagenemnda benytter ved sin gjennomgang den samme inndelingen som i advokat Falbachs brev. «Pkt 2. Formelle forhold» -Det er anført at takstnemnda har benyttet feil lovhenvisninger når den ikke har lagt til grunn de lovbestemmelsene som gjaldt før 1. januar Det er riktig at skattetakstnemnda skulle ha vist til de eldre lovbestemmelsene ved vurderingen av hvilke krav som kunne stilles til begrunnelse og saksbehandling av det opprinnelige takstvedtaket. Ettersom de aktuelle lovendringene ikke innebar noen realitetsendring, har forholdet imidlertid ingen betydning. -Takstnemnda hevdes gjennomgående å ha benyttet uklare henvisninger til forvaltningspraksis, takseringspraksis og rettspraksis, som ikke lar seg etterprøve. Klagenemnda er ikke enig i dette. For øvrig er anførselen så generell at den vanskelig kan imøtegås konkret. -Takstnemnda har ikke redegjort for eller fremlagt dokumenter som viser utregninger og vurderinger av hvordan takstresultatet er fremkommet. Dette gjelder bl a valg av levetider, reduksjonsfaktor og kvadratmetersatser. Heller ikke denne innvendingen er særlig konkret. Etter klagenemndas vurdering er valg av levetider, slit og elde-fradrag og kvadratmetersatser tilstrekkelig begrunnet når man ser fagtaksten og nemndas vedtak i sammenheng. Skattyterne må akseptere at eiendomsskattetaksering av denne typen anlegg i stor utstrekning vil inneholde skjønnsmessige vurderinger basert på faglig innsikt og erfaring. Dette er vurderingselementer som ikke så lett lar seg begrunne helt konkret, og begrunnelsesplikten etter loven er begrenset. «Pkt 3. Merknader i forbindelse med avkastningsverdi (punkt 4.2 flg.»

14 -Takstnemnda tar feil når den mener det ikke foreligger plikt til å utarbeide avkastningsverdiberegning i saken. Bedriften har fremlagt årsregnskaper som viser flere år med underskudd. Det hevdes da å følge av Høyesterettsdom i Rt 1987 s 1290 at kommunen, som skal bekoste takseringen, innhenter en beregning. Det er først da nemnda kan vurdere om vilkårene foreligger. Det anføres også at takstnemnda har sitert fra partenes anførsler i dommen, og ikke fra dommens premisser. Klagenemnda viser til at verk og bruk som den helt klare hovedregel skal takseres etter substansverdi. Avkastningsverdi er en snever unntaksregel som bare kan anvendes dersom det må legges til grunn at bedriften gjennom en hel takstperiode fremover, dvs 10 i år, ikke vil kunne drive lønnsomt. Dette har betydning for undersøkelsesplikten, jf Rt 1987 s 1290, (side 1302) hvor førstvoterende uttalte følgende: «Takstnemndene vil være avhengige av at skattyteren gir opplysninger om forhold av betydning for verdsettelsen. I og med at lovens utgangspunkt er omsetningsverdien, har skattyteren oppfordring til å legge frem for nemnda alle opplysninger som etter hans syn er av betydning ved fastleggelse av denne verdi. Ganske særlig gjelder dette opplysninger om forhold som ikke umiddelbart kan iakttas ved besiktigelse av eiendommen. Således bør skattyteren, dersom han mener det bør bygges på avkastningsverdien, fremskaffe opplysninger om driftsresultater og fremlegge prognoser for driften. Hvis en nemnd ser at det mangler opplysninger, bør den sørge for å innhente dem. I og med at nemnda som hovedregel kan bygge på substansverdien, kan den imidlertid etter min oppfatning ikke anses forpliktet til å innhente opplysninger av betydning for vurdering av avkastningsverdien, dersom ikke særlige forhold tilsier slik vurdering.» Denne klare uttalelsen kan ikke forstås annerledes enn at det i første omgang er skattyteren som må underbygge overfor takstnemndene at vilkårene for å anvende avkastningsverdi er oppfylt, og at et blott og bart krav om avkastningsverdi i seg selv ikke utløser plikt for nemndene til å innhente økonomiske analyser av bedriftens fremtidige avkastning. Dette skyldes som Høyesterett sier, at taksering på grunnlag av substansverdi er hovedregelen. Dersom Kværner mener at de fremlagte regnskapene utgjør et «særlig forhold», er Kværner nærmest til å fremlegge supplerende opplysninger i form av prognoser for driften fremover jf sitatet fra dommen. Særlig klart må dette være når man står overfor et så ressurssterkt og kompetent selskap som Kværner Verdal. Klagenemnda finner i likhet med skattetakstnemnda at de fremlagte regnskapene ikke gir grunnlag for å anta at vilkårene for å bruke avkastningsverdi er oppfylt, og at de heller ikke utløser noen plikt for nemndene til å engasjere økonomisk ekspertise for å utarbeide analyser av bedriftens sannsynlige avkastning i årene fremover. Disse standpunktene innebærer ikke at man foregriper en vurdering som først kan gjøres når en avkastningsverdiberegning foreligger, slik det hevdes i brevet. Det fremstår som usannsynlig ut fra det selskapet har fremlagt at anlegget kan takseres etter avkastningsverdi, og det må nemnda kunne basere sitt standpunkt på når skattyteren ikke fremlegger noe ytterligere. Bedriften har hatt svært god tid og burde ha alle forutsetninger for å kunne underbygge sitt krav på en bedre måte enn det som er gjort. Det uttales på side 4 i brevet at Kværner hele tiden har sagt seg villig til å fremlegge prognoser over fremtidige kontantstrømmer, men at det først vil skje «når det besluttes å innhente en fullstendig avkastningsverdiberegning». Et slikt vilkår kan ikke aksepteres. Det er når skattyteren har gjort det som med rimelighet kan kreves fra hans side for å underbygge kravet, at nemnda må vurdere kravet og ta stilling til om det er behov for engasjere ekstern sakkyndighet.

15 På side 5 uttales det at Kværner har sikre erfaringstall, budsjetter for fremtidige år, samt inngående kjennskap til markedsutsiktene, og at bedriften samlet sett med rimelig grad av sikkerhet kan beregne anleggets avkastningsverdi. Uttalelsen bekrefter antakelsen om at Kværner har ressurser og kompetanse til å underbygge sitt krav bedre enn man har valgt å gjøre. Ved vurderingen av om vilkårene for å bruke avkastningsverdi kan antas å være oppfylt, har klagenemnda lagt vekt på at Kværner synes å satse på bedriften i Verdal og må antas å ha et langsiktig perspektiv, og at bransjen er svært konjunkturutsatt slik at avkastningsverdien kan variere betydelig over tid, avhengig av generelle markedsutsikter og ordreinngang. Det er også lagt en viss vekt på at det er usikkert hvor mye som kan trekkes ut av regnskapene ettersom Kværner Verdal inngår i et konsern. «4. Merknader i forbindelse med substansverdi (punkt flg.)» -Det anføres at skattetakstnemndas bruk av Holtes Kalkulasjonsnøkkel for å imøtegå Holtes forundersøkelse av verdsettelsen av Sveisehall A er misvisende. Holte benyttet verktøyet Holte Budsjett som er langt mer presist enn kalkulasjonsnøkkelen. Nemnda har heller ikke tatt hensyn til at anlegget ligger i Nord-Trøndelag, der byggekostnadene er lavere enn i pressområder på Østlandet. Det hevdes heller ikke å være korrigert for byggets betydelige størrelse, som innebærer lavere kostnader pr. Det hevdes også at nemnda synes å ha inkludert merverdiavgift i byggekostnadene. Samtlige bygninger anføres å være taksert minimum 30 % for høyt når Holtes forundersøkelse viser en slik forskjell for Sveisehall A2. Slik klagenemnda forstår skattetakstnemndas innstilling i saken, har ikke skattetakstnemnda fastsatt takst på bygningsmassen ved bruk av Holtes ulike kalkulasjonsverktøy. Eiendomsskattetaksten er fastsatt på grunnlag av fagtakst utarbeidet av VKL, øvrige opplysninger om bygningene i saksdokumentene, samt befaring av bygningene. Det skattetakstnemnda har gjort, er å foreta en sammenligning med tall og priser i det aktuelle kalkulasjonsverktøyet, etter at Kværner fremla en «forundersøkelse» hvor Sveisehall A2 var taksert av en representant fra Holte AS til en betydelig lavere verdi enn i takstvedtaket. Klagenemnda anser at forundersøkelsen ikke kan tillegges stor vekt fordi den tar utgangspunkt i et eksempelbygg som ikke er sammenlignbart med Sveisehall A2. Eksempelbygget er en produksjonshall i stål i én etasje med takhøyde 8 meter, takspenn på ca. 18 meter og grunnareal 800, i enkel standard. Sveisehall A2 har en samlet grunnflate på Verksted-delen av bygget har et grunnareal på ca , en vegghøyde på 13 meter og et takspenn på ca. 26 meter. Sveise-delen har en grunnflate på ca , vegghøyde på ca. 20 meter og et takspenn på ca. 35 meter. Volumøkninger i denne størrelsesorden stiller helt andre krav til dimensjonering av fundamenter, reisverk og takkonstruksjon enn det som gjelder for eksempelbygget. Som de øvrige produksjonshallene i Kværners anlegg er Sveisehall A2 bygget for å håndtere store og tunge konstruksjoner. Den har meget stor takhøyde og store takspenn, kraftige bærekonstruksjoner for å håndtere tunge løft og til dels forsterket fundamentering. Det skal for øvrig bemerkes at det er gjort en feil i forundersøkelsen når byggekostnadene er redusert pga. manglende isolasjon og mangler ved VVS-løsningen iht. dagens krav, samtidig som fradraget for slit, elde og utidsmessighet på 40 % er opprettholdt. Dette har ført til at samme reduksjonselement er ført til fradrag to ganger. Vanlig takstpraksis er å fastsette teknisk dagsverdi ut fra dagens bygningstekniske krav, og korrigere for mangler gjennom nevnte fradrag. Det er slik taksten er utført. Klagenemnda finner, som skattetakstnemnda, at forundersøkelsen fra Holte AS ikke gir grunnlag for å endre den taksten som er fastsatt for Sveisehall A2, eller andre bygninger i anlegget.

16 Kværner Verdal har en meget stor bygningsmasse, til sammen omkring kvadratmeter. Bygningene er av mange forskjellige slag og en del er påbygd og ombygd gjennom årene. Noen bygninger er relativt nye, andre er bygd tilbake på og 70-tallet. Deler av bygningsmassen er spesialisert, enkelte av produksjonshallene har så stor grunnflate og takhøyde at priskataloger og håndbøker gir begrenset veiledning. På grunn av disse forholdene har det vært nødvendig for klagenemnda å bruke skjønn i stor grad, med utgangspunkt i den fagtaksten som ble utarbeidet av VKL. På basis av befaringene, bedriftens argumenter og den dokumentasjonen som er fremlagt, har klagenemnda funnet det riktig å sette taksten på Kværners anlegg ned noe mer enn det skattetakstnemnda har foreslått. 4.1 Taksering av bygningsmassen Klagenemnda anser det hensiktsmessig å dele bygningene inn i grupper, slik det er foreslått i vedlegg til advokat Falbachs brev 2. mai Nemnda har lagt bedriftens inndeling til grunn, bortsett fra at male- og sandblåsehallen (BUA) er flyttet til gruppe 2 ettersom den er etterisolert. Videre er garderobebygg (INK) lagt inn i gruppe 3. Toalettbygg (TOA) er også flyttet til gruppe 3. Nemnda har etter beste skjønn fastsatt teknisk verdi på bygningene som nye per Det er så gjort fradrag for slit, elde og utidsmessighet ut fra nemndas vurdering av byggenes tilstand og hvor hensiktsmessige de kan antas å være ut fra dagens produksjonsmetoder. I brevet 2. mai 2016 fra advokat Falbach er det fremlagt en del opplysninger fra byggeregnskap og fra budsjetter knyttet til fire bygg. Nemnda finner ikke at disse opplysningene er tilstrekkelige til å kunne legges til grunn ved takseringen. Det pekes bl.a. på at det er objektiviserte kostnader man skal finne frem til ved eiendomsskattetaksering. I vedheftede tabell er det gitt en vurdering av hvert enkelt bygg. Tabellen er vedtatt av nemnda og er en del av nemndas vedtak. Klagenemnda går ikke inn på hvert enkelt bygg, idet nemndas skjønn fremkommer av tabellen. Det bemerkes at LAC-bygget er tatt ut av tabellen fordi bygget er så nytt at det ikke inngår i eiendomsskattegrunnlaget for skatteåret 2012, men først tas med i skattegrunnlaget fra Samlet skattetakst på bygningsmassen per 1. januar 2012 fastsettes til kr ,-, slik det fremgår av tabellen. Bygningsgruppe 1: Enkle uisolerte lagerhaller uten varme, vann og avløp og teknisk utrustning ID Navn Byggemetode Byggeår Etas jer Areal BRA Teknisk nyverdi Fradrag slit, elde og utidsmessig het 2012 FIN Finnhall Stål % IKAS Lagerhall Stål % SAR Saras hall Stål % UTS Løftutst Stål % verkstd GA1 Garasje Stål % KOM Kompr stasjon Block % LAB Lagerhall B Stål % LAA Lagerhall A Stål %

17 SUM Bygningsgruppe 2: Enkle isolerte lager og servicebygg. ID Navn Byggemetode Byggeår Etas jer Areal BRA Teknisk nyverdi Fradrag slit, elde og utidsmessig het 2012 PRE Male/sandblås Stål % BUA Male/sandblås Stål % BA1 Bur A1 Mur % BRA Brann Stål % ISH Ishall Stål % RØN Røntgenhall Stål/mur % RØH Rørlagerhall Stål % SUM Iflg Kværner Verdals «generalplan» Bygningsgruppe 3: Enkle kontor/servicebygg i tre ID Navn Byggemetode Byggeår Eta sjer Areal BRA Teknisk nyverdi Fradrag slit, elde og utidsmessig het 2012 OLE Ole Tobias Tre 85/ % KÅR Kårstua Tre 78/ % NAM Namsosrigg Tre % NAU Sjøhus Naustet Tre % SKA Sjøhus Skagen Tre % STÅ Stållager/kont Tre % or GVK Gml vaktbygn Tre % TOA Toalettbygg Tre % INK Int.knt (gard) Tre % SUM Bygningsgruppe 4: Produksjonshaller med stort volum. Uisolert ID Navn Byggemetode Byggeår Etas jer Areal BRA Teknisk nyverdi 2012, per Fradrag slit, elde og utidsmessig het 2012 FA1 Fabr.hall 1 Stål/mur % FA2 Fabr.hall 2 Stål/mur % SUM Bygningsgruppe 5: Isolerte og oppvarmede produksjonshaller ID Navn Byggemetode Byggeår Etas jer Areal BRA Teknisk nyverdi Fradrag slit, elde og utidsmessig het 2012 ACB AKCB-bygget Stål/mur %

18 DUP Duplekshall Stål/mur % RØV Rørverksted Stål/mur % FOR Forsyningshall Stål % SUM Bygningsgruppe 6: Kontorbygg, garderober, kantiner ID Navn Byggemetode Bygge år Etasjer Areal BRA Teknisk nyverdi 2012, per Fradrag slit, elde og utidsmessig het 2012 GAR Garderobebygg Mur % SA1 Sosialbygg A1 Stål/mur % BED Beddingsbygg Mur % DA2 Driftsbygg 2 Stål % SA2 Sosialbygg A2 Mur % SUM Bygningsgruppe 7: Isolerte haller for sandblåsing og maling. Takhøyde meter ID Navn Byggemetode Byggeår Etas jer Areal BRA Teknisk nyverdi 2012, per Fradrag slit, elde og utidsmessig het 2012 DOV Male/sandblås Stål % SBV Male/sandblås Stål % ØST Østblåsa Mur % SUM Samlet takst bygninger Kværner Verdal per 1. januar 2012: kr , Vurdering av skatteplikt og taksering av skattepliktig produksjonsutstyr Klagenemnda kan i det alt vesentlige slutte seg til skattetakstnemndas vurderinger hva gjelder skatteplikt og verdivurdering av produksjonsutstyret. Nemnda har imidlertid funnet det riktig å foreta en viss reduksjon av levetidene sammenlignet med gjeldende takst. I det følgende kommenteres hovedanførslene i advokat Falbachs brev 22. desember 2014 vedrørende produksjonsutstyret. «4.3. Produksjonsutstyr punkt » -Det anføres at det ikke er korrekt å benytte konsumprisindeksen (KPI) ved oppregulering av historisk kostpris på produksjonsutstyret, og at takstnemnda har misforstått når den har satt likhetstegn mellom fall i pengeverdi og KPI. Det kreves at oppreguleringen i stedet skjer med grunnlag i Prisindeksen for første gangs omsetning av maskiner og transportmidler (PIF). Klagenemnda finner ikke grunn til å gå inn på forholdet mellom KPI og inflasjon. Nemnda viser til at det er utbredt takseringspraksis å benytte KPI ved oppregulering av historisk anskaffelseskostnad på produksjonsutstyr. Denne praksisen har også vært lagt til grunn av eiendomsskattenemndene i alle år. Praksis er begrunnet i at KPI gjennomgående gir et godt uttrykk for prisstigningen, og bidrar til likhet i takseringen. Det er også et argument at det som skal verdsettes er produksjonsutstyr ferdig montert på stedet og driftsklart. Da kommer frakt, monteringsarbeid, tilføring og kobling til hjelpeelementer som strøm, ventilasjonsavtrekk, evt. vann og trykkluft mv. også inn som en del av anskaffelseskostnaden. Prisutviklingen på slike kostnader fanges ikke opp i spesialindekser. Kravet om oppregulering ved bruk av PIF tas etter dette ikke til følge.

19 -Det er anført at Kværner har gitt opplysninger om faktiske levetider på produksjonsutstyret som er basert på bedriftens egne erfaringer og opplysninger fra leverandør, og at man «vanskelig (kan) se at en takstmanns udokumenterte erfaring skal veie tyngre enn dette». Dette er ikke nye anførsler. Klagenemnda viser til den begrunnelsen skattetakstnemnda har gitt på dette punktet, og peker på at heller ikke grunnlaget for bedriftens anslag på levetider er dokumentert. VKL har god innsikt i levetider på den typen produksjonsutstyr saken gjelder etter mer enn 30 års erfaring med eiendomsskattetaksering av industrielle anlegg. Ut fra en skjønnsmessig vurdering har klagenemnda likevel funnet det riktig å redusere levetidene på produksjonsutstyret med 5 år. Ved fradragsberegningen har klagenemnda tatt utgangspunkt i 2012 når restlevetiden er beregnet, slik at utstyr anskaffet i 2011 er gitt ett års fradrag, osv. Substansverdien på produksjonsutstyret per 1. januar 2012, unntatt Goliatkranen, utgjør etter dette kr Goliatkranen er behandlet særskilt, jf nedenfor. -Det er anført at et generalvedlikehold ikke gir grunnlag for å forlenge produksjonsutstyrets funksjonelle levetid ved beregning av fradrag for slit og elde. Heller ikke dette er en ny anførsel for klagenemnda. Det vises til skattetakstnemndas begrunnelse som klagenemnda kan slutte seg til. Et generalvedlikehold innebærer omfattende utskiftinger og modernisering av komponenter, og forlenger utstyrets funksjonelle levetid. Det gir da god mening å beregne fradrag for slit og elde med utgangspunkt i det året generalvedlikehold er gjennomført. Dette er også etablert takstmannspraksis. Det vil naturligvis kunne variere hva et generalvedlikehold innebærer rent konkret. Ved taksering av så store anlegg som Kværners må det imidlertid aksepteres at det bygges på erfaringsbaserte vurderinger av hva et generalvedlikehold normalt betyr. Og normalt gir det grunnlag for å fastsette et nytt utgangspunkt for beregning av restlevetid og fradrag for slit og elde. Klagenemnda har imidlertid kommet til at dette utgangspunktet bør fravikes for så vidt gjelder Goliat-kranen, og kommer tilbake til dette nedenfor. -Det anføres at Goliat-kranen har fått for høy takst fordi nemnda har fastsatt restlevetiden med utgangspunkt i 2003 da det ble utført generalvedlikehold. Klagenemnda viser til den begrunnelsen som er gitt ovenfor når det gjelder betydningen av generalvedlikehold. Ut fra inntrykket etter befaringen og de opplysningene bedriften ga om kranen, finner klagenemnda at taksten bør settes ned noe mer enn et skattetakstnemnda har foreslått. en per 1. januar 2012 fastsettes på skjønnsmessig grunnlag til kr ,-. Klagenemndas begrunnelse er at det ut fra de konkrete forholdene ikke synes å være grunnlag for å anse den meget gamle kranen som ny etter generalvedlikeholdet i Gitt en teknisk levetid på 40 år og en lineær avskrivningsmodell gir dette en restlevetid på ca. 18 år i Munck-kranen er fortsatt i bruk i virksomheten. Her følges skattetakstnemndas forslag med den endring av levetiden reduseres med 5 år. -Det kreves at nemnda fastsetter konkrete fradrag for utidsmessighet for det enkelte produksjonsutstyr, fordi metoden med lineær avskrivning for slit, elde og utidsmessighet hevdes ikke å fange opp den teknologiske utviklingen. Klagenemnda viser til den begrunnelsen skattetakstnemnda har gitt på dette punktet. Klagenemnda kan ikke se at det som er anført om nye styringssystemer for traverskraner mv. gir grunnlag for å endre fastsatte fradrag ut over den levetidsreduksjonen som er fastsatt. De innvendige traverskranene er etter klagenemdas vurdering nøkternt taksert. Samlet substansverdi på alt skattepliktig produksjonsutstyr i Kværners anlegg per 1. januar 2012, utgjør etter kr kr = kr Taksering av grunnarealene