VANYLVEN KOMMUNE MØTEINNKALLING. Møtestad: Felllesstova - Vanylven helse- og omsorgssenter, Fiskå Dato: Tid: 10:00

Transkript

1 VANYLVEN KOMMUNE MØTEINNKALLING UTVAL: Kommunestyret Møtestad: Felllesstova - Vanylven helse- og omsorgssenter, Fiskå Dato: Tid: 10:00 Medlemar som er ugilde i ei sak, vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn. Jfr. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi bed om at forfall vert meldt til Servicetorget, telefon Varamedlemar som får saksdokumenta til orientering, møter berre ved nærare innkalling. Servicetorget kallar inn vararepresentantar. B- saker er unnatekne offentleg innsyn og blir utsendt til møtande representantar. Møtet er ope for publikum, med unnatak for saker som er underlagt teieplikt (B-saker). Saksdokumenta er lagt ut til offentleg innsyn på Servicetorget. 1

2 SAKLISTE Saksnr. PS 122/2016 PS 123/2016 PS 124/2016 PS 125/2016 PS 126/2016 Sakstittel Ca 1 time uformell drøfting av kommunereforma Orientering om politireforma v/politimeisteren i Møre og Romsdal Open spørjetime Rovdefjordsambandet orientering Stad Skipsstunnel - orientering Kommunestruktur/kommunereform orientering Val av to personar til skrive under møteprotokollen Godkjenning av innkalling Godkjenning av møteprotokoll frå siste møte Skriv og meldingar Kommunereform - retningsval for Vanylven kommune, ny handsaming Fiskåholmen - varsel om oppstart og høyring av planprogram for utviding av industri/næringsareal PS 127/2016 Tertialrapport nr PS 128/2016 Endring av budsjettet for 2016 PS 129/2016 PS 130/2016 Omstrukturering av ansvarsområde i økonomiplan Utviklingsstrategi , status tiltaksoversikt PS 131/2016 Kompetanseplan 2016/2017 PS 132/2016 Organisering av interkommunalt IKT-samarbeid Eventuelt 6143 Fiskå, den Lena Landsverk Sande Ordførar 2

3 3

4 PS 122/2016 Godkjenning av innkalling PS 123/2016 Godkjenning av møteprotokoll frå siste møte PS 124/2016 SKRIV OG MELDINGAR 4

5 Tilråding: Formannskapet tilrår: 1. Kommunestyret viser til spørjeundersøkingane og folkerøystinga gjort i tilknyting til reformprosessen i kommunen, og rår til at Vanylven vert ein del av ein større kommune i lag med kommunane Sande, Herøy, Ulstein og Hareid. 2. Kommunestyret er kjend med resultata av folkerøystingane i nabokommunane. Vidare er ein kjend med stadfestinga frå Fylkesmannen på at kommunar framleis har høve til å forhandle om aktuelle løysingar fram til og med desember Forhandlingsutvalet får mandat til vurdere grunnlag for-, samt gjennomføre evt. nye forhandlingar. Handsaming: Etter framlegg frå Randulf Lillebø vart det halde gruppemøte. Etter framlegg frå Solveig Menes vart det halde nytt gruppemøte. Lilli Ann Bakkebø fekk innvilga permisjon og forlet møtet før votering. Framlegget frå Ottar Jan Løvoll: Saka vert utsett. Etter Fylkesmannens innstilling 3. oktober vert saka teke opp på nytt i kommunestyret. Framlegget frå Ottar Jan Løvoll vart samrøystes vedteke VEDTAK: Saka vert utsett. Etter Fylkesmannens innstilling 3. oktober vert saka teke opp på nytt i kommunestyret. 5

6 Handsaming: Framlegg frå Ottar Jan Løvoll: Vanylven kommunestyre ser ikkje behov for å ta opp saka til ny handsaming. Viser til vedtak i k-sak 83/2016. Framlegg frå varaordførar Bjarne Sætrenes: 1. Kommunestyret viser til spørjeundersøkingane og folkerøystinga gjort i tilknyting til reformprosessen i kommunen, og rår til at Vanylven vert ein del av ein større kommune i lag med kommunane Sande, Herøy, Ulstein og Hareid. 2. Kommunestyret er kjend med resultata av folkerøystingane i nabokommunane. Vidare er ein kjend med stadfestinga frå Fylkesmannen på at kommunar framleis har høve til å forhandle om aktuelle løysingar fram til og med desember Forhandlingsutvalet får mandat til vurdere grunnlag for-, samt gjennomføre evt. nye forhandlingar. Votering: 5 røyster for framlegget framlegget frå varaordføraren 2 røyster for framlegget frå Ottar Jan Løvoll. VEDTAK: Formannskapet tilrår: 1. Kommunestyret viser til spørjeundersøkingane og folkerøystinga gjort i tilknyting til reformprosessen i kommunen, og rår til at Vanylven vert ein del av ein større kommune i lag med kommunane Sande, Herøy, Ulstein og Hareid. 2. Kommunestyret er kjend med resultata av folkerøystingane i nabokommunane. Vidare er ein kjend med stadfestinga frå Fylkesmannen på at kommunar framleis har høve til å forhandle om aktuelle løysingar fram til og med desember Forhandlingsutvalet får mandat til vurdere grunnlag for-, samt gjennomføre evt. nye forhandlingar. 6

7 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2012/ RÅD/NYGANE Utvalsaksnr Utval Møtedato 162/2016 Formannskapet /2016 Kommunestyret /2016 Kommunestyret Kommunereform - retningsval for Vanylven kommune, ny handsaming Tilråding: Formannskapet tilrår (med 5 røyster mot 2 røyster): 1. Kommunestyret viser til spørjeundersøkingane og folkerøystinga gjort i tilknyting til reformprosessen i kommunen, og rår til at Vanylven vert ein del av ein større kommune i lag med kommunane Sande, Herøy, Ulstein og Hareid. 2. Kommunestyret er kjend med resultata av folkerøystingane i nabokommunane. Vidare er ein kjend med stadfestinga frå Fylkesmannen på at kommunar framleis har høve til å forhandle om aktuelle løysingar fram til og med desember Forhandlingsutvalet får mandat til vurdere grunnlag for-, samt gjennomføre evt. nye forhandlingar. 7

8 Vedlegg 1 Kommunereform - retningsval for Vanylven kommune 2 Videre prosess for kommuner som ikke rakk å vedta sammenslåing innen 1 juli Samandrag av saka: Statsråd Jan Tore Sanner, gjev ei utsetjing i arbeidet med kommunereforma. I brev datert signalisera statsråden at kommunane kan få erstatte sine vedtak frå før 1. juli med nye vedtak om samanslåing innan, 31. desember 2016, og fortsatt bli omfatta av vurderingane og forslaga i proposisjonen som blir lagt fram for Stortinget våren Saksopplysningar: Etter vedtak under eventuelt i formannskapet 5. september 2016, vart det orientert om at saka om kommunereform skulle takast opp på nytt. Det vert vist til brev, datert og tidlegare saksutgreiing om kommunereforma som vedlagt. Vurdering og konklusjon: Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Ane Malene Søvik Nygård rådgjevar 8

9 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2012/ RÅD/NORAND Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunereform - retningsval for Vanylven kommune Tilråding: Formannskapet tilrår (5 røyster mot 2 røyster avgitt for alternativt framlegg): Vanylven kommune viser til folkerøystinga, og rår til ein storkommune saman med Hareid, Ulstein, Herøy og Sande (Runde kommune). Vi registrerer at folkerøystingane i Ulstein, Herøy og Hareid ikkje ynskjer ein storkommune. Vanylven kommune tek sikte på å halde ope for dialog med nærliggande kommunar, med tanke på framtidig samanslåing. 9

10 Uprenta saksvedlegg: Innbyggjarundersøking 2014 Innbyggjarundersøking 2015 Næringslivsundersøking 2015 Rapport frå Open Space 2014/2015 Utfordringsnotat Vanylven frå BDO-rapporten Intensjonsavtale med Stadt kommune Intensjonsavtale med Runde kommune (alle dokument er tilgjengeleg på Samandrag av saka: Prosessen med utgreiing av ny kommunestruktur starta formelt med brev den 27. august 2014 frå statsråd Jan Tore Sanner, der kommunane vart bedne om å ta del i prosessar med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg saman med nabokommunar. Målet for kommunereforma var uttrykt slik: - gode og likeverdige tenester til innbyggjarane - heilskapleg og samordna samfunnsutvikling - berekraftige og robuste kommunar - styrke lokaldemokratiet og gje større kommunar fleire oppgåver I det påfølgjande forventingsbrevet frå Fylkesmannen, datert 15. oktober 2014, vert det bemerka to punkt frå Stortingvedtaket av 18. juni 2014 om kommunereforma: - alle kommunar har ei plikt til å utgreie - det er eit mål å sørge for gode og lokalt forankra prosessar Vanylven kommune har i den lokale prosessen kartlagt tenestekvaliteten vår. Vi har gjennomført innbyggjarhøyringar og folkemøte og inngått intensjonsavtalar for både Runde og Stadt kommune. Innbyggjarane er informert gjennom nettsidene og eigen informasjonsavis. Folkerøysting var gjennomført den 25. april 2016 og resultatet frå folkerøystinga var 53,3 % for Runde kommune, 17 % nei og 7 % for Stadt kommune. Saksopplysningar: I. Oppstartsfasen I løpet av hausten 2014 skulle alle kommunane i Møre og Romsdal ha diskutert og gjort vedtak om korleis dei ville køyre prosessen i sin kommune. Føresetnaden var at vi skulle ha god dialog med innbyggjarane, organisasjonar, næringsliv, medarbeidarar og tillitsvalde samt å engasjere ungdom. Rådmannen vurderte tidleg at det var sett kort frist for arbeidet med kommunereforma, og etter at oppdraget var gitt frå statsråden, var saka til politisk handsaming allereie første gang den 9. september 2014, der: "rådmannen [vil] tilrå at Vanylven kommune tek initiativ til samtalar med nabokommunane, både på administrativt og politisk nivå. På administrativt nivå ynskjer rådmannen eit mandat til å drøfte med nabokommunane om fordeling av funksjonar, infrastrukturtiltak og innhald i lokalt tenestetilbod. Dette slik at politikarane kan få lagt fram ulike utkast til funksjonsfordeling, infrastrukturtiltak og tenestetilbod, i høve til ulike tenkte kommunesamanslåingar, når vi skal ta stilling til og tilrå kva kommunestruktur som er best for Vanylvens sine innbyggjarar. 10

11 I saksframlegget var det vidare fokusert på at rådmannen ynskte at kommunen i forhandlingane med nabokommunane skulle fokusere på: 1. god økonomisk styring 2. god tenesteproduksjon 3. omstillingsevne Dette slik at drøftingane om kommunestrukturen ikkje skulle bli ein debatt om: 1. kommunenamn 2. kommunevåpen 3. rådhusplassering Med bakgrunn i dette var det påpeika at det er: "[ ] særs viktig at innbyggjarane våre også forstår behovet for å ha fokus på desse områda og at vi kan synleggjere moglegheitene for eit godt lokalt tenestetilbod, også når vi er ein del av ein storkommune. Vi må difor ha ein god dialog med innbyggjarane om kommunereforma og gi god informasjon om arbeidet med kommunesamanslåinga." Det var vidare vist til inndelingslova 10: " 10.Innbyggjarhøyring. Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte." Rådmannen viste til at ei innbyggjarundersøking, med eit representativt utval i krinsane, ville gi eit godt grunnlag for å få fram synspunkta til innbyggjarane våre. I tillegg til å vedta handlingsplanen, oppnemnde kommunestyret den 9. desember 2014 ei lokal kommunereformgruppe med fokus på å gjennomføre arbeidet med kommunereforma. Gruppa var breitt samansett med representantar frå politiske parti, administrasjonen, næringsliv, ungdomsrådet og tillitsvalde. Ein har følgt framdriftsplan frå fylkesmannen i Møre og Romsdal: Desember Januar Februar Uke 52 Uke 53 Uke 1 Uke 2 Uke 3 Uke 4 Uke 5 Uke 6 Uke 7 Uke 8 Uke 9 Uke 10 Uke 11 Frist for utgreiing 31.des Sonderingar Frist for retningsval 31.jan Forhandlingar Frist for avslutning av forhandlingar 20.mar Adm. beh. intensjonsavtale Påske Politisk beh. Intensjonsavtale Frist for politisk beh. Intensjonsavtale Intensjonsavt ale på høring/folker øysting Frist for gjennomført høring/ folkerøysting Frist adm. saksutgreiing Politisk behandling av intensjonsavtale Frist for endelig vedtak Uke 12 Mars April Mai Juni Uke 13 Uke 14 Uke 15 Uke 16 Uke 17 Uke 18 Uke 19 Uke 20 Uke 21 Uke 22 Uke 23 Uke 24 Uke 25 Uke apr 08.mai 30.jun 11

12 Rådmannen viser til at regjeringa la til grunn tilråding frå det såkalla «Ekspertutvalet» i kommunereformsaka, og utvalet la fram tilrådingar: «1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre god oppgaveløsning 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Staten bør redusere detaljstyringen, og ordninger for politisk deltagelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer» Med bakgrunn i dette var det lagt fram skisse til ei oppgåvefordeling til kommunen, der kommunen skulle få meir ansvar, til dømes hjelpemiddel, tannhelseteneste, rehabilitering m.m. II. Utgreiingsfasen Vanylven kommune fekk gjennom ei stor innbyggjarundersøking hausten 2014 eit statusbilete av innbyggjarane sitt syn på kommunereforma før vi starta med utgreiinga. Det var meir enn 500 som svarte på undersøkinga og det var ei positiv haldning til reformarbeidet. Rådmannen la til grunn for arbeidet med kommunereforma at det var viktig å dokumentere og vurdere: - tenestene til Vanylven kommune - samfunnsutviklinga i Vanylven kommune - vurdering av lokaldemokrati i Vanylven kommune - samt behovet for større, robuste kommunar Kommunen har i samsvar med kommunestyret sitt vedtak i 2014 hatt innleiande møte med dei fleste av nabokommunane våre (9 av 11) samt gjennomført ein næringslivsundersøking og ei ny innbyggjarundersøking hausten Forhandlingar med moglege samarbeidskommunar var gjennomført og kommunen tok retningsval innanfor fristen den 31. januar 2016 Det var viktig for rådmannen at vi i samtalane om intensjonsavtalar hadde fokus på at tenestekvalitet er eit av dei områda som bør målast etter ei eventuell kommunesamanslåing. Vanylven kommune hadde i 2015 køyrd prosessar for å avklare og styrke det lokale tenestetilbodet vi gjennomførte 14 brukarundersøkingar; ei innbyggjarundersøking på samfunnsutvikling samt ei tenesteanalyse av KS gjennom Kommunekompasset. Brukarundersøkingane viste at tenestekvaliteten i Vanylven kommune ligg på snittet for Noreg og synleggjer fokusområde for arbeid med å forbetre kommunen sine tenester. Fokus på å forbetre tenestene er viktig, både i det vidare arbeidet som eigen kommune og sjølvsagt òg ved ei samanslåing med andre kommunar. Innbyggjarundersøkinga om samfunnsutviklinga og vurdering av lokaldemokratiet var sendt ut til innbyggjarane, som er tilsvarande alle innbyggjarane over 18 år. Det var 789 innbyggjarar som svarte på denne undersøkinga. Det tilsvarar 30 % av våre innbyggjarar over 18 år. Undersøkinga syner at Vanylven kommune har eit stort forbetringspotensial i forhold til samfunnsutvikling. 12

13 Vurdering av lokaldemokratiet som kjem under Møte med din kommune er lågt, men har tilsvarande resultat som for andre kommunar. I tillegg til å gi viktig informasjon til arbeidet med kommunereforma, er desse undersøkingane/analysane sjølvsagt òg viktige i det kontinuerlege arbeidet med å forbetre kommunen sitt arbeid på dei fire kjerneområda. Tenesteanalysen gjennom KS sitt Kommunekompass synleggjer måten kommune jobbar på. Denne rapporten tydeleggjer to område som det er nødvendig å ha fokus på, og dette er service og arbeidsgjevarpolitikken. Med bakgrunn i desse undersøkingane og analysane, vurderer rådmannen det slik at det er mogleg for kommunen å oppnå god tenestekvalitet; ha ei god samfunnsutvikling; forbetre lokaldemokratiet og ha fokus på service og arbeidsgjevarpolitikk både som eigen kommune og i samarbeid med andre. Rådmannen vil likevel understreke at det uansett er nødvendig med samarbeid med andre kommunar på kompetansekrevjande områder, som til dømes IKT, barnevern, planlegging og økonomi. Dette er områder som rådmannen legg til grunn ikkje blir liggjande organisatorisk i Vanylven kommune dersom vi står åleine, sjølv om arbeidsplassane ikkje blir flytta det blir her vist til Meld.St. 14 Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, side 24: I lys av kommunereformens mål og prosess vil det samtidig være naturlig å utrede og belyse andre vilkår enn at det foreligger for store geografiske avstander som grunnlag for å pålegge kommuner å samarbeide. Formålet med en slik samarbeidsregel vil være å sikre innbyggerne et faglig forsvarlig tilbud. Enkelte slike hjemler eksisterer i dag i særlovgivningen, og en generell hjemmel vil kunne erstatte disse særbestemmelsene. Den aktuelle kommunens fagkompetanse vil være sentral for vurderingen av når det vil kunne være aktuelt å anvende bestemmelsen. Departementet vil også utrede om pålegget skal kunne brukes for å sikre innbyggernes rettssikkerhet i kommunalforvaltningen. I utredningen vil det også vurderes om man på forhånd kan angi særskilte tjenesteområder som vil kunne være aktuelle for pålagte samarbeid. Den framtidige kommunestrukturen og omfanget av nye oppgaver til kommunene vil kunne avgjøre omfanget av slike pålagte samarbeid. Departementet tar sikte på å fremme forslag for Stortinget om dette våren 2017 [ ] Dersom Stortinget besluttar å samle dei kompetansekrevjande fagområda for fleire kommunar, vil eit alternativ til ei kommunesamanslåing vere «kommuneblokkmodellen», slik Geir Vinsand skriv om i ein artikkel i Dagbladet den 30. mai 2016: «Tosporsløsningen. Den åpner for økt interkommunalt samarbeid gjennom "kommuneblokker" som et alternativ til kommunesammenslåing. Mens regjeringen har frarådet mot økt interkommunalt samarbeid fordi det anses som udemokratisk, og gjort samarbeidsmodellen som kalles "samkommune" ulovlig, mener Vinsand det er gode argumenter for å gi norske kommuner samme valgalternativ som danske kommuner fikk: Valget mellom en ny regionkommune eller en ny forpliktende samarbeidsstruktur som tilfredsstiller de nasjonale inndelingsprinsippene.» Med ei slik løysing vil Stortinget gå vekk i frå generalistkommunane, og dette vil bety at den geografiske inndelinga vil bli uendra, medan tenestetilbodet blir differensiert. Utfordringane blir å sikre god demokratisk styring dersom Stortinget vel «Kommuneblokk»- modellen med interkommunale samarbeid, men dette kan løysast med prinsippa som låg til grunn for samkommunemodellen. 13

14 III. Beslutningsfasen I samband med kommunereformarbeidet måtte det veljast eit forhandlingsutval frå kommunen. I saksutgreiinga var det definert at utvalet, som i nabokommunane burde bestå av ordførar, varaordførar, gruppeleiar i det største opposisjonspartiet og rådmann og formannskapet fatta følgjande vedtak i møte den sak 146/2015: «Til forhandlingsutval i samband med kommunereforma vert desse valde: Ordførar Lena Landsverk Sande, Varaordførar Bjarne Sætrenes, Gruppeleiar i Ap Ottar Jan Løvoll, Rådmann Andreas Chr. Nørve» Vanylven kommune gjekk i starten av 2016 inn i den siste fasen (beslutningsfasen) i kommunereformarbeidet og spørsmålet var om vi i utgreiingsfasen har evna å innfri dei forventningane vi la for arbeidet i oppstartsfasen i 2014: 1. Kva er viktig for innbyggjarane ved ei eventuell kommunesamanslåing? 2. Har kommunen utad klart å skape forståing for arbeidet med kommunereforma? Det er ikkje føremålstenleg å gjere ei eigenvurdering på slike spørsmål og vi byggjar difor på innbyggjarundersøkinga frå november Når det gjeld kva som er viktig for innbyggjarane, viser innbyggjarundersøkinga følgjande: - 79 % stå saman for å utvikle næringsliv og arbeidsplassar - 65 % betre moglegheiter for arbeidspendling - 62 % sikre god representasjon frå Vanylven i det nye kommunestyret - 60 % vidareføre drift av skuler og barnehagar i Vanylven Dette tydeleggjer at vi i Vanylven kommune har unngått at kommunereforma har blitt ein debatt om plassering av rådhuset og namn på kommunen, men at fokuset er kva samfunnsutvikling og tenester innbyggjarane meiner er viktige for Vanylven kommune. Når det gjeld spørsmålet om kommunen har klart å skape forståing for arbeidet med kommunereforma, er svaret frå innbyggjarundersøkinga: - 54 % av innbyggjarane er nøgd med kommunen si leiing av arbeidet - 31 % av innbyggjarane er nøgd med staten si leiing av arbeidet Vi kan difor kunne konkludere med at kommunen har lukkast med involvering av innbyggjarane i denne saka. Tilsvarande resultat var det i næringslivsundersøkinga, der 58 % var nøgd med kommunen si leiing av kommunereformarbeidet. I den siste fasen var det fokus på retningsval, intensjonsavtalar og innbyggjarhøyring og kommunestyret la føringar for dette arbeidet i vedtak av 8. desember 2015: Vanylven kommunestyre vil at arbeidet med å framforhandle intensjonsavtalar med nærliggande kommunar må fortsette. Vi skal forhandle med Sande, Ulstein, Herøy og Hareid, på lik linje som vi forhandlar med Selje, Vågsøy og Eid kommune. Det skal gjennomførast ei rådgjevande folkeavstemming over dei ulike alternativa. Med bakgrunn i dette vedtaket la rådmannen til grunn at det skal utarbeidast intensjonsavtaler og/eller utkast til intensjonsavtalar som skal leggjast fram til innbyggjarane for høyring. 14

15 Rådmannen vurderte det slik at det ville vere to ulike alternativ for å kunne lukkast med ein samanslåingsprosessen: 1. Forpliktande fordeling av tenesteområde med ein viss varigheit 2. Forpliktande avtale om følgjande arbeidsmetode: a. ikkje gå raskare fram enn at du får med deg alle kommunane b. alle kommunane må vere einige om avgjerslene c. krav om at alle kommunane skal bli einige Rådmannen viser til at i intensjonsavtale for både Runde og Stadt kommune er lagt til grunn det første alternativet om ei forpliktande fordeling av tenesteområda som utgangspunkt. Alternativet for Stadt kommune la i hovudsak til grunn ei fordeling av bestemte stillingar, medan det for Runde kommune i hovudsak var lagt til grunn ei rein prosentfordeling. For Runde kommune kartla Vanylven kommune difor relevante stillingar for alle kommunane. Deretter innhenta vi stillingstalet for ei tilsvarande kommune i folketal, som var Hamar kommune, for å sikre at Folketal Avdeling Hamar Runde Herøy Vanylven Ulstein Hareid Sande Personal- og organisasjon 6 15,60 5,00 1,90 4,50 3,40 0,80 NAV (kommunal del) 35,6 13,70 6,00 2,00 2,50 2,00 1,20 Flyktningtenesta 10 7,60 2,00 1,00 3,00 1,00 0,60 Servicetorget 9 19,60 5,50 3,30 3,30 3,30 4,20 Økonomiavdeling 27,9 25,60 7,00 3,30 5,50 5,80 4,00 Landbrukskontor 7 6,00 1,72 1,00 1,16 1,12 1,00 Politisk leiing 2 5,62 1,20 1,12 1,20 1,00 1,10 Pleie- og omsorgsavdelinga 8 14,50 5,50 3,50 3,50 1,00 1,00 Rådmann 2 6,80 1,00 1,80 2,00 1,00 1,00 Dokumentsenter og politisk sekr. 10,8 6,80 2,50 1,00 1,50 1,00 0,80 IKT ( SSIKT stillingar fordelt) 11,61 15,34 4,26 2,46 5,89 1,73 1,00 Folkehelse 6 2,00 0,50 0,50 0,50 0,50 0,00 Innkjøp 3 1,00 1,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Kultur 7 8,30 2,00 1,80 3,00 1,00 0,50 Eigedomsavdeling 2 12,00 6,00 0,00 4,00 2,00 0,00 Skuleavdelinga 7 9,50 3,00 1,00 3,10 1,00 1,40 PPT 10 15,69 4,50 2,10 4,75 2,64 1,70 Barnehage 1 3,00 1,00 0,50 0,50 1,00 0,00 Barn, familie og helse(lege) 43,2 28,90 9,50 5,10 7,00 4,50 2,80 Utvikling, teknisk og brannsjef 44,4 44,43 14,00 6,00 10,60 11,30 2,53 Kommuneadvokat 4 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Årsverk totalt 257,51 261,98 83,18 39,38 67,50 46,29 25,63 Årsverk per 1000 innbyggjarar 8,55 9,22 9,27 12,09 8,01 8,92 10,02 Rådmannen legg til grunn at det skal fordelast 242 stillingar, dersom strategisk leiing i Myrvåg skal ha 20 stillingar. Vanylven kommune skal ha 15 % av dei 242 stillingane, noko som vil utgjere 36 stillingar. 15

16 Rådmannen vurderer det slik at Vanylven kommune i framtida, uavhengig av resultat for kommunereforma, vil ha mellom 20 og 36 stillingar på rådhuset i Dersom vi blir ståande åleine, er vurderinga til rådmannen at vi må søkje tettare samarbeid på fleire fagområde, slik vi i dag har det på IKT. Rådmannen har i denne samanhengen fokus på at vi mellom anna får sentralbordfunksjonen for kommunane i nærområdet. Såleis vil vi sikre trygge og gode arbeidsplassar på rådhuset, uavhengig av resultatet av kommunereforma. Rådmannen vil peike på at Vanylven kommune disponerer fiber over heile Søre Sunnmøre og Nordfjord, noko som er ein føresetnad dersom vi skal ta over sentralbordet med tilhøyrande funksjonar, som til dømes styring av videokonferansar. Vanylven kommune vil uansett resultat fokusere på å forbetre oss på tenestane, både overfor innbyggjarane, tilsette og det politiske miljøet. Dette er eit arbeid som starta i samband med arbeidet med kommunereforma og som vi vil fokusere på framover, åleine eller i samarbeid med andre. Dette gjer vi for å sikre gode tenester, som er nødvendig for å skape eit samfunn som sikrar folketalsvekst: 16

17 Ein av grunnsteinane for å kunne fokusere på kvalitet i tenestane, er god økonomistyring. Vanylven kommune viser her til at vi uansett ståstad har eit godt utgangspunkt og viser til gjeld og netto driftsresultat. I Inndelingslova er det eit krav at innbyggjarane skal høyrast og at dette bør skje når samanslåingsalternativa er klare. Vanylven kommune har på dette området vore aktive. Vi har i tillegg til folkerøystinga no i april hatt to eigne innbyggjarundersøkingar samt to undersøkingar som Sunnmøre Regionråd har utført men for å kunne tydeleg syne utviklinga, har ein nytta eigne undersøkingar, sidan spørsmåla i størst grad var samanliknbare. 17

18 Resultatet av folkerøystinga er som fylgjer Sitat frå departementet sitt oppdragsbrev til fylkesmannen: «Alle kommuner skal fatte kommunestyrevedtak innen sommeren 2016, og disse skal meldes inn via Fylkesmannen. I tillegg skal Fylkesmannen på selvstendig grunnlag gjøre en vurdering av om de samlede kommunestyrevedtakene der det legges vekt på helheten i regionen og fylket. I Fylkesmannens tilbakemelding til departementet bes det om at det blir gjort en vurdering om vedtakene er i tråd med hovedpunktene i reformen, jfr. kap 4 i kommuneproposisjonen for 2015.» Med bakgrunn i dette vil rådmannen tilrå at politikarane tek eit standpunkt i saka og gir ei tilråding uavhengig av dei andre kommunane. Vurdering og konklusjon: Kommunestyret vedtok i møte den følgjande tre alternativ i kommunesamanslåingsprosessen: 1. Ytre søre Sunnmøre med kommunane Sande, Ulstein, Herøy og Hareid 2. Nordfjord med kommunane Vågsøy og Selje 3. Vanylven skal bestå som eigen kommune Resultatet frå folkerøystinga gav følgjande resultat 1. Ytre søre Sunnmøre med kommunane Sande, Ulstein, Herøy og Hareid 2. Vanylven skal bestå som eigen kommune 3. Nordfjord med kommunane Vågsøy og Selje Rådmannen tilrår at Vanylven kommune gir eit alternativ til kommunesamanslåing i tillegg til det å stå åleine dette for å unngå at vi blir sett på som «å stå frivillig åleine». 18

19 Vidare er det klart at dersom vi får forhandla fram eit nytt alternativ, vil ikkje vedtaket vårt i juni 2016 vere ei hindring for å sende inn eit nytt vedtak til fylkesmannen innan september Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann 19

20 Videre prosess for kommuner som ikke rakk å vedta sammenslåing innen 1. juli Side 1 av 4 Regjeringen.no Videre prosess for kommuner som ikke rakk å vedta sammenslåing innen 1. juli Brev I Dato: Kommunal- og rnoderniseringsdepartementet ( Mottager: Fylkesmennene Vår referanse: 15/3823 I dag går fristen for kommunenes vedtak i kommunereformen ut. Mange kommuner har fattet sine endelige vedtak og oversendt disse til fylkesmennene. Landet rundt har det vært gjennomført et imponerende arbeid for å finne gode løsninger for nye og sterkere kommuner. Mange kommuner ser at de vil stå sterkere sammen og har fattet vedtak om å bygge ny kommune. Vedtakene som er gjort så langt viser at det vil bli gjennomført flere kommunesammenslåinger i kommunereformen nå enn det er blitt gjort siden Samtidig er det noen kommuner som ikke har kommet helt i mål. Det er ulike grunner til dette. Noen melder om behov for mer tid til å områ seg etter at naboene har fattet sine vedtak. Andre kan ønske å gjenoppta en prosess som i første runde ikke kom i havn. Noen steder har man kommet sent i gang og trenger mer tid for å komme i mål

21 Videre prosess for kommuner som ikke rakk å vedta sammenslåing innen 1. juli Side 2 av 4 Jeg mener det er svært viktig at vi får med de kommunene som ønsker en sammenslåing i denne reformperioden. Dette er viktig for å sikre innbyggerne gode tjenester og en god utvikling i kommunene. Mange kommuner er for små for de store oppgavene de har ansvar for. Mange sliter med små og sårbare fagmiljø. Samtidig står kommunene overfor en demografisk utvikling som gir en økt andel eldre og færre i yrkesaktiv alder. Det vil forsterke utfordringene i mange kommuner. Lavere oljepris kan også bety strammere offentlige budsjetter i årene som kommer. I byområdene står mange kommuner overfor sterk befolkningsvekst, samtidig som vi må finne bedre transportløsninger av hensyn til klimaet. Gamle grenser gjør det krevende i byområdene å få til gode løsninger for areal- og samfunnsutvikling. Kommunene må også legge bedre til rette for næringsutvikling i en tid med krevende omstillinger. Dette gjør at kommunene både må styrke seg, og de må tenke mer helhetlig innenfor en region. Jeg vil derfor legge til rette for at kommuner som fatter vedtak etter 1. juli også vil bli omfattet av vurderingene og forslagene i proposisjonen som legges fram for Stortinget våren For å få til dette, bør kommunene ha fattet sine vedtak innen årsskiftet 2016, slik at de kan bli en del av Stortingets behandling våren Det er viktig at fylkesmennene har tett dialog med kommunene og departementet for å sikre at alle kommuner som er på vei kommer i mål i tide. Kommunenes vedtak sendes fylkesmannen, som behandler disse ved å gi et tillegg til tilrådningen av 1. oktober. Fylkesmannen har også rom til å beskrive kommuner som er på vei i tilrådningen, slik vi har beskrevet i den utsendte malen

22 Videre prosess for kommuner som ikke rakk å vedta sammenslåing innen 1. juli Side 3 av 4 Alle kommuner som blir slått sammen i reformperioden, dvs, at det fattes nasjonalt vedtak i løpet av 2017, blir behandlet likt når det gjelder engangskostnader, reformstøtte og inndelingstilskudd, jf. Kommuneproposisjonen Det er viktig at kommunene er klar over at de økonomiske virkemidlene som ligger i denne reformen, kun vil gjelde i denne reformperioden. Det gjelder blant annet at kommunene sikres videreføring av fullt basistilskudd på 2016-nivå frem til sammenslåingen gjennom en egen overgangsordning, og at nivået på basistilskuddet i 2016 danner grunnlaget for beregning av inndelingstilskuddet som varer i 15 år med nedtrapping over ytterligere fem år. Det kan ikke forventes like rause ordninger senere. I departementets proposisjon til Stortinget til våren, vil vi også omtale eventuelt behov og opplegg for videre arbeid med kommunestruktur etter Stortingets vedtak våren Med hilsen jan Tore Sanner Kommunal- og moderniseringsminister Kommunal- og moderniseringsdepartementet TEMA Kommunalrett og kommunal inndeling Kommuner og regioner RELATERT

23 Videre prosess for kommuner som ikke rakk å vedta sammenslåing innen 1. juli Side 4 av 4 > Muligheter for kommuner som er på vei mot sammenslåing ( > Kommunereform ( Regjeringen.no Ansvarlig for Kommunal- o moderniserin sde artementets sider: Ansvarlig redaktør: Kjersti Bjørgo Nettredaktør: Ann Kristin Lindaas Tlf E-post: ostmottak kmd.de.no Ansatte i KMD: Depkatalog Organisasjonsnummer:

24 Handsaming: Samrøystes vedtak som framlegget. VEDTAK: 1. Med heimel i plan- og bygningslova 12-8 varslast oppstart av planprosess for utarbeiding av områdereguleringsplan for Fiskåholmen. 2. Med heimel i plan- og bygningslova 4-1 leggjast forslag til planprogram ut til offentleg ettersyn. 3. Planarbeidet vert å finansiere ved bruk av disposisjonsfond kr ,-. 24

25 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2016/458 L12 TEK/KOLTER Utvalsaksnr Utval Møtedato 138/2016 Formannskapet /2016 Kommunestyret Fiskåholmen - varsel om oppstart og høyring av planprogram for utviding av industri/næringsareal Tilråding: Formannskapet tilrår: 1. Med heimel i plan- og bygningslova 12-8 varslast oppstart av planprosess for utarbeiding av områdereguleringsplan for Fiskåholmen. 2. Med heimel i plan- og bygningslova 4-1 leggjast forslag til planprogram ut til offentleg ettersyn. 3. Planarbeidet vert å finansiere ved bruk av disposisjonsfond kr ,-. 25

26 1 Områdereguleringsplan med konsekvensutredning for Fiksåholmen - Forslag til planprogram - Av Rambøll AS Saksopplysningar: Plan- og bygningslova 12-1 heimlar krav til reguleringsplan. For gjennomføring av større- anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesenlege verknadar for miljø og samfunn, kravs det reguleringsplan. Når det gjeld området på Fiskåholmen er området tidlegare regulert til industriområde i godkjent plan frå i k-sak 31/2010. Føremålet med planen er å leggje til rette for utvikling av dagens næringsareal, og leggje til rette for utfylling i sjø ( tunellmasse frå Stad skipstunell) og framtidige kaier. Opparbeide betre intern infrastruktur, tilkomstveg og parkering. Det er ikkje nokon motstrid til gjeldane føremål ved dagens industriområde. Plan- og bygningslova 4-2 heimlar også krav om konsekvensutgreiing for reguleringsplanar som kan få vesentleg verknad for miljø og samfunn. Her skal det givast ein særskild vurdering og beskriving konsekvensutgreiing (KU) planens verknad for miljø og samfunn. Planprogrammet skal gjere greie for føremålet med planarbeidet, planprosessen med fristar og deltakarar, opplegg for medverknad, spesielt i forhold til grupper som antakast å bli særleg rørt ved, kva alternativ som vil bli vurdert og behov for utgreiingar. Forslag til planprogram sendast på høyring og leggjast ut til offentleg ettersyn seinast samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsetjast av formannskapet. KU utarbeidast i tråd med forskrift om konsekvensutreninger frå Reguleringsplanen utarbeidast i forhold til plan- og bygningslova 12-2: Områderegulering. Områderegulering er normalt den reguleringstypen som nyttast ved utarbeiding av kommunale reguleringsplanar. Vurdering og konklusjon: Rådmannen vurdera utarbeidinga av forslag til planprogram å vere i tråd lova og at opplista utgreiingstema i forslaget i planprogrammet er dekkjande for dei forhold som planområdet rører ved. Det må likevel understrekast at fleire utgreiingstema kan kunne tilkome ved høyring av planprogram, samt prosess for utarbeiding av konsekvensutgreiing. Utredings tema vurderast også dekkjande i forhold til dei føremål som reguleringsplanen skal innehalde. Rådmannen viser elles til forslag til planprogram for ytterlegare opplysningar i forhold til detaljar og innhald i prosessen. Konklusjon: Med heimel i plan- og bygningslova 12-8 varslast oppstart av planprosess for utarbeiding av områdereguleringsplan for Fiskåholmen. Med heimel i plan- og bygningslova 4-1 leggjast forslag til planprogram ut til offentleg ettersyn. Miljøkonsekvensar: 26

27 Får utgreiing av miljø og samfunns interesser. Økonomiske konsekvensar: Ein totalpakke for heile planen ved leige av konsulent vil liggje på om lag kr ,-. Beredskapsmessige konsekvensar: Betre struktur på området etter vedteke plan. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Terje Kolstad kommunalsjef 27

28 Oppdragsgiver Vanylven kommune Rapporttype Planprogram Planid Vanylven kommune Dato OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED ONSEKVENSUTREDNING FOR FISKÅHOLMEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM 28

29 2 (24) OMRÅDEREGULERINGSPLAN KONSEKVENSUTREDNING MED FOR FISKAHOLMEN Oppdragsnr.: Oppdragsnamn: Områdereguleringsplan med konsekvensutredning for Fiskåholmen Dokument nr.: Filnavn: Planprogram Fiskåholmen docx Revisjon Dato lutarbeida av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Ofaaes/rute mthnor ofaaes Forslag til planprogram Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Storgata 25 NO-6002 ÅLESUND T

30 3 (24) INNHALD 1. OM PLANARBEIDET Formålet med planarbeidet Utredningsplikt Risiko- og sårbarhetsanalyse Tiltakshaver - eiendomsforhold Geografisk avgrensing av planen 7 2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Eksisterende planer og overordnede føringer Nasjonale og regionale mål og retningslinjer Regionale planer Statlige føringer - retningslinjer Forhold til lovverket PLANOMRÅDET DAGENS SITUAS3ON Eksisterende bygg og arealbruk Tilkomst og trafikk INNHOLD OG TEMA I NY PLAN Omfang av utbygging Utredninger Miljø Samfunn ALTERNATIVSVURDERING METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Andre metoder PROSESS OG MEDVIRKNING Medvirkning og informasjon Planprogram - prosess Forslag til framdrift LITTERATUR/KILDER 24 Ramboll 30

31 4 (24) 1. OM PLANARBEIDET Dette dokumentet er et forslag til planprogram for Fiskåholmen i Vanylven kommune og kommunens arbeid med planlegging av utviding av industri/næringsarealet. I følge plan- og bygningsloven 4-1 skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet for alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, alternativ som vil bli vurdert og behovet for utredinger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndighet. Informasjon om planarbeidet vil være tilgjengelig på Vanylven kommune sine hjemmesider: lven.kommune.no. Rambøll Norge AS har fått i oppdrag av Vanylven kommune å utarbeide områdereguleringsplan med konsekvensutredning for Fiskåholmen i Vanylven kommune. Uttalelser til oppstartsmeldingen kan sendes til epostadresse terje.kolstad@vanylven.kommue.no eller pr. post til: Vanylven kommune Teknisk sektor Rådhuset 6143 Fiskå Spørsmål om planprogrammet kan rettes til: Kommunalsjef Terje Kolstad, Vanylven kommune, tlf Eller Oddhild Fausa, Rambøll Norge AS, tlf Frist for merknader er satt til xx.xx Formålet med planarbeidet Området gjelder industriområdet som ligger på odden sørvest for Fiskå sentrum. I reguleringsplan for Fiskåbygd (2010) er området regulert som industriområde. Dette var tidligere en holme som for mange år siden ble gjort landfast med utfylling. For å få til et tilstrekkelig godt og sjørettet industri- og havneområde er det behov for utfylling i sjø. Området har i lang tid vært i drift som industriområde for maritim næring (Ulstein Verft) som i 2015 ble avviklet. Bygninger og uteområder er i god stand og kommunen ønsker å videreutvikle og øke industriarealet og gjøre det tilpasset annen næring ved å tilby sentrale lokaliteter til aktuelle aktører. Bakgrunnen for dette er et generelt behov for et større, mer sammenhengende og brukbart næringsareal enn det dagens plan legger til rette for. Det er planlagt å fylle ut i sjøen på vest- og østsiden av odden, hovedsakelig med masser fra tiltenkt Stadt Skipstunnel som er under planlegging. Hovedformål på land (industri) og utfyllingsområde på østsiden av holmen er i tråd med gjeldende reguleringsplan. Det har tidligere vært utredet dypvannskai for offshorerigger på Fiskåholmen i 2013 og det er i forbindelse med disse planene gjort en del geotekniske og seismiske undersøkelser som kan benyttes videre i områdeplanen. Ramboll 31

32 - 5 (24) Målsetting for områdeplanen er: Tilrettelegge for utvikling av dagens næringsareal. Tilrettelegge for utfylling i sjø og framtidige kaier. Opparbeide bedre intern infrastruktur, tilkomstveg og parkering. 1.2 Utredningsplikt Tiltaket utløser krav om konsekvensutredning: Forskrift om konsekvensutredninger 2, bokstav f): reguleringsplaner for tiltak i vedlegg I. Kommunen er ansvarlig myndighet etter bokstav b-f. Området er ikke konsekvensutredet i overordnet plan eller tidligere konsekvensutredet på tiltaksnivå. Områdeplanforslaget tar sikte på tilrettelegging for mer enn 15000m2 bruksareal og området er over 15 dekar. Formålet med konsekvensutredningen er å klargjøre virkningene av tiltak som kan få vesentlige konsekvenser for miljø, naturresurser og samfunn. Konsekvensutredningen skal sikre at disse blir vurdert, både under planlegging av tiltaket og når det blir tatt stilling til om tiltaket skal gjennomføres, eventuelt på hvilke vilkår. Konsekvensutredningen har vi definert til å inneholde følgende relevante temautredninger. Landskap Naturmangfold og naturressurser Avrenning og forurensing (i sjø og på land) Støy ROS (risiko og sårbarhet) Ev. andre krav om utredning blir avklart etter høring av planprogram/innkomne merknader. 1.3 Risiko- og sårbarhetsanalyse Til alle reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse etter anerkjent metodikk (Ref. Veileder ved Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap). ROS-analysen skal kartlegge og forebygge uønskede hendelser i planområdet og nærliggende områder. Det skal vurderes både om området kan være utsett for uønskede hendelser eller om tiltak i planen kan medføre uønskede hendelser. ROS-vurdering blir et vedlegg til planforslaget. Grunnforhold: Det er blitt utredet grunnforholdene på vestsiden av holmen i 2013 (ref. rapport nr fra Geomap og Rambøll) i forhold til stabilitet for større utfylling og vi anser disse som et godt nok grunnlag i den videre planleggingen. På østsiden av holmen er det ikke gjort noen undersøkelser tidligere. Dette området mener vi kan utredes videre i en framtidig detaljregwehngsolan siden området skal bestå med eksisterende kaier i en lengre tidsperiode før det blir aktuelt med en mindre utfylling. Rambøll 32

33 6 (24) ål Fiskg Figur 1 Grunnforholdene 260 '1 #1- :. aki412.: ved og rundt Fiskåholmen (ngu.no og kystverket.no) Figur 2 Område for utførte seismiske undersøkelser og boringer for å kartlegge lag/kvalitet løsmasser og fjellnivå (ref. Geomap) med Figur 3 Tidligere konsept for fylling og nye kaier (ref. Rambø11) Ramboll 33

34 7 (24) 1.4 Tiltakshaver - eiendomsforhold Tiltakshaver for planen er Vanylven kommune. Det meldes oppstart på et landområde der Vanylven kommune er eier av alle eiendommer innenfor planområdet og et område i sjø. Berørte eiendommer innenfor lanområdet er: Gnr/bnr 11/96 Gnr/bnr 11/96/1 Gnr/bnr 11/198 Ev. annet areal tas med i områdeplanen for vurdering av trafikale løsninger og andre forhold som får virkning av planarbeidet. J-f Figur 4 Eiendomsforhold 1.5 Geografisk avgrensing av planen Planområdet dekker et areal på omlag 130 daa og omfatter dagens industriområde og noe sjøareal. I planområdet inngår også del av eksisterende adkomstveg og parkeringsareal. Se avgrensning i figuren nedenfor. Området omfatter 2 planlagte utfyllingsområder der område mot vest (utfylling 1) er tenkt utført først. Ramboll 34

35 8 (24) - X X N Eksist./ industriområde 14., C> Figur 5 Planavgrensning 2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 2.1 Eksisterende planer og overordnede føringer Kommuneplanens arealdel for Vanylven kommune (- 2020) Planområdet er i kommuneplan for Vanylven tatt ut og skravert med et område for gjeldende reguleringsplan. I sjø ligger det et tilgrensende verneområde «Vern av botnforhold» sørvest for holmen som planen så vidt berører. Ramboll 35

36 9 (24) Varn av botnforbold Figur 6 Utsnitt av kommuneplan for Vanylven. I skravert område gjelder reguleringsplan for Fiskåbygd. Innenfor rod sirkel ligger Fiskåholmen. Reguleringsplaner Området er regulert tidligere i reguleringsplan for Fiskåbygd i Gjeldende reguleringsplan for området er vist i illustrasjon under. Figur 7 Gjeldende reguleringsplan i planområdet fra 2010 med avgrensing av planområdet. Ramboll 36

37 10 (24) Nasjonale og regionale mål og retningslinjer Regionale planer Fylkesplan for Møre og Romsdal Fylkesplan for Møre og Romsdal , vedtatt 11. desember Regional delplan klima og energi Møre og Romsdal har utarbeidet en regional energi- og klimaplan som ble vedtatt i Fylkestinget i sak T-24/15. Planen omfatter mål og strategier for klimaarbeidet i Møre og Romsdal og ei oversikt over tilgjengelige data. Strategiene skal følges opp gjennom sektorvise handlingsplaner. Regional delplan for attraktive byer og tettsteder Regional delplan for attraktive byer og tettsteder ble vedtatt i Fylkestinget i sak T-32/15. Planen skal legge til rette for en framtidsrettet utvikling av Møre og Romsdal fylke gjennom å fremme bærekraftig by og tettstedsutvikling og styrke samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging i og mellom kommunene. Regional Transportplan for Midt-Norge av Felles regional transportplan for de tre midt-norske fylka Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal som innspill til Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden Statlige føringer - retningslinjer Retningslinjer fra departementene som er relevante i planarbeidet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. Klima- og miljødepartementets T- 1442/2012 gir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26.september 2014). Rikspolitiske retningslinjer for klima- og energiplanlegging (2009). Planforslaget skal også ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder universell utforming, ROS og utbygging godt tilpasset landskapet. 2.2 Forhold til lovverket Plan- og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i samsvar med plan- og bygningsloven. Forurensingsloven Forskrift om avgrensing av forurensing er fastsatt av Miljøverndepartementet 17 september 2009 (gjeldende fra 1 jan 2010) med hjemmel i lov 13 mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensing og om avfall (Forurensingsloven). I samsvar med 11 i loven kan enkelte typer aktivitet bli regulert av mer detaljerte regler i Forurensingsforskriften. Naturmangfoldloven Tiltaket skal vurderes ut fra Naturmangfoldloven av 19. juni og Kulturminneloven Konsekvensutgreiinga tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljø. Konsekvensutredningen skal avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljø. Rambøll 37

38 11 (24) Folkehelseloven Tiltaket skal belyses ut fra Folkehelseloven kap. 3 om miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter mellom annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Annet lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. En antar at sektormyndighetene i samband med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere tiltakshaver om dette. 3. PLANOMRÅDET - DAGENS SITUASJON Fiskåholmen industriområde ligger ved kommunesenteret Fiskå i Vanylven kommune. Planområdet inneholder i tillegg til industriområdet en større parkeringsplass, naturområde og internveg. Deler av planområdet er sjøområde. Området har tilkomst fra Fv 2 og ligg sørvest for Fiskå sentrum. Fiskholmen industriområde har vært i drift over lang tid for skipsindustrien og en skal i denne omgang utarbeide en områdeplan med ny utvikling av området, utvidelser i sjø og plasseringer av framtidige kaier. Figur 8 Lokalisering av planområdet Ramboll 38

39 12 (24) Fy 2 17 Fiskå * * IIII dirip Figur 9 Planomradet Deler av Fiskåholmen Industriområde er godt etablert og har i dag noen få bedrifter etablert i eksisterende bygninger. Dagens og tidligere aktiviteter er rettet mot maritim næring. Figur 10 Ortofoto over planområdet Ramboll 39

40 13 (24) 3.1 Eksisterende bygg og arealbruk Området er i dag delvis opparbeidet. Vestlige del er utfylt, men ikke bebygd og framstår uferdig som byggegrunn. Bebygd område i nordvestlige del består av industri- lager og administrasjonsbygg samt en opparbeidet parkeringsplass. Området er avgrenset i nord med gjerder. Industrihallen er tidligere benyttet og tilpasset til bygging av skip for Ulstein Verft. Den har derfor en stor dimensjon i volum og innvendige høyder, Andre bygg er administrasjonsbygg, verksted og lager. Figur 11 Dagens industriområde fra sor Figur 12 Eksisterende industrihall Det er to mindre kaier på østsiden av holmen. Sørlige kai er i bruk, mens nordlige kai er lite egnet til ytterligere bruk uten opprusting. Rambøll 40

41 14 (24) Figur 13 Utfyllingsområdet i ost mellom eksisterende kai og skjær. I områdets sørlige del ligger et mindre urørt naturområde, enden av odden som framstår som en haug. Den er delvis tatt inngrep i, i forbindelse med tilkomst til sørlige kai. Den urørte delen av odden ønsker kommunen å bevare da det er en fin skjerm mot sjø, vind og visuelt fra sjøen. Området grenser også rundt odden til verneområde i sjø i kommuneplanen. Figur 14 Sorligste del av Fiskåholmen er et urort naturområde Figur 15 Inngrep i nordsiden av odden/neset. 3.2 Tilkomst og trafikk Fylkesveg 2 er hovedvegen gjennom Fiskå sentrum og knyttes til adkomstvegen til industriområdet i nord. Adkomstvegen fra Fv2 til industriområdet har industrivegstandard og det Ramboll 41

42 15 (24) er reguleringsplan lagt til rette for gang- og sykkelveg. Adkomstvegen er også i bruk som tilkomstveg til boliger og vestre del av sentrumsområdet. Figur 16 Foto/illustrasjon av adkomstsituasjon, p-plass, kaier og tidligere driftsbygninger 4. INNHOLD OG TEMA I NY PLAN 4.1 Omfang av utbygging Reguleringsplanen vil bli utarbeidet med hovedformål industri. Det skal legges til rette for et variert spekter av produksjonsrelatert næringsvirksomhet og havneaktivitet. Planen vil også omfatte internveger, grønnstruktur og ulike formål i vann og sjø, bl.a. havneformål. Prosessen skal omfatte vurderinger av omfang og utforming av bygninger og anlegg. Omfanget av bygningsmasse som skal oppføres som følge av planen vil derfor bli nærmere vurdert og det vil bli utarbeidet forslag til plassering. Det vil bli satt føringer for høyder og rekkefølgebestemmelser for å sikre en helhetlig utvikling av området. Dette vil bli fulgt opp av detaljplaner i forbindelse med utbyggingsplaner. Eksisterende kaifronter skal sikres og det blir ikke lagt opp til at disse skal endes. Det skal legges til rette for utfylling på vest- og østside av holmen. Dette kan føre til behov for vurderinger knyttet til marine kulturminner og marinbiologiske forhold. Det er planer om å legge til rette for utvidelse av industriareal og kai innenfor området. Kai, trafikkareal, industriareal og ferdselsområde vil derfor være naturlige formål i planen. Planområdet ligger nært sentrumsområdet i Fiskå og det er tilkomst med trafikk til/fra sentrum og boliger forbi industriområdet. Trafikkforholdene i dette området og fram til fylkesveg 2 er tenkt å opprettholdes som i gjeldende reguleringsplan. Det er i denne lagt til rette for gang- og sykkelveg fram til fylkesveg 2. Ramboll 42

43 16 (24) Omfang av ny bygningsmasse er vanskelig å omtale. Planen skal omfatte vurderinger av omfang og utforming av bygninger, men dette vil bli fulgt opp av detaljplaner i forbindelse med utbyggingsplaner. Områdeplanen vil fastsette føringer for utnyttingsgrad og høyder. F 1 ende kan bli aktuelt innenfor områ'det: - Store bygningsvolum som haller og liknende - Administrasjonsbygg - Kraner og andre installasjoner - Produksjonsrelaterte anlegg - Parkeringsområder Det er tenkt utfylling av masser fra framtidig tiltak med Stad Skipstunnel som ligger i kort avstand, ca 10 km via sjøvegen sør for Fiskå. Område mot vest (utfylling 1) er tenkt utført først. Område mot øst er planlagt som avsatt areal til en framtidig mulig utfylling. Figur 17 Stad Skipstunnel FISKÅ SVI Figur 18 Lokalisering av Stad Skipstunnel for tilforing av masser. En har i tidligere mulighetsstudie for offshorekai (ref. rapport Rambø11) konkludert med at med at området vest for Fiskåholmen er mest egnet for ny kai til industriområdet pga større dybder i dette området (inntil 20 m). For dagens tanker om utvikling er det ikke behov for samme dybder. Ramboll 43

44 17 (24) Eksisterende kaier ligger på østsiden av holmen og dette området ligger mer i ly. Det er derfor naturlig å fortsette opparbeiding av kaier på østsiden av holmen, men det er ønskelig å legge til rette for tilpassing av framtidige kaier for større båter som trenger lengre kaier på vestsiden av Fiskåholmen. Tiltaket med utfylling gjelder fyllmasse, plastring av skråning mot sjø og overbygning med asfalt. I tillegg kan det komme fjerning av dårlige masser fra sjøbunnen, tiltak for å sikre stabilitet m.m. Fyllmassene er planlagt å komme fra overskuddsmasse under opparbeiding av Stadt Skipstunnel. Det kan være aktuelt å frakte stein og pukk til utfylling sjøvegen i stedet for med lastebil som vil avlaste nærmiljøet under anleggsfasen. 4.2 Utredninger Nedenfor er en oversikt og omtale over relevante problemstillinger, kjent kunnskap og en vurdering av utredningsbehov knyttet til fylling av masser og etablering av næringsområde. Dette gjelder innenfor planområdet, men også i influensområdet. Avbøtende tiltak blir vurdert gjennom konsekvensutredningen. Utredningsprogram: Tema MILIØ: Landskap Plan- KU Metodikk beskrivelse x Håndbok V712, «Metode for landskapsanalyse i kommuneplan» (DN/RA 2011) vil bli benyttet. Geoteknikk/geologi X Det er gjort utredninger i 2013 på vestsiden av holmen; seismiske målinger, boringer mm. Videre undersøkelser for østre del vil bli tatt under detarre ulerin. Kulturminne og X Møre og Romsdal Fylkeskommune vil ved kulturmiljø en evt. registrering oppfylle undersøkingsplikten i samsvar med kulturminneloven 9. Naturmangfold naturressurser og X DN-håndbok nr 13 (Miljødirektoratet) og håndbok V712 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen). Støv X Forurensingsforskriften kap 30. Støy X T-1442 (2012) Behov for støydempende tiltak vurderes. Avrenning/forurensing X Forurensingsforskriften. Forutsettes nærmere utredet under detaljregulering. Renovasjon X I samsvar med renovasjonsteknisk plan for dette området. Ramboll 44

45 18 (24) SAMFUNN: Næringsbebyggelse X Vil bli basert på kjent kunnskap. Friluftsliv og nærmiljø X Vil bli basert på kjent kunnskap. Transport og trafikk X Statens vegvesens database, lokalkunnskap, og kunnskap om forventet trafikkmengde benyttes som grunnlag i vurderingen. Barn og unge X Krav om sikring av kanter blir hjemlet gjennom reguleringsbestemmelsene. Trygt gang- og sykkelvegtilbud er en forutsetning. Folkehelse X Veileder i miljørettet helsevern (Sosial- og helsedirektoratet, 2003) brukes som grunnlag for utredningen. Sysselsetting X Vil bli basert på kjent kunnskap. Samfunnssikkerhet beredskap (ROS) og X Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapsveileder for Samfunnssikkerhet arealplanlegging skal benyttes for å kartle e uønskede hendelser. i 4.3 Miljø Landskao Eksisterende situasjon Planområdet ligger ved Fiskå sentrum, på en odde ut i Vanylvsfjorden. Mulige virkninger Landskapet er stort sett opparbeidet til industri i dag, men vil bli påvirket av terrengendringer ved tilføring og utfylling i sjø av nye masser. Tiltaket vil gi avgrenset fjern- og nærvirkning da det ligger godt eksponert i terrenget på en odde. Tiltaket vil bli delvis skjermet visuelt fra sjø av berg og naturområdet ytterst på odden. Utredningsbehov Det vil bli lagt vekt på å utrede og dokumentere tiltaket sine landskapsmessige og visuelle konsekvenser. Konsekvenser av tiltaket vil bli dokumentert gjennom bilder og 3d-visualisering. Kulturminne o kulturrnir Eksisterende situasjon Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området. Så langt tiltakshaver kjenner til kommer tiltaket ikke i konflikt med kulturminne fra nyere tid. Området er tidligere vurdert under detaljreguleringsarbeidet, men ikke i sjø. Ramboll 45

46 19 (24) Mulige virkninger Dersom inngrepet i området får konsekvenser for kulturminne vil det bli søkt om dispensasjon etter kulturminnelova 8, 4. ledd. Utredningsbehov Fylkeskommunen vil under høringen vurdere om det er potensiale for funn av automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet, og om det ev. må gjøres arkeologisk registrering av området i samsvar med kulturminneloven 9. Naturman fold o naturressurser Eksisterende situasjon Området har marin strandavsetning langs strandlinjen på land fra Fiskholmen og vestover. Det er ingen registrerte funn i Miljødirektoratets Naturbase. Tiltakshaver har heller ikke kjennskap til at det skal være spesielle arter eller forhold innenfor planområdet. Mulige virkninger Tiltaket vil få konsekvenser for naturmangfoldet i sjø i området gjennom direkte arealbeslag. Utredningsbehov En vurderer det som nødvendig med utredning av temaene fordi kunnskapsgrunnlaget svakt per i dag. anses for Støv Eksisterende situasjon Eksisterende drift i planområdet genererer lite støy. Mulige virkninger Utvidelse av industriområdet anleggsfasen for utfylling. vil ikke gi mer støv enn dagens situasjon annet noe antatt støv i Utredningsbehov Det vil i reguleringsføresegnene ev. bli satt krav om støvdempende tiltak. En vurderer det slik at en ikke trenger flere utredninger om dette temaet. Temaet vil bli omtalt i planbeskrivelsen. Støv fra anleggsdrift med fylling skal håndteres i samsvar med forurensingsforskriften kap 30. apy Eksisterende situasjon Industri-, båt- og vegtrafikk vil bidra til det totale støybildet Mulige virkninger Industriområdet kan gi mer støy enn i dag. Vegnettet vil bli mer trafikkbelastet og vii kunne generere noe mer støy. Utredningsbehov I forbindelse med utarbeiding av områdeplan med konsekvensutredning gjort støyberegninger knyttet til driften i industriområdet. for området vil det bli Avrennin f rurensin Eksisterende situasjon Planområdet har sjø rundt nesten hele området. Rambøll 46

47 20 (24) Mulige virkninger Et større industriområde vil føre til større risiko for avrenning og utslipp i luft, jord og sjø under anleggs- og driftsfasen. Utredningsbehov Temaet vil bli omtalt/vurdert i planbeskrivelsen og utredes nærmere under detaljreguleringen. Renovas-on Eksisterende situasjon Det er en renovasjonsordning for området i dag. Mulige virkning Nye og utvidet aktivitet kan gjøre det aktuelt med tilpassing og justering av dagens ordning. Utredningsbehov Eventuelle endringer i renovasjonsordning blir omtalt i planbeskrivelsen. 4.4 Samfunn Næringsbvcici Eksisterende situasjon Området har en del større industribygg og næringsbygg. Det er behov for utviding, ombygging av eksisterende og bygging av nye næringsbygg. Mulige virkninger Det er naturlig at nye næringsbygg legges i tilknytting til og i samspill med eksisterende næringsbebyggelse. Nye bygg vil ha en nær- og fjernvirkning på omgivelsene. Utredningsbehov Behov, volum, estetikk og ny plassering vil bli vurdert i planbeskrivelsen. Friluftsliv o nærmil" Eksisterende situasjon Det ligger en småbåthavn nordvest for planområdet og det er regulert en småbåthavn nordøst for planområdet som ikke er opparbeidet. Det er et mindre parkområde langs den kommunale vegen og en badeplass lenger øst for området. Mulige virkninger Tiltakene berører ikke områdene som blir benyttet til friluftsliv. Utredningsbehov En ser ikke behov for flere utredninger. Temaet vil bli omtalt i planbeskrivelsen. Trans ort o trafikk Eksisterende situasjon Dagens næringsområde og kommunal veg til planområdet har tilkomst fra Fv 2. Tilbudet til gående og syklende kan forbedres. Rambøll 47

48 21 (24) Mulige virkninger Det vil bli opparbeidet gang- og sykkelveg langs den kommunale vegen fra Fv2 til industriområdet. Utredningsbehov Konsekvenser for transport og trafikk blir omtalt i planbeskrivelsen. Prinsippene for universell utforming blir lagt til grunn. Folkehelse Eksisterende situasjon Eksisterende aktivitet i området har ikke direkte innvirkning på folkehelsen. Mulige virkninger Det vil bli gjort støyberegninger jf. kap Ut over eventuell støyplage og noe trafikkøkning vil ikke ny aktivitet innenfor planområdet ha innvirkning på folkehelsen. Utredningsbehov En ser ikke behov for flere utredninger. Temaet vil bli omtalt i planbeskrivelsen. Sysselsettino Eksisterende situasjon Eksisterende virksomheter i området er lagt ned. Ny virksomhet ansetter noen personer. Mu/ige virkninger En utvikling av industriområdet mulighet for nye i framtida. og utvidelser i sjø vil sikre eksisterende arbeidsplasser og gi Utredningsbehov Konsekvenser for sysselsetting og eventuelle andre ringvirkninger planbeskrivelsen. vil bli omtalt i Samfunnssikkerhet o beredska ROS Eksisterende situasjon Det er et innegjerdet industriområde i planområdet i dag. Mulige virkninger Det vil bli noe økt aktivitet. Tiltaket vil ikke medføre endringer i forhold til samfunnssikkerhet og beredskap vurdert ut fra dagens situasjon. Mulig risiko for forurensing ved at tiltaket skal virvle opp sedimenter i området og spre disse utover et større område. Utredningsbehov I samband med konsekvensutredningen vil det bli utarbeidet en analyse for risiko og sårbarhet, ROS-analyse. Havstigning/stormflo vil bli en del av problemstillingen som vurderes i analysen. ROS-analysen vil bli et vedlegg til konsekvensutredningen. Prøvetaking av sedimenter tas før gjennomføring/rammesøknad. Rambøll 48

49 22 (24) 5. ALTERNATIVSVURDERING Vanylven kommune ønsker at Fiskholmen skal videreutvikles som næringsområde i kommunen. Planarbeidet skal legge føringene for denne videreutviklingen, og det er ikke aktuelt å vurdere alternative plasseringer av tiltakene andre steder. Planforslaget skal legge til rette for aktuelle aktører som ønsker å etablere seg i området. Videre skal planen sikre areal til videre utvikling av næringsområdet. Det blir lagt til grunn at konsekvensutredningen vil omfatte planforslaget med eksisterende situasjon som sammenligningsgrunnlag. 0-alternativet medfører at området blir liggende som i dag. Hvilke konsekvenser 0-alternativet vil få kommer fram gjennom konsekvensutredningen. Forslag til områdeplan vil for alle utredningstema bli vurdert opp mot 0-alternativet. Konsekvenser for miljø og samfunn i 0-alternativet vil også bli omtalt. Det vil si konsekvenser for landskap, konsekvenser for omgivelsene og samfunnsmessige konsekvenser som sysselsetting, trafikk, folkehelse, barn og unge og tilgang på næringsareal. 6. METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle bare ett hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. Det vil i konsekvensutredningen bli benyttet en forenklet metodikk for vurdering av ikke prissatte konsekvenser. Det blir tatt utgangspunkt i Håndbok V712 fra Statens vegvesen. Metodikken benyttes for de temaene vi mener det er hensiktsmessig. Utredning av ikke-prissatte konsekvenser skal bygge på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger Håndbok V712: Trinn 1 gir omtale og vurdering av temaet status og verdi innenfor influensområdet. Verdi er gitt på en tredelt skala liten, middels og stor verdi. Det er utarbeidet kriterium for fastsetting av verdi innenfor hvert fagtema. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativet medfører for de enkelte fagtema. Omfang blir gitt på en femdelt skala: Stort negativ middels negativt lite - middels positivt stort positivt. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på ei syntese av verdi og omfang. Med konsekvens mener en fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativene. Konsekvensskalaen er glidende. Etter at verdi og omfang av hvert miljø er bestemt, blir konsekvensen fastlagt ved bruk av matrisen som er vist på figuren. Konsekvensene blir gitt på en nidelt skala fra "meget stor positiv konsekvens (++++)" til "meget stor negativ konsekvens (----)". Ramboll 49

50 23 (24) ' Verdi Omfang Stort positivt Liten Middels Stor girp" Middels positivt Lite positivt Intet ornf any Lite negativt korisek s -Ubetyde1:04- LItell tiv k i+ Middels negativt Stort negativt stle eg.% Figur 19 Konsekvensvifte viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVVs HB V712) 6.1 Andre metoder Temaene støy og ROS følger annen metodikk enn 3-trinnsmodellen nevnt over. Det opprettes en beregningsmodell i 3D basert på kartgrunnlag og informasjon om bygninger, veger etc. Programmet SoundPlan ver. 7.4 benyttes ved modellering og støyberegninger. Lydutbredelse beregnes etter ISO :1996 for industristøy og Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996, Håndbok V716 Statens vegvesen, Resultater presenteres som støysonekart med gjeldende grenseverdier i henhold til «Retningslinje for behandling i arealplanleggingen», T-1442 (2012). T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. ROS-anal se: ROS-analyse vil inngå som et vedlegg til planforslaget, kfr. krav til ROS-analyser iht PBL 4-3. Risiko er knyttet til uønskede hendelser dvs, hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Konsekvensene av de uønskede hendelsene blir beskrevet i forhold til menneskeliv og helse, materielle verdier og miljø. Det skal utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i samsvar med hovedprinsippene i "Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser" (DSB), som fungerer som en "Sjekkliste" for mulige hendelser. Ramboll 50

51 - 24 (24) 7. PROSESS OG MEDVIRKNING 7.1 Medvirkning og informasjon Utarbeiding av forslag til områdeplan er lagt opp med målsetting om informasjon til og medvirkning fra aktører og beboere som vil bli påvirket av utbyggingen. Plan- og bygningsloven og regelverket for konsekvensutredninger sikrer at en i plansaker får en bred medvirkning i hele planprosessen, bl.a. gjennom offentlig ettersyn av planprogrammet. I tillegg vil det bli mulighet til å uttale seg ved offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning, og det at en kan klage etter sluttbehandling av planen. I samband med kunngjøring av igangsetting av planarbeid og høring av planprogram, blir det sendt ut varsel i form av brev til grunneiere, rettshavere, interesseorganisasjoner, faginstanser og styresmakter på kommunalt, regionalt og statlig nivå. Under offentlig ettersyn av planen vil alle relevante dokument bli gjort tilgjengelig gjennom kommunens nettsider. Det vil arrangeres nabomøte i samband med offentlig ettersyn av planen. 7.2 Planprogram - prosess 1. Forslag til planprogram blir sendt på høring til offentlige styresmakter, interesseorganisasjoner og berørte og lagt ut til offentlig ettersyn i seks uker, parallelt med varsel om igangsetting av planarbeid. 2. På bakgrunn av eventuelle merknader til planprogrammet vil det bli revidert og deretter vedtatt. Kommunen er ansvarlig styresmakt. 7.3 Forslag til framdrift Det er pr. i dag skissert følgende framdrift i planarbeidet: Igangsetting av planarbeid og høring av planprogram (6 ukers høringsfrist): august - september 2016 Fastsetting/vedtak av planprogram september Utarbeiding av områdeplan m/ku: august - desember gangs politisk behandling av planforslag og vedtak om offentlig ettersyn: januar 2017 Høringsperiode, offentlig ettersyn (6 uker): februar -mars 2017 Ev. åpent møte: februar 2017 Revisjon av planforslaget etter høring: april - mai gangs politisk behandling: mai/juni 2017 Vedtak av områdeplan: juni LITTERATUR/KILDER Kommuneplan for Vanylven kommune (- 2020) Reguleringsplan for Fiskåbygd, 2010 Statens Vegvesens Håndbok V712, Konsekvensanalyser 2014 Miljøverndepartementet, Forskrift om konsekvensutredning iven.kommune.no (Kulturminner) (Naturmiljø) (havområder) (grunnforhold) Ramboll 51

52 X X X X X X X X X X \ \ \ \ \ \ \ \ \ / \ \ \ \ \ \ \ \ / \ I \ I \ I \ 52

53 Handsaming: Samrøystes tilråding som framlegget. VEDTAK: Formannskapet tilrår: Tertialrapport nr vert tatt til vitande. 53

54 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2016/ ØKO/TAKHAL Utvalsaksnr Utval Møtedato 178/2016 Formannskapet /2016 Kommunestyret Tertialrapport nr Tilråding: Formannsskapet tilrår: Tertialrapport nr vert tatt til vitande. 54

55 Vedlegg 1 Tertialrapport nr Saksopplysningar: Sjå eige hefte innehaldande tertialrapporten. Fiskå, Andreas Chr. Nørve rådmann Hallvard Takset økonomileiar 55

56 TERTIALRAPPORT Vanylven kommune