Du skulle vært en sang jeg var lei eller en by jeg var bodd forlenge i

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Du skulle vært en sang jeg var lei eller en by jeg var bodd forlenge i"

Ada Borgen
7 år siden
Visninger:

1 EN HEL MASSE TANKER «En natt i Oslo» Du skulle vært en typisk blåmandag en grå hverdag jeg ikke lengtet etter Du skulle vært dagen derpå fylt meg med anger Du skulle vært en sang jeg var lei eller en by jeg var bodd forlenge i Men du er en brisen fredagskveld den største hitten i en glad hovedstad der jeg ikke burde være Det er godt å være over deg Selv om jeg savner vårt første kyss rynkene under øynene dine og hvordan de gløder når du ler Alt som var du og jeg Det er godt å være over deg tror jeg Jeg skriver fordi du er Jeg er fordi du skriver Inni meg «Nattergal» Du hadde troen på meg du ville vel leve evig så du skrev deg inn i alt jeg elsket Jeg roper vinen hyler Vi ler Vi er gale i natt Du må bety jævlig mye om jeg skriver om deg Alt jeg skriver er om deg

2 Om mer er mindre er du absolutt ingenting i verden min «Nattergal» Jeg vil at du skal være fri ropte du stille høyst vitende om at det var deg deg, deg, deg «Satire på sengekanten» Ja, jeg skal skrive deg ned her i boka mi, og se rett inn i øynene blå. Og rynken din langs munnviken, den skal det trekkes litt på. Detaljert skal jeg skrive om det vakre som har fått min penn til å blø. Og fornuften i det skal sakte forsvinne som glovarm snø. Så vil jeg skrive om den rødhvite hånden din, når du fletter dine fingre med min. For vi har bare mot til dette etter tre, fire flasker med vin. Så får vi se om du vil komme litt nærmere, i boka mi gjør du nok det. Og brått har det blitt mye seinere. Ja, brått, der var klokka blitt tre. Min elsking er Luscinia Luscinia, luscinia Min elskling har gjort meg gal Som luscinia luscinia hver natt. Det er tre ord vi sa de før Sier de visst ikke nå

3 Byen er ikke stor så jeg går der du gikk ler der du lo jeg går på bussen i dine spor men du har dratt «Lenker er ikke meg» Jeg lar håret gro for jeg vil ha det langt Jeg skal sette det opp i strikk eller en rød bandana Jeg betaler ikke regninger før purring glemmer å svare på meldinger fester aldri et ansikt til minne og drikker for mye vin Jeg vet hva du føler og at det kanskje er gjensidig men det er nettopp det Mye av det jeg skriver er om deg Mye av det jeg skriver er om meg Men akkurat dette vet jeg ikke. Du nydelige som ler rett før munnen din lander på min som forførte meg første natt og betalte teen min gangen etter Du, du, du Terror Error Rot er R R er rot Roten til alt Alt av frykt Fryktelig rot Verden står i error Vi er alle sammen Sammen mot terror

4 «Halv fire, natt til søndag» Alle vennene mine skriver Lyrikk, poesi eller uendelige liv De får ikke sove for de må skrive Det er noe i dem som dukker opp og vil ut Jeg er han litt sære gutten han som må feste «November, du og jeg.» Likte aldri november jeg Til jeg traff han igjen i år, med en nyhet om at jeg var over deg Han utfordret meg også Skriv deg frem, sa han Og rakte meg en penn Finn ordene i deg, finn deg i ordene November er en klok, gammel måned Hvisket til meg at jeg alltid Uansett, vil elske deg Og jeg forsovnet meg med det «Lurt av sin beste venn.» Vi strammet greiner som tak over fjellhyllene Vi spiste blåbær og granbarnåler hele sommeren hele barndommen Vi skulle se tilbake om en femti års tid men du lurte meg der

5 Denne tiden av året er alltid verst Som om vinterkulden frosset alt og det eneste jeg tenker på er oss to Små barn, mot alle de andre Du er redd jeg glemmer jeg, tenker jeg alltid Så du gjemmer deg i vinden, i latteren, i gleden Så jeg alltid vil ha en undertone av savn Savn i alt jeg gjør, alt jeg skriver Stopp aldri med det, vennen. 1. Mos «Hvert dyr, hvert kryp, hver fugl og alt det som kryper på jorden, alt etter sine slekter, kom ut av arken.» (Denne har jeg valgt å ta med fordi jeg trenger å ha den der.) «Refleksjon.» Da jeg var liten og lekte i snøen sprang jeg inn sparket av meg cherroxene og fikk varm kakao av mamma Det var den beste følelsen Iskalde røde fingre nedkjølt av titalls snøballer Da er det godt å ha en mor som sørger for at kakaoen er varm «Mot Oslo med rykken til.» De hvite bjørkene langs Sørlandsbanen, til venstre om du sitter med ryggen mot Oslo. De vet ikke at jeg sørget over oss da jeg la merke til dem. Eller kanskje la de merke til meg, noe du aldri gjorde. Og kanskje så de kaoset i følelsene mine mens mine tanker falt på en kopp kakao en jeg skulle unne meg snart nå Kanskje forsto disse hvite bjørkene at noe plaget nettopp meg. Så de liksom lyste opp

6 slik så jeg så rett på dem, der de var julepyntet med frost og rim, en ekstra kaldt november morgen. Og kanskje prøver de å vise meg, ved å stå der de alltid har stått, at jeg er nettopp her for å finne min plass. Og at det vil komme en varmende vintersol, etter en lang, kald natt, som lyser over en liten bjørkeskog, og setter ting i litt perspektiv. For en ung gutt, med en kopp kakao i hånden, på en vakker Sørlandsbane, mot Oslo med ryggen til. Du behøver ikke være perfekt for å bli min, sa du. De ordene betydde nok mer enn du ante og gjorde det ekstra vondt da du oppdaget hvor uperfekt jeg var og dro. Du har blitt en jævlig masse tanker jeg tenkte Merkelig som jeg er er jeg glad det er skriving jeg driver med. Så jeg kan utgi det jeg vil av meg selv. Et slags radioansikt av en personlighet. Du lærte han hva kjærlighet var, men du ga han aldri din. Så nå knuller han alle, og drar, for det var hans første romanse. «Dette er meg, take it or leave it.» Skal du først si når du har gjort alt. Alt for at han skulle se deg. Alt for å bli sett,

7 alt til hjertet ditt er så knust at du skjærer deg på ordene, og innser at ingen, hvert fall ikke du som har gjort alt, skal måtte trygle slik. Så du skal reise deg opp, se ham inn i øynene og gå. «Vingeslag.» Husker sommerfuglen sitt tidligere liv? Etter han har gått i seg selv, stengt seg inne. Vil larven fortsatt finnes der et sted? Kanskje vingene tar ham ekstra høyt, langt vekk vekk fra minner, fra ansvar. Er han egoistisk? Kanskje han trenger det. Du minner meg mer og mer om han. Han jeg alltid har skrevet om. Han som ikke fantes. Du er leken i vinduet Jeg alltid gikk en gang ekstra forbi. Jeg visste du ikke ville bli min, men om bare mannen i butikken, han som eide deg, så meg. Så hvor veldig jeg ville ha deg. Kanskje han ville forstå?

8 «Markens.» Det lukter brente mandler igjennom hele Markens. Gaten lyser opp, både om jeg går her før eller etter jobb. Går jeg før ser jeg gutter som skater, kvinner som klemmer, og barn som peker på nissene og gavene de ser i vinduene. Går jeg her etter er jeg gaten, stille, lyser opp natten. Som igjennom en tunell. Det er snart jul. «Fritt etter Last Christmas.» Jeg hørte på en sang at det ikke var lurt det jeg ville gi At gaven er knust til året, og jeg må finne en ny Men jeg pakker den inn så godt jeg kan Den lager litt lyd, men tåler mye motstand Det er kanskje ikke mye, men det er alt jeg har og selv sier sitt Så jeg rekker deg gaven Forsiktig, ikke knus hjerte mitt Jeg la vekk bildene hører ikke på sangene og skryter over at jeg har gått videre. Jeg kan gå nå Det er godt å vite Jeg er ikke bekymret for hvordan det vil gå For det gikk bra Alt gikk bra Og jeg kan gå nå

9 Jeg lever Gud, som jeg lever når dere, alle, er her og jeg elsker livet feirer det med dere men så er festen over og det er bare meg kun meg og alle tankene og jeg lever ikke jeg bare er ensom

Like dokumenter

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan