Møteinnkalling Trondheim seniorråd. Sakliste

Transkript

1 Møteinnkalling Trondheim seniorråd Møtested: Møterom C, 1.etasje Møtedato: Tid: 10:00-12:30 Eventuelt forfall meldes til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og sakliste Pkt. 2 Godkjenning av protokoll fra møte Pkt. 3 Melding av spørsmål/saker til eventuelt Pkt. 4 Digital mobil trygghetsalarm- hvor står Trondheim? Orientering v/kristin Haarberg (ca ) Pkt. 5 Trondheim kommunes ordning med livsgledesertifisering. Kriterier for sertifisering (vedlegg 1) (ca ) Pkt. 6 Høring om kommunale og fylkeskommunale råd for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsetting. Orientering v/knut Kiplesund (ca ) Pkt. 7 Trykte rutetabeller fra AtB (vedlegg 2) (ca.11.30) Pkt. 8 Saker til Storbykonferansen (vedlegg 3) (ca 11.45) Pkt. 9 Påskeåpent i Hornemansgården. Hva skjedde? (ca ) Pkt. 10 Forslag til aktiviteter (vedlegg 4) Pkt. 11 Kriminalitet mot eldre (vedlegg 5) Saksnr. FO 1/16 PS 8/16 PS 9/16 Tittel Til orientering Årsmelding fra Trondheim seniorråd 2015 Til uttalelse Til uttalelse: Handlingsplan for økt bosetting av flyktninger i 2016 (Kl ) Til beslutning Tilskudd til eldres lag og organisasjoner 2016 Møteinnkalling, Trondheim seniorråd,

2 VEDLEGG 1 Livsgledesertifisering. Kriterier for sertifisering Sertifiseringsordningen skal være kjent for alle ansatte på sykehjemmet Livsgledesykehjemmet skal tilrettelegge for at beboerne får muligheter til å opprettholde sine hobbyer og fritidssysler Livsgledesykehjemmet skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager eller andre organisasjoner. Livsgledesykehjemmet skal tilrettelegge for at beboeren får komme ut i frisk luft Livsgledesykehjemmet skal tilrettelegge for kontakt med dyr Livsgledesykehjemmet skal tilrettelegge for sang, musikk og kultur i hverdagen Livsgledesykehjemmet skal tilrettelegge for en hyggelig ramme rundt måltider Livsgledesykehjem skal tilrettelegge for god kommunikasjon med pårørende. Livsgledesykehjemmet skal tilrettelegge for at årstidene blir en naturlig del av sykehjemmets hverdag. VEDLEGG 2 Trykte rutetabeller fra AtB A. FORSLAG TIL UTTALELSE/VEDTAK FRA RANDI WIGGEN: Trondheim seniorråd er oppnevnt av Trondheim bystyre, og har som oppgave å være en slags vaktbikkje for å sikre at eldres behov ivaretas i Trondheim. Rådet er høringsinstans i alle saker som skal behandles i bystyret, og som har innvirkning på hverdagen til eldre. Trondheim kommune ble i 2015 opptatt i WHOs prosjekt «Aldersvennlig by». Det betyr at forhold skal legges til rette for å gjøre byen bedre og lettere tilgjengelig for eldre innbyggere. Trykte rutetabeller er et godt hjelpemiddel for mange. Ikke alle har mulighet til å benytte seg av digitale tjenester. Dette gjelder ikke bare eldre. Mange som benytter seg av AtBs kollektivtilbud hverken har eller bruker PC eller smarttelefon. Som et offentlig fylkeskommunalt trafikkselskap, forventes det en best mulig service tilpasset trafikantenes behov. Rutetabeller i papirformat er et viktig hjelpemiddel for å gjøre det praktisk og enkelt for eldre å finne ut hvordan de skal komme seg fra AtB. God kundeservice må alltid stå øverst på prioriteringslisten, også for AtB. Både økonomi og miljøaspektet tilsier at gratis rutetabeller til alle husholdninger er sløsing. Men Trondheim seniorråd ber AtB å gjeninnføre de tradisjonelle rutetabellen, som kan kjøpes til selvkost på deres kundesenter.

3 Trondheim seniorråd v/ leder Randi Wiggen B. UTTALELSE VEDTATT PÅ ÅRSMØTET I SJETNE PENSJONISTFORENING 2016: Årsmøtet i Sjetne Pensjonistforening er kjent med at AtB har endret tidligere ordning med at de ikke lenger gir ut rutehefter. Dette resulterer i vanskeligere tilgjengelighet til rutetidene for mange. Det skaper særlig vansker for eldre som ikke har tilgjengelighet til data og internett. Årsmøtet viser til flere avisinnlegg der det gis uttrykk for det samme. Årmøtet i Sjetne Pensjonistforening ønsker at AtB gjeninnfører den tidligere ordningen med rutehefter.ønsker også at tabellene er enkle og oversiktlige. Sjetne Pensjonistforening viser forøvrig til henvendelsen fra Landslaget for offentlig pensjonister og slutter seg til deres vedtak. Årsmøtet i Sjetne Pensjonististforening henstiller til Pensjonistforbundet Sør Trøndelag og Seniorrådet i Trondheim kommune om å behandle denne saken. VEDLEGG 3 Saker til Storbykonferansen A. FYSISK AKTIVITET Fysisk aktivitet er viktig uansett hvilken aldersgruppe man tilhører. Forskning viser at fysisk aktivitet gir økt trivsel og glede i hverdagen, bedre appetitt og gir bedre søvn, noe som igjen fører til økt livskvalitet. Eldrerådene går inn i et samarbeid med fysioterapitjenesten i egen by og utarbeider og gjennomfører en undersøkelse som viser: - Hvor ofte får beboerne på Helse-og velferdsentre fysisk trening pr uke. - Hvor ofte gjennomføres uteturer pr uke. - Spørsmålene legges inn i kommunens rutinemessige brukerundersøkelser. Eldrerådene legger i sin kommune, fram krav om minst: - 2 uteturer for beboere på Helse- og velferdssentre pr uke - 2 fysiske aktiviteter for den enkelte beboer pr uke B. KRIMINALITET MOT ELDRE Mange eldre kan føler ensomheten stor, og gleder seg når det ringer på døra. Men en tyv ser ikke alltid ut som en tyv. Dette har Manglerud-politiet tatt på alvor og gjennomfører kurs for eldre for å lære dem å sikre seg mot svindlere. Eldrerådene i storbyene jobber inn mot politiet i sin hjemkommune slik at politiet utarbeider kurs for eldre for å lære dem å sikre seg bedre mot økt kriminalitet. C. ÅPENT NÆRMILJØ PÅ HELLIGDAGER I PÅSKEN Påskens helligdager kan være en stor påkjenning for mange eldre, hvor ensomheten kan virke ekstra tyngende. Derfor er det viktig at kommunene tar ansvar for at treffsteder hvor eldre møtes gjennom året, gis mulighet til å holde åpnet et par av helligdagene i påskeuken. Eldrerådenes oppgave blir å påvirke politikerne til å bevilge de økonomiske midlene som skal til for at bibliotek og kafevirksomhet som benyttes av eldre, holdes åpent og at bibliotek og drivere får en positiv holdning til et slikt tilbud.

4 D. SAMHANDLINGSREFORMEN Samhandlingsreformen ble innført i 2012 og skal gi bedre helsetjenester for pasientene. Samtidig skal ressursene utnyttes bedre ved at kommunene tar ansvar for en større del av helsetjenestene. Riksrevisjonen kommer med kraftig kritikk av gjennomføringen av en av de største helsereformene de siste årene. Pasientene skrives ut for tidlig, og kommunene er ikke forberedt. Mange pasienter trenger egentlig ikke å legges inn på sykehus. En tilfeldig legevaktlege legger lettere inn pasienter. Det viser seg at der det er faste sykehjemsleger, er det færre innleggelser. Derfor er det viktig at det innføres krav om at alle sykehjem skal få sykehjemsleger. Storbykonferansen sender forslag til rette instans om at kommunene innfører en ordning med faste sykehjemsleger på sykehjemmene. E. EGET STATLIG NAV-OMBUD Seniorrådet i Trondheim kommune viser i årsrapporten fra Ombudet i Trondheim kommune, at ombudet har mottatt en rekke henvendelser som er utenfor mandatsområdet. I all hovedsak gjelder dette den statlige delen av NAV. Omfanget av NAVs virksomhet er stort og omfattende og for mange eldre, vanskelig å forholde seg til. I svært mange av slike saker vil det være en fordel at en kan ha et uavhengig, offentlig NAVombud å henvende seg til, for å få lagt fram sin sak. Dette er et landsomfattende problem for mange, og som ved å etablere et eget statlig NAV-ombud ville gi en betydelig fordel for mange. Storbykonferansen ber Departementet om å opprette et eget NAV-ombud på fylkesnivå. VEDLEGG 4 Forslag til aktiviteter Allerede etter 3 møter i 2016 ser vi at møtetiden ikke strekker til for å få den informasjonen som vi trenger og ønsker for å gjøre en best mulig innsats i seniorrådet. Et aktivt og interessert seniorråd er viktig og mitt forslag er derfor at vi innfører en temadag til høsten som vi kaller «Med fokus på». En slik temadag/ 3t vil gå utenom de oppsatte møtedagene og det gis ingen kompensasjon for oppmøte. Blir en slik dag aktuell og interessant, kan vi sette fokus på et tema hver høst. Hvordan gjør vi dette? Mitt forslag er: 1. Med fokus på: Demens - Rådets møte i august 2016 legges til Trondheim Hospital, som informerer om demensavdelingen ved Hospitalet og hva som kreves. 2. Temadag - 3t i september - Vi inviterer kommunaldirektør Helge Garåsen som informerer om demensomsorgen i Trondheim kommune - Lavollen er dagsenter under Trondhjems Hospital. De kommer og informerer om sitt arbeid og hvordan dagsenteret fungerer.

5 - Tone Stav, en Høyrepolitiker i Trondheim, inviteres til å snakke om hvordan familien opplever det når en partner får diagnosen Alzheimer, og hvordan blir livet etter hvert som sykdommen utvikler seg. Vi legger rådsmøtet i januar eller februar til Storkjøkkenet. I forrige valgperiode arrangert seniorrådet et dagseminar. Medlemmer i Pensjonistenes fellesorganisasjon ble invitert og foreningene fylte bystyresalen. De som deltar formidler videre til sine pensjonistforeninger hva som er presenter.evalueringen var svært positiv. Mitt forslag er at vi arrangere et dagseminar i februar/mars 2017 og samme tidsrom i På forrige dagseminar kom det inn mange forslag til saker. Men et nyvalgt og aktivt seniorråd har nok også nye ideer. Mine forslag til saker på et eventuelt dagseminar er: 1. Vold mot eldre- politiet setter fokus på vold mot eldre/jmfr skriv til politiet 2. Appetitt på livet- fokus på kosthold/ storkjøkkenet inviteres sammen med kostholdsekspert 3. Samhandlingsreformen/ hvilke erfaringer-resultat har den gitt pensjonistene 4. Redusert kjøpekraft for pensjonistene ved to lønnsoppgjør. Vi inviterer en statsråd til å orientere/ 5. «Med døden i hælene» - Hvordan snakker vi om døden/trenger vi større åpenhet - Vi skal alle dø. Hvordan forbereder vi oss? - Rettigheter når vi dør. Randi Wiggen VEDLEGG 5 Kriminalitet mot eldre BREV TIL POLITIET Trondheim seniorråd takker samfunnskontakt i politiet Jan Erik Miele, for en orientering om arbeidet mot vold i Trondheim. Det er viktig og riktig at politiet har fokus på å holde yngre borte fra vold og kriminalitet, men ser også nødvendigheten av at politiet har fokus på kriminalitet mot eldre. Seniorrådet viser til en avisartikkel i Aftenposten , som informerer om Manglerud-politiet i Oslo som holder kurs for eldre, slik at de skal unngå å bli lurt av dørselgere og andre som ringer på, og hvordan de skal sikre seg best mulig mot blant annet vesketyveri på gata eller i butikkene. Slike kurs er viktige i arbeidet mot vold mot eldre. Trondheim seniorråd ber politiet i Trondheim prioritere eldre på lik linje med arbeidet med yngre mennesker, og legge til rette for kurs slik Manglerud-politiet gjennomfører. Trondheim seniorråd vil i februar-mars 2017 arrangere en dagkonferanse for pensjonistforeninger i Trondheim. Ved forrige dagkonferanse fylte seniorrådet bystyresalen med representanter fra over 80 pensjonistforeninger. En slik konferanse vil gi politiet en unik mulighet til å nå ut til mange pensjonister om hvordan de skal redusere muligheten for å bli utsatt for tyveri. Informasjonen foreningene får her vil de selv kunne formidle videre til sine medlemmer. Trondheim seniorråd vil i løpet av høsten 2016, komme med en mer detaljert invitasjon til politiet om å delta på dagkonferansen, og utfordrer politiet til å forberede et informasjonsinnlegg/kurs til konferansen, rettet mot eldre slik at de kan sikre seg bedre mot vold med hovedvekt på tyveri.

6 Trondheim seniorråd v/randi Wiggen

7 Saksprotokoll Utvalg: Trondheim seniorråd Møtedato: Sak: 1/16 Tittel: Saksprotokoll: Årsmelding fra Trondheim seniorråd 2015 Resultat: Arkivsak: 16/5980 Vedtak: Saken utsettes til neste møte. Behandling: Randi Wiggen fremmet følgende forslag: Saken utsettes til neste møte. Votering: Wiggens forslag ble enstemmig vedtatt. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Trondheim seniorråd

8 Orientering Årsmelding fra Trondheim seniorråd 2015 Arkivsaksnr.: 16/5980 Orientering: Rådenes årsrapporter behandles i bystyret i mai/juni. Under følger forslag til årsrapport for Trondheim seniorråd 2015 til godkjenning. Årsrapporten bearbeides etter dette og oversendes bystyret for sluttbehandling. Orientering - arkivsak 16/ / 16

9 Årsrapport Trondheim seniorråd 2015 Orientering - arkivsak 16/ / 16

10 Innhold 1. Formål og oppgaver Sammensetning Oppnevninger for perioden Aktiviteter Økonomi Tilskudd til tiltak i Eldres dag Leders oppsummering av Orientering - arkivsak 16/ / 16

11 1. Formål og oppgaver Trondheim seniorråd er opprettet med hjemmel i lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. Rådet skal fungere som et rådgivende organ for kommunen, og skal gis anledning til å behandle alle saker som gjelder de eldres levekår. Rådet har avgjørelsesmyndighet i tildelingssaker som angår sosialt forebyggende arbeid blant eldre, samt de konti som budsjetteres særskilt for Trondheim seniorråd. 2. Sammensetning Rådet har i perioden bestått av ni representanter med vararepresentanter som alle er alderspensjonister. Tre av representantene er politisk oppnevnt og seks representanter kommer fra pensjonistforeninger. En representant fra administrasjonen har møtt fast med møteplikt og talerett. Dette har vært rådgiver Eva Rinnan. Rådgiver Eli Jahn Hjorth har vært vararepresentant. Kommunaldirektør for helse og velferd, Helge Garåsen, har deltatt på flere av rådets møter for å orientere om aktuelle saker og svare på spørsmål. Bystyret valgte følgende personer i rådet for perioden : Politisk oppnevnt: Medlem: Randi Wiggen (H) leder Medlem: Nils A. Nesjan (Ap) Medlem: Jon Ekeland (SV) Vara: Solfrid Nilsen (FrP) Vara: Per Johan Lindgård (Sp) Vara: Sivert Løvseth (KrF) Medlemmer fra organisasjonene: 1. Joar Tapper Brobakk, Ranheim Pensjonistforening/PFO 2. Randi Nervik, Fengslets pensjonist og veteranforening 3. Knut Solem, Pensjonistenes Fellesorganisasjon 4. Astrid Seim Ekeland, Trondheim lokallag av LOP/PFO 5. Terje Wold, Trondheim kommunale Pensjonistforening (nestleder) 6. Margit Bjørnerud, Pensjonistlaget ved NMD Trondheim Vara for 1.-6.: 1. Ketil Tofte, Rørleggernes Pensjonistklubb 2. Frøydis Gaare, Pensjonistenes Fellesorganisasjon (PFO) 3. Arne Silset, Sjetne pensjonistforening 4. Anne-Marie Evjen, Telepensjonistenes Forening i Trondheim 5. Anders Gynnild, Utdanningsforbundet Trondheim, pensjonistlag 6. Aina Helene Misfjord, Jernbanepensjonistenes forening Orientering - arkivsak 16/ / 16

12 3. Oppnevninger for perioden Trondheim seniorråd har også denne perioden hatt representanter i ulike fora: 1. Styret for Boligstiftelsen for Trygdeboliger i Trondheim Fast representant: Randi Nervik. Vararepresentant: Arne Silset 2. Styret for Trondhjems Hospital Fast representant: Randi Wiggen. Vararepresentant: Jon Ekeland 3. Trondhjems Hospitals Renholdspatrulje Fast representant: Margit Bjørnerud. Vararepresentant: Ketil Tofte 4. Arrangementskomitéen for Eldres Dag Leder av Eldrerådet leder arrangementskomitéen: Randi Wiggen Fast representant: Astrid Seim Ekeland. Vararepresentant: Anders Gynnild 5. Brukerutvalget for Produksjonskjøkkenet Fast representant: Terje Wold. Vararepresentant: Joar Tapper Brobakk 6. Brukerrepresentant til styringsgruppen for Undervisningssykehjemmet Søbstad: Fast representant: Margit Bjørnerud 7. Brukerutvalget for Øya Helsehus: Fast representant: Jon Ekeland. Vararepresentant: Randi Nervik 8. Infosenteret for seniorer: Fast representant: Knut Solem 9. Redaksjonsrådet for avisen 70+: Faste representanter: Arne Silset og Astrid Seim Ekeland 10. Brukerrepresentant koordineringsgruppa for ny helsevakt (tidl. Velferdsteknologiprosjektet): Fast representant: Joar Tapper Brobakk 11. Kontaktforum for interesseorganisasjoner innen eldreomsorgen: Fast representant: Aina Helene Misfjord Vararepresentant: Anne-Marie Evjen 12. Brukerutvalget Trondhjems Hospital: Fast representant: Randi Wiggen I 2013 ble følgende oppnevninger gjort: 13. Styringsråd for kreftkoordinator. Fast representant: Terje Wold. Vararepresentant: Anne-Marie Evjen 14. Brukergruppe i forbindelse med planlegging av Personer Helse velferdssenter. Fast representant: Ketil Tofte. Vararepresentant: Anne-Marie Evjen I 2015 ble følgende oppnevninger gjort: 15. Representant i prosjektet Aldersvennlig by : Fast representant: Knut Solem 16. Brukerutvalg for hjemmetjenester: Fast representant: Randi Wiggen 4. Aktiviteter 2015 A. Møter Rådet har hatt tolv møter i Følgende saker har vært behandlet: Orientering - arkivsak 16/ / 16

13 Rullering av rehabiliteringsplana, orientering/presentasjon. Forebyggende hjemmebesøk/infosentret for seniorer. Terskelen for å få plass på et HV-senter. Medisinering og multidosesystemet ved HV-sentrene Helse- og velferdssenter; Bruker/pårørende og ansatteundersøkelse 2013 Statens seniorutvalg, oversettelse av FN-appell Brannforskrifter og brannvernarbeid i Tr.heim. Brukerutvalg på helse- og velferdssentre. Temaplan for habiliterings- og rehabiliteringstjenester for voksne Tilskudd til eldres lag og organisasjoner Temaplan for legetjenester Trondheim kommune Årsrapport fra ombudet for helse, velferd og oppvekst. Vold mot eldre. Livsynsnøytrale seremonirom i Trondheim. Forebyggende treningsgrupper for seniorer. Merforbruk i Trondheim kommune; følger for eldreomsorgen? Strategisk plan for utviklingshemmede Tvang i eldreomsorgen. Situasjonen rundt utskrivningsklare pasienter fra St. Olav. Legevaktordningen i Trondheim. Situasjonen i Hornemansgården. Evaluering av påskeåpent. Resultater fra brukerundersøkelse i hjemmetjenesten. Prosjekt om utdanning og rekruttering til helse- og omsorgsfagene. Avvik på helse- og velferdssentre. Vold i nære relasjoner. Selvmord; hvordan er situasjonen i Trondheim og hva gjøres? Arbeidet med ny planstrategi. Kjernejournalen, menneskelig svikt jfr. oppslag i media. Inntakskriterier og ventetid for tildeling av sykehjemsplass og omsorgsboliger. Seniorrådets arbeidsform og funksjon. Evaluering av rådets representasjon i ulike fora. Inntakskriterier og ventetid for tildeling av sykehjemsplass og omsorgsboliger. Kommunedelplan for tjenester for eldre over 67 år Verdighetsgarantien. Storbykonferanse for eldreråd. Forslag til økonomi- og handlingsplan og budsjett for 2016 Forslag om eget NAV-ombud Samarbeidsavtale med St. Olavs Hospital. Trondheim kommunes arbeidsgiverpolitikk. Prosjektavslutning av heltidssykehjem ved Dragvoll helse- og velferdssenter. B. Annet I april arrangerte rådet en workshop sammen med representanter fra rådmannens fagstab. Temaet var kvalitetsindikatorer i eldreomsorgen juni deltok Terje Wold, Astrid Seim Ekeland og Arne Silset på storbykonferanse for eldrerådene i Drammen. I forkant av dette arbeidet rådet grundig med en rekke saker som ble oversendt Storbykonferansen for behandling. 7.april var rådet på besøk hos Ladesletta helse- og velferdssenter. Her ble det orientert om det nye senteret og rådets medlemmer fikk en omvisning. Orientering - arkivsak 16/ / 16

14 5. juni hadde rådet besøk av Verdal eldreråd. De ble tatt imot i Hornemansgården. Randi Wiggen, Terje Wold, Margit Bjørnerud og Joar T. Brobakk deltok. 1.oktober ble Eldres dag arrangert. Flere av seniorrådets medlemmer deltok på ulike arrangement rundt om i hele byen. 5. Økonomi Trondheim seniorråd hadde i 2015 et driftsbudsjett på kr Rådet brukte totalt kr Det gir et mindreforbruk på kr Kr av budsjettbeløpet ble overført til eldres lag og foreninger for å støtte opp om deres aktiviteter. Kr ble overført Kulturenheten for gjennomføring av Eldres dag til høsten. Resterende budsjettmidler er i hovedsak brukt til gjennomføring av møter og deltakelse på storbykonferansen. Godtgjøring til rådets medlemmer var kr Godtgjøringen utbetales fra bystyrets fellesbudsjett og belaster ikke rådets budsjett. 6. Tilskudd til tiltak i 2015 Trondheim seniorråd har en årlig tildeling av tilskudd til tiltak i regi av eldres lag og organisasjoner, eller organisasjoner som har aktiviteter for eldre mennesker i Trondheim kommune. Trondheim seniorråd vedtok i møte 7.april å tildele midler til helsetiltak, sosiale tiltak og velferdstiltak til 28 ulike søkere: NAVN OG ADR. FORMÅL SØKNAD 2015 VEDTAK AEO-pensjonistene, C/O AEO, Tur til Berlin. 25 deltakere. Fossegrenda 42 Budsjett: , ,00 2 Beboerforeningen i Th. Angells 2 turer: "Falkbergets rike", 35 deltakere og kanaltur i stiftelser, Bispegt. 4, 7013 Trondheim. Budsjett: , ,00 3 Celebral Pareseforeningen 3-4 treff for seniorer med CP. 10 deltakere m/ledsagere. Trøndelag, C/O Lise Løkkeberg, Arnt Smistads v TRONDHEIM Budsjett: , ,00 4 Charlottenlund Sanitetsforening, Sommertur deltakere. Boks 8243, 7458 TRONDHEIM Budsjett: , ,00 5 Dalaringen Pensjonistforening, Saupstadringen 35 D, 7078 SAUPSTAD 6 Danseklubben P79, Kolstadflata 49a, 7098 SAUPSTAD 7 Drosjenes Pensjonistforening, Kolstadflata 49a 8 Fagforbundet Avd. 178, Arve Lilleøen, Anders Søysets vei 7, 7056 RANHEIM 9 Heimdal Pensjonistforening, Ekornv. 3, 7082 KATTEM 10 Kattem Pensjonistlag C/O Kattem friv.sentral, Utåsen 4, 7082 KATTEM 11 Lade Senior, Ingemann Torps v. 13, 7040 TRONDHEIM Dagstur. 20 deltakere. Budsjett: , ,00 Dans og trim. Dagstur med tilstelning. Budsjett: , ,00 Dagsturer, julebord og sosialt samvær. Budsjett: , ,00 Turer og sosiale tiltak. Underholdning på møter. Budsjett: ,00 AVSLAG Utflukter og medlemsmøter ,00 AVSLAG Vårtur, høsttur, julebord. Budsjett: , ,00 Gjennomføring av foreningens vår- og høstprogram. Budsjett: , ,00 Orientering - arkivsak 16/ / 16

15 12 Landslaget for offentlige pensjonister, Trondheim lokallag, Hornemannsgården, Trondheim 13 Nordea pensjonistforening, Munkegt. 21, 7011 TRONDHEIM 14 Norges Blindeforbund Sør-Tr.lag, Olav Trygvasons gt. 25, Norsk Folkehjelp Nardo, Risvollv. 8e, 7036 TRONDHEIM 16 NSF Sør-Trøndelags Pensjonistforum, Beddingen 8, 7014 TRONDHEIM 17 Pensjonistforeningen Coop Norge Trondheim, Ingrid Hansen, Rønningsbakken 30, Prestepensjonistene i Nidaros, Rimfaksv. 8h, 7033 TRONDHEIM Museumsbesøk, dagsturer samt tilskudd til dosje for funksjonshemmede. Budsjett: , ,00 Turer, teater/konsert, tilstelninger. Budsjett: , ,00 Sommertur. Tilrettelegging for blinde/svaksynte eldre. Budsjett: , ,00 Tur til Funesdalen, tur til Stokkøya, julemøte. Budsjett: , ,00 Dagstur til Inderøya. Budsjett: , ,00 2 turer. 30 deltakere. Budsjett: , ,00 Sosiale tiltak, tur, deltakelse på teater og konserter. Budsjett: , ,00 19 Ranheim HVS, Ranheimsv. 179a Transport for pensjonister ved Ranheim omsorgsboliger til Kultursenteret for eldre i Strinda ,00 AVSLAG 20 Ranheim Pensjonistforening, 2 dagsturer med deltakere. Arrangere 2 Reppev. 2b seniortreff i samarbeid med sykehjemmet , ,00 21 Saupstad Seniordans, C/O Anne Avslutningsfest. Sommertur, og høsttur til Savalen. 18. Juul, J.O.Stavs vei 4, 7088 HEIMDAL deltakere ,00 AVSLAG 22 Seniorteateret i Trondheim Produsere og spille teaterforestillinger. Budsjett: v/torbjørg Bøe. Kvitsteinveien , ,00 23 Sjetne Pensjonistforening, Sjetnemarkv. 16b, 7081 SJETNEMARKA 24 Strindheim sanitetsforening, Persaunev. 52, 7046 TRONDHEIM 25 Tiller seniordansering, Ringdueveien 1, 7082 KATTEM 26 Trondheim Døves Seniorgruppe, Klostergt. 60, 7030 TRONDHEIM 27 Trondheim grafiske pensjonistforening, Innherredsv Trondheim Kommunale Pensjonistforening, Statsing. Dahls gt. 15, 7015 TRONDHEIM 29 Trondheim pensjonistkor, Bispegt. 4, 7013 TRONDHEIM 30 Veidekke Seniorklubb. Lamertsen, Sunnlandsveien 52a TRONDHEIM Tur til Kr.sund. Deltagelse på "Figaros bryllup",18 deltakere. Tur til Budapest, 40 deltakere. Budsjett: , ,00 Trening med fysioterapeut, formiddagssamlinger, sommertur og julefest. Budsjett: , ,00 Husleie i Rostenhallen v/dansetilstelninger ,00 AVSLAG Minikurs, turer, julecruice til København, Delt. på Nordisk seniortreff. Budsjett: , ,00 Dagstur. 30 deltakere , ,00 Dagstur. 30 deltakere. 2 hjelpere. Budsjett: , ,00 Produsere og arrangere konsert og sommeravslutning. Budsjett: , ,00 8-dagers tur til Kroatia. 38 deltakere. Budsjett: , ,00 SUM , ,00 7. Eldres dag FNs internasjonale Eldres dag ble som vanlig markert den 1. Oktober med arrangement i sentrum og i bydelene. Ansvar for Eldres dag ligger hos Trondheim seniorråd. Leder av seniorrådet er leder av arrangementskomiteen. Budsjett for dagen er av kommunen, lagt inn i seniorrådets budsjett. Kulturenheten er sekretariat og dagen legges årlig inn i programmet for Den kulturelle spaserstokken. Komitéen består, foruten to representanter fra Seniorrådet, av to representanter fra Pensjonistenes Fellesorganisasjon (PFO), to representanter fra Kulturenheten/Den Kulturelle Spaserstokken og en representant fra Infosenteret for seniorer. Budsjettet for årets arrangement var på kr Regnskapet (se under) viser et forbruk på kr og gir således et underskudd på kr ,80 Orientering - arkivsak 16/ / 16

16 Hva Leverandør Sum Kubbelys Nille 300,80 Plakater TK Grafisk senter 849,00 Honorar Eva Eva H. Foosnæs 3 500,00 Honorar lars Lars Eggen 3 500,00 Honorar Edvardsen Kjartans kultur ,00 Honorar Terje Bratberg Terje Bratberg 4 000,00 Servering Prima 345,00 Blomster Mester Grønn 240,00 Honorar Harikiri band Erik Zahl 6 000,00 Nova, leie og servering ,00 SUM ,80 8. Leders oppsummering av 2015 Trondheim seniorråd hadde i 2015 få saker til høring og drøfting, Rådet opplevde det samme i Rådet har selv etterlyst saker fra administrasjonen, men vært aktive med å sette aktuelle og interessante saker på dagsorden selv. Storbykonferansen og Eldres dag er årlig oppgaver. Rådet får hvert år et beløp til utdeling etter søknad for arrangement som retter seg mot aktiviteter for eldre i Trondheim. I år fikk rådet sin første klage på tildeling. Klagen ble behandlet av formannskapet, som avslo klagen, og viste til at rådet hadde fulgt retningslinjene for tildeling. Inneværende år har rådet valgt sin representant inn i prosjektet «Aldersvennlig by», i brukerutvalg for hjemmetjenesten og i et felles, overordnet brukerutvalg for Helse- og velferdssentrene i kommunen. Leder har deltatt på workshop i kommunal regi. Rådet fikk i mai besøk fra Verdal eldreråd og inviterte til arrangement i Hornemansgården, hvor vi gjensidig informerte om måter vi jobbet på og hva vi hadde som arbeidsoppgaver. Kostnadene ved arrangementet ble delt mellom rådene. Storbykonferansen arrangeres hvert år, og i år var Drammen vertskap. VALGPERIODEN : I perioden har rådet begrunnet og foreslått endring av navn fra Trondheim eldreråd til Trondheim seniorråd, noe som ble vedtatt i bystyret gjeldende fra Rådet hadde på papiret ansvar for tilsyn med Hornemansgården, en sak fra flere år tilbake. Administrasjonen i kommunen har en representant i styret for PFO, slik at seniorrådet som sovende tilsyn på papiret, uten å få innsyn i hva som foregikk, var uten hensikt. Saken er ryddet opp i og avklart. Seniorrådet har ikke lenger oppgaven som tilsyn med Hornemansgården. FNs internasjonale Eldres dag gjennomføres i Trondheim med seniorrådet som hovedansvarlig, og rådets leder som leder av arrangementskomiteen. Etter forslag fra seniorrådet, er Eldres dag lagt inn i Den Kulturelle Spaserstokken. Kulturetaten har kompetanse på kontraktinngåelser og nettverk til underholdning på aktivitetsdagen for eldre. Ansvarsområde for Trondheim seniorråd og Orientering - arkivsak 16/ / 16

17 leder er videreført, og budsjett for dagen legges inn i seniorrådetsbudsjett. Fra 2013 innførte rådet ordningen med å invitere politikere til å delta på Eldres dag i bydelene, samtidig som seniorrådet også er representert med faste eller varamedlemmer samme sted. I 2012 søkte rådet ordføreren og fikk tillatelse til å opprette egen Facebook-side. For å sikre at Kommunenes Pensjonskasse hadde økonomisk tyngde til å sikre framtidige pensjoner, foreslo flere politikere i Trondheim at kommunen skulle overføre eiendommer til pensjonskassen. Hornemansgården som i jubileumsåret 1997 ble gitt i gave til de eldre i Trondheim, sto som forslag på overføringslisten. Seniorrådet engasjerte seg med avisinlegg som fikk stort oppslag og ga debatt, radiointervju og skriv til de politiske partiene. Nytilsatt rådmann uttalte at Hornemansgården som signalbygg måtte forbli i kommunens eie. Sammen greidde vi å trygge Hornemansgården som et samlingssted med tilbud og aktiviteter midt i sentrum, for seniorer. Rådet ser fysisk aktivitet for eldre på Helse- og velferdsentre, som viktig. Rådet innkalte i 2012 fysioterapitjenesten i kommunen til møte og drøfting om temaet. Etter møtet bestilte rådet i 2012 en rapport fra fysioterapitjenesten om hvordan fysisk aktivitet på sentrene ble gjennomført. Rapporten som forelå høsten 2013 og ble oversendt kommunaldirektøren for helse og velferd, viser at det må utarbeides tiltaksplaner for oppfølging. Ensomhet for eldre er et område rådet har hatt fokus på med spesiell vekt på helligdagene i jul- og påskehøytiden, hvor ensomheten rammer ekstra tungt. Rådet tok derfor initiativ til å få åpnet kafeen i Hornemansgården to av helligdagene i påskeuken. Åpningen ble gjennomført første gang påsken 2015, etter at kommunen etter søknad bevilget de nødvendige, økonomiske midlene. Rådet har etter evaluering, sendt en anbefaling til kommunen om at tiltaket og bevilgningene, videreføres. Seniorrådet har i perioden inngått samarbeid med PFO (Pensjonistenes Fellesorganisasjon) og arrangerte dagseminar på Rådhuset hvor pensjonistforeninger ble invitert. Ordfører, kommunaldirektører og fagpersoner holdt sine foredrag til en lydhør, aktiv og fullsatt bystyresal. Evalueringen var positiv og med mange og gode forslag til tema på senere seminarer. I 2014 var Trondheim seniorråd arrangør av Storbykonferansen, en konferanse som ble evaluert til en godt gjennomført konferanse og en av de mest interessante og lærerike. Høsten 2014 foreslo rådet å endre møtedag fra onsdag til mandag. Mandag er en god møtedag for mange av medlemmene, men noe tungvint i forhold til planlegging, saksbehandling og forberedelse til møtet. Det er viktig at planlegging og saksforberedelse legges til grunn for møtedag. Rådet har av den grunn sendt inn forslag om at prøveperioden med mandag avsluttes, og at rådet igjen får sine faste møtedager på onsdager. Da regjeringen foreslo å fjerne støtten til Den kulturelle spaserstokken i budsjettforslaget for 2015, sendte rådet skriv til alle gruppeledere på Stortinget, og til Statens seniorråd. Leder tok også kontakt med lederne i rådene som er tilsluttet Storbykonferansen. Et massivt engasjement fra mange hold i hele Norge, sikret statlige bevilgningene videre. Rådet har videreført ordningen de innførte i sitt første fungerende år, med å gjennomføre et rådsmøte i semesteret på helse- og velferdssentre. Det utarbeides spørsmål til senteret, som Orientering - arkivsak 16/ / 16

18 sendes inn i forkant av møtet. Spørsmålene utarbeides av rådsmedlemmer med kontakt også opp mot kommunens eget Pasientombud. Trondheim seniorråds medlemmer og varamedlemmer er aktive og interesserte medlemmer. Vedtektene 3 sier at rådet skal behandle saker som gjelder levekårene for eldre. Det er derfor viktig at rådet ikke faller utenfor vedtatte rutiner for saksbehandling i Trondheim kommune. Følg oss på Facebook! Randi Wiggen leder Ole Kristian Lundereng sekretær Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Orientering - arkivsak 16/ / 16

19 Saksframlegg Til uttalelse: Handlingsplan for økt bosetting av flyktninger i 2016 Arkivsak.: 16/11954 Forslag til innstilling: 1- Bystyret vedtar foreslåtte tiltak for bosetting og kvalifisering av voksne flyktninger, beskrevet i kapittel 1 i handlingsplanen, tiltak 1 til Bystyret vedtar foreslåtte tiltak for bosetting og kvalifisering av enslige mindreårige, beskrevet i kapittel 2 i handlingsplanen, tiltak 25 til 38. Bakgrunn Trondheim kommune har vedtatt å bosette flyktninger i løpet av 2015 og 2016, fordelt på 450 i 2015 og 650 i Av de 650 flyktningene som kommunen har sagt ja til å bosette i 2016, er 160 enslige mindreårige. I tillegg til de årlige kvotene kommer hvert år et uvisst antall personer på grunnlag av familiegjenforening. I forbindelse med økte asylankomster til Norge siden høsten 2015 og kommunens eget vedtak om økt bosetting av flyktninger, er rådmannen bedt om å legge fram planer som beskriver nødvendige tiltak for å møte utfordringene. Dette saksframlegget inneholder en handlingsplan med forslag til ulike tiltak og nødvendige grep som rådmannen mener skal bidra til å innfri bystyrets vedtak og de utfordringene som økt bosetting av flyktninger kan medføre. Handlingsplanen omhandler i hovedsak bosetting og integrering av flyktninger. Asylsøkere omtales ikke i denne saken da det er vanskelig å forutsi hvordan asylsituasjonen vil utvikle seg og hvordan den eventuelt vil berøre kommunen. Dersom det blir aktuelt, vil rådmannen vurdere å fremme en egen sak om dette. I denne handlingsplanen har rådmannen valgt å skille mellom tiltak for voksne og familier og tiltak for enslige mindreårige flyktninger da utfordringene i all hovedsak er forskjellige. Saksframlegget består av fire deler og et vedlegg; der del 2 og 3 oppsummerer tiltakene for bosetting og kvalifisering beskrevet i handlingsplanen. Vedlegget er handlingsplanen med foreslåtte tiltak. Problemstillingene i saksframlegget henviser til aktuelle tiltak i Handlingsplanen. Del 1- Generelt om bosetting og kvalifisering av flyktninger Del 2- Problemstillinger og tiltak relatert til voksne flyktninger og familier Del 3- Problemstillinger og tiltak relatert til enslige mindreårige Del 4- Økonomi og avslutning Vedlegg: Handlingsplan Saksutredningen Bakgrunnen for dette saksframlegget/handlingsplan er følgende politiske vedtak; 1.- Sak 85/15, Dugnad for flyktninger, behandlet av formannskapet Sak 165/15, Behandling av Handlings- og økonomiplan , Budsjett 2016, behandlet av bystyret Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

20 3.- Sak 305/15, Bosetting av 160 enslige mindreårige i 2016, behandlet av formannskapet Brukerperspektiv og innspill til saken I forbindelse med utarbeidelse av denne saken har rådmannen hentet inn synspunkter og ideer fra INNs Deltakerråd (representanter for deltakere i introduksjonsprogrammet) og Brukerrådet for mindreårige flyktninger (representanter for enslige mindreårige flyktninger). Saken er drøftet med Mangfoldsrådet og Seniorrådet i forkant, og den er sendt til disse to rådene for uttalelse. Uttalelsene fra Mangfoldsrådet og Seniorrådet følger saksframlegget. I tillegg bygger flere av de foreslåtte tiltakene på forslag fra frivillige organisasjoner og enkeltpersoner, blant annet gjennom kommunens idédugnad 29.oktober Kommunikasjon med innbyggerne Situasjonen med økte asylankomster og flere bosettinger har skapt stort engasjement, men også mange spørsmål hos innbyggerne. Mange vil bidra eller har spørsmål om konsekvenser av situasjonen, men vet ikke hvor de skal henvende seg. Mens andre kan være usikre og skeptiske til hva økt bosetting av flyktninger vil innebære. Det er heller ikke alltid samsvar mellom folks gode hensikter og ideer og de reelle behovene flyktningene har. Det er derfor et stort behov for informasjon om de lokale forholdene, og hvilke muligheter som finnes for flyktningene og de som ønsker å hjelpe. Rådmannen utarbeider derfor en overordnet kommunikasjonsplan for de integreringsutfordringene vi står overfor. Planen omfatter både intern og ekstern kommunikasjon og skal speile intensjonene i handlingsplanen for integrering. For å gi relevant og aktuell informasjon til innbyggerne er det nødvendig å ta i bruk ulike kanaler som kommunen har til disposisjon, foruten formidling via massemedia. Dette vil fremgå av den overordnete kommunikasjonsplanen. Et av tiltakene er en ressursside på kommunens nettsted, med oversikt over aktiviteter og organisasjoner som er aktuelle i denne sammenhengen. Nettsiden er laget spesielt med tanke på enkeltpersoner og organisasjoner som ønsker å engasjere seg for å bidra til integrering. Link til nettsiden; DEL 1- GENERELT OM BOSETTING OG KVALIFISERING AV FLYKTNINGER Bosetting av flyktninger i norske kommuner Bosetting av flyktninger er en frivillig ordning, det vil si at kommunene selv kan velge hvor mange de ønsker å bosette per år. Anmodning om antall bosettinger kommer imidlertid hvert år fra staten v/integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), basert på prognoser og vurderinger ved det statlige Bosettingsutvalg. Det utløses et statlig integreringstilskudd på i alt kr ,- per bosatt flyktning fordelt over en periode på fem år fra bosettingstidspunktet. I tillegg kommer spesielle tilskudd for enslige mindreårige, eldre, barnehage og flyktninger med funksjonshemminger og/eller atferdsvansker. Det kan leses om ulike tilskudd fra IMDi på følgende nettsted: I tillegg til de som bosettes etter avtale med IMDi, kommer et uvisst antall familiegjenforente hvert år. Det er som regel svært vanskelig å forutse nøyaktig hvor mange som kommer på familiegjenforening Bosetting av flyktninger i Trondheim kommune Trondheim kommune har bosatt flyktninger i ca. 30 år. Antall flyktninger som skal bosettes vedtas i hovedsak av bystyret i forbindelse med behandlingen av handlings- og økonomiplan for kommende periode/år. Familiegjenforeninger holdes utenfor da det som nevnt over er vanskelig å forutse antallet. Lokale erfaringer viser at denne gruppen på mange måter har de samme behovene som flyktninger. De fleste har også rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet. Trondheim kommune har i årenes løp gradvis bygd opp et betydelig mottaks- og integreringsapparat. Kommunens hovedoppgaver er å bistå med bolig, helsetjenester, barnehage og skoletilbud, norsk og samfunnsfagopplæring, informasjon og kvalifiseringstiltak for deltakelse i samfunnslivet. Det legges stor vekt Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

21 på å tilrettelegge effektive tiltak som fører til rask overgang fra introduksjonsprogram til arbeid og dermed økonomisk selvhjulpenhet. Den lovpålagte toårige introduksjonsordningen er det viktigste verktøyet kommunene har for å integrere flyktninger og familiegjenforente i samfunns- og arbeidslivet etter bosetting. For enslige mindreårige er målet rask bosetting fra asylmottak eller omsorgssentre, å etablere gode bo- og omsorgstiltak og tilrettelegge slik at de fullfører grunnskole og/eller videregående opplæring. Trondheim kommune har utviklet et eget informasjons- og kvalifiseringsprogram for enslige mindreårige. Antall bosatte flyktninger de 10 siste årene År Antall voksne flyktninger, barn og familiegjenforente Antall enslige mindreårige Totalt Økt behov for bosetting av flyktninger Trondheim kommune er anmodet om å bosette 650 flyktninger i Fordelingen er slik: 490 voksne/familier og 160 enslige mindreårige. Anmodningen er i samsvar med kommunens egeninitierte vedtak om bosetting av flyktninger i løpet av 2015 og Økt behov for bosetting i norske kommuner i 2015 og 2016 skyldes i hovedsak store asylankomster til Norge høsten 2015 og Stortingets vedtak om bosetting av syriske overføringsflyktninger i perioden Et konkret tiltak har vært flere og raskere bosettinger fra asylmottak til norske kommuner for personer som har fått oppholdstillatelse Bosetting av flyktninger i 2015 I 2015 ble det bosatt 432 flyktninger i Trondheim. 44 av disse var enslige mindreårige flyktninger. I tillegg kom 63 personer på familiegjenforening, slik at det i alt ble bosatt Organisering og oppgavefordelingen mellom enhetene Kommunale enheter som har spesifikke oppgaver ved bosetting av flyktninger Enhet Kvalifiseringssenter for innvandrere, INN Helse og velferdskontor Midtbyen Enhet for voksenopplæring, EVO Enhet for legetjenester og smittevernarbeid, Flyktninghelseteamet Barne- og familietjenesten, Hovedoppgaver ved bosetting av flyktninger Bosetting, utvikling av kvalifiserende tiltak samt koordinering og gjennomføring av introduksjonsprogrammet. Ansvar for koordinering og veiledning av enheter i fht ekstra tilskudd for flyktninger med funksjonshemminger. Kommunens kontaktpunkt opp mot IMDi og ansvarlig for tildeling av kommunale boliger og bosetting i privat bolig og selvbosetting. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap, grunnskoletilbud for ungdom 16 + og voksne flyktninger. Førstegangs helseundersøkelse og oppfølging ved behov. Etablering og drift av bo-, omsorgs- og kvalifiseringstiltak Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

22 Omsorgsenheten Tolketjenesten Øya barnehage, Innføringsbarnehagen Mottaksskoler Barnetrinn: Ila (65 plasser), Kattem (38 plasser), Saupstad (24 plasser), Bispehaugen (24 plasser) Ungdomstrinn: Huseby (45 plasser), Rosenborg (30 plasser) for enslige mindreårige. Tolke- og oversettelsesoppdrag. Barnehagetilbud for nybosatte barn, koordinering av kurs om International Child Development Program ICDP, et veiledningsprogram for foreldre. Eget skoletilbud for nyankomne barn med innvandrer- /flyktningbakgrunn. Barna går som regel over i vanlige klasser etter ett år. Unntaksvis kan mottakstilbudet vare i to år. DEL 2- HANDLINGSPLAN FOR BOSETTING OG KVALIFISERING AV VOKSNE FLYKTNINGER OG FAMILIER BOSETTING Bosettingsplan (Handlingsplan, tiltak 1 til 6) Enheter med ansvar for bosetting og kvalifisering av flyktninger utarbeider en Bosettingsplan som beskriver antall personer som må bosettes hver måned for å komme i mål med bystyrets årlige vedtak. For 2016 vil antall voksne flyktninger og familie være på 490 personer. Resterende 160 er enslige mindreårige som beskrives i del 3 i saksframlegget. Bosettingsplan voksne flyktninger og familier i løpet av 2016: Mnd Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt Nov Des Antall For å møte den økte bosettingen foreslo rådmannen i Handlings- og økonomiplan , Budsjett 2016 at minst 40 prosent av nyankomne flyktninger bosettes i det private boligmarkedet. Det er gjort positive erfaringer med bosetting av flyktninger i privat boligmarked. I 2015 ble 25 prosent av alle flyktninger bosatt i det private utleiemarkedet. Dette må fortsette som en av hovedstrategiene for å møte den økte bosettingen. I tillegg bør ordningen med kontrollert selvbosetting opprettholdes. Ved kontrollert selvbosetting finner flyktninger (med oppholdstillatelse) selv en godkjent utleiebolig. Dersom husleien er i samsvar med kommunens husleiesatser og ønsket om å bo i Trondheim er godkjent av IMDi, kan vedkommende bosettes. Løpende anskaffelser av kommunalt eide boliger ved kjøp av enkeltboliger er også et av tiltakene i det ordinære boligprogrammet som vil avhjelpe situasjonen med økt bosetting. Rådmannen mener en kombinasjon av kommunale utleieboliger samt økt bruk av det private utleiemarkedet vil løse den økte bosettingen Behov for nye barnehage- og skoleplasser (Handlingsplan, tiltak 7-9) Med unntak av enslige mindreårige utgjør barn mellom 25 til 28 prosent av årlige bosettinger. Ved Øya barnehage er det etablert en innføringsavdeling for nyankomne barn med flyktningbakgrunn, samtidig går mange barn i ordinære barnehager. Per i dag går 112 i nærmiljøbarnehager og 27 på Øya. Innføringsavdelingen ved Øya barnehage skal være en kompetanseenhet for andre barnehager i kommunen og bistå med praktiske råd og veiledning ved behov. Barnehagen kjører også et fast foreldreveiledningsprogram til foreldre med barn i introduksjonsprogrammet, jf tiltak 7 i Handlingsplanen. Tilbud om barnehageplass er viktig for barna, men også en forutsetning for at foreldre kan starte i Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

23 introduksjonsprogrammet. Det er per i dag 6 skoler med egne mottaksklassetilbud til nyankomne flyktninger eller andre innvandrere, se oversikt i del 1 i handlingsplanen. På barnetrinnet er det fire skoler med en totalkapasitet på 151 plasser. Det er ledig kapasitet på ca 20 plasser per i dag. På ungdomstrinnet er 75 plasser totalt med ledig kapasitet på ca 10 plasser Helse, traumer og økt behov for ekstra tilskudd til flyktninger med funksjonshemminger (Handlingsplan, tiltak 10 og 11) Antall søknader om ekstra tilskudd som IMDi har innvilget for flyktninger med funksjonshemminger og/eller atferdsvansker er blitt nesten fordoblet fra desember 2014 til februar 2016, fra 115 til 215 saker. Tilskuddet gjelder for inntil fem år fra bosettingstidspunktet. Økningen i antall saker er et tydelig tegn på behov for ekstraordinær tilrettelegging og oppfølging av flyktninger som bosettes i kommunen. De 215 sakene gjelder 106 voksne, 81 barn og 28 enslige mindreårige. Det er ikke foretatt en systematisk gjennomgang for å finne årsakene til økningen, men den kan ha sammenheng med opplevelser fra krigen i Syria og traumatiske fluktsituasjoner. Det er spesielt viktig at adekvat hjelp settes inn mens personene er i introduksjonsprogrammet. Dette vil sikre at ikke kvalifiseringen stopper opp, men at kvalifisering og helsehjelp skjer samtidig. For å lykkes må kommunen styrke egne tjenester på tvers av enheter og gi konkret helsehjelp til de med de største traumene. Rådmannen mener disse midlene er svært viktige for å kunne sette i gang ekstra og rask individuell behandling som kan vare i inntil fem år Økt fokus på bolig/nærmiljø, helse, barn og familie i introduksjonsprogrammet (Handlingsplan, tiltak 12-14) Introduksjonsprogrammet har et stort og viktig fokus på arbeid. Samtidig er det vesentlig å legge inn tema som berører andre deler av integreringen. Det generelle informasjons- og veiledningsarbeidet rundt bolig, helse, ernæring, barnas situasjon og foreldrerollen i introduksjonsprogrammet skal styrkes. Strategien Bolig dag 1 og Arbeid dag 2 vil bidra til dette. Strategien ble iverksatt i 2015 for alle kommunale enheter med ansvar for bosetting og introduksjonsprogram. Målet er raskere start i introduksjonsprogrammet etter bosetting og ytterligere effektivisering av tiltakene i regi av introduksjonsprogrammet. For å lykkes med integreringen i samfunns- og arbeidslivet må de grunnleggende behovene være dekket. God helse og trygghet med hensyn til familiesituasjon og boligforhold er viktige forutsetninger for å lykkes i arbeidslivet. Mangler noe av dette vil det forstyrre både språklæringen og muligheten til å fungere i arbeids- og dagliglivet. ØKT DELTAKELSE I ARBEIDSLIVET (Handlingsplan, tiltak 15 til 23) En av de viktigste oppgavene i kommunens integreringsarbeid er uten tvil å tilrettelegge effektive tiltak som fører til deltakelse i arbeidslivet og gir økonomisk selvhjulpenhet. Det å ha en jobb er først og fremst en personlig gevinst for den enkelte flyktning og for vedkommendes integrering. Økt sysselsetting gir også reduserte offentlige kostnader. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16

24 2.5.- Introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet er lovpålagt for flyktninger fra 18 til 55 år, og varer i inntil to år. Programmet er heldags og helårig og består av norskopplæring i regi av EVO og kvalifiserende tiltak i regi av INN. Disse to enhetene har hovedansvaret for at programmet kvalifiserer deltakerne til arbeid eller utdanning. Andre kommunale enheter skal bidra med sin kompetanse for å tilby variert og tilpasset opplæring. Deltakerne mottar introduksjonsstønad for å delta i programmet. Kommunens resultatmål er at minst 55 % av de som avslutter programmet skal ha kommet i jobb eller utdanning. Tabellen under viser resultatene for de tre siste årene * 53 % 47 % 50 % Kommunens egen resultatmåling). På grunn av datatekniske problemer, kan IMDi ikke bekrefte kommunens resultat for Trondheim kommune har et omfattende og velorganisert introduksjonsprogram. Per var 502 personer registrert i programmet, 113 flere enn på samme tid i Det må antas at antall deltakere vil øke i takt med flere bosettinger. Det er vanskelig å forutsi et nøyaktig antall deltakere da dette avhenger av familiesammensetningen. Bosetting av mange enslige mellom 18 og 55 år betyr flere deltakere i introduksjonsprogrammet, mens familier med flere barn eller personer over 55 år betyr færre deltakere i programmet. Ut fra dagens prognoser og opplysningene fra IMDi vil det være naturlig å anta at antall deltakere vil komme opp i mot 600 personer i løpet av Økt antall deltakere vil gi økte utgifter til lovpålagt introduksjonsstønad. Kostnadene som følge av flere bosettinger skal dekkes av økte inntekter fra det statlige integreringstilskuddet. Kortere gjennomsnittlig deltakertid er den eneste muligheten for å redusere utgiftene, men samtidig bør den individuelle retten til å delta i programmet ivaretas. Et krav om 21 måneders gjennomsnittlig tid i programmet ble innført i 2014 og skal opprettholdes. Krav om ytterligere redusert deltakertid vil ikke være hensiktsmessig Resultater i introduksjonsprogrammet og status ett år etter endt program To år med kvalifisering i regi av introduksjonsordningen er svært viktig. Etter fullført introduksjonsprogram ligger Trondheim kommune stort sett på samme resultatnivå som de andre storbyene i Norge med rundt 50 prosent i jobb eller ordinær utdanning. I følge IMDi og SSB-statistikk er 52 % av alle nybosatte flyktninger i Trondheim i jobb eller utdanning ett år etter endt introduksjonsprogram, eller innen tre år etter bosetting i kommunen. Kilde: Dette betyr at kun en liten andel av de som ikke har kommet i jobb eller utdanning i regi av introduksjonsprogrammet, kommer i jobb året etter overføring til NAV. Rådmannen mener dagens utvikling er utilfredsstillende og at resultatene ett år etter introduksjonsprogrammet bør bedres betraktelig. Samme statistikk viser at antall flyktninger som kommer i jobb, øker til ca 62 prosent innen fem år etter bosetting. Resultatene i introduksjonsprogrammet bør fortsatt bedres, og dagens målkrav med minst 55 prosent i jobb eller ordinær utdanning opprettholdes. Rådmannen vil imidlertid foreslå å innføre et nytt resultatkrav for å få flere flyktninger i jobb eller utdanning for tiden etter introduksjonsprogrammet. Ut fra dagens organisering vil det nye målkravet gjelde NAV, og rådmannen foreslår følgende: Nytt målkrav: Hovedmål: Trondheim kommunes målsetting for kvalifisering av flyktninger er at minst 70 % av alle som deltar i introduksjonsprogrammet, er i arbeid eller i ordinær utdanning senest innen tre år etter bosetting. Saksfremlegg - arkivsak 16/ / 16