Forslag til regelverk kring røyking i og rundt komunale bygg i arbeidstia

Transkript

1 Bø kommune Administrativt vedtak SAKSGANG Styre/råd/utval Møtedato Sak nr Saksbeh. Arbeidsmiljøutvalet /12 SILA Personalutvalet /13 HB Kommunestyret /13 HB Saksansvarleg: Hilde Bakkåker Arkiv: K1-440 Arkivsaknr.: 12/558 Forslag til regelverk kring røyking i og rundt komunale bygg i arbeidstia Vedlegg: AMU sak nr. 007/12. Røyking i og rundt kommunale bygg prosess for å utarbeide reningsliner for Bø kommune. AMU sak nr. 31/03. Høyringsnotat røyking i og ikring kommunale bygg. Saksomtale: På bakgrunn av AMU sak nr. 007/12 er det blitt utarbeida eit forslag korleis felles regleverk kan etablerast for å skapa ein røykfri arbeidsplass. Bakgrunn Bø kommune som ein røykfri arbeidsplass, i og rundt kommunale bygg, blei fyste gang handsame i AMU september Dette arbeidet stoppa i midlartid opp. I februar 2012 blei saka igjen tatt opp i AMU, og det blei vedtatt at Bø kommunen kunne utarbeide sine eigne retningsliner. Eit slikt regelverk måtte i så fall gjelde alle kommunale bygg, og bygg der kommunen er inne som eigar eller leigetakar, til dømes Gullbring kulturanlegg og Telemarkshallen osv. Tobakkskadeloven Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har per dags dato under handsaming forslag til endring av tobakkskadeloven. Hele høyringsnotatet er på 111 sider, og det er derfor ikkje føremålstenleg å legge ved dette i sin heilskap som eit vedlegg. Heile notatet kan leses på: HOD arbeider for ein ny tobakkstrategi for dei neste fem år. Talet på folk som røyker har gått jamt gått nedover dei siste åra, men blant unge i alderen år, er det framleis 26 % som røyker dagleg, eller av og til. I befolkninga som heilskap (16 74 år) røyker fortsett godt over ein million menneske dagleg eller av og til (29 %). Utviklinga av snusbruk blant unge, har gått i motsatt retning, og auka kraftig dei siste åra. Ca. kvar 3. unge mann (36 %), og kvar 6. unge kvinne (16 %) i alderen år brukar nå snus dagleg eller av og til. I følgje Nasjonalt folkehelseinstitutt er tobakksrøyking den enkeltfaktoren som har skapt størst helseskade i befolkninga dei siste tiåra.

2 Å hindre at barn og unge begynn å bruke tobakk er hovudfokus i departementets arbeid med tobakksførebygging. Tobakksfrie vaksne og tobakksfrie arenaer er ein føresetnad for tobaksfrie barn og unge. Tobakksvarer er lovlige varer, men HOD legg vekt på at det må settast avgrensing på kor røyking kan gå føre seg. Departementet legg vekt på at helseskade av tobakksbruk gjer at det er tungtvegande legitimitetsgrunnar for myndigheitene si rett til å innskrenke enkeltindividet si rett til å røyke. Vidare takas valet om røyking gjerne av umyndige personar med misoppfatning om risiko, fridommen til å slutta avgrensast av hang til røyken, og røyken kan ramme uskyldige tredjepersonar. For å redusera barn og unges etterspurnad etter tobakksvarer føreslåast det at det i fleire arenaer i samfunnet blir røyk- eller tobakksfrie, samt å styrke vernet mot passiv røyking. Blant anna blir høve til å ha røykerom føreslått fjerna. Departementet gjer framlegg om at alle skuler og barnehagar skal bli tobakksfrie (både innandørs og utandørs), og at det blir lovfestas tobakksfri skuletid for elevane. Dette tyer at det ikkje vil vere høve til å nyte tobakksprodukt på skulens område, verken for tilsette eller besøkande. Departementet gjer framlegg vidare at alle inngangsparti til helseinstitusjonar og offentlege verksemder gjerast røykfrie. Bebuarar på institusjon skal i midlartid ha fortsett moglegheit for å røyke på eigne rom. Arbeidsgjevars styringsrett i spørsmålet om røykfri arbeidstid blir og drøfta i samband med endring av tobakksskadeloven. Bø kommune som røykfri arbeidsplass I følgje departementet kan ein eigar av eit område som hovudregel nytte råderetten som eigar til å gje eit totalforbod mot røyking eller tobakksbruk i lokalar, og på eigedommen sine uteområde. I tillegg kan ein verksemd nytte sin styringsrett som arbeidsgjevar, til å ikkje tillete røking eller tobaksbruk i arbeidstida. Erfaringar med røykeforbod Fleire kommunar har innført røykeforbod for tilsette i arbeidstida. Forbodet er grunngitt med omsynet til tenestemottakarar, funksjon som rollemodellar, ønske om å vere ein helsefremmande verksemd, og omsynet til redusert sjukefråvær og auka produktivitet. Ein del arbeidsgjevarar har innført tobakksfri arbeidstid, som og inkluderar snus. Andelen røykarar reduserast i gjennomsnitt med 4-6 % når ein arbeidsgjevar innførar røykfri arbeidsplass. De som fortsett å røyke reduserar forbruket med om lag 10 %. På arbeidsplassar med ein røykfripolicy, er det nesten dobbelt så mange som sluttar å røyke som på arbeidsplassar utan slik policy. Ein svensk undersøking synte at ein som røyker tar om lag 30 minuttar lengre pausar i løpet av ein arbeidsdag, enn ein som ikkje røykar. I Bø kommune innførte Eining Open omsorg røykeforbod. Dette forbode regulerar når dei tilsette kan røyke i den perioden dei er på arbeid. Ordninga blei innført i 2009, og dei fleste tilsette var, og er framleis positive til ordninga. Hovudankepunkt er i midlartid at ordninga ikkje er innført i heile kommunen, og spesielt da i dei to andre pleie- og omsorgseiningane.

3 Arbeidsgivars styringsrett for og imot forbod Kommunesektorens interesseorganisasjon KS har drøfta arbeidsgivars styringsrett i forhold til eit eventuelt forbod. Heimelen for retten til å innføre røykeforbod er styringsretten og eigarrådigheita over eigen lokalar og eigedommar. Kjernen i styringsretten er retten til å organisere, leie, kontrollere og fordele arbeidet. Retten avgrensast blant anna av alminnelig saklegheitsnormer. Spørsmål om røykfri arbeidstid har aldri vore handsama i rettsapparatet, men Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har gjort ei vurdering av Levanger kommune si innføring av røykfri arbeidstid. Fylkesmannen opphevde Levanger kommune sitt vedtak om røykfri arbeidstid med grunngjeving om rett til respekt for privatliv. Kommunen fatta deretter eit nytt vedtak, kor forbodet omfatta røyking i og rundt kommunale lokalar med tilhøyrande tomteareal, og i kommunale køyretøy. Dette vedtaket blei gyldig. Fylkesmannen har i midlartid blitt kritisera for sitt første vedtak av blant anna jussprofessor Asbjørn Kjønstad. KS nemner seks hovudomsyn for røykfrie arbeidsplassar. Arbeidstakar helse, omsyn til forsvarlig arbeidsmiljø, tenestemottakarar, redusert sjukefråvær/auka produktivitet, reduserte utgifter til ventilasjon og reinhald, og ønske om å framstå som eit godt eksempel. Eit argument mot eit tobakksforbod kan vere at det er ein grip for mykje inn i ein persons rett til privatliv (menneskerettane). KS spør i samband med det, om det i det heile tatt er rom for omsynt til privatliv når det gjeld arbeidsforhold. På den andre sia bør eit totalforbod vere eit egna tiltak for å ivareta tungtvegande samfunnsbehov, og tiltaket bør ikkje gå lengre enn nødvendig. Sjølv om skadeverknadane av tobakksbruk er godt dokumentert, er det ikkje sals- eller bruksforbod av tobakk, og eit totalforbod er å gå lang. Styringsretten og grunngiving for å forby bruk av tobakk kan i midlartid gå lengre i forhold til enkelte stillingar. Eksemplar her kan vere leiarar i helseinstitusjonar, lærarar og barnehagetilsette (fordi desse er rollemodellar) For og mot Bø kommune som røykfri arbeidsplass Ut i frå overståande så har fleire kommunar og fylkeskommunar innført røykfrie/tobakksfrie arbeidsplassar. Kven? Hovudargumentet for å innføre eit røykeforbod vil vere omsynet til arbeidstakars helse, fylgja tobakksskadeloven, og til kommunalt tilsette som rollemodellar. Dette argumentet kan vere forskjellig for ulike grupper kommunalt tilsette, slik at det vil for eksempel vere eit sterkare argument for eit røykeforbod for lærarar og tilsette i barnehagar, ut i frå deira funksjon som rollemodell. Ein anna hovudgruppe for eit røykeforbod vil for eksempel vere pleiepersonell innan helse og omsorg. Det kan vere belastande for ein pasient/bebuar å bli stelt av ein tilsett som luktar røyk. På den andre sia er det viktig med medverknad og involvering av alle tilsette i ein prosess med innføring av eit røykeforbod. Det vil kunne opplevast som urettferdig om eit forbod innførast for berre enkelte grupper av tilsette. Dette har og vore ankepunktet med innføring av røykfri arbeidstid i Open omsorg.

4 For eksempel vil kommuneleiinga i ein liten kommune som Bø vere ein synleg del av lokalsamfunnet. Slik sett bør alle som er knytt til kommunen framstå som gode rollemodellar når det gjeld røyking. Ut i frå overståande kan det argumenterast for at dersom ein ynskjer å innføre eit røykeforbod i arbeidstida, og på kommunal eigedom, bør dette gjelde alle tilsette, også kommunen sine politiske representantar (i møtesamanheng, eller i de tilfeller kor kommunepolitikarane representerar kommunen). Korleis? Eit forbod kan omfatte følgjande: Det er forbod mot å røyke i arbeidstida (eksklusiv ubetalt lunsjpause, på tenestereise, og under transport i eigen bil), og det er forbode å røyke på/i kommunal eigedom. Etter AMU sekretæren sin vurdering bør ein røykfri arbeidsplass sjåast i samanheng i arbeidet mot ein betre folkehelse, og i tråd med arbeidsgivars styringsrett. Samt at kommunetilsette bør vere gode ambassadørar i forhold til haldningsskapande arbeid, og vere positiv drahjelp for dei som ynskjer å slutte å røyke. AMUsekretæren tilrår: Eksisterande Tobakksskadelov opnar for å innføre røykeforbod i arbeidstida. 1. AMU sekretæren tilrår at det blir innført forbod for alle tilsette mot å røyke i arbeidstida. Forbodet gjelder ikkje i ubetalt lunsjpause, på tenestereise, og under transport i eigen bil. 2. AMU sekretæren tilrår at det blir innført forbod for alle tilsette og publikum å røyke på kommunal eigedom. 3. Begge forboda trår i kraft frå AMU-033/12 Tilråding: 1. Det blir innført forbod for alle tilsette mot å røyke i arbeidstida. 2. Det blir innført forbod for alle å røyke på kommunal eigedom. 3. Begge forboda trår i kraft frå Forbodet skal og omfatte kommunale heil og deleigde selskap. Samrøystes vedteke. P-004/13 Tilråding: 1. Det blir innført forbod for alle tilsette mot å røyke i arbeidstida Samrøystes. 2. Nytt forslag frå Dag Sele (KrF): Det blir innført forbod for alle å røyke i og rundt kommunale bygg Tilrådd med 6 mot 1 stemme. 3. Forboda trer i kraft fom Samrøystes.

5 K-018/13 Vedtak: Kommunestyret gjer følgjande vedtak: 1. Det blir innført forbod for alle tilsette mot å røyke i arbeidstida. Vedteke med 23 mot 2 røyster. 2. Endra forslag frå Dag Sele (KrF): Det blir innført forbod for alle å røyke i og rundt offentleg kommunale bygg. Vedteke med 19 mot 6 røyster. 3. Forboda trer i kraft fom Samrøystes vedteke. Rett utskrift Dato: Kopi til: HTV og HVO her MT HMS fagrådet v/silje Larsen RUL her Silje Larsen