Studieplan for: Bachelor i Statsvitenskap (rev. febr. 2011)

Transkript

1 Studieplan for: Bachelor i Statsvitenskap (rev. febr. 2011) Sem. 60 sp innføring i samfunnsvitenskap 40 sp valgemner 50 sp fordypning, nivå 1 30 sp fordypning, nivå 2 6 vår Bacheloroppgave (20), Velferdspolitikk (10) 5 høst 4 vår Kommunikasjon og medier (10) - - (30) Organisasjonsteori (10), Kvantitativ forskningsmetode (10) høst Individ og samfunn (10), Urbanisering og kultur (10) (10) vår Forskningsteori og metode (10) - Off. politikk og administrasjon (10), Internasjonal politikk (10) - 1 høst Ex phil (10), Makt og politikk (10) - Demokratiteori og politisk teori (10) - Fordypningen i statsvitenskapelige emner utgjør til sammen 80 studiepoeng. I tillegg er ett av fellesemnene, Makt og politikk (10 poeng), et statsvitenskapelig emne, mens ytterligere ett av fellesemnene, Forskningsteori og metode (10 poeng), er av sentral betydning også i statsvitenskap. Det tas forbehold om endringer i studieplanen. 1

2 Programbeskrivelse Bachelor i Statsvitenskap Navn studieprogram: Bachelor i Statsvitenskap Studieprogramkode: (administrasjonen setter opp ny programkode) Studiepoeng: 180 Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt: Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Introduksjon: Statsvitenskap er studiet av politikk. Politikk kan avgrenses til offentlige beslutningsprosesser og det som foregår gjennom de politiske institusjonene, som valg, regjeringsdannelse, lobbyvirksomhet og lovgivning, men politikk kan også defineres vidt og inkludere alle sosiale forhold som angår makt, autoritet og styring i både offentlig og privat virksomhet. Hvordan påvirker velgere, næringsinteresser og frivillige organisasjoner politikerne og deres beslutninger? Hvordan blir norsk politikk påvirket av EU og globaliseringen? Hvordan ivaretas norske interesser i internasjonale organisasjoner? Hvordan virker reformarbeidet i velferdsstaten? Hvilke idétradisjoner gir i dag retning for politikken? Dette er noen av de spørsmålene statsvitere er opptatt av. I statsvitenskapen studerer vi hvordan samfunnet er organisert og politikken virker, hvordan maktforholdene er, og hvordan politiske beslutninger påvirkes. Sentrale temaer er makt og demokrati, internasjonal politikk, politiske ideologier, verdier og konfliktlinjer, og forvaltningens organisering og virkemåte, lokalt, nasjonalt og globalt. Det første året er politisk makt og påvirkning tema sammen med to andre statsvitenskaplige emner, ett om internasjonal politikk og ett om offentlig politikk og administrasjon. I tillegg består det første året av to samfunnsvitenskaplige innføringsemner. Det andre året er det, foruten to samfunnsvitenskaplige innføringsemner, fire frie emner du studerer. Du velger altså selv mellom en rekke aktuelle emneområder. Dette året er det lagt opp til at de som ønsker det, skal kunne reise for å studere ved andre universitet i Norge eller utenlands (de frie emnene). Det blir gitt råd fra universitetets side om hvilke universitet og emner som er særlig godt egnede. For de som ønsker en særlig fordypning innenfor en emnekrets, er det dette året slike emnestudier passer, det gjelder for eksempel de som ønsker å arbeide innenfor skoleverket, i velferdsstaten eller i private eller frivillige organisasjoner. Det siste året er det i tillegg til et innføringsemne først de statsvitenskaplige emnene organisasjonsteori og kvantitativ metode du studerer. Deretter velger du ett statsvitenskaplig fordypningsemne som bygger videre på emner du har tatt tidligere i studiet. Du avslutter studiet ved bachelorprogrammet i statsvitenskap med å skrive en bacheloroppgave. I denne viser du at du gjennom de tre årene på programmet har lært deg å arbeide selvstendig og systematisk med en statsvitenskaplig problemstilling. Læringsutbytte: Som ferdig utdannet student skal du ha kunnskap om og forståelse for de mest sentrale emneområdene innefor statsvitenskapen. Du skal kjenne de viktige fagbegrepene, inkludert de metodiske, og du skal vite hva som er problemstillingene i statsvitenskapens forskningsfront. 2

3 Du skal ha tilegnet deg analytiske ferdigheter slik at du kan analysere norsk eller internasjonal politikk, moderne organisasjonsliv eller forvaltningen. De analytiske ferdighetene bygger på statsvitenskapelig teori og innsikter samt evne til bruk av samfunnsvitenskapelig metode. Kompetansen din som ferdig utdannet student skal innebære å kunne formidle statsvitenskaplige innsikter og tilegne deg ny kunnskap som bygger på statsvitenskaplig forståelse. Opptaksinformasjon: Søknadsfrist 15. april og studiestart om høsten. Søknad via Samordna opptak. Arbeids- og undervisningsformer: Undervisningsformene består av forelesninger, seminar og veiledning. De enkelte emnebeskrivelsene omtaler undervisningsformene nærmere. Vurderingsformer: Eksamensformene varierer mellom emnene, de formene som blir brukt er skoleeksamen, essay og individuell oppgave. Noen emner kombinerer i eksamensformen innlevering av et notat og skoleeksamen. Eksamensform er nærmere beskrevet ved hver enkelt emnebeskrivelse. Karakterskalaen har fem trinn hvor A er beste karakter og E den svakeste. Karakteren F betyr ikke bestått. Kvalifikasjoner/Jobbmuligheter: Bachelor i statsvitenskap kvalifiserer til å søke opptak i Master i endringsledelse og Master i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. En kan også søke om studieplass ved Master i statsvitenskap ved andre universiteter. Statsvitere arbeider innenfor et bredt spekter av yrker. Mange arbeider i lokal forvaltning eller statlige etater, andre i frivillige organisasjoner, undervisningssektoren eller innenfor journalistikk og formidling. Noen søker seg til diplomatiet og internasjonale organisasjoner, mens andre bruker kunnskapen sin i næringslivet. Noen blir forskere. Studentevaluering: Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Utenlandsopphold/Internasjonalisering: Det legges til rette for at studenten skal kunne studere ett semester i et annet land. Det blir gitt råd om hvilke utdanningssteder som kan være egnede. 3

4 Emnebeskrivelser Bachelor i Statsvitenskap Navn på emnet: Ex.Phil (fellesemne) (Valg mellom SVEXPHIL-6 (seminarmodell) eller SVEXPHIL-7 (skoleeksamensmodell)) SVEXPHIL 2, 4 og 6 (Seminarmodellen) Formål Emnet skal introdusere studentene for noen av de mest sentrale spørsmålene vedrørende menneskelig erkjennelse og moralsk og politisk praksis, slik disse er blitt stilt i løpet av filosofiens historie og slik de stilles i dag. Emnet skal videre gi studentene en elementær innføring i vitenskapelig tenking. Et overordnet mål med emnet er å øke studentenes evne til å reflektere over innholdet i det faglige stoffet de studerer. Det er videre et mål at studentene skal oppøves i å se likheter og ulikheter mellom forskjellige fagtradisjoner, samt stimuleres til respekt for andre fagområder enn deres eget. Læringsutbytte Etter fullført studium forventes det at studentene skal kunne dokumentere: kjennskap til grunnleggende filosofiske problemstillinger som drøftes innen disipliner som kunnskapsteori, vitenskapsfilosofi, etikk og politisk filosofi kjennskap til grunnleggende kunnskaps- og vitenskapsfilosofiske begreper og teorier kjennskap til grunnleggende filosofiske begreper og teorier om moralsk og politisk praksis med henblikk på samspillet mellom individ og samfunn evne til å reflektere selvstendig rundt grunnleggende problemstillinger som drøftes innen disipliner som kunnskapsteori, vitenskapsfilosofi, etikk og politisk filosofi evne til å drøfte påstander og argumentere selvstendig for egne konklusjoner forståelse for de ulike vitenskapenes likheter og forskjeller, fellesgrunn og egenart INNHOLD Emnet er innrettet mot to hovedtyper av problemstillinger: Teoretisk-filosofiske problemstillinger Kurset gir en innføring i ulike syn på hva som grunnleggende sett eksisterer, kunnskap, vitenskap, forståelse og språk. Pensum vil til en viss grad bli vinklet mot forsknings- og kunnskapstradisjoner som er aktuelle innenfor de respektive bachelorprogrammene. Praktiskfilosofiske problemstillinger Kurset er en innføring i etiske teorier, etisk argumentasjon og politisk filosofi. Sentrale ideer fra moralfilosofi og politisk filosofi vil presenteres og diskuteres for å kaste lys over viktige 4

5 etiske spørsmål. Pensum vil til en viss grad bli vinklet mot forsknings- og kunnskapstradisjoner som er aktuelle innen de respektive bachelorprogrammene. ARBEIDSFORM Fellesforelesninger (12 ganger à 2 timer) Seminarundervisning (6 ganger à 2 timer) Seminarundervisningen vil bestå i lærerassistert arbeid med og diskusjon av spørsmål knyttet til forelesningssstoffet. Det vil følgelig bli forutsatt at studenter som deltar på seminarene også følger forelesningene. Arbeidet på seminarene vil være innrettet mot arbeidet med hjemmeoppgaven. VURDERING Vurderingsform Hjemmeoppgave Vekting 1 / 1 Varighet Hjelpemidler Lengde Utlevering Vurderingsuttrykk Kontinuasjonseksamen 7 virkedager Alle 2300 ord (+/ 10%), alt inkludert Omlag én uke etter undervisningsslutt A-F Skriftlig skoleeksamen Obligatorisk(e) undervisningsaktivitet(er) som må være bestått 1. Nærværsplikt i seminarundervisning Fremmøteplikt på 4 av 6 seminarer. Konsekvenser ved ikke bestått nærværsplikt: Fravær utover 4 seminarer innebærer at studentene må levere og få godkjent en individuell oppgave om et tema bestemt av emneansvarlig/faglærer. Ikke innfridd nærværsplikt eller godkjent oppgave fratar studenten eksamensrett i emnet PENSUM Omfanget av pensum er sider. Pensumliste vil bli publisert på It's learning senest to uker før oppstart. 5

6 OVERGANG TIL SKOLEEKSAMENSMODELL Overgang til skoleeksamensmodellen er mulig, men må foretas senest 15. september, som er UiS sin frist for oppmelding til eksamen. Overgang til skoleeksamensmodell (og evt. trekk fra eksamen) gjøres på StudentWeb. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen ÅPENT FOR PRIVATISTER Nei ÅPENT FOR STUDENTER MED STUDIERETT PÅ Sosiologi - årsstudium Kunsthistorie - årsstudium Sosiologi - bachelorstudium Samfunnsfag med personalledelse bachelorstudium Journalistikk - bachelorstudium Fjernsyns- og multimedieproduksjon - bachelorstudium Hotelledelse - bachelorstudium Reiselivsledelse - bachelorstudium Restaurantledelse Bachelorstudium (utgående) Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomi-informatikk bachelorstudium (utgående) Sykepleie bachelorstudium Sykepleie deltid bachelorstudium Sosialt arbeid bachelorstudium Barnevern bachelorstudium STUDIEPOENGREDUKSJON Examen philosophicum ( SVEXPHIL_1) 10 SP ExPhil seminarmodell - IH/IS ( SVEXPHIL_2) 10 SP ExPhil skoleeksamensmodell - IH/IS ( SVEXPHIL_3) 10 SP ExPhil skoleeksamensmodell - NHS-IØL ( SVEXPHIL_5) 10 SP Integrert eksamen i sykepleie 1. år ( BSY120_1) 10 SP Examen philosophicum for samfunnsfag ( BSY141_1) 10 SP Examen philosophicum ( BSNEXP_1) 10 SP STUDENTEVALUERING Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UIS og SV-fakultetet. 6

7 SVEXPHIL 3, 5 og 7 (Skoleeksamensmodellen) Formål Emnet skal introdusere studentene for noen av de mest sentrale spørsmålene vedrørende menneskelig erkjennelse og moralsk og politisk praksis, slik disse er blitt stilt i løpet av filosofiens historie og slik de stilles i dag. Emnet skal videre gi studentene en elementær innføring i vitenskapelig tenking. Et overordnet mål med emnet er å øke studentenes evne til å reflektere over innholdet i det faglige stoffet de studerer. Det er videre et mål at studentene skal oppøves i å se likheter og ulikheter mellom forskjellige fagtradisjoner, samt stimuleres til respekt for andre fagområder enn deres eget. Læringsutbytte Etter fullført studium forventes det at studentene skal kunne dokumentere: kjennskap til grunnleggende filosofiske problemstillinger som drøftes innen disipliner som kunnskapsteori, vitenskapsfilosofi, etikk og politisk filosofi kjennskap til grunnleggende kunnskaps- og vitenskapsfilosofiske begreper og teorier kjennskap til grunnleggende filosofiske begreper og teorier om moralsk og politisk praksis med henblikk på samspillet mellom individ og samfunn evne til å reflektere selvstendig rundt grunnleggende problemstillinger som drøftes innen disipliner som kunnskapsteori, vitenskapsfilosofi, etikk og politisk filosofi evne til å drøfte påstander og argumentere selvstendig for egne konklusjoner forståelse for de ulike vitenskapenes likheter og forskjeller, fellesgrunn og egenart INNHOLD Emnet er innrettet mot to hovedtyper av problemstillinger: Teoretisk-filosofiske problemstillinger Kurset gir en innføring i ulike syn på hva som grunnleggende sett eksisterer, kunnskap, vitenskap, forståelse og språk. Pensum vil til en viss grad bli vinklet mot forsknings- og kunnskapstradisjoner som er aktuelle innenfor de respektive bachelorprogrammene. Praktiskfilosofiske problemstillinger Kurset er en innføring i etiske teorier, etisk argumentasjon og politisk filosofi. Sentrale ideer fra moralfilosofi og politisk filosofi vil presenteres og diskuteres for å kaste lys over viktige etiske spørsmål. Pensum vil til en viss grad bli vinklet mot forsknings- og kunnskapstradisjoner som er aktuelle innen de respektive bachelorprogrammene. 7

8 ARBEIDSFORM Fellesforelesninger (12 ganger à 2 timer) VURDERING Vurderingsform Skriftlig skoleeksamen Vekting 1 / 1 Varighet Hjelpemidler Vurderingsuttrykk Kontinuasjonseksamen 5 timer Ingen A-F Skriftlig skoleeksamen PENSUM Omfanget av pensum er sider. Pensumliste vil bli publisert på It's learning senest to uker før oppstart. OVERGANG TIL SEMINARMODELL Overgang til seminarmodellen er mulig, men må foretas senest 15. september, som er UiS sin frist for oppmelding til eksamen. Overgang til seminarmodell (og evt. trekk fra eksamen) gjøres på StudentWeb. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen ÅPENT FOR PRIVATISTER Nei 8

9 ÅPENT FOR STUDENTER MED STUDIERETT PÅ Sosiologi - årsstudium Kunsthistorie - årsstudium Sosiologi - bachelorstudium Samfunnsfag med personalledelse bachelorstudium Journalistikk - bachelorstudium Fjernsyns- og multimedieproduksjon - bachelorstudium Hotelledelse - bachelorstudium Reiselivsledelse - bachelorstudium Restaurantledelse Bachelorstudium (utgående) Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomi-informatikk bachelorstudium (utgående) Sykepleie bachelorstudium Sykepleie deltid bachelorstudium Sosialt arbeid bachelorstudium Barnevern bachelorstudium STUDIEPOENGREDUKSJON Examen philosophicum ( SVEXPHIL_1) 10 SP ExPhil seminarmodell - IH/IS ( SVEXPHIL_2) 10 SP ExPhil skoleeksamensmodell - IH/IS ( SVEXPHIL_3) 10 SP ExPhil skoleeksamensmodell - NHS-IØL ( SVEXPHIL_5) 10 SP Integrert eksamen i sykepleie 1. år ( BSY120_1) 10 SP Examen philosophicum for samfunnsfag ( BSY141_1) 10 SP Examen philosophicum ( BSNEXP_1) 10 SP STUDENTEVALUERING Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UIS og SV-fakultetet. 9

10 Navn på emnet: Makt og politikk (fellesemne) Introdusert/Introduseres: 2011 Høst Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Endelig eksamen: Høst Emnekode: BST100 Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt: Institutt for medie,- kultur- og samfunnsfag Fagpersoner: Hilmar Rommetvedt Læringsutbytte: Studentene skal få en grunnleggende forståelse av politiske prosesser og maktforhold. De skal tilegne seg kunnskap om ulike perspektiver på og definisjoner av makt og politikk og kunne gjøre rede for sentrale sosioøkonomiske og ideologiske skillelinjer i politikken. Videre skal studentene kunne gjøre rede for utviklingen av det norske partisystemet, bakgrunnen for velgernes atferd ved politiske valg, og grunnlaget for regjeringsdannelser. Studentene skal også tilegne seg kunnskap om organiserte interessegrupper og deres påvirkning av politiske beslutningsprosesser. Innhold: - teoretiske perspektiver på makt og politikk - politiske skillelinjer - partiutvikling, riks- og lokalvalg - koalisjons- og regjeringsdannelse - organiserte interesser og politisk påvirkning Forkunnskapskrav og anbefalte forkunnskaper: Vurdering/Eksamen: 5 timer skriftlig skoleeksamen Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: Åpent for privatister: Åpent for studenter med studierett på: Studiepoengreduksjon: Studentevaluering: Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Arbeidsformer: Forelesninger og seminar. 10

11 Litteratur/Pensum: Bergh og Bjørklund, Lokalvalg og riksvalg: likheter og forskjeller, kap. 7 i Saglie (2009): Det nære demokrati. Egeberg, Olsen og Sætren: Organisasjonssamfunnet og den segmenterte stat, i Olsen (1978): Politisk organisering. Engelstad: Om makt. Kap. om Maktbegrepet etter Weber og Fra handling til struktur Grendstad og Rommetvedt (1997): Oljehovedstadens politiske kulturlandskap. Kap II, III Kjellberg og Reitan (1995): Typologiseringer av offentlig politikk. Kap. 4 i Studiet av offentlig politikk Narud (2009): De små marginens valg Stortingsvalget i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift nr. 4, 2009 Narud og Rasch (2007): Ideologiske avstander og regjeringskoalisjoner, i Mydske m.fl. Nyliberalismen Narud og Valen (2007): Meningsrepresentasjon i et nyliberalt samfunn, i Mydske m.fl. Nyliberalismen NOU 1982:3 Maktutredningen, kap. 2 NOU 2003:19 Makt og demokrati, kap. 1-13, særuttalelse fra Hege Skeie Rokkan (1987): Numerisk demokrati og korporativ pluralisme, i Stat, nasjon, klasse Rommetvedt (2002): Politikkens allmenngjøring og den ny-pluralistiske parlamentarismen Rommetvedt (2004): Valg med variasjoner Rommetvedt (2007): Geografi og politikk Rommetvedt (2003): The Rise of the Norwegian Parliament. Del av kap. 2 Rommetvedt (1991): Partiavstand og partisamarbeid, kap. 3, 11, 14 Rommetvedt (2001): Over- og underdimensjonerte koalisjoner, Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 4, 2001 Rommetvedt (2008): Åpen port og åpent sinn, Univers nr. 2, 2008 Sørensen (2004): Et forvitret demokrati? Makt- og demokratiutredningens misvisende konklusjon om det norske demokratiet. NST nr. 2, 2004 Thesen og Rommetvedt (2009), Norske organisasjoners strategier for politisk innflytelse, kap 2 i Enjolras og Waldahl: Frivillige organisasjoner og offentlig politikk. Togeby (2005): Aktuell Debatt, Hvorfor den store forskel? Tidsskrift for Samfunnsforskning nr. 1, 2005 Valen (1981): Valg og politikk. Kap. 4 Partiutvikling og sosial struktur 11

12 Østerud (2007): Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. Kap. 1-4, Aardal (2007): Norske velgere. Kap. 1-4 Til sammen ca. 880 s. 12

13 Navn på emnet: Demokrati og politisk teori Introdusert/Introduseres: 2011 Høst Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: Vår Undervisningssemestre: 1 Endelig eksamen: Vår Emnekode: (administrasjonen setter opp ny emnekode) Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt: Institutt for medie,- kultur- og samfunnsfag/institutt for sosialfag Fagpersoner: Svein Tuastad Læringsutbytte: Studenten skal ved studieslutt kunne gjere greie for hovudretningar innanfor demokratitenkinga gjere greie for sentrale standardar for eit velfungerande demokrati bruke demokratistandardar i analyse av aktuelle politiske prosessar gjere greie for hovudretningar innanfor moderne politisk teori analysere aktuell politikk i lys av moderne politisk teori vurdere statens legitimitet i aktuell politikk med omgrep og innsikter frå nyare politisk filosofi Innhold: Emnet har to hovudtema: Det første består av demokratiteori. Det gjeld korleis vi bør forstå demokratiet og kva som er standardane for eit godt demokrati. Det andre temaet består av moderne politisk teori. Det gjeld ulike filosofiske perspektiv på kva som er legitim politikk og korleis borgarane bør organisere si kollektive makt. Forkunnskapskrav og anbefalte forkunnskaper: Vurdering/Eksamen: Heimeeksamen over tre dagar med oppgitt problemstelling. Omfang: 3000 ord. Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: Åpent for privatister: Åpent for studenter med studierett på: Studiepoengreduksjon: Studentevaluering: Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Arbeidsformer: Forelesing og seminar. 13

14 Litteratur/Pensum: Beckmann, Ludvig (2005). Grundbok i idéanalyse. Det kritiska studiet av politiske texter och idéer. Santérus förlag. 90 sider. Dahl, Robert A. (1998). On Democracy. New Haven and London: Yale University Press. 200 sider. Kymlicka, W. (2002). Contemporary Political Philosophy Second edition. Oxford UK: Oxford University press. Kapittel 7 (Citizenship theory) og kapittel 8 (Multiculturalism); side sider. Pedersen, Jørgen (red.) (2010). Moderne politisk teori. Pax forlag. Innledning; kapittel 1-5, 7, 8.. Side 7-141, sider. Petersson, Olof: Den sista maktutredningen? I: Nytt Norsk Tidsskrift. Nummer 4, sider. Swift, Adam (2001). Political philosophy. A Beginner s Guide for Students and politicians. Politiy. 184 sider. Weigård, Jarle og Eriksen, Erik Odddvar: Deliberasjon og demokrati. I: Malnes, Raino og Midgaard, Knut: Demokrati vilkår og virkninger. (2. utg.). Fagbokforlaget, (Kapittel 4, s ). 26 s. Østerud, Øyvind(2007 [1991]). Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. 4. utgave. Universitetsforlaget. Kapittel 5; Side 53 59; sider. Østerud, Øyvind, Engelstad, Fredrik og Selle, Per: Makten og demokratiet. En sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen. Gyldendal Akademisk, (Innledning s og avslutning s ), 45 s. Totalt: 913 sider. 14

15 Navn på emnet: Forskingsteori og metode (fellesemne) Introdusert/Introduseres: 2011 Vår Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: Vår Undervisningssemestre: 1 Endelig eksamen: Vår Emnekode: BSS 120 Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt: Institutt for medie,- kultur- og samfunnsfag Fagpersoner: Erik Fossåskaret Introduksjon: Emnet skal gi en bred innføring i det vitenskapsteoretiske grunnlaget for metodevalg i samfunnsvitenskaplig forskning. Emnet legger vekt på å presentere metoderedskaper på en slik måte at de fremstår som tjenlige for produksjon av kunnskap også i mer allmenn forstand enn det som gjelder snevre forskningsfaglige sammenhenger. Læringsutbytte: Studentene skal lære å kjenne ulikheter og samspill mellom forskjellige kunnskapstradisjoner i menneskevitenskapene. De skal erverve innsikt i både forståelsesgrunnlaget for, og bruk av kvalitative og kvantitative metoder. Gjennom å lese pensum, delta ved undervisning og arbeid med oppgaver i grupper, vil studentene bli kjent med hvordan en planlegger og gjennomfører ulike former for samfunnsvitenskaplige studier. Således skal de kunne kvalifisere seg til forskningsmetodisk tenkning og enkel bruk av kvalitative og kvantitative metoder. I møte med eksempler fra utført forskning skal studentene lære hvordan metodelæren gir grunnlag for å bygge vitenskaplige data gjennom analyse og tolkning av empirisk materiale, fremkommet gjennom observasjon, intervjuer, tekster og foreliggende materiale. Innhold: Kurset stiller spørsmål om hva vitenskap er, hvilke vitenskapstradisjoner vi har, og hva kunnskaps- og forståelsesprinsipper ulike retninger bygger på. Ved kort presentasjon av det vitenskapsteoretiske grunnlaget for ulike fagtradisjoner og forskningsmetoder, setter emnet bruk av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder inn i en videre sammenheng. Deltakerne skal lære prinsippene for utvikling av problemstillinger og forskningsplaner. Med særlig vekt på kvalitative forskningstradisjoner, får de kjennskap til kildebruk og annen innsamling av empiri, utvikling og bruk av ulike analytiske redskaper, og produksjon av data. Emnet er lagt opp med tanke på at studentene skal kunne se grunnleggende forskjeller mellom ulike tradisjoner, men og bli fortrolig med betingelsene for og nytten av å kombinere metodiske tilnærminger i ulike studier. Med bakgrunn i begreper som teori, metode og data får studentene kunnskap om samspillet mellom ulike faktorer i forskning og andre former for systematisk produksjon av kunnskap. Emnet vil gi ei innføring i mellom annet følgende tema: - Kriterier for vitenskaplig arbeid - Det spesielle med henholdsvis kvalitativ og kvantitativ forskning - Forskningsprosessen 15

16 - Temavalg og problemformulering - Valg av enheter og variabler - Kilder for empirisk materiale - Observasjon - Intervju - Bruk av skriftlige kilder - Semiotikk - Analyse og tolkning av empirisk materiale - Forskningsetikk - Erfaringer fra feltarbeid Forkunnskapskrav: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Vurdering/Eksamen: Eksamensform Vekting Varighet Hjelpemiddel En skriftlig prøve 5 Timer Ingen hjelpemidler tillatt, Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: Åpent for privatister: Ja Åpent for studenter med studierett på: Studiepoengreduksjon: Samfunnsvitenskapelig metode med EDB-øvinger ØK0284 (10 sp) Kvalitative forskningsmetoder ØK0218 (6 sp) Vitenskapsteori og metode ØK0401 (10 sp) Vitenskapsteori og metode med statistikk ØK0305 (10 sp) Vitenskapsteori og metode BKU230 (10 sp) Samfunnsvitenskapelige forskingsmetoder BSA170 (10 sp) Samfunnsvitenskapelig tenking og metode BSA120 (10 sp) Studentevaluering: Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Arbeidsformer: Forelesninger supplert med gruppearbeid, (2-4 timer pr. uke). Rundt 3/4 av forelesningene vil være felles med emnet BSA120 Samfunnsvitenskaplig tenkning og metode. Litteratur/Pensum: Ottar Hellevik: 1995: Sosiologisk metode. Universitetsforlaget Cato Wadel 1991: Feltarbeid i egen kultur, SEEK A/S, Flekkefjord Aase, Tor Halfdan og Erik Fossåskaret 2007 Skapte virkeligheter. Universitetsforlaget. Oslo Resten av pensum vil foreligge ved semesterstart. Forelesninger er pensum, men eksamensoppgavene vil ikke være heilt uten dekning i skriftlige pensumdeler 16

17 Navn på emnet: Offentlig politikk og administrasjon Introdusert/Introduseres: 2012 Vår Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: Vår Undervisningssemestre: 1 Endelig eksamen: Vår Emnekode: (administrasjonen setter opp ny emnekode) Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt: Institutt for medie,- kultur- og samfunnsfag/institutt for sosialfag Fagpersoner: Arne Endresen Læringsutbytte: Studentene skal kunne gjøre rede for oppbyggingen av det norske politiske systemet med en særlig vekt på oppbygningen av politiske og administrative institusjoner både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Videre skal studentene kunne redegjøre for de politiske og administrative institusjoners virkemåte og samspillet mellom disse. Studentene skal også vise innsikt i New Public Management som reformbølge i offentlig sektor, og derigjennom kunne drøfte fordeler og ulemper med NPM-tilpasning i offentlig virksomhet og hvilke konsekvenser slik tilpasning kan ha på politikkutforming og iverksettelse. Innhold: Kurset består av to deler hvor del 2 bygger direkte på del 1 Del 1: - Presentasjon av grunnbegreper i studiet av offentlig politikk og administrasjon - Innføring i oppbyggingen av politiske og administrative institusjoner (Storting, Regjering, Forvaltningen) - Institusjonenes virkemåter herunder samspillet mellom Stat, Fylkeskommune, Primærkommune og mellom Politiske institusjoner og forvaltning. - En særlig vekt legges på organisasjonsstruktur og beslutningsprosesser. - Forholdet Offentlig sektor / Privat sektor (utviklingstrekk) Del 2: - Ny offentlig styring og reformer. Avveining mellom demokrati og marked - NPM som paradigmeskifte i offentlig sektor o Mål og resultatstyring o Endring av tilknytningsform (foretaksmodeller, A/S-er Konkurranseutsetting) o Benchmaking o Kontraktsstyring - Konsekvenser av NPM-løsninger hva gjelder o Borgernes rolle o Tjenestetilbudet i offentlig sektor o Demokratisk / Politisk kontroll o Den nordiske velferdsmodellen 17

18 Forkunnskapskrav og anbefalte forkunnskaper: Vurdering/Eksamen: 5 timers skriftlig skoleeksamen Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: En innlevering som må være godkjent Åpent for privatister: Åpent for studenter med studierett på: Studiepoengreduksjon: Studentevaluering: Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Arbeidsformer: Forelesninger og arbeid med oppgaver. Kurset stiller krav til studentaktivitet via arbeid med oppgaver som reflekterer studentenes evne til å skaffe informasjon fra ulike nettsteder. Litteratur/Pensum: Baldersheim, Harald og Lawrence Rose (2005): Det kommunale laboratorium Teoretiske perspektiver på lokal politikk og organisering Bergen, fagbokforlaget ( kap 1 5, 7 9, 11) 200 sider Bush et al (red)(2005) : Modernisering av offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget. 200 sider. Christensen, Tom (et al) (2007): Forvaltning og politikk. Oslo Universitetsforlaget. 150 sider Jackobsen, Dag Ingvar (2009). Perspektiver på kommune-norge: en innføring i kommunalkunnskap. Bergen, fagbokforlaget. (ett kapittel ut). ca 250 ) Østerud, Øyvind (2007 [1991]): Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. 4. utgave. Universitetsforlaget. Del II; side sider. Sidetall cirkatall. I tillegg diverse artikler som oppgis senere: 50 sider. Totalt antall pensum: 900 sider 18

19 Navn på emnet: Internasjonal Politikk Introdusert/Introduseres: 2012 Vår Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: Høst Undervisningssemestre: 1 Endelig eksamen: Høst Emnekode: (administrasjonen setter opp ny emnekode) Fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt: Institutt for medie,- kultur- og samfunnsfag/institutt for sosialfag Fagpersoner: Gunnar Siqveland, instituttleder Læringsutbytte: Studentene får en grunnleggende forståelse av hva internasjonal politikk er. Emnet har to tyngdepunkt: Sikkerhetspolitikk og EU/EØS. Med basis i den internasjonale politiske orden ut fra freden i Westfalen og det moderne statssystem, skal studentene kjenne til hvordan den enkelte stat utformer sin politikk overfor andre stater. De får kunnskap om hvilke internasjonale institusjoner som er etablert for å håndtere forholdet mellom statene. Emnet gir også en innføring i de utfordringer som møter det internasjonale statssystemet med sammenbruddet for maktfordelingsprinsippet, globalisering og unipolar makt. Studentene skal foruten å kunne gjøre rede for de nevnte aspektene ved internasjonal politikk, kunne vise at de kjenner EU-systemet og dets institusjoner og EØS avtalen. De skal kunne vise at de forstår hvordan forhandlinger i internasjonale fora foregår og hvordan norsk og europeisk politikk på ulike måter flettes sammen. Innhold: - Freden i Westphalen og framveksten av det moderne statssystemet. - Klassiske teorier for forklaring av forholdet mellom stater; maktbalanseprinsippet. - Internasjonal politikk som resultat av interesser eller trekk ved organisering? - Den kalde krigs institusjoner: FN, NATO og EU. Mot en ny verdensorden? - Diplomati - Globaliseringen og jihad; migrasjon - Førmoderne, moderne og postmoderne stater - Krigens endrede form fra kamp mellom armeer til krig blant folket. - EUs institusjoner og historie - EØS-avtalen - Samspillet mellom uten- og innenrikspolitikken - Internasjonale forhandlinger og avtaler med klimapolitikk, WTO og EØS som eksempel. - Norsk påvirkning av EU og EUs påvirkning av Norge. Forkunnskapskrav og anbefalte forkunnskaper: Vurdering/Eksamen: 5 timers skoleeksamen Obligatoriske aktiviteter som må være bestått: N Åpent for privatister: 19

20 Åpent for studenter med studierett på: Studiepoengreduksjon: Studentevaluering: Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanligvis gjennom skjema og/eller samtaler i henhold til gjeldende retningslinjer. Arbeidsformer: Forelesninger og seminar Litteratur/Pensum (tentativt): Hovi, J. og R. Malnes (red) Anarki, Normer og Makt, Oslo, Abstrakt forlag 2007 (350sider) Clas, D.H, H. Hveem og B.S. Tranøy: Økonomisk globalisering og politisk styring, Kap 1-7), Oslo, Universitetsforlaget 2006 (ca 150 sider) Allison, Graham T Conceptual Models and the Cuban Missile Crisis. American Political Science Review. American Political Science Association LXII (3) 1969 ss (29 sider) Barber, Benjamin: Jihad vs Mcworld. The Atlantic, Mars 1992 (20 sider) Lind, W, K. Nightengale. J.Schmitt, J. W. Sutton, G. I. Wilson: The Changing Face of War: Into the Fourth Generation Marine Corps Gazette October 1989, Pages (4 sider) Keohane, Robert O. & Nye Joseph S Poweer and Interdependence. Longman, New York, Third Edition. (Utvalgte kapittel.) Pinder, John (2007). The European Union. A Very Short Introduction. Oxford University Press, 2nd edition. (172 sider) Sejersted, Fredrik & Arnesen, Finn & Rognstad, Ole-Andreas (2004). EØS-rett. Universitetsforlaget. (Utvalgte kapittel.) Østerud, Øyvind: Del IV Internasjonal politikk i Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse, Universitetsforlaget, Oslo 2007 (90 sider) Ca 900 sider. 20