Emnet gir ei innføring i aktuelle ideologiar eller det vi i statsvitskapen kallar politisk teori. Det vert lagt mest vekt på ny politisk teori.

Transkript

1 Politisk teori Emnekode: BST115_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner - Svein Erik Tuastad (Emneansvarlig) - Kristian Skagen Ekeli (Faglærer) - Oluf Langhelle (Faglærer) Introduksjon Emnet gir ei innføring i aktuelle ideologiar eller det vi i statsvitskapen kallar politisk teori. Det vert lagt mest vekt på ny politisk teori. Læringsutbytte Kunnskaper: Studenten skal ved studieslutt kunne gjere greie for sentrale tema i den politiske tenkingas historie gjere greie for hovudretningar innanfor moderne politisk teori vite om korleis dei mest sentrale politiske verdiane er grunngjevne Ferdigheiter: Studenten skal ved studieslutt kunne bruke politisk teori i analyse av aktuelle politiske tema skriftleg framstelle eit aktuelt emne i lys av relevant politisk teori drøfte eit emne sjølvstendig ved å bruke omgrep frå politisk teori Generell kompetanse: Etter å ha fullført emnet skal den lærevillige studenten ha ei vidare forståing av krav om autonomi og deltaking ha tileigna seg danning ved å forstå sentrale rettferdsidear i vår politiske kultur side 1

2 BST115_1 - Politisk teori Innhold Emnet gjeld ulike filosofiske perspektiv på kva som er rettferdig politikk. Det handlar om korleis tenkjarar i den politiske historia samt viktige moderne tenkjarar har argumentert om korleis samfunnet bør vere. Ulike idear om ein rettferdig bruk av statsmakta utgjer evalueringsstandardar ein kan bruke for å vurdere aktuell politikk. Liberal teori står sentralt. Det vert også presentert retningar som frå ulike vinklar utfordrar den liberale politiske teorien. Aktuelle kontroversar i politisk teori vert belyst og drøfta. Arbeidsformer Arbeidsformene består av forelesingar og oppgåveskrivingsseminar. Nokon forelesingar byggjer på føregåande gjennomgått stoff. Det vert forventa at studentane følgjer progresjonen i opplegget og arbeider sjølvstendig med stoffet gjennom heile emneperioden. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Hjemmeeksamen(er) Heimeeksamen over tre dagar med oppgitt problemstelling. Omfang: 3000 ord +/- 10 pst. Det er krav om obligatorisk deltaking i oppgåveseminar før oppmelding til eksamen (sjå dette punkt). Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Gruppearbeid Alle må ha deltatt i gruppe og framlagt gruppearbeid (maks 3000 ord) og ha deltatt i kommentatorgruppe. Gruppearbeidet er eksamensførebuande. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Demokratiteori og politisk teori (BST110_1) 10 Åpen for Statsvitenskap - bachelorstudium Emneevaluering Evaluering skjer i tråd med fakultetets praksis, vanlegvis gjennom skjema og/eller samtaler etter gjeldande retningslinjer. Litteratur side 2

3 Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/pensum. Eventuelle justeringer publiseres på It learning seneste innen semesterstart. Pensumbøker (til sal i bokhandlen UiS): Dahl, Robert A. (1998). On Democracy. New Haven and London: Yale University Press. S sider. Kymlicka,W. (2002). Contemporary Political Philosophy Second edition. Oxford UK: Oxford University press. Kapittel 5 (Marxism), 7 (Citizenship theory), kapittel 8 (Multiculturalism) og 9 (Feminism); side og sider. Pedersen, Jørgen (red.) (2010). Moderne politisk teori. Pax forlag. Innledning; kapittel 1-5, 7, 8. Side 7-141, sider. Swift, Adam (2006). Political philosophy. A Beginner s Guide for Students and politicians. (2. Utg). Polity. 184 sider. I tillegg: Artiklar samla i kompendium som vert seld hjå Invivo. KOMPENDIUM - POLITISK TEORI 1. Tema i den politiske idehistorien I: Hobbes og Locke * Locke, John (2009): «Annen avhandling om borgerstyret», i; Lars Svendsen (red.), Liberalisme. Oslo: Universitetsforlaget, ss * Malnes, Raino og Midgaard, Knut (2009): «Thomas Hobbes - anarki, kontrakt og absolutt makt», Politisk tenkning. Oslo: Universitetsforlaget (3. utg.), ss * Malnes, Raino og Midgaard, Knut (2009): «John Locke fra naturtilstanden til samfunnstilstanden», Politisk tenkning. Oslo: Universitetsforlaget, ss * Malnes, Raino og Midgaard, Knut (2009): «Montesquieu - Konstitusjonell maktfordeling», Politisk tenkning. Oslo: Universitetsforlaget, ss Tema i den politiske idehistorien II: Rousseau, Kant og Mill * Kant, Immanuel (2009): «Om ordtaket: «Det kan være riktig i teorien, men duger ikke i praksis»», i; Lars Svendsen (red.), Liberalisme. Oslo: Universitetsforlaget, ss * Malnes, Raino og Midgaard, Knut (2009): «Jean-Jacques Rousseau - individuell vilje og allmennviljen», Politisk tenkning. Oslo: Universitetsforlaget, ss * Malnes, Raino og Midgaard, Knut (2009): «Immanuel Kant - fra det kategoriske imperativ til politisk rettferdighet», Politisk tenkning. Oslo: Universitetsforlaget, ss * Malnes, Raino og Midgaard, Knut (2009): «John Stuart Mill - individuell frihet og politisk demokrati», Politisk tenkning. Oslo: Universitetsforlaget, ss side 3

4 BST115_1 - Politisk teori * Mill, John Stuart (1859/2009): Om Friheten (kap. 1. «Innledning»), i; Lars Svendsen (red.), Liberalisme. Oslo: Universitetsforlaget, ss Kommunitarisme og republikanisme Bell, Daniel (2012): «Communitarianism», Stanford Encyclopedia of Philosophy. (Spring 2012 Edition), Edward N. Zalta (red.), URL = < Lovett, Frank (2012): "Republicanism", Stanford Encyclopedia of Philosophy. (Spring 2012 Edition), Edward N. Zalta (red.), URL = < 4. Toleranse og ytringsfrihet * Bangstad, Sindre og Vetlesen, Arne Johan (2011): "Ytringsfrihet og ytringsansvar", Nytt Norsk Tidsskrift, 28(4): * Dworkin, Ronald (2009): "Foreword", in I. Hare and J. Weinstein (eds.), Extreme Speechand Democracy. Oxford: Oxford University Press, pp. v-ix. Ekeli, Kristian Skagen (2012): "Liberalism and Permissible Suppression of Illiberal Ideas",Inquiry, 55(2): (Obligatorisk pensum: ss ). * Horton, John (1998). "Toleration", i E. Craig (red.), Routledge Encyclopedia of Philosophy. London: Routledge. Nedlastet 9. August 2008 fra Com/article/S061. * Jones, Peter (1998). "Freedom of Speech", i E. Craig (red.), Routledge Encyclopedia of Philosophy. London: Routledge. Nedlastet 9. august 2008 fra Com/article/S008. * Mill, John Stuart (1859/1991): On Liberty (kap. 2. "Of the Liberty of Thought and Discussion"), i; John Gray (red.), John Stuart Mill. On Liberty and Other Essays. Oxford: Oxford University Press, ss (Obligatorisk pensum: ss ; 40-43; 58-63). Sunstein, Cass (1995). "Is Violent Speech a Right?", The American Prospect, 23 June, Tuastad, Svein (2012): "Ytringsfridom og hat", Nytt Norsk Tidsskrift, 29(1): Waldron, Jeremy (2010): "Dignity and Defamation: The Visibility of Hate", Harvard LawReview, 123(7): (Obligatorisk pensum: ss ; ; ). 5. Til tema: Demokratiets standard og nyliberalisme Langhelle, Oluf (1998). "Liberalisme og demokrati. Hayek, Dahl og Rawls", I K. Midgaard og B.E. Rasch (red.). Demokrati vilkår og virkninger. Bergen: Fagbokforlaget. 6. Til tema: Radikal politisk tenking (grøn politikk) side 4

5 O Neill, Michael. New Politics, Old Predicaments: The Case of the European Greens. The Political Quarterly, 68(1). Pp side 5