ÅMLI KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 ÅMLI KOMMUNE Møteinnkalling Utval: FORMANNSKAPET Møtestad: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Forfall for politisk valte medlemmar vert å melde via webskjema på kommunen si nettside. Forfall for medlemmar frå lag og organisasjonar må ordnast innan laget/organisasjonen. Varafolk møter berre etter spesiell innkalling.

2 SAKSLISTE: Saksnr.: PS 16/57 PS 16/58 PS 16/59 PS 16/60 Innhald: Godkjenning av protokoll frå forrige møte Femdagers skoleuke for alle elever Evaluering av sjablongverdier og korrigeringsfaktorer som gir grunnlaget for takstnivået for eiendomsskatt Auke i festeavgift for gravplass

3 PS 16/57 Godkjenning av protokoll frå forrige møte

4 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 16/ Ungdomsrådet 16/ Formannskapet Kommunestyret Arkivref: 2016/823-1 Saksbeh.: Tore Flottorp, Leiar Eining: Oppvekst Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: # Femdagers skoleuke for alle elever RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Fra skoleåret blir skoleuka utvidet til 5 dager også for 1. og 2. klasse. Elevene vil da gå 4 dager i uka med 6 timer, onsdagen med 4 timer. Skolen ved rektor er sammen med de ansatte ansvarlig for å finne fram til gode løsninger på innhold og organisering av skoledagen, SFO-tilbudet og tilbudet om leksehjelp, i tråd med kommunen sin opplæringsplan. Kostnader ved en utvidelse av timetallet for 1. og 2. klasse anslår en vil være i størrelse kr Dette må innarbeides i budsjettet med 5/12 virkning for Saksnr: 2016/823-1 Dato: Saksframlegg: Femdagers skoleuke for alle elever Side 1 av 3

5 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Opplæringsplan for Åmli kommune SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Ingen KORT OM SAKA: Da tilstandsrapporten for skolen ble lagt fram i kommunestyret i mai 2015 ble det vedtatt å vurdere innføring av full skoleuke også for 1.-2.klasse. Kommunestyret vedtok under behandlingen av saken om strukturelle endringer i juni 2016, at rådmannen skulle legge fram en sak om femdagers skoleuke for alle i løpet av høsten I vedtaket står det også at i dette arbeidet ønskes det utredninger på leksefri småskule, minimum 1. og 2. klasse. Kommunestyret etterspør en satsing på skolen. Innføring av 5-dagers skoleuke vil gi et skoletilbud til elevene på de laveste trinnene, som er i tråd med opplæringsplanen og nasjonale føringer. Fra og med skoleåret 2014/15 innførte kommunen at elever fra og med 3. klasse skulle gå 5 dager i uka; fire dager med 6 timer, onsdagen med 4 timer. Rådmannens forslag til vedtak er at denne ordningen fra skoleåret 2017/18 også vil gjelde elever i 1. og 2. klasse. MERKNADER/VURDERING: Siden 2006, da Kunnskapsløftet ble innført, har kravene til læringsutbytte og kompetansemålsetting økt. Dette gjelder spesielt for elevene på de laveste klassetrinnene. Å fordele undervisningen på 5 dager i løpet av uka, gir handlingsrom og handlefrihet slik at man kan møte disse kravene på en god måte. Gode rutiner og kontinuitet i opplæringa er viktige rammefaktorer i all type opplæring for alle elever, også de yngste. Å ha fri en dag i uka gir et opphold og et avbrekk i opplæringa. 5-dagers skoleuke vil kunne gi elevene en jevnere progresjon i skolearbeidet og muliggjøre i sterkere grad repetisjoner og avdekking av områder der eleven trenger mer øvelse for å få nå sine mål. Dette vil i særlig grad gjelde elever som sliter faglig. Et viktig prinsipp ved 5-dagers skoleuke blir å fordele basisfagene norsk og matematikk ut over hele uka, slik at det blir undervist i fagene hver dag. Dette er fag som har et høyt timetall per uke. Departementet gir forskrifter om samlet tid til opplæring i grunnskolen. Kommunen kan gi forskrifter om undervisningstid ut over timerammene i forskriftene. (Opplæringsloven 2-2). Kommunen oppfyller i dag lovkravet med fag og timefordeling. Ved å innføre skole på onsdag for 1.og 2.klasse, vil elevene få et tilbud som bedre vil sikre målsettingen og intensjonen i opplæringsplanen grunnet større handlingsrom. Det vil være opp til rektor og skolens ansatte og rådsorgan å finne et innhold som er i tråd med opplæringsplanen, da opplæringsloven 2-3 sier: Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetalet gitt i forskrifter etter 2-2 skal brukast. I den vedtatte opplæringsplanen for har man som målsetting at opplæringen skal være målrettet, variert og praktisk. Dette er helt i tråd med den nasjonale ungdomstrinnsatsingen som hele skolen er inne i. Dette, sammen med andre føringer fra kommunestyret om at man skal stimulere til allsidig aktivitet og stimulere hele mennesket, både sosialt, fysisk, teoretisk og praktisk, vil det være gode muligheter for når skoleuka utvides Saksnr: 2016/823-1 Dato: Saksframlegg: Femdagers skoleuke for alle elever Side 2 av 3

6 til også å gjelde de minste elevene. Dette er viktige aspekter i et folkehelseperspektiv og i arbeidet med å trygge et godt psykososialt miljø for alle elever. Økonomi: Fylkeskommunen har ansvar for å organisere og finansiere skoleskyss. Kommunen skal betale refusjon etter billettakst. Kommunen vil få litt økte utgifter til skyss. Man må betale ekstra refusjon til busselskapene ut fra at elever med rett til skyss skal ha en ekstra dag på skolen. Beløpet vil være avhengig av hvor langt disse barna kjører buss og hvilke barn som er på SFO. Dette er vanskelig å forutse per i dag. Ut fra elevtallet man er kjent med nå, vil det for skoleåret være ca. 20 elever som trenger skyss en ekstra dag. Dette anslås til kr ,-. Saksbehandler har forhørt seg med Agder Kollektivtransport og fått bekreftet at det er kapasitet på bussene, og at det vil gå greit å transportere de ekstra elevene til og fra skolen på onsdag. 4 timer ekstra for 2 klasser har en kostnad på anslagsvis kr ,-. Da har man med en nøktern beregning tatt med lærertimer og timer til fagarbeider. Leksefri skole: Kommunestyret har gjennom Opplæringsplanen for vedtatt at alle elever skal tilbys gratis leksehjelp. Dette er en ordning som praktiseres i dag. Man er kjent med at det i flere kommuner har vært prosesser på temaet leksefri skole. Konklusjonen i Arendal f.eks., er at en skal ha lekser, men at en må spre kunnskap om hva som fungerer som gode lekser. Det er viktig at det samlede leksepresset ikke skal bli for stort, og derfor må alle lærere på den enkelte skole involveres i dette. Dette vil være problemstillinger som er aktuelle oppover i trinn etter hvert som læringstrykket øker. Erfaringsmessig vil elever på 1. og 2. klasse ønske seg lekser, og det er også på de laveste klassetrinn at det er greit for foresatte og følge opp de leksene og oppgavene elevene har. Innenfor den foreslåtte timetallsøkningen, vil det være mulig for skolen å organisere leksehjelp for de laveste klassetrinn innenfor skoledagen. Saksnr: 2016/823-1 Dato: Saksframlegg: Femdagers skoleuke for alle elever Side 3 av 3

7 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune Vedtatt av kommunestyret , K-sak 14/127

8 INNHOLD: 1 Overordnet mål Faglig utvikling Barnas psykososiale arbeidsmiljø Samarbeid rundt barn og unge Voksenopplæring Minoritetsspråklige Grunnlagsdokumenter/rapporter... 7 Side 2 av 7 Vår ref.: 2013/ Opplæringsplan for Åmli kommune

9 1 Overordnet mål Alle barn og unge i Åmli kommune skal få utfordringer, oppleve mestring og få anerkjennelse i hverdagen. Mål: Vi skal fremme en kultur for læring der det er lov å være god Vi skal stimulere hele mennesket, både sosialt, fysisk, teoretisk og praktisk Hvert barn skal bli sett og få utviklet sine muligheter Barnehagen og skolen skal være et sted der alle kan trives og føle seg trygge Alle skal få opplæring tilpasset sitt nivå og sine evner slik at de kan oppleve mestring og utvikling Det er ingen toleranse for krenkelser og mobbing 2 Faglig utvikling Mål: Alle barn i Åmli skal få en helhetlig utvikling gjennom engasjerte og faglig dyktige voksne i barnehage og skole Det skal være gode relasjoner mellom voksne og barn / unge All læring skal tilpasses den enkelte Alle skal få hjelp tidlig nok Vi skal: ha kompetent personale som er faglig oppdaterte ha en opplæring som er målrettet, variert og praktisk knytte teori opp mot praksis der det er hensiktsmessig ha god voksentetthet i barnehage og skole ha god tilgang på oppdatert og variert utstyr/læremidler ha «vurdering for læring» som en gjennomgående kultur i skolen ha gode rutiner for forarbeid, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med prøver ha en kultur som fremmer barn og unges motivasjon til å utnytte sitt potensiale Opplæringsplan for Åmli kommune Vår ref.: 2013/ Side 3 av 7

10 3 Barnas psykososiale arbeidsmiljø Mål: Alle skal oppleve trygghet i inne- og utemiljøet og på skoleveien Det skal være godt samarbeid og god kommunikasjon - barn/foresatte/barnehage/skole Alle skal bli sett og verdsatt Alle skal melde fra når en opplever at noe er galt Det skal være ro og trygghet slik at læring kan foregå Alle skal vise hensyn og respekt Det skal være godt tverretatlig/-faglig samarbeid Vi skal: stimulere til friminuttsaktiviteter som er åpne for alle (f.eks. Aktiv365 -opplegget) ha gode utemiljø som stimulerer til allsidig aktivitet ha gode prosedyrer og rutiner for enkeltvedtak etter 9A i Opplæringsloven ha samværsregler for hva som er rett og galt ha voksne som er gode rollemodeller analysere og reflektere rundt resultatene av Elevundersøkelsen og andre undersøkelser og følge disse opp med konkrete tiltak evaluere skolens ordensreglement og mobbeplan årlig arbeide jevnlig med sosial kompetanse i barnehage og skole sikre at elev- og barnesamtalene og utviklingssamtalene også handler om det psykososiale miljøet Side 4 av 7 Vår ref.: 2013/ Opplæringsplan for Åmli kommune

11 4 Samarbeid rundt barn og unge Mål: Vi skal: Vi skal ha tidlig tverretatlig/-faglig innsats Det skal være godt samarbeid og god medvirkning mellom barnehage/skole og foresatte Vi skal oppmuntre til en positiv kultur for læring Vi skal ha felles fokus og felles mål Alle skal snakke godt om hverandre Vi skal utvikle et tett samarbeid mellom skole- og barnehageeier, lærere, foresatte, barn/unge Det skal være gode rutiner for alle «overganger» tilby gratis leksehjelp til alle ha overgangsmøter (barnehage/skole/mellom de ulike trinn i skolen og mellom ungdomsskole og videregående skole) arrangere foreldrekurs ha åpen dialog mellom foresatte og barnehage/skole, der forventningene tydeliggjøres ha planer for innholdet i foreldremøtene på de ulike trinn og når disse skal avholdes ha god kommunikasjon mellom barnehage/skole, PPT, helsetjenesten, barnevern, flyktningetjenesten, m.fl. ha et aktivt ressursteam på skolen anvende Kvello-modellen i barnehagen sette av tid og ha gode rutiner for ulike samtaler i barnehage og skole (se neste side) Vi skal gjennomføre følgende : I barnehage: samtaler mellom barn og ansatt samtaler mellom ansatte og foresatte samtaler mellom ansatte for å snakke om barna samarbeid, helsesøster, barnevern, PPT, fysioterapeut, (Kvello-modellen),tannhelse, m.fl. samtaler i forbindelse med overgang barnehage-skole I skole: elevsamtaler minst to ganger i året utviklingssamtaler med foresatte minst to ganger i året samtaler mellom ansatte for å snakke om elever samtaler med spesielt fokus på overgangene mellom trinnene Opplæringsplan for Åmli kommune Vår ref.: 2013/ Side 5 av 7

12 5 Voksenopplæring Mål: Kvalifisere alle elever på voksenopplæringa til videre utdanning, arbeid og aktiv deltakelse i samfunnet Medvirke til selvstendighet og mestring på alle områder; på det personlige plan og i samfunnslivet Vi skal: sørge for en så tidlig oppstart som mulig, i god tid før de lovpålagte 3 månedene (Jfr.Introduksjonsloven) kartlegge hver enkelt elev med hensyn til tidligere skolebakgrunn og arbeidserfaring tilby en differensiert, tilpasset opplæring knyttet mot det videre kvalifiseringsløpet/yrkesretningen den enkelte elev har som mål 6 Minoritetsspråklige Mål: Gi så gode norskkunnskaper at de kan få utbytte av den ordinære undervisningen Alle skal bli møtt med respekt og forståelse for sin kultur Alle skal bli godt integrert i samfunnet Vi skal: lage «minosplaner» for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole kartlegge og utarbeide tiltak (IO-planer) for den enkelte ha godt tverretatlig/-faglig samarbeid rundt disse gi nyankomne minoritetsspråklige intensiv norskundervisning den første tida Side 6 av 7 Vår ref.: 2013/ Opplæringsplan for Åmli kommune

13 7 Grunnlagsdokumenter/rapporter Lov om barnehager Rammeplanen Opplæringsloven Læreplan for Kunnskapsløftet Lokale læreplaner Strategi for ungdomstrinnet Fylkesmannens kommunebilde Elevundersøkelsen Ungdata-undersøkelsen Brukerundersøkelse barnehagene/skole GSI (Grunnskolens informasjonssystem) BASIL (Barnehageinnrapportering) Skoleporten nasjonale prøver Kommunebarometeret Årsplan for barnehagene Aktivitetskalender for barnehagen Plan overgang barnehage-skole Mobbeplan Åmli skule Ordensreglement for grunnskolen Permisjonsreglement for grunnskolen Årshjul for skolen Minosplan for barnehagen Opplæringsplan for Åmli kommune Vår ref.: 2013/ Side 7 av 7

14 ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 16/ Formannskapet Arkivref: 2015/437-6 Saksbeh.: Tarjei Retterholt, Næringsrådgjevar Eining: Samfunn Dir.tlf.: E-post: Saksordførar: # Evaluering av sjablongverdier og korrigeringsfaktorer som gir grunnlaget for takstnivået for eiendomsskatt RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Formannskapet vil begjære overtakst, jfr. esktl. 8 A-3 tredje ledd for de forhold og med den begrunnelse som fremgår av denne saken med tilhørende dokumenter. Saksnr: 2015/437-6 Dato: Saksframlegg: Evaluering av sjablongverdier og korrigeringsfaktorer som gir grunnlaget for takstnivået for eiendomsskatt Side 1 av 6

15 SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Anmodning om evaluering av sjablonmessige verdier og korrigeringsfaktor som grunnlag for takstnivå for eiendomsskatt 2 Signert eksemplar levert rådmannen 3 Notat vedrørende endring av retningslinjer for eiendomsskatt i Åmli kommune 4 Adgangen til å ta opp eiendomsskatt på nytt 5 Finansdep - Kommunenes sjablongberegninger ved fastsetting av eiendomsskattetakster 6 Takseringsregler - rammer og retningslinjer - eiendomsskatt i Åmli 7 Grimstad kommune - Takseringsregler for eiendomsskatt Grimstad kommune med sjablong rev Risør - generelle retningslinjer Eiendomsskatt 9 Klage Hillestadheia AS 10 Brev Hillestadheia Hytteeierforening SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: # KORT OM SAKA: Åmli kommune har vedtatt innføring av eiendomsskatt for alle faste eiendommer etter eiendomsskattelovens 3 a fra og med Det er en egen sakkyndig nemnd i Åmli kommune som har hatt ansvaret for takseringsarbeidet. Sakkyndig nemnd og sakkyndig ankenemnd er politisk valgte nemnder. Takseringsarbeidet ble utført etter retningslinjer Takstvedtekter for eigedomsskatt i Åmli vedtatt i K-sak 12/49 og 13/32. Selve takseringen ble utført etter retningslinjer vedtatt 7. mars 2013 av sakkyndig takstnemnd Takseringsregler rammer og retningslinjer eiendomsskatt i Åmli kommune. I dette dokumentet er det innledningsvis pekt på noen sentrale og prinsipielt viktige elementer for takseringen (utdrag gjengitt her): Taksten skal, slik det går fram av eiendomsskattelovens 8 A-2 avspeile markedsverdi. Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Det er og et mål at fremgangsmåten i takseringsarbeidet sikrer lik og rettferdig behandling av eiendommer ved den gjennomgående takseringa Som for de fleste andre skatter og avgifter spiller ikke faktorer som skattyters betalingsevne, inntekt eller formue eller bosted noen rolle for skattegrunnlaget og størrelsen på utskrevet eiendomsskatt. Takst ble skrevet ut på hver enkelt eiendom og det kom inn en del klager fra eierne på disse takstene. Klagene ble behandlet av sakkyndig takstnemnd, noen saker ble anket videre til sakkyndig ankenemnd for endelig avgjørelse. Således er taksten for de enkelte eiendommer grundig og korrekt behandlet. Det kom også inn noen klager som gikk på det mer prinsipielle grunnlaget, spesielt fra hytteeiere i høystandard hyttefelt på Hillestadheia klaget over urimelig høye takster. Det er også blitt hevdet at skattenivået for hytter i dette området har hatt bidratt til at salget av tomter har sunket betraktelig de siste par årene. MERKNADER/VURDERING: I nylig vedtatt kommuneplan er det fortsatt sterkt fokus på hyttebygging som grunnlag for næringsutvikling, sitat: Denne planen har eit spesielt fokus på hyttebygging der store areal er lagt ut til område for hyttebygging. Det vidare fokuset vil være å bidra på fleire måtar til at ein får realisert flest mogeleg av desse hytteområda på ein måte som gjer dei attraktive i hyttemarknaden og som samtidig tek vare på naturkvalitetane i Åmli. Det vil og Saksnr: 2015/437-6 Dato: Saksframlegg: Evaluering av sjablongverdier og korrigeringsfaktorer som gir grunnlaget for takstnivået for eiendomsskatt Side 2 av 6

16 bli ei utfordring å utvikle tenesteytande næringar knytt til hytteparken, slik at ein får langsiktige, gode sysselsettingseffektar av hyttebygginga. I arealdelen er det lagt til rette for at slik hyttebygging skal kunne realiseres. Det er en kjent sak at høystandard hytter gir størst ringvirkninger for lokalsamfunnet gjennom inntekter til bygging, vedlikehold og ved handel og aktiviteter fra de som bor på hyttene. Men heller ikke en eventuelt negativ påvirkning på hyttebyggingen i kommunen gir noe grunnlag for å endre eller revurdere takstene for eiendomsskatten i kommunen, det er de 3 foran nevnte prinsipper som er grunnleggende for denne. Rådmannen har likevel, på grunnlag av påstandene om de relativt store negative konsekvensene eiendomsskattens innretning har hatt på hyttebyggingen i kommunen, valgt å se litt på noen faktiske forhold omkring eiendomsskatten ut fra prinsippene som er lagt til grunn for takseringen. I Takseringsreglene er det gitt en del sjablongmessige faktorer som ligger til grunn for takstene. Sjablongverdiene gjelder for alle eiendommer og inneholder faktorer for pris pr. m 2 (BRA) for bygninger, aldersfaktor (3 standarder) og sonefaktor (geografisk beliggenhet). Tomteverdien er satt lik for både hus og fritidseiendommer uavhengig av geografisk sone. En sammenstilling av disse sjablongmessige faktorene gir disse resultatene for pris pr. m 2 (BRA) for de 3 nyeste alderskategoriene (normal standard): Takseringsprinsipp i Åmli (alle tall for Normal standard): Aldersfaktor Markedspris pr. m2 (BRA) bygning Område Sjablonverdi 2012 eller 2012 eller Sonefaktor bygg kr/m2 senere senere Bolig Åmli sentrum ,1 1,0 0,9 1, Regulerte hyttefelt med veg, vann og kloakk ,2 1,0 0,8 1, Hytte regulerte felt ,2 1,0 0,8 0, Hytter utenom regulerte felt ,2 1,0 0,8 0, Bolig utenom sentrum ,1 1,0 0,9 0, Figur 1: Pris pr. m2 (BRA) for boliger Åmli sentrum og i de ulike hyttreklassifiseringer for de 3 yngste aldersgruppene i det sjablonmessige takstgrunnlaget. Middels standard En noe annen framstilling av de samme data viser seg slik der boliger Åmli sentrum er utgangspunkt (0 %) for alle aldersgrupper (normal standard): Saksnr: 2015/437-6 Dato: Saksframlegg: Evaluering av sjablongverdier og korrigeringsfaktorer som gir grunnlaget for takstnivået for eiendomsskatt Side 3 av 6

17 Figur 2: Prosentvis størrelse på pris pr. m2 (BRA) for hytter der pris for boliger Åmli sentrum er sett til 0 %. Beregnet etter sjablonmessige faktorer for ulike hytteklassifiseringer og ulike grupper for byggeår. Middels standard. Ut fra disse oppsummeringene ser en at kun ut fra de sjablongmessige verdiene som er lagt til grunn så er prisen pr. m2 kr for boliger 2012 eller nyere i Åmli sentrum mens den tilsvarende er på kr for hytter i områder med veg, vann og kloakk, som vel må sies å være samme utbyggingsstandard som for hus i Åmli sentrum. Sagt på en annen måte (nederste tabell) så har hyttene et utgangspunkt der kvadratmeterprisen er 112,7 % høyere enn boliger i sentrum. Tomteprisen for tomter med opparbeidet veg, vann og kloakk er av samme størrelsesorden for tomter på Hillestadheia og i Øvre Århuskleiva (basert på selvkost før prisreduksjonen), i snitt ligger prisene i Øvre Århuskleiva litt over. I takseringsreglene er det lik kvadratmeterpris for tomtene til boliger og hytter innenfor normale tomtestørrelser. Priser ved fritt salg Det er noe begrenset omsetning av både nyere hytter og boliger i Åmli generelt og i sentrum. De fleste nybygg blir bygd fordi eieren ønsker å bruke eiendommen selv. Byggekostnadene for de enkelte nybygg er ikke kjent, de vil også i stor grad avhenge av egeninnsats i byggeprosessen. Det har likevel vært en viss omsetning ved fritt salg, det er innhentet salgsopplysninger fra kjøp/salg av eiendommer slik disse er innrapportert til Tinglysningen. I grunnlaget for prissammenligninger som er gjort under er det gjort et visst utdrag. Boliger med relativt store tomtearealer og mange bygg (tidligere plasser og småbruk) er tatt bort. Alder er gitt for etableringsår, for eldre eiendommer er derfor alderen ofte ikke helt relevant for standard og tilstand da mange hus/eiendommer har gjennomgått betydelige standardhevinger og utbedringer opp gjennom årene, som også gir seg utslag i salgspris. De eldste eiendommene er derfor heller ikke tatt med. Likeledes er salg til nære familiemedlemmer, som nærmest kan være å betrakte som forskudd på arv/gave, ikke tatt med. Noen hytter i regulerte felt med veg, vann og kloakk (Hillestadheia) er solgt og i sentrum er det oppført boliger (på taket på Joker og langs Nergardskleiva) for fritt salg og som er solgt. Litt eldre hytter og boliger er det en viss omsetning av, slik at salgsprisene her gir en bedre pekepinn på et gjennomsnittlig prisnivå. I tabellen under er omsetningstall for årene 2011 t.om. februar 2015 gitt. Takstene er tatt ut fra utlagt eiendomsskatteliste for Saksnr: 2015/437-6 Dato: Saksframlegg: Evaluering av sjablongverdier og korrigeringsfaktorer som gir grunnlaget for takstnivået for eiendomsskatt Side 4 av 6

18 Bolig Åmli sentrum Regulerte hyttefelt med veg, vann og kloakk Hytter regulerte felt Hytter utenom regulerte felt Aldersgruppe % over takst Antall % over takst Antall % over takst Antall % over takst Antall 2012 eller senere 109,1 % (8) ,3 % (2) 5,2 % (5) 23,5 % (5) ,2 % (3) 6,7 % (5) 106,7 % (2) ,6 % (15) 30,5 % (24) 4,2 % (2) Før ,1 % (17) Figur 3: Gruppevis gjennomsnittlig salspris ved fritt salg i % av gjennomsnittlig eiendomsskattetakst for de samme eiendommene. Salgstallene er for årene 2011, 2012, 2013 og Søylen for hytter utenom regulerte felt i Fig 3 (grå søyle lengst til høyre). gjelder kun to hytter som begge har relativt lav takst ( og ) og relativt lav salgspris ( og ), noe som gir et kraftig prosentvis utslag på forskjellen mellom de to verdiene. Det er ikke noe stort poeng i denne saken å vurdere den faktiske salgsprisen opp mot eiendomsskattetaksten på den enkelte eiendom. Det er skattenivået i promille av taksten etter kommunestyrets vedtak som til slutt gir skattetrykket for den enkelte eiendom. I denne saken er det likevel relevant å se litt på eiendomsskattetakstnivået for de gruppene av eiendommer som saken har sitt utspring i. Omsetningstallene er gitt for et begrenset antall eiendommer, men gir vel likevel en viss pekepinn på takstnivået gruppevis mot faktisk oppnådd salgspris. Det er her kun tatt med salgspris for eiendommer ved fritt salg. For eldre eiendommer, både hus og hytter, synes det som at standardforbedring/oppgraderinger for eldre bygg påvirker salgsprisen noe. En oppsummering av de tall som er gitt i denne saken viser at sjablonmessig takstgrunnlag for hytter i regulerte felt med veg, vann og kloakk spesielt ligger relativt svært høyt over takstgrunnlaget for boliger i Åmli sentrum. Faktisk salgspris i forhold til takstgrunnlaget viser derimot klart en annen tendens, salgsprisen ved fritt salg for boliger i Åmli sentrum ligger til dels betydelig over takstgrunnlaget, mens for hytter i regulerte felt med veg, vann og kloakk er salgsprisen på nivå med takstgrunnlaget. For hytter i regulerte felt for øvrig er utslagene betydelig mindre enn for høystandardhyttene. I og med at høystandardhyttene er relativt store så gir disse prosentvise forskjellene i kvmpris seg relativt store utslag i utskrevet eiendomsskatt for den enkelte hytteeier, høyeste takst var for 2015 på kr for en hytte. På grunnlag av det som er fremkommet i denne saken mener rådmannen det er grunnlag til å be om en ny vurdering av det sjablonmessige takstgrunnlaget. Det synes som om takstene for eiendomsskatt bryter mot det viktige prinsippet lik og rettferdig behandling av eiendommer slik det er skrevet innledningsvis i dokumentet. Det har vært en del usikkerhet om hvordan saksbehandlingen skal være for å få til en oppretting av en slik eventuell behandling. Rådmannen har derfor vært i dialog med KS Advokatene, som har en egen faggruppe som tilbyr juridiske tjenester knyttet til alle stadier av kommunens behandling av eiendomsskattesaker. I utdrag fra skriv (skrivet i sin helhet er vedlagt saken) fra KS Advokatene står det bl.a.: «Dersom man kan dokumentere at takstene på fritidseiendommene ikke er korrekte, kan takstene endres i medhold av eiendomsskatteloven 17. Forutsetningen for retting etter 17 er at takstvedtakene har vært feil helt fra det første året i Saksnr: 2015/437-6 Dato: Saksframlegg: Evaluering av sjablongverdier og korrigeringsfaktorer som gir grunnlaget for takstnivået for eiendomsskatt Side 5 av 6

19 takstperioden. Det følger avbestemmelsen at «er det i strid medføresegnene i denne lova ikkje skrive ut eigedomsskatt, eller er det skrive ut feil skatt, kan utskrivinga rettast i samsvar med dei skattesatsane og reglane som galdt for vedkomande år. Det er takstnemnda som i første instans har kompetanse til å avgjøre om eiendomsskattetakstene er korrekte eller ikke. Saken med tilhørende dokumentasjon må derfor i tilfelle legges frem for takstnemnda. Hvis nemnda vurder saken slik at fritidseiendommer forholdsmessig er beskattet for høyt i kommunen i forhold til andre eiendomsskattegrupper, må takstene for disse eiendommene endres. Det er også ryddig å endre retningslinjene, slik at slik at de eiendommer som kommer til senere i takstperioden blir taksert etter de samme prinsipper. Er det skrevet ut for høy skatt, følger det av 17 at utskrivingen kan rettes «innan 3 år frå utgangen av skotteåret.» Dette medfører at nemnda også må rette takstene bakover i tid i tillegg til at de rettes for kommende år i takstperioden.» Rådmannen har i skriv til sakkyndig nemnd skrevet: «Rådmannen har vurdert innretningen på, og virkningen av eiendomsskattetaksten etter at en har sett hvordan dette slår ut i praksis. Slik det går fram av vedlagte dokumenter, kan det være en skjevhet i skattegrunnlaget som bør rettes opp av Sakkyndig nemnd. Rådmannen anmoder Sakkyndig nemnd om å vurdere å gå igjennom og vurdere oppretting av retningslinjene for utskriving av eiendomsskatt og retting av utskrivet skatt for de skatteobjektene som faller inn under fritidsboliger innenfor regulerte hyttefelt med veg, vann og kloakk på bakgrunn av konklusjonen på side 2 i ett notat frå KS advokatene datert 11. mars 2016.» Sakkyndig nemnd har ikke villet vurdere de forhold som rådmannen har bedt om i sitt brev til nemnda og skriver i sitt svar bl.a.: «Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt er et uavhengig organ. Det innebærer at verken kommunestyret, formannskapet eller eiendomsskattekontoret har instruksjonsmyndighet over nemnda. Inngripen i nemdas myndighetsutøvelse ligger heller ikke til rådmannen. Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt forholder seg til de saksbehandlingsregler som gjelder for forhold rundt taksering, utskriving og klagebehandling på eiendomsskatteområdet slik forvaltningen legger opp til. Deres anmodning datert 2. juni 2016 er ikke, slik sakkyndig nemnd for eiendomsskatt oppfatter det, i tråd med god forvaltningsskikk.» Svaret må klart kunne sies å gi uttrykk for at sakkyndig nemnd vil opprettholde sine takster uten nærmere vurdering av disse ut fra de opplysninger som er lagt fram. Om videre prosess skriver da KS Advokatene: «Dersom nemnda vil opprettholde takster som administrasjonen mener dokumenterbart er ulovlige, kan administrasjonen anmode formannskapet om å begjære overtakst jf. esktl. 8 A-3 tredje ledd. Klagefristene i 19 må i tilfelle overholdes. Overtakst kan begjæres hvert år i forbindelse med den årlige utskrivingen. Takstnemnda plikter da å foreta en realitetsprøving av taksten(e), og gis det ikke medhold eller kun delvis medhold, skal klagen sendes videre til endelig behandling i klagenemnda, jf. 20. Er ikke formannskapet fornøyd med klagenemndas vedtak, følger det av 23 andre ledd at kommunen har søksmålsadgang. Det er i siste omgang kommunestyret som avgjør om søksmålsadgangen skal benyttes. Søksmålet må rettes mot lederen av klagenemnda, og søksmålsfristen er 6 måneder fra utskriving av skatten/endelig vedtak jf. 23 første ledd. KS Eiendomsskatteforum kjenner ikke til eksempler på at kommunen har gått til søksmål mot klagenemnda.» På denne bakgrunn vil rådmannen tilrå overfor formannskapet at det begjærer overtakst jfr. Ekstl. 8 A-3 tredje ledd. Det vil etter rådmannens oppfatning være uheldig om sakkyndig nemnd ikke vil gjøre dette og videre prosesser i forhold til skrivet fra KS Advokatene må vurderes. Saksnr: 2015/437-6 Dato: Saksframlegg: Evaluering av sjablongverdier og korrigeringsfaktorer som gir grunnlaget for takstnivået for eiendomsskatt Side 6 av 6

20 Adresse: Gata 5, 4865 Åmli Telefon: E-post: Org.nr.: Bank: Eining: Rådmannen «MOTTAKERNAVN» Saksbeh.: Christina Ødegård «KONTAKT» Direkte tlf.: «ADRESSE» E-post: «POSTNR» «POSTSTED» Vår ref.: 2015/437-5 Lnr.: 3657/2016 Dato: Anmodning om evaluering av sjablonmessige verdier og korrigeringsfaktor som grunnlag for takstnivå for eiendomsskatt Rådmannen har vurdert innretningen på, og virkningen av eiendomsskattetaksten etter at en har sett hvordan dette slår ut i praksis. Slik det går fram av vedlagte dokumenter, kan det være en skjevhet i skattegrunnlaget som bør rettes opp av Sakkyndig nemnd. Rådmannen anmoder Sakkyndig nemnd om å vurdere å gå igjennom og vurdere oppretting av retningslinjene for utskriving av eiendomsskatt og retting av utskrivet skatt for de skatteobjektene som faller inn under fritidsboliger innenfor regulerte hyttefelt med veg, vann og kloakk på bakgrunn av konklusjonen på side 2 i ett notat frå KS advokatene datert 11. mars Nærmere begrunnelse for hvorfor rådmannen tar opp saken med nemnda går fram av vedlagte dokumenter. I disse vedleggene er det også et utkast til en politisk sak som ble laget på et litt tidlig tidspunkt, og som etter hvert har vist seg ikke å være den beste måten å ta saken opp på. Selv om dette dokumentet ikke er sendt ut eller er et formelt dokument, og inneholder kanskje også noen detaljer som ikke er helt i overensstemmelse med endelig konklusjon fra rådmannen, så sendes denne med for å vise en del av grunnlaget som har ligget til grunn for de tilrådingene/juridiske innspillene vi har fått fra KS Advokatene i KS Eiendomsskatteforum. Vedleggene er (i litt tilfeldig rekkefølge): 1. KS ADVOKATENE Evaluering av retningslinjer Åmli kommune Brev KS ADVOKATENE Notat vedrørende endring av retningslinjer for eiendomsskatt i Åmli kommune Notat SV - adgangen til å ta opp sak om eiendomsskatt opp på nytt - Epost til KS Saksutkast - Evaluering av sjablongverdier og korrigeringsfaktorer som gir grunnlaget for takstnivået for eiendomsskatt 5. Finansdep Brev til skattebetalerforeningen Takstgrunnlag for einedomsskatt 6. Finansdep - Kommunenes sjablongberegninger ved fastsetting av eiendomsskattetakster 7. Takseringsregler - rammer og retningslinjer - eiendomsskatt i Åmli 8. Grimstad kommune - Takseringsregler for eiendomsskatt Grimstad kommune med sjablong rev Risør - generelle retningslinjer Eiendomsskatt Med helsing Christina Ødegård Rådmann

21 Likelydande brev sendt til eksterne mottakarar: Sigurd Kløvfjell Ola Martin Retterholt Ann Karla Kristiansen Kopi til interne mottakarar: Vidar Kyrdalen Rådmannens stab Tarjei Retterholt Samfunn Anmodning om evaluering av sjablonmessige verdier og korrigeringsfaktor som grunnlag for takstnivå for eiendomsskatt Vår ref: 2015/437-5 Side 2 av 2

22

23

24

25 ! "#$% &' $$ % (( ) ) (( (% * Hei igjen Viser til telefonsamtale nylig. Vi ønsker at du gjør vurderingene av vår sak under de forutsetninger som du her skriver med et betalt advokatoppdrag. Jeg oversender en del dokumenter som grunnlag for saken og presiserer vårt primære spørsmål: Om det ut fra fremlagt dokumentasjon viser seg at likhetsprinsippet ikke er oppfylt når det gjelder takseringsgrunnlaget for Regulerte hyttefelt med veg, vann og kloakk vs Boliger Åmli sentrum hvordan kan vi gå fram for på enklest mulig måte få rettet opp dette forholdet? Vedlagt (i tilfeldig rekkefølge): 1. Finansdep - Kommunenes sjablongberegninger ved fastsetting av eiendomsskattetakster 2. Notat sjablonverdier m.m. - nov Saksutkast - Evaluering av sjablongverdier og korrigeringsfaktorer som gir grunnlaget for takstnivået for eiendomsskatt 4. Saksframstilling SN Takseringsregler - rammer og retningslinjer i forbindlese med innføring av einedomsskatt for alle eiendommer i Åmli kommune med virkning fra 1. januar Takseringsregler - rammer og retningslinjer - eiendomsskatt i Åmli 6. Grimstad kommune - Takseringsregler for eiendomsskatt Grimstad kommune med sjablong rev Risør - generelle retningslinjer Eiendomsskatt 8. Sak m vedtak K Takstvedtekter for Åmli kommune - eiendomsskatt 9. Takstvedtekter - Vedtatt i K-sak Protokoll SN Takseringsregler - rammer og retningslinjer i forbindlese med innføring av einedomsskatt for alle eiendommer i Åmli kommune med virkning fra 1. januar Referat frå møte i sakkyndig nemnd eigedomsskatt 20. juni Klage Hillestadheia AS 13. Brev Hillestadheia Hytteeierforening!" #$%&&'(( % (((') Jeg tror ikke det behøver å bli så omfattende, men det er alltid vanskelig å forhåndsvurdere. Vi kan ha som avtale at arbeidet ikke skal overstige 10 timer uten forhåndssamtykke fra kommunen. Vår timepris er kr

26 Med vennlig hilsen Hakon Huus-Hansen Advokat Attorney at Law Epost Telefon Phone: (+47) Mobil Cellular: (+47) KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Assosiation of Local and Regional Authorities Denne e-post er kun beregnet for den person den er rettet til. E-posten kan inneholde taushetsbelagte opplysninger i advokat- og klientforhold. I tilfelle feiloverføring/feilsending skal e-posten slettes. Det gjøres oppmerksom på at enhver form for bruk av opplysningene ikke er tillatt. Vennligst kontakt avsender eller: Sabrina.Becher@ks.no eller ring !"" * #$%&&'(( % (((') Hei igjen Jeg er bedt om å få et kostnadsoverslag på dette oppdraget. Kan du gi en ramme/prisantydning? +!" $#%&&'(( % (((') Hei, jeg skal få sett på dette, men det vil kreve en del tid å gjøre en forsvarlig vurdering og må i tilfelle måtte tas som et betalt advokatoppdrag her etter våre retningslinjer. Hvis kommunen ønsker det ber jeg om å få tilsendt kommunens rammer og retnignslinjer i sin helhet og eventuelle andre dokumenter hvor problematikken rundt sonefaktorer og sonevariasjon er omhandlet. Ring meg gjerne hvis du har spørsmål. Med vennlig hilsen Hakon Huus-Hansen Advokat Attorney at Law Epost hakon.huus-hansen@ks.no Telefon Phone: (+47) Mobil Cellular: (+47) KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Assosiation of Local and Regional Authorities

27 Denne e-post er kun beregnet for den person den er rettet til. E-posten kan inneholde taushetsbelagte opplysninger i advokat- og klientforhold. I tilfelle feiloverføring/feilsending skal e-posten slettes. Det gjøres oppmerksom på at enhver form for bruk av opplysningene ikke er tillatt. Vennligst kontakt avsender eller: Sabrina.Becher@ks.no eller ring !"",%&'% -./% 0 %&&'(( % (((') Hei Ved en misforståelse internt her hos oss har dette svaret ikke blitt sendt deg tidligere som et mer utfyllende svar på din e-post fra 11. november 2015 (se under). Håper likevel du kan se på denne relativt raskt og gi en tilbakemelding. Sonefaktor: Det er innført 2 geografiske soner for bolig - Regulerte hyttefelt med veg, vann og kloakk med sonefaktor 1,0 - resterende del av kommunen med sonefaktor 0,9. Det er innført 3 soner for fritidsboliger - Regulerte hyttefelt med veg, vann og kloakk med sonefaktor 1,3 - Regulerte hyttefelt med sonefaktor 0,9 - Øvrige med sonefaktor 0,7 Det er innført 1 sonefaktor for næring faktor 1,0 Sjablongverdier på tomter og hovedetasjer på bygninger pr. kvm (bruksareal på bygning) Eneboilg, rekkehus, kjedehus, andre småhus, terassehus og blokker alle med pris pr. kvm: kr for alle soner Fritidsbolig med pris pr. kvm: kr for alle soner + en rekke andre bygg innen næring og typer uthus/garasjer Etasjefaktor i det alt vesentlige likt for boliger og fritidsboliger Indrefaktor Aldersfaktor er gruppert i 5 klasser som igjen er delt i 3 standardklasser!"# $% &'"( ) *+ Bolig Fritidsbolig Bolig Fritidsbolig Bolig Fritidsbolig,'! "# - $! - $$$ $ - $$$" $$$" $ $ $"$# $#$! $$ $" $ $$$ * Laveste verdi for/år klasser er skrevet med rød skrift her Ytre faktor Sakkyndig nemnd mener at de aller fleste beboelige hus og eiendommer i Åmli kommune har stort sett samme ytre faktor, og velger derfor å sette denne faktoren til 1,0. Avvik fra denne regelen skal begrunnes og dokumenteres. *

28 I sum gjør dette at med normal standard blir forskjellen mellom boliger og fritidsboliger i regulerte hyttefelt med veg, vann og kloakk ut fra sjablongene at fritidsboliger kvmpris blir:!"# $% )( Bolig Fritidsbolig - $%$&' $ "%"$" &' Det er for disse gruppene det er desidert størst forskjell i kvadratmeterpris mellom boliger og fritidsboliger. (Det finnes ikke fritidsboliger i regulerte hyttefelt med veg, vann og kloakk fra før 1998.) Salgspriser ved fritt salg Det er innhentet salgsopplysninger for alle eiendomsoverdragelser i Åmli kommune for tidsrommet Det er kun eiendommer ved fritt salg som har gått inn i følgende sammenligningsgrunnlag og her er gjengitt kun de gruppene der utslaget har blitt størst både i %-vis forskjell og ikke minst der summen for den enkelte eier er størst (de mest verdifulle eiendommene i taksten). Du sier ikke noe om hva som i dag er situasjonen - om det er mange som har klaget, eller om dere har blitt klar over at takstene har gjennomgående feil. Det har kommet klager fra grunneier/utbygger av et større hytterområde (rammetillatelse på 400 hytter) som pr i dag er det eneste hytteområdet med veg, vann og kloakk utbygd. Det er vel bygd ca 80 hytter i dette området, som ble påbegynt i Hytteeierforeningen i dette området har også klagd. Etter en administrativ vurdering av takstsystemet i etterkant av innføringen synes som om takstene spesielt for hytter med veg, vann og kloakk kommer spesielt dårlig ut der sjablongtaksten er 112,7 % over boliger i Åmli sentrum og der salgsprisen (snitt kr /m 2 ) ligger på om lag takstnivå (snitt kr /m 2 ), mens salgsprisen på nyere boliger i Åmli sentrum (snitt kr /m 2 ) ligger i snitt 109,1 % over takstverdien (snitt kr /m 2 ). (Hytter utenom regulerte felt i diagrammet over gj.sn. salgspris gjelder 2 objekter og der prisen likevel er relativt lav foreløpig gir disse 2 salgene ikke grunnlag for å si noe om gjennomsnittspris i forhold til takst. I og med at høystandardhyttene er relativt store så gir disse prosentvise forskjellene i kvmpris seg relativt store utslag i eiendomsskatten for den enkelte hytteeier, høyeste takst var for 2015 på kr for en hytte..

29 ,%&'% - 1+!" 23%%&&'(( % (((') Trenger litt hjelp her Med vennlig hilsen Christina Ødegård Rådmann Videresendt melding: Fra: Hakon Huus-Hansen <Hakon.Huus-Hansen@ks.no> Dato: 11. november 2015 kl CET Til: Ødegård, Christina <Christina.Odegard@amli.kommune.no> Emne: Re: adgangen til å ta opp sak om eiendomsskatt opp på nytt Det er ikke noe i veien for å bruke sonefaktorer. Men de må "treffe", slik at eiendommene i de ulike sonene grovt sett står i samme forhold til omsetningsverdi. Jeg skjønner imidlertid ikke hva du mener med at dere i tillegg har sonevarierte kvm-priser. Har dere gjort det samme to ganger? Du sier ikke noe om hva som i dag er situasjonen - om det er mange som har klaget, eller om dere har blitt klar over at takstene har gjennomgående feil. Jeg vil gjerne ha litt informasjon om disse tingene før jeg svarer på det med omtaksering - som man ikke må sette i gang med før man vet at det hefter slike feil ved takstene at det er nødvendig. Sendt fra min iphone Den 11. nov kl skrev Ødegård, Christina <Christina.Odegard@amli.kommune.no>: Hei, I vår kommune ble det vedtatt innføring av eiendomsskatt i I Åmli kommune har det blitt valgt en modell med sonevarierte kvadratmetersatser som reflekterer typiske forskjeller mellom markedsverdi i de ulike sonene. I tillegg operer kommunen med ulike sonefaktorer i ulike soner. Jeg har forstått det slik av finansdepartementet i ett svarbrev til sivilombudsmannen den har sagt at bruk av sonefaktor vil stride mot likhetsprinsippet, og vil kunne underkjennes av domstolene. Har forstått det slik at det er snevre regler for adgang til omtaksering og ta hele saken opp på nytt i takstperioden, mitt spørsmål til deg er derfor om det i det hele tatt foreligger en slik adgang, alternativt at det foreligger adgang til å ta opp deler av saken på nytt og i så fall hvilke deler det da er mulighet til å ta opp. Jeg er klar over at det er eiendomsskattenemnda som i utgangspunktet skal vurdere grunnlaget, men hvordan er saksgangen i forhold til å få den dit, er det kommunestyre som blir rett instans til å anmode om at eiendomsskattenemnda +

30 vurderer grunnlaget på nytt? Dersom kommunestyre ikke ønsker at saken skal ses på om igjen, er det da noen andre muligheter for administrasjonen, eller har vi da ryggen fri? Håper du har mulighet til å svare på disse spørsmålene. Med vennlig hilsen Christina Ødegård Rådmann Tlf: /

31 !!! """!" ##$$$ ## ##%#& '( )* #(+, #-.( )( * /0** /0"* ) 1/ 2* 22 "

32 !!! """ 3 /4* 5*( ""**./46 * **0 0* 0/ 0 ** 0*"7* " 8* 5 " 6 9. * ) 2* "/**" * 0* * *" ***" ) *"/" )"* :"29

33 !!"""!!!###! ", 2 " " - * "" /0 ""*0 * 5/02 * * * 5 /)5 * 2*" /!/&/!&"* ** *" 2 /( "0 "/

34 !!"""!!!### 2 *2 5 /**0 20* * 2* "/ * / "*0 "// "/ (*"* 0 ""/' * * 0" * (/ * :(;"9# <="<* 22""" /; 5 2 *5" "2/" 1 > '"

35 !!"""!!!###. 2.> 2 >>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>7= >>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>* ("!" ##$$$## ?:@1"& 3'A 78A (!(+&!" ##$$$ ## #####6#& 31 B! B ACDD 0@7

36 !!! """!"# $ %&'()&*+&

37 Åmli kommune Takseringsregler - rammer og retningslinjer - i forbindelse med innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer i Åmli kommune med virkning fra 1. januar Taksering av alle eiendommer i Åmli kommune er vedtatt av kommunestyret 26.april 2012, sak 061/12. Vedtatt sakkyndig nemnd, 7. mars

38 Takseringsregler rammer og retningslinjer eiendomsskatt i Åmli kommune Åmli, 7. mars 2013 Ole Martin Retterholt Medlem sakkyndig nemnd Ann Karla Kristiansen Medlem sakkyndig nemnd Sigurd Kløvfjell Leder sakkyndig nemnd 2

39 Takseringsregler rammer og retningslinjer eiendomsskatt i Åmli kommune INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Juridiske og politiske rammer SAMMENHENGEN MED ANDRE LOVER Takseringsmetode... 5 Fakta om eiendommen... 6 Vurdering av eiendommen... 6 Generelt... 7 Etasjefaktorer for boliger, fritidsboliger, terrassehus, boligblokker:... 7 Indre faktor... 8 Aldersfaktor for bolig... 8 Aldersfaktor for fritidsbolig... 9 Ytre faktor... 9 Sonefaktor Spesielt per type eiendom Generelt Fritid Næringseiendommer og verker & bruk

40 Takseringsregler rammer og retningslinjer eiendomsskatt i Åmli kommune 1. JURIDISKE OG POLITISKE RAMMER Kommunestyret har med hjemmel i eiendomsskattelova 3 a og 4 vedtatt å utvide virkeområdet for eiendomsskatt til å omfatte alle eiendommer i hele kommunen fra 01. januar Taksten skal, slik det går fram av eiendomsskattelovens 8 A-2 avspeile markedsverdi. Kommunestyret har utpekt en sakkyndig nemnd til å stå ansvarlig for takseringsarbeidet. Fra er det foretatt lovtekniske endringer i eiendomsskatteloven. Byskattelovens 5 er erstattet av: 8 A-2 Verdet (1) Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. (2) Ved taksering av fabrikkar og andre industrielle anlegg, skal ein ta med maskiner og anna som høyrer til anlegget og er nødvendig for å oppfylle formålet med anlegget. Arbeidsmaskiner med tilhøyrsle og liknande, som ikkje er ein integrert del av anlegget, skal ein ikkje ta med. Det er sakkyndig takstnemnd som gjør endelig vedtak om rammer og retningslinjer som skal benyttes for takseringen. Sakkyndig ankenemnd vil så langt det er mulig bli tatt med på arbeidet med retningslinjene for den alminnelige takseringen. I tillegg blir også andre relevante lover og rettskilder benyttet som direkte eller indirekte får innvirkning på takseringsarbeidet. Målet er at takstnivået i størst mulig grad skal bli slik sakkyndig takstnemnd finner rimelig med utgangspunkt i regelverk og med kunnskap om salgsverdier på eiendommer i Åmli kommune. Det er og et mål at fremgangsmåten i takseringsarbeidet sikrer lik og rettferdig behandling av eiendommer ved den gjennomgående takseringa i 2012 og ved enkelttakseringer i etterfølgende år, fram til en eventuell ny alminnelig taksering 10 år etter innføring. Dette dokumentet vil danne grunnlaget for alle takseringer i perioden Dokumentet vil offentliggjøres i forbindelse med offentlig ettersyn, og vil være offentlig tilgjengelig fra da. Det er viktig at alle som er i involvert i eiendomsskatt i Åmli kommune kjenner til dette dokumentet. Det vil også være det viktigste arbeidsdokumentet for besiktigerne. Lovverket, høyesterettspraksis, uttaler fra finansdepartementet og praksis bestemmer de juridiske rammene for takserings- og forvaltningsarbeidet knyttet til loven om eiendomsskatt. Frist for utlegging av skattelister for 2013 er i utgangspunkt 1. mars. Dersom det benyttes bunnfradrag er fristen 1. april Er det første gang kommunen innfører eiendomsskatt, er fristen 30. juni. 4

41 Takseringsregler rammer og retningslinjer eiendomsskatt i Åmli kommune 1.1 SAMMENHENGEN MED ANDRE LOVER Andre lover som kan ha betydning for taksering og utskriving av eiendomsskatt er blant annet forvaltningsloven, plan og bygningsloven og offentlighetsloven. 29. Forvaltningslova gjeld for førehaving av eigedomsskattesaker med dei særskilde reglane som er gitt i denne lova. Forvaltningslova 11 d andre ledd andre punktum gjeld ikkje for tenestemenn som tar del i synfaring i samband med taksering. Forvaltningslova 24 gjeld ikkje for den årlege utskrivinga av eigedomsskatt. Forvaltningslova 25 gjeld ikkje for vedtak om takst eller overtakst. Istadenfor gjeld eit krav om stutt grunngjeving for avgjerda. Forvaltningslova 36 gjeld ikkje i eigedomsskattesaker. Reglane om dekning av sakskostnader i likningslova 9-11 gjeld på tilsvarande måte i eigedomsskattesaker. Offentlighetsloven vil være med å styre hvilke dokumenter og annen informasjon som er offentlig, og hvilken informasjon som bør unntas offentlighet. Reglane i likningslova 3-13 om teieplikt gjeld på tilsvarande måte for tenestemenn og nemndmedlemmer som er med på å skriva ut eigedomsskatt istadenfor reglane om teieplikt i forvaltningslova. I utgangspunktet vil en eiendom bli taksert slik den fremstår. Likevel vil kommunens arealplan/reguleringsplaner slik de er vedtatt i henhold til plan og bygningsloven kunne få betydning ved takseringen. Ved tvil, vil det også være aktuelt å se til hva som er søkt og godkjent, i forhold til taksering av bygningsmasse. 2. TAKSERINGSMETODE Sakkyndig nemnd har valgt å taksere etter en metode som er utviklet i et samspill mellom Hamar og Trondheim kommuner, Norkart Geoservice AS og ESKAN AS. Metoden benyttes nå i stadig flere kommuner. Taksten bygger på: Fakta om eiendommen Vurderinger av eiendommen Taksten er bygget opp slik: = x Takst Fakta Vurderinger 5

42 Takseringsregler rammer og retningslinjer eiendomsskatt i Åmli kommune FAKTA OM EIENDOMMEN Fakta om eiendommen er: Eierforhold (type eiendom, eiendomsidentifikasjon, eier og eierrepresentant) Type eiendom Tomtestørrelse i m2 Faste installasjoner Bygningstyper og bygningsstørrelser med arealtall for hver etasje Faktaopplysninger om tomt og bygninger hentes fra Matrikkel-registeret som er et landsdekkende register over eiendommer, adresser og bygninger. Registreringer i Matrikkel skjer i henhold til registreringsinstruksen utgitt av Kartverket. Når det gjelder areal på bygninger, tar en utgangspunkt i bruksareal (BRA) som er arealet innenfor ytterveggene på bygningen. Arealet måles for hver etasje i bygningen. Etasjene grupperes i: Kjeller Underetasje Hovedetasje Loft Dette er samme gruppering som Matrikkel-registeret benytter. For nærmere beskrivelse av etasjedefinisjoner og arealmåling vises til Kartverkets instruks for registrering av Matrikkeldata. VURDERING AV EIENDOMMEN Eiendommene vurderes ved besiktigelse på disse punkter: Forhold på eiendommen som medfører korreksjon av taksten (såkalt indre faktor) Forhold rundt eiendommen som medfører korreksjon av taksten (såkalt ytre faktor) Geografisk beliggenhet innenfor kommunen (såkalt sonefaktor) 6

43 Takseringsregler rammer og retningslinjer eiendomsskatt i Åmli kommune GENERELT Følgende gjelder alle typer eiendommer. Sjablongverdier på tomter og hovedetasjer på bygninger (bruksareal på bygning) Tomter og bygninger Enhet Pris (kr) Enebolig, tomannsbolig + 162, 163 kvm Enebolig med sokkelleilighet (112) kvm Rekkehus, kjedehus kvm Andre småhus (bygningstype 136) kvm Terrassehus, blokker (leiligheter) kvm Fritidsboliger (type 161) kvm Boliggarasjer og uthus kvm Carport, parkeringsanlegg under tak kvm 500 Lagerbygning (isolert) kvm Uisolert lager (kaldt lager) kvm Industri (verk og bruk) Egen takseringsmetode Kontor- og forretningsbygg kvm Hotell, restaurant kvm Utleiehytter kvm Enkle campinghytter kvm Samferdsels og kommunikasjonsbygninger kvm Kultur og forskningsbygninger kvm Helsebygninger kvm Landbruksbygninger kvm 0 Fengselsbygninger, beredskapsbygninger mv kvm Tomt bolig begrenset oppad til 2 daa kvm 50 Tomt fritidsbolig begrenset oppad til 1 daa kvm 50 Tomt næring kvm 50 ETASJEFAKTORER FOR BOLIGER, FRITIDSBOLIGER, TERRASSEHUS, BOLIGBLOKKER: Etasjer Etasjefaktor Hovedetasje (H1, H2 ) 1,0 Loft 0,3 Underetasje 0,6 Kjeller 0,2 Unntak: Bolig med ekstra leilighet i sokkel, bygningsgruppe (112) i Matrikkel, får etasjefaktor 0,8 for underetasjen. Garasjer har etasjefaktor 1 uansett etasjetype. Garasje med hybler/bolig takseres etter faktisk bruk av arealet og sjablongverdier. Integrert garasje i H1 eller U1 takseres etter garasjepris ved hjelp av korreksjonsprotokoll. 7

44 Takseringsregler rammer og retningslinjer eiendomsskatt i Åmli kommune INDRE FAKTOR Indre faktor benyttes for å korrigere sjablongtaksten ut fra forhold på eiendommen. Funksjonalitet, standard og kvalitet kan variere fra eiendom til eiendom. Det kan være åpenbare skader eller feil ved bygget. I slike tilfeller kan indre faktor settes ned til 0,4 for renoveringsobjekter. Rivningsobjekter fjernes fra takstgrunnlaget. Det gis trekk for eternittvegger (-0,1) og/eller tak (-0,1). Er bygningsmassen på eiendommen av sterkt varierende standard, så interpolerer man indre faktor for å finne felles indre faktor. ALDERSFAKTOR FOR BOLIG Bygning tatt i bruk Høy standard Normal standard Lav standard Før ,8-0,9 0,7 0,5-0, ,9-1,0 0,8 0,6-0, ,0-1,1 0,9 0,7-0, ,1-1,2 1,0 0,8-0, eller senere 1,2-1,3 1,1 0,9-1,0 Med høy standard menes: Bygg som er oppført etter høyere standard (hvor det er benyttet materialer av høyere kvalitet) enn etter Teknisk forskrifts krav for byggeår. Med normal standard menes: Bygg som er oppført etter standard definert i Teknisk forskrift for byggeår. Husbankhus eller sammenlignbare hus. Med lav standard menes: Redusert kvalitet på grunn av manglende vedlikehold, skader etc. 8

45 Takseringsregler rammer og retningslinjer eiendomsskatt i Åmli kommune ALDERSFAKTOR FOR FRITIDSBOLIG Bygning tatt i bruk Høy standard Normal standard Lav standard Før ,5-0,6 0,4 0,2-0, ,7-0,8 0,6 0,4-0, ,9-1,0 0,8 0,6-0, ,1-1,2 1,0 0,8-0, eller senere 1,3-1,4 1,2 1,0-1,1 Med høy standard menes: Bygg som er oppført etter høyere standard (hvor det er benyttet materialer av høyere kvalitet) enn etter Teknisk forskrifts krav for byggeår. Med normal standard menes: Bygg som er oppført etter standard definert i Teknisk forskrift for byggeår. Husbankhus eller sammenlignbare hus. Med lav standard menes: Redusert kvalitet på grunn av manglende vedlikehold, skader etc. YTRE FAKTOR Sakkyndig nemnd mener at de aller fleste beboelige hus og eiendommer i Åmli kommune har stort sett samme ytre faktor, og velger derfor å sette denne faktoren til 1,0. Avvik fra denne regelen skal begrunnes og dokumenteres. SONEFAKTOR Faktoren skal fange opp de forskjeller som er på omsetningsverdier av fast eiendom i Åmli kommune. Sonefaktor bolig: Åmli sentrum 1,0 Resterende del av kommunen 0,9 Sonefaktor fritidsboliger: Regulerte hyttefelt med veg, vann og kloakk 1,3 Regulerte hyttefelt 0,9 Øvrige 0,7 Sonefaktor næring: 1,0 9

46 Takseringsregler rammer og retningslinjer eiendomsskatt i Åmli kommune 3. SPESIELT PER TYPE EIENDOM I kommunen finnes disse typer eiendom: Type eiendom Kriterium Bolig Kun boligbygg ( ) eller boliggarasjer (181) på eiendommen Fritid Fritidsbygg ( ) på eiendommen Landbruk Kun landbruksbygg på eiendommen Landbruk fritid Landbrukseiendom der våningshuset har fått fritidsfunksjon Landbruk bolig Landbrukseiendom med våningshus (113, 123, 124) Landbruk næring Landbrukseiendom hvor det i tillegg til landbruk drives annen næringsvirksomhet Næring Minst ett næringsbygg på eiendommen Verk og bruk Næringseiendom der det produseres eller bearbeides noe Blanda bruk - næring Flere funksjoner på eiendommen næringsdelen Blanda bruk bolig Flere funksjoner på eiendommen boligdelen Tomt LNF Eiendom uten bygg i kommunens LNF-område Tomt bolig Eiendom uten bygg regulert til bolig Tomt landbruk Eiendom uten bygg utmark/innmark/skog Tomt fritid Eiendom uten bygg regulert til fritid Tomt næring Eiendom uten bygg regulert til næring Pr type eiendom kan det være spesielle forhold som det tas hensyn til under taksering. Disse presiseres nedenfor. GENERELT - Bygninger under 15 kvm får en takst lik 0. FRITID - Dersom det dokumenteres utleievirksomhet på eiendommen betegnes eiendommen som næringseiendom. I andre tilfeller betegnes eiendommen som fritidseiendom. - Alle skogskoier og setre takseres som hytte. - Punktfester blir taksert med 1 daa tomt. NÆRINGSEIENDOMMER OG VERKER & BRUK Ved taksering av næringseiendommer og verk og bruk åpner skattetakstnemnda for bruk av andre metoder og hjelpeparametere. For næringsbygg legges sjablongverdier til grunn. For eiendommer og bygninger med blandet bruk, benyttes sjablong for den enkelte delen etter faktisk funksjon. Indre faktor (IF) følger tabellen for bolig, så langt det er mulig. Hjelpeparameterne benyttes i den grad det er nødvending. For verk og bruk skal en i tillegg til vurdering av tomt og bygninger, foreta en vurdering av produksjonsutstyret. Hvilken del av produksjonsutstyret som skal inngå i taksten framgår av rettspraksis. Hva som er hensiktsmessig metode vurderes i det enkelte tilfellet. Dog slik at likebehandlingen ivaretas. 10

47 Takseringsregler for eiendomsskatt Grimstad kommune

48 Innholdsfortegnelse 1. Politiske vedtak Innledning Rammer og taksering Juridiske rammer Teknologiske rammer Takseringsmetode Fakta om eiendommen Vurdering av eiendommen... 5 Generelle vurderinger... 5 Spesielle vurderinger: Generelle retningslinjer for takseringen Hovedretningslinjer Eiendommene som skal takseres Elementer som inngår i begrepet fast eiendom Gruppering av eiendommer Sjablongverdier for bygninger Sjablongverdier for bygninger... 6 Etasjefaktorer for boliger, våningshus og fritidsbygninger Skjønnsmessige bestemmelser for eiendomsgrupper Bolig (innebefatter enebolig, tomannsbolig, rekkehus etc ( , ).) Fritidsboliger/hytter Ubebygde eiendommer Sjablongverdier for eiendomsgruppene... 7 Vedlegg... 7

49 1. Politiske vedtak Grimstad kommunestyre vedtok i sak 12/152 at det i 2013 skulle foretas ny alminnelig omtaksering av alle eiendommer i kommunen, med virkning av nye takster fra og med 1. januar Sakkyndig nemnd er politisk valgt, og skal sikre likebehandling og finne antatt markedsverdi på eiendommen(e), og vedta takstene. Det er gjort ved at nemnda har tatt stilling til takseringsmetode, utarbeidet rammer og retningslinjer og sikret kvalitet gjennom revisjon og kontroll av administrasjonens arbeid. 2. Innledning Disse takseringsregler skal sikre en størst mulig ensartethet i vurderingen av alle eiendommer ved taksering.. De skal legges til grunn ved ny alminnelig taksering. Disse retningslinjene er vedtatt etter grundig arbeid for å sikre at takseringsreglene skal kunne oppfattes rettferdige. Det er blant annet foretatt følgende arbeid: Innhenting av data fra eiendommer som er omsatt de siste år Befaringer for å danne seg et generelt grunnlag av eiendomsmassen Utarbeiding av sjablonger Utarbeiding av områdefaktor Utarbeiding av skjønnmessige faktorer Prøvetaksering Utgangspunktet for taksering av eiendommene er eiendomsskattelovens 8 - A: Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. De endelige vedtatte retningslinjene skal også legges til grunn ved ny- og omtakseringer av nye eiendommer i skatteperioden frem til neste alminnelige taksering. 3. Rammer og taksering Retningslinjene skal bidra til at takstnivåene blir riktige og at eiendomsbesittere sikres likebehandling når ny alminnelig taksering gjennomføres i løpet av 2013 og når enkelt takseringer gjennomføres i skatteperioden frem til neste alminnelige taksering tidligst i Ut fra gjeldende regelverk skal takstene gjelde i 10 år, og ny- eller omtakseringer i perioden skal følge de prinsipper som legges til grunn første året. Nivået på takster som fastsettes ved ny- eller omtaksering i tiårsperioden skal ha samme takstnivå som ved den alminnelige takseringen i Retningslinjene er utarbeidet og fastsatt med bakgrunn i: At de er godt gjennomarbeidet og utprøvd før de fastsettes endelig

50 At de reglene som gis er så klare at de kan følges i hele skatteperioden med mindre endringer i lovgiving og andre forutsetninger gjør det nødvendig med endringer/presiseringer. Det foreligger tre sett med ytre rammeforutsetninger som arbeidet må overholde. Disse er: De juridiske rammer som foreligger for takseringsarbeidet De politiske rammene kommunestyret i Grimstad har trukket opp De muligheter og begrensninger teknologien gir 3.1. Juridiske rammer Eiendomsskatteloven med henvisning til flere andre lover, forskrifter og uttalelser mv. fra Finansdepartementet og ikke inst rettspraksis, trekker opp de juridiske rammene for taksering og forvaltningsarbeidet vedr. eiendomsskatt. Juridisk sett er det to overordnede prinsipper som er ufravikelige: Legalitetsprinsippet (at beskatning krever klar lovhjemmel) Likhetsprinsippet (at like faktiske omstendigheter må tillegges likeartede skattemessige virkninger) Privatrettslige avtaler og heftelser skal ikke vektlegges ved taksering da det er eiendom som objekt som skal takseres. Hvem som drar nytte av eiendommen gjennom private avtaler, skal ikke vurderes. Eksempelvis vil en avtale om borett ikke påvirke taksten Teknologiske rammer Kommunen benytter Matrikkel som grunnlag for tomt, bygningstype og arealberegninger. 4. Takseringsmetode Taksten bygger på Fakta om eiendommen Vurderinger av eiendommen 4.1. Fakta om eiendommen Fakta om eiendommen er: Eierforhold (type eiendom, eiendomsidentifikasjon, eier og eierrepresentant) Faste installasjoner (identifiser installasjoner som skal tas med i taksten) Bygningstyper og bygningsstørrelser med arealtall for hver etasje Faktaopplysninger om tomt og bygninger hentes fra Matrikkelen som er et offentlig register over Grunneiendommer, Adresser og bygninger. Når det gjelder areal på bygninger, tar takstene utgangspunkt i bruksareal (BRA) som grovt sett er arealet innefor ytterveggene på bygningen. Arealet måles for hver etasje i bygningen. Etasjene grupperes i:

51 Kjelleretasje Underetasje Hovedetasje(r) Loftetasje Dette er samme gruppering/koding som brukes i Matrikkel. Nærmere beskrivelse av etasjedefinisjoner og arealmåling er beskrevet i eget vedlagt dokument Registrering i Matrikkelen arealmåling og etasjedefinisjoner Vurdering av eiendommen Eiendommene vurderes gjennom generelle vurderinger som trekkes opp i dette dokumentet og spesielle vurderinger som gjøres ved besiktigelse. Generelle vurderinger Hva er hensiktsmessig gruppering av eiendommer i skattesonen? Hvilke sjablongverdier velges for eiendomsgruppene? Arealstørrelser på tomt og bygninger fordelt på etasjer og valgte sjablongverdier gir sjablongtakster for eiendommene. Hvilke sonevise forskjeller på verdinivået velger en for eiendomsgruppene? Valgte sonefaktorer korrigerer sjablongtaksten for eiendommen Spesielle vurderinger: Gjennom befaringen vurderer befaringsmann om det er: Ytre forhold (YF).- Forhold utenfor eiendommen som forurensning fra støy og luft, utsikt etc. som medfører korreksjon av taksten Indre forhold (IF).- Standard på tomt og bebyggelsen som medfører korreksjon av taksten. Vurderingene ved befaring skal følge rammer og retningslinjer sakkyndig nemnd har trukket opp. 5. Generelle retningslinjer for takseringen 5.1. Hovedretningslinjer Vurdering av eiendommer er vanskelig. Sakkyndig nemnd i Grimstad kommune legger til grunn fire viktige retningslinjer til grunn for vurderingene ved besiktigelse: Vær prinsipiell (likebehandling). Rammedokumentet trekker opp prinsipper som en må være tro mot i forslag til enkelttakster. Aksepter grovkornethet. Besiktigelsen vil i hovedsak være en utvendig besiktigelse som gir grovkornete vurderinger. Vær varsom. Utvendig besiktigelse gir oss et grovkornet beslutningsgrunnlag som kan gi usikkerhet. Tvil bør komme eiendomsbesitter til gode. Kalibrer medarbeiderne. For at alle i prosjektet skal være samstemte mht vurderinger, ber sakkyndig nemnd om at administrasjonen sørger for løpende kalibrering og kvalitetssikring gjennom faste faglige møter der alle aktørene som arbeider med vurderinger deltar.

52 5.2. Eiendommene som skal takseres Alle faste eiendommer i Grimstad skal takseres med unntak av eiendommer som etter Eskl. 5 har fritak. Rådmannen bestemmer om eiendommer fritatt etter 7 skal takseres Elementer som inngår i begrepet fast eiendom Eiendommene som skal takseres kan bestå av tre hovedelementer: Tomt Bygninger Faste anlegg og installasjoner Faste Anlegg og installasjoner kan bestå av driftsmidler i industrieiendommer og spesielle anlegg som veger, parkeringsplasser, masseuttak etc. Disse anleggene vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ved taksering vurderes alle elementene, men takstforslaget viser takst over eiendommen som helhet. Vurderingene dokumenteres Gruppering av eiendommer Utgangspunktet for gruppering av eiendommer som skal takseres, er bygningstypene i Matrikkelen, dvs. bygningens funksjon. Eiendommer i Grimstad kan ha flere funksjoner. I slike tilfeller takseres hver funksjon for seg. 6. Sjablongverdier for bygninger 6.1. Sjablongverdier for bygninger Sjablongverdiene for eiendomsgrupper er valgt etter at det er innhentet informasjon om de siste års omsetningstall for bygninger og byggekostnader. Det er også gjennomført prøvetakseringer. Det er tatt utgangspunkt i en gjennomsnittsbygning i 2013 når en fastsetter sjablonger. Ved besiktigelse justerer en for standard og kvalitet på bygningen. Alder på bygningen benyttes som hjelpeinformasjon når en skal vurdere standard. For bygninger med spesiell høy standard, kan en øke taksten i forhold til sjablongtakst. På grunnlag av faktainformasjon og vurderinger som er hentet inn, fastsetter sakkyndig nemnd sjablongverdiene for de enkelte eiendomsgruppene som vist nedenfor. Sjablongverdier på tomter og hovedetasjer på bygninger (bruksareal på bygning) er spesifisert i vedlagte sjablong. Fellesarealet i seksjonerte eiendommer fordeles i henhold til gjeldende eierbrøk Landbruksbygninger på ikke aktive landbrukseiendommer gis samme faktor som bygningsgruppe (jfr sjablong) og arealfaktor etter bruk. Landbruksbygninger på aktive landbrukseiendommer fritas iht 5h i eiendomsskatteloven. Etasjefaktorer for boliger, våningshus og fritidsbygninger Ved hjelp av etasjefaktorer settes gjennomsnittsverdier på de ulike etasjene i boliger, våningshus og fritidsbygninger, med utgangspunkt i hva som er vanlig funksjon i den aktuelle

53 etasje. 7. Skjønnsmessige bestemmelser for eiendomsgrupper Se vedtatte sjablong for priser og skjønnsmessige faktorer 7.1. Bolig Som bolig defineres alle bygninger som opprinnelig har vært bygget og brukt til permanente boliger. Som utgangspunkt for takseringen gjelder de sjablongverdier som er satt i vedlagte sjablong. Verdien av tomta er inkludert i sjablongverdiene for bygningene Fritidsboliger/hytter Bygninger om er bygget og brukt som fritidsbolig/hytte, defineres som fritidsbolig/hytte. Fritidsbolig som er blitt tatt i bruk som permanent bolig defineres fortsatt som fritidsbolig i eiendomsskattesammenheng. Som utgangspunkt i takseringen gjelder de sjablongverdier som er satt under kap. 7. Verdien av tomta er inkludert i sjablongverdiene i bygningene Ubebygde eiendommer Eiendommer med rammetillatelse for tiltak og ubebygde eiendommer benyttet til biloppstilling, båtopplag eller annen funksjon skal takseres etter vedtatte sjablong. 8. Sjablongverdier for eiendomsgruppene Sjablongverdiene for eiendomsgrupper er valgt etter at det er innhentet informasjon om omsetningspris for bygninger de siste år og antatt omsetningsverdi for noen utvalgte bygninger. Verdiene er nøkternt satt for å kunne ta høyde for svingninger i prisutviklingen Se vedlagte sjablong. 9. Næringseiendommer og verker & bruk Det er ikke bestemt noen sjablong for ovennevnte type eiendomsskatteobjekter. Disse takseres av eksterne takstmenn. Vedlegg Sjablonger Kart som viser bruk av sonefaktor Registrering i Matrikkelen. Etasjedefinisjoner.

54 EIENDOMSSKATTETAKST SJABLONG FOR TAKSERING AV BOLIG-/FRITIDSEIENDOMMER Takstpliktig areal. Bruksareal (BRA) i samsvar med Norsk Standard (NS) For bygning eller bygningsdel med tak uten omsluttende vegger inngår det bebygde arealet (BYA) i samsvar med NS For eiendommer som i utgangspunktet er fritatt for eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens 5 og 7, men som delvis benyttes til formål som medfører skatteplikt, skal denne delen av bebyggelsen med tilhørende nødvendig uteareal takseres i samsvar med disse retningslinjene. Frittliggende bygning med bruksareal eller bebygd areal på 15 m² eller mindre medtas ikke i beregningen. Det gis ingen reduksjon på grunn av alder av bygning. Skjønnmessig kan det gis en reduksjon på grunn av utidsmessighet, elde/ tilstand. Vurderes på befaring og noteres for aktuelle objekt. 2. Pris pr. m². Grunnpris kr ,- pr m 2 Verdien av bebygd tomt er inkludert i sjablongverdiene for bygningene. Ubebygd eiendom hvor det foreligger rammetillatelse/igangsettingstillatelse har grunnpris på kr ,- 3. Arealfaktor. Etasje: Faktor H Hovedetasje(r) 1,0 U Underetasje 0,6 UL Underetasje med leilighet 1,0 K Kjellerplan 0,2 L Loft 0,6 Alternativt areal Faktor/pris m 2 1 Garasje, uthus, sjøbu 0,2/ Carport/ takoverbygg (BYA) 0,15/ Bygningstypefaktor (basert på NS 3457). Faktor Pris pr m 2 Enebolig/tomannsbolig/rekkehus 1, (111,112,121,122, 131,133) Fritidsbolig (161, 162, 163, 171)* 1,0/0,9/0, /16200/14400 Flermannsbolig (121, 122, 136, 151, 152,159) 1, Store boligbygg 1, (135,141,142,143,144,145,146) Våningshus (113, 123, 124) 0, Boligbrakker (193) 0, Garasjer, uthus, sjøbu etc. ( ) 1,0 3600

55 * Fritidsbolig med strøm og avløp, skal ha faktor 1,0 Fritidsbolig med strøm og uten avløp, skal ha faktor 0,9. Fritidsbolig uten strøm og avløp, skal ha faktor 0,8. 5. Områdefaktor. Se sonekart. 6. Ytre og indre forhold. Vurderes ved besiktigelsen. Sone Faktor ,9 3 0,7 Ytre forhold (YF).- Forhold utenfor eiendommen som forurensning fra støy og luft, utsikt etc. Verdier fra 0,5 til 2,5 Ved store boligbygg (135, ) brukes følgende etasjefaktor som utgangspunkt: Etasje Faktor 1. 0,9 2. 1,1 3. 1,2 4. 1,3 5. 1,5 Uavhengig av byggets størrelse skal toppetasje ha en faktor som er 0,2 større enn faktor for etasjen under. Indre forhold (IF).- Standard på tomt og bebyggelsen. Verdier fra 0,5 til 2,5 7. Seksjonerte eiendommer Eiendomsskatten beregnes for hver seksjon i samsvar med vedtatte retningslinjer. Fellesarealer for bygning og grunn fordeles etter sameiebrøk. Sameiebrøken legges til grunn for beregning av taksten der denne gjenspeiler faktisk bruk av arealer. Der dette ikke er tilfelle beregnes taksten ut fra faktisk bruk av arealer.

56