Møteinnkalling. Saksliste til styret 26. mars Måltidets Hus, Ipark av 1. Erling Brox MI310045/EB

Transkript

1 Møteinnkalling Til Styret i SrN Kopi til Kjell Haver Møtedato og tid Møtested Dato skrevet Side: ; kl. 09:00 12:00 Måltidets Hus, Ipark av 1 Innkalt av Referanse Direkte telefonnr. Direkte telefaksnr. Erling Brox MI310045/EB Saksliste til styret 26. mars 2010 Sak Godkjenning av protokoll fra møte Sak Årsberetning og regnskap 2009 Sak Sak Sak Sak Sak Sak Kompetansesenter for landbruket, sluttrapport Nytt nettsted Avinor-prosjektet Delegasjonsreise til Santiago, Rio og Houston Markedsplan for omdømmeprosjektet Evaluering av Greater Stavanger Orienteringssaker: Logistikk-knutepunkt Fornybar energi, vindkraftprosjekter Energi- og klimaplaner Energi- og varmeplaner, status Politikkpåvirkning, opprettelse av gruppe Mulighetsanalyse om bioteknologi Videreføring av storbyprosjektet Markedsføringsportal for næringsarealer Sivilforsvarets kompetansesenter på Vagle Rogaland I Verden Eventuelle forfall meldes til Randi Thorsen, , randi.thorsen@greaterstavanger.com Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Leif Johan Sevland Styrets leder Elin Schanche Daglig leder 1 srn.møteinnkalling.doc

2 Til Styret Kopi til Dato skrevet Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Erling Brox Side av 1 Sak Godkjenning av protokoll fra møte Forslag til vedtak: Styret godkjenner protokoll fra styremøte 3. desember Elin Schanche Adm. dir. Erling Brox Mulighetsutvikler Vedlegg: Protokoll fra styremøte

3 Protokoll Til stede Leif Johan Sevland, Norunn Østråt Koksvik, Håkon Rege, Elfin Lea, Tom Tvedt, Tone Tvedt Nybø, Rasmus Kvassheim, Johanne Brendehaug, Aslaug Mikkelsen, Einar Risa, Martin Gjelsvik Dessuten møtte Elin Schanche, Cathrine Gjertsen, Erling Brox (ref.) Medarbeidere ved Greater Stavanger samt Andreas Wulff møtte ved enkeltsaker. Møtedato Forfall 2. desember 2009, kl 12:45 15:15 Helge Steinsvåg, Brit Rugland Møtested Dato skrevet Side Hummeren Hotell, Tananger av 4 Protokoll fra styremøte 2. desember 2009 Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte Vedtak: Styret godkjenner protokoll fra styremøte 14. oktober Sak Styrets møteplan for 2010 Følgende tidspunkt var foreslått: Fredag 26. mars kl (tar sikte på å slutte tidlig; påske) Onsdag 2. juni kl Fredag 17. september kl Onsdag 1. desember kl Vedtak: Styret godkjenner den foreslåtte møteplanen for Sak Handlingsplan 2010 Elin Schanche orienterte om innholdet i handlingsplanen. Hun nevnte at for senere år kan det være aktuelt å legge planen fram for rådsmøtet forut for styrebehandlingen. Momenter fra diskusjonen: Alt arbeidet som gjøres i kommunene må synliggjøres. Den matfaglige utdanningen svekkes, her kan regionen ta en nasjonal posisjon gjennom å koble eksisterende virksomheter og institusjoner. NCE for boring/brønn særdeles viktig, fylkeskommunen vil gjerne bidra her. Web-mulighetene må utnyttes langt mer, eks. markedsføring av vertskapskontoret. 3

4 Protokoll Side 2 av 4 Når økonomien generelt er i bedring, bør ideen om matfond tas fram? Omdømmet til petroleumsnæringen må heves, for eksempel i samarbeid med OLF. Lobbyvirksomheten bør styrkes. Det ble spesielt nevnt at dersom det som resultat av eksterne innspill mv. skulle vise seg behov for justere handlingsplanen, har direktøren fullmakt til dette. Vedtak: Styret godkjenner forslag til handlingsplan for Sak Budsjett 2010 Elin Schanche orienterte om forslaget. Det ble stilt spørsmål om det er tilstrekkelig å ha 1 mill. kr til disposisjon for nye tiltak. Direktørens svar viste til at det erfaringsvis kan bli noe senere oppstart på enkelte prosjekter enn opprinnelig planlagt, og at det reelle handlingsrommet bl.a. derfor vil være større. Vedtak: Styret godkjenner forslag til budsjett for Sak Vertskapskontoret Harald Finnvik presenterte bakgrunn, status og framtidsplaner for vertskapskontoret. I drøftingen som fulgte framkom bl.a. dette: På samme måte som for tertialrapportene må det tydeliggjøres hva kommunene får igjen. Bra tiltak resten av fylket bør kunne koble seg på. Bra at helheten er ivaretatt næring, natur, mat, miljø osv. Lettere å få bidrag fra næringslivet til konkrete tiltak enn til generelt samarbeid. Dette er i tråd med hva vi lærte i Göteborg. Ett sentralt kontor gir store besparelser for enkeltinstitusjonene og bedriftene. Kan det legges samme betalingsstruktur til grunn som for Europakontoret? Vedtak: Styret slutter seg til forslaget om videreføre prosjektet for etableringen av Vertskapskontoret innenfor de rammer som er beskrevet fram til Det legges til grunn at tiltaket kan prosjektfinansieres i denne treårsperioden. Sak Kulturnæringsplanen, sluttbehandling Vedtak: 1. Sak om strategi- og handlingsplan for kulturnæringene tas til orientering. 2. For gjennomføring av planen, tilbyr Greater Stavanger å initiere videre utredning av tiltak som forutsettes løst på tvers av kommunegrenser. 4 greate-gs--p-sak-01-vedlegg-proto

5 Protokoll Side 3 av 4 Sak Omdømmeprosjektet Leder av styringsgruppen, Andreas Wulff, orienterte om prosjektet. Momenter fra diskusjonen: Det tar tid å bygge omdømme. Eksempelvis har vi ennå ikke nådd ut av regionen med matsatsingen. Måltidets Hus bør dra nytte av prosjektet. Dette må syes sammen slik at regionen opptrer konsistent i sin markedsføring og profilering. Vær oppmerksom på at stil uten innhold ikke har verdi. Vedtak: Styret godkjenner omdømmestrategien for Stavanger-regionen. Sak Årskonferansen, videreføring og evaluering Vedtak: Det avholdes en ny årskonferanse høsten 2010, basert på nye utredninger og analyser av utviklingen i regionens samfunns- og næringsliv. Sak Storbyprosjektet Vedtak: Styret ber direktøren arbeide videre med dette slik skissert i saken. Orienteringssaker Følgende orienteringssaker var framlagt: Greater Stavanger som døråpner Igangsetting av konferanseprosjektet Storbyprosjektet Energi-Miljø Arbeid for å få GE til å etablere seg i regionen 5 greate-gs--p-sak-01-vedlegg-proto

6 Protokoll Side 4 av 4 Stavanger greate-gs--p-sak-01-vedlegg-proto

7 Til Styret Kopi til Dato skrevet Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Cathrine Gjertsen Side av 1 Sak Årsberetning og regnskap Hva saken gjelder Det er utarbeidet et forslag til årsberetning for Forslaget fremmes styret for behandling. Årsberetningen gir en kort oppsummering av de aktiviteter Greater Stavanger har arbeidet med i 2009, samt en oversikt over prosjektets økonomiske status ved årsskiftet. Beretningen viser at året har vært preget av et høyt aktivitetsnivå. Virksomheten i selskapet har medført et regnskapsmessig driftsunderskudd på kroner. Underskuddet vil bli søkt dekket gjennom konsernbidrag fra morselskapet, Forus Næringspark AS. I følge reglene for årsrapportering skal styret kun godkjenne styrets beretning og regnskapet. Resten av den skriftlige årsrapporten er litt mer folkelig i stilen og beregnet på et bredere publikum. Når endelig årsregnskap er godkjent, skal årsrapporten trykkes opp og sendes til kommuner og øvrige samarbeidspartnere. Forslag til vedtak: Styret godkjenner årsberetningen for Styret tar utkast til foreløpig årsregnskap til etterretning, og avventer forslag til endelig årsregnskap for godkjennelse når spørsmålet om konsernbidrag er endelig avklart. Elin Schanche Administrerende direktør Cathrine Gjertsen Kommunikasjonsansvarlig Vedlegg: Årsrapport for 2009 Regnskap for 2009 Noter for

8 Årsrapport 2009 Innhold: Om oss Året som gikk / intervju med Elin Styrets beretning Styret i 2009 Aktiviteter i 2009: Mat Energi Kompetanse Nyskaping Livskvalitet Offentlig sektor Infrastruktur Markedsføring Informasjon Påvirkningsarbeid Resultatregnskap Balanse Noter til regnskapet Revisjonsberetning 8

9 Om oss Vi jobber for flere arbeidsplasser i Stavanger-regionen Næringslivet er opptatt av kompetent arbeidskraft, infrastruktur som fungerer, gode næringsarealer og effektive offentlige tjenester. Gjennom Greater Stavanger jobber 15 partnerkommuner og Rogaland fylkeskommune for at næringslivet i regionen skal lykkes. Vi vil at gründere skal satse og at flere bedrifter vil etablere og utvikle seg nettopp her. Stavanger-regionen er ett felles arbeids-, bolig- og servicemarked med om lag innbyggere. Greater Stavanger-kommunene samarbeider for å gjøre regionen mest mulig attraktiv for både næringsliv og arbeidstakere. Hvem vi er Greater Stavanger samarbeider med 15 partnerkommuner samt Rogaland fylkeskommune og legger til rette for næringsutvikling på vegne av disse. Hvordan vi jobber Greater Stavanger jobber først og fremst langsiktig og strategisk med næringsutvikling. Vi satser spesielt på mat og energi. Andre sentrale næringer er kultur, opplevelse og reiseliv, finans og helse. Våre arbeidsredskap er utredninger, analyser, markedsføring og prosjektarbeid. Utredninger og analyser brukes som beslutningsgrunnlag for forskningsaktører, næringslivet og det offentlige. Vi arbeider også med å føre små og mellomstore bedrifter ut i nye markeder. Visjon og mål Vårt oppdrag er å være motor og drivkraft for økt verdiskaping. Vår visjon er å bli anerkjent for beste praksis innen næringsutvikling både nasjonalt og internasjonalt. Vårt overordnede mål er å styrke de næringsøkonomiske forutsetningene i regionen. Historikk Startet som ARNE-prosjektet (Arena for Regional Næringsutvikling og Entreprenørskap) i 1999 som et initiativ fra kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Ble omdøpt til Stavanger-regionen Næringsutvikling i Skiftet navn til Greater Stavanger i Organisasjon Greater Stavanger har tolv fast ansatte og noen fast tilknyttede konsulenter. Stavangerregionens EU-kontor og Universitetsfondet er underlagt vår virksomhet. Styret består av representanter for partnerkommunene, fylkeskommunen, fagbevegelsen, utdanning og forskning og næringslivet. Strategisk næringsplan Vårt viktigste verktøy er Strategisk næringsplan som revideres hvert fjerde år. Regionens to største satsingsområder er energi og mat. 9

10 Vi må skaffe fremtidens arbeidsplasser, sammen! Intervjuet av Borghild Eldøen Det er ikke vanskelig å huske hva Elin Schanche og hennes 11 medarbeidere på Ullandhaug egentlig steller med. Etter et par timers samtale har hun sikkert sagt vi skal bidra til å skape arbeidsplasser på minst ti forskjellige måter. Virkemidlene som skal brukes er langt flere enn det. Her skal vi se på noen. Erfaringer fra hele Europa viser at regioner som satser systematisk på næringsutvikling fungerer bedre og skaper flere arbeidsplasser, sier direktør Elin, som ved årsskifte hadde to år bak seg i stolen. Dit kom hun fra stillingen som leder for landbruksavdelingen i SpareBank 1 SR-Bank. En annen sterk regional aktør. For måten næringslivet skal lokkes og arbeidsplassene skapes er selvsagt gjennom regional satsing. Regionen må stå sammen, fremhever hun og nevner flyplass, universitet, felleshavnen og de store kulturtilbudene. Tilbud plassert i enkeltkommuner, men som alle er avhengige av og derfor må jobbe for. Gjensidig avhengighet - Næringslivet i de ulike delene av regionen utfyller hverandre. Vi har ett sterk teknologimiljø på Jæren som leverer til oljeindustrien, matproduksjonen foregår mest i Ryfylke og på Jæren og det er mange flere eksempler på at vi er avhengige av hele regionens næringsliv for å få det mangfoldet vi trenger, understreker Elin, som selv bidrar til matproduksjonen som bonde på Mosterøy. Hver vår ser mellom 1200 og 1300 lam dagens lys på historisk grunn på Utstein gard. Da er odelsbonde Elin fødselshjelper med døgnvakt i 14 dager. Resten av året regjerer mannen alene i sauefjøset. Elin tar Rennfast til byen for å drive næringsutvikling. Arbeidsplasser trenger plass Det er vanskelig å bygge bedrifter uten tomter å bygge på. Å få nok plass til framtidens arbeidsplasser er en av Greater Stavangers viktigste saker. For næringsarealer blir en mangelvare om vi ikke planlegger langsiktig. Vi har rett og slett ikke nok plass. Ser vi 40 år frem i tid har vi ikke nok næringsarealer. Vi må starte tilretteleggingen av nye næringsarealer allerede i dag om vi skal møte det fremtidige behovet for arealer. - Tilgang på gode næringsarealer er en forutsetning for at regionen skal kunne tiltrekke seg bedrifter og arbeidsplasser, fremhever Elin og forklarer at det er gjennom framsynt planlegging av næringsarealer vi kan sikre oss kort avstand mellom boliger og arbeidsplasser og legge til rette for effektiv transport og gode kollektivløsninger. Næringsarealene i distriktskommunene vil få større betydning når infrastrukturen blir bedre. Det er lite næringsarealer i sentrale kommuner, men mye å ta av i utkantkommunene. Næringsarealsaken er et eksempel på en sak som må ses på i en helhet. Den enkelte kommune kan ikke utrede dette alene. Og selv om utredningen slår fast at vi mangler 2800 dekar næringsareal, er den positive nyheten at det fortsatt er mulig å handle i tide. Dette er nå spilt inn både til kommunene og til fylkeskommunens planprosesser. Utsiktene - I fjorårets årsrapport skrev du at finanskrisen ikke hadde hatt så stor innvirkning i vår region, hvordan ser det ut nå? - Arbeidsledigheten har fordoblet seg, men er fortsatt langt lavere enn landsgjennomsnittet. Bedriftene har vist en prisverdig langsiktighet. De har holdt på arbeidskraften og vært på vent mens de bruker tiden til utvikling og innovasjon og til å 10

11 undersøke nye markeder. På enkelte områder har det løsnet, for andre er det fortsatt stor usikkerhet. Usikkerheten vil nok råde også i 2010 mye avhenger av investeringstakten i Nordsjøen. Olje, bare olje? Greater Stavanger jobber målbevisst og strategisk med utviklingen av energisektoren gjennom prosjektet Energiregionen Her må kommunene samarbeide og kunnskaper må utveksles både mellom kommunene og ulike sektorer. Petroleumsvirksomheten har betydd og vil i overskuelig framtid bety enormt mye for vår region. Vi må ta vare på den unike kompetansen denne bransjen har bygd og sørge for å ha andre bein enn energi å stå på når oljetårnene for alvor blir verneverdige, smiler Elin. Utfordringen - Hva er Greater Stavangers største utfordring? - Det er partnerkommunene som har gitt oss vårt oppdrag. Vi skal drive næringsutvikling for dem på en best mulig måte for å skaffe arbeidsplasser. Vår største utfordring er å få alle kommunene til å delta aktivt i våre felles prosjekter og ser seg selv i en regional kontekst. Det er da de kan påvirke og dra nytte av fellesskapet til eget beste. For regionen er det viktig å ha flere bein å stå på. I tillegg må regionen klare å gå i takt, mener direktør Elin. 11

12 Årsberetning for 2009 Virksomhetens art og lokalisering Selskapet er registrert den 25. juli 2007 og er lokalisert i Stavanger Kommune. Selskapet leverer hovedsakelig tjenester innen feltet næringsutvikling til kommunene og driver markedsføring av Stavanger-regionen. Selskapet endret navn i 2009 fra Stavangerregionen Næringsutvikling AS til Greater Stavanger Economic Development AS. Rettvisende oversikt over utvikling og resultat Selskapet hadde totale driftsinntekter på kr i Dette er en økning på kr fra Styret og ledelsen er tilfreds med årsresultatet på kr da dette er innenfor de rammer og budsjetter som var fastsatt. Totalkapitalen pr var kr Egenkapitalen pr var kr som er 7,6 % av totalkapitalen. Den likviditetsmessige stillingen er tilfredsstillende. Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet og notene et rettvisende bilde av eiendeler og gjeld, finansiell stilling og resultat. Fortsatt drift Styret bekrefter at grunnlaget for videre drift er til stede jfr. regnskapslover 3-3. Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med dette. Det har ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning for bedømmelsen av selskapet. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet i selskapet er etter styrets oppfatning tilfredsstillende. Det har ikke inntruffet skader eller ulykker og sykefraværet har vært minimalt. Likestilling Det arbeider syv menn og fem kvinner i selskapet. I styret sitter fem kvinner og seks mann. Styret er ikke kjent med at det foreligger forhold i selskapet som vil kunne være i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Ytre miljø Selskapets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Stavanger, 26. mars Leif Johan Sevland Norunn Marie Østråt Koksvik Brit Kristin Sæbø Rugland styrets leder nestleder styremedlem.... Einar Risa Tone Tvedt Nybø Elfin Lea styremedlem styremedlem styremedlem.... Håkon Anders Rege Helge Aleksander Steinsvåg Rasmus Kvassheim styremedlem styremedlem styremedlem.... Aslaug Mikkelsen Johanne Torbjørg Brendehaug Tom Tvedt styremedlem styremedlem styremedlem Elin Schanche Administrerende direktør 12

13 Styret i 2009 Styret i Greater Stavanger består av sentrale næringslivsledere, ordførere fra kommunene, samt representanter fra kunnskapsinstitusjoner og arbeidstakerorganisasjoner. Styret for Greater Stavanger bestod i 2009 av: Styreleder: Leif Johan Sevland, Stavanger kommune Nestleder: Norunn Østråt Koksvik, Sandnes kommune Styremedlemmer: Håkon Rege, Sola kommune Elfinn Lea, Klepp kommune Tone Tvedt Nybø, Randaberg kommune Helge Steinsvåg, Strand kommune Tom Tvedt, Rogaland Fylkeskommune Rasmus Kvassheim, styreleder i Næringsforeningen i Stavanger-regionen Brit K. S. Rugland, Rugland Investering AS Johanne Brendehaug, Tine Aslaug Mikkelsen, UiS Einar Risa, LO Varamedlemmer: Andreas Wulff, GE MoneyBank Martin Gjelsvik, IRIS Emilie Labarchede, ICMF (International Chamber Music Festival) gikk ut av styret høsten 2009 Gro Persson, Stavanger Museum gikk inn som varamedlem høsten 2009 Bjørg Tysdal Moe, Stavanger kommune personlig vararepresentant for Leif Johan Kåre Hauge, Sandnes kommune - personlig vararepresentant for Norunn Østråt Koksvik Tom Henning Slethei, Sola kommune - personlig vararepresentant for Håkon Rege Olaug Vervik Bollestad, Gjesdal kommune personlig vararepresentant for Elfin Lea, Klepp kommune Kjell Nes, Finnøy kommune personlig vararepresentant for Tone Tvedt Nybø, Randaberg kommune Bjørn Laugaland, Hjelmeland kommune personlig vararepresentant for Helge Steinsvåg, Strand kommune Ellen Solheim, Rogaland fylkeskommune - personlig vararepresentant for Tom Tvedt, Rogaland fylkeskommune I 2009 ble det avholdt fire styremøter i Greater Stavanger hvor 39 saker ble behandlet. 13

14 Mat Vi vil opprette et kompetansesenter for landbruket Høsten 2009 igangsatte vi et prosjekt for å vurdere mulighetene for å etablere et kompetansesenter for landbruket med vekt på etterutdanning for bønder og landbruksrådgivere. Senteret vil kunne samle de ulike tilbyderne av kompetanse mot landbruket. Kompetansesenteret vil kunne bidra til å gi et bedre og mer oversiktlig tilbud til landbruksnæringen, samtidig som det vil kunne bidra til bedre samarbeid mellom aktørene på tilbudssiden. Kompetansesenteret ønsker vi å lokalisere i landbruksparken på Særheim i Klepp kommune. En rapport vil bli lagt fram våren Forprosjektet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av Greater Stavanger (leder), Bioforsk, Klepp Gardsregnskap, Rogaland Bondelag, HLB, Fylkesmannens Landbruksavdeling, Måltidets Hus, Rogaland Fylkeskommune og Samarbeidsrådet i Rogaland. Vi vil styrke Veterinærhøgskolen på Høyland Det er flere regionale initiativ for å videreutvikle FoU-miljøet innen veterinærmedisin på Høyland. Universitetsfondet for Rogaland, Rogaland fylkeskommune og næringen samarbeider om å finansiere to professorater/vitenskapelige stillinger ved Norges Veterinærhøyskole, Høyland (NVH). Norges Veterinærhøyskole, Mattilsynet og Veterinærinstituttet og Høyland gård ligger midt i et aktivt landbruksområde. Den korte avstanden til Sola flyplass gjør at nasjonal og internasjonal kompetanse blir lett tilgjengelig. Det er videre gode koblinger til UiS, IRIS, SUS og industrien. Vi har meninger om oppdrett og landbruk Høringsuttalelse om akvakultur Fiskeri- og kystdepartementet sendte på høring i oktober 2009 en forskrift om økning av maksimalt tillatt biomasse for konsesjoner til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret i Her ble det åpnet for en generell økning i maksimal tillatt biomasse i oppdrettsnæringen på fem prosent. Noen av de viktigste områdene for oppdrettsvirksomhet blant våre partnerkommuner ble imidlertid unntatt fra økningen. På bakgrunn av dette utarbeidet Greater Stavanger en felles høringsuttalelse fra Hjelmeland, Finnøy, Rennesøy Forsand og Stavanger. I tillegg sluttet Ryfylke IKS, Karmøy, Utsira, Sveio og Bokn seg til uttalelsen. I forbindelse med utarbeidelsen av uttalelsen ble det avholdt to møter med representanter fra Grieg Seafood, Marine Harvest, Blue Planet og Rogaland Fylkeskommune. Høringsuttalelse til planprogram for fylkesdelplan for landbruk Våren 2009 sendte Rogaland fylkeskommune forslag til planprogram for fylkesdelplan på høring. Greater Stavanger skrev en uttalelse med flere innspill til planprogrammet. Uttalelser om nye vernebestemmelser i jordloven Greater Stavanger sendte selskapets høringsuttalelse til Regjeringens forslag til nye vernebestemmelser i jordloven. Vi støttet kommunene i synet på at eksisterende lov- og planverktøy ivaretar jordvernet tilstrekkelig. 14

15 Stavanger blir vertskapsby for generalforsamlingen i Délice-nettverket Greater Stavanger leder styringsgruppen som jobber for at Stavanger-regionen skal få mest mulig ut av sin deltakelse i det internasjonale matnettverket Délice. I 2009 ble det avgjort at Stavanger blir vertskapsby for nettverkets generalforsamling i I 2009 ble det også utarbeidet en avtale om drift av Stavanger-regionens deltakelse i Délice-nettverket mellom Greater Stavanger, Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune. En styringsgruppe for Stavanger-regionens deltakelse i nettverket hadde sine første møter i Gruppen har hatt fokus på hvordan deltakelsen i nettverket på en best mulig måte kan benyttes til å videreutvikle matklyngen i fylket og hvordan man best mulig skal forankre deltakelsen i nettverket blant aktørene i næringen. Fakta om Délice Stavanger kommune ble medlem av Délice -nettverket i Organisasjonens målsetting er å være et nettverk for byer der mat og gastronomi er en vesentlig del av byens og regionens liv og virke, og der matnæringen er en viktig faktor ved profileringen av byen og den omkringliggende regionen. Nettverket skal stimulere utviklingen av gastronomi som kulturbærer, og bidra til samarbeid mellom medlemsbyene i form av utveksling av matfaglig personell (kokker, lærere, lærlinger), prosjekter (en by tar imot en annen) og kompetanse- og idéutveksling. Medlemsbyene er: Barcelona, Birmingham, Brussel, Guangzhou, Genova, Göteborg, Lausanne, Leipzig, Lyon, Madrid, Milan, Montreal, Riga, Saint Louis, Osaka og Stavanger Vi markedsførte matregionen vår i Frankrike I januar 2009 deltok Greater Stavanger sammen med en rekke andre aktører med stand på den store matmessen Sirha i Lyon. Messen arrangeres samtidig med det uoffisielle verdensmesterskapet i kokkekunst Bocuse d Or. Målet med å presentere Stavangerregionens matmiljø på messen er å opprettholde de gode relasjonene vi har til matmiljøet i Lyon. Vi ville også synliggjøre matklyngen i Rogaland for andre internasjonale miljøer, markedsføre norske produkter for et internasjonalt marked, videreføre kontakter og relasjoner fra Bocuse d'or Europe, og skape en mulighet for synliggjøring av regionens deltakelse i Délice nettverket. Stavanger arrangerte i fjor europamesterskapet Bocuse d Or Europa, og ble samtidig medlem av matnettverket Délice. Det var derfor naturlig at vi var synlige under kokkemesterskapet og på messen. Matmiljøet i Stavanger-regionen profilerte seg under overskriften; Stavanger Norway s Cluster of Culinology. Standen var godt besøkt og fungerte som en møteplass for nordmenn under Bocuse d Or. Følgende organisasjoner deltok på standen: Marine Harvest, Finny Sirevåg, Figgjo, Region Stavanger, NCE Aquaculture, Innovasjon Norge Rogaland, Rogaland fylkeskommune, Stiftelsen Norsk Matkultur, Norges Kokkemesteres Landsforening, Gladmat, Bocuse d Or Norge, Fagforum for Mat og Drikke og Greater Stavanger. Vi støttet opp om arbeidet med å få WACS til Stavanger I 2009 bidro Greater Stavanger med midler til søknadsarbeidet for å få den internasjonale verdenskongressen for kokker, WACS, til Stavanger i I januar 2010 ble Norges Kokkemesteres Landsforening (NKL) OG Stavanger tildelt verdenskongressen. 15

16 Energi Energisamarbeid mellom Stavanger, Bergen og Kristiansand Storbyprosjektet Energi og Miljø er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen, Stavanger og Kristiansand. I prosjektet søkes det etter konkrete samarbeidsområder der storbyene i kraft av sine størrelser, omfattende ansvar, mange roller og virkemidler kan bidra til utviklingen av mer bærekraftige energiløsninger. Ordføreren i Stavanger leder en tungt sammensatt styringsgruppe med representanter fra politisk ledelse i de andre to byene og fra energibransjen og FoU-miljøene i de tre byene. o o o o o o o I 2009 ble prosjektet forankret i storbyenes klimapolitiske hovedmål, planer, organisering og faktiske arbeid. Det er utarbeidet en oversikt over aktører som er knyttet til forskning, utdanning og næringsvirksomhet innen området energi og miljø i de fire fylkene. Prosjektet har utviklet en oversikt over nasjonale energi- og klimapolitiske holdepunkter, i den hensikt å få et helhetlig inntrykk av sentrale premisser, initiativ og energi- og klimapolitiske tiltak på nasjonalt nivå med relevans for det energi- og klimapolitiske arbeide på kommunalt plan. Det er utviklet og operasjonalisert et helhetlig verktøy for å få oversikt over storbyenes samlede energi- og klimapolitiske repertoar og for å kunne konkretisere og identifisere potensielle samarbeidstema. Det er drøftet og prioritert aktuelle tema for nærmere kontakt og samarbeid om energi- og klimapolitiske tiltak mellom de tre storbyene. Det er drøftet og formulert mulige hovedlinjer i en helhetlig kunnskaps- og næringsstrategi for utviklingen innen feltet energi og miljø i Sørvest-Norge. Det er drøftet og formulert et mulig opplegg for organisering av nærmere kontakt og samarbeid mellom de tre storbyene om energi- og klimapolitiske tiltak. Det er drøftet og tematisert behovet for at mål/planer på kommunalt, interkommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå samkjøres og at de respektive oppdrag, roller og oppgaver kompletterer hverandre. Samtaler med departementene I desember hadde representanter fra politisk ledelse i de tre storbyene sammen med andre representanter fra prosjektet møte med olje- og energidepartementet og kommunal- og regionaldepartementet. På møtet ble prosjektets konklusjoner og anbefalinger presentert, samt at samspillet mellom storbyrollen og den nasjonale politikken ble diskutert. Olje- og energiministeren ga positive tilbakemeldinger på prosjektarbeidet og samarbeidet mellom de tre storbyene. I 2009 har det vært tre møter i prosjektets styringsgruppe og syv møter i arbeidsgruppen. I tillegg er det blitt avholdt samlinger for næringslivet og FoU aktører i alle tre storbyregionene som en del av prosjektarbeidet. Vi ser på samarbeidsmuligheter innen energi og varme Greater Stavanger tok etter samtaler med regionale aktører som Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune og Lyse et initiativ for å se på en mulighetsstudie for samarbeid om energibruk og varmeforsyning i regionen. 16

17 Forstudien, som ble gjennomført i 2009, med innsamling og konsolidering av data og dialogen med kommunene konkluderte med en klar anbefaling om videreføring av prosjektet. Prosjektet er nå i ferd med å starte opp og en rekke kommuner har meldt interessert i å delta i et mer forpliktende samarbeid. Etter et initiativ fra styret gav vi også en høringsuttalelse til Rogaland fylkeskommunes høringsnotat Regionalplan for energi og klima. Sammen med kommunene har vi langt tilrette for å utveksle erfaringer omkring temaet og legge opp til regional samhandling for utarbeidelse av konkrete planer Vi lager møteplasser for petroleumsklyngen Greater Stavanger og Stavanger kommune har i flere år tilrettelagt for bransjesamlinger innen petroleumsklyngen. Aktørene samles først til faglig oppdatering og avslutter med middag på Ledaal. Dette har vist seg å være et viktig møtepunkt som understreker byen og regionen sine intensjoner om å være det foretrukne vertskapet for petroleumsklyngen. Vi lytter til energiselskapene Stavanger-regionen er svært avhengig av olje- og gassnæringen. Flere store energiselskaper er lokalisert med sine hovedkontorer i vår region. På grunn av finanskrisen og uroligheten i markedet har Greater Stavanger gjennomført møter med nærmere 30 nøkkelaktører i energibransjen, samt Oljeindustriens landsforening (OLF). Hensikten med møtene er å få et best mulig bilde av hvordan energiaktørene blir berørt av finanskrisen og oljeprisfall. Bedriftene fortalte at effekten av finanskrisen er forskjellige; basert på eierskap, kapitaltilgang og plassering i leverandørkjeden. Likevel er kostnadsfokuset sterkt og gjennomgående hos alle. Prosjekttilgangen reduseres, men de merket ikke effekten før sent i 2009 og videre inn i Få bedrifter planla oppsigelser. Det var en underliggende optimisme hos de fleste. Norsk sokkel har lange reaksjonstider som gjør at prisvariasjoner ikke umiddelbart får like stor effekt som en del andre markeder. Møtene gav oss tett og kontinuerlig kontakt med vår viktigste næringsklynge. På disse møtene ble resultater fra Oljeserviceundersøkelsen for 2008 første gang presentert. Undersøkelsen ble initiert av Ernst & Young og de første tre årene gjennomført kun som et samarbeidsprosjekt mellom Greater Stavanger, Ernst & Young og Sparebank 1 SR bank. Undersøkelsen er nå blitt landsomfattende, først og fremst fordi den er unik i sin tilnærming, men også fordi den viser et reelt bilde som det ellers ikke har blitt dokumentert. Vi satser på vindkraft EU Interreg-prosjektet Power Cluster er nå veletablert med Greater Stavanger som en nøkkelpartner. For Greater Stavanger har prosjektet vært en anledning til å sette fokus på mulighetene innen området havvindkraft. Blant annet via etableringen av det uformelle nettverket Rogaland i vinden med deltakelse fra aktører fra Utsira til Dalane. Prosjektet skaper bevissthet omkring de industrielle muligheter vindkraftmarket i Europa kan gi vår lokale industriklynge. Som et resultat av arbeidet har Greater Stavanger har opparbeidet seg nettverkskontakter og industrikontakter langs hele Nordsjøbassenget. Vi har sammen med en rekke industriaktører hatt kontakt med en av verdens ledende aktører omkring mulighetene fort å etablere seg med produksjons eller testanlegg i regionen. EU-prosjektet resulterte også i at en gruppe på ti representanter fra industri, tiltaksapparat og akademia deltok på en samling om temaet offshore vind som ble 17

18 arrangert av Innovasjon Norge i Bremerhaven. Greater Stavanger er i tillegg trukket med i arbeidet for å få et Vestnorsk (Rogaland/Hordaland) Arenaprosjekt for å fremme næringsaktivitet rundt havvindkraft. Uttale om Havenergilov Greater Stavanger har sammen med en rekke andre aktører i Rogaland svart på høringsinvitten fra Olje- og Energidepartementet av ny lov om Marin Energi Havenergilova. Kompetanse Konferansen - Rogaland som utdanningsregion Det humanistiske fakultet ved UiS og Greater Stavanger arrangerte 10. september 2009 dialogkonferansen Rogaland som utdanningsregion. Temaet var utdanningsbehov i regionen og samspillet mellom næringsliv, undervisningssektoren og offentlige myndigheter. Ett viktig spørsmål var hvordan en kan utvikle nye samarbeidsmodeller for å styrke samarbeidet mellom offentlig og privat sektor. Konferansen blir fulgt opp innen nærmere definerte områder. Vi trenger flere førskolelærere I tilknytning til konferansen Rogaland som utdanningsregion er det utarbeidet en rapport om behovet for førskolelærere. Rapporten er finansiert av UiS, Fylkesmannen i Rogaland, Utdanningsforbundet og Greater Stavanger. Rapporten belyser forholdet mellom tilgang og behov for førskolelærere, og modellberegningene viser at det kan bli knapphet på førskolelærere helt fram til Rapporten ser på ulike tiltak som kan være aktuelle for å dekke behovet for førskolelærere. Det er første gang en slik kartlegging er gjort, og vi håper rapporten er relevant for kommunenes og øvrige myndigheters videre arbeid for å dekke førskolelærerbehovet. Universitets- og studentbyen Stavanger Det blir økt konkurranse om å trekke til seg studenter, vitenskapelig personell og ulike typer undervisnings- og forskningsaktiviteter. En rekke universitetsbyer nasjonalt og internasjonalt satser store ressurser fordi de ser den betydelige og langsiktige aktivitetsog næringsmessige virksomhet som utviklingen av en universitetsby innebærer. UiS, Studentsamskipnaden og Universitetsfondet har på denne bakgrunn i 2009 gjennomført en større prosess for å kartlegge aktuelle tiltak. Greater Stavanger støtter opp under dette arbeidet. Det gjelder bl.a. hvordan en skal få til et godt samarbeid mellom universitetet og randsoneaktivitetene på Universitetsområdet på Ullandhaug. Fremtidig næringsutvikling forventes å skje i tilknytning til små kunnskapsbedrifter som etableres i Ipark. For Stavanger-regionen vil det være viktig å tiltrekke seg internasjonale studenter. Et samarbeid med internasjonale bedrifter som er lokalisert i Stavanger-regionen vil i den sammenheng være viktig. Dette krever imidlertid også en god tilgang på studenthybler og gjennomgangsboliger for vitenskapelig personell. Et godt samarbeid med berørte kommuner i regionen er derfor viktig. Greater Stavanger kan i denne sammenheng være en viktig kobling mellom akademia, offentlig forvaltning og næringsliv. Vi må sikre riktig arbeidskraft til regionen Greater Stavanger bad i 2008 IRIS om å utarbeide arbeidsmarkeds- og kompetansescenarier for Stavanger-regionen fram mot Greater Stavanger fungerte som oppdragsgiver for studien og finansierte arbeidet sammen med Rogaland 18

19 fylkeskommune, SR-bank og Stavanger kommune. Arbeidet var relatert til utarbeidelsen av Strategisk næringsplan. Greater Stavanger har arbeidet videre med dette temaet i Det er veldig viktig at vi har innsikt i og forståelse for behov og etterspørsel etter arbeidskraft. Det er derfor tatt initiativ til flere prosjekter som kan gi kunnskap om disse spørsmål. Dette skjer i nær kontakt med andre relevante myndigheter og institusjoner og blir samordnet med utarbeidelsen av Konjunkturbarometeret. Resultatene av arbeidet ble presentert på Greater Stavanger sin årskonferanse 24. november Nyskaping Vi tar tempen på næringslivet Greater Stavanger leder styringsgruppen for Konjunkturbarometeret for Rogaland som blir gitt ut tre ganger i året. Utgivelsen er et samarbeidsprosjekt mellom Greater Stavanger, NAV, Innovasjon Norge, Rogaland fylkeskommune, NHO Rogaland, LO Rogaland og SpareBank 1 SR-Bank. Styringsgruppen har hatt 5-6 møter i løpet av 2009 og Greater Stavanger har vært delaktig i flere av arrangementene i forbindelse med presentasjon av barometeret. Greater Stavanger administrerte anbudsprosessen i forbindelse med kontrakt for en ny fireårsperiode på leveranse av innholdet i barometeret. God aktivitet i EU-prosjektet Innovative Foresight Planning for Business Development Greater Stavanger er lead partner i EU-prosjektet Innovative Foresight Planning for Business Development. Målet med prosjektet er blant annet å utveksle erfaringer med andre partnere i regionen med sikte på å utarbeide et bedre grunnlag for planlegging i regionene. Prosjektet ledes av næringssjef i Sandnes kommune, Nina O. Høiland, som representerer Stavanger-regionen. Følgende øvrige regioner deltar: Midt Region Jylland, Scottish Enterprise, Vest Agder fylkeskommune og de nordlige Nederland provinsene: Groningen, Drenthe og Friesland IZET innovasjonssentrum Itzehoe. I vår region er følgende partnere også med på prosjektet; NAV Rogaland, LO Rogaland, NHO Rogaland, BI Stavanger og Innovasjon Norge, Rogaland. I tillegg til prosjektledelsen deltar Greater Stavanger med representanter i to av arbeidspakkene i prosjektet. Prosjektet er nå godt i gang og mars 2009 deltok Greater Stavanger på arbeidssamling i Viborg. Innovative Foresight Planning for Business Develpoment Prosjektet hadde oppstart juni 2008 og er sammensatt av 17 partnere fra 6 ulike regioner og 5 land tilknyttet Nordsjøregionen. Prosjektet tilhører program 4B i North Sea Region Programmen. Greater Stavanger er lead partner i prosjektet. Arbeidet er organisert i 4 arbeidspakker/grupper: prosjektkoorderinger, klyngeutvikling, virkemiddelapparat og foresight planning. Alle regioner har ansvar for en arbeidspakke. Klynger som er valgt ut er: mat, fornybar energi, finans og avansert teknologi. Alle arbeidspakkene har gjennomført arbeidsmøter siste år og prosessen går fremover innenfor de enkelte områder. Hensikten med prosjektet er å skape relasjoner og resultater transnasjonalt. Prosjektet er inne i en viktig fase med kompetanseoverføring mellom regioner og kartlegging for en transnasjonal foresight. Prosjektet skal avsluttes juni

20 Livskvalitet Vi mener reiselivet må satse på produktpakking Nærings- og handelsdepartementet lyste sommeren 2009 ut konkurranse om prosjektmidler til Pilotprosjekt helhetlig reiselivsprodukt. Greater Stavanger tok initiativ til, - og organiserte utarbeidelsen av en søknad om produktpakking innen reiselivet fra et partnerskap i Stavanger-regionen. Greater Stavanger, Avinor, Kongeparken, Sirdal Vekst, Ryfylke IKS og Lysefjorden utvikling stilte med til sammen kroner i kontante midler til prosjektet. Pakking av turistpakker vil være et viktig skritt videre i regionens satsing på reiseliv. Tematiserte pakkeløsninger vil bidra til å synliggjøre et større tilbud av aktiviteter i regionen og samtidig bidra til at flere aktører får ta del i verdiskapningen i reiselivet. Målsettingen med prosjektet var å teste tre pilotpakker i turistsesongen Nærings- og handelsdepartementet mottok 50 søknader, og søknaden fra Stavangerregionen nådde dessverre ikke opp i konkurransen. Dermed ble søknaden ikke blant de fire som ble tildelt støtte. Greater Stavanger jobber videre med produktpakking inne reiselivet selv om vi ikke fikk disse midlene. Henvendelse om Nasjonal Turistveg Prosjektleder Nasjonal Turistveg Ryfylke ba våren 2009 Greater Stavanger ta initiativ overfor Tide om å få utplassere turistinformasjonskilt på ferjene i Tau-sambandet. Greater Stavanger fikk positiv tilbakemelding på henvendelsen, og turistinformasjonsskiltene er nå på plass. Vi har laget en felles strategi- og handlingsplan for kulturnæringene Arbeidet med en strategi- og handlingsplan for kulturnæringene i Stavanger-regionens kommuner ble fullført i våren Planarbeidet har omfattet alle de 15 kommunene i regionen som takket ja til invitasjonen om å delta. Planen ble lansert på Bryne Mølle i april, og ble deretter oversendt kommunene for behandling. Bortsett fra to kommuner sluttet de øvrige kommunene som behandlet planen seg til de foreslåtte strategiene: - Bygge ut den kulturelle infrastrukturen i form av bedre produksjonsfasiliteter for regionens kunstnere og kulturvirksomheter. - Arbeide for å styrke kapitaltilgangen. - Tilrettelegge for at flere kunstnere og kulturvirksomheter søker nasjonale og internasjonale partnere og finansiering. - Styrke kompetansebyggingen og bidra til publikumsbyggingen. - Styrke etablerte og ta initiativ til etablering av nye fora for kontakt og nettverksbygging mellom kultur- og næringslivsaktører i regionen. Nå vil vi etablere et informasjons- og kompetansesenter for kulturnæringene Planen inneholder også en rekke forslag til tiltak. Greater Stavanger tilbød kommunene å utrede videre tiltakene som går på tvers av kommunegrensene. Det første prosjektet vi har grepet fatt i, som resultat av innspill fra kunstnermiljøene under planarbeidet, er eventuell etablering av et informasjons- og kompetansesenter for kulturnæringene. Et slikt senter vil kunne tilby profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere tjenester som utforming av prosjektsøknader (regionalt, nasjonalt og innen EU), rådgiving om internasjonalt kulturarbeid og eksport, sponsormegling, møteplasser og nettverksbygging, næringsetablering mv. 20