Fakta om Kemetyl Norge Water Treatment

Transkript

1 KEMETYL NORGE Kurs hvor vi ser nærmere på alle prosessavsnitt hva de inneholder av anlegg og prosesser, og hva som kan skje ved god eller mindre god drift- og prosessoppfølging. 1

2 Fakta om Kemetyl Norge Water Treatment Salg og service til industri og kommuner siden 1906 Vannbehandling etablert i 1975 Flokkulanter ( polymer ) introdusert i 1977 Metallsalter introdusert i 1985 Nest største aktør på markedet i Norge Erfarne salgs- og markedsteam inhouse Tilgang på eksperter fra underleverandører Kundesenter med dedikerte personer til vannbehandling Dedikerte biler for transport av metallsalter Dedikerte biler for transport av etanol 2

3 Water Treatment Produkter Produktgrupper: Syntetiske flokkulanter og koagulanter. Metallsalter. Skumdempere. Silikater (Vannglass). Etanol og Metanol. Natriumbikarbonat. 3

4 Water Treatment samarbeidspartnere BASF Performance Products plc Feralco Nordic AB PQ Corporation AB Solvay Chemicals International Dynea AS 4

5 Flokkulanter og koagulanter Polyakrylamider, polydadmags og andre organiske polymerer for avvanning, fortykning og/eller sedimentering - solgt under merkenavn Zetag og Magnafloc til: Kommunale renseanlegg Kommunale vannverk Private renseanlegg Industrielle renseanlegg 5

6 Produktnavn polymerer Magnafloc 110L Zetag 8127 Magnafloc 156 Zetag 8140 Magnafloc 90L Zetag 8147 Magnafloc Lt20 Zetag 8160 Magnafloc Lt22S-Dwi Zetag 8165 Magnafloc Lt25 Zetag 8167 Magnafloc Lt27Ag Zetag 8180 Zetag 1100 Zetag 8185 Zetag 4100 Zetag 8187 Zetag 4105 Zetag 9014 Zetag 4110 Zetag 9016 Zetag 4125 Zetag 9018 Zetag 4145 Zetag 9019 Zetag 7550 Zetag 9046FS Zetag 7557 Zetag 9048FS Zetag 7563 Zetag 9049FS Zetag 7587 Zetag 9066FS Zetag 8110 Zetag 9068FS Zetag

7 Skumdempere Vannbaserte produkter basert på silikon og mineralolje for å hindre eller fjerne skum solgt under merkenavn Burst til: Kommunale renseanlegg Industrielle renseanlegg 7

8 Silikater (Vannglass) Natrium silikater for korrosjonskontroll, hovedsakelig for produksjon av drikkevann solgt under merkenavn Corrosil til: Vannverk Div. applikasjoner 8

9 Natriumbikarbonat Ph regulerende, mykgjørende etc kjemikalie til bruk i ulike prosesser, solgt under merkenavnet Bicar Tec 0/50 9

10 Metallsalter Uorganiske metallsalter. Polyaluminium Chloride (PAC) og jernklorid ( FeCl3 ), til felling av avløpsvann og drikkevann solgt under merkenavn Ekoflock, Ekomix, Pluspac og Plusjern til: Kommunale renseanlegg Kommunale vannverk Industrielle renseanlegg 10

11 Metallsalter Produktspesifikasjon Ekoflock 54: 5,4 % Al, Ratio 0,6 Ekoflock 70: 7,0 % Al, Ratio 1,4 Ekoflock 71: 7,0 % Al, Ratio 1,0 Ekoflock 90: 9,0 % Al, Ratio 1,3 Ekoflock 91: 9,3 % Al, Ratio 1,3 Ekomix 1091: 8,3 % Al, 1,0 % Fe Pluspac S 1465: 7,3 % Al, Ratio 1,9 Plusjern S 314: 13,8 % Fe 3+ 11

12 Karbonkilde Etanol: Fra vårt eget tankanlegg på Øra, Fredrikstad. Til produksjon i industri og som karbonkilde til bio-trinn på renseanlegg. Andre CO 2 kilder vi kan levere er bl.a metanol. 12

13 Mekanisk rensing Rist I risten forsøker man å ta ut alle partikler større en 3mm. F. eks fjerne de groveste partiklene, større gjenstander (f. eks filler, papir, planke- og metallbiter) Hvorfor Hvordan hva er viktig Hvis ikke Hva skal vi passe på? 13

14 Sandfang og fettfang Er et viktig rensetrinn for å unngå sand i maskineriet utover i renseprosessen. Her luftes vannet tilstrekkelig for å holde partikler vi ønsker inn i prosessen oppe i vannfasen. Samtidig skal sand sedimentere. Fettet skal flyte opp og når det er behov for felling på dette vannet kan det være lurt og tilsette kjemikalier her pga god omrøring. Sand og fett som finnes i avløpsvannet; For å fjerne disse bestanddelene ledes avløpsvannet gjennom følgende behandlingstrinn: Maskinrenset rist (grovrist med maskinell rensning) Sand- og fettfang (basseng) Sedimentering 14

15 Hvorfor Hvordan hva er viktig Hvis ikke Hva skal vi passe på? 15

16 Ristgods, fra avløpsrenseanlegg Avfall fra avløpsrenseanlegg er av en slik karakter at det vanskelig lar seg gjenvinne, og det er som regel et restprodukt etter gjenvinning av avløpsslam. Ristgods fra avløpsrenseanlegg er unntatt fra forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall. Avfall fra renseanlegg bør overdekkes umiddelbart ved deponering for å hindre lukt og eksponering for fugler og dyr. 16

17 Behandling av ristgods I det første steget er det viktig å ta ut alle fraksjoner som kan skape driftsproblemer. Det er viktig og installere en grovavskiller som ikke slipper gjennom partikler og gjenstander som kan føre til driftsstans, gjentetting av rør, ventiler og fremfor alt pumper. Dette hindres ved passende spalte- eller sil åpninger; fra 2 3 mm og opp til 10 mm er vanlig. Hvorfor Hvordan hva er viktig Hvis ikke Hva skal vi passe på? 17

18 Sandvasker Sand fra sandavvanner Sand fra sandvasker 18

19 Sand fra en sandfanger i et avløpsrenseanlegg og sand fra kanaler og veirengjøring er svært kontaminert med organiske materialer og skrot. Det høye innholdet av organiske materialer og den høye andelen glødetap (mellom 10 og 80 %) er årsaken til at det ikke er lett å avvanne slikt heterogen "sandslam". Konsentrasjonen av faste partikler forblir et sted midt imellom. Målet for god sandbehandling er først å utskille sanden opptil en kornstørrelse på 0,20 mm, og deretter utskille den rene sanden resp. mineralfraksjonen fra de nevnte forurensende organiske stoffene. Sluttproduktet etter en meget god sandbehandling er et gjenbruksprodukt med et glødetap på mindre enn 3 % og et TS-innhold høyere enn 90 %. En slik sandbehandling reduserer ikke bare volumet på og mengden av den borttransporterte sanden, men også håndteringskostnadene. Hvorfor Hvordan hva er viktig Hvis ikke Hva skal vi passe på? 19

20 Forfelling Benyttes før vannet går til biologisk trinn, dette hjelper biologisk trinn til å fungere bedre. Rensing omsettes og fjerner løst og partikulært organisk (nedbrytbart) materiale. Rensing benyttes for å fjerne fosfor (løst og partikulært) samt også partikler i vannet. Et fellingskjemikalie (PlusPac 1465) blandes inn i vannet for å få fosfor og partikler til å klumpe seg sammen i større partikler som kan separeres fra vannet i etterfølgende sedimentering, før dette vannet går til bio-trinnet. Hvordan Hvis ikke Hva skal vi passe på? 20

21 Moving bed prossess 21

22 BIOLOGISK Organisk stoff og oksygen diffunderer inn til bakteriene i biofilmen som omsetter/nedbryter det organiske stoffet til CO2 og H2O. Denne prosessen gir energi til bakteriene, som igjen bruker energien til vekst. Biofilmen øker i tykkelse og skaller etter hvert av flekkvis. Dette utgjør slamproduksjonen. Ulike typer av bakterier kan gjennomføre ulike typer av prosesser: Aerobe prosesser. Omsetning av organisk stoff. Omsetning av ammonium. Anoksiske prosesser. Omsetning av nitrat. Anaerobe prosesser. Omsetning av organisk stoff. 22

23 Hvorfor Hvordan hva er viktig Hvis ikke Hva skal vi passe på? 23

24 Nitrifikasjon Nitrifikasjon, består i at bestemte bakterietyper omdanner nitrogenet til nitrat (NO 3 ). Bakteriene krever oksygen, og det er en forutsetning at det meste av det organiske stoffet i avløpsvannet allerede er fjernet før man oppnår nitrifikasjon. Hvorfor Hvordan hva er viktig Hvis ikke Hva skal vi passe på? 24

25 Denitrifikasjon Denitrifikasjon, består i at en annen bakteriegruppe omdanner nitrat til ren nitrogengass (N 2 ). Nitrogengassen går fra vannfasen og ut i atmosfæren, der den ikke vil gjøre noen skade (over 70 % av atmosfæren består av nitrogengass). Bakteriene som utfører denitrifikasjonen er avhengig av tilførsel av organisk stoff, noe som mangler på dette steget i prosessen da nitrifikasjonsprosessen krever at organiske stoffer må være fjernet. Dette problemet kan løses på to måter: 1) Organisk stoff, f.eks. metanol eller etanol, tilføres i denitrifikasjonsprosessen. 2) Det organiske stoffet i avløpsvannet utnyttes. Denitrifikasjonsprosessen må da skje før nitrifikasjonsteget, og nitrifisert vann må resirkuleres fra nitrifikasjonsteget til denitrifikasjonsteget for at man skal kunne få fjernet nitrogen. Kloakkvann behandles helst ved biologiske metoder. Hvorfor? Hvordan hva er viktig? Hvis ikke? Hva skal vi passe på? 25

26 Etterfelling Da er vi på kjemisk rensing av avløpsvann; dette betyr når rensingen er basert på tilsats av et kjemikalie (Ekoflock 90). Betegnelsen benyttes vanligvis om prosesser der man fjerner fosfor (bare for avløpsvann) og partikler fra vannet ved hjelp av såkalte fellingskjemikalier, vanligvis basert på aluminium, jern eller kalk. Fellingskjemikaliene gjør at små partikler som ellers ville være umulige å bunnfelle, går sammen ved ulike mekanismer (koagulerer) til større partikler som lar seg bunnfalle i et sedimenteringsbasseng. For ytterligere å øke størrelsen på partiklene før sedimentering, vil man normalt ha bassenger der vannet blir forsiktig omrørt, slik at partiklene går sammen pga. kollisjoner (flokkulering). Hvis vannet inneholder fosfor, vil dette bindes kjemisk til de samme partiklene og fjernes fra vannet i sedimenteringsbassenget. Hvorfor Hvordan Hvis ikke Hva skal vi passe på? 26

27 Slambehandling Slammet fra for-, bio- og etterfelling pumpes til fortykker, her er det viktig at det ikke blir pumpet vann men slam. TS-måler som styrer dette. (Start og stopp av slam pumper) 27

28 Foravvanner og Fortykker Her øker Ts på slam når det er kontroll på overpumping av slam fra: for-, bio- og etterfelling og kontroll på forsedimentering (tar ut mest slam på forsedimentering). 28

29 Sentrifuge Her er det viktig og konsentrere seg om rejekt. Polymer Polymer på slam kan variere ut fra hvordan anlegget går og årstider. 29

30 Polymerer Emne som består av kjedeformede molekyler. Delene i kjeden kalles monomerer. 30

31 Polymerens tekniske egenskaper Type ladning: nonion (0), anion (-) eller kation (+) Ladningstetthet: ladningsstyrke (høy, lav eller medium) Molekylvekt: høymolekylær, HM lavmolekylær, LM 31

32 Flokkulering med polymer en prosess i to trinn 1. Ladningsnøytralisering Ladningsattraksjon mellom polymer og slampartikler 2. Fnokkbygging En polymerkjede binder til seg flere partikler gjennom ladningsnøytralisering

33 Flokkulering med polymer Slampartikler og polymer i dispersjon Slamnøytralisering Ferdigbygget fnokk 33

34 Metallsalter og polymer på renseanlegg Sandfang Forsedimentering Biotrinn Mellom- sedimentering Etter- sedimentering Overskuddsslam Returslam Utgående vann Rejekt, fortykkere Metallsalt Polymer Slam Rejekt, sentrifuge Fortykket slam Sentrifugerert slam Slamlager Råtnet slam Råtnetank 34

35 Returstrømmer 35

36 Intern resirkulasjon + _ _ _ + + _ + _ + + _ + _ _ + + _ + + _ + + _ _ + _ + _ + _ _ + _ Intern belastning: Rejekt fra avvannere; kationbehov, SS Dekantering fra fortykkere; SS Returstrømmer fra ekstern slamhåndtering; SS 36

37 Diverse Nutriox-dosering Ved bruk av for mye Nutriox blir det et problem på slamdelen av renseanlegget. Septikmottak Septik er en fordel for slam; høyere Ts på slammet er lettere å avvanne. 37

38 Jartest: DET ER VIKTIG OG ANALYSERE RÅVANNET FØR MAN BEGYNNER MED EN JARTEST. DET ER OGSÅ VIKTIG Å STILLE INN JARTEST SLIK AT DET BLIR MEST MULIG LIKT SOM I STOR SKALA. 38

39 39

40 40

41 Har dere noen flere spørsmål? Da takker Stian Olsson v/kemetyl for seg. 41