og Nesset kommune i Nesset kommune. 4 om styrket lokalitet Vedlegg kommuner - rapport Telemarksforsking Gjemnes, Molde og Nesset pr

Transkript

1 5#543: 5fd9957<fe7a-49b7-91 e2-dce7ee8fa3ae: 277 Arkiv: 2 kommune Arkivsaksnr: Saksbehandler: 214/ Liv Fleischer Husby Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato formannskap 74/ kommunestyre 75/ Kommunereform kommune. - endelig vedtak i om ny Kommunestruktur Vedlegg 1 Kommunestruktur samfunnsutvikling i Molde-regionen - delrapport - Telemarksforsking 2 Kommunestruktur kommuner i Molde-regionen - delrapport 2 om bærekraftige 3 Kommunestruktur i Molde-regionen - delrapport 3 om gode likeverdige 4 Kommunestruktur i Molderegionen 5 Kommunestruktur i Molde-regionen 6 Kommunereformen Telemarksforsking - delrapport 1 om helhetlig økonomisk robuste tjenester 4 om styrket lokalitet - sluttrapport kommune - kan bestå som egen kommune? 7 Resultat innbyggerundersøkelse mars kommunereformen 8 Resultat innbyggerundersøkelse oktober kommunereformen 9 Intensjonsavtale Rådmannens samordnet - rapport i i Gjemnes, Molde pr innstilling Med bakgrunn i inngått intensjonsavtale, gjennomførte utredninger folkeavstemming, velger kommune å bygge en ny kommune sammen med Molde kommune. kommune ønsker at flest mulig av de omkringliggende kommuner blir en del av den nye kommunen. Behandling./. i formannskap Uttale av fra Næringsforening Kristelig folkeparti ble delt ut. Høyre fremmet følgende fellesforslag som tillegg til rådmannens innstilling: kommune legger til grunn at det ijuni 216 etter gjennomførte forhandlinger/ innbyggerundersøkelser rådgivende folkeavstemming foreligger 2 aktuelle alternativ: fra

2 5#544:5fd9957-fe7a-49b7-91e2-dce7ee8la3ae278 a) Bygge ny kommune datert basert på intensjonsavtale mellom Gjemnes, Molde 19.mai b) som egen kommune fortsatt. kommune oppfordrer fellesnemnda til å bygge ny kommune basert på intensjonsavtalen av 19. mai 216; Gjemnes, Molde ; alt a) l tillegg til fremforhandlede resultater hva gjelder bla: tjenestetilbud innen basistjenester, legevakt, samfunnsutvikling, samferdsel, næringsutvikling Mardølafondet, Miljøfondet Utviklingsfondet med fremforhandlet fordeling av fellesnemnd; Pkt 6.1. Politisk organisering. «Det skal prøves ut en ordning med Kommunedelsutvalg etablering av den nye kommunen» Etter kommunelovens inkl. sikring av Kraftfondet, for spesielt, politisk organisering i Gjemnes ved 12. Kommunedelsutvalg. Pkt 2. «Kommunestyret selv kan fatte vedtak om at medlemmene til ett eller flere kommunedelsutvalg skal velges av innbyggeme i vedkommende kommunedel (direkte valg). Der medlemmene til kommunedelsutvalget er valgt ved direkte valg, vel ger utvalget selv leder nestleder» 3. «Kommunestyret fastsetter selv kommunedelsutvalgenes arbeidsoppgaver. Kommunedelsutvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker vedrørende kommunedelen hvor ikke annet følger av lov.» 5. «Kommunestyret kommunedelsutvalg. valg.» kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge Dette gjelder ikke når kommunedelsutvalget er valgt ved direkte Skal det være en grundig utprøving av kommunedelsutvalg, må gå inn for direkte valg av utvalget ved etablering av ny kommune. Det vil være med â sikre lokal demokratisk representasjon styring av den nye kommunen. Kommunedelsutvalget bør få ansvaret for oppfølging av Strategisk Næringsplan vedtatt i 214 i samsvar med disponeringen av aktuelle fond i. for Under lokale kulturtilbud bør få nedfelt i prioriteringene i den nye kommunen det skal arbeides aktivt for utvikling av prestegård i samarbeid med Bjømsonfestivalen Romsdalsmuseet. Med tanke på opprusting aktuell bruk av hovedbygningen - videreutvikling av omrâdet på Prestneset som historiearena. kommunestyre legger til grunn en målsetting etablering av en ny kommune uansett alternativ. om en samlet kommune at inn i Toril Melheim Strand fremmet følgende forslag: Med bakgrunn i gjennomførte utredninger, tidligere kommunestyrevedtak, folkeavstemning, er kommune sin 1. prioritet å slå seg sammen med Sunndal kommune. Siden Surmdal kommune i folkeavstemning sa nei til sammenslåing, sin 2. prioritet, inntil videre, å holde fram som egen kommune. er kommune

3 533545:5fd9957-fe7a-49b7-91e2«dce7ee8fa3ae:279 Toril Melheim Strand trakk sitt forslag. Arbeiderpartiet Senterpartiet fremmet følgende fellesforslag: P Med bakgrunn i gjennomførte utredninger, tidligere kommunestyrevedtak, folkeavstemning, er kommune sin 1. prioritet å slå seg sammen med Sunndal kommune. Siden Sunndal kommune i folkeavstemning sa nei til sammenslåing, sin 2. prioritet å holde fram som egen kommune. er kommune Rådmannens innstilling, med tilleggsforslaget forslaget fra Arbeiderpartiet Senterpartiet. fra Kristelig folkeparti Høyre, ble satt opp mot Rådmannens falt. fra Kristelig folkeparti Høyre, fikk 2 stemmer Forslaget Forslag innstilling, med tilleggsforslaget fra Arbeiderpartiet til vedtak i Senterpartiet formannskap fikk 5 stemmer ble vedtatt Med bakgrunn i gjennomførte utredninger, tidligere kommunestyrevedtak, kommune sin 1. prioritet å slå seg sammen med Sunndal kommune. Siden Sunndal kommune i folkeavstemning prioritet å holde fram som egen kommune. Behandling i Kristelig folkeparti, kommunestyre Innbyggerlista sa nei til sammenslåing, folkeavstemning, er kommune er sin Høyre fremmet følgende fellesforslag: kommune har de siste to årene gjennomført en prosess med utredning av ulike alternativ for kommunestruktur. Det er fremforhandlet 3 intensjonsavtaler. Det er så gjennomført innbyggerundersøkelser, folkemøter rådgivende folkeavstemning. 1. Med bakgrunn i intensjonsavtale signert datert 19. mai 216 etablerer Molde, Gjemnes i fellesskap en ny kommune fra 1. januar kommune godkjenner intensjonsavtalen mellom Molde, Gjemnes. kommune gir tilslutning til at Midsund kan bli med i den nye kommunen. 4. kommune stiller seg positiv i tiden fram til til søknader/ henvendelser fra evt. andre kommuner på Rornsdalshalvøya/ Romsdal som har gjort vedtak om å etablere nye Molde kommune. Dette på de premissene som ligger i intensjonsavtalen med Gjemnes Molde. 5. kommune oppfordrer fellesnemnda i den nye kommunen til å velge kommunedelsutvalg ved direkte valg. 6. Tilbudene i indre med barnehage, skole bofellesskap skal opprettholdes som i dag fram til Årlige konsesjonsinntekter på ca 8 mill. kroner skal fra brukes fortrinnsvis i indre deler av kommunen etter vedtektene i Mardølafondet. Sammensetningen av styret skal være som i Mardølafondet. Arbeiderpartiet, Senterpartiet Fremskrittspartiet fremmet følgende fellesforslag:

4 533546:O5fd9957-le7a 49b7 91e2-dce7ee8fa3ae:28 Med bakgrunn landkommuner forutsetninger, i ennomførte sammen utredninger, med, er kommune Arbeiderpartiet ba om gruppemøte. Arbeiderpartiet, Senterpartiet tidligere kommunestyrevedtak Fremskrittspartiet fremmet Saken utsettes til kommunestyrets møte i september. det gjennomføres en innbyggerundersøkelse. Arbeiderpartiet ba om gruppemøte. Arbeiderpartiet, Senterpartiet (minst 3 andre mot Molde), folkeavstemming endra økonomiske > I :".!\ sin 1. prioritet å holde fram som egen kommune. Fremskrittspartiet følgende felles utsettelsesforslag: Innen saken behandles på nytt skal trakk sitt utsettelsesforslag. Det ble enighet om prøveavstemming. Formannskapets Fellesforslaget stemte forslag fikk fra Kristelig folkeparti, lnnbyggerlista Høyre fikk 12 stemmer ble vedtatt. 9 imot. Fellesforslaget stemte imot. fra Arbeiderpartiet, Det ble enstemmig Vedtak stemmer falt. 21 stemte imot. i Senterpartiet vedtatt at prøveavstemmingen kommunestyre Fremskrittspartiet fikk 9 stemmer falt. 12 gjøres om til endelig avstemming kommune har de siste to årene gjennomført en prosess med utredning av ulike alternativ for kommunestruktur. Det er fremforhandlet 3 intensjonsavtaler. Det er så gjennomført innbyggerundersøkelser, folkemøter rådgivende folkeavstemning. Med bakgrunn i intensjonsavtale signert datert 19. mai 216 etablerer Molde, Gjemnes i fellesskap en ny kommune fra 1. januar 22. kommune godkjenner intensjonsavtalen mellom Molde, Gjemnes. kommune gir tilslutning til at Midsund kan bli med i den nye kommunen. kommune stiller seg positiv i tiden fram til til søknader/ henvendelser fra evt. andre kommuner på Romsdalshalvøya/ Romsdal som har gjort vedtak om â etablere nye Molde kommune. Dette på de premissene som ligger i intensjonsavtalen med Gjemnes Molde. 5. kommune oppfordrer fellesnemnda i den nye kommunen til å velge kommunedelsutvalg ved direkte valg. 6. Tilbudene i indre med barnehage, skole bofellesskap skal opprettholdes som i dag fram til Årlige konsesjonsinntekter på ca 8 mill. kroner skal fra brukes fortrinnsvis i indre deler av kommunen etter vedtektene i Mardølafondet. Sammensetningen av styret skal være som i Mardølafondet. Saksopplysninger Stortinget vedtok 18. juni 214 at det skal gjennomføres en kommunereform i Norge med formål om at færre større kommuner vil gi bedre kapasitet til â ivareta videreutvikle lovpålagte

5 5#547:5fd9957-fe7a-49b7-91e2 dce7ee8fa3ae:281 tjenester kunne utføre disse alene. Stortinget kommunestruktur. skal våren 217 behandle forslag til ny Alle norske kommuner har fått et utredningsansvar som innebærer vurderinger i forhold til ulike sammenslåingsalternativer eller fortsette som egen kommune. I vurderingene skal en sikre egen/ ny kommune muligheten til å etterleve de 4 hovedmålene for reformen 1-2 år inn i fremtiden: 1. Gode helhetlige 2. Helhetlig 3. Bærekraftige 4. Å styrke lokaldemokratiet Kommunesggevedtak tjenester til innbyggerne samordnet som samfunnsutvikling økonomisk berører Vedtak i kommunestyre robuste kommuner gi større kommuner flere oppgaver saken , Kommunereformen - prosess i kommune 1. Mandat kommune skal arbeide med å u trede følgende alternativer i arbeidet med kommunereformen: a) som egen kommune b) Sunndal c) Romsdalshalvøya med Midsund, Aukra, Fræna, Eide, Gjemnes, Molde kommune d) Romsdal med Rauma, Vestnes, Midsund, Aukra, Fræna, Eide, Molde e) kommune tar initiativ til felles drøftelser mellom kommunene Sunndal, Rauma med sikte på å utrede de tre kommuner som en framtidig enhet. j) Mulighetene for grensejustering mot Gjemnes Rauma utredes. 2. Kunnskapsgrunnlag bruker, er de utredningene av alternativene b, c d som Telemarkforskning utfører på oppdrag fra ROR. Kommunestyret ber om at så alternativ a med som egen kommune blir utredet av Telemarkforskning. Det er antydet en pris på kr 6 for utredningen. sine interesser som kraftkommune utmarkskommune skal vurderes i egne utredninger. 3. Framdrift I kommune gjennomføres kommunereforrrzen etter LØP 2 med vedtak i kommunestyret våren Organisering Arbeidet med kommunereformen fram til kommunestyrevedtaket våren 216 organiseres som prosjekt medfølgende ansvarsfordeling: a) Kommunestyret er prosjekteier prosjektets styringsgruppe. Kommunestyret skal holdes orientert om arbeidet med komrnunereformen diskuterer ta stilling til nødvendige prinsipielle beslutninger underveis. b) Formannskapet + representant fra Frp Innb., 2 representanter fra HTV samt rådmann, er prosjektgruppe. c) Rådmannen er sekretariat for styringsgruppen prosjektgruppen. d) Ordfører er kontaktperson prosjektansvarlig overfor Fylkesmannen. I nformasjonsstrategi Prosjektgruppa har ansvaret for all informasjon til innbyggerne. Rådmannen har ansvaret for all informasjon internt i organisasjonen i kommune. Medvirkning involvering Det er et mål at det skal legges til rette for gode lokale prosesser hvor innbyggerne skal involveres høres. Dette skal skje gjennom aktiviteter som: a) Folkemøter rundt om i bygdene b) Møter med næringsforum andre lag organisasjoner c) Møter med Ungdommens kommunestyre d) e) Kommunens nettside Ordførerens Facebookside f) Bruk av lokale media andre kanaler g) Innbyggerundersøkelse høsten 215 h) Prosjektgruppa bes vurdere en første innbyggerundersøkelse januar/første i løpet av siste halvdel av halvdel av februar Arbeidet med kommunerefonnen gjennomføres i samsvar med prosessplan datert Vedtak i kommunestyre , Kommunereformen - Anbefaling av kommunes alternativer til sammenslåing med andre kommuner - Oppnevning av forhandlingsutvalg

6 5#548:O5fd9957-fe7a-49b7-91e2-dce7ee8fa3ae Med bakgrunn i gjennomførte utredninger anbefalinger fra Telemarksforskning samt resultater fra gjennomførte folkemøter innbyggerundersøkelser, konkluderer kommunestyret med at de mest aktuelle kornmunestriiktiir -al ternativene for er: a. som del av en størst mulig Romsdalskommune b. - Sunndal som ny kommune c. Kommunestyret er åpne for grensejusteringer som kommer frem underveis i prosessen Det oppnevnes et forhandlingsutvalg bestående av ordfører, varaordfører, gruppeleder i største opposisjonsparti rådmannen med mandat om å innlede sonderingssamtaler senere forhandlinger med kommunene samlet eller enkeltvis. Forhandlingsu tvalget utarbeider forslag til forhandlingsgrunnlag. 4. Kommunestyret slutter seg til medlemsmøtet i ROR sin anbefaling om at styret i ROR tar initiativ til å samle kommunene til sonderingssamtaler utarbeidelse av forslag om felles tidsplan for videre prosess. Vedtak i kommunestyre innbyggerhøring , Kommunereform 1. Kommunestyrets anbefaling legges ut til rådgivendefolkeavstemming realitetsbehandling i kornmunestyret om kommunesammenslåing. 2. Nedre aldersgrense for å avgi stemme settes til 16 år i valgåret. Vedtak i kommunestyre , Kommunereformen i forkant av en - Tingvoll, Sunndal Tingvoll kommune har i arbeidet med kommunereformen i komrniinestyrevedtak av bedt kommunene Sunndal om forhandlinger om alternativet Tingvoll--Sunndal. Sunndal er positive til anmodningen under foru tsetnin g av at vil delta i forhandlingene. har i sitt vedtak fra åpnet for muligheten for grensejusteringer mot sine nabokommuner, ønsker å få avklart gjennom forhandlinger med Sunndal Tingvoll om deler av Tingvoll kan inngå i Sunndal-. Vedtak i kommunestyre, Romsdalshalvøya Forhandlingsutvalget , Drøftingssak: tar medfølgende Utkast til intensjonsavtaler vedtak fra kommunestyre Sunndal- inn i de videre forhandlinger med Sunndal Romsdalskonzniuneiie om ny kommunestriiktur: kommune deltar i to parallelleforhandlinger en størst mulig Ronisdalskonzmurie. om intensjonsavtaler. For at iriterisjorisavtalene En med Sunndal den andre om skal kunne være lettfattelige sammenlignbare innenfor de iilike tema tjenestetilbud vil det være viktig at avtalene er bygd opp etter samme disposisjon. Innspill til intensjonsavtale Romsdalshalvøya, utkast pr. februar 216: Kommunestyret set som krav for å gå inn i den nye kommunen, at minst tre andre landkornrnuner, i tillegg til, skal være med i ein konstellasjon sammen med Molde. Vedtak i kommunestyre, , Interpellasjon folkeavstemning - som egen kommune - Nytt alternativ Følgende tas med som et tredje alternativ i den rådgivende folkeavstemningen kommunereformen: - i rådgivende i forbindelse med kommune skal bestå som egen kommune. Vedtak i kommunestyre, - godkjenning av intensjonsavtaler Kommunestyret godkjenner fremforhandlet intensjonsavtale mellom Sunndal - Kornrnunestyret godkjenner fremforhandlet intens jonsavtale mellom konzmunene Aukra, Eide, Fræna, , Kommunereform Gjemnes, Intensjonsavtalene Midsund, Molde, Rauma. legges frem for rådgivendefolkeavstemming 25. april 216.

7 5#549:5fd9957-fe7a-49b7-91e2-dce7ee8fa3ae:283 Formannskap , Merknader Oppsummering/merknad etter orienteringen fra fylkesmannen: Vedtaket i sak 24/16 ligger fast. Situasjonen etter rådgivende folkeavstemning møte med fiylkesmannen kan ha ført til behov for mer avklaringer før vedtak i kommunestyret med innstilling til fylkesmannen. kommune gjennom forhandlingsutvalget foretar en avklaring/«kvalitetssikring» av om det er grunnlag for å forhandle frem aktuelle intensjonsavtaler før kommunestyret gir sitt endelige vedtak i kommunereformen. Hvis det er grunnlag må evt. intensjonsavtaler legges frem så snart det er praktisk mulig. involvering grosess Utredninger Kommunene i Romsdal kommunereform. Rapportene kommunene. sluttrapport. kommune Regionråd (ROR) har samarbeidet ble utarbeidet Det ble utarbeidet i samsvar i arbeidet NIVI analyse med hovedmålene med i samarbeid med til reformen samt en ble utredet. for nye kommunesammenslutninger deltok i disse: Molde, Romsdalshalvøya, - alene (egen utredning) I samarbeid av Telemarksforskning 4 delrapporter Totalt 12 ulike alternativer om felles utredninger Rauma, Vestnes,, Aukra, Midsund, Molde,, Gjemnes, Eide Fræna Aukra, Midsund, Eide Fræna Sunndal med Regionrådet, Sunndal på Nordmøre har deltatt i utredning for; Tingvoll lnformas`lon Det har i hele prosessen prosessen. vært et mål at innbyggerne På kommunens egen temafane. hjemmeside «Bankavisa» folkeavstemmingen er all relevant som når alle husstander, i april var det utarbeidet hvor informasjon våre skulle ha tilgang til all informasjon om prosess informasjon publisert under har hatt egne innlegg ang saken. Før en egen brosjyre intensjonsavtaler om reformarbeidet i forhold til som ble distribuert til alle husstander var beskrevet. Innbyggerundersgkelser Det har vært gjennomført I februar/mars I mai/juni 3 innbyggerundersøkelser gjennomførte gjennomførte avholdte folkemøter. I oktober gjennomførte NIVI Analyse Spørsmål Tilhørighet kommunen kommunen i perioden undersøkelse i forbindelse med 5 telefonintervju. Okt.15/ svar 89% 74% Sunndal 23,5% 25% Molde 34,6% 19% Romsdal 68,7% 47% Nordmøre 15,2% 18% Positiv til kommunesammenslutning 7% 52% 75% 61% - Sunndal 215. i egen regi en undersøkelse i egen regi en uformell Mars 15/ svar egen kommune februar til oktober Folkeavstemming 49,1%

8 5#55.5fd9957-fe7a-49b7-91e2-dce7ee8fa3ae 284 Romsdalshalvøya/ Molde 36% Egen kommune 27% 41,1% 8,8% Innbyggerundersøkelsen 8,9% i egen regi. 15 personer fordelt på alder, kjønn, i mars 215 var gjennomført bosted besvarte spørsmål elektronisk. lnnbyggerundersøkelse oktober 215 var gjennomført av NlVl analyse. 3 personer fordelt med ca. 1 personer i Indre 2 personer i Ytre. Gjennomført Resultatene viser stort sett de samme tendensene kommunetilhørighet i hele kommunen i begge undersøkelsene. tilhørigheten noe større til Sunndal enn til Molde. Tilhørigheten som telefonintervju. til hjemplassen er meget stor. Tilhørigheten samt folkeavstemmingen. mener at kommunen skal fortsette er er større til Romsdal enn til Nordmøre. Innbyggerne i er positive til kommunesammenslåing, innbyggerundersøkelsene Det er sterk det vises igjennom begge Ved folkeavstemming var det kun 8,9% som som nå. Flest vil til Sunndal, selv om antallet har redusert seg fra mars 15 (75%) til april 16 (49,1%). Bedre kvalitet på tjenester samfunnsutvikling bedre kommuneøkonomi samt at en har tro på bedre er viktige begrunnelser for kommunesammenslutning. lokaldemokratiet nærings- Mange er bekymret for ved en sammenslåing av kommuner. Folkemgter Det er i perioden mai 214 til april 216 avholdt til sammen 1 folkemøter har vært stort Rådgivende engasjement fordelt ut i bygdene. Det oppmøte. folkeavstemming Rådgivende Folkeavstemming ble avholdt 25. april 216 med valgdeltagelse på 6, 63 %. Nedre aldersgrense var 16 år. Valgdeltagelse for âringene var 67,68 %. Alternativ Resultat i % - Sunndal 49,1 Romsdalskommunene 41,1 alene 8,9 Blanke,9 Intens`lonsavtaler Forhandlingsutvalget forhandlet (Ordfører, varaordfører, leder for største opposisjonsparti rådmann) har Eide, Gjemnes, Rauma frem følgende intensjonsavtaler: - Romsdalskommunene; - Sunndal - Gjemnes, lntensjonsavtalene Molde Aukra, Molde, Midsund, med Romsdalskommunene Sunndal ble godkjent av kommunestyret lagt som grunnlag for rådgivende folkeavstemming. Romsdalsalternativet med Molde Resultater fra folkeavstemminger som kommunesenter i kommunene forskjellige kommunene for dette alternativet. viser størst engasjement til dette alternativt. viste at det er liten oppslutning blant innbyggerne Molde, Gjemnes er av de kommunene i de som

9 536551:5fd9957-fe7a«49b7-91e2 dce7ee8fa3ae:285 i' 95E;!3*:*" 9 lfémmunene: Aukra Eide Fræna Midsund Molde (innbyggerundersøkelse) 71 % 6, 63 % 41,13 % 54,49 Rauma % 7,68 % Gjemnes (innbyggerundersøkelse) 5 % var det Midsund som først ba om nye forhandlinger Til tross for valgresultatet, førte frem til en ny intensjonsavtale mellom de to kommunene. Gjemnes ble enige om sammen å fremforhandle underskrevet mellom 19. mai av alle tre parter. Molde Gjemnes. Intensjonsavtalen frem for kommunestyret si at kommunestyret Sunndal Avtalen en ny avtale med Molde. Denne ble legger til grunn som kan ende opp i en avtale Midsund med Molde noe som mellom at det er aksept for inngått 4 kommuner, Molde, med Molde Gjemnes ble underskrevet Gjemnes har så inngått intensjonsavtale avtale Midsund, blir lagt med Kristiansund, det vil vil bli forelagt to avtaler til avgjørelse. i Sunndal var et klart nei til sammenslåing med. Resultater etter folkeavstemmingen Valgdeltagelsen Sunndal i Sunndal var på 52,7 % av disse svarte hele 77,8 % nei til. Politisk Iedelsei var klar på at de følger alternativet Sunndal- innbyggernes ble avsluttet råd, noe som har betydd til tross for at flertallet at alt videre i ønsket arbeid med sammenslåing med SunndaL Ungdommen Ungdommens har vært med kommunestyremøter (UKS) har hatt tema om kommunereform på alle sine møter i Ordfører har deltatt på møtene i UKS samt i møter med ungdomsskolene om fremdrift status i arbeidet med kommunereform hvor informasjon har vært tema. Valgdeltagelsen blant âringene var på hele 67,68% til tross for at mange av disse har skolegang i andre kommuner. Andre initiativ Det har vært ført «nabosamtaler» frem til noen avtaler. Ordføreren med kommunene Rauma, Gjemnes Tingvoll. Ingen av disse førte har videre vært invitert deltatt påfølgende; - Gussiås bygdelag -folkemøte Næringsforening Krf - årsmøte Delta - medlemsmøte pensjonistforening - årsmøte - medlemsmøte

10 584552:O5fd9957-fe7a-49b7-91e2-dce7ee8fa3aeI286 årsmøte Raudsand gruvemuseum - Gjemnes kommune -folkemøte Ungdommens kommunestyre for indre Gjemnes Vurderinger Kommunene er bedt om å utrede kommunens fremtid sett i forhold til de 4 hovedmålene for reformen. Vurderingen Telemarksforskning er gjort i forhold til en intensjonsavtale mellom Molde - Gjemnes Molde sin utredning av som egen kommune samt rådmannens egen vurdering. Hovedmål Gjemnes, Molde alene Gode helhetlige tjenester En større til innbyggerne samlet større fagmiljø med bedre kapasitet kompetanse, spesielt innenfor spesialiserte tjenester. Dette vil sikre gir gode tjenester har godt utbygde formålsbygg. Kommunebarometeret viser en Tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse valgfrihet brukernes kommune vil gi et som skole, barnehage, hjemmetjenester mm. vil kunne videreutvikles folk bor. der Større fagmiljø vil redusere habilitetsutfordringer i tjenesteutførelse gi større rettssikkerhet for brukerne. Interkommunale samarbeid vil reduseres større gi kommunen handlefrihet kontroll over disse tjenestene Gerafiske avstander nr. 18 av 428 i 215 til nr. 269 i 216, en reduksjon på 89 pl. Brukerundersøkelser gir positive tilbakemeldinger. rettigheter, valgmuligheter gi en mer effektiv tjenesteproduksjon. Basistjenester tilbakegang på plasseringen fra selv. fra Kommunen er svært sårbar innen fagområder hvor vi er helt avhengig av enkeltpersoners kapasitet kompetanse. er avhengig av interkommunale samarbeid innen flere fagområder, spesielt innen de områdene hvor en trenger spesialkompetanse. I dag så kjøpes disse tjenesten fra forskjellige kommuner, kan være forvirrende noe som for brukeren. kommunesenteret til dagens bygder vil kunne oppleves stort. Det vil derfor være viktig med utvikling av gode digitale døgnåpne løsninger. Rådmannens vurdering: De fleste opplever at de får et godt tjenestetilbud fra kommunen, dette gjelder spesielt basistjenestene som barnehage, skole helse omsorg som er godt utbygd hvor ansatte har god kompetanse. Når det gjelder spesialiserte områder så er kommunen avhengig av å kjøpe tjenester fra andre, dette er en behov som er økende pga. større krav til kompetanse innen enkelt områder (f.eks. skole) vansker med rekruttering. En av utfordringene er at i de små spesialiserte tjenestene er det få tilsatte som utelukker muligheten for å skape fagmiljø som gjør at ansatte blir værende i slike sårbare tjenester over tid. I løpet av de siste årene har kommunen inngått nye avtaler om kjøp av tjenester som Brannsjef, feiing, legevakt, KAD- seng, skatteoppkrever arbeidsgiverkontroll. vil som egen kommune være helt avhengig av interkommunale tjenester for å kunne håndtere både eksisterende nye oppgaver på en god effektiv måte Hovedmål Gjemnes, Molde Helhetlig samordnet samfunnsutvikling En sammenslåing vil føre til større fagmiljø redusere sårbarheten knyttet til alene kommune er i dag svært sårbar innenfor dette feltet når det gjelder kapasitet kompetanse. har hatt

11 fd9957~fe7a-49b7-91e2-dce7ee8fa3ae287 Funksjonelt bo arbeidsmarkedsregion kapasitet kompetanse kommunens rolle som samfunnsutvikler. Det vil være en stor variasjon i næringsstrukturen i den nye kommunen. har en arbeidsplassdekning på under 6% som er Arbeidsplasser i offentlig sektor holdt seg stabilt, det har derimot vært en stor nedgang i arbeidsplasser i privat sektor. har et ensidig næringsliv den laveste i fylket. Gjemnes litt over 6% Molde nedgang i antall arbeids-plasser fra 24 til 213. har en dekningsgrad på nærmere 125 % er dermed avhengig av innpendling. Det er i dag stor sammenlignet med landsgjennomsnittet. De fleste er arbeidsplasser relatert til basisnæringene. Hele 49,7 % av de sysselsatte pendler ut av innpendling av sysselsatte fra kommunen. (2,9 %) Gjemnes (26,7%) til Molde. 5,3% har sitt arbeid i. har en sårbarhetsindikator for næringslivet på 15,7, Molde på 5,1, Gjemnes Regjeringens ekspertutvalg har sagt at dersom en kommune har en utpendling på over 25 prosent til en annen kommune, er disse Det vil si at kun 17,. Folketallsutviklingen i er kommunene såpass tett integrert at de bør utgjøre en kommune. Trenden viser at små kommuner til 215 var det en nedgang på har nedgang i folketallet, mens store kommuner har vekst. 9,4%). Størst er fraflyttingen bygdene. nedadgående. 6,5%. (Gjemnes I perioden 25-4,4%, Molde + fra Rådmannens vurdering: er en pendlerkommune har den laveste arbeidsplassdekningen i fylket, 58%. Molde er vår felles bo arbeidsmarkedsregionen. Molde er det naturlige valget når det gjelder kultur, handel, sykehus spesialist tjenester, flyplass mm. Folketallet i går ned, spesielt flytter folk fra bygdene da ut av kommunene, ikke til sentrum. Denne nedgangen vil slik forskere ser det, fortsette. Utfordringen er at de unge flytter de eldre øker blir boende, noe som reduserer muligheten for Iokal arbeidskraft i fremtiden. Hovedmål Bærekraftige i Gjemnes, Molde økonomisk Utgifts korrigerte frie inntekter robuste kommuner Effektiv tjenesteproduksjon (inkludert Økonomisk 14 % i, soliditet alene eiendomsskatt kommune har i dag en stabil, men ingen robust konsesjonskraftsinntekter) er på 1% i Molde 18 % i Gjemnes. Det vil si at alle kommunene har frie inntekter på snitt med landet eller høyere. Eiendomsskatt i Molde er 3,6%o både på boliger næringseiendommer. l Gjemnes er skattetakstene kommunene skal harmoniseres med Moldes skattesatser. Midsund har ikke innført eiendomsskatt. Det gir et bedre grunnlag for å kunne bestå som egen kommune enn dersom 5,25 % 7%». I intensjonsavtalen økonomi. De utgifts korrigerte frie inntektene (inkludert eiendomsskatt konsesjonskraftsinntekter) er på 14 % av landsgjennomsnittet. i tråd inntektene var lavere. er en «dyrere» kommune å drive enn en kommune på landsgjennomsnittet pga. demrafi gerafi. har alminnelig skattesats på 7%o (ikke bare verk bruk, men alle andre eiendommer som ikke er bolig fritid). Det er fra 215 differensierte fritidseiendommer satser på bolig- med 3,5 %o. har egne konsesjons-

12 5#554:5fd9957-fe7a-49b7-91e2-dce7ee8la3ae288 kraftinntekter, kommunene Rådmannens vurdering: l den grad har økonomiske utfordringer noe de andre ikke har. så skyldes det ikke dårlig finansiering, men rett slett at vi bruker mere penger enn kommuner flest. Dette har vært er et politisk valg. Kommunen har ingen tradisjon på å opparbeide seg større disposisjonsfond for fremtidige utfordringer eller investeringer, derfor er lånegjelden pr innbygger høy. Kommunens investerings behov; ombygging sykehjem, bygging av omsorgsboliger, renovering av kommunehus, lege- tannlegekontor. Det nye inntektssystemet vil ikke gi større endringer for, kun ca. kr 12 i tapte årlige overføringer. Utfordringen fremover vil være dekning av investeringskostnader, høye driftskostnader fraflytting med tap av statelige overføringer. Inntekter fra konsesjonskraft utbytte er nedadgående pga. markedet. Kommunen har muligheter eiendomsskatten for å øke inntektene. Slik rådmannen ser det har kommunen få økonomiske utfordringer Hovedmål til å redusere driftsnivået ingen robust sunn økonomi det antas at kommunen vil både før etter 22om de velger å stå alene. Gjemnes, Molde Å styrke lokaldemokratiet En ny kommune vil kunne påta gi større kommuner flere oppgaver Tilføres flere oppgaver reduserer det seg nye oppgaver interkommunale samarbeidet? eller heve samt ha muligheter til en mer effektiv drift innen flere fagområder. De interkommunale samarbeidene vil kunne reduseres dermed styrke lokaldemokratiet gjennom større egenstyring kontroll. Politisk organisering må tilrettelegges slik at politikere vil alene kommune har 2975 innbyggere som er betydelig lavere enn det ekspertutvalget i sin tid vurderte som en robust kommune som kunne tillegges nye oppgaver. lnterkommunal samarbeid vil øke redusere lokaldemokratiets handlefrihet binde større økonomiske være tilgjengelig for alle innbyggerne i den nye ressurser opp i interkommunale løsninger. Politisk styres kommunen etter kommunen. formann-skapsmodellen Det skal opprettes kommunedelsutvalg i Gjemnes som vil være høringsorgan samt ha beslutningsvedtak innenfor definerte økonomiske rammer. Kommunestyret vil ha inntil 59 medlemmer kommunen skal styres etter formannskapsmodellen. Det vil bli utredet mulighet for frikjøp av politisk kommune-styret har 21 medlemmer. Det oppleves som bred politisk deltagelse med lokal identitet engasjement. Ha bilitetsspørsmâlet dukker oftere opp i små kommuner, da «alle kjenner alle». En sammenslåing kan sannsynligvis føre til redusert valgdeltagelse. ledelse i større grad enn i dag. Den nye kommunen vil få ca. 32 (34 )innbyggere. Kvaliteten i prosesser vil bli bedre i en større vedtak enhet, med bredere kapasitet kompetanse hos administrasjonen. Det vil gi bedre kvalitet på beslutningsgrunnlag forelagt de folkevalgte. Rådmannens vurdering: Det er vanskelig å ha faglige vurderinger om lokaldemokratiet blir dårligere eller bedre hvis slår seg sammen med andre kommuner. Noen syntes å vektlegge at

13 5#555 5fd9957-fe7a-49b7-91e2-dce7ee8fa3ae:289 lokaldemokratiet handler om hvor mye som avgjøres av staten hvor mye som håndteres av kommunen. Andre legger i lokaldemokratiet først fremst graden av opplevd nærhet mellom innbyggere politikere, opplevelsen av å være herre i eget hus i det enkelte lokalsamfunn. Her kan det være en utfordring for lokalpolitikerne at kun 8,9% av innbyggerne mener at skal fortsette som egen kommune. Konsesjonskraft skal avstå inntil 1 prosent av kraftgrunnlaget Kraftverkseier fylkeskommunen til kommunenes der kraftanlegget behov for allmenn elektrisitetsforsyning. store utbygginger -innebærer kommunesammenslåing l kommuner dette at fylkeskommunen mellom små kraftkommuner innebærer et større behov for allmenn el-forsyning. den nye kommunen, til kommunene er derimot avgrensa med lavt folketall - men med får overført den overskytende kommuner mengden. En med et større innbyggertall, En større del av konsesjonskraften mens fylket sin mengde blir tilsvarende Beregninger gjort i delrapporten som konsesjonskraft ligger. Kommunene sin rett til konsesjonskraft vil dermed gå til redusert. om økonomi i Molde-regionen viser at dersom slår seg sammen med andre kommuner vil det tilføre en ny kommune 6 millioner i ekstra inntekterfra konsesjonskraft på bekostning av fylkeskommunen Disse inntektene vil ikke ha mulighet til å ta ut alene. Nedgang i innbyggertallet det alminnelige el-forbruket konsesjonskraft. (gitt en nettopris på 15/øre kwh). vil heller tilsi at i kommunen vil reduseres over tid dermed s rett til å ta ut Det vil tilsvarende gi økte inntekter for fylkeskommunen. lntensjonsavtalen mellom kommunene bindinger som Kraftfondet, Gjemnes, Molde sikrer at fond med særskilte Mardølafondet, kommune. Årlige inntekter til Kraftfondet Miljøfondet Utviklingsfondet, skal brukes i på ca. kr. 8 mill skal brukes til finansiering av nye tiltak som skal fremme næringsliv trygge bosetting i så etter en ev. sammenslåing av kommuner. Økonomiske konsekvenser av kommunereformen Velger en kommune å stå alene, velger man samtidig å si nei til de økonomiske virkemidlene kommunereformen. Dersom en går inn for sammenslåing på et senere tidspunkt, rammebetingelsene være endret. i kan de økonomiske Enga ngsstøtte KMD vil dekke standardisert sammenslåtte nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen av kommuner etter en modell. Utbetales ikke til kommuner som velger å stå alene. Støtten gis etter antall kommuner den nye kommunens innbyggerantall innb innb innb. Over 1 innb. innbyggere (1 kr) (1 kr) (1 kr) (1 kr) 2 kommuner 3 kommuner 4 kommuner 5 eller flere kommuner Antall kommuner Ved sammenslåing av Gjemnes, Molde vil det bli utbetalt en engangsstøtte Engangsstøtten skal dekke de administrative kostnader kommunene Midsund så vil inngå i en ny kommune, vil det utbetales kr 45 mill. på kr 35 mill. har ved sammenslåing. Hvis

14 5#556:5fd9957-fe7a-49b7-91e2-dce7ee8fa3ae 29 Reformstøtte Kommuner der det fattes nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden reformstøtte fra staten. Nivået på støtten vil være basert på antall innbyggere. Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte O innbyggere innbyggere innbyggere 25 Over 5 innbyggere vil kunne få (1kr) Ved sammenslåing av Gjemnes, Molde ev Midsund vil det bli utbetalt en reformstøtte kr 25 mill. Molde har i egen intensjonsavtale med Midsund disponert kr. 2 mill av reformstøtten på til Midsund. Kommunene står fritt i bruken av reformstøtten. Nytt inntektssystem Det knyttes fortsatt stor usikkerhet til hvordan et nytt inntektssystem her er det tatt utgangspunkt Hovedpunktene 1. men i det vi vet foreløpig. i nytt inntektssystem Differensiering vil slå ut for kommunene, er: av kompensasjonen ved strukturkriterier, for smådriftsulemper i utgiftsutjevningen. Dette beregnes avstand til 5innbyggere. 2. Endringer i de regionalpolitiske 3. Ny, oppdatert tilskuddene -innretning satser kostnadsnøkkel Det nye inntektssystemet er sammensatt av flere elementer en henviser leser til å studere dette mer inngående på I hovedtrekk er det nye inntektssystemet utfordringene lagt opp til at det er bykommunene som vil ha de største derfor de som vil motta økte overføringer. Totalt vil det nye inntektssystemet ikke innebære vesentlige endringer i inntekter for kommune om en velger å stå alene, mens Gjemnes Midsund begge vil få betydelige mindre i årlige statlige overføringer. Molde vil få økte inntekter. Samlet vurdering Alle norske kommunene mange kommuner det samme kommuner, er «generalistkommuner», ansvar de samme om en er liten eller stor, rik eller fattig oppgavene. kompetanse kapasitet i tillagt stadig flere oppgaver gjennom ulike særlover. Dette medfører et sterkere fokus på hvordan kommunesektoren rettigheter løser oppgavene. Omfanget av ulike har økt sterkt både på utdannings- helse sosialområdet. tjenester skal gis med utgangspunkt dokumentasjon, utfordrer så. Gjennom de siste tiårene er kommunene individuelle Dette så har i enkeltvedtak. saksbehandling klagebehandling Stadig flere Dette har medført til strengere krav om noe som krever ressurser både til internkontroll, sikring av kompetanse til dokumentasjon. Kompleksiteten i lovverk forskrifter blir stadig større. Konsekvensene av å gjøre feil kan så bli store; både av menneskelig, materiell økonomisk art. Det er ventet at kommunene parti rettstvister der tidligere saksbehandling dokumentasjon i større grad blir vil få stor oppmerksomhet.

15 5#557:5fd9957-fe7a-49b7-91e2-dce7ee8fa3ae:291 Behovet for å samordnet planlegging over kommune- fylkesgrensene har blitt utredet problematisert i flere sammenhenger de siste tiåra. Planlovutvalget la til grunn at viktige oppgaver knytta til bl.a. samferdsel infrastruktur, kystsone- Vassdragsforvaltning, lokalisering av kjøpesenter bo- næringsstrukturen, samt viktige miljøvernoppgaver ikke lar seg løse i hver enkelt kommune alene. Ny lover forskrifter krever stadig mer kompetanse, kapasitet ressurser for den enkelte kommune. Den største trusselen på saksbehandlingsområdet er sårbare fagmiljø med manglende kompetanse innen spesialområder. Kommunen må erkjenne at vi ikke har kompetanse, kapasitet ressurser nok innen flere områder som f.eks. beredskap, risikovurderinger, innkjøp offentlige anskaffelser, planarbeid mm. Mye av dette må løses ved kjøp av interkommunale tjenester så i fremtiden. Mange er opptatt av den økonomiske siden når det gjelder kommunereformen. Slik rådmannen vurderer det, vil ikke dette være den mest kritiske faktoren for så lenge kommunen har kraftinntekter. Men det vil kreve realistiske prioriteringer, ambisjonsnivå strukturdiskusjoner for å sikre muligheten til likeverdig tjeneste til alle. Det vil fortsatt være usikkerhet om det blir økonomi til å opprettholde alt desentralisert slik det er i dag. Utfordringen vil være å ha kompetanse kapasitet til både eksisterende nye oppgaver. Innbyggerne har gjennom rådgivende folkeavstemming gitt et tydelig råd til politikerne, de ønsker ikke at skal stå alene. De har tro på at ved en kommunesammenslåing vil de få kommunale tjenester med høy kvalitet sterke fagmiljøer, bedre samfunns- næringsutvikling, mer effektiv kommunal forvaltning samt bedre kommuneøkonomi. En sammenslåing med Sunndal var ønsket av flest, men alternativet er nå uaktuelt. Ny fremforhandlet avtale med Molde Gjemnes samt muligheter for at så Midsund vil bli en del av denne, kan sikre innbyggerne våre trygge tjenester i tiår fremover over.