Industri Energis svar på Petroleumstilsynets høring for nytt: Felles HMS regelverk for petroleumsvirksomheten til havs og på landanlegg.

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: Vår saksbehandler : Deres dato: Deres referanse Einar Ellingsen Petroleumstilsynet Boks STAVANGER Norge Kopi til: Industri Energis svar på Petroleumstilsynets høring for nytt: Felles HMS regelverk for petroleumsvirksomheten til havs og på landanlegg. I stortingsmelding nr om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten har regjeringen en ambisjon om at petroleumsvirksomheten skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet. På denne bakgrunn er det regjeringens mål at petroleumssektoren fortsatt skal være en foregangsnæring som skaper verdier for samfunnet gjennom bevisst satsing på kvalitet og kunnskap, samtidig som den er basert på en målsetting om kontinuerlig forbedring. Industri Energi støtter denne ambisjonen og er positive til de fleste endringer som foreslås i høringen for nytt felles HMS regelverk for petroleumsvirksomheten til havs og på landanlegg. Men for og nå overnevnte ambisjon foreslår Industri Energi en del konkrete endringsforslag samt at vi har en del generelle kommentarer. Generelle kommentarer Tolkninger Ptil har en uttrykt målsetting om at de tolkninger som det er enighet om blant partene, skal inn i selve forskriftene. Industri Energi mener at også de tolkninger som det ikke er enighet om, må inn i forskriftene for å ivareta HMS forholdene på best mulig måte. Dette blant annet på grunn av de diskusjonene som har vært rundt avvikssøknader i forhold til nattarbeid, samsoving, hotbedding, boligkvarter med mer. Standarder og normer I tillegg til de kommentarene vi har til Rammeforskriftens 13 (Bruk av norsk språk) er det særdeles viktig sikkerhetsmessig at alle standarder og normer som det blir henvist til i regelverket også er på norsk. Et tilsyn for flyttbare innretninger. Industri Energi mener og at alle flyttbare innretninger skal ligge under Ptils virkeområde når de er innenfor norsk territorium. I dag er det slik at en flyttbar innretning i realiteten styres av flere ulike myndighetsorganer. - Når den er ankret opp i havet er det Ptil - Når den letter anker er det Sjøfartsdirektoratet - Når den legger trossene til kai er det Atil - Videre er det ulike helsemyndigheter i de overnevnte eksemplene. Vår begrunnelse er at en helhetlig oppfølging uansett beliggenhet og fase vil styrke og forenkle HMS arbeidet.

2 Et tilsyn for landanlegg Industri Energi mener og at alle stedlige tilhørende fasiliteter slik som, brakkerigger, velferdsbygg og kontorfasiliteter med mer til de petrokjemiske landanleggene skal ligge under Ptils virkeområde. I dag er det slik at et petrokjemisk landanlegg i realiteten styres av flere ulike myndighetsorganer. - Ptil har ansvaret for det som ligger innfor gjerdet (prosessanlegg og lignende.) - Atil har ansvaret for det som ligger utenfor Vår begrunnelse er at det i dag er vanskelig for den enkelte arbeidstakerrepresentant og bedriftene å vite hvem de skal forholde seg til samt at en helhetlig oppfølging uansett om det ligger innenfor eller utenfor gjerdet vil styrke og forenkle HMS arbeidet. Søknader, SUT og avvikssøknader med mer. Industri Energi vil ha inn i de aktuelle forskrifter at i de tilfellene der selskapene søker Ptil om tillatelse/avvik og hvor det er krav til arbeidstakermedvirkning, skal uttalelse fra samtlige av de berørte arbeidstakernes tillitsvalgte legges ved søknadene. Industri Energi krever at hvis slike uttalelser fra de berørte arbeidstakerne ikke er vedlagt skal søknadene returneres til selskapene ubehandlet. Industri Energis kommentarer til de spesifikke forskrifter og veiledninger RAMMEFORSKRIFTEN Til Rammeforskriftens 12 (Tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning) Forslag til endring/tillegg i veiledningen: Med arbeidstaker og deres tillitsvalgte menes de som reelt representerer og er valgt av arbeidstakerne som omfattes av situasjonen som krever arbeidstakermedvirkning. I de tilfeller hvor kontrakter ikke er tildelt, skal de respektive forbund involveres som arbeidstakernes representant. Begrunnelse: Sikre at arbeidstakerne som reelt omfattes av situasjoner som krever reel arbeidstakermedvirkning blir representer av sine valgte tillitsvalgte. Dette uavhengig av om arbeidstakeren er ansatt i operatørselskap, hovedleverandør eller underleverandør. Dette vil hindre at representanter fra andre grupper enn de som er omfattet av situasjonen som krever arbeidstakermedvirkning, representerer de gjeldene arbeidstakergruppene. Til Rammeforskriftens 13 (Bruk av norsk språk) Industri Energi ønsker at det tas inn i selve forskriften: Norsk språk skal brukes i virksomheten, andre språk kan brukes i tillegg dersom det er nødvendig eller rimelig for å gjennomføre

3 Det er nå naturlig å ta de formuleringer som står i Ptils tolkningsbrev av der det presiseres at andre språk kan benyttes i tillegg til norsk, og ikke i stedet for inn i selve forskriften. Det nye sokkelregelverket fra 2002 skjerpet med hensikt bruken av norsk språk og Ptils tolkingsbrev har stadfestet dette. Det er et stadig tilbakevendende problem at sikkerhetsmøter og lignende gjennomføres på andre språk en norsk, selv om hovedparten av de ansatte er norske. Dette kan føre til alvorlige sikkerhetsmessige konsekvenser Dersom en ønsker å kunne i praksis gi unntak for innretninger som bare er i Norge i en kort periode, og hvor besetningen utelukkende snakker et annet språk, kan man skissere/nevne slike spesialtilfeller i veiledningen. F.eks.: "Unntak kan gis for virksomhet av kortvarig karakter (max 3 mnd i løpet av en periode på 5 år), i arbeidsforhold hvor alle arbeidstakere har et felles arbeidsspråk som er forskjellig fra norsk, dersom det ikke går på bekostning av sikkerheten." Til Rammeforskriftens 68 (Unntak) Industri Energi vil ha inn i selve forskriften at i de tilfellene der selskapene søker Ptil om unntak, og unntakssøknaden kan ha betydning for sikkerheten og arbeidsmiljøet, skal uttalelse fra de berørte arbeidstakernes tillitsvalgte legges ved søknaden om unntak. Industri Energi krever at hvis slike uttalelser fra de berørte arbeidstakerne ikke er vedlagt, så skal søknadene returneres til selskapene ubehandlet. STYRINGS OG OPPLYSNINGSPLIKTFORSKRIFTEN Til Styrings og opplysningspliktforskriftens 9 (Akseptkriterier for storulykkesrisiko og miljørisiko) Til veiledningen: Industri Energi mener at det foreslåtte "kan" kravet i veiledningen til å følge NORSOK Z-013 må endres tilbake til bør igjen, som i dagens veiledning. Industri Energi mener og at høringsforslaget i veiledningen til paragrafen: Når det settes akseptkriterier for risiko som nevnt i andre ledd bokstav a, bør det velges former for midling av risikoen som gjør at akseptkriteriene for personellet som helhet og utsatte personellgrupper utfyller hverandre. Ordet "utfyller" er ikke presist nok. Og veiledningen må si i klartekst at man ønsker at akseptkriterier settes (og analyser utføres) på en slik måte at man klarer å identifisere uakseptabel risiko for spesielt utsatte personellgrupper. Til Styrings og opplysningspliktforskriftens 14 ( Bemanning og kompetanse ) Industri Energi foreslår at siste setning i forskriftens punkt b) endres til: Denne paragrafens krav til bemanning gjelder også for landanleggene så langt disse faller inn under petroleumslovens virkeområde.

4 Til Styrings og opplysningspliktforskriftens 25 (For petroleumsvirksomheten til havs må operatøren i tillegg ha samtykke punkt c) Kravet om samtykke til dykkeraktivitet må innskjepes. Selskaper som ikke har organisert seg forsvarlig med ansettelser og som ikke har etablert HMS styring, ikke skal gis samtykke. Begrunnelse: Industri Energi mener at dagens dykkeraktivitet på norsk sokkel ikke er forsvarlig organisert. Dette kan rettes ved generell innskjerping fra myndighetene før det gis samtykke til en bemannet undervannsoperasjon. Operatørselskapene er premissleverandører med hensyn til hvilke krav de stiller til sine underentreprenører. Det bør således ikke gis samtykke til operatører som benytter dykkerselskap som baserer sin aktivitet på innleid personell og arbeidstakere med tidsbegrensede arbeidsavtaler. Dykkerpersonellet må ansettes på normalt vis med arbeidsavtaler, i henhold til AML, uten tidsbegrensning. Bemanningen bør være i henhold til selskapets generelle aktivitet i hele nordsjøbassenget, som et minimum et fullt dykker/metningsteam med dykkere og overflatepersonell. Det bør også stilles krav om at dykkeselskapene har etablert/avtalt et oppfølgingsprogram for dykkerne. Karriereplan med videreutdanning og helseoppfølging. Operatørselskapene må være hovedansvarlig og hovedbedrift (Rammeforskriften 32 ). Dykkingen på norsk kontinentalsokkel blir i dag utført av tre dykkerselskap. Dette er store internasjonale konsern som driver innenfor de rammer som settes av operatørselskapene og myndighetenes håndhevelse av lover og forskrifter. Dykkeselskapene opererer med dykkepersonell som blir engasjert på tre ulike måter. 1. De fleste blir midlertidig ansatt (dagrate) hver gang de kommer om bord i dykkerfartøyet. 2. Enkelte kan ha åremålskontrakt i utenlandske søsterselskap og blir innleid til den norske delen av selskapet. 3. Noen få er ansatt på vanlig måte med arbeidsavtale uten tidsbegrensning i henhold til AML. Den siste kategorien er i hovedsak ansatt i Technip som er kontraktforpliktet med StatoilHydro til å ansette dykkerne på normalt vis. De har likevel en del midlertidige ansettelser. Subsea 7 benytter seg av dykkere som blir midlertidig ansatt i Singapore registrert selskap, og har ingen fast ansatte dykkere. Acergy har noen fast ansatte, men flest på åremål og dagrate, også i Singapore reg. selskaper. Dykkerne selv hevder at slike arbeidsforhold har ført til at de ikke har noen jobbsikkerhet eller mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. De er nødt til å godta de arbeidsvilkår som settes av dykkersjefen ombord på fartøyene. Verneombudstjenesten blir tilfeldig og sikkerheten redusert. På norsk sokkel aksepteres svært lempelig tolking av det regelverk legger grunnlaget for sikker gjennomføring. Usikker jobbsituasjon, mangel på arbeidstakemedvirkning, dårlig oppfølging og begrenset arbeidsgiveransvar, reduserer sikkerheten og gjør forholdene ved dykkingen uforsvarlig. Underrapportering av uønskede hendelser er også et økende problem. Myndighetene ved Petroleumstilsynet må øke oppfølgingen på denne problematikken. Selskapenes organisering av dykkeraktiviteten er ikke forsvarlig. Selskapene må pålegges

5 endringer for å få til bedre HMS kultur og HMS styring. Midlertidige ansettelser og superintendentstyrte båter, underrapportering av hendelser og nærulykker er en klar sikkerhetsrisiko i dagens dykkeraktivitet. Forskriftenes krav om risikostyring og HMS kultur må sees i sammenheng med Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Lovverket må strammes inn, dagens praktisering av lovverket gir ikke tilfredsstillende ramme for en sikker gjennomføring av dykkeraktiviteten på norsk sokkel. Forsvarlig dykkeaktivitet offshore kan bare utføres når oljeselskapene har lagt forholdene til rette og benytter seg av selskaper som har ansatte dykkere med planlagt karriereutvikling og videreoppelæring i den aktive perioden som dykker. For å unngå uheldige seinvirkninger og skader bør dykkerkarrieren begrenses. Det må legges tilrette for at dykkerne offshore kan gå over til andre yrker etter relativt kort karriere som aktive. Dykkerne må gis bedre grunnutdannelse og forberedes til andre yrker allerede ved starten av dykkeryrket. Omskoleringen bør starte umiddelbart i den aktive tiden som dykker og de må få helsemessig oppfølging etter endt karriere (karriereplan). TEKNISK OG OPERASJONELL FORSKRIFT Til Teknisk og operasjonell forskriftens 18 (Innkvartering) Industri Energi vil ha følgende tilleggs tekst inn i forskriften: Innkvarteringen skal utformes og plasseres slik at den kan motstå de dimensjonerende lastene. Innkvarteringens innredning og kapasitet skal sikre et forsvarlig bomiljø og være tilpasset de ulike funksjonene som skal ivaretas, og det forventede personellbehovet i de ulike fasene av virksomheten, slik at alle sikres enerom med dusj og toalett. Innkvarteringen skal være lagt til rette for å opprettholde en forsvarlig hygienisk standard. Til Teknisk og operasjonell forskriftens 47 (tilrettelegging av arbeid) Industri Energi vil at siste setning i veiledningen endres til: For arbeid i tanker, skal forskrift om arbeid i tanker brukes Til Teknisk og operasjonell forskriftens 52(Opplæring i sikkerhet og arbeidsmiljø) Til veiledningen: Industri Energi foreslår at følgende setning tas ut av veiledningen Arbeidstakerne som nevnt i tredje ledd, inkluderer ikke verneombud og medlemmer av Arbeidsmiljøutvalg Begrunnelse: Denne setningen er urelevant og kan skape forvirring.

6 Til Teknisk og operasjonell forskriftens 54 (Informasjon om risiko ved utføring av arbeid) Til forskriften. Industri Energi foreslår at siste setning endres til: Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal gjøres kjent med disse opplysningene. AKTIVITETSFORSKRIFTEN Til Aktivitetsforskriftens 6 (Kontroll med arbeidstakernes helse) Til forskriften. Industri Energi foreslår følgende endrings tekst i siste setning: Arbeidstakere som har vært utsatt for helseskadelig eksponering i sitt arbeid, skal gis tilbud om særskilt helsekontroll, slik at eventuelle korrigerende tiltak kan settes i verk. Til Aktivitetsforskriftens 19 (Innkvartering) Til forskriften: Industri Energi foreslår følgende endring: Antallet personer som innkvarteres på en innretning, kan i særlige tilfeller og etter enighet med arbeidstakernes tillitsvalgte overstige det antallet som innretningen er utformet for Til Aktivitetsforskriftens 21 Kompetanse Forslag til endring i veiledningen til paragraf 21 d): Følgende forskrifter skal brukes ved arbeid på elektriske anlegg: a) Produkt- og Elektrisitetstilsynets (nå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) forskrift 14. desember 1993 nr om kvalifikasjonskrav for elektrofagfolk, sist endret 1. mars 2005 nr. 190 Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk, eller Sjøfartsdirektoratets forskrift 9. mai 2003 nr. 687 om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger brukes for personell på permanent plasserte innretninger. For Godkjenning av faglige kvalifikasjoner på grunnlag av yrkeserfaring fra annet EØS-land (EUROPAPARLAMENTS - OG RÅDSDIREKTIV 1999/42/EF av 7. juni 1999 om innføring av en ordning for godkjenning av kompetanse for yrkesvirksomhet omfattet av direktivene om liberalisering og overgangstiltak som supplement til den generelle ordning for godkjenning av kompetanse. ) b) Produkt- og Elektrisitetstilsynets (nå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) forskrift 14. desember 1993 nr om kvalifikasjonskrav for elektrofagfolk, sist endret 1. mars 2005 nr. 190 Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk, eller Sjøfartsdirektoratets forskrift 9. mai 2003 nr. 687 om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger brukes for personell på flyttbare

7 innretninger som er registrert i et nasjonalt skipsregister. For godkjenning av faglige kvalifikasjoner på grunnlag av yrkeserfaring fra annet EØS-land (EUROPAPARLAMENTS OG RÅDSDIREKTIV 1999/42/EF av 7. juni 1999 om innføring av en ordning for godkjenning av kompetanse for yrkesvirksomhet omfattet av direktivene om liberalisering og overgangstiltak som supplement til den generelle ordning for godkjenning av kompetanse. ) Til Aktivitetsforskriftens 33 (Tilrettelegging av arbeid) Krav til endring i forskriften: Industri Energi er bekymret over at høringsutkastet ikke har noen endringsforslag når det gjelder kravet til restitusjon og hvile. I en tid da installasjonene får forlenget levetid langt utover den planlagte, med påfølgende økt vedlikeholdsbehov, samt høringsforslaget fra AID angående innstramming på kravene for nattarbeid. Dette er faktorer som kommer til å øke presset på lugardeling og samsoving fremmover. Industri Energi krever derfor at det blir et absolutt forbud mot samsoving og deling av lugar. Det må derfor tas inn inn i selve forskriften at: Den ansatte skal disponere egen lugar under hele oppholdsperioden. Dette vil løse problemene både rundt samsoving og hotbedding, og bidra til at kravet til restitusjon og hvile fullt ut blir ivaretatt. Til Aktivitetsforskriftens 38 (Støy) Forslag til endring i forskriften: Tiltaksverdi for eksponering er LEX,12h = 80 db(a) og Lpeak = 130 dbc. Dersom tiltaksverdien overskrides, skal det gjennomføres risikoreduserende tiltak. Til Aktivitetsforskriftens 44 (Informasjon om risiko ved utføring av arbeid) Til forskriften Industri Energi foreslår at siste setning endres til: Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal gjøres kjent med disse opplysningene. INNRETNINGSFORSKRIFTEN Til Innretningsforskriftens 13 (Materialhåndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier) Til veiledningen: Nytt punkt e) Det må tas inn i veiledningen at det skal søkes løsninger der man unngår terskler i døråpningene når dørene er åpne. Endring i punkt a) for flyttbare innretninger: Terskler i adkomstveier bør fjernes eller gjøres så lave som mulig.

8 Til Innretningsforskriftens 14 (Ventilasjon og inneklima) Forslag til ny setning i veiledningen: Ventilasjonen innen kjøkkenområdet skal ha avsug med kapasitet som er tilpasset kjøkkenets størrelse og aktivitet. Til Innretningsforskriftens 43 (Beredskapsfartøy) Til veiledning. Forslag til endring i siste setning: Beredskapsfartøy som har faste oppgaver knyttet til innretningene skal minst oppfylle de tekniske kravene i Sjøfartsdirektoratets forskrift om beredskapsfartøy. Til Innretningsforskriftens 58 (Boligkvarter) Til forskriften. Foreslår følgende tillegg: Boligkvarteret skal utformes slik at personellet har egen lugar i hele oppholdsperioden slik at de er sikret god restitusjon og hvile. (Viser og til vårt krav til AF 33) Dette gjør punkt b) i veiledningen overflødig. Til veiledningens punkt a) Forslag til tileggstekst: Kravet om kapasitet som nevnt i første ledd, innebærer at boligkvarteret dimensjoneres med tilstrekkelige marginer for å unngå overbelegg ved bemanningstopper, ved vedlikehold og modifikasjoner, planlagte nedstenginger og revisjoner. Begrunnelse: De nevnte aktivitetene er forutsigbare, det må derfor også planlegges lugarkapasitet for disse aktivitetene. (Viser ellers til vår generelle kommentar vedrørende avvikssøknader.) For Industri Energi Einar Ellingsen