HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHET I PETROLEUMSNÆRINGEN EN EGEN SATSING I OLJE OG GASS PROGRAMMET

Transkript

1 HELE-, MILJØ- OG IKKERHET I PETROLEUMNÆRINGEN EN EGEN ATING I OLJE OG GA PROGRAMMET Vedlegg til programplanen for Olje og gass 1

2 1. AMMENDRAG BAKGRUNN PERPEKTIVER OG UTFORDRINGER MÅLETNING FOR HM ATINGEN PRIORITERTE FORKNINGTEMA HM KULTUR ENDRING ORGANIAJON TEKNOLOGI BELUTNINGTØTTEVERKTØY FYIK ARBEIDMILJØ OG HELE PROJEKTET ORGANIERING, VIRKEMIDLER OG BUDJETT AMARBEID FOR ØKT KOMPETANE OPERAJONALIERBARE REULTAT FØLGEFORKNING BUDJETT

3 1. AMMENDRAG Arbeids- og Administrasjonsdepartementet (AAD) har utgitt tortingsmelding nr. 7 ( ) om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Meldingen peker på uakseptable eller uheldige utviklingstrekk, på tiltak som må iverksettes og på hvem som i første rekke har ansvaret for å iverksette disse. Norges forskningsråd har i samarbeid med en ekstern arbeidsgruppe og med basis i t.meld. nr. 7 etablert en 5- årig FoU satsing for å løfte kompetansen på HM i petroleumsnæringen. Forskningssatsingen igangsettes i 2002 og er planlagt t.o.m Det er valgt fire sentrale tema for forskning fra meldingen om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten: HM-kultur endring organisasjon teknologi beslutningsstøtteverktøy fysisk arbeidsmiljø og helse Innen hvert tema er det etablert et kompetanseprosjekt og det søkes etablert bedriftsprosjekter i tilknytning til disse. Arbeids- og Administrasjonsdepartementet legger til grunn at næringen støtter aktivt opp under forskningsinitiativet på Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, herunder også med økonomiske midler. 2. BAKGRUNN Arbeids- og Administrasjonsdepartementet har utgitt tortingsmelding nr. 7 ( ) om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Meldingen peker på uakseptable eller uheldige utviklingstrekk, på tiltak som må iverksettes og på hvem som i første rekke har ansvaret for å iverksette disse. Ved denne stortingsmeldingen ønsker departementet å understreke forventningen om at næringen vektlegger disse forholdene i planleggings- og beslutningsprosesser så vel som i gjennomføringen av virksomheten. tore endringer i samfunn, teknologi og organisering av petroleumsvirksomheten gjør at risikobildet er stadig mer komplekst. Erfaringene fra 90-tallet viser nødvendigheten av at kunnskapen om helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser av beslutninger holder følge med utviklingen for øvrig. Kunnskapsbildet er i ferd med å forvitre og utfordringen vil være å finne riktig fokus og den mest effektive og hensiktsmessige organisering av forskningsinnsats og kompetanseutvikling. Arbeids- og Administrasjonsdepartementet har tatt initiativet til et løft for økt HM-forskning i petroleumsvirksomheten. og har foreslått at det igangsettes en flerårig tiltakspakke på forskning i samarbeid med Norges Forskningsråd. tortinget har gitt sin tilslutning til at det bevilges 15 millioner kroner til dette formålet i budsjettet for 2002 og intensjonen er å bevilge ytterligere 15 mill årlig t.o.m atsingen på FoU skal legge vekt på forebygging av alvorlige personskader og storulykker, herunder også produksjons- og leveranseavbrudd. 3

4 Følgende områder er prioritert i t.meld. nr. 7: metoder og verktøy for å styre helse, miljø og sikkerhet i dynamiske endrings- og beslutningsprosesser, herunder beslutninger under usikkerhet risikobasert styring av komplekse teknologiske og organisatoriske systemer, herunder informasjonssikkerhet og IKT-sårbarhet muligheter og begrensninger for bruk av menneskelige ressurser i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, herunder overvåknings- og kontrollromsfunksjoner et tydelig fokus på arbeidstakernes fysiske arbeidsmiljø og helse forvaltning av HM-kunnskap og risikokommunikasjon Departementet mener at det må foretas et nasjonalt løft, tilsvarende satsingen på 80-tallet med "ikkerhet på sokkelen". Dette forutsetter at også næringen støtter aktivt opp under departementets initiativ på forskning innen HM-området, blant annet økonomisk. 3. PERPEKTIVER OG UTFORDRINGER Utviklingen på 1990-tallet innen petroleumsnæringen har vært preget av internasjonale oljeselskapsfusjoner, nedbemanning og endringer i både planlegging og gjennomføring av virksomhetene, blant annet som følge av sterkere krav til lønnsomhet. Både fra næringens og myndighetenes side var det en klar forutsetning at endringene ikke skulle gå på bekostning av helse, miljø og sikkerhet. De siste årene er det imidlertid fra en rekke hold pekt på at dette likevel er blitt en konsekvens. På 90-tallet og frem til i dag har britiske HM-myndigheter satset betydelig på forskning, ressursoppbygging og kompetanseheving hos tilsynsmyndighetene. Denne satsingen kom i erkjennelsen av at myndighetene må være pådrivere og premissgivende for kompetanseheving i petroleumsvirksomheten. I Norge har satsingen på HM-forskning i samme periode blitt redusert. Dette gjelder både for forskningen som er finansiert av staten og av industrien. Nedprioritering av HM-forskning medfører at kunnskapsbildet er i ferd med å forvitre. Fra innstillingen (Inst.. nr. 169 ( ) fra Kommunalkomiteen om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, av 7. mai 2002, er det påpekt at det er avgjørende at HM-forskningen tar utgangspunkt i en helhetlig forståelse av HM-begrepet. Videre påpekes det at HM-forskningen må bidra til en profesjonalisering og fornying av styringsprosesser i petroleumsvirksomheten. HM-forskningen må derfor utfordre myter og etablerte virkelighetsoppfatninger omkring konflikter mellom hensynet til verdiskaping og hensynet til HM. Dette fordrer en fokus på gevinsten av å satse på HM, utvikling av modeller og verktøy som verdsetter robusthet og fleksibilitet i forhold til fremtidige utfordringer og utvikling av nye styringsstrategier. Det foregår HM forsknings- og utviklingsaktiviteter både i næringens og i myndighetenes regi. Disse må sees i sammenheng med denne HM-forskningssatsingen. Det er nødvendig med vitalisering og nytenkning i et dynamisk og kreativt vitenskapelig nettverk, i tett samarbeid med brukerne av slik kunnskap. 4

5 Til dette formålet er det blant annet lagt opp til: samarbeid på tvers av norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner samarbeid på tvers av forskningsprosjekter samarbeid mellom brukerstyrte innovasjonsprosjekter og forskerstyrte kompetanseprosjekter introduksjon av ny type kompetanse innen HM-forskningen oppfølging av teknologiutvikling som følge av Innovasjonsprogrammet Olje og gass, Demo 2000 og OG21-strategien 4. MÅLETNING FOR HM ATINGEN For nasjonen er det overordentlig viktig at petroleumssektoren fortsatt skal være en foregangsnæring som skaper verdier for samfunnet gjennom bevisst satsing på kvalitet, kunnskap og kreativitet, og som driver virksomheten basert på en målsetting om kontinuerlig forbedring. FoU-satsingens overordnede mål er at norsk petroleumsindustri skal være en foregangsnæring, nasjonalt og internasjonalt, innenfor hele HM-området. atsingen skal: ta utgangspunkt i en helhetlig forståelse av HM-begrepet og gi grunnlag for en integrering av HM i planleggings-, beslutnings- og gjennomføringsprosessene i næringen. Dette kan bidra til å fornye styringsprosessene bidra til et løft i HM-kulturen hos alle aktører i petroleumsvirksomheten bidra til at den enkelte arbeidstaker skal oppleve et harmonisk og inkluderende arbeidsliv og en sikker næring bidra til at næringen skal være styrt av troen på at et godt arbeidsmiljø og HM-arbeid gir de mest verdiskapende selskaper utfordre myter og etablerte virkelighetsoppfatninger og bidra til at næringen i større grad ser seg tjent med å investere i et stabilt godt arbeidsmiljø, robuste løsninger og HM-arbeid vise at arbeidstakermedvirkning er en naturlig og verdiskapende del av arbeids- og forskningsprosessen Det skal tillegges vekt at det utvikles forskningsbasert kompetanse som kan styrke utdanningen innen HM-fag. atsingen vil gi langsiktig kompetanseutvikling ved at en rekke studenter knyttes til FoU-prosjektene. Det er dessuten tilrettelagt for at nye typer kompetanse nyttiggjøres innen HM-forskningen. tyrkingen av kompetansen vil bety bedre søkere til stillinger i olje og gassindustrien og muligheter for videre- og etterutdanning av ekspertise og personell mer generelt. Det er en sentral forutsetning at det etableres et tett samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og brukerne av HM-kunnskap gjennom hele FoU-satsingen. Fagmiljøer og beslutningstakere i industrien, arbeidstakerorganisasjoner og myndighetene skal aktivt trekkes inn i arbeidet, slik at de kan identifisere seg med HM-prosjektet, påvirke dets utvikling og se seg tjent med å ta forskningsresultatene i bruk. Brukerbegrepet skal omfatte de ulike beslutningsnivåene i petroleumsnæringen. Det er derfor lagt opp til en aktiv kommunikasjons- og formidlingsstrategi for å få fram hva som gjøres, hvorfor og hvordan det gjøres, samt spre prosjektresultatene. 5

6 Visjonen og ambisjonene for FoU-satsingen er klar: et tydelig fokus på arbeidstakernes sikkerhet, helse og trivsel, på kort og lang sikt. Et løft for HM-kulturen på alle nivåer i industrien. En helhetlig tilnærming til HM og tidsmessig integrering av HM-hensynet i beslutningsprosesser. Et positivt syn på HM som bidragsyter til en bærekraftig og konkurransedyktig petroleumsvirksomhet. 5. PRIORITERTE FORKNINGTEMA Gjennomføringen av FoU-satsingen er basert på to prosjekt typer; kompetanseprosjekter (Kprosjekt), og Brukerstyrte Innovasjons Prosjekter (BIP). atsingen er fundamentert omkring kompetanseprosjektene, og det er valgt fire sentrale tema for forskning og utarbeidet et relativt stort K-prosjekt innen hvert av disse: HM kultur Organisasjon Teknologi Endring Beslutningsstøtteverktøy Fysisk arbeidsmiljø og helse K-prosjektene ledes og gjennomføres av akademia. De brukerstyrte prosjektene ledes og gjennomføres av bedrifter og relateres til minst ett av K-prosjektene. De brukerstyrte prosjektene skal ha teoretisk forankring i K-prosjekt(er). Det er planlagt og tilrettelagt for aktivt samarbeid og informasjon på tvers av de fire K- prosjektene. På tvers arbeid HM utvalg H M K U L T U R HM-visjonene O R G A N I A J O N B E L U T N I G V E K T Ø Y F Y. A R B. M I L J Ø / H E L E HM - tortingsmeldingen Nasjonal målsetting om å være foregangsnæring innen HM 6

7 I forskningsprosjektene vil temaene bli belyst, og teorier, metoder og modeller utviklet. Prosjektene organiseres med basis i grupper av seniorforskere fra FoU-miljøene med en bredt sammensatt referansegruppe. Kriterier i HM-satsingen er at: forskningen bidrar til ny viten, forståelse og kompetanseheving forskningen er relevant for petroleumsvirksomheten generelt og/eller for sentrale parter og aktører i bransjen. Resultatmål K-prosjektene skal frembringe: nye teorier, metoder, modeller og innsikt minst 2 vitenskapelige artikler pr. år innen prosjektrammene minst 2 vitenskapelige arbeider pr. år presentert ved konferanser grunnlag for å etablere standarder minst 7 Dr.gradskandidater innen rammen av HM-satsingen flere oppgaver og kandidater på hovedfag-/mastergradsnivå oppdatert og forbedret undervisningsmateriell innen fagområdet arbeidsnotater, rapporter, og lignende seminarer og workshop 5.1 HM kultur I tortingsmelding nr.7 ( ) fremstår HM-kultur som et viktig tema og satsingsområde. Næringen har også fått en egen forskrift om HM-kultur ( 11 i Rammeforskriften), der det heter at den ansvarlige skal fremme en sikkerhetskultur som omfatter alle områder og at alle skal ta ansvar for HM. Det er viktig å påpeke at en god HM-kultur er et mål i seg selv. Dette er et mål næringen bør etterstrebe, uavhengig av forskrifter og stortingsmeldinger. Målsetningen i prosjektet er å utvikle teorier, metoder, modeller og ny innsikt som kan bidra til å definere og skape en god HM-kultur i hele bransjen. Da det er en del uklarheter, misforståelser og forskjellige oppfatninger mht HM-kultur, bør det være en sentral målsetning å få avklart innholdet i dette begrepet nærmere. I tillegg er det et behov for å utvikle en forståelse av hva som betegner en god HM-kultur. K-prosjektet og tilhørende bedriftsprosjekter skal bidra til en mer helhetlig tilnærming til HM og en tidsmessig integrering av HM-hensynet i beslutningsprosesser og daglig drift. I en periode med store organisatoriske og tekniske endringer er dette en stor utfordring, og forskningen rundt HM-kultur bør i stor grad relateres til slike endringer. Dette innebærer også at forskningen bør være tverrfaglig, og at det bidras med ny viten. 5.2 Endring Organisasjon Teknologi t.meld. nr 7 ( ) fremhever styring av ulike typer endring som et særlig viktig område. Det overordnede målet med temaområdet er å utvikle ny kunnskap som kan sette aktørene i norsk petroleumsvirksomhet bedre i stand til å ivareta HM ved organisatoriske og 7

8 teknologiske endringer. Det betyr blant annet å identifisere organisatoriske og teknologiske endringer som kan forventes de nærmeste ti årene med utgangspunkt blant annet i prosjekter som følge av OG21 ( Olje og gass teknologistrategi for det 21. århundre). Kompetanseprosjektet skal bidra til å utvikle metoder for å holde oversikten over og analysere de komplekse systemene som dagens offshore utbyggingsprosjekter og driftsorganisasjoner er blitt. Raske teknologiske og organisasjonsmessige endringer gjør at dagens modeller for styring av risiko ikke nødvendigvis er tilpasset morgendagens risikobilde. like endringer stiller store krav til arbeidstakermedvirkning og det er derfor behov for å systematisk gjennomgå vilkårene for medvirkning for å bidra til nødvendig tillit og respekt. 5.3 Beslutningstøtteverktøy Et viktig budskap i t. meld. nr.7 ( ) er at hensynet til HM i praksis betraktes i for stor grad til å være i konflikt med hensynet til verdiskaping. Denne forestillingen fører til at det fortsatt utøves større kreativitet til å redusere investeringer i HM enn til å øke verdiskapingen ved å investere i HM. Dette er en viktig årsak til at hensynet til HM blir svekket eller ivaretas for sent i planleggings- og beslutningsprosesser. Meldingen peker på behovet for å få bedre verktøy for å gi beslutningsstøtte, som kan ta hensyn til kompleksitet og usikkerhet. En FOU-satsing er nødvendig i forhold til økonomiske modeller, risikoanalyser og HM-indikatorer. Dagens risikoanalyser fremstår i stor grad som talløvelser og dokumentasjonsredskaper uten reell evne til å påvirke beslutningene som skal tas. Analysene avspeiler mer historikk enn endringer i tilstand og aktiviteter, og de fanger ikke opp vesentlige faktorer av betydning for sikkerheten. Det er stort antall HM-indikatorer i bruk i dag innen næringen, men de er i liten grad risikobaserte. Det er behov for å vurdere dagens HM-indikatorer med hensyn til godhet, slik at en kan få til en sortering og standardisering av bruken. K-prosjektet skal bidra til ny innsikt og kunnskap. Prosjektet skal bidra til at det utvikles sterkere, mer kreative og robuste fagmiljøer innen området. 5.4 Fysisk arbeidsmiljø og helse t. meld. nr. 7 ( ) fokuserer i forbindelse med arbeid på sokkelen særskilt på utfordringer som favner bl.a. arbeidsmiljø, arbeidsbetinget sykdom, sykefravær og aldring. Fra analyser i Oljedirektoratets prosjekt av Utvikling i risikonivå - norsk sokkel finner man at omfanget og typen helseplager blant ansatte i offshoreindustrien generelt sett er knyttet til kjønn, skiftordninger, arbeidsområde og alder. Kompetanseprosjektet innen temaet er knyttet til 4 delprosjektområder: bulkarbeidstid, aldring og utstøting, kjemikalieeksponering og støyeksponering. Det er viktig å betrakte disse i en sammenheng. For eksempel kan enkelte kjemiske forbindelser ("ototoksiske") ved eksponering forsterke hørselstapet når man samtidig eksponeres for støy. Tilsvarende må bulkarbeidstid sees i sammenheng med aldring og eksponering for støy og kjemiske stoffer, idet disse faktorene påvirker blant annet restitusjonsevnen. Det spesielle for offshorearbeidere er dessuten at arbeidsdagene er lengre enn i landbasert arbeid, slik at eksponeringstiden er annerledes enn hva man finner i studier fra annen type industri. Det foreligger ikke noe samlet bilde av konsekvensene av 8

9 arbeidstidsordninger i norsk petroleumsvirksomhet, til tross for at konsentrert arbeidsperiode med 12-timers skift skiller petroleumsvirksomhet fra øvrig industriell virksomhet. Livs-situasjonen generelt for offshorearbeidere er spesiell, med et isolert liv til havs, og lange friperioder hjemme. Hvordan dette virker inn på de ansattes helse på sikt, er det liten konkret kunnskap om. Kjemikalieksponeringen på plattformene er kompleks, og det er grupperinger innen bransjen som har blitt utsatt for mange typer stoffer. Det er av interesse å studere helseeffekter av eksponering i forskjellige tidsrom, eksempelvis har vi hatt en utvikling av boreslammets sammensetning og av malinger brukt til overflatebehandling. ymptomer som kan knyttes til varig eksponering av uheldige arbeidsbetingelser vil øke med en stigende gjennomsnittsalder blant ansatte offshore, og representerer således en stor utfordring for hele industrien. tøyeksponeringen er høy i mange arbeidsområder. tøy og vibrasjoner henger sammen, og studier i retning av effekt også av den helkroppsvibrasjon som de ansatte offshore utsettes for kan også være av interesse. Prosjektet vil gi ny innsikt og kunnskap vedrørende arbeidsmiljø og helse offshore, særlig innen temaene kjemisk helsefare, støy, skiftarbeid og aldring/utstøting. Prosjektet vil bidra til en sterkere faglig kompetanse både i industrien og undervisningsinstitusjoner. 6. PROJEKTET ORGANIERING, VIRKEMIDLER OG BUDJETT 6.1. amarbeid for økt kompetanse Et trepartsforum for sikkerhet i petroleumsvirksomheten, "ikkerhetsforum, er brukt som referansegruppe for arbeidet med HM meldingen. Arbeidet har bidratt til å skape nye arenaer for dialog innen HM og en mer lik virkelighetsforståelse mellom partene. Arbeidet har derfor også vært et bidrag til å etablere felles referanserammer for identifikasjon og løsning av problemer som næringen nå står overfor. I utarbeidelsen og oppfølgingen av HM forskningen i petroleumsvirksomheten er det lagt vekt på å videreføre dette samarbeidet mellom myndigheter, fagforbund, olje og gass og leverandørselskaper og forskning- og utdanningsinstitusjoner. Det er etablert en kompetansegruppe som ivaretar dette i regi av Forskningsrådet og som bidrar til forankring av HM-satsingen i næringen. Det vil være kostnadseffektivt og samtidig gi mulighet for økt kvaliteten på forskningen når flere forskningsmiljøer samarbeider om oppgavene. Ved etablering av FoU-satsingen og igangsetting av kompetanseprosjektene var det derfor formålstjenlig å ta utgangspunkt i et etablert forskningssamarbeid mellom NTNU, Hi, UiO/TIKsenteret, INTEF og RF. UiB, IFE og AFI ble også invitert inn i dette samarbeidet. 6.2 Operasjonaliserbare resultat Det er helt sentralt å komme med operasjonaliserbare resultater og anbefalinger. Det bør derfor tilstrebe så enkle og klare kriterier og metoder som mulig. En forutsetning for at forskningsresultatene tas i bruk er at brukerne av denne kunnskapen kjenner seg igjen i og identifiserer seg med prosjekt temaene. Det er dessuten påkrevd med aktiv kommunikasjon og formidlings aktivitet for å få fram hva som gjøres, hvorfor og hvordan det gjøres. 9

10 ammenheng Kompetanseprosjekter og bedriftprosjekter År 2002 År 2006 BIP Industri midler FoU-midler Norsk Forskningsråd Industri midler FoU-midler Norsk Forskningsråd Industri midler FoU - midler Norsk Forskningsråd K Brukerstyrte Innovasjons- Prosjekter Kompetanse med bruker- medvirkning Kompetansestyrt prosjekt med bruker medvirkning FoU-midler Doktorgradsstipend - aktiv involvering, hva er problemet? FoU-midler Visjon En inkluderne industri for alle Output f.eks eks. Artikler Håndbøker seminarer Nye standarder Lærebøker og nytt innhold på skoler Nye organisatoriskel løsninger 6.3 Følgeforskning Det vil bli satt i gang et eget prosjekt i løpet av prosjektperioden der følgende spørsmål skal besvares: Hvilken læring skjer mellom og hos aktørene når det gjelder ny HM-kunnskap, og hvordan bidrar denne læringen til en forbedret HM-praksis? 6.4 Budsjett atsingen er 6 årig og intensjonen fra AAD er å bevilge 15 MNOK årlig fra 2002 til og med