PINGVINEN. 40 år som sykehusets etterforskere Når det er mistanke om kreft, er det de ansatte på klinisk patologi som løser saken. Under samme paraply

Transkript

1 PINGVINEN HELSEMAGASINET Nr årg. 9 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 40 år som sykehusets etterforskere Når det er mistanke om kreft, er det de ansatte på klinisk patologi som løser saken. Sengegaloppen Under samme paraply «Plutselig» klinikksjef Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg

2 LEDER Trente øyne og skarpe hjerner Når klinisk patologi ved UNN i år runder 40 år, er det en ungdommelig og vital jubilant vi har i huset. Det har vært en rivende utvikling etter at landsdelen fikk sine egne spesialister innenfor klinisk patologi tidlig på 1970-tallet. Før den tid ble alle organiske prøver fra regionen sendt til Østlandet med postverket. Blant nybrottsgjengen fra 1972 er professor Helge Stalsberg. Han rundet nylig 80 år og er fortsatt en ressurs for avdelingen. En klok og erfaren mann som får kontoret nedrent av lærevillige studenter. Til tross for teknologiske fremskritt og en avansert fremføringsmaskin som «jomfrua», ser han ingen tegn til at mikroskopene skal settes bort. «Gode diagnoser er fortsatt avhengig av sterke mikroskoper, trente øyne og skarpe hjerner», fastslår professoren. Selv om TV-serier som CSI har ledet folk til å tro at patologer bare etterforsker dødsårsaker, vet de fleste som jobber innenfor klinisk virksomhet at det er disse fagfolkene som finner kreftsykdom. Klinisk patologi ved UNN analyserer årlig vevsprøver, og hvert enkelt krefttilfelle i Troms og Finnmark blir diagnostisert ved avdelingen. Diagnostikk ved mistanke om brystkreft er blant oppdragene bioingeniører og patologer ved klinisk patologi får hyppigst. Det kan du lese mer om i vår hovedartikkel om sykehusets etterforskere i denne utgaven av Pingvinen. Et annet fagmiljø jeg vil trekke frem er Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ved UNN Tromsø som har tatt grep om ventetiden innenfor eget fagområde. Ved å gjøre små justeringer som eksempelvis å sette pasienten direkte opp til time på poliklinikken samtidig som henvisning vurderes, har de redusert ventelistene med over 90 prosent i løpet av fem måneder. Teamledere og behandlere slipper på den måten å bruke tid på telefoni og organisering av egne timelister. Dette er viktige grep å ta av ledere og medarbeidere som vet hvor skoen trykker, og dermed er best egnet til å ta grep som forbedrer ventetiden innenfor eget virksomhetsområde. «Takket være bedre rutiner og administrative verktøy samt ansettelse av flere fagpersoner er mye nå bedret for unge som sliter», sier leder ved BUP, Børge Mathiassen til Pingvinen. Hilde Pettersen, Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Thomas Schanche Viktor Enoksen Fotografer Stian Klaussen Marius Fiskum karl Inge Punsvik Annonser: annonser@mediateam-reklame.no Tips: Jan Fredrik Frantzen Pingvinen@Unn.no Utdanning Under Både UNN og Universitetet i Tromsø har som mål om å være best på utdanning. Ansatte som jobber begge steder skal bidra til dette. Thomas Schanche Tekst og foto Virkeligheten og arbeidsmetodene på UNNs klinikker er i stadig endring og utvikling. Ledelsen ved begge institusjonene har derfor innsett at studieopplegget til helsefagstudentene i størst mulig grad skal speile hverdagen i klinikkene. En av løsningene har vært å ansette dedikerte personer i 20 prosent kombistillinger på UNN og UIT, slik at de kan fungere som koblinger mellom sykehuset og universitetet. To av dem er Line Silsand og Odd Edvardsen. De setter av en femtedel av arbeidsukene sine for å gjøre praksisen til sykepleierstudentene mest mulig matnyttig. Ressurser og tid Odd Edvardsen er universitetslektor og jobber til daglig tett med studentene. Han har i lang tid sett hvor det bør settes inn økte ressurser. Praksisen til studentene er et veldig viktig element i utdanningsløpet. Det er derfor viktig at noen har tid og ressurser til å ta i mot studentene på en god måte. Nå har vi satt av tid og ressurser til dette arbeidet. I dette prosjektet deltar det 15 personer som representer alle klinikkene som tar i mot sykepleierstudenter. Edvardsen har erfart at det å ta i mot studenter kan være en utfordring for klinikkene. Ute i klinikkene er selvfølgelig pasientene første prioritet. De har daglige utfordringer som må løses, og i ei tidsklemme er ikke undervisning det man prioriteter. Men undervisning er viktig. Det er avgjørende at studentene får en forutsigbar hverdag når de er i praksis. Derfor mener jeg det er god løsning å ha personer i klinikken som dedikerer sin tid til studentene, uavhengig av om det er mye å gjøre på klinikken, sier Edvardsen. Dagbehandling Line Silsand, som er sykepleier på medisinsk klinikk, viser til at hverdagen på klinikkene stadig er i endring. Tidligere har praksisstudentene hovedsakelig vært utplassert på sengeposter. Med samhandlingsreformen er det blitt mer dagbehandling enn tidligere, og fokuset på pasientforløp er styrket. Undervisningsopplegget må derfor endres i takt med terrenget, og det krever mer fagutvikling. Sykepleierne setter også pris på oppbakking og samarbeid med universitetet, legger hun til. Silsand mener det er viktig å tenke tverrfaglig i studentarbeidet. Økt samarbeid med andre utdanninger tror vi kan være positivt for alle. Tanken om en studentpoliklinikk med erfarent personell i ryggen og studenter fra ulike fag virker spennende, mener hun. Edvardsen tror prosjektet også vil styrke universitetet. Sykepleieutdanningen i Tromsø har allerede et godt rykte og gode søkertall. Grunnen til dette er blant annet gode praksisordninger. Med flere ansatte ute i klinikkene som er dedikerte til studentarbeid, tror jeg det gode ryktet blir enda bedre. Rekruttering Hege Roland Persson er avdelingsleder for klinisk utdanningsavdeling ved fag- og forskningssenteret. Hun mener kombistillingene er en god måte å løse utfordringene UNN står overfor når det gjelder rekruttering Antall sykepleierstudenter har økt fra 100 til 120 studenter i året. Det krever mer av organisasjonene, og de nyopprettede stillingene vil gjøre oss i stand til å styrke praksisnær undervisning og veiledning. Persson påpeker at studentene er en viktig ressurs for fremtiden. Med en stadig eldre befolkning vil det være rift om sykepleiere i tiden som kommer. Jeg tror dette arbeidet vil bidra til kvalitetssikring av læringsmiljøet i UNN og nyrekruttering av prioriterte grupper helsearbeidere. Prosjektet er inspirert av medisinerutdanningen som lenge har hatt bistillinger, forteller Persson. Dette prosjektet skal pågå frem til utgangen av 2013, før det skal evalueres. I tillegg til stillingene knyttet til sykepleierutdanning er, det etablert kombistillinger innen psykologi, bioingeniørfaget, ergoterapi, radiografi, jordmorutdanningen, fysioterapi og spesialsykepleie. Jeg tror kombistillingene vil ha en veldig positiv effekt for både UNN og Universitet i Tromsø. Line Silsand fra UNN og Odd Edvardsen fra UiT bruker 20 prosent av arbeidsuka i et felles prosjekt for å øke kvaliteten på praksisen til sykepleierstudentene.

3 PINGVINEN OKTOBER samme tak

4 4 PINGVINEN OKTOBER 2012 Aktuelt Fjernet fristbruddene Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Tromsø har redusert ventelistene for unge som sliter med over 90 prosent i løpet av fem måneder. Thomas Schanche Tekst og foto I april 2012 var forholdene ved BUP slitsomme for både pasienter og behandlere. 98 personer sto på venteliste og 33 av disse var fristbrudd. Fortvilte foresatte ringte ofte poliklinikken for å purre på oppstart. Nå er hjelpen kommet. Mye takket være bedre rutiner og administrative verktøy, samt ansettelse av flere fagpersoner, forklarer leder ved BUP, Børge Mathiassen. Løsnet med DIPS I september har vi bare åtte personer på venteliste med prioritert rett til hjelp. Like hyggelig er det at vi ikke har noen fristbrudd. Vi har jobbet lenge for å få dette til. Men det løsnet skikkelig etter vi innførte DIPS i vår, forteller Mathiassen. Seksjonsleder Lene Danielsen har hatt ansvaret for å innføre de nye rutinene på avdelingen. Tidligere ble henviste pasienter vurdert i forhold til rettighetsstatus og teamledere fikk ansvar for å fordele pasientsaker til behandlere. På grunn av stort arbeidstrykk og fulle timebøker hos enkeltbehandlere, kunne det være vanskelig å få fordelt pasienter før fristen gikk ut. Nå settes pasienter direkte opp på time samtidig som henvisning vurderes. Teamledere og behandlere slipper derfor å bruke tid på telefoni og organisering av egne timelister. De har også tatt i bruk timeboka i DIPS, hvor tid til pasientsamtaler og administrativ tid er felles for alle behandlere i BUP. Flere fordeler Danielsen ser mange fordeler i den nye måten å organisere inntaksrutinene på. Ikke minst for pasientene. Tidligere måtte behandlere starte opp pasientbehandling på relativt kort varsel, gjerne etter frist. Det å direkteoppsette på time gir oss bedre mulighet til å planlegge hvilken behandler som har best kompetanse til å gå inn i en aktuell sak. God planlegging gir oss også mulighet til å koordinere flere fagpersoner i en pasientsak, allerede fra første samtale. Seksjonslederen opplever at den nye organiseringen er positiv for de 30 behandlerne hos BUP i Tromsø, samtidig som hun understreker at de er i en oppstartsfase og at ting må gå seg til over tid. Vi jobber også på sikt med at flere administrative oppgaver kan legges til kontortjenesten, samt at vi får stadig bedre rutiner på hvordan vi skal gjøre ting. Danielsen er klar på hva hun ønsker med den nye organiseringen. Når det går mindre tid bort i administrasjon, det blir frigjort mer tid til det de ansatte liker og kan behandling av unge som sliter. Fakta om BUP Tromsø Barne-og ungdoms - psykiatrisk poliklinikk for Tromsø, Balsfjord, Storfjord, Lyngen og Karlsøy kommune Et poliklinisk dagtilbud for barn og ungdom mellom 0-18 år og deres familier Gir tilbud om utredning og/eller behandling av ulike typer problematikk knyttet til barn og ungdoms psykiske helse Har et opptaksområde med barn Behandlingen er gratis Lene Danielsen og Børge Mathiassen opplever en bedre og mer effektiv hverdag etter innføringen av nye rutiner.

5 PINGVINEN OKTOBER STUDENTEN Høgskolen i Harstad er en liten skole og miljøet er lite, men det gjør at jeg trives her, forteller sykepleierstudent Emil Haug. En ettertraktet mann Sykepleierstudent Emil Haug er en mangelvare i helsevesenet. Og det med en fortid som våpenselger. Roy-Morten Østerbøl Tekst Stian Klaussen Foto I utgangspunktet jobbet jeg på Andresens Vaapenforretning i Tromsø, men jeg kom til et punkt hvor jeg skjønte at jeg ville ha meg en utdannelse. Jeg søkte på ulike studier og da jeg fikk svarbrevene bestemte jeg meg for sykepleierstudiet. Det var litt på slump, for jeg hadde ikke noe erfaring fra helsevesenet. Men hvorfor jobbet du på en våpenbutikk? Onkelen min eier butikken, så det var helt naturlig for meg. Jeg har alltid drevet med jakt og fiske. Siden jeg var femten har jeg hatt sommerjobb på butikken, og etter videregående jobbet jeg der i fulltid i to år. Hvordan var det å begynne på sykepleierstudiet i Harstad? Jeg var litt usikker før jeg dro, men jeg skjønte fort at det er et veldig universelt studium, som kan benyttes over hele verden. På kort tid fant jeg ut at Harstad er en fantastisk studieplass. På hvilken måte? Miljøet på høyskolen er tett og lite. Vi er en klasse som består av 26 damer og fire gutter. Vi gjør masse i lag. Alt fra fridykking til jakt og fiske. Damene er også med på dette. Noen fordeler med så mange damer? Jeg tror ikke at jeg skal gå så veldig mye inn på det, men det kan sine for deler, absolutt. Noen intriger har det også blitt, men jeg skal heller ikke komme så mye inn på den saken. Hvorfor bør menn velge sykepleieryrket? Mange arbeidsgivere foretrekker menn på grunn av at der er så mange tunge løft i jobben, spesielt med tanke på gamle pasienter. Vi er nærmest lovet å få jobb etter utdannelsen og det liker jeg. Vi er så få mannfolk i dette yrket at vi blir ettertraktet. Hva tror du er grunnen til at det er så få menn? Det har kanskje noe med at sykepleieryrket har vært dominert av kvinner. Dessverre har det også vært en litt gammeldags formening om at det å være sykepleier passer best for kvinner. I dag er situasjonen annerledes og jeg mener at menn egner seg like godt til dette yrket som kvinner. Har du selv fått noen reaksjoner med en såpass maskulin fortid? Det er rart det der, for alle de andre gutta jeg studerer med har også en veldig maskulin bakgrunn. Familie og venner har vært veldig positive og støttet meg hele tiden. Jeg har alltid fått høre at jeg er en omsorgsfull person og det tror jeg stemmer. Hvor kan du tenke deg å jobbe når du er ferdig med studiet? En jobb på sykehuset i Tromsø hadde jeg vært veldig glad for. Jeg har vært i praksis på Rehabiliteringsklinikken, hvor jeg blant annet fikk jobbe med pasienter med språkvansker etter slag eller hodeskader. Det er veldig givende, selv om man ikke nødvendigvis ser framgang hver dag. Ett nytt ord er en konkret liten seier. Navn: Emil Kristoffer Andresen Haug Alder: 22 år Fra: Tangen, i nærheten av Hamar og Stange på Hedmark Studerer: Siste året på sykepleierstudiet ved Høgskolen i Harstad. Begynte på studiet i 2010 Din lokale språkpartner Telefontolking Fremmøtetolking Oversetting TOLKING (Døgnbemannet) Ingen hastetillegg Ingen administrasjonskostnader Ordinær åpningstid mandag-fredag Krisevakt natt/helg (hvilende) Sjøgata 39, 9008 Tromsø. Faks post@spraksenteret.no PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: Nordland: Troms: HYTTELEIE I MALANGEN I vakre Malangen kan du nå leie en hytte for helge- og ukesavslapping. Hytten ligger i front på en høyde hvor det er fantastisk utsikt over fjord og fjell. Gangavstand til havet hvor det også er molo man kan fi ske fra. Flytebrygge for adkomst med båt. Pris per uke fra 1.500,- til ,- (500,- kr pr pers pr døgn). For mer info se kode: Ta kontakt: Espen Richardsen tlf

6 6 PINGVINEN OKTOBER 2012 Hovedsak Klinisk patologi er 40 år Prøvene fra kvinnen er klare til å studeres av trente og kyndige øyne.

7 PINGVINEN OKTOBER Sykehusets etterforskere Anne Skarshaug bruker mesteparten av arbeidsdagen på å studere prøver fra pasienter fra hele landsdelen. TV-serier som CSI har ledet folk til å tro at patologer bare etterforsker dødsårsaker. På klinisk patologi ved UNN Tromsø bruker de mesteparten av tiden på å etterforske kreft og andre trusler mot mennesker. Thomas Schanche Tekst Marius Fiskum Foto Klinisk patologi vurderer og håndterer et bredt spekter av prøver av celler, vev og organer. Spesielt ved kreftsykdom er det avgjørende med rask og riktig diagnose. De fleste pasienter tror at kreftdiagnoser blir stilt av kirurger eller røntgenleger. Det er ikke rart siden det er de som utfører tester og formidler gode eller dårlige nyheter til pasientene. Sannheten er at det er de ansatte ved klinisk patologi som stiller diagnosene. En annen myte er at røntgenbilder eller maskiner klart viser cellenes tilstand. Men kreftdiagnoser kan ikke automatiseres. Det er en rik normalvariasjon av celler og vev hos mennesker. Og det er mange sykdomstyper og forstadier. Gode diagnoser er fortsatt avhengig av sterke mikroskoper, trente øyne og skarpe hjerner. s

8 s 8 PINGVINEN OKTOBER 2012 Hovedsak Klinisk patologi er 40 år Hun vet det altså ikke. Men kvinnen med kul på brystet som sitter på venterommet til Brystdiagnostisk senter, har i tillegg til dyktige ansatte på senteret, 75 ansatte fra avdeling for klinisk patologi i ryggen når riktig diagnose skal settes. I likhet med TV-seriene, er metodene for å finne svar avanserte. Og de ansatte er grundige. Diagnostikk ved mistanke om brystkreft er blant de oppdragene avdelingene får hyppigst, forklarer seksjonsleder og bioingeniør Liv Hansen. Hver tiende kvinne får brystkreft i løpet av livet. Prognosene for brystkreft rammede er gode, og blir bedre jo tidligere i stadiet kreften blir oppdaget. Derfor er det kort ventetid på brystdiagnostisk senter dersom kvinnen eller hennes fastlege mistenker at det er forandringer i brystene. I tilfelle mammografiundersøkelsen bekrefter slike forandringer må det tas vevsprøve av området. Etter lokalbedøvelse tas det en biopsi med en tynn og hul nål, ultralydveiledet av en radiolog. Nå blir avdeling for klinisk patologi kontaktet. Ved et lite kontor på brystdiagnostisk senter blir de første undersøkelsene gjort. Vi trykker et objektglass forsiktig på vevsprøven for å få en avsetting på glasset. Glasset påføres lilla farge, blir lufttørket og påført film for å beskytte avsettingen, sier Hansen. Prosessen tar få minutter, og bioingeniøren er klar til å studere glasset under mikroskop. Vi kan nå se avsettingen av cellene. Syke eller friske. Dersom vi er sikre på at pasienten er frisk, kontakter vi kirurgen som gir den glade beskjeden til kvinnen. Det at pasientene får beskjed etter få minutter er unikt for UNN og brystkreftdiagnostikk. Men det er ikke alltid resultatene ser like lystige ut. For en kvinne som ellers føler seg frisk og rask, er det naturligvis en sjokkbeskjed å få vite at man har kreft. Seksjonslederen erfarer likevel at pasientene setter pris på å få rask beskjed. De aller fleste synes det er ekstra belastende å vente på resultatene. Med en rask konstatering av kreft kan kirurgen forberede behandling, samt informere kvinnen om det videre forløpet. Når det blir konstatert kreft, eller som i dette tilfellet at det er tvil, blir patolog tilkalt. Overlege Anne Skarshaug er en av patologene som nå blir tilkalt. Avsettingen på objektglasset avslører bare om det er kreft eller ikke. I enkelte tilfeller, som dette, er det umulig å fastlå en diagnose med sikkerhet. Analyse av selve vevsprøven gir oss viktig informasjon, som om kreften er kommet langt, om den bare er i et forstadium, hvilken type det dreier seg om, og om den er aggressiv. Skarshaug forklarer at alle prøver som kommer inn til klinisk patologi blir behandlet grundig av bioingeniører og kontorpersonalet. De ulike prøvene fra hver pasient blir nummerert, beskrevet og påført pasientopplysninger. I dette arbeidet er nøyaktighet helt avgjørende. For sikkerhets skyld blir prøvene også påført strekkoder, legger Skarshaug til. På makrorommet blir vevsprøvene til kvinnen, som er som to tynne tråder plassert i nummererte briketter, lagt ned i formalin for bevaring. Så blir de plassert i «jomfrua», forklarer overlegen. «Jomfrua» er en avansert fremføringsmaskin som trekker ut vann av prøvene ved hjelp ulike virkestoffer, blant annet ren alkohol. Bioingeniør Anette Skogstad har forklaringen på det besynderlige navnet på maskinen. Prosessen tar hele kvelden og natta. Tidligere ble jobben gjort Anette Skogstad påfører prøvene farge for å skille de ulike bestanddelene i prøvene fra hverandre. manuelt, så det ble ikke mye «nattlig action» på dem som gjorde den j o b b e n. Prøvene fylles så med voks, før Skogstad og de andre bioingeniørene virkelig imponerer med stødige hender. Bioingeniøren kan avsløre at det kan ta opp til ett år før man behersker følgende operasjon perfekt. Vevsprøvene kjøles ned før de skjæres i strimler som er fire mikrometer tynne, noe som tilsvarer størrelsen på en celle. Dette for at patologene senere kan studere hvert enkelt cellelag i mikroskop. Så blir strimlene varmet opp til 50 grader over et vannbad slik at de retter seg ut, og lagt på objektglass. Prøvene til kvinnen blir så fargelagt i nok en avansert maskin, fortsetter Skarshaug. De ulike fargene uthever ulike objekter på prøvene, som for eksempel bakterier, slim eller kreftceller. Patologene bruker også avansert fargelegging når de gjør spesialundersøkelser, såkalt immunhistokjemi. Med immunhistokjemi ser vi hvilken type kreft det er snakk om, og om det er hormonreseptorer i kreftsvulsten. Overlegen forklarer at dette kan være avgjørende for hvordan behandlingen av pasienten skal legges opp. Dersom vi påviser østrogenreseptorer trives kreftcellene med østrogen. Medisin som stopper østrogenproduksjon bør da være en del av behandlingen. Om vi finner HER2-reseptorer vet vi at kreftsvulsten er mer aggressiv. Men det har kommet medikamenter mot det også, forteller hun. Når kvinnens og en hel rekke andre prøver er klare, trekker overlegen og de andre patologene seg tilbake på kontorene for å studere dem i dyp konsentrasjon. Det blir ofte lange dager. Yrket er veldig spennende og rivende utvikling. Men vi ønsker oss bedre rekruttering til fagfeltet. I Norge har antall patologstillinger kun økt fra 180 til 181 stillinger de siste fem årene. Samtidig har antall prøver steget enormt, sier hun. Men patologene er flinke til å hjelpe hverandre. Hver dag før lunsj møtes de rundt et tihodet mikroskop for å diskutere prøver de er usikre på. Oftest bare for å få bekreftet egne konklusjoner. Kollegene bekrefter også hennes funn i prøven vi har fulgt fra brystdiagnostisk senter. Hun er frisk. Ingen tegn til kreft heldigvis. Som en ekstra sikkerhet blir kvinnens prøve og et trettitalls andre prøver hver fredag studert av et «multidisiplinteam» bestående av røntgenleger, bioingeniører, kirurger, radiologer, patologer, kreftsykepleiere og onkologer, forteller overlegen. Fra hver vår synsvinkel diskuterer vi hver enkelt pasient inngående. Det er en stor fordel for pasientene at vi så tidlig i behandlingsforløpet kan legge detaljerte planer for behandlingsmetoder for de som har fått kreft, konkluderer Skarshaug. Gjennom et tihodet mikroskop studerer patologene hverandres prøver for å være sikrere på at diagnosene blir riktige. Fakta om klinisk patologi: Har som oppgave å dekke all nødvendig diagnostikk for sykehus og primærhelsetjenesten i Troms og Finnmark Utfører obduksjoner for universitetssykehuset og for eksterne rekvirenter og fungerer som rettsmedisinsk institusjon etter begjæring fra politiet eller domstolene Har et regionansvar og skal, dersom det er ressursmessige muligheter, bistå patologisk enhet ved Nordlandssykehuset Driver i tillegg med forskning og undervisning

9 PINGVINEN OKTOBER Patologene bruker er både høyteknologiske og manuelle redskaper i arbeidet. Prøvene fra kvinnen legges i voks, nummereres, beskrives og plasseres små briketter. s

10 10 PINGVINEN OKTOBER 2012 Hovedsak Klinisk patologi er 40 år Hjertet i UNN er 40 år Klinisk patologi er en jubilant landsdelen ikke hadde klart seg uten. Thomas Schanche Tekst Marius Fiskum Foto Helge Stalsberg var med på opprettelsen av klinisk patologi for 40 år siden. Han er fortsatt en ressurs for avdelingen. Klinisk patologi analyserer vevsprøver hvert år. Hvert enkelt krefttilfelle i Troms og Finnmark blir diagnostisert ved avdelingen. Alt som fjernes fra menneskekropper i medisinsk sammenheng blir håndtert av jubilanten. Det er nesten skremmende å tenke på at avdelingen bare er 40 år. Før fjerde juni 1972 ble alle organiske prøver fra regionen sendt til Østlandet med postverket. Ting tok tid og tid er ikke noe man har til overs når man venter på viktige diagnoser. I 1972 ble det ansatt åtte personer ved klinisk patologi. To av dem var overleger og professorer i deltidsstillinger. En av dem var Helge Stalsberg. Han er her fortsatt. Nybrottsarbeid Dagen etter at avdelingen formelt ble opprettet, overtok vi nye lokaler i Teoribygget nedenfor datidens RITØ og dagens Fylkesbygg. 5. juni 1972 bar vi bokstavelig inn bord og stoler i den nye avdelingen. Avdelingens første oppgave var å overta diagnostikken på kvinneklinikken, forteller Stalsberg. I løpet av de første tre månedene hadde vi analysert 500 prøver. Ikke veldig mye med andre ord. Etter ett år håndterte vi diagnostikken for hele sykehuset. Men fortsatt var volumet for lite for å drive med forskning og undervisning. Klinisk patologi måtte se seg rundt utenfor bygrensa, i følge professoren. Vi jobbet hardt for å overbevise helseinstitusjoner i regionen om at de hadde en fordel av å sende prøver til oss. Blant annet holdt vi ofte kurs ved andre sykehus. Etter hvert fikk vi tillit. Allerede i 1980 håndterte vi 98 prosent av alle prøver fra Troms og Finnmark. Utvikling Det er ikke lett å oppsummere utviklingen i korte trekk fra nybrottsgjengen på teoribygget til dagens avdeling på 75 ansatte. Men Stalsberg gjør likevel et forsøk: Den tekniske utviklingen har vært rivende. Fra slutten av 80-tallet vil jeg trekke frem bruken av immunhistokjemi og bruken av antistoffer for å se egenskaper hos celler. Det har gjort oss i stand til å stille mer presise diagnoser, samt identifisere egenskaper i cellene som gir bedre og flere behandlingsmetoder. Fra 90-tallet vil jeg trekke frem molekylær genetikk, som stadig blir viktigere. På 2000 tallet har screening og differensiert behandling gitt bedre overlevelse. I disse dager ser jeg at HPV-undersøkelser i økende grad kan erstatte celleprøver fra livmorhalsen. Erfaring Kvantesprang til tross ikke alt har endret seg i løpet 40 år. Det er gode grunner til at Stalsberg, som fyller 80 år syvende oktober i år, fortsatt får kontoret nedrent av lærevillige studenter. For noen år siden var det noen som sa at vi snart kunne sette bort mikroskopene i skapet. Jeg ser ingen tegn til at det vil skje. Fortsatt er kunnskap og trente øyne våre viktigste redskap, kommenterer professoren.

11 PINGVINEN OKTOBER aktuelt I Nordic Hall på Grand Nordic Hotell i Harstad gikk Torgeir Engstad inn for å kombinere akutt hjerneslagbehandling og akutt geriatri. Han argumenterte for at bred tilnærming er den geriatriske metode. Geriatrien bør bygges ut på tilsvarende måte som akutte slagenheter Gjerne samlokalisert Under nettverkskonferansen, Geriatri i nord, foreslo geriatrilege Torgeir Engstad å kombinere slag- og geriatrienheter. Fordi likhetstrekkene er så mange. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Konferansen ble i år arrangert i Harstad fra 19. til 20. september. Den er ment for helsepersonell som jobber med eldre i spesialisthelsetjenesten, kommunehelse- tjenesten og private rehabiliteringsinstitusjoner. På den første konferansedagen var det den geriatriske slagpasient som var i fokus. Slag- og geriatrienheter kan gjerne samlokaliseres. Vi bør planlegge denne type enheter straks, siden det er så mange likheter mellom disse to pasientgruppene, sa Engstad under foredraget sitt «Geriatriens plass i et effektivt behandlingsprogram». Til vanlig er han overlege og seksjonsleder på geriatrisk seksjon ved UNN Tromsø. Utfordringer Det er bare i Tromsø at det er en modell hvor geriatere og nevrologer har felles ansvar for slagbehandlingen i Nord- Norge. Med et unntak for Bodø, hvor nevrologene har eneansvar for behandlingen, blir akutte slagpasienter behandlet på de indremedisinske avdelinger i Helse Nord. Dette gjelder sykehusene i Sandnessjøen, Mosjøen, Mo i Rana, Narvik, Harstad, Hammerfest og Kirkenes. Det blir ei utfordring å heve alle disse til en felles standard, fortalte Engstad til cirka 160 tilhørere fra helsesektoren i Nord-Norge og Trøndelag. Han mente videre at det burde være en nasjonal oppgave å etablere kombinerte akutte slag- og geriatriske enheter der det ligger til rette for det. I dette arbeidet blir det viktig å være presis, slik at det ikke blir gjort unødvendige feil. Dessuten ønsket han utvidelse av slagskolene og flere systematiske kurs i hjerneslagbehandling for leger. Denne type planer må sikres i de respektive helseforetak, slik at det har ordentlig lederstøtte, understrekte Engstad. Læringspunkter Ifølge Engstad kan geriatri lære av akutte slagenheter på flere områder. Han pekte på personale med spesialkompetanse, rutinemessig involvering av pårørende, god informasjon til pasienter og helsepersonell, regelmessige tverrfaglige møter, samt skriftlige prosedyrer og utdanningsprogrammer. Dette vet vi gir kortere liggetid, redusert dødelighet og bedre funksjonsevne. Modellen er prøvd ut og evalueringen er god, sa Engstad og tok seg tid til et aldri så lite hjertesukk: Personalet vårt trenger bred kompetanse, gode holdninger og et holistisk menneskesyn. Det skader heller ikke at man er glad i de gamle pasientene, og ikke bare vil bli kvitt dem fortest mulig. Hanne Frøyshov er leder for nettverkskonferansen Geriatri i nord. Konferansen har som mål å heve statusen på geriatri, utveksle oppdateringer og behandlingsmetodikk, samt være et sosialt møtepunkt.

12 12 PINGVINEN OKTOBER 2012 Aktuelt Unik oppdagelse I arbeidet med å lage en bok om kommunikasjon med døvblinde oppdaget forfatterne en revolusjonerende måte å kommunisere på. Thomas Schanche Tekst og foto Der og da i skolegården i Karasjok i oktober 2010 var ikke forfatterne av boka «Føl mitt språk» og rådgivere ved Regionsenteret for døvblinde (RSDB), Eija Lundqvist og Livchristin Klefstad klar over at de kanskje var med på noe historisk: En flerpartsamtale med en døvblind. Historiene om døvblinde Ragnhild Kaata og Helen Keller som på attenhundretallet lærte seg å kommunisere med omverden til tross for sine store handikap, har vært til stor inspirasjon og beundring verden over. Siden den gang har kommunikasjon med døvblinde forgått med taktilt (kroppslig) tegnspråk, som håndalfabet og håndskrift. Eller haptisk kommunikasjon som innebærer berøring på ulike plasser på kroppen. Den taktile kommunikasjonen har som regel bare foregått mellom to personer. Men det å se verden gjennom bare én annen person er naturligvis veldig begrensende, forteller Klefstad. Eurekaøyeblikket Døvblinde utvikler seg på samme måte som funksjonsfriske. For alle mennesker er det de taktile sansene man først utforsker verden med. Man har sittet i en stol før man har lært ordet stol. For funksjonsfriske er det å overhøre andres bruk av ord viktig for å lære ord. Døvblinde har ikke den muligheten, sier Klefstad, som mener at det internasjonale fagmiljøet rundt døvblindhet er lite og konservativt. Topartskommunikasjon har vært måten man har kommunisert med døvblinde på. Punktum. Eija Lundqvist ble derfor rimelig overasket når hun analyserte videoopptaket fra møtet i skolegården i Karasjok. Jeg så det ikke med en gang, men døvblinde Thomas Guttorm kommuniserte med to personer samtidig. Det var et «eurekaøyeblikk!» I ettertid så vi at dette fenomenet gjentok seg flere ganger i løpet av prosjektet. Internasjonal oppmerksomhet I det bittelille internasjonale fagmiljøet har prosjektet og boka fått stor oppmerksomhet. Man innså at fenomenet trengte mer forskning. Lundqvist skrev en master om fenomenet ved Universitetet i Groningen. Det er den eneste utdanningsinstitusjonen i verden som tilbyr høyere utdanningen innen døvblindhet. I Groningen mente mange at de tidligere ikke hadde hørt om denne måten å kommunisere på og aldri tenkt på at det var mulig. Det spesielle var at en person med medfødt døvblindhet selv tok initiativ til dette. Miljøet var i fyr og flamme! Allerede har man begynt med trepartskommunikasjon med døvblinde i Sverige og Danmark. Det er snakk om å få oversatt boka «Føl mitt språk» til flere språk. Klefstad tror trepartskommunikasjon er den manglende brikken» i det puslespillet som handler om videreutvikling av kroppslig kommunikasjon med personer med medfødt døvblindhet. For funksjonsfriske barn og voksne er flerpartssamtaler sosialt viktig og kognitivt utviklende. Det å ha tilgang til andres språklige utrykk er utviklende, selv om man ikke deltar aktivt i samtalen. Dette har døvblinde blitt fratatt. Med boka vil vi at de skal bli inkludert og utviklet, smiler Klefstad. Fakta Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde Skal totalt bestå av seks sentre spredt i hele Norge, ett av disse er Regionsenteret for døvblinde ved UNN Skal gi høyt spesialiserte tjenester til personer med døvblindhet Regionssenteret for døvblinde Seksjon i avdeling for barnehabilitering, en del av Barne og ungdomsklinikken 9,2 stillinger fordelt på 11 ansatte (Spesialpedagoger, pedagoger, psykologer, vernepleier tegnspråktolk) Arbeider med cirka 70 personer i alle aldre, med medfødt og ervervet døvblindhet i hele Nord-Norge Utreder, kurser, veileder og rådgiver brukere, pårørende og øvrig hjelpeapparat Reiser ut til brukerne, en ambulant tjeneste «Føl mitt språk» En fagbok for nærpersoner og familie av døblinde Resultat av prosjektarbeid avsluttet sommer 2012 DVD medfølger med eksempler fra samtaler med Eskil, Thomas og June (alle personer med døvblindhet) Inneholder innloggingsinformasjon til nettsted med eksempler på berøringsbaserte tegn I prosjektarbeidet med å revidere en bok om taktil kommunikasjon med personer med medfødt døvblindhet, oppdaget Eija Lundqvist og Livchristin Klefstad en ny og lite praktisert måte å kommunisere på. Thomas Guttorm var hovedkilden til oppdagelsen. Video fra prosjektet: Et «Eureka øyeblikk!»: Døvblinde Thomas tok initiativ til å bringe sammen begge sine partneres hender for å få muligheten til å delta på en flerpartssamtale. Privat foto.

13 PINGVINEN OKTOBER Fra venstre Eija Lundqvist og Livchristin Klefstad vil gjerne takke familiene, skolene, Omsorgstjenestene i Tromsøog Karasjok kommune og andre involverte for endeløs tålmodighet og gode innspill i arbeidet med boken. I midten står Eskil Norheim som har vært en sentral bidragsyter. NYHET! Prius+ seven Stasjonsvognen for den bevisste familien. Prius+ Seven er en bensin-hybrid stasjonsvogn som er fullspekket med utstyr, og med sine 5 +2 seter er den også perfekt for den moderne familien. Prius+ Seven har klasseledende miljøegenskaper, lavt drivstofforbruk, lave utgifter og kvalitet som varer. Det er kanskje derfor våre hybridbileiere er våre mest fornøyde kunder. Prius+ Seven fra ,- inkl. frakt, lev. og reg.omk. Årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx:Prius+ Seven: fra 0,41 l/mil, fra 0,96 g/km, fra 6,5 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil. Prius+ Seven Advance har utstyr som: Automatgir LED kjørelys og baklykter Privacy glass Tåkelys foran Regnsensor 16 aluminiumsfelger med aerokapsel Smart Start og låssystem Skinnratt Toyota Touch Cruise Control + mye, mye mer. Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø Harila Tromsø AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø Åpent: man-ons , tors , fred , lør

14 14 PINGVINEN OKTOBER 2012 Aktuelt Testpiloter i Dra Samlokalisert nødmeldingssentral (SAMLOK) i Drammen skal være pilot for felles nødnummer. Da får man testet om denne ordningen har noe gevinst. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Vi ønsker å gi operatørene våre en faglig boost. Rett og slett belønne dem med faglig påfyll. Det er flott å kunne dele erfaringer på godt og vondt, sa leder for AMK-Harstad og årets AMK-seminar, Lisbeth Gaustad Johansen. SAMLOK er en samling av nødsentralene for politi, brannvesen og helsevesen i Drammen. De tre sentralene ligger vegg i vegg i sjette etasje på politihuset. I februar gav regjeringen SAMLOK oppdraget med å være pilot for felles nødnummer. Nå kan vi få undersøkt en gang for alle om det blir noe gevinst med denne ordningen. Vi skylder vårt publikum å teste det ut, sa Lise Mette Lindland avdelingssjef for AMK Buskerud under et fagseminar i Harstad for AMK/ Legevakt-operatøre. Seminaret er det eneste av sitt slag i Norge og ble arrangert for tredje gang i år. Hele 80 deltakere deltok fra Kirkenes i nord til Arendal i sør, og fra Førde i vest til Kiruna i øst. Bekymring AMK Buskerud legger ikke skjul på at de har vært usikre på om felles nødnummer har noen fordeler for publikum. En av våre største bekymringer er det faktum at 112 har svært mange feiloppringninger. En utfordring vil være at disse feiloppringningene vil kunne forsinke livsviktig helsehjelp. Dette må sikres at ikke skjer før vi setter i gang med pilotprosjektet, sa Hilde Rikheim, fagutvikler på AMK Buskerud. Før vi kan starte en pilot må vi dessuten ha felles IKT-plattform og skikkelig opplæring i hverandres fagområder, understrekte Lindland. Starten ikke bestemt Pilotprosjektet med felles nødnummer skal ha en varighet på to år. Men mye skal komme på plass før vi kan starte selve pilotperioden, sa Lindland. Prosjektleder for hele pilotprosjektet er Terje Kluften. Han begynte i jobben den 1. september og er tidligere avdelingsleder for akuttmottaket på Ullevål sykehus, Men det er ikke kommet på plass egen prosjektleder for AMK ennå. Det jobbes med dette nå. Vedkommende må ha stor viten om AMK og de problemstillingene vi jobber med, fortalte Lindland. Vi håper at det blir arrangert en erfaringskonferanse hvor ulike representanter for Helse Norge kommer med innspill på gjennomføringen av prosjektet, sa Rikheim. Nye erfaringer Lindland og Rikheim brukte også tid av foredraget sitt til å fortelle om hvordan SAMLOK har fungert siden oppstarten i Seminardeltakerne fikk høre om kompetanseheving, faste møtepunkter og lettere samarbeidsklima. Vi har fast hospitering hos hverandre hvor vi fokuserer både på plusser og minuser. Vi har hyppigere debrifer sammen med de andre nødsentralene enn vi hadde før. Folk opplever at vi samhandler bedre. Vi får ikke lenger det klassiske spørsmålet fra politiet om hvorfor ikke de ble varslet. Før var det mye mailer fram og tilbake, fortalte Rikheim. Vi er svært fornøyd med å være samlokalisert, og vi har fortsatt like god kommunikasjon med de seks andre sykehusene vi forholder oss til, sa Lindland. Før var vi veldig beskyttet mot resten av verden, nå kan vi være mer i forkant av hendelsene. De viktigste beskjedene kan formidles til to personer på to sekunder, fortalte Fredriksen. Hvis det virker, hvorfor fikse det? Mads Gilbert advarer sterkt mot både felles nødnummer og felles nødsentral. Roy-Morten Østerbøl Tekst og Foto Det er knallsterk motstand i helsesektoren mot innføring av felles nødnummer felles operasjonssentraler i Norge. De regionale helseforetakene ved fagdirektørene er mot forslaget, det samme er fagmiljøene rundt AMK-sentralene. Vi har vært motstandere siden forslaget kom fra Justisdepartementet for ti år siden, sier Mads Gilbert, professor og klinikkoverlege ved Akuttmedisinsk klinikk. Han mener den foreslåtte nye ordningen vil gå ut over liv og helse. Vi ligger lang foran politiet og organiseringen av deres nødnummer 112. Folk stoler på medisinsk nødnummer 113 i motsetning til 112. Med felles nødnummer blir responstida forlenget og det vil ta lenger tid å få ambulanse, skal vi tro erfaringene fra Finland der man slo sammen de tre nødnumrene. Rapportene etter 22. juli har heller ikke antydet at felles nødnummer og felles nødsentraler er noen løsning på beredskapsutfordringene. Med moderne kommunikasjonsteknologi er det heller ikke vanskelig å kople sammen forskjellige operasjonssentraler ved behov, sier han. Alle med fagmiljøansvar ved de lokale AMK-sentralene er enig om at felles nødnummer og felles nødsentral er uønsket og en farlig vei å gå, sier Mads Gilbert.

15 PINGVINEN OKTOBER mmen Nye avdelinger på NST Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin i Forskningsparken har blitt omorganisert. Senteret har nå fire avdelinger, der samhandling og kliniske systemer er direkte involvert i den daglige driften ved UNN. De to andre avdelingene skal jobbe med forskning, rådgiving og utvikling av ny teknologi og organisering innen helsesektoren. Samhandling: Avdelingsleder Anne Grethe Olsen Kliniske systemer: Avdelingsleder Susann Bäckström Forebygging og egenmestring: Avdelingsleder Line Linstad Innovasjon og implementering: Avdelingsleder Sture Pettersen Lise Mette Lindland og Hilde Rikheim fra AMK Buskerud deltok på AMK-seminaret som gikk av stabelen i Harstad 19. og 20. september. Julebord i juleland! Tradisjonell julebordsbuffet ,- pr pers Varm og kald mat, dessertbord og levende musikk. Julebord med overnatting ,- pr pers Julebuffet og overnatting i godt utstyrte leiligheter nov nov 30. nov-1. des des des Årets AMK-seminar gikk av stabelen i Harstad 19. og 20. september. Fra venstre leder for AMK Harstad og seminarleder Lisbeth Gaustad Johansen, Hilde Rikheim, Lise Mette Lindland og Martin Gustavsson, fagutviklingssykepleier på AMK Harstad T: E: info@malselvfjellandsby.no

16 16 PINGVINEN OKTOBER 2012 Portrettet Sier aldri nei Kristian Bartnes ble «plutselig» én av UNNs elleve klinikksjefer. Dette har også vært en reise fra cellekultur til organisasjonskultur. Roy-Morten Østerbøl Tekst Marius Fiskum Foto Da Rolf Busund skulle ha overlegepermisjon, ville han ha Bartnes til å vikariere for seg som klinikksjef ved Hjerte-lungeklinikken. Jeg har aldri sagt nei når jeg har blitt bedt om å ta større ansvar. Hvis Busund syntes at dette var et ansvar som jeg kunne ta, så måtte jeg si ja, selv om det med en gang virket som en stor og ukjent oppgave, sier Bartnes. Bare femten måneder tidligere ble han sjef for hjerte-lunge-karkirurgisk avdeling, da også som vikar for Busund. Hvilke erfaringer som avdelingssjef tar du med deg videre nå? Tja, det er lettere å svare på hva som er annerledes. Som avdelingsleder hadde jeg direkte styring med selve den kliniske virksomheten. Jeg måtte bruke «brannslokningsapparatet» en hel del. Hva tenker du på? For at drifta skulle gå rundt måtte jeg løse små og store problemer som dukket opp i løpet av en hverdag. «Brannslokningsapparatet» er sjeldnere i bruk når man er klinikksjef. Da har jeg privilegiet til å tenke mer langsiktig. Men jeg kan savne den direkte kontakten med personellet. Som klinikksjef har jeg et administrativt nivå mellom meg og de medarbeiderne som direkte skaper verdi for pasientene. Er det derfor du har valgt å operere én gang i uka? Navn: Kristian Bartnes Sivil status: Samboer. Fire barn, i alder fra fire til 20. Fra: Hemnesberget på Helgeland, det er der jeg har vokst opp. Kom til Tromsø i 1981 Aktuell: Konstituert som leder for Hjerte-lungeklinikken, UNN Tromsø. Med varighet til neste sommer Jeg gjør det for å opprettholde egne ferdigheter, og fordi UNN har best nytte av meg som leder dersom jeg har et sterkt ståsted i klinisk virksomhet. Min ideelle rolle er å være en kirurg med lederansvar, ikke en leder som av og til har en gjesteopptreden på operasjonsstua. Hovedutfordringen for Bartnes som klinikksjef er å opprettholde og videreutvikle pasientbehandlingen på Hjertelungeklinikken, på tross av stramme budsjetter. I tiden som kommer skal det bygges mye nytt ved UNN: A-fløya skal utvides, et nytt pasienthotell skal komme og det planlegges et PET-senter for nukleærmedisinsk bildediagnostikk. På samme tid skal Helse Nord gjøre store investeringer på ulike sykehus i hele Nord- Norge. Dessuten har vi veldig sterke fagmiljø med klare visjoner om hvordan de kan ta sine fag videre og bygge ut tilbudene til befolkningen. I praksis er de økonomiske rammene preget av at drifta i noen grad må konkurrere med investeringer. I tillegg til denne rekken med prioriteringsdilemmaer, har han også måttet forandre på sitt personlige fokus. Utfordringen for meg har endret seg fra å være rettet mot den enkelte pasient til å bli mer rettet mot en hel organisasjon. Jeg har blitt veldig opptatt av hvordan man utvikler en lærende organisasjon, forteller han og fortsetter: Garantien for at man utvikler seg som kirurg er at man har hukommelse, ambisjon og samvittighet. Til en viss grad kan negative erfaringer omsettes i kompetanse. Når man opplever komplikasjoner eller et uheldig pasientforløp brenner det seg inn. Du har det alltid med deg, og det kommer før eller siden en annen pasient til gode. Med lederansvar for en klinikk lurer jeg på om det finnes det noe tilsvarende i en organisasjon. Gjør dét det? Foreløpig er svaret mitt at dette handler om å skape et sterkt fellesskap, et stort vi. Sammen trenger vi en mest mulig felles forståelse av organisasjonen vår og dens rammebetingelser. Bartnes er særlig opptatt av å videreutvikle to program på klinikken sin: Transkateter hjerteklaffer og hjerteflimmerbehandling. Det første handler om innsetting av hjerteklaffer gjennom blodårer i lysken. Et stort fremskritt for utvalgte pasienter, men likefullt veldig kostbart. Prisen på bare protesen er kroner og den tilbys som regel pasienter som er langt oppe i årene. Leveårsgevinsten er derfor ikke så veldig stor. Samtidig er dette et tilbud til en pasientgruppe som ellers ville gått ut og inn av sykehus, og gjennomgått mye lidelser på slutten av livet sitt, sier han og utdyper videre: I denne type operasjoner benytter man dessuten teknikker som antas å bli stadig mer sentrale i behandling av hjertesykdommer. Dette programmet er dermed en teknologiplattform som er helt nødvendig for å videreutvikle framtidens behandlingstilbud til befolkningen. Hans andre «hjertebarn» er å øke UNNs kapasitet på hjerteflimmerbehandling. Et nytt hjertelaboratorium er allerede under oppføring på hjertemedisinsk avdeling. Det er en funksjon som Helse Nord har bedt oss videreutvikle i volum og kompetanse. Hvordan skal dere gjennomføre alt dette i en fase hvor alle på sykehuset må spare? Våre sparetiltak har som siktemål å begrense vikarbruk og kompensere for mangelen på intensivsykepleiere. Dette oppnår vi gjennom strukturert opplæring slik at vanlige sykepleiere kvalifiseres til å fylle avanserte funksjoner. Du har mye å tenke på, hva gjør du for å slappe av? Jeg ser ungene mine for lite, derfor prøver jeg først og fremst å slappe av sammen med dem. Som igjen betyr at jeg veldig sjeldent slapper av alene Ellers betyr det mye for meg å drive litt med trening og friluftsliv. Det hender Utfordringen for meg har endret seg fra å være rettet mot den enkelte pasient til å bli mer rettet mot en hel organisasjon også at jeg har tid til å treffe en gammel venn, forteller Bartnes. Komplisert spørsmål er det umiddelbare svaret, da Bartnes får spørsmålet om hvorfor han valgte å bli lege. Jeg var ganske ung da jeg bestemte meg for medisinstudiet, bare 18 år. Siden da har jeg ikke reflektert over dette. Det er jo et valg tatt av en tenåring. Ikke dårlig valg av en tenåring. Nei Men når du spør om det, så må jeg si at denne tenåringens muligheter var et produkt av en veldig god idé. En idé jeg skylder en stor takk, nemlig det at man bygde et universitet i Nord- Norge. Den ideen var jo nettopp myntet på meg og min generasjon nordnorsk ungdom. Da vi gikk ut av videregående skoler sto alt klart her i Tromsø. Vi trengte ikke å reise ut av landsdelen for å få førsteklasses høyere utdanning. Du blir karakterisert som en spørrende person. Kan det på en eller annen måte ha en sammenheng med bakgrunnen din, siden du har en bror som er journalist og en som er kommunikasjonssjef? Nei, det tror jeg ikke, og vi har dessuten ei søster som er byråkrat. Vi er veldig forskjellige, selv om vi alle fire har gått på universitet her i Tromsø, sier Bartnes og begynner på en liten refleksjon om at søskenflokken kanskje likevel kan være er resultat av en felles kultur siden de vokste opp i lag. Han kommer frem til at de alle er nysgjerrige på sitt vis, og at hans nysgjerrighet har materialisert seg i en interesse for vitenskap. Da jeg forsket under studiene var fokuset mitt på en bitteliten del av et molekyl, som gjorde at immunforsvaret kunne skille en kreftsvulst fra normalt vev. Som kirurg gikk jeg ett skritt videre og lærte meg å operere pasienter med kreftsvulster, da ble fokuset på hele mennesket og ikke en enkelt cellekultur. I dag er jeg med på å lage en ny regional kreftplan for Nord-Norge. Dermed har perspektivet mitt blitt utvidet til å gjelde en organisasjonskultur. Hva gjør du om ti år? Jeg er i hvert fall her, røttene mine i Tromsø blir bare dypere med tida. Forhåpentligvis jobber jeg fortsatt med thoraxkirurgi og har en liten jobb på universitetet på si. Samtidig håper jeg at jeg kan ta meg noen kortere opphold andre plasser. Men egentlig har jeg ingen drømmer som ikke kan virkeliggjøres her.

17 PINGVINEN OKTOBER

18 KONTAKT OSS FOR BYGGEPLASSVISNING SJARKVEGEN 6 stk. Eneboliger med 3-roms utleiedel Moderne hus med flotte planløsninger i vakre hamna BRA: 201m 2-236m 2 Les mer på sjarkvegen.no eiendom@totalrenovering.no Tlf TROMSØYSUNDVEGEN 258 En helt unik enebolig med 3-roms utleiedel. Et vakkert smykke av en bolig. Plassert helt ned i strandkanten. BRA: 228 m 2 Les mer på tromsoysundvegen.no eiendom@totalrenovering.no Tlf VISNING MANDAG 20/

19 LHL - et bedre liv Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er en interesseorganisasjon for mennesker med hjerte- og lungesykdom og deres pårørende. En overnatting på Bardufosstun eller Bardufoss Hotell Et bad i Polarbadet LHL er der for deg og dine nærmeste. Vi setter fokus på et bedre liv for hjerte- og lungesyke, for pårørende og for alle som vil ta vare på helsa. LHL finnes der du bor. Vi har 280 lokallag fordelt over hele landet. Vi tilbyr informasjon, likemannsarbeid, aktiviteter, trenings-og turgrupper. Vi tilbyr undersøkelser, behandling og rehabilitering på egne klinikker og rehabiliteringsinstitusjoner. Badeland med sklie, motstrøm, boblebad, tyrkisk badstue, ulike basseng, kafé, 1- og 3-meter, solarium, veggkunst og Theema s Thai Spa. Nært til overnatting og flotte ski- og turløyper. Familiepakke inntil 4 personer kun kr 1.600,- Booking: Bardufosstun tlf post@bardufosstun.no Bardufoss Hotell tlf post@bardufosshotell.no Ta kontakt: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Tlf: Faks: Postadresse: Pb 8768 Youngstorget, 0028 Oslo post@lhl.no, Bardufosstun Bardufoss Hotell Lang erfaring Trygghet Kvalitet Lokal tilhørighet Stort utvalg Lang erfaring Trygghet Kvalitet Lokal tilhørighet Stort utvalg Stor leverandør av hytter til Målselv Fjellandsby og Målselvfossen! Stor Hamco leverandør Bygg av hytter stor leverandør til Målselv Fjellandsby av hytter og i Nord-Norge Målselvfossen! Realiser dine hytteplaner! Bestill vår hyttekatalog i dag! Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen Telefon: Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen Telefon:

20 20 PINGVINEN OKTOBER 2012 Skråblikk Hvor er senga mi? Vaska og oppredde pasientsenger har blitt en mangelvare ved UNN Tromsø. Alle skylder på alle. På akuttmottaket har de foreslått å innføre pasientbårer. Roy-Morten Østerbøl Tekst Odd klaudiussen Tegning Som journalist i Pingvinen kommer man noen ganger over problemstillinger som trigger fantasi og minner. Denne gang begynte det med et tips om at portørene må ta med seg pasientsenger som ikke er klare fra de ulike sengepostene. En og annen gang er ikke dette noe å snakke om. Men når det skjer 30 ganger i løpet av en dag blir det et stort problem. Spesielt på akuttmottaket. For det er de som til slutt må ta jobben med å vaske og re opp sengene. Alternativet er at nye pasienter ikke får rene senger. Akuttmottaket sitter altså igjen med svarteper. Rettferdig? I utgangspunktet er det sykepleierne og hjelpepleierne på sengepostene som skal rengjøre pasientsenger, men de har ikke alltid tid eller kapasitet. Og det er ikke en av oppgavene til portørene. På flere andre sykehus har de egen sengesentral hvor denne type jobb blir gjort. Dessverre er ikke sykehuset i Breivika bygd for en slik ordning. På akuttmottaket er de blitt så lei av situasjonen at de ønsker seg pasientbårer. Sikkert en billig og effektig løsning. Potensielt ganske morsomt også. For i samme omgang kan jo UNN henge opp litt kamuflasje i gangene, de ansatte kan begynne å gå i feltuniformer og utenfor hovedinngangen kan det settes opp en teltleir. Da har UNN alt de trenger for å minne mistenkelig om tv-serien M*A*S*H. Mads Gilbert ville vært selvskreven i rollen som Hawkeye. Tenk hvor spennende det kunne blitt for pasientene å bli lagt inn på sykehuset. I tillegg til den vanlige behandlingen kunne de fått med seg en realistisk opplevelse av å være på et ordentlig feltsykehus. Jeg hadde selv en følelse av å havne i «krig», da jeg ble rammet av uhellet og brakk armen min. Smertene var grusomme. Jeg hadde ikke blitt overrasket over noe da. Aller minst av å bli lagt på en båre. Faktisk ville det passet bra til sinnsstemningen min. Men det var der og da. I ettertid ville jeg blitt ganske sur. Man fortjener en ren og ordentlig pasientseng når man er så uheldig å havne på sykehus. Det skulle vel bare mangle. Som alltid handler det om prioriteringer. Jeg ser at det å vaske og re opp senger ikke er den mest attraktive jobben. Men er det en uviktig jobb? For noen år siden var jeg på et helgeseminar oppe på den gamle feltstasjonen i Skibotndalen. Der havnet jeg på samme rom med en kar som var en smule alternativ. På kvelden la jeg merke til at han lå i senga si uten sengetøy. Det fikk man utdelt gratis i resepsjonen. Hadde han ikke fått det med seg? Jo da, han visste det, men han ville likevel ikke ha sengetøy. Hvorfor? Fordi han mente at hygiene var oppskrytt. Nettopp Jeg tror ikke mange er enig med ham om den saken. Hvis det er noe trøst for sykehuset, så har de fleste norske familier et lignende problem med ukas husvask. Noen bare må gjøre det, men hvem? Vent litt, kanskje er løsningen veldig enkel: Hva med at pasienten ikke får lov til å forlate sykehuset før hun eller han har vasket og redd opp senga si? Som vi sier hjemme: Hallo, du bor ikke på et hotell!