Årsrapport 2009 Til årsmøtet i representantskapet 29. april 2010

Transkript

1 Årsrapport 2009 Til årsmøtet i representantskapet 29. april 2010

2 Innhold Ut for å engasjere og påvirke... 3 Lokalt psykisk helsearbeid... 5 Kommunepatrulje... 5 Psykisk helsesenter... 6 Barn og unge... 8 Arbeidsliv og psykisk helse... 9 Tvangsreduksjon Forskning og fagutvikling Redaksjonen Årsberetning 2009 Rådet for psykisk helse Årsregnskap 2009 Rådet for psykisk helse Revisjonsberetning Vedlegg: Helse og rehabilitering Vedlegg: Hjerteromsprosjekter

3 Ut for å engasjere og påvirke Å møte og snakke med menneskene vi ønsker å påvirke og samarbeide med, har vært en rød tråd gjennom alle Rådet for psykisk helses prosjekter i Gjennom året har vi møtt over 800 ledere på Gjestebud for å samtale om hvordan vi kan skape et mangfoldig og inkluderende arbeidsliv. Vi har informert og engasjert 250 lokale politikere gjennom besøk fra Kommunepatruljen til å skape gode psykiske helsetjenester i kommunen. På Rådslag har vi møtt ungdom på videregående skoler for å høre hva de mener er viktigst for unges psykiske helse, og vi har besøkt tjenestesteder med lav bruk av tvang for å høre hvordan de jobber slik at vi kan inspirere andre til å jobbe som dem. Å flytte så mye av Rådets daglige virke ut av kontorene har vært en bevisst og virkningsfull strategi. Vi har møtt mange flotte og engasjerte mennesker som ønsker å lære mer om psykisk helse, inkludering, likeverd og gode helsetjenester. Men vel så viktig er alt vi har lært og alle tilbakemeldingene vi får i disse møtene. Gjennom å lytte til ledere har vi fått gode innspill til hvordan vi kan formulere vårt budskap enda tydeligere og informasjon om hva de mener skal til for å inkludere folk som i dag står utenfor arbeidslivet. I møte med kommunepolitikerne blir det klart for oss at det er mange som ønsker å skape gode kommunale tjenester, men vi får også avdekket at de mangler kunnskap om hva som er god hjelp og de vet også lite om eget tilbud. Etter et besøk fra patruljen har flere sagt at de nå vil sjekke ut om tjenestene de tilbyr holder mål. Ungdommene vi har snakket med på Rådslag er opptatt av at voksne skal bry seg om dem, og de kommer med ideer til både enkle småting voksne bør gjøre og mer omfattende forslag til blant annet hvordan skolehelsetjenesten bør være. Områdene som har lav bruk av tvang er de viktigste vi kan lære av for å få ned tvangsbruken over hele landet. Det ledere, ansatte og brukere i disse områdene har formidlet til oss om hvordan de jobber blir vårt viktigste verktøy får å nå målsettingen i Rådets strategi om halvering av tvangsbruk innen Det krever mye ressurser å jobbe med fagutvikling, påvirkning og kommunikasjon på denne måten, men vi mener vi oppnår bedre resultater i møter med mennesker enn vi gjør gjennom det påvirknings- og utviklingsarbeidet som foregår via andre kanaler og inne på kontorene. Denne direkte kommunikasjonen med alle som er viktige for å nå vår visjon vil gjøre oss klokere og mer treffsikre i valg av målgrupper, budskap og virkemidler også i årene som kommer. - Og ikke minst er det morsomt, utfordrende, utviklende og inspirerende for alle i Rådet for psykisk helse å jobbe på denne måten.

4 Kommunikasjon, medier og påvirkning I all hovedsak knytter vårt påvirknings- og mediearbeid seg til de ulike prosjektene og hovedsatsingene og går som en rød tråd gjennom alt vårt arbeid. Mange av aktivitetene og resultatene på dette området omtales derfor under de ulike prosjektene i denne årsrapporten. Noen hovedkonklusjoner fra året som gikk er likevel verdt å nevne her. De 19 gjestebudene som er avholdt i vår satsing på arbeid og psykisk helse har generert en en hel telefonkatalog med medieoppslag. Denne satsingen har også satt oss i posisjon til å drive et betydelig påvirkningsarbeid overfor nasjonale politikere, NAV og arbeidslivets organisasjoner når det gjelder deres satsing på inkludering i arbeidslivet. Gjennom kommunepatruljen har vi møtt om lag 250 lokale politikere som har ansvar for helse- og velferdstilbud i kommunene. Dette direkte møte med lokale beslutningstakere har vært viktig. Samtidig som vi får gitt ny kunnskap og skapt et større engasjement for psykisk helse, får Rådet gjennom disse møtene nyttig informasjon om utfordringene i kommunene, deres kunnskapsnivå og interesse for psykisk helsefeltet. Vi har sagt i tidligere planer at vi ville jobbe mer med å få på saker i lokale og regionale medier. Dette året har vært et gjennombrudd i så måte. Det er meget stor interesse i mediene for å skrive om psykisk helse, helsetilbud og mennesker med psykiske problemer. Rådet mottar mange henvendelser hver uke fra journalister fra alle typer medier som ønsker bakgrunnsinformasjon eller kommentarer. Utfordringen i året som gikk har vært å ta initiativ til å jobbe sammen med medier om større reportasjer knyttet til våre hovedsatsninger, slik som vi har fått til i arbeidslivssatsingen. Dette krever mye ressurser og vi har ikke klart å prioritere så mye tid til dette som ønsket. Vi har startet arbeidet med å bli mer aktive i bruk av sosiale medier og å jobbe mer målrettet overfor magasiner, ukeblader og nettsteder, men også på dette området jobber vi for å bli bedre. Psykiskhelse.no Gjennom hele året har vi jobbet med å oppgradere psykiskhelse.no. De reviderte sidene ble lansert i desember og de foreløpige tilbakemeldingene tyder på at sidene nå oppleves mer oversiktelige og brukervennlige enn tidligere. I store deler av året har vi klart målet om å ha to nye nyhetssaker fra Rådet på forsiden hver uke og vi ser at andre medier ofte lager saker og notiser på bakgrunn av disse sakene. Vi blir også kontaktet fra medier som ønsker Rådets kommentarer etter å ha

5 plukket opp saker fra vår nettsider. Den største forbedringen med de nye sidene er at all informasjon er gjennomgått og kvalitetssikret og det er produsert mye nytt stoff som retter seg direkte mot enkeltpersoner som av ulike grunner ønsker å vite mer om psykisk helse og psykiske problemer, uten å nødvendigvis være opptatt av fagutvikling og helsepolitikk på et overordnet nivå. Kursmateriell Utbredelsen av Kurs i depresjonsmestring (KID) blir stadig større og på grunn av dette er distribusjon og salg av kursmateriell økende. Vi har solgt mer enn budsjettert av dette materiellet i I løpet av året har rettighetshaverne til KID også ferdigstilt kursopplegget KIB Kurs i mestring av belastninger, som retter seg mot en bredere målgruppe og egner seg på arenaer utenfor helsevesenet. Det nye kursopplegget skal evalueres og det skal utdannes nye kursledere før dette kan markedsføres og distribueres bredt. Høsten 2009 tegnet Rådet for psykisk helse en ny treårig samarbeidsavtale med rettighetshaverne. Lokalt psykisk helsearbeid Kommunepatrulje I løpet av 2009 besøkte vi 23 kommuner. Alle fylker, med unntak av Hedmark og Oslo er besøkt. Evalueringen så langt er at budskapet treffer godt og tilbakemeldingene fra de lokale politikerne er svært gode både hva gjelder nytteverdi og relevans for deres hverdag. Vi har naturlig nok ulike erfaringer i forhold til respons i møtene. Noen steder har utvalget satt av mer tid og lagt opp til et temamøte om psykisk helse. Andre steder har de benyttet anledningen til å få en orientering fra tjenesteleder. Dette viser at vi setter dagsorden gjennom besøket. I de aller fleste kommuner har vi vært i møte til det aktuelle fagutvalget. Et par steder har vi møtt i kommunestyret. Erfaringen så langt tilsier at det blir et mer fokusert møte når vi treffer det ansvarlige utvalget, og det blir også satt av mer tid. I enkelte kommuner har vi lagt inn besøk på tjenestesteder og/eller møte med brukere og ansatte. Dette har vært nyttig, både i forhold til Rådets generelle arbeid og for å belyse konkrete problemstillinger i den aktuelle kommunen. Dette ønsker vi å legge større vekt på i Ved flere av besøkene har lokale medier både omtalt besøket i forkant og fulgt opp med en reportasje i etterkant. Medienes tilstedeværelse er bra for å bringe vårt budskap ut til flere, men kan også føre til at politikerne legger bånd på seg i forhold til hva de kommenterer og spør om. Gjestebud på Ila I januar 2009 tok Rådet for psykisk helse initiativ til å arrangere gjestebud om psykisk helse på Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Ideen kom på bakgrunn av gjentatte medieoppslag om dårlige forhold for innsatte med alvorlige psykiske plager på Ila. Initiativet ble tatt godt imot av innsatte og ansatte og det ble etablert en arbeidsgruppe som samarbeidet tett om arrangementet. Representanter fra fengselsledelsen, helsetjenesten i fengselet, to innsatte samt to fra Rådet for psykisk helse utgjorde arbeidsgruppa. Formålet med gjestebudet var at ulike folk skulle

6 møtes for å diskutere og rette søkelyset mot vilkår for god psykisk helse for innsatte i norske fengsler, samt tilbudet til innsatte med alvorlig psykisk lidelse. Gjestebudet ble arrangert i august Invitasjonen gikk ut bredt, til politikere, fagfolk og organisasjoner på feltene psykisk helse, jus og straffegjennomføring. 15 sentrale politikere, inkludert statsråd Knut Storberget, deltok på gjestebudet, sammen med rundt 100 eksterne gjester og om lag 50 innsatte. Det var satt av tid både til innlegg i plenum og diskusjon rundt bordene. Tilbakemeldinger i etterkant viste at både interne og eksterne gjester hadde fått mye ut av gjestebudet og at det hadde kommet opp spennende diskusjoner rundt bordene. I etterkant av gjestebudet har Rådet for psykisk helse fulgt opp på ulike måter. Vi har tatt initiativ og gjennomført møte mellom involverte heletjenester for å bidra til bedre samhandling for innsatte med behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Sammen med en av de innsatte i arbeidsgruppa har generalsekretæren i Rådet hatt en kronikk på trykk i VG, der kontrollregime under soning var tema. Videre har Rådet for psykisk helse tatt opp problemstillinger som kom opp på gjestebudet med politisk ledelse i justisdepartementet og andre sentrale politikere. Fontenehus Gjennom året har vi holdt god kontakt med fontenehusene som er etablert og bistått med etableringen av et nasjonalt nettverk for fontenehusene. Vi har utarbeidet en håndbok for hvordan man går frem for å etablere et fontenehus. Denne er gjort brukervennlig og tilgjengelig på våre nettsider og er også et nyttig verktøy for andre som ønsker å starte opp ulike former for lokale væresteder. Psykisk helsesenter Rådet for psykisk helse har i 2009 arbeidet for å opprette kommunale psykisk helsesentre, der målet er å senke terskelen for å oppsøke og få hjelp ved psykiske plager, styrke samhandling og samordning av tjenester og yte hjelp nært der livet leves. Vi har hatt møter med flere kommuner som ønsker å organisere psykisk helsearbeid etter lignede modeller og som ønsker å utvikle ideene som en del av samhandlingsreformen. Rådet for psykisk helse har derfor arbeidet med å få politisk gehør for ideen og at Helse- og omsorgsdepartementet tar dette med seg inn i samhandlingsreformen. At det ikke er mulig å søke støtte til denne typen organisering av tjenestene er til hinder for lokal forsøksvirksomhet.

7 Levende veiledere I arbeidet for å styrke lokalbasert psykisk helsearbeid har Rådet for psykisk helse utviklet et prosjekt der kommuner kan låne seg en levende veileder. Levende veiledere skal gi et vitalt og tilpasset kompetansehevingstilbud til kommuner som ønsker å utvikle sitt eget psykiske helsearbeid. Målsettingen er å bidra til implementering av gode, nære og tilgjengelige tjenester til mennesker med psykiske problemer i kommunene. I 2009 innledet vi et samarbeid om levende veiledere med Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), som har som oppgave å samle, strukturere og formidle kunnskap om lokalbasert psykisk helsearbeid. Sammen har vi bedt om å få møte Helse- og omsorgsdepartementet, slik at vi kan få presentere ideen og i fellesskap drøfte prosjektet og hvordan det kan finansieres. Værestedkonferanse «Rom for tillitt» Rådet for psykisk helse tok initiativet til en avslutningskonferanse i forbindelse med at det var 5 år siden tv-aksjonen Hjerterom. Vi valgte å sette fokus på væresteder som har fått midler fra aksjonen. Konferansen ble planlagt og gjennomført i nært samarbeid med Kirkens Bymisjon. Konferansen var over to dager, der den første dagen ble brukt til å skape en prosess hvor alle erfaringer ble konkretisert. 44 ulike væresteder var representert gjennom 150 deltagere denne dagen. Blant deltakerne var også Kronprinsesse Mette-Marit. Dag to kom det ytterligere 100 deltagere; ansatte i kommuneadministrasjoner, ledere av dagsentre, politikere og andre med interesse for drift av væresteder. De nye deltagerne fikk del i alle erfaringene og det ble også delt ut en fyldig prosjektkatalog.

8 Barn og unge Ville hjerter Rådet for psykisk helse er i gang med barne- og ungdomssatsninga Ville hjerter. Vi har satt i gang denne satsningen fordi vi vet at unødig mange barn og unge sliter med livsproblemer og psykiske lidelser uten å få god hjelp og støtte. I arbeidet i Ville hjerter ønsker vi å: bidra til mindre skam og tabuer slik at barn og unge kan våge å være åpne så det både blir lettere å søke hjelp og også å bistå med hjelp og støtte bedre livsvilkårene og tjenestetilbudet til barn og unge med psykiske vansker bygge bro mellom barn og unges opplevelse av god hjelp, fagfolks holdninger og praksis og hjelpeinstansenes utforming I dette arbeidet er nettopp unge mennesker de beste rådgiverne. For å fange opp denne kunnskapen har vi i 2009 arrangert fire Rådslag for unge rundt om i landet. Tre på videregående skoler og ett på en fritidsklubb. Rådslaget har vært et møtested hvor de unge selv har fortalt om sine ønsker, behov og erfaringer når det gjelder psykisk helse og hva de mener er god hjelp når man sliter. Vi har også startet forarbeidet med å skape endringer i helsetjenestene for barn og unge. Rapporten fra utvalget for barn og unge er ferdigstilt og blir et av flere viktige innspill til hvilke endringer unge brukere selv ønsker seg. Vi har etablert en rådgivende gruppe for prosjektet, bestående av unge med brukererfaring og fagfolk. Med fokus på inspirasjon gjennom gode eksempler vil vi skape holdningsendring og gode tjenester. Midtøsten Psykisk helse for en ny generasjon Dette programmet, som ble startet opp i 2005, handler om å hjelpe barn og unge, deres familier, lærere og helsepersonell med å håndtere spørsmål knyttet til psykisk helse. Vi samarbeider med ressurssenteret Arab Resource Collective (ARC) i Beirut, som utvikler ressurser for psykisk helse på arabisk. Det som publiseres er rapporter om hvordan psykisk helse håndteres i den arabiske verden, generell folkeopplysning, undervisningsmateriell til skolen og håndbøker til helsesektoren. Programmet er regionalt, det vil si at samarbeidspartnere fra hele regionen, fra Marokko i Vest, til Irak og Jemen i Øst, deltar i arbeidet. Programmet er finansiert med midler fra tvaksjonen 2004 og er støttet av Norad. Rådet har etter invitasjon fra Norad søkt om en treårig avtale med Norad med støtte til en ny fase av programmet ( ). Rådet for psykisk helse har også bevilget midler til en regional og internasjonal konferanse om psykisk helse som skal avholdes i Libanon i På denne konferansen vil man oppsummere erfaringene fra første fase av det regionale programmet og legge planer for den neste fasen. I 2009 har vi avsluttet første fase av et dialogprosjektet Mutual Acknowledgement der israelere og palestinere som arbeider innenfor psykisk helsearbeid og i psykiatrien har deltatt. Vi har søkt om midler til en videreføring av dette, og håper å kunne starte en ny fase i Prosjektet har vært støttet av UD.

9 Arbeidsliv og psykisk helse Gjestebud Målene for arbeidslivssatsingen i 2009 var å gjennom 19 fylkesvise Gjestebud: bidra til å skape et arbeidsliv som er åpent for alle som ønsker jobb nå ledere med budskap om at det er mye å tjene på utradisjonell rekruttering bryte ned myter om psykiske problemer og folk som rammes av dette, i arbeidslivet få frem gode eksempler lage nettverk av og for mytebrytere Rådet for psykisk helse, Helsedirektoratet og NAV har i 2009 gjennomført et nasjonalt løft for et rausere arbeidsliv, ved å gjennomføre 19 fylkesvise Gjestebud om temaet arbeid og psykisk helse. Vi har i samarbeid invitert inn ledere fra alle landets fylker og fokusert på å inspirere til holdningsendringer. For første gang har man brukt mer tid på å se på hva slags holdninger vi bærer med oss, enn på økonomiske ordninger. Gjennom året har over 800 ledere med personal- og ansettelsesansvar deltatt på Gjestebud og i etterkant var det mange som ga tilbakemeldinger om at dette har gitt meg som leder nye ideer til å rekruttere. Evalueringen viser at lederne vi har møtt er opptatt av å få faglig påfyll og kunnskap om inkludering av personer med redusert funksjonsevne. Ledere er positive til å inkludere, bare de har det rette beslutningsgrunnlaget. Nesten ¾ som var på Gjestebudene sa de har ansatt eller vil ansette personer med psykiske helseproblemer. Det som er avgjørende for arbeidsgiver er at de får bistand fra NAV når de har behov for det. Gjestebudene har fått frem mange brukerstemmer som har inspirert og gitt mange en tankevekker. Rådet for psykisk helse har gjennom året fått mange nye bekjentskaper og viktige samarbeidspartnere for videre arbeid. Det har vært bred mediedekning av Gjestebudene. I samarbeid med Helsedirektoratet ble det satset målrettet for å nå ut til media i alle fylkene og resultatet er 50 oppslag i lokalmedier, 7 innslag i TV og radio, innlegg på sosiale medier, omtalte i 10 forskjellige fagblader og over 40 nettartikler.

10 Tvangsreduksjon Frivillighet før tvang Til enhver tid er omtrent 1000 mennesker tvangsinnlagt i Norge. I tillegg er også mange mennesker underlagt tvangsmedisinering uten døgnopphold. I Norge er det stor geografisk variasjon, og viktige deler av denne ser ikke ut til å kunne forklares av forhold som forskjeller i belastninger eller sårbarhet for alvorlige psykiske lidelser. Hvis alle områder i Norge praktiserte på linje med områdene som i dag bruker minst tvang, bør det være mulig å halvere omfanget av tvangsinnlagte i Norge. Rådet for psykisk helse gjennomførte derfor i 2009 første år av et prosjekt for Frivillighet før tvang, finansiert av Helsedirektoratet. Prosjektet tar utgangspunkt i den geografiske variasjonen i tvungent psykisk helsevern og bruker erfaringene fra områder med lavt omfang av tvangsinnleggelser i forhold til folketallet til å redusere tvang i andre deler av landet. Rådet for psykisk helse besøkte og hentet informasjon fra fire områder med lave tvangstall. De første oppsummeringene av dette ble lagt fram på konferansen Menneskerettigheter, tvang og etikk på Hamar i november. Områdene som sjelden brukte tvangsinnleggelser vektla selv følgende forhold: 1) Målet om et vanlig liv inkluderingsorientering 2) Opptaksområdeansvar hos DPS 3) Allianse første pragmatisk vurdering av alle virkemidler, inkludert medikamenter 4) Frivillighet er regelen tvang er unntaket 5) Gi mennesker med mange innleggelser noe bedre 6) Kompaniskap og fellesskap med kommune 7) Nysyke må ikke vente relevant og enkel vei inn i hjelp Disse forholdene oppsummerer på mange måter kjente kjennetegn ved god psykisk helsehjelp. Neste skritt er å klargjøre hvilke forhold som skiller foretak med høyt og lavt omfang av tvangsinnlagte, og å bidra til at denne kunnskapen blir gjort gjeldene i den lokale tjenesteutviklingen. I prosjektet har vi også hentet inn erfaringer med krise- beredskaps- eller mestringsplaner som verktøy for å klare å gi god frivillig hjelp til flere av de som tidligere ble tvangsinnlagt. En anbefalt mal og omtale av beredskapsplaner blir ferdig i Vi startet også samarbeidet med noen enkeltforetak for å anvende erfaringene fra områder som sjeldnere trenger tvangsinnleggelser. Invitasjoner ble sendt til fire foretak, og tre har takket ja til invitasjonen. Samarbeid om redusert tvang i disse foretakene blir et innsatsområde i 2010.

11 Forskning og fagutvikling Forskning Den viktigste satsningen innen dette området i året som gikk, har vært å bidra til mer brukerinvolvering i forskning. I 2009 har vi gjennom veiledning av alle som søker finansiering av sine prosjekter gjennom Rådet, lagt vekt på hvordan deres forskningsprosjekter involverer brukere. Det er gjennomført et nettverksmøte med alle våre forskere som blir finansiert av Helse og rehabilitering, der brukerinvolvert forskning var tema. Vi har også gått videre med og konkretisert vårt samarbeid med erfaringskompetanse.no (tidligere NASEP). Sammen har vi tatt initiativ til å etablere et nettverk for brukerforskere. Vi fikk støtte fra Helse og rehabilitering til å sette i gang og videreføre totalt 17 større forskningsprosjekter i 2009 (oversikt over disse ligger vedlagt). Samhandlingsreform I arbeidet med samhandlingsreformen har det vært et godt samarbeid mellom Rådet for psykisk helse og medlemsorganisasjonene om innspill til Helse- og omsorgsministeren, medarbeidere i HOD og ekspertgruppen for samhandlingsreformen. Rådet for psykisk helse har ved flere anledninger anbefalt å følge opp konklusjonene i rapporten Spesialisthelsetjeneste på brukernes arena som ble utarbeidet i 2008 og ta initiativ til forsøksarbeid i tråd med de anbefalinger som blir gitt i rapporten. Rådet har dessuten hatt møter med flere kommuner som ønsker å styrke samhandlingen og som søker offentlig finansiering av et slikt forsøksarbeid. Rus og psykiske helseproblemer I 2009 har Rådet for psykisk helse rettet oppmerksomheten spesielt mot mennesker som sliter med rus og psykisk helseproblemer. Dette er et relativt nytt felt for Rådet og intern kompetanseheving har vært det sentrale i arbeidet i Vi har besøkt ulike tiltak og steder innen rusomsorgen for å skaffe oss oversikt over feltet og gode samarbeidspartnere. Basert på den kunnskapen vi har ervervet, har vi spilt inn råd til Stoltenberg -utvalgets arbeid med bedring av rusomsorgen. Vi har også arrangert et folkemøte om rus i Kirkenes og planlagt satsingen videre for Brukermakt Gjennom diskusjoner og debatter både med medlemsorganisasjonene og i styret har vi satt søkelys på et komplekst og utfordrende tema. Problemstillingen og tiltak er blitt løftet konkret opp knyttet til de ulike aktiviteter beskrevet i handlingsplan. Å ansette mennesker med brukererfaring er en naturlig videreføring av satsingen på brukermedvirkning. Satsingen på Medarbeidere med brukererfaring (MB-ere) er derfor viktig for Rådet for psykisk helse. Den tilfører psykisk helsefeltet bredere horisont og nye vinklinger. Rådet for psykisk helse har forsøkt å være døråpnere for MB-ere inn i psykisk helsearbeid. Det har også vært et tett samarbeid med NAV drift og utvikling om etablering av MB udanninger i Norge. Våren 2009 fikk vi oppdraget fra NAV med å utarbeide en nasjonal fagplan for utdannelsen av MB-ere.

12 Fagplanen, som ble utarbeidet i tett samarbeid med et nasjonalt nettverk for prosjekteiere/utdanningsaktører, ble svært godt mottatt av NAV. Flerkulturelt I 2009 har vi i samarbeid med ressurspersoner fra helsesektoren og humanitære organisasjoner som jobber gatenært i Oslo, ferdigstilt en større prosjektbeskrivelse og søknad på dette fagområdet. Dette prosjektet er et foregangsprosjekt der utvikling av ny kunnskap er et delmål. Prosjektet, Å møte dem der de er, handler om å nå frem til ungdom i den flerkulturelle storbyen Oslo ungdom som har falt utenfor de arenaene der de kunne blitt sett og hjulpet. Ideen er ikke å utvikle nye tjenester innenfor det psykiske helsevernet, men å hjelpe unge til å nyttiggjøre seg det helsetilbudet som finnes. Vi søker om støtte til et treårig prosjekt - et psykososialt team med tre personer, basert ved Tøyen barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk (BUP). Teamet skal være ambulant og grenseoverskridende i forhold til aldersinndeling i den mest sårbare aldersgruppen fra 15 26, og når det gjelder institusjoner og geografisk inndeling av Stor-Oslo. I tillegg til å oppsøke, hjelpe og følge opp, skal teamet dokumentere. Videreføring Kvalitetsutviklingsprosjektet (KUP) KUP har hatt som målsetting å utfordre, påvirke og skape debatt om tjenestene til mennesker med psykiske lidelser. Prosjektet ble etablert som prosjekt i 2004, og ble avsluttet ved utgangen av I 2009 har vi arbeidet med å spre erfaringer, kunnskap og resultater av prosjektet. Vi har brukt flere virkemidler for å få frem budskapet. Avslutningsarrangement på Akershus festning den 12. mars ble meget vellykket og samlet mange av de som på en eller annen måte har hatt tilknytning til prosjektet sammen med sentrale helsemyndigheter og andre nøkkelpersoner. Det ble utarbeidet en nettbasert sluttrapport, der en lett kan danne seg et bilde av de viktigste erfaringene prosjektet har gitt og samtidlig ha mulighet til å gå mer i dybden på fokusområder for KUP. I tillegg har resultatene blitt formidlet via film, plakat, innlegg på konferanser og artikler i fagtidskrift. Lokale prosjekter finansiert gjennom Helse og rehabilitering eller Hjerterom Rådet for psykisk helse fikk en rekordstor tildeling til prosjekter fra Helse og rehabilitering i november 2008, noe som har ført til oppstart og oppfølging av spesielt mange nye forskningsprosjekter i Tildelingen høsten 2009, til prosjekter som videreføres eller starter opp i 2010, var også solid og porteføljen representerer mange viktige forsknings- forebyggings- og rehabiliteringsprosjekter som nå utføres over hele landet. Utvalgene fungerer svært godt i forhold til å kvalitetssikre søknader som sendes inn og det blir gitt grundig veiledning til alle søkere underveis i søknadsprosessen. Fullstendig oversikt over prosjektene som pr d.d. får støtte fra Rådet for psykisk helse gjennom Helse og rehabilitering ligger vedlagt var det siste året vi hadde midler fra tv-aksjonen Hjerterom for å støtte lokale prosjekter. Den siste tildelingen ble foretatt i januar og alle søkere ble gjort

13 oppmerksom på at det var siste tildeling og derfor kunne være klokt å søke om penger til investeringer som ville ha betydning for prosjektene over en lengre periode. Gjennom fem år har vi nå støttet om lag 200 små og store prosjekter over hele landet med midler fra tv-aksjonen med alt fra fem tusen til fem millioner korner. Avslutningen på tv-aksjonsperioden ble markert gjennom en stor værestedskonferanse og avslutningsfest i Oslo i november (se avsnittet Rom for tillitt ). Oversikt over prosjektene som mottok støtte fra tv-aksjonsmidlene i 2009 ligger vedlagt. En fullstendig prosjektoversikt og sluttrapport for hele 5-årsperioden vil bli ferdigstilt våren Redaksjonen Psykisk helse Psykisk helse ble utgitt fem ganger, i et opplag på i Bladet holder høy kvalitet, og lesere i ulike miljøer melder ofte positivt tilbake. Mange holder frem betydningen av at det fins et blad som Psykisk helse. Bladet hadde reportasjer både fra Norge og utlandet i Egenproduksjonen ble økt betraktelig, delvis fordi annonsemengden minsket, delvis fordi den økonomiske situasjonen ble vanskeligere. I begynnelsen av året ble det foretatt et redaktørskifte, etter at Bente Thoresen ba om avløsning etter fire år i stillingen. Cathrine Th. Paulsen ble ansatt som ny redaktør av styret i mars. I 2009 ble også ansvaret for både kostnader og inntekter overført redaktøren. Bladet møtte spesielt store utfordringer økonomisk. I annet halvår ble det tydelig at bladet hadde svikt i så vel annonsetilgang som abonnementer. I tillegg ble det klart at prinsippet for budsjettering med overføringer av deler av Rådets felles inntekter til bladet ikke skulle følges. Redaktøren la frem en plan for økning av inntekter og kutting av utgifter i styremøte 9.desember Denne planen innebærer en satsing på å nå flere abonnenter, bytte av annonsefirma og innsparing på flere ledd i produksjonen, uten å redusere den redaksjonelle kvaliteten. Nettsidene til Psykisk helse Nettsidene til bladet gjenspeiler i stor grad bladet, med store deler av bladets artikler og reportasjer. Det er et godt sted å finne informasjon og artikler om psykisk helsefeltet, uten å være for fagspesifikk. Artiklene har vært publisert på nettet i etterkant av trykkingen av bladet. Når bladet har hatt nyhetssaker som har vært gjengitt i andre medier, har vi også lagt nyhetssaken på forsiden til Rådet for psykisk helse. I 2009 har vi også begynt å gi ut hele bladet som nedlastbar pdf i bladkiosken buyandread.com. Temahefter / faktafoldere Rådet for psykisk helse har en portefølje med temahefter og faktafoldere om ulike sider ved psykisk helse. Det ferskeste temaheftet omhandler tvang i psykisk helsevern og ble ferdigstilt ved utgangen av Dette og andre hefter har vært solgt gjennom annonser i bladet og på nettet. I løpet av året er flere av heftene utsolgt, blant annet heftene om depresjon og bipolar lidelse. I november 2009 fikk redaksjonen midler fra Helse og Rehabilitering til å lage et hefte om eldre og psykisk helse. Midlene skal brukes i 2010.

14 Årsberetning 2009 Rådet for psykisk helse Virksomhetens art og sted Rådet for psykisk helse er en uavhengig organisasjon som eies av medlemsorganisasjonene. Ved utgangen av 2009 hadde Rådet 26 medlemsorganisasjoner: Bruker- og pårørende organisasjoner (8), humanitære organisasjoner (4), fag- og profesjonsorganisasjoner (8) og universiteter og høyskoler (6). Norsk Folkehjelp meldte seg ut og Mental Helse Ungdom og Norsk Tourette Forening ble nye medlemmer i Organisasjonens virksomhet skal styrke forskning, støtte og drive opplysningsarbeid og arbeide for økt samfunnspolitisk oppmerksomhet omkring helse-, omsorgs- og velferdsgoder til beste for mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende. Rådet for psykisk helse skal være utfordrende og troverdig. H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit har vært beskytter for Rådet for psykisk helse siden høsten Kronprinsessen og hennes stab viser engasjement for mennesker og fagfelt. Rådet for psykisk helse holder til i Dronningensgate 13 i Oslo. Fremtidig utvikling Styret vedtok en strategi i 2008 for perioden Viktige mål er inkluderende samfunn for alle, hjelp der folk bor, rett til et hjem og kamp mot fattigdom, utestengning og diskriminering. Arbeidsliv for alle, økt frivillighet og redusert tvang er viktige virkemidler sammen med påvirkningsarbeid og dialog med lokale og sentrale myndigheter og tjenestesteder. Rådet vil søke nye samarbeidspartnere og finansieringskilder både for å trygge Rådets virksomhet og sikre uavhengighet. Rådet vil fortsatt ha brukerfokus i sitt arbeid med å følge strategien for perioden. Medlemsorganisasjonene er en viktig styrke for Rådet. Utvikling og videreføring av samarbeidet med medlemmene blir vesentlig av alle organisasjonens store satsinger i årene som kommer. Redegjørelse for årsregnskapet Rådet for psykisk helse har presentert et årsregnskap for 2009 i henhold til regnskapsstandard for ideelle organisasjoner. Sum forbrukte midler til formålet var tusen kr. Aktivitetsresultat ble på 182 tusen kr. Tilskudd til eksterne Hjerteroms- og Helse og rehabiliteringsprosjekter hadde en økning på tusen kr fra 2008 til tusen kr i Økningen skyldtes rekordstor tildeling fra Helse- og rehabilitering.

15 Av formålsaktiviteter hadde kommunikasjon en aktivitet på linje med 2008 på kr i Lokalt psykisk helsearbeid der besøk til kommunene for å sette/forsterke godt psykisk helsearbeid på agendaen med vår kommunepatrulje økte aktiviteten med tusen kr til tusen kr. Av dette er det avsatt midler til å videreføre arbeidet i Arbeidsliv fikk et sterkt oppsving i 2009 med tusen kr i forbrukte midler som var mer enn en dobling fra Barn og unge-satsingen Ville hjerter fikk tildelt 550 tusen kroner, noe som er langt lavere enn det vi ønsket og søkte om for Forskning og fagutvikling står fortsatt sterkt og tvangsreduksjon -satsingen er kommet godt i gang. Midler til denne satsningen ble tildelt som budsjettert. Bladet Psykisk helse hadde 823 tusen kr mindre i annonse- og abonnementsinntekter i 2009 enn Resultatet til bladet etter fellesfordelte aktivitetskostnader er redusert fra -564 tusen kr i 2008 til kr tusen kr i Det er en stor utfordring å nå målet med å bringe Bladet psykisk helse i balanse iløpet av Rådet har i 2009 redusert kostnader til anskaffelse av midler etter strategibeslutning om å legge ned satsing på generell innsamlingsaktivitet. Administrasjonskostnadene var høyere i 2008, da Rådet hadde en gjennomgang med ekstern rådgivning av den administrative funksjonen og omlegging til prosjektorganisering samt aktivitetsregnskap etter ny standard. Arbeidsmiljø og likestilling Rådet for psykisk helse har hatt 26 ansatte fordelt på 19,3 årsverk i 2009 som var en liten økning fra 18,5 årsverk i Det var en kvinneandel på 53 % i sekretariatet og 50 % i styret. Kvinner Menn Totalt Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Fast 11 9,0 10 8, ,1 Engasjement 2 0,9 1 0,8 3 1,7 Overgangsarbeid 1 0,25 1 0,25 2 0,5 Sum 14 10,2 12 9, ,3 Sykefraværet var på 7,5 % i 2009 en økning fra 5 % i Økningen skyldtes økt langtidsfravær. Gjennom året har det vært jobbet systematisk med oppfølging av og tilrettelegging for medarbeidere som er sykmeldt. Rådet har ikke hatt ulykker eller skader på arbeidsplassen i Rådet tilstreber en kultur preget av åpenhet med fokus på medarbeidernes ressurser og muligheter. Rådet legger vekt på å være en inkluderende arbeidsplass og legger til rette for arbeidstrening. Rådet har videreført medarbeidersamtalene der det legges vekt på utvikling av kompetanse og tilrettelegging av arbeidsforholdene i forhold til arbeidsmål og Rådets satsningsområder. Rådet er en IA-bedrift.

16 Rådet for psykisk helse driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. Fortsatt drift Etter styrets mening gir det fremlagte aktivitetsregnskapet og balanse med tilhørende noter en rettvisende oversikt over organisasjonens økonomiske stilling. Årsregnskapet for 2009 er satt opp under forutsetning av fortsatt drift. Styret bekrefter at denne forutsetningen er til stede i henhold til regnskapsloven 3-3. Oslo, 10. mars 2010

17 Årsregnskap 2009 Rådet for psykisk helse AKTIVITETSREGNSKAP 2009 Alle tall i hele tusen Noter Anskaffelse av midler Medlemsinntekter Tilskudd fra offentlige institusjoner Tilskudd fra andre Innsamlede midler, gaver mv Opptjente inntekter fra aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål Finansinntekter Sum anskaffede midler Forbrukte midler Kostnader til anskaffelse av midler Herav kostnader til innsamling av midler Kostnader til organisasjonens formål: Tilskudd helse og rehabilitering prosjekter Tilskudd Hjerterom (TV-aksjonen 2004) prosjekter Tilskudd fra andre fond 55 Sum tilskudd lokale prosjekter Kommunikasjon Lokalt psykisk helsearbeid Ville hjerter (barn og unge) Arbeidsliv Forskning og fagutvikling Tvangsreduksjon Redaksjonen Psykisk Helse Sum kostnader til aktiviteter som oppfyller formålet Sum kostnader tilskudd og aktiviteter til organisasjonens formål Administrasjonskostnader 7, Sum forbrukte midler Årets aktivitetsresultat Tillegg egenkapital: Frie fond Brev til en minister fond St. Thomas minnefond Vedlikeholdsfond Sum tillegg egenkapital

18 BALANSE pr Noter Alle tall i hele tusen Eiendeler Anleggsmidler: Inventar og utstyr Finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler: Kortsiktige fordringer Bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og Gjeld Egenkapital: Egenkapital - fond Sum egenkapital Gjeld Avsetninger og forpliktelser Pensjonsforpliktelser 0 0 Kortsiktig gjeld: Kreditorer Skyldig offentlig skatt og avgifter Tilskuddsgjeld Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Oslo, 10/3-2010

19 Noter til regnskapet for 2009 (Alle tall i hele tusen) Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner, og består av følgende: - Aktivitetsregnskap - Balanse - Noter Anleggsmidler balanseføres til anskaffelseskost og nedskrives til virkelig verdi dersom det oppstår verdifall som ikke forventes å være forbigående. Avskrivbare driftsmidler avskrives lineært over gjenværende levetid. Inventar saldoavskrives. Omløpsmidler vurderes til laveste anskaffelseskost og virkelig verdi. Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag av forventede tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. Likviditetsbeholdningen omfatter bankinnskudd i DnB NOR og Handelsbanken. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Beholdninger er verdsatt etter laveste verdis prinsipp. Skatt Rådet er ikke ansett skattepliktig for sin virksomhet. jf. skatteloven 2-32 første ledd. Inntekt Medlemsinntekter inntektsføres ved betaling. Tilskudd inntektsføres i den periode de er bevilget til. Prosjektilskudd som ikke er benyttet per 31/12 (som må tilbakebetales dersom de ikke er brukt), føres opp som tilskuddsgjeld, og inntektsføres først når midlene er brukt. Andre inntekter inntektsføres på mottakstidspunktet. Fordeling av kostnader Kostnader er i størst mulig grad direkte henført til den aktiviteten de hører til. Lønnskostnader og felleskostnader som husleie, strøm, renhold, IKT og rekvisita er fordelt etter antatt forbrukt tid/årsverk pr prosjektområde ved begynnelsen av året.

20 Omarbeiding av fordelte kostnader for 2008 I 2008 ble for mye av kostnaden til ledelsen fordelt til administrasjon. Videre ble det ført opp lønns- og driftskostnader under bevilgninger og feriepengene ble kun fordelt på kommunikasjon tallene er justert for disse forholdene for å være mer sammenlignbare med 2009 tallene. Omarbeidelsen har ikke effekt på aktivitetsresultatet. Se tabell for omarbeidelsen av fordelingen av kostnadene for 2008 nedenfor: omarbeidet opprinnelig Sum anskaffede midler Forbrukte midler Kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til organisasjonens formål: Tilskudd helse og rehabilitering prosjekter Tilskudd Hjerterom (TV-aksjonen 2004) prosjekter Tilskudd fra andre fond 55 0 Sum tilskudd lokale prosjekter Kommunikasjon Lokalt psykisk helsearbeid Ville hjerter (barn og unge) Arbeidsliv Forskning og fagutvikling Tvangsreduksjon Redaksjonen Psykisk Helse Sum kostnader til aktiviteter som oppfyller formålet Sum kostnader tilskudd og aktiviteter til organisasjonens formål Administrasjonskostnader Sum forbrukte midler Årets aktivitetsresultat