- hva betyr det for betong? Jan Eldegard

Transkript

1 - hva betyr det for betong? Jan Eldegard

2 Hva møter vi av krav til miljødokumentasjon? Noen eksempler: Klimagassregnskap, Statsbygg Energimerke Ecoprodukt EPD Svanemerket BREEAM LEED Prosjekter i Futurebuild med halvering av miljøbelastninger REACH-direktivet ChemXchange

3 Dominerende i diskusjonene så langt: Mer følelser enn fakta... -hva er det mest miljøvennlige byggematerialet? Tre? Mur? Betong? Glass? Stål?

4 Bygnings produkt Bygnings del Hel bygning 4

5

6 6

7

8 Ecoproduct

9 Mer enn 120 medlemmer Mer enn 100 frivillige i tidenes dugnad BRE (Building Research Establishment) Environmental Assessment Method Norway

10 10

11 11

12 Troverdighet og relevans må gi incentiver i Norge Leietakere vil ikke lengre svi av unødige energi- og avfallskostnader, eller bli heftet av dårlige bygg. Internasjonale finansmiljøer begynner å skille på byggenes miljøstandard. Også i det norske markedet må det etableres gode systemer for å dokumentere miljøstandarder Stig Bech, BaHr Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete Det er svært gledelig at næringen har samlet som om å etablere en norsk og kanskje nordisk ordning for Miljøsertifisering basert på BREEAM. Vi vil følge dette arbeidet nøye. Her ligger det spennende muligeheter også i forhold til incentivbaserte virkemidler. Dir Morten Lie, BE

13 nybygg Svarer hele miljøutfordringen

14 Stikkord til hvilke hovedpunkter som behandles i BREEAM NOR: Management Commissioning Construction site impacts Building User Guide Waste Construction waste Recycled aggregates Recycling facilities Health and Wellbeing Daylight Occupant thermal comfort Acoustics Indoor air and water quality Lighting Pollution Refrigerant use and leakage Flood risk NO x emissions Watercourse pollution External light and noise pollution Energy CO 2 emissions Low or zero carbon technologies Energy sub metering Energy efficient building systems Land Use and Ecology Site selection Protection of ecological features Mitigation/enhancement of ecological value Transport Public transport network connectivity Pedestrian and Cyclist facilities Access to amenities Travel plans and information Materials Embodied life cycle impact of materials Materials re-use Responsible sourcing Robustness Water Water consumption Leak detection Water re-use and recycling Innovation Exemplary performance levels Use of BREEAM Accredited Professionals 14

15 BREEAM NOR vekter poeng fra de ulike områdene slik: Weighting (%) BREEAM Section New builds, extensions & major refurbishments Building fit-out only Management Health & Wellbeing Energy Transport Water Materials Waste Land Use & Ecology 10 N/A Pollution Innovation

16 Number of buildings Regulatory minimum Pass Good Very Good Excellent Outstanding BREEAM Rating % score UNCLASSIFIED <30 PASS 30 Dette gir til slutt en totalvurdering av byggs miljøegenskaper GOOD 45 VERY GOOD 55 EXCELLENT 70 OUTSTANDING* 85 * Det er etablert tilleggskriteria for å oppnå Outstanding BREEAM Minimal Aspirational Environmental Standards 16

17 Pilotprosjekter i BREEAM-NOR Nydalsveien Avantor BREEAM-NOR Brattørkaia 15 AB Entra BREEAM-NOR Datasentral Entra BREEAM-NOR FS4 Skattedirektoratet Entra BREEAM-NOR Hageløkkveien 28 Ferd BREEAM-NOR Fridtjof Nansensvei 14 Fr.N.v 14 as BREEAM-NOR Wilberg Atrium Fredriksborg BREEAM-NOR GK Bygget GK BREEAM-NOR Profilbygget IT Fornebu BREEAM-NOR Statoilbygget IT Fornebu BREEAM-NOR BG14B KLP BREEAM-NOR Fornebu Senter KLP BREEAM-NOR Sandstuveien 70 Linstow BREEAM-NOR Østensjøveien NCC PD BREEAM-NOR Schweigaardsgate 21 og 23 ROM Eiendom BREEAM-NOR Ruseløkkveien 26 Storebrand Eiendom BREEAM-NOR Vital Vital BREEAM-NOR Vital Vital BREEAM-NOR Åsane Sentrum Steen & Strøm BREEAM-NOR Fornebu Hotel IT Fornebu BREEAM Bespoke

18 18 Materialer

19 Prinsipp for materialvurdering i BREEAM Dokumentere valg av miljøriktige materialer Dokumentere valg av miljøriktige produkter Miljøvurdering av materialenes livsløp Basis i Europeiske standarder

20 Kategori Kriterier i BREEAM-NOR MAT 1: Material-spesifikasjoner Miljøriktig materialvalg ut fra en LCA-vurdering dokumentert gjennom bruk av klimagassregnskap, EPD, Svanemerke og/eller ECOproduct MAT 3: Gjenbruk av byggets fasade Minst 50% (areal) av ny fasade er fra gjenbrukt fasade eller Den gjenbrukte fasaden består av minst 80% (vekt) gjenbrukte materialer (på tomten) MAT 4: Gjenbruk av byggets konstruksjon Rehab: Minst 80% av volumet av eks. primærkonstruksjoner er gjenbrukt uten signifikante forsterkinger eller endringer Rehab/nybygg: 50% av konstruksjon i ferdig bygg består av gjenbrukt konstruksjon

21 Mat1: Miljøvurdering av materialer Miljøvurdering av materialer og produkter brukt i følgende 7 bygningselementer: 1. Yttervegg: kledning, bærekonstruksjon, vindsperre, isolasjon, fuktsperre og innvendig kledning 2. Innervegg: bærekonstruksjon, isolasjon, innvendig kledning 3. Vinduer: glass inkl ramme og karm 4. Tak: taktekking, bærekonstruksjon, vindsperre, isolasjon, fuktsperre og himling 5. Etasjeskille: Bærende dekke, gulvbelegg, himling 6. Gulv mot grunn: Bærende dekke, isolasjon, gulvbelegg samt 7. Utvendig hardt dekke

22 Vurdering på to nivå: Materialnivå Funksjonskrav Dokumentasjonskrav Produktnivå Funksjonskrav Dokumentasjonskrav

23 BREEAM-vurdering på materialnivå Klimagassutslipp 80% av referansebygg Mulige poeng 3 1 Eller Klimagassutslipp 60 % av referansebygg 2 Eller Klimagassutslipp 50 % av referansebygg 3 OG/ ELLER Dokumenteres gjennom klimagassregnskap; Klimagassregnskap.no, ISYcalcus el. tilsv. produktspesifikke utslipp fra EPD kan medregnes Gjennomført LCA på minst to bygningsdeler og vist at dette har påvirket valg av materialer 1 Dokumenteres ihht tabell i manual

24 Eksempel på beregning av klimagassutslipp for Bellonahuset Bellonahuset Referansebygg Tonn CO2 Prosjektert (generiske utslipp) Tonn CO2 As built Tonn Co2 Yttervegger Kun teglfasader Alu.vinduer Gips Isol. Betong Trestendere Trestender Sum yttervegg Puss- og glassfasade Trevinduer Gips Isol. mm Betong Trestendere Trestender Sum yttervegg Pussfasade StoVentec og glassfasade (generisk) Trevinduer, Lian, ingen EPD (generisk) Gips, Norgips standard gipsplate 12,5mm, EPD Rockwool, EPD Norbetong Fabrikkbetong B35M35, EPD Trestendere (generisk) Isotrestender Moelven, EPD Sum yttervegg ,6 150,6 Innervegger Kun gips innervegger Betong Sum innervegg Gipsvegger og systemvegger m glassfronter Betong Sum innervegg Gipsvegger og systemvegger m glassfronter (generisk) Norbetong Fabrikkbetong B35M35 fra EPD Sum innervegg Dekker Gipshimling Vinylbelegg Betong Armering Øvrig Sum dekker 105 0, Min.ull himling Linoleumsbelegg Betong Armering Øvrig Sum dekker 45 0, Ecophone, master A Forbo linoleum Norbetong Fabrikkbetong B35M35, EPD Dok 100% skrapjern fra Celsa Øvrig Sum dekker 45 0, Tak PVC-takbelegg Isolasjon Treterrasse Sum tak Asfalt takbelegg Isolasjon Treterrasse Sum tak ICOpal Base og topp, Miljødeklarasjon (svensk) Støpeplate Rockwool 40 cm, EPD Kebonyterrasse Sum tak Grunn Betong Armering Betong Armering Norbetong Fabrikkbetong B35M35, EPD Dok 100% skrapjern fra Celsa Dører, trapper Div Totalutslipp

25 Kontor-, varehandel- og utdanningsprosjekter Industriprosjekter Bygningselement Dok.produkt må utgjøre minst 25% av bygningsdelen Yttervegg Nybygg og større renoverings-prosjekter Innredning Nybygg og større renoverings-prosjekter Innredning Produktgrupper Produktgrupper Produktgrupper Produktgrupper Bærekonstruksjon Kledning Utv. overlate-behandling Vindsperre Isolasjon Dampsperre Innvendig kledning Kun innv. overflatebehandling Bærekonstruksjon Kledning Utv. overlate-behandling Vindsperre Isolasjon Dampsperre Innvendig kledning Kun innv. overflatebehandling Vinduer Innv. overflate-behandling Komplett vindu inkl glass og ramme Innv. overflate-behandling Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Yttertak Etasjeskille Innervegg Bærekonstruksjon, Taktekking Vindsperre Isolasjon Fuktsperre Bærende dekke Gulvbelegg Lydisolasjon Himling Overflate-behandling Ikke relevant Ikke relevant Bærekonstruksjon, Taktekking Vindsperre Isolasjon Fuktsperre Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Bærekonstruksjon Bærekonstruksjon Bærekonstruksjon Bærekonstruksjon Isolasjon Isolasjon Isolasjon Isolasjon Innvendig kledning Innvendig kledning Innvendig kledning Innvendig kledning Overflate-behandling Overflate-behandling Overflate-behandling Overflate-behandling Bærende dekke Bærende dekke Gulv på grunn Isolasjon Kun gulvbelegg Isolasjon Kun gulvbelegg Gulvbelegg Gulvbelegg Utvendig hardt dekke Utendørs harde overflater Ikke relevant Utendørs harde overflater Ikke relevant

26 BREEAM-vurdering på produktnivå Innhente EPD for minst 10 produkter brukt i stort omfang (en EPD kan dekke en hel bygningsdel og teller da som flere EPD er) Mulige poeng 1 1

27 Minst 10 produkter i produkttabellen tilfredsstiller: - Hvitt eller bedre i ECOproduct og/ eller - EU-blomst/Svanemerke-kriterier Mulige poeng 2 1 Minst 15 produkter i produkttabellen tilfredsstiller: - Hvitt eller bedre i ECOproduct og/ eller - EU-blomst/Svanemerke-kriterier 2

28 Dokumentasjon produktnivå Dokumenteres gjennom: et brev fra prosjekteringsgruppen som bekrefter at funksjonskravene er implementert i beskrivelse og kontrakter med entreprenør eller hvis materialet er bestilt, levert eller leverandøren er kjent, en av følgende: EPD ihht NS m tillegg for innhold av helse- og miljøfarlige stoffer Utskrift fra ECOproduct produktdatabase Svanemerke /EU-blomst

29 Eksempel på produktoversikt Bygningsdel Produkt Ytelse Dokumentasjon Yttervegg: - kledning - bærekonstruksjon - vindsperre - isolasjon - dampsperre - innvendig kledning Steni Colour Unicon B30 M60 Rockwool vindsperre Glava isolasjon Icopal dampsperre Forestia 3-vegg Scanox Uniproff akryl Grønt i ECOproduct Hvitt i ECOproduct - Hvitt i ECOproduct - Svanemerket Svanemerket ECOproduct database/epd ECOproduct database/epd Ingen ECOproduct database/epd Ingen Svanen Svanen Gulv mot grunn: - bærende dekke - isolasjon - gulvbelegg Unicon B30 M60 Rockwool Marmocor Armstrong DLW AG Hvitt i ECOproduct? Svanemerket ECOproduct database/ep EPD EPD Svanen Etasjeskille -

30 Kategori Foreslåtte kriterier i BREEAM-NOR MAT 5: Ansvarlig innkjøp av materialer MAT 7: Robust design Dokumentasjon fra produsenter på at produktene er produsert lovlig, forsvarlig og bærekraftig Vise til beskyttelse av utsatte konstruksjonsdeler og bruk av klimamessig robuste konstruksjoner og konstruksjoner med lang levetid

31 Mat 5 Ansvarlig innkjøp av materialer Nivå Vurdert område Tilgjengelige poeng per element 1 Lovlighet og ansvarlig innkjøp 2 Lovlighet og ansvarlig innkjøp Vurdert bevis/metode 3 Sertifiseringssystem 2 Sertifiseringssystem Eksempler på systemer som samsvarer Trevirke: FSC, CSA, SFI med CoC, PEFC. Andre materialer: ISO sertifikat for nøkkelprosessen og forsyningskjeden (andre sertifiseringssystem gjelder ikke her). Gjenbrukte materialer Betong: Godkjent av Kontrollrådet for betongprodukter i Klasse A-S se: Er tatt ut i påvente av etablert system hos Kontrollrådet 3 Lovlighet og ansvarlig innkjøp 1.5 Sertifiseringssystem/EMS miljøstyringssyst em) Trevirke: MTCC, Verified**, SGS, TFT Andre materialer: ISO eller annen 3.parts sertifisert EMS (f.eks. EMAS) for nøkkelprosessen og/eller forsyningskjeden. Resirkulerte materialer med sertifisert EMS for nøkkelprosessen. 4 Lovlighet og ansvarlig innkjøp 1 Sertifiseringssystem/EMS Sertifisert EMS for trinn av nøkkel-prosessen (se Merknad under). Merk: Hvis det brukes trevirke, må dette være innkjøpt på lovlig måte. Hvis det ikke kan fremlegges bevis på at noen av elementene er innkjøpt på lovlig måte, kan det ikke deles ut poeng for området Ansvarlig innkjøp. Hvis det brukes ny betong (ikke gjenbruk av eksisterende betongkonstruksjon), må følgende sertifiseres: Produksjonen av sementen som primærprosess, utvinning av tilslaget og andre hjelpestoffer samt betongproduksjon, ifølge retningslinjer for Kontrollrådet for Betongprodukter. I nivå 4, kan man få poeng dersom et trinn i produksjonsprosessen er sertifisert, selv om ikke hele produksjonen av det ferdige produktet ikke er sertifisert.

32 Levetidsvurderinger av bygg Kjemikaliebruk i/på byggevarer TEK-10: «Det skal velges produkter til byggverk uten, eller med lavt, innhold av helse- eller miljøskadelige stoffer.». ( 9-2 Helse- og miljøskadelige stoffer) SUBSTITUSJONSPLIKTEN (Produktkontrolloven 3a) TEK-10 og Substitusjonsplikten henviser til Prioriteringslisten 32

33 Levetidsvurderinger av bygg Kjemikaliebruk i/på byggevarer Det brukes sjekkliste for å unngå materialtyper med størst risiko for produkter med stoffer fra prioriteringslisten (sjekkliste basert på fra Klif) Typer dokumentasjon: Sikkerhetsdatablad EPD med kjemikalieinnhold Svanen eller EU-blomsten Sintef Teknisk godkjenning etter Brev fra juridisk ansvarlig hos produsent 33

34 PRODUKTGRUPPE Levetidsvurderinger STOFFER av SOM bygg SKAL UNNGÅS Faste bygningsprodukter Bygningsplater Vinyl gulvbelegg Tapet (vinyl-/våtromtapet og glassfiberstrie) Tepper Trevirke XPS (ekstrudert polystyren), EPS (ekspandert polystyren) Cellegummi-isolasjon Bygningsplater Vinduer/ytterdører Kjemiske produkter Lim Sparkel, fugemasse og -skum Maling, beis og lakk Arsen, bly, brommerte flammehemmere (HBCD, TBBPA), ftalatene DEHP, BBP og DBP, krom, oktyl-/nonylfenoler Ftalatene DEHP, BBP, DBP, bisphenol A, bly, brommerte flammehemmere (HBCD, TBBPA), mellomkjedede klorparafiner (kortkjedede parafiner er forbudt) Bromerte flammehemmere (HBCD, TBBPA), ftalatene DEHP, BBP og DBP, bly, arsen og mellomkjedede klorparafiner PFOS/PFOA Kreosot (arsen og krom er forbudt) Bromerte flammehemmere (HBCD, TBBPA) (flammehemmerne penta-, okta- og deka- BDE er forbudt) Bisphenol A. (All polykarbonat inneholder bisphenol A). Bisphenol A, brommerte flammehemmere (HBCD, TBBPA), ftalatene DEHP, BBP og DBP, klorparafiner, PFOS/PFOA, oktyl-/nonylfenoler Bisphenol A, ftalatene DEHP, BBP og DBP, klorparafiner, krom, oktyl-nonylfenoler Bisphenol A, ftalatene DEHP, BBP og DBP, klorparafiner, krom, oktyl-nonylfenoler, siloksan (D5) Bisfenol A, bly, ftalatene DEHP, BBP og DBP, kadmium, klorparafiner, krom, oktyl- /nonylfenoler og siloksan (D5) 34

35 Materialkapitlets konsekvens for betongbransjen Økt etterspørsel etter lavkarbonbetong - hva med lys betong? Behov for material-minimering Økt etterspørsel etter EPD er Økt etterspørsel etter armering basert på resirkulert stål Økt etterspørsel etter miljøsertifiseringsordninger

36 Andre betongrelevante BREEAM-poeng Tunge konstruksjoner gir temperaturutligning over døgnet og lavere energibruk til oppvarming/kjøling energipoeng Etterspørsel etter betongoverflater som ikke krever overflatebehandling inneklimapoeng Økt etterspørsel etter bruk av resirkulert tilslag i byggeprosjekteravfallspoeng

37 Betongbransjen får miljøkoordinator fra april 2012: Kristin Holthe, Multiconsult med assistanse fra Kjersti Folvik Finansieres med: - 50% fra NB - 25% fra FABEKO - 25% fra Betongelementforeningen Sekretariat i 2012: byggutengrenser.no

38 Rekker vi noe om energi? Lånt fra Inger Andresen, Link Arkitektur

39 Energi Ene 1 Energieffektivitet (13) 7-E 9-O Ene 2 Delmåling energibruk (1) 1-VG,E,O Ene 3 Sonedelt energimåling (1) Ene 4 Utendørs belysning (1) Ene 5 Energiforsyning med lavt CO 2 -utslipp (3 + 2) 1- E,O Ene 6 Varmetap i forbindelse med varemottak (1) Ene 7 Kjølelager (1-2) Ene 8 Heis (2) Ene 9 Rulletrapper (1) Ene 11 Avtrekksskap (1) Ene 12 Varmetap i svømmehaller (1) Ene 19 Laboratorier (1) Ene 20 Datasenter/IT-løsninger (1) Ene 23 Bygningskonstronstr. energiytelse (2) 1-E 2-O Lånt fra Inger Andresen, Link Arkitektur

40 Ene 1 Energieffektivitet Beregn behov for levert energi til bygningen etter samme regler som i energimerkeordningen. Man får poeng iht reduksjon i forhold til Energikarakter C i Energimerkeordningen BREEAM-poeng Nybygg og hovedombygging 1 5% 2 7% 3 11% 4 15% 5 19% 6 25% 7 31% 8 37% 9 45% 10 55% 11 70% 12 85% % Excellent Outstanding Lånt fra Inger Andresen, Link Arkitektur

41 Hva slags rolle spiller betong? Foto: Siri H. Blakstad Lånt fra Inger Andresen, Link Arkitektur

42 Årlig netto energibehov (kwh/m 2 ) for kontorbygg Lånt fra Inger Andresen, Link Arkitektur

43 Termisk masse kan fungere som varmelager og: - Redusere kjølebehovet - Redusere størrelsen på kjøleinstallasjoner - Redusere energibruk til vifter - Redusere oppvarmingsbehovet - Redusere størrelsen på varmeinstallasjoner Lånt fra Inger Andresen, Link Arkitektur

44 Kjølepotensiale med nattventilasjon og termisk masse Kilde: Artmann 2008 Lånt fra Inger Andresen, Link Arkitektur