LINDA. Bomiljøvakta. Ekstraordinar generalforsamling Ski-VM i Jerikobakken Sorggruppe i Groruddalen. Avis for Lindebergskogen borettslag Nr 1/2011

Transkript

1 LINDA Avis for Lindebergskogen borettslag Nr /0 Bomiljøvakta Ekstraordinar generalforsamling Ski-VM i Jerikobakken Sorggruppe i Groruddalen

2 Innhold Leder... Bomiljøvakta... Nytt fra styreleder... Juletrefest... Juletrekasting... Kari Elton: leder av valgkomitéen... Graving i Tevlingveien... Informasjon fra Miljøutvalget... Litt av hvert i og rundt borettslaget... 0 Ekstraordinær generalforsamling med innlagt beboermøte... Vil du være med å lage Linda?... Aktuelle telefonnummer... Ski-VM åpna med renn ved Jerikobakken... Hip-hop er kult!... Barnesiden.... Sorggruppe i Groruddalen... Atomknappen... 0 Vinter og ski... Løsninger fra Barnesiden... Kildesorterer du avfallet ditt?... Cuba en pakketur i litt annerledes omgivelser... Dagens sitat fra husordensreglene punkt, BRANNSIKRINGSUTSTYR Brannslanger og branntau skal alltid henge på sin bestemte plass. Det må ikke brukes til annet formål, og må kontrolleres med jevne mellomrom. Den enkelte andelseier er forpliktet til enhver tid å holde brannsikringsutstyret i sin leilighet i orden. Det gjelder så som vedlikehold, batteriskifte samt viktigheten av jevnlig kontroll av røykvarsler, årlig kontroll og besiktigelse foretatt av autorisert forhandler av brannslukkingsapparat. Brannsikringsutstyret er borettslagets eiendom og skal følge leiligheten. Skadet brannsikringsutstyr skal straks meldes til Styret. Leder Så var det å få fram noen overveide og velvalgte ord som vil interessere Linda s lesere. Ofte er årstider og vær naturlige utgangspunkt. Selvfølgelig er påsken og den lange fine vinter n et mulig tema, men jeg faller heller for fristelsen å ytre litt om privat drift av kommunale tjenester. Som en sak som har vært heftig omtalt i media den siste tida skulle det vel interessere oss godt voksne, ikke minst nå foran høstens kommunevalg. Generelt er det vanskelig å forstå at det skal være mer effektivt, og billig, å drive for private enn det offentlige. Ikke bare er det flere som skal tjene penger, men det sies jo at en tjener mer som privat ansatt en offentlig? Kanskje det bare gjelder ledere og administrative stillinger? Da er det ikke så vanskelig å forstå at det må spares på de som gjør jobben. Det er de med penga som skal tjene. Ikke rart at det må kuttes ned på kvalitet, ansatte og lønninger. Overtid, og spesielt dersom den ikke er betalt, er jo vesentlig billiger enn flere ansatte. Det kan ikke være overraskende at ved å presse anbud er det fort noen som går så lavt at det må bli slik. Ledelsen har selvfølgelig ikke kjennskap til ulovelighetene, men noen må jo ofres for å få rydda opp. Det virker som alt er lov i slike saker, og den politiske ledelsen ønsker seg privatisering slik at de kan si at de er ukjent med forholdene. Markedskrefter, tilbud og etterspørsel er guden, og da er alt tillatt. Nei, takke meg til de private selskapene som har tatt over etter veivesenet og driver med avtalt spill og deler kontrakter seg i mellom og skrur opp prisene. Det er ingen som driver med veldedighet i næringslivet. Alle skal tjene penger, og målet helliger som kjent midlet. Vi er kanskje litt i samma båt her i borettslaget med bruk av private firma til f.eks trappevask. Hva de som hver fredag vasker over trapper og ganger tjener vites ikke, men jeg har en mistanke om at lønningene ikke er spesielt store og neppe tilstrekkelig til å holde liv i en familie, men det er viktig at de som sitter som eiere har brukbar avkasting på kapitalen sin. Vi får vaska for en billig penge, noen får seg en jobb (forhåpentligvis ikke svart), og ikke har vi noen kjeller de kan sove i heller. Nei, det er vel best ikke å bry seg. Høyere husleie vil vi ikke ha. God påske! Terje Bomiljøvakta Borettslaget har forlenget avtalen med Bomiljøvakta med et år fra begynnelsen av desember 00. Det er Securitas som driver dette, og vektere fra selskapet går faste runder i borettslaget for å sjekke at alt er i orden. Tekst: Terje Lund Foto: Securitas Spesielt har det fra tid til annen vært problemer med tjuveri i garasjene. Som du kanskje har sett står det merker med strekkoder en del steder hvor vekterne registrerer at de har vært og sjekka. Selv om de er inne og sjekker i garasjen, er det fortsatt slik at du bør være forsiktig med hva du lagrer her. Foruten at det ikke er tillatt å benytte garasjen som lagerplass, og spesielt ikke brennbare ting, er vekterordningen ingen garanti for at det ikke fortsatt kan forekomme tjuveri. La ikke ting ligge åpenlyst i bilen. Slik er det alltid lettere at noen blir frista til å ta, og selv om det kan være noe som du ikke synes det er så ille å miste, Forsidefoto: Terje Lund L I N DA Avis for Lindebergskogen borettslag Nr /0 Bomiljøvakta Ekstraordinar generalforsamling Ski-VM i Jerikobakken Sorggruppe i Groruddalen er det alltid kjedelig med innbrudd i bilen med ødeleggelser som fort kan koste titusener. Erfaringen med Bomiljøvakta har vært positiv så langt. Borettslaget blir kontrollert nattestid og beboere som kommer i vanskeligheter, enten en for eksempel har låst seg ute eller har en nabo som lager for mye bråk kan kontakte vakta. Telefonnummeret er: 0 0. Bomiljøvekter kan kontaktes ved husbråk dersom du ikke oppnår ro ved å henvende deg selv til kilden. Bomiljøvekter kan også kontaktes hvis du ser noe mistenkelig. (tyver i garasjen eller hos naboen). Ordningen skaper utvilsomt større Ansvarlig utgiver: Lindebergskogen borettslag I redaksjonen: Terje Lund, C ' 0 0 e-post: terhlun@online.no Lis Pedersen, B ' e-post: lis-.pedersen@getmail.no Neste utgivelse:. kvartal 0 Stoff til neste nummer må være levert senest. juni 0. Bruk postkassen utenfor fellesrommet i Lindebergv. B eller e-post. trygghet blant beboerne. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det ikke er noe politi som fortar dette vaktholdet, og om slikt skal være nødvendig er det som før politiet som skal tilkalles. Fra hjemmesidene til borettslag i nærheten ser vi at flere av disse også benytter seg av denne tjenesten. Det er kanskje litt trist at det skal være nødvendig med slik ekstra overvåking i nærmiljøet vårt, men det er nok slutt på den tida da døra kunne stå åpen og en kunne ferdes trygt overalt i byen. Tone Sundsdal Hansen, B ' e-post: lindaavis@gmail.com LINDA nr /0 LINDA nr /0

3 Nytt år Nytt fra styrelederen Vi er i gang med et nytt år. Fortsatt er saker som gjelder vann som renner der det ikke skal, nokså dominerende hos styret. Vi har i januar også hatt en ekstraordinær generalforsamling, der styret foreslo tiltak inne i Lindebergskogen barnehage for å få redusert trærne der. Generalforsamlingen gikk imot forslaget fra styret. Vi har også samme kveld hatt et beboermøte. Begge møtene var godt besøkt og skapte stort engasjement. Styret er tilfreds med å kunne informere Fra budsjettmøtet. desember 00: beboerne om sitt arbeid her i Linda, som blir lest av beboerne og er et blad som alle setter stor pris på. Takk for alt arbeidet som redaksjonen gjør for å lage det fine bladet! Ellers føler vi også nok en gang grunn til å takke vår vaktmester, Lasse, som både sent og tidlig er ute og gjør jobben sin. Han (og nabovaktmesteren) har hatt nok snø å måke denne vinteren, også i helgene, og vi er svært glade for at Lasse ønsket å jobbe i Lindebergskogen borettslag. Dette møte ble vesentlig konsentrert om å legge budsjett for året 0. Et viktig vedtak i denne forbindelse var at grunnleien (felleskostnadene, eller husleien som vi sa før) skulle oppjusteres med prosent fra. mars 0. Ellers ble noe av aktiviteten i første del av året planlagt, og i tillegg ble det gitt en bevilgning på 000 kroner til Lindeberg Kulturens Venner. varmtvann og luftavtrekk; om trefelling, dyrehold og orden i sykkelboder; om behov for å få malt tregjerder, særlig i rekkehusområdene; om behov for klipping av hekker ved inngangspartiene; og om et eget møte mellom de tillitsvalgte og Miljøutvalget foran Ruskenaksjonen i april. Styret planla også et eget møte med Miljøutvalget (første forsøk måtte imidlertid avlyses pga. sykdom). Styret diskuterte det økonomiske ansvaret ved andelseieres manglende vedlikehold, og slo fast at andelseiere som ikke har oppfylt sin vedlikeholdsplikt, vil måtte dekke eventuelle utgifter borettslaget tidligere har dekket på andelseiers vegne. Vedlikehold av sikringsskapene er andelseiernes ansvar. Skapene er nå over 0 år gamle, og mange har fortsatt gamle skrusikringer i skapene. Styret vedtok at det skal sendes ut beskjed til beboerne med tilbud om utskifting av innmaten i sikringsskapene til nye automatsikringer, til gunstig pris, når tilbud er innhentet fra flere firmaer. Styret gjorde vedtak om at det skulle kreves økonomisk vederlag (gebyr) fra selger eller utleier av leiligheter, når leiligheter selges eller bruksoverlates Fra styremøtet. mars 0: (framleie). Én av sakene ville kreve vedtektsendring på generalforsamlingen. Etter en sjekk med OBOS, er det siden blitt klart at OBOS allerede gjør dette på borettslagets vegne. På neste møte ble de to vedtakene dermed opphevet. Styret har vedtatt å arbeide videre for å få gjennomført at andelseiere som bygger ut boligen slik at boarealet øker, skal få en økning i andelen av felleskostnadene (gjelder rekkehus). årsaken er at bl.a. borettslagets vedlikeholdsansvar blir utvidet, forsikringspremien øker osv. Det må fastlegges nærmere hvor stor økningen skal være. Saken vil bli behandlet av styret, og orientert om på generalforsamlingen. Det er ikke aktuelt å la dette få tilbakevirkende kraft. I lengre tid har det kommet meldinger om uønsket opphold av ungdommer i garasjen i. Det har ikke vært montert overvåkingskamera i denne garasjen tidligere, men styret har nå vedtatt å montere dette. Det ble bevilget 000 kr til Furuset Pensjonistforening. Dessuten flere saker som gjelder enkeltbeboere (slik saker er konfidensielle). Dette gjaldt bl.a. ventilasjon, våtrom og elektrisk anlegg. Et planlagt styremøte i februar ble avlyst på grunn av sykdom. På møtet. mars ble det blant annet gitt informasjon om: Fra styremøtet 0. januar 0: Det ble blant annet gitt informasjon om: nye andelseiere (skal godkjennes av styret). Planer om felling av trær ut mot Lindebergveien, ved nr.. En nært forestående styrelederkonferanse i regi av OBOS. Det pågående arbeidet med oppvarmet gangvei langs hele. At borettslaget har fått tilskudd fra Husbanken til arbeid med oppdatering av borettslagets vedlikeholdsplan. Enkelte saker som gjelder enkeltandelseiere (slike saker er konfidensielle), særlig om vannlekkasjer. Saker til avgjørelse: Styret fikk som vanlig en gjennomgang av den økonomiske situasjonen i borettslaget. I begynnelsen av året er det flere store regninger, så det er behov for en viss varsomhet til utgifter og inntekter igjen kommer i balanse men ingen dramatisk situasjon. Styret har begynt å planlegge regnskapsmøte i april, der årets generalforsamling blir planlagt. Styret gjorde ferdig forslaget til ekstraordinær generalforsamling. januar 0 om tiltak i Lindebergskogen barnehage (forslaget ble senere nedstemt på den ekstraordinære generalforsamlingen). Styret planla også beboermøtet, som skulle være i etterkant av den ekstraordinære generalforsamlingen. Det ble gitt informasjon og diskutert rundt saker som ble behandlet på møte med blokk- og rekkehustillitsvalgte. januar. Bl.a. ble disse sakene diskutert: erfaringer generelt; om å holde øye med oppslagstavlene; om orden i oppgangene, med et blikk på brannsikring; om tilbakemeldinger om dårlig nye andelseiere (skal godkjennes av styret). Styreleders og daglig leders møte med og vernerunde sammen med vaktmester. Arbeidet med kontroll av vanntilførsel i nr, og montering av nye stoppekraner i garasjen under blokken. Saker til avgjørelse: Beboerne nærmest Lindebergskogen barnehage har ønsket å få vekk trær i barnehagen. Styret diskuterte oppfølging av vedtaket på ekstraordinære generalforsamling, der forslag om tiltak i Lindebergskogen barnehage for å få redusert høyden på trærne i barnehagen, ble nedstemt. Styret vil undersøke hos advokat om det kan la seg gjøre å få gjennomslag for felling eller topping av trær ved hjelp av naboloven. Deler av grunnfjellet her i landet inneholder radioaktiv radongass, som kan sive inn i kjellere i bygninger. Det har vært utført målinger av radongass i styrekontor, fellesrom og vaktmestergarasje, som er særlig utsatt pga. direkte kontakt med bakken. Målingene har avdekket urovekkende høye verdier, som krever øyeblikkelige Status i flere saker som gjelder enkeltbeboere, bl.a. om vannlekkasjer, montering av varmepumper og om ulovlig parkering. tiltak. Et firma har boret ned i grunnen under fellesrom og vaktmestergarasje, og montert spesialavtrekk fra under gulvene for å trekke den farlige gassen ut av grunnen og ut av bygningen, ut i friluft. Styret har godkjent tiltakene, som hittil har kostet kroner. Det er også montert ekstra luftekanal for å bedre ventilasjonen i fellesrommet. Nylig utført øyeblikksmåling viser svært lave tall, så det ser ut til at tiltakene har virket. Det er også bestilt flere langtidsmålinger fra rekkehusene (tidligere målinger her har ikke vist høye verdier). Under alle blokkene ellers er det åpne garasjer, slik at der er utluftingen god nok (dette gjelder også under, selv om den er delvis lukket). LINDA nr /0 LINDA nr /0

4 Det er vedtatt å godta utleie av fellesrommet en kveld i uken til lokal dartklubb, på avtalte vilkår. Diverse saker fra beboermøtet er diskutert, og vil stort sett bli fulgt opp. Havnehagen barnehage, som ligger rett nedenfor skolen, ble rehabilitert og påbygget i fjor. Vi har særlig ett problem etterpå, med søppelkassene. Disse sto tidligere på oversiden av barnehagen, men står nå på nedsiden, slik at en stor søppelbil må kjøre inn på vår gangvei en gang i uken. Vi møter liten forståelse i kommunen om dette, og har etter en tilspissing av saken måttet kontakte advokat for å komme videre i saken. Enkelte mener at det saltes for mye på gangveiene om vinteren. Det er en vanskelig avveining mellom bruk av salt og sand, for å unngå at det blir for glatt, slik at folk faller og slår seg og kanskje brekker armer og bein. Vi bruker mindre salt enn før, og særlig etter at den siste strekning med oppvarmet gangvei langsmed kom i drift. Styret legger til grunn at vaktmester må kunne bruke sitt eget skjønn for å vurdere når det er behov for salting. Pristilbud på bytte av innmat i sikringsskapene er innhentet, og styret har valgt ut en tilbyder. Det vil bli gjort ferdig et detaljert tilbud, som skal sendes ut til beboerne. Dessuten som vanlig flere saker som gjelder enkeltbeboere av forskjellige grunner (slike saker er konfidensielle). Egil Thorstensen Juletrefest! Nesten like sikkert som jula kommer juletrefesten i borettslaget. I år var det visstnok Østre som sto for arrangementet, men det blir også jobb for medlemmene i Miljøutvalget i Lindebergskogen. Tekst og foto: Terje Lund Kaker skal bakes, innkjøp av boller, kaffe og anna tilbehør. Så skal det tråkkes rundt i nabolagets butikker og bedrifter for å tigge til gevinster til lotteriet som gir noe til dekking av utgiftene. Juletrefesten er jo gratis for deltakerne, men koster jo en del som tekst. betales av oss alle gjennom støtte fra borettslagene som står sammen om arrangementet. Vi har etter hvert deltatt på en del fester. Med noen års opphold mellom barn og barnebarn, og så langt jeg husker har det vært svært så tradisjonelt, og sånn er det jo med jula. Den skal være som alltid og ikke inneholde store overraskelser bortsett fra kanskje ei pakke du ikke hadde venta. Så igjen var det Bjølsenkorpset som sto for gjennomføringa. Det er hyggelig med god musikk og leker en er kjent med (stolleken), enkelt og effektivt. Og så kommer selvfølgelig tryllekunstner n. Her er det ikke noe tull, bortsett fra tryllinga da. Ting forsvinner og kommer tilbake. Duer plukkes ut av lufta og forsvinner igjen, og sannelig dukka kaninen opp i år også både den ekte og Knut som kunne snakke. Unga sitter rundt og er tydelig imponerte. De minste litt måpende med åpen munn, mens gutta på + er mer skeptiske og prøver seg med kommentarer, men også de blir imponerte når det ikke gikk slik de hadde forventa. Det er ikke lett å gjennomskue en som har opptrådt med trylling gjennom en menneskealder. Deltakelsen var svært bra og gymsalen på Jeriko skole var fylt opp. Med ett noe lite juletre blei det plass til mange ringer og jammen hørtes det ut til at de fleste kunne stemme i på de kjente juletrefestsangene. Det er liksom litt forskjell på det vi kaller julesanger og de som benyttes på juletrefest. Alle som deltok på stolleken, og det var mange, fikk godis, og vinneren en liten premie i tillegg. Vi spiste kaker, drakk kaffe og Kjeftsaft og satsa på en anselig bunke med lodd. Her skulle det vinnes. Men før Juletrekasting I begynnelsen av januar er juletrekasting en av de store aktivitetene. Riktignok er det flere som kjører med plast og pakker bort fra år til år, men fortsatt er det noen som driver det tradisjonelt. Tekst og foto: Terje Lund Treet skal ut seinest. dag jul, men da oppslaget fra styret kom var fristen satt til. januar. Samtidig passa de på å ønske alle godt nytt år. Trea legges på en av et par tre steder slik at de greit kan plukkes opp og kastes i konteiner. Vaktmester kjørte rundt med sin nye arbeidsmaskin og samla inn buskene. Det var både furu, edelgran og tradisjonelle granbusker med mer eller mindre gjenværende bar på. Det er ikke så reint få barnåler en finner rundt om i stua trekkinga måtte det jo ropes på nissen. Ingen juletrefest uten påsa. Det er alltid lett å få unga til å hyle når det står om nissen og godtepåsa. Resultatet var som forventa. Han dukka opp i rød drakt og med sekk. Lydige barn i ordna kø fikk etter tur sin fortjente belønning. Så gjensto bare loddtrekkinga. Det var litt av hvert som var donert fra ut over vinter n. Årets julegran var forresten sjølhogd i Rygge. Det var artig å ta seg en tur i skauen en kald førjulsdag for å finne juletre i skauen til kameraten. Riktignok var det lite med lubne Disneygraner, det vokser nok for fort i Østfold, men jeg næringsdrivende i nærmiljøet. En del utløpte julekalendre med sjokoladeinnhold var det og selvfølgelig fruktkurven til sist. Jeg vant ikke noe, men trøsta meg med at penga gikk til enda en juletrefest neste år, og at jeg tok godt for meg av både kaffe og kaker. fant da et tre som med litt kapping og frisering gjorde nytta. Det er som med folk, de fleste lar seg pynte på med litt glitter og stas. Men den buska som sikkert endte sitt liv i en forbrenningsovn hos kommunen var lite å se på. LINDA nr /0 LINDA nr /0

5 Kari Elton: Leder av valgkomitéen siden år 000! Vi nærmer oss våren i alle fall kalendermessig. Snart kommer neste generalforsamling og dermed høysesong for komitéens arbeid. Tekst og foto: Lis Pedersen Kari er leder av valgkomitéen. Hun begynte som styremedlem i. Året etter ble hun valgt til leder av styret. Her satt hun fra til 000. I år var hun en positiv, dyktig og samvittighetsfull leder, med evne og vilje til å behandle de sakene som kommer til et styre i årets løp. Og hun kjenner vel de fleste varianter som kan oppstå. Derfor er hun virkelig rett person på rett plass! Hun kjenner kravene til plassene som skal besettes og hun vet hvilke faglige og menneskelige kvaliteter som trengs. Noen år er enkle og andre er mer krevende. Hvis det blir mye nei og hvis den som har sagt ja allikevel Graving i Tevlingveien trekker seg, så stiger stressnivået. Det kan også bli tøft hvis noen trekker seg midt i perioden. Kari synes det er et stort ansvar hun har i denne jobben, og av og til kan det gå ut over privatlivet. Men når alt går greit så er det verdt det. Komitéen består av medlemmer, Alf Martin Hanssen, Morten Karlsen og Kari. Den har hatt to møter Boliger for vanskeligstilte i bydelen, ferdig i mars neste år. Tekst og foto: Lis Pedersen Hvis du går tur ned mot bensinstasjonen, ser du at det graves. Stort hull i bakken og gravemaskiner. Her skal det bygges boliger for vanskeligstilte. Boligene skal leies av bydelen, og det skal bygges en her i januar-februar hvor man fordeler oppgavene. Medlemmene her har også hver sine kontaktflater. Hvem skal snakke med hvem, og etter hvert som tiden går har man oppsummeringsmøter og ser hvor man må satse. Arbeidet er variert. Noen grupper fortsetter år etter år og andre grupperinger er vanskeligere. Mye kan skje i løpet av et år. Folk flytter på seg eller det skjer andre endringer i livene deres som gjør at man får dårlig tid eller mindre overskudd til andre ting. Styrearbeid eller arbeid i en av gruppene krever faktisk en del innsats. Stort sett er det lystbetont og folk sir ja, men i andre perioder må man gjøre noe annet eller trenger en forandring. Tillitsvalgte er viktige og nødvendige. Uansett grad av ansvar. Den enkelte med sine omgivelser får mer tilhørighet til borettslaget og styret får en viktig buffer og samarbeidspartner. Det er viktig å finne balansen mellom blokk- og rekkehusbeboere, mellom menn og kvinner. En stor utfordring er å finne tillitsvalgte med annen etnisk bakgrunn til de forskjellige fora? Hvor er de? Hva er det som gjør at de ofte sier nei til å stille opp? del leiligheter, hvorav noen tilpasses for bruk av rullestol. Målgruppen er førstegangsbolig for flyktninger, ungdom, enslige og familier uten bolig. Det skal bli flere bygg, over to plan. Bydelen har plikt til å ha et tilbud til vanskeligstilte. Saken ble behandlet i bydelen 00 og det er inngått avtale med utbygger og Oslo kommune om leie av boligene i 0 år med mulighet for forlengelse i ytterligere 0 år. Når Kari glemmer borettslaget, så arbeider hun med forfatterhonorarer i et stort forlag. Men hun har alltid vært organisasjonsmenneske. Og som forlagsmenneske er hun glad i å sitte i godstolen med en god bok. I fritiden strikker hun for det er god avslapning. Teater og konsertbesøk sammen med familien er også høyt prioritert. Eller en gallerirunde med god tid til å studere bildene gir nye krefter i hverdagen. Hun har en datter Guri Helen på 0 år og en sønn Tore Andres på år. Mor og datter har nettopp vært i København og sett Picasso-utstillingen på Louisiana-museet nord for København. Den kan virkelig anbefales, sir Kari. (den kan sees ut mai). De hadde en hyggelig båttur frem og tilbake. Kari kommer opprinnelig fra Valdres og flyttet hjemmefra da hun var. Hun har bodd i rekkehuset i borettslaget sammen med Svein siden Informasjon fra Miljøutvalget: Tekst: Terje Lund Så er vi godt i gang med utleie av fellesrommet igjen. Oppussinga tok noe tid etter vannlekkasjen, men nå har det vært utleie allerede noen måneder. I Linda finner du hvem du henvender deg til for å leie. Ellers er følgende aktiviteter planlagt ut over våren:. Da kom de fra Trosterud. Og der bor sønnen i dag, nær stedet hvor han ble født; datteren bor også i nærheten. Kari elsker å lage mat; hun en god kokke. Det er mann og barn glade for og familien har mange gode middager sammen! Da blir det gode samtaler og hun og Svein kan følge dem i hverdagen. Hytta ligger i Valdres og den er et godt rekreasjonssted som benyttes ofte. Husk generalforsamlingen. juni! auditoriet, Lindeberg skole Innkallelse kommer i posten! KOMPRIMATORBIL kommer i slutten av april. Her gjelder som alltid at miljøfarlig og elektrisk avfall ikke skal kastes der, men leveres på steder der det er mottak for slikt. Henger kan lånes av borettslaget. F. eks skal: kjøleskap, frysere, komfyrer og alt av elektrisk ikke settes fram. Det samme gjelder miljøavfall som maling, rense- og vaskemidler og f. eks batterier. Det vil komme oppslag om dette, og igjen, ikke sett ut avfallet før tidligst dagen før det hentes! Og husk DUGNAD:. mai. Det er viktig at vi alle tar et tak for å rydde etter vinter n og får det pent til. mai. Still opp så får du sikker litt oppvarting fra Miljøutvalget. LINDA nr /0 LINDA nr /0

6 Litt av hvert Tekst og foto: Terje Lund Snø betyr måking Snømåking er en sesongaktivitet og kanskje ikke noe så mange synes er spesielt gøy. Samtidig kan det jo også virke noe bortkasta når en veit at etter vinter kommer vår og snøen smelter. Ja, kanskje bortsett fra Hvordan virker varmekabla? Vi skreiv i forrige nummer av Linda om varmekablene som blei lagt i gangveien fra garasjen ved C og opp forbi hele. Det er tydelig at det krever en del innkjøring for å få det til å funke som ment. Visstnok skal det være følere både for temperatur og nedbør som skal styre av og på knappen. Jeg har selvfølgelig fulgt nøye med på hvordan det har gått med snøen der varmen skulle ha tatt seg av den og som nok det fleste har fått med seg er det tydelig variabel kvalitet på hvordan det funker. Et stykke mellom A og B er det null virkning. Her ligger snøen som før. Jeg har snakka litt med Magne som forteller at de holder på med justeringa fortsatt, og at det tydelig er noe galt akkurat på dette stedet. Ellers er det påpekt at løypa er noe smal. Det må nok kuttes en del busker ved gjerdene for at en skal kunne bevege seg uten å stikke seg på krattet. Jeg nevner igjen mitt tilbakevendende forslag om vesentlig kutting av trær og busker. Vi får smøre oss med tålmodighet og la montørene få en sjanse til å få skikk på teknikken. Om ikke annet vil vel sol og sommer redde dem dersom de ikke får orden på greiene før til neste sesong. den som har liggi i svære møkkete hauger på Alfaset det siste året. Vi i Lindebergskogen er heldige som har råd til å koste på oss vaktmester som måker og strør slik at vi kan bevege oss trygt på gangveia og få bilen ut av garasjen i tide til å komma på jobb om morran. Tenk på de som må måke både gangvei og utkjørsel sjøl før de får fram kjøredoningen. Jeg har vindu ut mot gjesteparkeringa og der er det ikke alltid like greit å få måkt. Det står som regel noen biler der hele tida så det blir litt snø liggende når det bører ned som verst. Men gutta med traktorer og måkeredskap i borettslaga våre passer på når det byr seg en mulighet. Til og med papirkonteiner n som står på plassen fikk de flytta på slik at snøen kunne ryddes ordentlig. Godt jobba. Noen dager seinere var jammen også veivesenet ute med freser og fikk blåst unna snøen som er samla i veikanten etter måkinga slik at veien igjen får normal bredde. Gulvvask i fellesrommet Gangveien på Furuset Jeg hadde venta på det. Den nye gangbrua over Karihaugveien og E er fin å se på, men lite praktisk for de som skal til og fra senteret på Furuset. Det tar for lang tid og snirkle seg rundt i alle de lange svinga og over veiene. Selvfølgelig var det laga snarveier rett ned lia og over Karihaugveien, og de var lette å se nå som snøen hadde lagt seg. Flere traséer var tatt i bruk for å korte ned tida til T-banen. For de med barnevogn eller om en er litt dårlig til beins er det nok greit å rusle rundt i den sikkert arkitektonisk flotte konstruksjonen, men for en som skal fram så raskt som mulig er den lite hensiktsmessig. Jeg besitter ikke spesiell kunnskap om gangveikonstruksjoner, men her kan det virke som det er utseendet som har vært viktig og ikke det å tilpasse seg det praktiske. En kunne nok med fordel ha unngått en sving eller to på denna brua. Kanskje en idé og laga til en løsning slik at det blir mulig å komme opp på brua fra en av snarveiene før noen blir påkjørt på Karihaugveien. Det er nok ikke tilstrekkelig med påbud og varselskilt så det må heller legges til rette en brukbar løsning for de som tar beinveien. Linda hadde møte i fellesrommet for å forberede dette nummeret. Vi jobber gjerne med å drøfte hva vi skal skrive om og hvordan det skal legges opp. Mye er fast stoff som er gjengangere i hvert nummer, men en stor del er nye påfunn fra gang til gang. Som vi tidligere har påpekt er det litt vanskelig å komme med nytt og aktuelt stoff når vi har utgivelse ganger i året, så da blir det å finne fram til det som egner seg uten å virke for uaktuelt. Mens vi sitter der med kaffe eller tekoppen kommer to unge jenter inn. De to bor i leiligheten over fellesrommet og har jobben med å vaske gulvene når det trengs. Det er en del utleie av rommet og da er det jo kjekt at det ser noenlunde reint ut på gulvene fra gang til gang. Vi løfter på beina så de kommer til rundt salongen vi sitter ved og får samtidig svar på spørsmål om det er mye lyd å høre opp i leiligheten over når det er fest her. Jo da, det høres da, og spesielt når det er noen som skrur opp bassen på musikken som ofte spilles. Linda lover å ta med i bladet at de som leier må tenke på at det bor noen over og stille lydnivået etter det. Jobben med gulvvaskinga gikk forresten ganske kvikt med de store moppene som blei brukt. Det er visst slutt på tida med vannbøtte, skureklut og grønnsåpe. Postkasse Lindebergskogen borettslag Beskjeder til styret, miljøutvalget, redaksjonen eller vaktmester kan legges i borettslagets postkasse utenfor fellesrommet i Lindebergveien B. Telefon/e-post styret Styret kan kontaktes på kontoret ved siden av fellesrommet Kontoret er bemannet mandager kl og onsdager kl Telefonnummeret er 0 og e-postadressen er lindbor@getmail.no Hjemmeadresse: lindebergskogen Telefon vaktmester Beboerne kan ta kontakt med vaktmester Stig-Lasse Klemetsen på mobiltelefon 0 mellom kl og.00 mandag til fredag Telefon OBOS Tveita: Forvaltning: 0 Megleren: 0 0 LINDA nr /0 LINDA nr /0

7 Ekstraordinær generalforsamling med innlagt beboermøte Etter vanlig prosedyre med registrering av stemmeberettigede, valg av møteleder, referent, to til å skrive under referatet og godkjenning av at møtet var lovlig innkalt starta leder n, Egil, med presentasjon av saken. Det var felling av trær som var tema for dette møtet. Tekst og foto: Terje Lund Hyggelig å se at slikt engasjerer beboerne. Det var nemlig over 0 frammøtte, men kanskje det var det økonomiske som frista til deltakelsen. Jeg håper jo det kan være grunnlag for å ta opp flere saker vedrørende trehogst framover. Nå var det altså trær som står på kommunens eiendom i barnehagen. Disse har blitt svært så store med mye lauv som faller av om høsten foruten at de sperrer for den sparsomme sola vi har her nord. Styret fortalte om problemer med å kommunisere med kommune og barnehage for felling av disse trærne. Saken var nå at en kom med et forslag om at borettslaget inngikk en avtale om felling og utbedring av området i barnehagen som hadde et kostnadsoverslag på kr ,- hvorav halvparten var bevilga som stønad fra husbanken. Det var stor forståelse for ønsket om trefellinga. Men kostnaden var det få som hadde noe positivt og si om. At kommunen og barnehagen ikke ville kommunisere med oss om saken før vi kom med et slik forslag om investering i deres eiendom var det lite positivt og si om. Det var diskusjon om hvorvidt noen av trea sto på borettslagets eiendom og om ikke lovgivinga påla grunneier og holde orden på slikt som påvirka naboeiendommen. Etter en del innlegg/spørsmål, vesentlig imot forslaget, viste avstemminga ( mot ) at beboerne ikke ville være med på å sponse kommunen. Vi håper det er mulig å komme i en fornuftig dialog og at kommunen tar det ansvar som flertallet mente at de måtte ta. Etter en liten pause med mulighet for kaffe og kjempegod kringle, dro Egil i gang med beboermøte med generell info og mulighet for spørsmål. Han viste til at styret kommer med bulletiner i Linda fra styremøtene hvor det meste av det som ikke er privatsaker kommer fram. Vannskader i fellesrommet, sanitær for vaktmester n, ny traktor, oppvarma gangvei og generelt om problem med vannlekkasjer i leiligheter blei nevnt. Dette er omtalt i tidligere nummer av Linda og detaljer kan leses der. Ellers blei det presisert at det er den enkeltes ansvar med innvendig vedlikehold og pekt på at dersom det oppstår feil/mangler i leilighet hvor det viser seg å være manglende vedlikehold som er årsak, blir kostnad for kontroll og eventuell utbedring pålagt eier. Matos og kakerlakker er problemer som har kommet fram sammen med stadig tilbakevende klager på manglende varmt vann. Matos kan skyldes at noen har kopla avtrekk fra komfyr rett på uttrekksluka eller kanskje at noe lufter ut i gangen. Kakerlakker har vel sin naturlige forklaring, kommer de først inn et sted har de lett for å spre seg. Det er viktig å melde fra om slikt og slippe inn de som kommer for å forstå utrydding, ofte da i hele oppgangen. Varmtvannsproblem kan ha flere årsaker, men feil ved armatur og kopling av oppvask/vaskemaskin til varmtvannet er kjente årsaker. Disse SKAL koples til det kalde vannet. Det kom etter hvert opp mange spørsmål, og Egil sa spesielt at det er viktig at en sier i fra om mangler eller feil, og at det skal skje skriftlig for at det skal være mulig å følge opp. Dette kan skje enten ved en lapp i postkassa ved Fellesrommet eller til mailadressen til brettslaget: lindbor@getmail.no Videre var kontroll av elektrisk opplegg og oppdatering av sikringsskap nevnt. Det blei spurt om det var mulig at borettslaget kunne fronte en felles henvendelse, men påpekt at det fortsatt var den enkeltes ansvar med vedlikeholdet selv om en kontakt kunne gjøres felles. Brannutstyr og brannsikring er også et område som skal vies oppmerksomhet. Røykvarsler og slokkeapparat er utdelt av borettslaget, men skal sjekkes jevnlig av beboer. Slokkeapparatet vil ellers periodisk bli bytta ut, men du må altså selv kontrollere ved å sjekke trykket og at pulveret er ok ved å riste på beholder n fra tid til annen. Endelig var det igjen litt om trefelling. Denna gangen gjaldt det trærne på den andre sida av Lindebergveien hvor vi har fått tillatelse av grunneier til å hugge, men at det nok må benyttes fagfolk til jobben. Det blei lovet å se på dette i løpet av året. Klokka nærma seg ni og på tampen var det spørsmål om TV-kanaler. Det er aktuelt å vurdere mulighet for å få tilgang på kanaler som en i dag må benytte parabol for å få inn. Mulighe- Aktuelle telefonnummer: ten for dette skulle være tilstede, og en ville da oppnå og få vekk alle parabolantennene og forhåpentlig spare penger for de som ønsker/har slik tilgang. Saka skulle følges opp. Egil avslutta med å takke for frammøtet, vi takka for info n og miljøutvalget satte i gang med å rydde kaffekopper, stoler og bord, og kanskje blei det også ei oppvaskmaskin eller to som måtte settes på. Har du lyst til å være med å lage Linda? Går du med en liten journalistspire i magen eller bare har lyst til å skrive? Vi trenger flere medarbeidere! Ung eller gammel - spiller ingen rolle. Ta kontakt med en av oss i redaksjonen! Tlf nr eller e-post adressene våre finner du på side. Bomiljø Bomiljøvakten 0 0 Rørlegger Rørleggervakten AS 0 Forsikring OBOS Forsikringsavdeling 00 Elektriker Datelco AS 0 VVS, bl.a. varmtvann Ringside AS 0 00 Garasjeportene Hørmann 0 0 TV, telefoni Get 0 Lindebergskogen borettslag Styrerommet (mandag kl. - 0, onsdag kl. - ) 0 Garasjeleie Styrerommet (samme tid som over) 0 Leie av fellesrom Lill Øiestad (kl. - hverdager) 0 0 Vaktmester Stig-Lasse Klemetsen mandag-fredag kl. - 0 Parkering Parkeringssystemer 0 Glass Glassmester Svendsen 00 LINDA nr /0 LINDA nr /0

8 Vinter, lett snø, sola var nesten på vei til å titte gjennom skylaget og idrettsplassen på Jeriko var full av skiløpende unger. Alle hadde startnumre, og det var tydelig at det skulle være konkurranser. Det var Aktivitetskolene i Groruddalen som hadde satt i gang med aktiviteter for elever fra annen til fjerde klasse nå i vinterferien. Unger fra Bryn til Stovner skole hadde spent bortoverskia på beina, og det var tydelig skiglede og forventning som lyste ut av øya. Bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst Tekst og foto: Terje Lund Ski-VM åpna med renn ved Jerikobakken Her var det mange som så ut til å være født med ski på beina. Jeg trudde det var bare var nedoverski som gjaldt, men det var tydelig at de fleste hadde et godt forhold til stavtak og fraspark også. I hellinga ned mot fotballbanen var det laga til med et par hopp og spraya Jeriko på hoppet. Jeriko var også teksten på nummerskilta så det var dette var nok Jerikorenna som var under avvikling. Hordene kom opp fra Jeriko skole hvor det tydelig var organisering, utdeling av startnumre og påspenning av ski. Det var etter hvert små skiløpere over hele området, og på spørsmål til noen av de voksne fikk jeg greie på at det var rundt 0 deltakere med skiaktiviteter som mål. Jeg fikk med meg langrenn med god gammaldags intervalstart (hyggelig å se at det var ordentlig langrenn og ikke møljestart ), stafett, skiskyting (med tennisball og hopp opp og ned som strafferunde) og skihopping. Det var tydelig at noen hadde trent litt på skøyteteknikk, men alt vesentlig foregikk det i klassisk diagonal stil både med og uten staver. De tøffeste prøvde seg i hoppbakken, også de med langrennsski. Det er slik en lærer ferdigheter, og jeg blei ganske imponert. Gutter og jenter i årsalder n viste tydelig at det er håp for skisporten i Oslo. Øystein Pølsa og Bråten jentene kan slappe av, det finnes talenter i Groruddalen. Det gjelder bare å legge til rette og ta vare på dem så ikke fotball og nedoverski tar over alle. Området burde være svært godt egna for skiaktiviteter også med trening og konkurranser for øye. Det er potensial for langrenn, og kanskje til og med en liten hoppbakke. Det burde være plass nok, og den tomta som noen har tiltenkt et eller anna religionsbygg ville nok gjort mye bedre nytte dersom den blei tilpassa idrettsaktiviteter. Hva med ei kort lysløype? Veien opp til løypenettet i Østmarka er heller ikke lang. Skiaktivitetene i Lindeberg sportsklubb er konsentrert om drift av Jerikobakken. Derfor kunne jeg tenke meg at en av de etablerte klubbene i nærheten som Lillomarka, Høybråten og Stovner eller kanskje Rusta, kunne lagt opp til en liten filial her på Lindeberg. Gjennom trening og skiaktiviteter for de små kommer det sikkert fram talenter som kan utvikles videre i moderklubben og være klar for OL i Oslo i 0. Og hva med hopptalenter til Østre Aker skiklubb? Jeg fikk med meg flotte hopp med forsøk på v-stil og støe nedslag, hektiske vekslinger i stafettløypa og forsiktige utrop da det blei bomma med tennisballen i skiskytinga. Kafeen i klubbhuset var stengt, men det var satt fram kasser med appelsiner til deltakerne. Jeg kom til å tenke på mine egne turer innover i marka og appelsinen som alltid var med. Frisk og saftig, men ofte veldig kald når den hadde liggi i sekken ei stønn. Detta var en vinterdag av den sorten som minna om egne dager med skileik. Jeg blei aldri noen skiløper, men glad i å gå på ski, og med så mange ivrige unger som det var her ved Jerikobakken i dag, så kanskje noen er blant framtidas talenter. LINDA nr /0 LINDA nr /0

9 Trener Thomas viser lekende lett hovrdan man gjør en baby-freeze. Noen av deltakerne lærer dette veldig raskt! Barnesiden v/terje Påska står for døra. Er det snø igjen i marka så kan du jo ta deg en skitur eller kanskje er det en tur på fjellet som muliggjør enda flere vinteraktiviteter før sommer n er her. Hip-hop er kult! Lindeberg kulturens venner har flere aktiviteter for barna på Lindeberg, deriblant hip-hop trening med en erfaren og dyktig hip-hoper fra Oslo Streetstar Studios. Vitser - Jeg ser godt ut, sa mannen. Han satte seg ved vinduet. - Hvorfor har du Linda snudd opp ned når du leser n? - Det er ke jeg som har snudd n, jeg fant n sånn i postkassa. Hi hi!! En hest kom i følge med en rytter inn på en bar. - Ei bøtte øl, forlangte hesten. - Og hva vil du ha? spurte bartenderen rytter n. - Han skal ikke ha noe, han kjører, sa hesten. Oppgaver Litt om solsystemet:. Hva heter planeten nærmest sola?. Og hva heter den største?. Hva heter den ytterste?. Hvilket nr i planetrekka er jorda regnet far sola?. Hva heter planeten med ringer. Og hvilken er Jorda s nærmeste nabo på utsida? Kan du noe om universet ellers? Tekst og foto: Tone Sundsdal Hansen Hver tirsdag trener de i gymsalen på Jeriko skole. Jeg trodde at jeg bare kunne gå etter musikken, men i dag var det ingen musikk til treningen. barn hadde møtt opp i dag, denne åttende gangen av kurset. Alt i alt var det påmeldt barn, det var litt varierende oppmøte hver gang. Timen startet med litt tyngdetrening ved å flytte tyngden av kroppen over fra side til side, deretter utfordret trener Thomas Sandmoen barna med noen spørsmål: Hvem kan hinke? slå hjul? stå på hendene? stå på hodet? Det var viktig å lære det grunnleggende med balanse før man kunne lære triks i hip-hop. Og det er nærliggende å tenke at den som er høyest også hopper høyest spensthopp, men nei, der tok vi feil: det er den som trekker beina høyest oppunder seg som hopper høyest! Det spiller derfor ingen rolle om man er liten eller stor! Deretter spurte han om det var noen som skrev med venstre hånd? For så kommer vi til poenget: i dag skal dere lære noe som kalles for baby-freeze. Man står på armene med hovedvekt på den hånden man skriver med (det er som regel den sterkeste) og løfter bena i været. Tilsynelatende enkelt når treneren viser, men det var ikke så lett å få til. Nå ble de virkelig ivrige, for dette var tydelig noe de kjente igjen det så kult ut! Og noen fikk det fint til etter hvert. Utrolig nok er dette GRATIS for barna å være med på! Skolen låner ut lokalet uten kostnader og det er foreningen Lindeberg kulturens venner som betaler instruktøren. Treningen har vært annonsert flere steder: i lokalavisen, Aftenposten Aften og brev har gått direkte til de barna som har vært med tidligere. Thomas må være tålmodig, det er mange ukonsentrerte små her, men han får de kjapt på plass, når de ikke gjør som han sier. Han forteller at han elsker å jobbe med barn. Han synes det er moro å se gleden deres når de endelig får det til. Selv begynte han da han var år og har danset siden - i 0 år til nå. Det virket ikke som han hadde tenkt å gi seg med det første og bra er det for alle små som gjerne vil lære hip-hop. Tid er penger, sa servitøren. Han regna med dato n på notan. Iver var nygift, og da han traff på kameratflokken blei det spurt åssen det gikk. - Forstår hu seg på å omgås penger, var det en som lurte på. - Om hu gjør, og så fort, svarte Iver. Sudoku - Nå går vi over til x ruter! Denne er middels vanskelig. Skriv inn tall i rutene slik at alle de loddrette og vannrette rekkene pluss alle boksene på x ruter inneholder tallene,,,,,,,+. Et tall kan bare stå en gang i hver loddrette og vannrette rad, og en gang i hver boks.. Hva mener en befinner seg i senter av en galakse?. Hvor lenge siden mener en universet blei til ved Big Bang?. Hva heter galaksen vårt solsystem er en del av? 0. Og hva heter nabogalaksen?. Hvilket grunnstoff er det mest av i universet?. Hvor langet er et lysår? Svarene finner du på side??????? Fyrstikkoppgaven: Lag en slik figur med fyrstikker. Flytt så fyrstikker slik at du får likesidede trekanter. LINDA nr /0 LINDA nr /0

10 Sorggruppe i Groruddalen Sorggruppen drives av diakoner og prester i i Ellingsrud, Furuset, Fossum, Haugerud, Høybråten og Stovner menighet. Diakon Ordet diakon kommer fra det greske ordet diakanos, som betyr tjener. Vanlige arbeidsoppgaver kan være å lede menighetens diakonale arbeid. Det innebærer en del administrative arbeidsoppgaver, å ha kontakt med folk som trenger hjelp og/eller trenger noen å snakke med. Tekst og foto: Lis Pedersen Samarbeidet startet for et par år siden. Prester og diakoner synes det ville være bra med sorggrupper fordi det kan være tungt å gå igjennom sorgen alene. Den som tok initiativet og startet det hele, var diakon Thor-Rune Fiskum fra Høybråten menighet. Så møttes prestene og diakonene fra de seks menighetene og resultatet ble et tilbud til mennesker som har mistet en av sine kjære og er i sorg. Den første gruppen startet vinteren 00. Den ble markedsført gjennom avis, brev til pårørende, kirkeblad, nettside og sorgbrosjyrer som legges ut på offentlige kontorer. Den første gruppen i år startet. mars i Haugerud kirke. Her er det diakon Edel Aune fra Furuset kirke og diakon Hilde Kirkebøen fra Haugerud kirke som leder gruppen. I gruppen snakker man om hva som skjedde, hvordan man har det og deler erfaringer og minner med de andre gruppedeltagere. Man kan fortelle om sine reaksjoner og trenger ingen forklaring, for alle vet hva man snakker om. Og det gjør det så mye lettere når man er i samme båt. Før hvert møte spiser alle varm suppe. Det gir en myk start. Det tar litt tid å bli en gruppe. Hver enkelt bærer sin sorg med seg og trenger noe tid. Etter hvert blir det en sammensveiset gjeng, og enkelte fortsetter å møtes etter at gruppen er avsluttet. Menighetene har et samarbeid med A-hus og Fransiskushjelpen. På A-hus tar man seg av sorgarbeid for barn og for voksne under 0 år. Gruppene i menighetene består da primært av ektepar og samboere. Men det betyr ikke at andre er ekskludert. Man har blant annet foreldre som har mistet fortrinnsvis eldre barn. Hver gruppe består av - deltakere og diakon og/eller prest. Sistnevnte er fagpersoner som leder gruppen. Edel har bakgrunn som sosionom og Hilde som barnevernspedagog. Så vel diakoner som prester har ganske mye om sorg via sin utdannelse i sjelesorg og sorgarbeid og via praktisk menighetsarbeid. Prester og diakoner bytter på å være møteledere. Deltakerne har gjensidig taushetsplikt slik at det dannes et trygt rom. Og det er deltakerne som forteller om sine opplevelser og reaksjoner. Gjennom sorggruppene åpnes det et rom for sorgen. Diakonene leder samtalen, men det er deltakerne som fyller rommet med sine historier! Diakon i Haugerud kirke Hilde Kirkebøen, diakon i Furuset kirke Edel Aune og diakon Thor-Rune Fiskum fra Høybråten menighet. Den nåværende gruppe møtes seks ganger + et møte over sommeren for å se hvordan det går. Menighetene ønsker på sikt å skape en uformell møteplass, der alle som har gått i en sorggruppe kan møtes en fast dag i måneden eller uken. & Nytt navneskilt til ringetablå eller postkasse? Ved skifte av andelseiere skal navneskiltet også bli gjort om på ringetablået og postkassen til leiligheten. Det samme gjelder ved navneendring eller hvis skiltet går i stykker. Det er ikke pent med provisoriske lapper. Nye navneskilt blir betalt av Lindebergskogen borettslag. Bestillingskupong for navneskilt Kupongen leveres i borettslagets postkasse ved fellesrommet i Lindebergveien. Jeg/vi bestiller nytt skilt for. ringetablå. postkasse med følgende navn:. (Bruk BLOKKBOKSTAVER). Adresse: Lindebergv. nr. Fagfolkene kirkens tjenere har også fått et forum hvor de kan utveksle erfaringer, og hvor de kan snakke med hverandre for å bearbeide erfaringene. Neste gruppe starter opp i september/ oktober. Hvis du har spørsmål eller vil melde deg på en gruppe, kan du ringe til Haugerud kirkekontor på tlf:. Eller du kontakter din menighet. Det er ikke en selvfølge at diakonen arbeider i en kirke selv om det nødvendigvis må arbeides på et kristent grunnlag. Diakoner kan være tilsatt i menigheter, kristelige organisasjoner, sykehus, dag- og døgninstitusjoner, i helse- og sosialsektoren eller de kan drive undervisnings- og misjonsarbeid. Man utdannes på en høgskole og det stilles en del krav: - mastergrad med bachelor i helsefag, sosialfag eller pedagogikk og mastertillegg i diakoni - teologisk embedseksamen og praktisk-kirkelig utdanning med hovedvekt på diakoni - annen relevant utdanning eller praksis. Styret LINDA nr /0 LINDA nr /0

11 Atomknappen Det finnes alle slags knapper. Mange av dem er til å slå ting av eller på med. Eller til å ringe på hos folk med. Tekst: Alf Martin Hanssen Foto: Alna bydel og Wikipedia Er du riktig uheldig med dine omgivelser kan du kanskje få voldsalarm. Når du trykker på den kommer det forhåpentligvis noen og hjelper deg - før eller siden. Den mest berømte av alle knappene er atomknappen, den USAs eller Russlands president kan trykke på dersom de vil sette i gang atomkrigen. Den knappen har de foreløpig ikke brukt, heldigvis. Når man er blitt gammel og skrøpelig og kanskje burde ha kommet på aldershjem er det mange som får trygghetsalarm. Det er en knapp som gjerne henger i en snor rundt halsen og som man kan trykke på dersom man trenger hjelp. Hjemmetjenesten er mange steder såpass utbygget at det kommer en engel om ikke så lenge når man har trykket på knappen og utløst alarmen. Det kan være mange grunner til å trykke på trygghetsalarmen. Kanskje er døren gått i vranglås. Eller man er blitt svimmel og hjertet hamrer i brystet. Kanskje har man falt på gulvet og kommer seg ikke opp. Da er det lurt å ha trygghetsalarmen om halsen. Uansett grunn: Det er litt trygt å ha den. Verre er det hvis man faller på badet og trygghetsalarmen ligger på stuebordet. Da får man ikke trykket, selv om knappen bare er noen meter unna. Andre ganger utløses alarmen kanskje av seg selv, eller man har trykket på den uten å vite om det. Engelen kommer i døren: Alarmen din gikk? Trenger du hjelp? - Jeg, nei? Noen trykker for ofte på alarmen. Andre trykker for sjelden. Jeg fant ikke brillene mine - jeg har vært uten dem i tre dager. - Hvorfor trykket du ikke på knappen da - Jeg ville ikke være til bry. Rekorden med ikke å ville trykke på knappen hadde likevel tanten min. Nesten alle har tanter. Jeg hadde to or ntlige tanter og en filletante. Det siste er forresten et rart ord. En av de to or ntlige tantene mine var yndlingstanten min. Ingen vet hvorfor én bestemt tante blir yndlingstanten. De bare er det, og slik har det vært bestandig. Yndlingstanten min hadde levd en stund. Hun hadde opplevd krigen og overlevd det, enda et bombefly ble skutt ned og nesten tok med seg taket på huset der hun bodde. Bombeflyet falt ned på et hus lenger bak istedenfor. Og så hadde hun opplevd den kalde krigen på sitt aller kaldeste. Den siste halvparten av den kalde krigen kan jeg også huske. Det var under den kalde krigen at USA og Russland fikk atomknappen. Hver eneste sommerferie reiste vi til Mo i Rana fordi der bodde farmoren vår. Derfor har jeg sittet veldig mange somre i regnet i Mo i Rana og ikke vært der siden. Under Cuba-krisen tidlig på 0-tallet var det like før de trykket på atomknappen. Da ble faren min så redd at vi reiste på ferie til Danmark istedenfor, bare for å ha gjort det mens Danmark ennå fantes. Jeg husker at på jernbanestasjonen i København sto det oppslått avisforsider med nifse bilder og store bokstaver - Russisk kæmpebombe - ny prøvesprængning på Novaja Zemlja, og alle var veldig redde. Mange år senere var mange litt redde fremdeles. Og tanten min må ha vært kjemperedd, enda hun ikke sa det. Tanten min bodde alene hjemme veldig lenge. Flere ganger burde hun ha trykket på trygghetsalarmen. De som besøkte henne spurte da: Men hvorfor trykket du ikke på trygghetsalarmen? Da svarte hun: Men det kan jeg ikke, for da blir det jo atomkrig! Mannen som bærer atomknappen for USAs president. Vinter og ski Etter hvert var det ikke lett å finne flere unnskyldninger for ikke å prøve seg en tur med ski på beina. Været hadde vært strålende for tur i flere uker, og med et lite dryss av nysnø fant jeg fram det gamle utstyret. Tekst og foto: Terje Lund Det var ikke aktuelt å begynne turen hjemmefra, så den starta med bil til Nuggerud. Her er det stor parkeringsplass og et greit utgangspunkt for oss som liker en enklere start på turen. To cm nysnø, kuldegrader og lav sol imot bidro til en optimistisk start. Grunntreninga var nok ikke som den burde. Etter de første lange flatene var det allerede tegn til mangel på kraft i armer og bein da jeg skulle sette inn det planlagte rykket opp de første bakkene. Nei, det måtte nok bli en søndagstur hvor jeg kunne gå og nyte det fine været og de flotte løypene innover mot Mariholtet. Det var topp forhold, og selv om jeg ikke hadde tatt med meg ekstra smøring ut over den Swix blå jeg la under hjemme, kom jeg meg opp til kaféen med bare litt bakglatte ski. Hjem igjen var det jo nesten bare nedover så da var det vel ikke så farlig med godt feste. Jeg klarte meg sånn noenlunde, men for dere som ikke er så vant med skismøring: det er som natt og dag å gå på dårlig eller godt smurte ski. Turen kan fort bli en påkjenning, spesielt med barn, dersom en strever med kladder eller bakglatte ski. Jeg satte meg nedpå med en kopp kaffe før jeg satte utfor ned mot bilen igjen. Her var det godt med plass og nok et flertall av pensjonister slik som meg. Vi satte oss på vindusrekka alle sammen for å få utsyn på det fine vinterværet. I disken var det litt av hvert av ferske bakervarer som kunne friste, men jeg styrte unna og klarte meg med kaffekoppen. Med gammalt skiutstyr, som jeg hadde på beina, bar det nedover, og da var det praktisk å kunne bremse mot spora når farten blei for stor for en utrent kropp. Selv om det hadde vært slitsomt å gå som snøfreser oppover var det kjekt med bindinger som bremsa mot snøen i sporkanten helt til jeg igjen kom ut på flaten da jeg nærma meg bilen. Tilfreds og fornøyd satte jeg meg bak rattet med vinduet opp for å lufte ut fuktigheten fra en sliten svett kropp før jeg sveiva opp og kjørte hjemover. Detta burde jeg gjøre minst en gang hver uke. Nå har det gått en måned, med dessverre uten flere slike fine turer. Jeg må ta meg sammen. Løsninger fra Barnesiden: : Merkur : Jupiter : Neptun (Pluto har mista status som planet. Visstnok har noen oppdage en ny gasskjempe, men den er i tilfelle ikke med på kartet enda) : Jorda er nr. : Saturn : Mars : Et sort hull : Ca., milliarder år : Melkeveien 0: Andromedatåken : Hydrogen : Avstanden lyset tilbakelegger på år. (Lysets hastighet: 0, km/t) Fyrstikkoppgaven: Sudokuoppgaven: 0 LINDA nr /0 LINDA nr /0

12 Kildesorterer du avfallet ditt? Et drøyt år er gått siden kildesortering av søppel startet i vårt område. Vi fikk utdelt grønne og blå poser samt informasjon om hvordan vi skulle sortere. Hvordan går det egentlig med sorteringa blant våre beboere? Jeg tok meg en tur ut og møtte noen fra borettslaget. Her er spørsmålene jeg stilte:. Sorterer du søpla i matavfall, plastavfall og restavfall?. Vet du hvorfor vi skal sortere?. Og hva søpla blir til? Tekst og foto: Tone Sundsdal Hansen I Oslo er det nå stadig flere og flere som kommer med i ordningen. Oslo kommune har som mål at hele byen skal få mulighet til å kildesortere plastemballasje og matavfall. Ved årsskiftet 00/0 var husstander med i prosjektet. Ytterligere husstander skal med i 0. Innføringen fortsetter gradvis, og hele byen skal med. Sammen sørger vi for at selv om noe er kastet, er det ikke bortkastet. Takk for innsatsen! På nettsiden til Renovasjonsetaten finner du både informasjon og sorteringsguide på flere andre språk om du skulle ha behov for det: Arabisk, engelsk, polsk, urdu og somali. Fakta om Kildesortering i Oslo Innen 0 skal det, etter planen, innføres kildesortering av matanfall og plastemballasje i hele byen. Husholdningene skal legge matavfall og plastemballasje i fargede poser, mens restavfall skal legges i ordinære handleposer. For å kunne skille de tre posetypene ble det besluttet å oppføre to optiske utsorteringsanlegg. Det ene anlegget på Haraldrud sto ferdig i fjor og har to linjer som er i bruk. Hver linje kan håndtere tonn avfall hvert år. Etter planen skal det bygges en linje til på Klemetsrud for å sikre kapasiteten. Kilde: Oslo kommune og års- og miljørapport 00 for Energigjenvinningsetaten. Ching Yan Wong: ) Ja, jeg sorterer mat-, plast- og restavfall! ) Vi gjør det for miljøet. Resirkulering er derfor viktig. ) Matavfallet blir til gjødsel + drivstoff for blant annet busser. Plast blir til nye ting av plast. KIWI poser til besvær - MÅ vrenges Kiwi-butikker landet over bruker en bærepose med grønn logo. Hvis posene ikke vrenges, kan grønnfargen på logoen lure kameraene i sorteringsanlegget til å tro at det her er en grønn matavfallspose. Og vips blir Kiwi-posen slått av og går ned i containeren for matavfall. Det blir et problem hvis det er mange sånne poser. Derfor en klar oppfordring til alle som handler på Kiwi: Vær ekstra nøye med å vrenge posen før du bruker den til avfall! Ellen Skarval: ) Ja, jeg prøver så godt jeg kan helt ned til minste detalj! Søppel i tillegg til glass/metall og papir. Har bodd i Tyskland og er egentlig vant med det derfra. Der har de holdt på med dette lenge. ) Gjenvinning - jeg håper at det virkelig blir gjenvunnet. Har jo hørt historier om at søppelsorteringsanleggene ikke har kapasitet for all søppelet og at det derfor må brennes likevel... men jeg gjør ihvertfall det jeg kan. ) Plast blir til flisstoff, aluminium til sykler, matavfall til jord + varmeutvikling. LINDA nr /0 LINDA nr /0

13 Cuba bildetekst bildetekstbildeteks bildetekst bilde bildetekst. Bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst bildetekst bildetekstbildeteks bildetekst bilde bildetekst. Jeg hadde faktisk tenkt litt på at en burde tatt seg en tur til Cuba før dette noe spesielle samfunnet ville endre seg til en vanlig karibisk stat. Obama har jo gitt signaler om normalisering og muligheter for å fjerne handelsboikotten som USA har hatt mot øya i mange tiår. Jeg måtte melde meg inn i Drøbak båtforening for å bli aktuell som pakketurist, og siden det ikke var krav om å ha båt, så var det en grei sak. Tekst og foto: Terje Lund Så en dag tidlig i mars 00 bar det av sted over Atlanter n fra Paris med et 0-talls båtforeningsmedlemmer. Jeg tenkte litt på at det ikke var så lenge siden et fly fra Air France forsvant her over Bermudatriangelet som er kjent for litt av hvert av underlige hendelser. Men som dere en pakketur i litt annerledes omgivelser forstår så gikk det bra bortsett fra at kofferten min blei dager forsinka, og jeg måtte ut i Havana for å handle klær. Det var en selsom opplevelse med svært begrensa utvalg til nesten norske priser. De innfødte handla nok ikke der jeg prøvde å få tak i noe som passa en litt romslig nordmann. Cuba har en lang og spesiell historie. Før gutten fra Spania, eller Genova, eller som noen mener, fra Sogn, invaderte øya, var den befolket med de opprinnelige indianerne som ellers i Mellomamerika. Spanjolene hadde med seg basiller og virus som ikke var kjent på dette kontinentet, og sammen med bruken av de innfødte som arbeidskraft på plantasjene som blei starta, varte det ikke lenge før hele befolkningsgruppa bukka under. Sukker og tobakksplantasjene trengte imidlertid billig arbeidskraft for at erobrerne kunne opprettholde profitten, og løsningen blei slaver fra Afrika. Selvfølgelig dukka det også opp kinesere etter hvert, så dagens befolkning er en salig blanding av folkeslag, svarte, brune, hvite og gule, akkurat som den lokale dansen, Salsa, som er en blanding av alle de rytmer vi kjenner som latinske. Etter å ha venta på kofferten på flyplassen et par timer var det bare å innse at den ikke dukka opp i dag. Ferden gikk til hotellet midt i Havana sentrum, og siden det var kveld her, og vi hadde vært på reise i snart et døgn, fikk vi i oss litt mat før vi stupte i køya. Neste morra var det ut i byen for å se seg om. Det som møtte oss var en by med mange gamle flotte bygninger. Noen var godt vedlikeholdt, men det var tydelig å se at her var det behov for penger og renovering. Byen er fra ca 0 og har en dominerende bebyggelse fra forrige århundre og før det. Det minna om en gammel spansk by med drøssevis av bygninger som hadde stort potensial for restaurering. Før revolusjonen i var Cuba et fristed for søkkrike forretningsmenn, og Havana var kjent for sine hoteller, kasinoer og flotte amerikanske biler. Først i 0 fikk Cuba en viss selvstendighet, men USA fikk rett til å følge utviklingen på øya og lov til å anlegge en militærbase i Guantanamo som vi kjenner som fangeleir i dag. USA s innflytelse økte utover på 00 tallet, og i overtok diktatoren Batista som satt fram til revolusjonen. Castro tok som kjent etter hvert over som leder av den kommunistiske staten, mens Ernesto (Che) Guevara dro videre for å kjempe mot diktatorer andre steder i Latin-Amerika. Eksporten til USA, som utgjorde 0 %, fikk en brå slutt da handelsboikotten blei satt ut i livet, og etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning på slutten av 0 tallet, var det lite utenrikshandel igjen. Nei, nå får det være nok historie. De interesserte kan sikker finne fram til mer på egen hand. Tilbake til turen vår. Riktignok kan en ferdes på egenhand på Cuba, men det finnes regler, og det statlige turistbyrået er gjerne behjelpelig med å legge opp ruta. Foruten at du bør se en del, er det nok også noe de ikke ønsker å vise fram. Men la det være sagt, det var ingen restriksjoner på hva vi fikk se og hvor vi fikk bevege oss. Det var som å være med på pakketur f. eks på Grand Canaria med en vesentlig forskjell, her var det frodig og grønt. Hvilke muligheter det kunne være for jordbruket. Jeg spurte en av guidene om hvor mange innhøstinger de kunne ha pr. år. Han så spørrende på meg - en selvfølgelig, hvorfor skulle vi ha mer? Det er det enkle liv og mañana som gjelder her som ellers i strøk med behagelig sommertemperatur hele året. Vi var i Havana i dager og fikk med oss det meste av både vakre restaurerte bygninger og en del som med fordel kunne ha hatt godt av en ansiktsløfting. Skoleelever i kledelige skoledrakter, unge par som sverma langs bryggene, bryllup, opptog av ymse og fargerike slag og svingende musikk over alt var det som omga oss. Smilende mennesker, gamle biler fra både USA og Russland var det dominerende, og sist, men ikke minst: Hemingway og rom. Den kjente forfatteren har satt sitt preg på dette landet med et utall av skjenkesteder der han har sitti og nytt sine Daktaris og Mojitoes. Hvordan han har fått tid til å skrive mellom alle barbesøkene er et under. Selvfølgelig prøvde vi også de LINDA nr /0 LINDA nr /0

14 bildetekst bildetekstbildeteks bildetekst bilde bildetekst. bildetekst bildetekstbildeteks bildetekst bilde bildetekst. kjente romdrinkene, for her var det rom som gjaldt. På en av de kjente Hemingwaybarene var det stabla opp et par tre titalls fulle glass ferdig til å bæres ut. Turen gikk etter hvert ut fra Havana og via hjemmet til Nobelprisvinneren der vi fikk se en ganske imponerende eiendom med utkikkstårn der forfatter n sikkert hadde sitti og stirra ut over og fått inspirasjonen til Den gamle mannen og havet. Nede i hagan lå den velholdte trebåten hans inne i et eget hus. Båteiera fra Drøbak var både imponerte og missunnelige, en slik en sku n hatt på fjord n. Etter obligatorisk besøk i suvenirbua, hvor det for øvrig var mulig å få seg en aldeles utmerket cubansk øl, gikk turen videre sydøstover i landet. Vi kom ut på motorvei som selv om det var søndag var nesten fri for trafikk. Riktignok var det ikke bare bare for de innfødte og reise rundt ut over den kommunen de bodde i, men her var det spesielt stille. Etter et par pitstops på veien med tilhørende cubansk leskedrikk, bar det innom en krokodillefarm i sumplandet. Ikke alle var like begeistra for krypdyr, men vi gikk rundt og fikk se både små og store eksemplarer. De modigste lot seg til og med forevige med et levende eksemplar rundt halsen. Riktignok hadde dyret igjensurra munn, men det var ekte krokodiller. Det var lunsjtid, og for den modige var det mulig å smake på krokodillekjøtt som smakte mest som kylling. Cienfuegos var første overnatting på vår rundtur. En fint restaurert by på Karibiasida av øya. Etter bytur og ei overnatting bar det videre til byen Trinidad hvor det blei et par tre dager på hotell med mat og drikke inkludert. På idylliske sandstrender ut mot det bildetekst bildetekstbildeteks bildetekst bilde bildetekst. asurblå Karibiahavet var det greit å fordrive tida med bading, mat og drikke. Her var det ikke problem med kaldt badevann. Litt sightseeing var selvfølgelig innlagt før det igjen bar ut på veien. Nå bar det over på vestsida med selvfølgelig innlagt stopp i Santa Clara hvor Che ledet et av slagene under revolusjonen på 0-tallet. Stedet var blitt museum som besto av jernbanevogner der hendelsen hadde gått for seg. Det var Che Guevarra som var den store helten og merkelig lite med monumenter eller plakater med Castro. Che mausoleet blei besøkt hvor den store statuen var under oppussing, men vi fikk da med oss at det var et ganske dominerende byggverk. Så var det innom sukkerplantasjer for å beskue hvordan forholdene hadde vært. I produksjonshallen blei det mulig å prøve sukkerpressa og en smak på sukkerjuicen. Det var søtt. Jeg likte bedre den bearbeida sorten som vi fikk kjøpt på flasker over alt. Og prisen var grei. Det kosta, 0 konvertible pecos ( slik er ca US dollar) uansett om du handla i kiosken på hjørnet eller i turistbutikken i det fineste hotellet. Importsprit derimot kosta som på polet hjemme. Overalt hvor vi kjørte sto det mennesker og venta på skyss. Her var det tydelig at ingen ting hasta noe særlig, og at offentlig kommunikasjon i stor grad var basert på at en fikk sitta på med noen. En og annen buss var og se, men jernbane var et sjeldent syn. Det vi fikk med oss av slikt var et godstog som kryssa veien mens vi måtte vente. Bussen stoppa på motorveien og det steig inn en fyr som tydelig solgte noe. Guiden handla ost og vi andre fikk kjøpt noe som likna på hvit sjokolade, men det var honning med mandler. Igjen var det svært søtt, men faktisk ganske godt, spesielt som snacks da jeg noe seinere satt på balkongen på hotellet, med cubansk øl og en medbrakt norsk akevitt etter en lang dag på stranda. Etter å ha reist litt omkring både i Europa, Asia og nå i Amerika har jeg lært meg til at det er viktig å planlegge hva en må ha med. Noen greier seg ikke uten geitost eller makrell i tomat, men viktigst av alt er det å ta med seg gudedrikken fra Norge. Den er som regel vanskelig å få tak i så snart en kommer utafor Nord-Europa. Og skulle du slumpe til å dumpe borti et hyggelig lag når du er på reise, gjør akevitten alltid lykke. Vi hadde gjort unna mesteparten av rundturen på Cuba og skulle nå avslutte med en riktig sydenferie. Fem dager på all inclusive i strandkanten uten annet å tenke på enn å bade, sole seg, spise og drikke. Slikt kan det gå an å leve med, men faktisk var det nok med de fem dagene. En blir litt lei av slaraffenlivet etter hvert når hele området består av luksushoteller og turister. Vi var på Varadero, ei smal halvøy ut mot Floridahavet. Her hadde turistene fra USA levd i luksus fram til Castro nasjonaliserte alt. Nå var igjen området en turistmagnet, men foreløpig var det europeere, canadiere og japanere som utgjorde gjestene. Etter de siste par dagene med rødt badeflagg og mye vind, var det greit å vende bildetekst bildetekstbildeteks bildetekst bilde bildetekst. bildetekst bildetekstbildeteks bildetekst bilde bildetekst. nesa hjemover. Et par tre timer med buss og så venting og flytransport i mange timer. Det er liksom noe en må plages med for å få slike opplevelser. Ti timer over Atlanter n. Deretter - timer venting i Paris før de siste to timene med fly hjem til Gardermoen. Servicen og servering på Air France var ikke mye å skryte av, men slik har det vel blitt etter at alle reiser på lavprisbillett. Turen var i alle fall vellykka. Vi hadde sett og opplevd mye, og jeg hadde fått utvida garderoben med noe sommertøy som jeg fikk oppgjør for av forsikringsselskapet etter at vi kom hjem. Til tross for lang og kjedelig reise og noe mer kostnader, kan jeg anbefale en tur til Cuba framfor enda en til Kanariøyene. Det er godt og varmt, greit med mat og drikke og mye grønnere enn i sandhaugene på Afrikasida. LINDA nr /0 LINDA nr /0

15 LINDA nr /0 Siden vi flyttet inn i Lindebergveien for ca år siden har vi satt stor pris på å ha den gamle furua som nærmeste nabo. Den tar mye sol og lys, men gir også god skygge. Den forteller oss at vi bor i det som en gang var en skog. Her fra tredje etg. kan den også sees på som et kunstverk. Det er kanskje noen som ønsker treet bort, og det har vi også forståelse for. Men vi håper at det får forsette å leve. Skulle gjerne visst hvor gammelt det er, og hvorfor akkurat dette treet ble spart. Hilsen nær nabo