MØTEINNKALLING SAKLISTE. Førde - Scandic Sunnfjord Hotel & Spa. Møtestad: Møtedato: Tid: 17:00

Transkript

1 Side 1 av 1 Organ: Møtestad: FYLKESUTVALET MØTEINNKALLING Førde - Scandic Sunnfjord Hotel & Spa Møtedato: Tid: 17:00 Medlemene blir med dette kalla inn til møtet. Eventuelt forfall må meldast til utvalssekretæren straks. Varamedlemer møter berre etter særskild innkalling. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. / Tittel 101/15 15/8600 Vedtak av planprogram for rullering av Fylkesdelplan arealbruk i Sogn og Fjordane 102/15 15/9206 Skriv og meldingar fylkesutvalet 12. oktober /15 15/10115 Kostnad med naudnett i fv. 55 Høyangertunnelen

2 Møtebok Fylkesutvalet MØTEBOK Organ Møtestad Fylkesutvalet Førde - Scandic Sunnfjord Hotel & Spa Møtedato Kl Faste medlemer til stades: Åshild Kjelsnes, Ap Nils P. Støyva, Ap Jenny Følling, Sp Anders Ryssdal, Sp Karen Marie Hjelmeseter, Sp Noralv Distad, H Frank Willy Djuvik, Frp Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, Krf Til stades med møte- og talerett: Sekretariat for møtet: Tore Eriksen Knut Henning Grepstad Ingen merknader til innkalling og sakliste. Fylkesutvalet vedtok at sak nr. 102/15 punkt 3 vert handsama for lukka dører, jf. kommunelova 31, nr. 5 Møtebok frå 30. september 2015 vart godkjend utan merknader. Fylkesrådmannen orienterte om varsla brev frå Vegdirektoratet om mogleg omgjering av fylkesvegar til riksvegar med varsla svarfrist 15. november Side 1 av 3

3 Møtebok Fylkesutvalet SAK 101/15 Vedtak av planprogram for rullering av Fylkesdelplan arealbruk i Sogn og Fjordane VEDTAK: 1. Fylkesutvalet vedtek Planprogram for revisjon av fylkesdelplan for arealbruk, datert , i samsvar med Plan- og bygningslova Fylkesrådmannen får mynde til å kjøpe inn konsulentbistand for å gjere naudsynte utgreiingar i planarbeidet. 3. Kostnadane ved planarbeidet skal skje innafor gjeldande budsjettrammer. Kostnadane vert dekka frå tenesteområde SAK 102/15 Skriv og meldingar fylkesutvalet 12. oktober 2015 Følgande skriv og orienteringar vart handsama: 1: Framlegg til program for opplæring for folkevalde VEDTAK: Det vert organisert opplæring for folkevalde 23. og 24. november med følgande tema: Økonomi Praktiske forvaltningsspørsmål Folkevalde sine kontaktpunkt i administrasjonen Regionreforma -----// : Om rolla til petroleumsrådet og satsing på petroleum i Sogn og Fjordane 3: Eigarskapssak Ikkje offentleg, Ofl 23.4 VEDTAK: Det vert gjennomført slik prosess for politisk handsaming vedkommande framtidig eigarskap i Fjord1 AS: 20. oktober: orientering til fylkestinget 12. november: fylkesrådmannen legg fram si tilråding. 16. november: fylkesutvalet gjev si tilråding 23. november: fylkestinget tek avgjerd i saka SAK 103/15 Kostnad med naudnett i fv. 55 Høyangertunnelen Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Side 2 av 3

4 Møtebok Fylkesutvalet Det vert ikkje lagt til rette for etablering av naudnett og DAB-radio i samband med utbetringa av Høyangertunnelen. Endringsframlegg: Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti sette fram slikt framlegg til vedtak: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: Det vert lagt til rette for etablering av naudnett og DAB-radio i samband med utberinga av Høyangertunnelen. Tiltaket vert finansiert med 20 millioner kroner av posten for vedlikehald av fylkesvegnettet. Avrøysting: Åshild Kjelsnes, Nils P. Støyva, Noralv Distad, Frank Willy Djuvik, Marit Barsnes Krogsæter og Trude Brosvik røysta for framlegget frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti. Jenny Følling, Anders Ryssdal og Karen Marie Hjelmeseter røysta for framlegget frå fylkesrådmannen. Dette gir følgjande VEDTAK: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: Det vert lagt til rette for etablering av naudnett og DAB-radio i samband med utberinga av Høyangertunnelen. Tiltaket vert finansiert med 20 millioner kroner av posten for vedlikehald av fylkesvegnettet Side 3 av 3

5 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Annlaug Helene Kjelstad, Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 15/ Vedtak av planprogram for rullering av Fylkesdelplan arealbruk i Sogn og Fjordane Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkesutvalet vedtek Planprogram for revisjon av fylkesdelplan for arealbruk, datert , i samsvar med Plan- og bygningslova Fylkesrådmannen får mynde til å kjøpe inn konsulentbistand for å gjere naudsynte utgreiingar i planarbeidet. 3. Kostnadane ved planarbeidet skal skje innafor gjeldande budsjettrammer. Kostnadane vert dekka frå tenesteområde Vedlegg: Planprogram for rullering av fylkesdelplan for arealbruk i Sogn og Fjordane fylke, dagsett Oppsummering av fråsegner til høyring av planprogram for rullering av fylkesdelplan for arealbruk. Andre dokument som ikkje ligg ved: Uttalane frå høyringa. Dei einskilde uttalane er tilgjengelege på heimesida til fylkeskommunen. SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Historikk tidlegare vedtak Saka var oppe i fylkesutvalet , FU-sak 77/2015, og det vart gjort vedtak om å legge planprogrammet ut til offentleg ettersyn. Planprogrammet har vore ute til offentleg ettersyn frå 19. august til 1. oktober. Sentrale problemstillingar Planarbeidet er ein delvis revisjon av gjeldande fylkesdelplan for arealbruk, for å vurdere endringar i kap «Etablering av kjøpesentra». Planprogrammet gjer greie for føremålet med planarbeidet, råmene til planarbeidet og dei tema som må greiast ut. I planprogrammet vert det og opna for å kjøpe tenester for å sikre eit godt nok kunnskapsgrunnlag for revisjonen av gjeldande plan. 2. Innspel i høyringa Innspel i høyringa Det har kome 12 merknader til planprogrammet. I vedlegg til saka vert hovudinnhaldet i merknadane summert opp, og kommentert. Kommentarane munnar ut i ei rekkje konkrete framlegg til endring av planprogrammet. Desse er tatt med i det planprogrammet som no ligg til handsaming.

6 Side 2 av 3 Det er og kome innspel som vert vurdert som lite relevante i høve planprogrammet. Nokre av desse er av ein slik karakter at vi må ta dei med vidare i planarbeidet av di dei gjeld sjølve utforminga av planen. I hovudsak er det kome inn innspel med 4 ulike innfallsvinklar: 1. Behovet for lokal tilnærming i regionalt planarbeid. Det vert peika på at dette er viktig for å få gode nok analyser, kunnskapsgrunnlag og dermed utgreiingar som kan visast på kart. 2. Behovet for gode prosessar. Intensjonane med ein planprosess er at den må gje nok tid og rom for utgreiingar, medverknad/involvering og utforming av plan i ein høyringsprosess. Slik prosessen er lagt opp no er den for knapp til å ta i vare dette på ein god måte. 3. Konkrete framlegg til utforming av plan og retningsliner. Førde kommune har kome med framlegg til retningsliner lokalt og deira ynskje om gjennomføring av planprosessen slik at dei får vedteke sine planar på Brulandsvellene m.m. 4. Behov for å sjå heilskapen i rulleringa. Forum for Friluftsliv peikar på behovet for å sjå arealbruken i fylket i ein heilskap og dermed også ha ei samla rullering av heile planen. Dei peikar på behovet for meir omfattande utgreiingar. 3. Vurdering av innspela 1. Behovet for lokal tilnærming i regionalt planarbeid. Det er viktig med lokale perspektiv som innspel til sjølve planarbeidet. Samtidig skal planen løfte seg opp frå dei einskilde lokale tilnærmingane og ta tak i nokre generelle prinsipp som gjer at den totale utviklinga i fylket vert god, sett i eit større perspektiv. Utan ei slik tilnærming vert den regionale planen berre ein sum av dei lokale perspektiva. 2. Behovet for gode prosessar. Det er lagt eit stramt tidsskjema for å ikkje unødig å sinke arbeidet Førde kommune gjennomfører med sin kommunedelplan. Dette har gått ut over medverknaden i utarbeidinga av planprogrammet. Vi trur difor det kan bli behov for å sjå på framdriftsplanen og vurdere den undervegs slik at vi sikrar at prosessen tidsmessig er forsvarleg. Vi vil legge vekt på god dialog med kommunane i det vidare planarbeidet for å avstemme prosessen til behovet for å gå i djupna. Vi ser ikkje for oss å organisere eigne arbeidsgruppe med referansegrupper m.m., men å etablere gode møteplassar der vi får tid til å drøfte omfang, innretning og problemstillingar saman med kommunane og dei viktige regionale aktørane. Då vil vi få felles arena for å drøfte dei lokale perspektiva opp mot dei regionale samla effektane. 3. Konkrete framlegg til utforming av plan og retningsliner. Det er bl.a. Førde kommune som har kome med framlegg til punkt i ny plan og konkrete retningsliner. Andre høyringspartar, som Forum for Friluftsliv, har også kommentert dagens retningsliner. Desse vert med som eit grunnlag og eit viktig innspel til planarbeidet, men det er for tidleg å kommentere dei konkret i denne fasen. 4. Behov for å sjå heilskapen i rulleringa. Det er alltid eit ynskje når vi driv planlegging at vi skal klare å fange heilskapen, sjølv om planlegginga rettar seg mot avgrensa tema. Vi er einige i at det er behov for å sjå samla på arealbruken i fylket, og dette bør i samband med ny planstrategi bli vurdert. Gjennom planarbeidet har vi forsøkt å vise at vi i denne avgrensa rulleringa og tar mål av oss til å sjå på dei meir heilskaplege utfordringane vi har i fylket, men då knytt opp til det som kan påverke utviklinga av handel. I tillegg til ovannemnde fire tema har fylkesrådmannen følgjande vurdering: Økonomi- og budsjettkonsekvensar Planarbeidet skal skje innafor gjeldande budsjettrammer. Det er behov for noko konsulentkjøp som er planlagt innafor gjeldande budsjett. Endringar i gjeldande plan vil ikkje få økonomiske konsekvensar utover dette.

7 Side 3 av 3 Rettslege konsekvensar Revisjon av fylkesdelplanen vil endre dei rettslege bindingane til utbygging, og skal ha konsekvensar for anna regional og kommunal planlegging. Føremålet med planendringane er å gjere bindingane meir i tråd med utviklinga og behovet i samfunnet. Plankonsekvensar Ut over dei konsekvensane for endringar som er omtalt i høve fylkesdelplan for arealbruk, vil planarbeidet og vere av ein slik karakter at utgreiingar og perspektiv bør med ved revidering av andre regionale planar. Dette kan til dømes være utforminga av ny regional transportplan (Samordna bustad- areal- og transportplanlegging). Klima- og miljøkonsekvensar Konsekvensar for klima og miljø vert greidd ut som ein del av planprosessen. 4. Konklusjon Fylkesrådmannen si vurdering tilseier at vi må være opne for å endre framdriftsplanen slik at vi skaper rom for både tid til utgreiingar, involvering frå kommunane, statlege organ og andre interesser, og ei utforming av planen i ein planprosess. Dette kan gjerast ved at vi gjennomfører utgreiingane i perioden oktober til desember som planlagt, tek møter med kommunane og fleire i januar, formar planframlegg i februar og legg dette på høyring til over påske. Merknads-handsaming og ev. endringar kan vi ta i mai og vedtaket kan gjerast av fylkestinget i juni-16. Fylkesrådmannen har sett det naudsynt å ta omsyn til ein del innspel og har endra planprogrammet i tråd med dei konkrete punkta som er nemnt i samanstillinga av fråsegnene. Planprogrammet er og endra for å betre språk og formuleringar slik at det er tilstrekkelege og gode nok definisjonar av utgreiingstema og for å fange opp meiningsinnhaldet i innspela. Fylkesrådmannen ser at fråsegnene har fått fram fleire innfallsvinklar, som no er baka inn i framlegget, mellom anna utviklinga på e-handel. Fylkesrådmannen ser samtidig at det framleis er behov for at planprosessen klarar å gjere naudsynte avgrensingar av utgreiingstema slik at konsekvensutgreiingane vert tilstrekkeleg presise i høve formålet med rulleringa. Fylkesrådmannen vurderer at planprogrammet med desse endringane oppfyller faglege krav og har teke omsyn til krava i lov og overordna, regionale og lokale råmer. Plantema og utgreiingsbehova er ivaretekne ut frå gjeldande plan, fråsegnene og behova som tidlegare er melde inn.

8 Utarbeida etter høyring, dagsett Planprogram for rullering av fylkesdelplan for arealbruk i Sogn og Fjordane fylke.

9 Innhald 1. Bakgrunn Føremål med planarbeidet Etablering av kjøpesenter - Korleis kan planen verte eit verkty? Målsetningar og skildring av omgrep Nasjonale mål Kunnskapsgrunnlag Resultatmål med planarbeidet Råmer for planarbeidet Nasjonale råmer Statlege planretningsliner for samordna bustad-, areal og Regionale og lokale råmer Omfang av og utfordringane for planen Vurdering av omfang Utfordringar Metode Plantema Regional handelsanalyse Utgreiingstema Planarbeid og medverknad Side 2

10 1. Bakgrunn Gjeldande fylkesdelplan for arealbruk vart vedteken To konkrete saker i fylket har aktualisert rulleringa av fylkesplan for arealbruk. Den fyrste saka kom som ei følgje av brev frå Vågsøy kommune datert, , e-sak 14/1658-1, der dei skriv: «På vegne av Nordfjordrådet og Vågsøy kommune kreves det at arealbegrensningen på utbygging av kjøpesenter i Måløy, Stryn og på Sandane oppheves slik at vi får like konkurransevilkår i Nordfjord». Med bakgrunn i dette ynsket vart det lagt fram sak for Fylkesutvalet i møte den , sak 47/14, med følgjande vedtak: «1. Fylkesutvalet ber om at det vert teke initiativ til å endre delar av kap i fylkesdelplan for arealbruk, slik at avgrensingane i gjeldande plan for arealbruk til utbygging av kjøpesenter i alle kommunane i Sogn og Fjordane, vert endra. 2. Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen å fremje endringsframlegget i samsvar med reglane i plan- og bygningslova.» Den andre saka kom som ei følgje av handsaming av høyringsframlegg for Førde kommune sin arealdel. Fråsegn vart gjeven administrativt, men vart seinare teken opp i Fylkesutvalet i møte , sak 42/15, der det vart gjort følgjande vedtak: «1. Fylkesutvalet gjev si støtte til Førde kommune sitt arbeid med arealdelen til kommune-planen, som tek tak i viktige utfordringar for å utvikle Førde som ein viktig bu- og arbeidsmarknadsregion i fylket. 2. Fylkesutvalet reserverer seg mot dei formuleringane som er nytta i administrasjonen si uttale, datert , når det gjeld handelspark på Brulandsvellene. Fylkesutvalet støttar formannskapet i Førde sitt høyringsframlegg til etablering av handelspark på Brulandsvellene, og dei vilkår handelsparken skal etablerast på. Fylkesutvalet vil ikkje overprøve dei vurderingane kommunen har gjort, og det vedtaket som blir gjort i Førde bystyre. Dersom etablering av handelsparken skulle vere i strid med gjeldande fylkesdelplan og rikspolitiske retningsliner for kjøpesenter (kjøpesenterforskrifta), ber fylkesutvalet om at det om nødvendig blir tatt initiativ til å endre fylkesdelplanen slik at denne blir i samsvar med handelsparken.» I tillegg til desse to sakene er tida moden for å vurdere om gjeldande fylkesdelplan for arealbruk er eigna til å handtere utviklinga knytt til handel og service. Planen er 15 år gamal og byane og tettstadane i fylket har utvikla seg monaleg på handelsområdet. Kommunane er og meir aktive i å legge til rette for nye næringsetableringar og for nye arbeidsplassar. Samstundes er statlege retningsliner for lokalisering av kjøpesentre endra og krav til samordna bustad-, areal- og transportplanlegging er styrka i nasjonale føringar og statlege retningsliner Side 3

11 Gjennom rulleringa skal fylkeskommunen vurdere endringar knytt til kapittel i «Etablering av kjøpesentra» i gjeldande plan, og eventuelt fange opp behovet for endringar i tilgrensande delar av plan og retningsliner. For å gjennomføre planarbeidet i samsvar med reglane i Plan- og bygningslova vert fyrst dette planprogrammet utarbeida for å definere og styre arbeidet med endringane. Planarbeidet vil berre ta for seg naudsynt rullering av utvalde delar av planen, medan ein gjennomgang og rullering av heile planen bør gjerast i etterkant, som ei vidareføring av denne avgrensa rulleringa. Analyser og utgreiingar vil då kunne ta for seg heilskapen i planen. Ei total rullering vert vurdert som del av arbeidet med regional planstrategi. 2. Føremål med planarbeidet 2.1. Etablering av kjøpesenter - Korleis kan planen verte eit verkty? Planen skal omtale kva område som vert avsett for handel i fylket og kva som er tillate innanfor desse områda. Vi skal og legge vekt på å avklare omgrep. Rulleringa skal gjere planen oppdatert slik at vi kan nytte den som eit verkty for heilskapleg og samordna politikk for etablering og utviding av kjøpesenter i fylket. Føremålet med planarbeidet er fyrst og fremst å endre kapittel «Etablering av kjøpesenter» i gjeldande fylkesdelplan for arealbruk. Gjennom planarbeidet vil vi også vurdere i kva grad det vil vere behov for gjere endringar i kapittel «Senterstruktur og utbyggingsmønster» av di det heng så tett i hop med Målet med endringa av kapittel «Etablering av kjøpesenter» er å: Legge føringar slik at kjøpesenter i Sogn og Fjordane vert lokalisert på rett stad i høve befolkning og infrastruktur. Sjå regional handelsstruktur i samanheng slik at regionalpolitiske avgjerder er med på å styrke eksisterande by- og tettstadsenter og samstundes unngå utarming av mindre tettstader og bygder. Effektivisere arealbruk slik at inngrep i landbruks-, natur- og friluftsområder blir redusert og nasjonale og regionale mål om jordvern og bevaring av det biologiske mangfaldet vert følgt opp. Legge til rette for samordna transportplanlegging slik at ein sikrar god stads- og byutvikling og fremjar klima- og miljøvennlege transportval. Føresegnene som denne planprosessen vil munne ut i, skal være ein reiskap i planlegginga i regionen og kvar enkelt kommune. Dei nye føresegnene for kjøpesenter og handels- og tenestetilbod har som ambisjon å gjere sakshandsaminga enklare, meir konsekvent og føreseieleg for den einskilde kommune. 2.2 Målsetningar og skildring av omgrep I planen må regionalpolitisk strategi for lokalisering av kjøpesenter i fylket og målsetjingar for ynskt utvikling kome fram. Omgrepsavklaringar er og viktige å få fram basere på dagens omgrepsbruk for kjøpesenter og handelsparkar m.m. Noverande definisjonar må vurderast og endrast der det er uklart Side 4

12 2.3 Nasjonale mål Nye nasjonale måla knytt til handel må innarbeidast i planen. I dette ligg mellom anna det nasjonale fokuset på klima, kollektivtransport og trafikkrelaterte problemstillingar og på arealbruk knytt til jordvern og «by-spreiing». Dei nasjonale måla og retningslinene må tolkas inn og tilpassast Sogn og Fjordane fylke. 2.4 Kunnskapsgrunnlag Planen skal baserast på oppdatert oversikt over befolkningsstruktur og -utvikling, kjøpekraftsutvikling, handelsutvikling både for fysiske butikkar og for e-handel, dekningsgrad og detaljhandelsomsetning m.m. Kunnskapsgrunnlaget må seie noko om konsekvensar av ulike strategiar og val ved lokalisering av kjøpesenter og handel. 2.5 Resultatmål med planarbeidet Planen skal ende opp i nye føresegner for sentrums- og handelsområder i fylket. Den skal danne ei felles plattform for kva som skal ligge til grunn i den kommunale planlegginga for etablering av kjøpesenter. Føresegnene med lokalisering av handelsområde skal ha eit kart som viser områda for handel m.m. 3. Råmer for planarbeidet 3.1 Nasjonale råmer Nasjonale forventningar Innanfor by- og tettstadsutviklinga forventar regjeringa mellom anna at fylkeskommunane og kommunane fastset regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovudtrekka i transportsystemet, medrekna knutepunkt for kollektivtrafikken. Gjennom planlegginga trekkjer ein langsiktige grenser mellom by- og tettstadsområde og store samanhengande landbruks-, natur- og friluftsområde. Staten, fylkeskommunane og kommunane skal legge vedtekne planar til grunn for eigne vedtak Forskrift om rikspolitiske retningsliner for kjøpesenter Føremålet med retningslinene er å leggje til rette for ei sterkare regional samordning av politikken for etablering og utviding av større kjøpesenter. Føremålet er å styrke eksisterande by- og tettstadssenter og bidra til effektiv arealbruk og miljøvenlege transportval. Det langsiktige målet er å oppnå ein meir berekraftig by- og tettstadutvikling og avgrense klimagassutsleppa Statlege planretningsliner for samordna bustad-, areal og transportplanlegging Føremålet med retningslinene er å oppnå samordning av bustad-, areal- og transportplanlegging og bidra til meir effektive planprosessar. Retningslinene skal bidra til eit godt og produktivt samspel mellom kommunar, stat og utbyggarar for å sikre god stads- og byutvikling Statleg planretningsline for klima- og energiplanlegging i kommunane Kommunane skal gjennom planlegging og annan utøving av mynde og verksemd, stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslepp, samt auka omlegging til miljøvennleg energibruk. Kommunane skal innarbeide tiltak og verkemiddel for å redusere utslipp av klimagassar og gjennom arealplanlegginga påverke transportomfang og transportmiddelfordeling og bygge opp under kollektivtransporten Side 5

13 3.2 Regionale og lokale råmer Fylkesdelplan for arealbruk Gjeldande fylkesdelplan sette opp tre prioriterte utfordringar; arealmangel, arealbrukskonfliktar og infrastruktur/vegsamband. Planen er framsynt, og dei tre utfordringane er framleis sentrale i arealbruken i fylket. Det er likevel ei kjennsgjerning at arealbruksbehovet har endra seg. Nye næringar har eit anna behov for areal no sett i høve til for år sidan. Busetnadsmønsteret har endra seg, med større press på byar og tettstader. Det har og kome nye retningsliner og statlege forventningar til regional og kommunal planlegging. I gjeldande plan er det kapittel 3 «Mål, strategiar og retningsliner» som framleis er i aktiv bruk. Dette utdraget av planen er lagt ved høyringa av planprogrammet. Utdraget har fungert som ei sjekkliste for å gjere det enklare for planleggar/ sakshandsamar å sjekke om retningslinene vert følgt i planarbeidet i kommunane Regional plan for verdiskaping I gjeldande planstrategi har fylkestinget sett folketalsutviklinga som hovudutfordring for Sogn og Fjordane. I verdiskapingsplanen er målet om folketalsutvikling ført vidare til ein ambisjon om arbeidsplassvekst. Fylket må tilby attraktive arbeidsplassar. Vi konkurrerer om kvar folk skal velje å busetje seg, og vi konkurrerer om kvar dei utfordrande arbeidsplassane vert etablerte. Flinke folk er den viktigaste ressursen vår. Hovudstrategien er difor: nyskaping basert på dei naturgjevne fortrinna vi har å vere attraktive for folk som vil skape arbeidsplassar å legge til rette for kompetanseutvikling, basert på både tradisjonar, handlag, yrkesfag og på akademisk kunnskap Regional transportplan Samferdsle og transport spelar ei strategisk rolle for den vidare utviklinga av fylket. Regional transportplan (RTP) omhandlar heile transportsystemet i fylket, inkludert transportformer der ansvar og verkemiddel ligg til andre forvaltningsorgan enn fylkeskommunen. Føremålet er at RTP skal vera ein langsiktig strategiplan for transportsektoren i Sogn og Fjordane for mellom anna å fremje måla om samordna bustad-, areal, og transportplanlegging Kommuneplanar og kommunedelplanar Fleire av kommunane i Sogn og Fjordane arbeider med sentrumsstruktur gjennom planarbeid. Det skjer både gjennom kommuneplanen sin samfunnsdel og arealdel, kommunedelplanar med føremålet forretningar og strategiar for utvikling av handel og service, og reguleringsplanar for sentrumsområde. 4. Omfang av og utfordringane for planen Regionale planar med rammer for framtidig utbygging, skal handsamast etter forskrift om konsekvensutgreiingar (PBL 4-2 og FOR a), heretter omtalt som KU-forskrifta. 4.1 Vurdering av omfang Fylkesdelplan for arealbruk og retningslinene for etablering av kjøpesenter er ein overordna plan på fylkesnivå og utgreiinga vert difor avgrensa til tilhøve og problemstillingar som er relevante for å fatte gode avgjerder i høve ein langsiktig og heilskapleg politikk for lokalisering av kjøpesenter i fylket Side 6

14 Konsekvensutgreiinga skal peike på vidare utgreiingsbehov i samanheng med kommuneplanar eller reguleringsplaner, men skal ikkje gjere lokale analyser og vurderingar. Planendringa er knytt til endring av kapittel «Etablering av kjøpesenter». Det er på dette punktet vi har behovet for oppdatering av planen. Endringane kan likevel kome til å omfatte kapittel «Senterstruktur og utbyggingsmønster» som er ein viktig premiss i arbeidet. Arbeidet med planen og dermed utgreiingsbehovet, er difor knytt til dette temaet. Både i høve ynskt framdrift og omfanget på endringsarbeidet er denne avgrensinga naudsynt. Planarbeidet og utgreiingane bør også kunne nyttast inn i ein større revisjon av fylkesdelplanen. 4.2 Utfordringar Utfordringar med gjeldande plan som må vurderas nærare i planarbeidet: Klargjere kva regionale og lokale verknader på handel og service ei endring av retningslinene vil kunne få på bl.a. klimagassutslepp og eksisterande senterstrukturar, men også verknader i høve andre tema innan miljø og samfunn, sjå kap Utgreiingstema Endring/oppdatering av kjøpesenterstrukturen fastsett i gjeldande plan kapittel Oppdatering av føresegner / retningsliner innanfor dei ulike sentrumsområda Samordning av føresegner opp mot overordna arealpolitiske rammer Erfaringar frå andre kommunar enn dei som direkte ligg til grunn for endringa, må og trekkjast inn i planarbeidet. 4.3 Metode Utgreiinga skal skildre og vurdere kva konsekvensar planforslaget har for miljø og samfunn og i kva grad det oppfyller sentrale og regionale mål. Vedlegg IV i KU-forskrifta inneheld rammer for innhald i konsekvensutgreiinga og kva tema som skal greiast ut. For å synleggjere konsekvensar av planen med nye føresegner for framtidig utbygging, må dei ulike alternativa skildrast og vurderast. Nye føresegner med ny kjøpesenterstruktur inkludert handels og tenestetilbod og kriterier for lokalisering vil verte lagt fram som alternativ 1. Vidareføring av dagens situasjon med fylkesdelplan for arealbruk kapittel som i dag, vil verte lagt frem som alternativ 0 (altså inga endring). Verdiane skal skildrast med ord, og konsekvensar skal skildrast både med ord og med symbol som negative/positive/inga verknad. Det skal gjerast ei samla vurdering i tabellform av dei to alternativa sett opp mot kvarandre. Konsekvensutgreiinga skal i størst mogleg grad nytte føreliggande kunnskap som er relevant for planarbeidet og naudsynt oppdatering av denne. Utgreiingane skal knytast til dei geografiske avgrensingane og mogelege lokaliseringar som følgjer av ei handelsanalyse. Planendringa skal gje nye retningsliner og framstille resultatet av utgreiingane i kart Side 7

15 5. Plantema 5.1 Regional handelsanalyse For å utarbeide planen treng vi oppdatert statistikk og analyse av senterutviklinga slik ho ser ut i dag, befolkningsstruktur og -utvikling, kjøpekraftsutvikling, handelsutvikling både for fysiske butikkar og for e-handel, dekningsgrad og detaljhandelsomsetning og transportmoglegheiter i fylket. Ei regional handelsanalyse vil vere ein sentral del av avgjerdsgrunnlaget og skal gje svar på følgjande spørsmål: Kva naturlege handelsregionar og handelsomland har Sogn og Fjordane? Korleis er stoda for handelstilbodet, etterspurnaden og dekningsgraden for handel i fylket, og korleis vil dette utvikle seg? o Kartlegging av eksisterande handelslekkasjar o Vurdering av korleis e-handel påverkar og vil påverke utviklinga av handelstilbodet Kva dekningsgrad har detaljhandelen i kommunane og handelsregionane i fylket og korleis vil denne utvikle seg? Kva verknad vil befolkningsutviklinga og befolkningsstrukturen i fylket få for framtidig kjøpekraftsutvikling, handlemønster og handelslekkasjer i fylket? Kva endringar kan ein sjå i detaljhandelsomsetninga i fylket sidan gjeldande fylkesdelplan for arealbruk vart vedteken og fram til no, og kva endringar kan ein forvente framover? Handelsanalysen skal gjelde for om lag år fram i tid. Dagens handelstilbod (både eksisterande handelsområde og dei som ligg inne i vedtekne kommunale planar), dekningsgrad og handlemønster m.m. og resultatet av analysen vert og framstilt i kart, så langt det let seg gjere. Erfaringsvis ser ein ofte at handelsanalysar utarbeidd i samband med konkrete handelsetableringar har som føremål å finne argument for utbygging, dei er sjeldan objektive med tanke på behov og konsekvensar. Ved utarbeiding av ein regional handelsanalyse er det difor viktig å legge vekt på regional utvikling, behov og etterspørsel framfor avgrensa argumentasjon for dei handelsetableringane / senterområda som er i dag. I arbeidet vil vi ha med oss dei analysane som nyleg er gjort i samband med kommunedelplan for Brulandsvellene i Førde. Utarbeiding av ei regional handelsanalyse og utgreiingane i kap. 5.2 skal kjøpast inn etter Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 (LOA), del 1, kjøp under kr , og gjennomførast etter prosedyren for avgrensa anbodskonkurranse. 5.2 Utgreiingstema Utgreiingane skal ha hovudfokus på dei geografiske lokaliseringane, på kommunenivå, som handelsanalysen gjev, men utgreiingane skal og fange det regionale ved analysen. Der kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt kan faglege vurderingar på eit overordna nivå leggast til grunn, også for geografisk og tematisk avgrensing Arealbruk og andre arealinteresser Definisjon av tema Eksisterande materiale Verknader for arealbruk og andre arealinteresser som jordvern, naturmangfald, kulturminner og landskap Kommunale og interkommunale/regionale utgreiingar og planar, offentlege kartdatabasar, nasjonale føringar og utgreiingar Side 8

16 5.2.2 Samfunnstema Definisjon av tema Eksisterande materiale Verknader for samfunnsøkonomi, levevilkår og næringsutvikling, også for arbeidsplassar Kommunale og interkommunale/regionale utgreiingar og planar, offentleg statistikk, nasjonale føringar, rettleiarar og utgreiingar Transport Definisjon av tema Eksisterande materiale Verknader for endringar i transportmønster, transportbehov og energiforbruk Kommunale og interkommunale/regionale utgreiingar og planar, offentleg statistikk, nasjonale rettleiarar og utgreiingar Klima og miljø Definisjon av tema Eksisterande materiale Folkehelse og barn og unge Definisjon av tema Eksisterande materiale Verknader på forureining og klimagassutslepp Kommunale og interkommunale/regionale utgreiingar og planar, offentleg statistikk, nasjonale rettleiarar og utgreiingar Verknader for friluftsliv, folkehelse, tilgjenge, gang- og sykkelnett og barn og unges oppvekstvilkår Kommunale og interkommunale/regionale utgreiingar og planar, offentleg statistikk, nasjonale rettleiarar og utgreiingar Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) Definisjon av tema Eksisterande materiale Stadutvikling Definisjon av tema Eksisterande materiale Regional konkurranse Definisjon av tema Eksisterande materiale Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) på regionalt nivå Beredskap, ulukker og klimaendringar Kommunale og interkommunale/regionale utgreiingar og planar, nasjonale rettleiarar og utgreiingar Kvalitet og attraktivitet i stadutviklinga o Innverknad på samlokalisering med offentlege funksjonar o Verknader for lokalsamfunnet som møteplass, leikeplass, identitetsbyggar, opplevingar Faglege utgreiingar innan stadutvikling, Kommunale og interkommunale/regionale utgreiingar og planar Avlastningssentra sin verknad på sentrum med tanke på mogleg utarming og trafikkstrøm Kommunale, private (utbyggarar) og interkommunale/regionale utgreiingar og planar, offentleg statistikk, nasjonale utgreiingar Detaljhandel og plasskrevjande varer Definisjon av tema Eksisterande materiale Detaljhandel kontra plasskrevjande varer, vurdering av omgrepsbruk og konsekvensar av å ikkje skilje mellom desse Kommunale, private (utbyggarar) og interkommunale/regionale utgreiingar og planar, offentleg statistikk og utgreiingar Side 9

17 Juni Mai Apr Mar Feb Jan Des Nov Okt Sep Aug Jul 6. Planarbeid og medverknad Det er krav til medverknad i planarbeidet frå alle den får følgjer for og frå interessentar, jamfør PBL og KU-forskrifta 6. I og med at dette er ei avgrensa rullering, vil fylkeskommunen vere målretta både i kontakt med regionale offentlege mynde, ålmenne interesser og aktuelle kommunar, noko som kjem i tillegg til at høyringa er brei og offentleg. Fylkeskommunen ynskjer innspel frå alle kommunar og relevante større fylkesdekkande organisasjonar i planprosessen. Tabellen viser ønska framdrift for planarbeidet fram mot vedtak av planen. Tabellen er rettleiande. Aktivitetar Utarbeiding av planprogram Fylkesutvalet (FU) 17. august for utlegging til offentleg ettersyn. 6 veker. Vedtak av planprogram FU 12. oktober Innkjøp og gjennomføring regional handelsanalyse og KU Møter med aktuelle kommunar, organisasjonar og statlege og fylkeskommunale fagetatar Utforming av planen og utlegging av planutkast til offentleg ettersyn Høyringsperiode for planen med retningsliner Merknadshandsaming Vedtak av plan. FU og Fylkestinget Side 10

18 Fråsegner til Planprogram for rullering av fylkesdelplan for arealbruk i Sogn og Fjordane fylke Arkivsak 15/8600 Avsendar part Innhald i fråsegna Kommentarar frå administrasjonen dato Avinor Avinor har ikkje kommentarar til Ok planprogrammet Høyanger kommune Kommunen forventar at fylkesdelplanen for arealbruk ikkje gjev føringar som avgrensar det enkelte regionsenter eller kommunesenter si mogelegheit for å utvikle handel- og servicetilbodet, eller som gjer det vanskeleg å oppretthalde grunnleggande tilbod innan varer og tenester. Fylkesdelplanen bør gje føringar som sikrar utvikling av attraktive tettstader og bymiljø, og fylket bør vurdere behov for konkrete retningsliner/føresegner for dette. Kommunen meiner det bør vurderast om handel og service langs E39 og E16 bør vere tema i planprogrammet. Dei tek atterhald om evt. politisk handsaming. Revisjonen av kap inneheld utgreiing av konsekvensane av utvidingar eller avgrensingar i høve dagens situasjon og dagens retningsline. Innspelet vert teke med i det vidare arbeidet, der eit utgreiingstema allereie gjeld stadutvikling og det er ikkje noko hinder i utgreiingstema for at områder langs E39 og E16 kan vurderast Direktoratet for mineralforvaltning (Dirmin) NHO Sogn og Fjordane Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) Direktoratet viser til sitt ansvarsområde og nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging der regjeringa forventar at: «fylkeskommunen og kommunene sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning, avveiing mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Behovet for, og tilgangen på byggeråstoff ses i en regional sammenheng.» NHO peikar på behovet for oppdatering av planen frå Nordfjord og frå Førde. Med desse sakene som bakteppe meiner NHO at planen bør endrast slik at han vert meir eigna til å handtere utviklinga knytt til handel og service. NHO ser fram til ei rullering av planen slik at han vert meir i samsvar med næringslivet sine behov i dag og i framtida. NHO meiner at kommunane bør få langt større handlefridom over disponering av eige areal, både til bustad og til næring. Når behova kjem i konflikt med eksisterande planar, bør det inn i framtidig planarbeid og dessutan takast opp på rett forvaltningsnivå med tanke på liberalisering/endring. NVE har ingen innspel til planarbeidet. Innspelet vert teke med i det vidare arbeidet der nasjonale forventningar er ein del av rammevilkåra for planarbeidet. Revisjonen av kap inneheld utgreiing av konsekvensane av utvidingar eller avgrensingar i høve dagens situasjon og dagens retningsline. Innspelet om behova for næringslivet og aktiv bruk av plan/planendring, også for liberalisering/endring vert teke med vidare i arbeidet, sidan denne er noko meir generell i høve samfunnsutvikling, enn Førde kommune sitt innspel om å demme opp for handelslekkasje. ok

19 Vågsøy kommune Vågsøy kommune ser positivt på at det vert sett i gang arbeid med rullering av delar av fylkesdelplan for arealbruk for å vurdere endringar i kap «Etablering av kjøpesenter. Kommunen peikar på noko kortare høyringsfrist enn lova fastset på 6 veker. Opplisting av innspel til planprogrammet: *I kap.2.5 er det uttalt at det skal lagast føresegner for sentrums- og handelsområder som skal leggast til grunn i den kommunale planlegginga for etablering av kjøpesentra. I kap.4.1. er det uttalt at konsekvensutgreiinga skal peike på vidare utgreiingsbehov i samanheng med kommuneplanar eller reguleringsplanar, men det skal ikkje gjerast lokale analyser og vurderingar i fylkesdelplanen. Vågsøy kommune meiner lokale analyser og utgreiingar må kome fyrst og deretter kan det lagast føresegner for sentrums- og handelsområder som påverkar utviklinga av kommunen og regionen kring kommunen. I følgje kap. 2.5 skal lokalisering av kjøpesenter framstillast i kart, noko som krev lokale vurderingar i tillegg til nasjonale og regionale. Omfanget av planarbeidet bør ut frå dette inkludere lokale vurderingar. *Under kap.4.3 metode er det vist til at gjeldande fylkesdelplan er 0-alternativet. Vågsøy kommune meiner 0-alternativet er gjeldande kommunedelplanar med tilhøyrande reguleringsplanar, medan gjeldande fylkesdelplan er alternativ 1. Alternativ 2 er nytt framlegg til fylkesdelplan. *Innspel til den regionale handelsanalysa: Kartlegging av handelslekkasje til ulike regionar. Vurdering av korleis e-handle vil påverke handel og utvikling av handelsområder i framtida. *Som ein del av den regionale handelsanalysa eller som ein del av utgreiingane i samband med planarbeidet bør ein sjå på m.a. følgjande Innverknader og erfaringar knytt til samlokalisering med offentlege funksjonar som t.d. knutepunkt (skyss-stasjon), sjukeheim m.m. Kva retningsliner bør/må knytast til utforming av kjøpesenter for at dei skal fungere godt i sentrumsområder? Vurdere korleis kjøpesenteret får indirekte verknader som følgje av Vågsøy kommune peikar på mange utfordringar i planarbeidet, både med omsyn til prosess, framdriftsplan, metode/faktagrunnlag og har konkrete innspel til planprogrammet. Administrasjonen vurderer Vågsøy kommune sitt innspel som ein særs relevant refleksjon kring korleis det er mogeleg å få utforma konkrete føresegner i ein ny plan. Det er likevel slik at fylkeskommunen i dette tilfellet bør ta ansvaret for dei samla regionale utgreiingane i denne saka og at det skal vere mogeleg å framstille områder for handel i kart, basert på konklusjonane i handelsanalysa og basert på dei lokale og regionale utgreiingane. Administrasjonen meiner det kunne vore relevant i ei samla rullering av heile arealbruksplanen med ei inndeling som Vågsøy gjer framlegg om, men i dette høvet avgrensast alternativa ut frå målsetjinga med planarbeidet, som er avgrensa. Innspela vert teke inn som underpunkt i kap Innspela vert teke inn som ein del av planarbeidet slik: Punktet kan omformulerast noko og takast inn i som underpunkt i kap Stadutvikling Punktet vert teke med vidare for utforming i sjølve planen og retningslinene, jamfør også Førde sine konkrete innspel.

20 funksjonar som t.d. møteplass, sosial innverknad på lokalsamfunn, identitet, leikeplass, opplevingar m.m. Kva retningsliner bør/må leggast til grunn for vurdering av plassering i forhold til m.a. gangvegsystem, gangavstandar, knutepunkt, offentlige funksjonar, tettheit og omland m.m. *Under utgreiingstema er det for alle utgreiingstema vist til at det skal nyttast eksisterande kommunale, interkommunale eller regionale kartleggingar. Det bør i større grad leggast opp til å nytte ny fagleg kompetanse til å vurdere konsekvensar av ein ny plan. Spesielt under kap Samfunnsøkonomi, levevilkår og næringsutvikling samt kap Stadutvikling er det viktig å nytte fagkompetanse til nye utgreiingar som kan leggast til grunn for vurdering av konsekvensar av ny plan. Det er vanskeleg å tenke seg at det eksisterer faglege utgreiingar som kan leggast til grunn for vurdering av konsekvensar ved ny plan. Det hadde og vert opplysande og interessant å vite kva utgreiingar som ligg føre og som kan nyttast til å vurdere konsekvensar av ein ny kjøpesenterstruktur, særskilt når det kjem til prissette konsekvensar og verknader for samfunnsutvikling i den einskilde kommune og region. *Under framdriftsplanen er det lagt til grunn at handelsanalyse og KU skal utarbeidast før det skal vere dialog med kommunane. Desember kommune er avsett til dialog, og det er lagt opp til høyring i januar og februar. Denne framdriftsplanen ber preg av at det ikkje er sett av tid til å utarbeide planen i dialog med kommunane. Det tette løpet gir lite rom for politisk og verksemdrelatert deltaking og det er ikkje realistisk med innspel frå kommunane eller næringa før etter offentleg ettersyn. Vågsøy kommune ber om at det i større grad vert lagt opp til at planen vert utarbeidd i samarbeid med kommunane og at ein i større grad involverer handelsstanden. Det kan t.d. opprettast arbeidsgrupper, arrangerast arbeidsverkstad eller liknande, for å få tidleg innspel til planarbeidet. Kommunen peikar på at planprogrammet har mange skrivefeil og offentlege Punktet omformulerast noko og takast inn som underpunkt i kap Stadutvikling Punktet vert teke med vidare for utforming i sjølve planen og retningslinene, jamfør også Førde sine konkrete innspel. Administrasjonen vurderer at innspelet om høve til å nytte fagleg kompetanse, i tillegg til eksisterande utgreiingar, til å vurdere konsekvensane av ein ny plan takast inn i pkt og Til ynskje frå kommunen om at ein visste no kva utgreiingar som ligg føre regionalt og lokalt, er det å seie at konsekvensutgreiinga vil måtte vise dette. Administrasjonen ser at utgreiingsprogrammet er noko omfattande og det kan by på store utfordringar å kunne prissette konsekvensar og verknader for samfunnsutviklinga i regionen, innanfor rammene av planarbeidet. Framdriftsplanen er lagt ut frå avtale med Førde kommune og områdeplan for Brulandsvellene. Vågsøy kommune peikar på ein rekke svakheiter i høve medverknad og involvering opp mot gjennomføring av prosessen. Administrasjonen vil legge fram ein ny framdriftsplan som sikrar desse omsyna, slik at prosessen gjev høve til både utgreiingane, medverknad og høyring gjennomførast på ein fagleg god måte.

21 dokument bør ha eit betre nynorsk skriftspråk Førde kommune Kommunen er særs positive til at rulleringa no vert sett i gang, sidan det har vore ein plan med utfordringar i høve handelsutviklinga i førde og regionen. Kjøpesenterforskrifta seier at kjøpesenter berre kan etablerast eller utvidast i samsvar med godkjende fylkesplanar/- delplanar med retningsliner for lokalisering av varehandel og andre sørvisfunksjonar. Gjeldande plan legg hinder for utvikling av handel etter prinsipp som gjeld i dag og framtida og «storhandlespark» kjem inn under definisjonen av «kjøpesenter». Kommunen har med utdrag av føresegner og retningsliner frå vedteken arealdel i kommuneplanen for Sanderplassen- Brulandsvellene storhandelspark frå vedteken og for Øyrane-Hafstad med oppstart av områderegulering for Indre Øyrane. Kommunen ber fylket ta omsyn til vedtekne planar i rulleringa. Generelt: I kap meiner kommunen at det også bør vere eit mål å legge til rette for handelsetableringar i fylket som gjer at fylket ikkje taper i handelskonkurransen med Åsane og Moa, slik at ein i større grad legg til rette for å redusere handelslekkasjen. I kap peikar kommunen på den regionale handelsanalysen som kommunen fekk gjort i samband med områdeplan for Brulandsvellene. Kommunen er nøgd med framdriftsplanen, sidan arbeid med områdeplan Brulandsvellene ventar på endeleg avgjerd frå denne rulleringa Stiftelsen Bergen Bergen Sjøfartsmuseum har ikkje Sjøfartsmuseum kommentarar til endringar knytt til planarbeidet. Dei gjer greie for ansvarsområdet sitt og at konkrete saker skal varslast gjennom fylkeskommunen Gulen kommune Gulen kommune har ingen merknader til planprogrammet Sogn og Fjordane «Sogn og Fjordane Bondelag har gått Bondelag gjennom planprogrammet og retningslinjene i kapittel Sogn og Fjordane Bondelag har ikkje grunnlag for å gje uttale på kor vidt dei avgrensingane som ligg i høve til nyetableringar, geografi og arealbruk i gjeldande plan bør endrast. Eit overordna mål med planarbeidet er effektiv arealbruk. I det ligg det mellom anna å følgje opp nasjonale mål om jordvern og redusere nedbygginga av matjord. Sogn og Skrivefeil og språkform vert arbeidd med i dokumentet. Førde kommune sine planar er ein av to initiativ som gjer at ei avgrensa rullering av arealbruksplanen vert gjort no. Administrasjonen vurderer at Førde kommune sine innspel og også konkrete eksempel på føresegner og retningsliner kan vere til god nytte i utforminga av den endelege planen og vi tek dette med oss i det vidare arbeidet. Administrasjonen tek innspelet til vitande, men at målsetjinga høver i verdiskapingssamanheng, ikkje i utforming av retningsliner her og heller ikkje knytt opp mot nasjonale råmer for arbeidet. I kap står det at fylkeskommunen vil ha med dei analysane som nyleg er gjort i samband med planarbeidet for Brulandsvellene, slik at kommunen sitt syn her er ivareteke. Ok. OK Innspelet vert teke med i det vidare arbeidet der nasjonale mål for bl.a. jordvern er ein del av rammevilkåra for planarbeidet.

22 FNF i Sogn og Fjordane Fjordane Bondelag meiner dette må komme sterkare til uttrykk i den delen som omhandlar kriteria for lokalisering av handels- og tenestetilbod. Det bør kome inn eit eige punkt i retningslinjene som stiller krav til arealutnyttinga. Vi meiner at dette er viktig for å sikre at arealbruken ikkje fører til unødvendig nedbygging av dyrka jord.» FNF meiner: «Planprogrammet legg opp til eit kvalitativt godt arbeid innanfor aktuelle tema og det er særs positivt. Det er også nemnt at i «den grad det er føremålstenleg skal planarbeidet og utgreiingane også kunne nyttast inn i ein større revisjon av fylkesdelplanen». Dette er tildels positivt. Det er nemnt på side 3 i planprogrammet at planen er 15 år gamal. Ikkje berre byane og tettstadane har utvikla seg monaleg på denne tida, men også dei fleste andre område dekt av ein slikt plan har det. Difor meiner vi det hadde vore meir ryddig å rullere heile fylkesdelplanen for arealbruk samla. Ein avgrensa rullering kan i beste fall gje eit balansert og oppdatert verkty på nokre område og vi håper at det vert ei god og brei prosess som kan nyttast vidare i neste rullering av heile arealdelen. Ein overordna regional plan bør legge alle omsyn til grunn i avveging av bruk av areala og samstundes følgje opp nasjonale retningsliner der dette er aktuelt t.d. innan jordvern, natur, miljø og friluftsliv som vi er spesielt opptekne av.» «Nasjonale mål for ivaretaking av matjord og jordbruksareal har vore klar. I eit brattlendt fylke med samla stort press på flatare areal, kjem jordvernet ofte under press. Dette er eit særs viktig tema inn i denne planen og vi ber om at jordvernet vert sett høgt i prosessen.» FNF peikar på 3 utfordringar: arealmangel, arealbrukskonfliktar, og infrastruktur vegsamband. FNF meiner det er ein utfordring å lage eit godt planverkty som ein ønskjer skal nyttast vidare i planlegginga, der omsyn til nasjonale politiske retningslinjer vert lagt inn, medan regionale og lokale politiske miljø i mindre grad vel å følgje opp dei same. FNF seier at pkt. 2.1., underpunkt om transportval, der det er særs viktig at dette ligg i botn i overordna planverkty og positivt og viktig at dei nasjonale mål, pkt. Innspelet om at heile arealbruksplanen burde vore rullert samstundes takast til vitande, og administrasjonen kan vere samd i at høve til å fange utviklinga som hovudregel bør gjerast i ein heilskap og gje det balanserte og oppdaterte verktyet som FNF peikar på. Det er vedteke at det skal gjennomførast ei avgrensa rullering og ein intensjon om oppstart av full rullering i Innspelet vert teke med i det vidare arbeidet med planen og skal også vere dekka av bl.a. råmene for planarbeidet og utgreiingstema I utgreiingsarbeidet er dette innspelet ei hjelp til å tenke systematisk på utfordringane våre framover, samstundes kan ikkje administrasjonen seie seg samd i at regionale og lokale politiske miljø i mindre grad vel å følgje opp desse utfordringane. Innspelet vert teke med i det vidare arbeidet.

23 2.3 vert tekne inn i planen, tilpassa forhold i fylket. Kap Kunnskapsgrunnlaget seier FNF: «Vi oppmoder om at planarbeidet samlar empirisk kunnskap som visast i planen om: 1. Kva er i hovudsak konsekvensane for sentrum i ein by eller tettstad når det kjem eit kjøpesenter utanfor? 2. Korleis har den faktiske trafikkutviklinga vore når ein stor del av handelen vert trekt ut av sentrum? 3. Kva er den aktuelle populariteten til store varehus i andre land? Innleiingsvis til punktet står det kun omtala tilpassa dagens struktur- og utvikling for ulike tema. Vi oppmoder om at ein også legg inn kunnskap om komande trender og utvikling framover i tid for desse områda; befolkningsstruktur og -utvikling samt kjøpekraftsutvikling. Demografiske trender og/eller svekka kjøpekraft har endra populariteten til kjøpesentra i USA og i land i Europa vi kan samanlikne oss med (Detroit USA, Tyskland). Dette vil vere relevant kunnskap å trekke inn i eit planverkty for tema handels- og kjøpesentra.» Til kap 3 og 4 har FNF merknader som støttar opp under formuleringane, og FNF meiner utgreiingane bør gjerast så omfattande at dei kan nyttast vidare. Til kap og vidare har FNF følgande konkrete innspel: «Definisjon av tema er bra, men vi ønskjer at tema friluftsliv og folkehelse vert trekt inn her (jmf pkt 5.2.5). Grunngjevinga er at både nærfriluftsliv og turstiar for friluftsliv gjerne skal kunna starte sentrumsnært og/eller bustadnært i høve regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Då må viktige nærfriluftsområde, grønnkorridorer for dagleg aktiv transport og stiar som fører til andre friluftsområde ut i frå sentrumsområde vere kjende for å kunne takast inn i planarbeidet. Her kjem ein gjerne til kort ved berre å bruke eksisterande materiale slik at ein brei og god prosess for medverknad vert naudsynt i tillegg for å hente inn nyare og oppdatert informasjon. Dette heng også i lag med punkt Friluftsliv, folkehelse, tilgjenge, gang- og sykkelnett og barn og unges vilkår, eit punkt som også må knytast opp med arealbruk og som difor må sjåast i samanheng. Vi støtter elles definisjonane under dei her ikkje nemnde punkta og meiner dei også er viktige å Innspelet i pkt 1 kan oppfattast som ein annan innfallsvinkel til samla konsekvensar av kjøpesenter utanfor ein tettstad, noko som ligg i delar av ulike utgreiingstema, det same gjeld pkt 2. Pkt. 3 oppfattar administrasjonen som ikkje fullt ut mogeleg å gjennomføre i ein regional avgrensa planrullering, men det er teke inn eit punkt om e- handel og handelslekkasje i kap Planprogrammet tek ikkje høgde for ein scenariotenking i høve både tilhøva i USA og Europa. Innspelet til kap 3 og 4 takast med vidare i saka, men administrasjonen meiner ein må avgrense planarbeidet for å halde seg innan dei faglege rammene for arbeidet. Det vert oppfatta at samla vurdering av innspelet seier at det er ynskjeleg frå FNF at utgreingane bør gjerast meir omfattande, også slik at dei kan nyttast vidare. Til innspelet om endringar i kap og er det sjølvsagt at desse fagområda vil grense mot einannan, men inndelinga må også gjerast konsekvent i formulering av tema, der tema ikkje bør ha særleg overlapp. Konsekvensutgreiingane må baserast på tilgjengeleg kunnskap, men jamfør kommentaren til fråsegna frå Vågsøy opnast det på desse punkta og til også ytterlegare faglege vurderingar.