klesdesign og kostymedesign

Transkript

1 Kunsthøgskolen i Oslo DESIGNAVDELINGEN Studieplan for 3-årig grunnutdanning (bachelorstudium) i klesdesign og kostymedesign (180 studiepoeng) Godkjent i avdelingsstyret /høgskolestyret

2 INNHOLDSLISTE 0. BACHELORSTUDIENE VED DESIGNAVDELINGEN 3 1. BACHELORSTUDIET I KLESDESIGN OG KOSTYMEDESIGN Studiets varighet, omfang og nivå Studiets faglige profil 5 2. MÅL FOR UTDANNINGEN 5 3. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV 6 4. ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER 7 5. STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING Bachelorstudiet ved Institutt for klær og kostymer Fag og delemner: oversikt pr. år Fag og delemner: studieretningsfag 1. studieår Fag og delemner: designfag 1. studieår Fag og delemner: studieretningsfag 2. studieår Fag og delemner: designfag 2. studieår Fag og delemner: studieretningsfag 3. studieår Fag og delemner: designfag 3. studieår Bachelorprosjekt VURDERINGSFORMER INTERNASJONALE NETTVERK OG STUDIER I UTLANDET LITTERATURLISTE 29 2

3 0. BACHELORSTUDIENE VED DESIGNAVDELINGEN Bakgrunn Utformingen av planene for bachelorstudium i design har blant annet vært sett i lys av endringer i samfunnet og faglig utvikling innen flere designområder. Sosiale og økonomiske forhold fører til endringer av gjeldende normer og verdier, samtidig som de nødvendiggjør nye produkter og løsninger. Ny teknologi muliggjør utvikling av spennende produkter og tjenester og medvirker til nye oppfatninger av funksjon og estetikk. Overgangen fra industrisamfunnet til informasjons- og underholdningssamfunnet stiller nye krav til menneskenes evne til omstilling og evne til samarbeid på tvers av tradisjonelle grenser. Kvalitetsreformen i utdanningssektoren er i seg selv et tiltak som speiler dette behovet for endring. Disse samfunnsendringene må også få følger for dagens utdanningstilbud. Frem til i dag har det vært et kjennetegn ved designutdanningene at de i stor grad har vært preget av en estetisk tilnærming til arbeidet. Det ble satt likhetstegn mellom design og formgivning. I de nye planene vil man i større grad legge vekt på å utvide studentenes perspektiv til også å ta hensyn til den samfunnsmessige og kulturelle arena de skal operere på. Konseptuell arbeidsform og designfaglig teori og metode får større plass. Tilbudet er særlig blitt styrket på områder som omfatter kunnskaper om kultur, bruker, samfunn og marked, økologi og bærekraftig utvikling. Samtidig er det lagt opp til at de supplerende fagene tegning, form, farge, foto og IT i blir integrert i studieretnings-fagene på Designavdelingen. Studietilbud Avdeling for Design ved Kunsthøyskolen i Oslo (KHiO) tilbyr utdanninger innen visuell kommunikasjon, interiørarkitektur og møbeldesign samt klesdesign og kostymedesign. De designfaglige studietilbud er profesjonsrettet og gir fagspesifikk kompetanse innen én studieretning. Teoretiske og metodiske problemstillinger er med på å styrke fagområdene og videreutvikle studentens erfaringer og profesjonelle forankring. Utdanningene praktiserer stor grad av samarbeid. Dette gir basis for en bred tverrfaglig designforståelse. Høgskolen har tradisjoner og ressurser som kan sies å dekke faglige interesseområder som griper inn i og over i hverandre. I tillegg til designutdanninger har Kunsthøgskolen i Oslo et mangfold av utdanningstilbud innen visuelle kunstfag, fri kunst og scenekunst. Opprinnelsen Avdeling for Design er opprettet i forbindelse med omorganiseringen av utdanningene innenfor Kunsthøgskolen i Oslo. Designutdanningene er tuftet på Statens håndverks- og kunstindustriskoles tradisjoner innenfor kunsthåndverk og kunstindustri. Studier og studieform Studiene er i stor grad prosjektorganisert og omfatter både abstrakte og eksperimenterende oppgaver og realistiske prosjekter, hvor supplerende fag er integrert. Det arbeides både med håndverkstilvirkning og skjermbasert teknologi innenfor alle de tre studieretningene. Studentene arbeider med unika-produkter (enkeltløsninger for spesialproduksjon) og med produkter for industriell fremstilling. Gjennom en kunstfaglig pedagogikk utvikler studenten tydelige holdninger også til eget estetisk skjønn og de personlige uttrykksmuligheter. For å etablere profesjonell forankring og fagforståelse hos studentene, søker avdelingen samarbeid om reelle 3

4 prosjektoppgaver med eksterne oppdragsgivere fra organisasjoner, næringsliv eller offentlige institusjoner. Fasiliteter Studentene har tilgang til et stort antall atelierer og verksteder med en godt utbygget maskinpark. I verkstedene kan det eksperimenteres og framstilles ferdige modeller i ulike materialer som metall, tre, papir, tekstil, og innen fag som bl.a. moderne dataog printteknologi, grafikk, overflateteknikker, sveising, støping, søm, strikking, tegning, farge, lys, foto og IT. Avdelingens velutstyrte bibliotek er blant landets største innen fagområdene kunsthåndverk, design, billedkunst, arkitektur og tilgrensende fagområder. Biblioteket har om lag bøker, 300 tidsskrifter og årbøker, videoer, CD-romplater og lysbilder. Mål Innen designstudiene legges det vekt på å stimulere til nytenkning og utforskning av designområdenes muligheter. Studietilbudene skal kontinuerlig utvikles, basert på internt og eksternt forsknings- og utviklingsarbeid, og på internasjonal fagutvikling. Det er også et mål at studenten i løpet av studietiden utvikler innlevelsesevne og forståelse for sosiale sammenhenger for å kunne skape funksjonelle og visuelt stimulerende og attraktive omgivelser og produkter. Designerens ansvar for dette vektlegges derfor i temavalg og prosjekter gjennom studiene. Det gjelder temaer som allmen tilgjengelighet og lesbarhet i fysiske og visuelle miljøer, og dessuten utforming av informasjon og formidling i samfunnet. I alt dette inngår også ansvaret for en bærekraftig utvikling og et godt fysisk miljø. Samfunnsbetydning Studiene skal gi kompetanse til å løse oppgaver innenfor kultursektoren, offentlig virksomhet og næringslivet. Høgskolen skal medvirke til å øke kompetansen innen de fagfelter som tilbys. I studiene vektlegges design som en mulighet til å fremme allmenn velferd. Utdanningene skal bidra til å øke forståelsen for og bruken av design. De skal også medvirke til at design blir anerkjent som et viktig virkemiddel i utforming av kulturell identitet og konkurranseevne, og skal utdanne dyktige designere som kan tilføre samfunnet nye tanker og visjoner. Studieplanen Studieplanen er bygget opp slik at den viser det samlede bachelorstudium og forløp år for år. Videre gis beskrivelser av fagenheter som inngår i studiet, der en rekke ulike fag og emner er satt sammen for felles evaluering. Fagenhetenes rekkefølge er utformet slik for å kunne sikre studieprogresjonen, mens innhold i hver fagenhet ikke er angitt i kronologisk rekkefølge. De innrammede oversiktene beskriver altså noen ganger prosjekter, andre ganger kan de beskrive grupper av emner innenfor et fagområde, og andre ganger igjen kan de beskrive et eksamensprosjekt. Også rekken av felles designfag er angitt i slike oversikter. Oversiktene angir altså ikke kronologien i studieforløpet, kun innholdet i studiet år for år. 4

5 1. BACHELORSTUDIET I KLESDESIGN OG KOSTYMEDESIGN 1.1. Studiets varighet, omfang og nivå Det designfaglige bachelorstudiet ved Kunsthøgskolen i Oslo er et treårig studium i designfag, som inkluderer fordypning innen områdene - Klesdesign - Kostymedesign på minst 80 studiepoeng. Studieprogrammet er normert til 180 studiepoeng. Fullført utdanning gir rett til graden Bachelor i klesdesign og kostymedesign. Den engelske betegnelsen er Bachelor of Fashion Design and Costume Design Studiets faglige profil Klesdesign er utforming av klær som skal ivareta ulike brukeres behov for komfortable, funksjonelle, nyskapende og tiltalende produkter, tilpasset varierende klimatiske forhold og mangesidige brukeraktiviteter. Produktene utformes for industriell eller håndverksbasert fremstilling. Kostymedesign forstås som utforming av kostymer som i tillegg bidrar til et uttrykksfullt scenebilde som både ivaretar handlingen i et manus, regissørens fortolkning av dette, ulike roller og publikums opplevelse. Utdanningen omfatter to fagområder. Studenten utformer innovative, funksjonelle og helhetlige løsninger som tilgodeser forskjellige brukerbehov. Utdanningstilbudet er rettet mot samfunnets ulike behov for designtjenester, bærekraftig utvikling og fremtidige behov for næringsrettet design. Studiet bygger på tidligere Statens håndverks- og kunstindustriskoles kunstfaglige tradisjoner. Studietilbudet omfatter en tverrfaglig integrasjon av humanistiske, estetiske, teknisk-naturvitenskapelige og merkantile fag. Studiet baseres på internt og eksternt forsknings- og utviklingsarbeid. 2. MÅL FOR UTDANNINGEN Studiet skal gi kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kvalifiserer til profesjonell deltakelse i designarbeid/-prosjekter innen fagområdene. Studiet skal bygge opp faglig, nytenkende, samfunnsorientert, sosial, faghistorisk og yrkesetisk kompetanse innenfor fagområdet klesdesign og kostymedesign til et nivå som både kvalifiserer til faglig utøvelse og dessuten til videre studier innen samme fagområde, eller annet relevant fagområde, også internasjonalt. Studiet skal stimulere til videreutvikling av tradisjonelle produkter og produksjonsteknikker/metoder, også som grunnlag for nasjonal næringsutvikling. Studiet skal gi kunnskap om fagområdets teknologiske forutsetninger og bidra til at disse utvikler fagområdet. Det skal også gi kunnskap om ulike brukeres og samarbeidspartneres behov. 5

6 Studiet skal utvikle faglig selvstendighet og stimulere til tverrfaglig samarbeid mellom de yrkesutøvere som blir aktive på fremtidens arbeidsmarked. Studiet skal utvikle studentens evner til å arbeide metodisk innen fagområdet og med designrelaterte emner, praktiske og teoretiske. Det skal muliggjøre utveksling og arbeid i nasjonale og internasjonale nettverk, som en forutsetning for å utvikle og formidle nødvendig og relevant kompetanse. 3. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV Målgrupper for studiet er utdanningssøkende som vil arbeide med design av klær og kostymer, og som vil utvikle sine evner og anlegg til å bli dyktige fagutøvere innen fagområdene, eller søke om opptak til Mastergradsstudier. Vi forutsetter generell studiekompetanse. Unntak fra dette kravet om generell studiekompetanse gjelder for søkere som kan dokumentere spesielle faglige kunnskaper (realkompetanse). Det kreves bestått 2-trinns fagrelatert opptaksprøve ved Kunsthøgskolen i Oslo for alle søkere. Det kan være en fordel med noe erfaring fra arbeidslivet. Søkere rangeres for opptak gjennom opptaksprøver og intervju. Det er en fordel at søkere har følgende egenskaper/kunnskaper: - entusiasme og nysgjerrighet - samfunnsbevissthet - velutviklet sans for form - bevissthet omkring bruk av farge - ferdigheter innen tegning og modellering - evne til teoretisk og konseptuell tenkning - analytiske evner - god skriftlig og muntlig formuleringsevne - gode samarbeidsevner Søkere med VK II i tegning, form og farge og VK II fra aktuelle yrkesfag, supplert med studiekompetansefag, har gode forutsetninger for å søke studiet. For studenter som ikke har gode kunnskaper i søm, vil det ved opptak bli arrangert verkstedskurs før studiestart. For studenter som ikke har grunnleggende IT-kunnskaper, vil det ved opptak bli arrangert IT-kurs. Anbefalt litteratur før studiestart: Gertrud Lehnert Moter, Cappelens kulturguider Kunsthistoriepensum for VK I og VK II tegning, form og farge Thomas Hauffe Design, Cappelens kulturguider 6

7 4. ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER De fleste emner introduseres i første studieår, noen integrert i prosjekter. Emnene fordypes i større eller mindre grad i annet og tredje studieår. Emnebasert undervisning avtar i annet og tredje studieår ettersom prosjektmoduler blir mer sammensatt og flere emner integreres i samme prosjekt. Studietilbudet gis i enheter av ulik varighet med faginnhold som ivaretar nødvendig progresjon. Studietilbudet krever obligatorisk studentdeltakelse helt frem til 5. semester. Studieprogresjonen krever at studentene er aktive i alle oppgaveløsninger og prosjekter. Studentenes evne til å bruke og formidle opparbeidet teoretisk og praktisk kunnskap oppøves både gjennom selvstendig arbeid og ved samarbeidsprosjekter. Studietilbudet skal gi en oversikt over og innsikt i fagets kompleksitet for å sikre at studentene blir gode problemløsere. 5. STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING Studietilbudet i første studieår gir grunnleggende kunnskaper om kles- og kostymedesignerens arbeidsområder. Idé- og produktutvikling vektlegges, og studentene blir kjent med formålstjenlige verktøy som nyttes i ulike oppgaveløsninger. Studieformen er i hovedsak læring knyttet til oppgaver og prosjekter. Studietilbudet skal også oppøve forståelse for klær og kostymer i forhold til samfunn, kultur og faghistorie. Studietur til utlandet som bidrar til klassisk dannelse innen fagfeltet er aktuelt når det er beskrevet i timeplanen. I annet studieår vektlegges metodisk arbeid med faglige problemstillinger. Konseptutvikling innføres i ulike prosjekter som videreutvikler studentenes faglige ferdigheter og fagforståelse. Studietilbudet skal også gi nye kunnskaper om brukere og næringsliv og om ulike måter å formidle kunnskaper på. I tredje studieår gis studenter mulighet til enten å søke utveksling/ utplassering i første semester, eller prioritere utdanningens valgfag innen klesdesign og kostymedesign. Ved behov gis utdanningens valgfag på engelsk. Disse studiene tilbys også studenter og lærere ved andre studiesteder i nordiske og europeiske nettverk. Studenter kan også benytte KHiOs øvrige relevante studietilbud, eller ta fag ved andre studiesteder. I andre semester vektlegges arbeid med prosjektpresentasjon forut for avsluttende prosjektperiode, der studenten arbeider med en godkjent oppgaveformulering innen kles- eller kostymedesign. Studietur til en faglig interessant storby inngår i dette semesteret når det er beskrevet i timeplanen. 7

8 Her kommer IKKs oversikt over Bachelorstudiet på neste side!!!! 8

9 5.2 Fag og delemner: Oversikt pr. år Studietilbudet gis både som et felles tilbud til designutdanningenes studenter på ulike årstrinn, og som et studietilbud ved hver utdanning. Studietilbudet gis på tvers av utdanningene når dette er gunstig for utdanningene og kan tilpasses deres studietilbud. I tillegg inngår obligatoriske felles prosjektuker i studiene. Studieturer inngår i tillegg i studietilbudet når dette er beskrevet i timeplaner. DESIGNAVDELINGEN INSTITUTT FOR KLÆR OG KOSTYMER 1. ÅR 1. ÅR DA 1 Kultur og samfunn 12 ST.P. KK 1 Grunnleggende klær/ kostymer 21 ST.P. KK 2 Produkt 1 og Materialer 1 27 ST.P. Samlet antall studiepoeng 1. studieår: 60 Studietilbudet i første år gis som timeplanbasert klasseroms- eller verkstedundervisning eller gjennomføres som temadager/prosjektuker. Studieformen er individuelle oppgaver, gruppeprosjekter og forelesninger. Studiet krever også selvstudium. 9

10 DESIGNAVDELINGEN 2. ÅR 2. ÅR DA 2 Bruker og marked 12 ST.P. INSTITUTT FOR KLÆR OG KOSTYMER KK 3 Designmetodikk 12 ST.P. KK 4 Kostyme 2 9 ST.P. KK 5 Produkt 2 9 ST.P. KK 6 Materialer 2 12 ST.P. KK 7 Formidling 6 ST.P. Samlet antall studiepoeng 2. studieår: 60 Studietilbudet i 2. år veksler mellom timeplanbasert undervisning og avgrensede prosjekter innen ulike områder av faget. Studieformer er forelesninger, individuelle oppgaver/prosjekter eller samarbeidsprosjekter. Studiet krever også selvstudium. 10

11 DESIGNAVDELINGEN 3. ÅR 3. ÅR DA 3 Valgfag 1 Studietilbud gis til studenter som vil styrke kompetanse innen tegning eller form. Evalueres sammen med relevant instituttfag INSTITUTT FOR KLÆR OG KOSTYMER KK 8 Valg 1: Drakthistorisk kostyme 15 ST.P. DA 4 Valgfag 2 Studietilbudet gis til studenter som vil styrke kompetanse innen form eller tegning. Evalueres sammen med relevant instituttfag. KK 9 Valg 2: Industristrikking 15 ST.P. DA 5 Trend og fremtidsforståelse 3 ST.P. KK 10 Prosjekt og presentasjon 9 ST.P. (6 + 3) 6 Inst. / 3 designteori BACHELORPROSJEKT 15 ST.P. Samlet antall studiepoeng 3. år 60 Studietilbudet i 3. år veksler mellom å være timeplanbasert undervisning og selvvalgt prosjektarbeid med ulike definerte studietilbud. Studieformer er forelesninger, individuelle prosjekter, samarbeidsprosjekter og verkstedbasert undervisning/veiledning. Bachelorprosjektet er et godkjent, egendefinert prosjekt der studenten mottar veiledning fra relevante faglærere. 11

12 5.3 Fag og delemner: studieretningsfag 1. studieår KK1 Grunnleggende klær og kostymer Antall studiepoeng: 21 Beskrivelse: Enheten er en breddeinnføring i faget, med introduksjon til emnene kles- og kostymedesign. Delmål: Etter avsluttet enhet skal studentene ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om de ulike verktøy som kles- og kostymedesigneren benytter i idéuviklingsprosessen og ha fått bevissthet om formålstjenlig verktøy for ulike deler av en arbeidsprosess. De skal også kunne hente informasjon fra ulike kilder og dokumentere og formidle sine kunnskaper og sine ideer. Studenten skal videre ha fått grunnleggende kunnskaper om faghistorie. Fag og delemner som inngår i enheten: F 1 F 2 F 3 F 4 F 5 F 6 F 7 F 8 Geometriske former som utgangspunkt for klesformgiving, ideutvikling Drakthistorie Grunnleggende fagrettet frihåndstegning: Mennesket (todimensjonalt) Ornament og klær: Mønster, rytme, dekor, symbol og identitet. Fagtilpasset IT-undervisning: Ornament på klær (Illustrator) Kostymer 1: Arbeid med ideutvikling av kostymer til teateroppsetninger Grunnleggende fagrettet modellering: Menneskets anatomi (tredimensjonalt) Motehistorie og trendforståelse (Det 20. århundre) Læringsform: Klasseromsundervisning med veiledning, forelesninger og ekskursjoner. Vurdering: KK 1 vurderes av ansvarlig faglærer i samarbeid med faglærere som har undervist i delemner. Vurdering av studentene gis med bestått/ ikke bestått. Faglærere vurderer fagtilbud og studenters arbeid, studenter evaluerer fagtilbud. 12

13 KK2 Produkt 1 og Materialer 1 Antall studiepoeng: 27 Beskrivelse: Enheten skal gi studenten kunnskaper om produktutvikling av klær og om de ulike prosesser som leder til et ferdig produkt. Delmål: Studenten skal få kunnskaper om tekstilmaterialers ulike egenskaper og om egnete presentasjonsformer for ulike prosjekter. Fag og delemner som inngår i enheten: Når faget F 12 ikke inngår i studietilbudet, vil øvrige fag utvides i tid. F 9 Mønsterkonstruksjon og modellering på byste 1 F 10 Materiallære 1: Tekstilfibre og tekstilmaterialer F 11 Fagtegning 1: Produktbeskrivelse av klær ved tegning (produktutvikling) F 12 Materialbearbeiding 1: Farging og stofftrykk F 13 Egetutviklet produkt F 14 Frihåndstegning: Mennesker og klær F 15 Oppgaveskriving på PC (Indesign) F 16 Ord (skriftlig semesteroppgave om prosjektet) og bilde (produktfoto av prosjekt) Læringsform: Klasseroms- / verkstedundervisning, forelesninger og veiledning. Vurdering: KK2 vurderes av ansvarlig faglærer i samarbeid med faglærere som har undervist i deler av enheten. Vurdering av studentenes arbeider gis med bestått/ ikke bestått. Gruppen vurderer fagtilbud og studenters arbeid, studenter evaluerer fagtilbud. 13

14 5.4 Fag og delemner: designfag 1. studieår DA1 Kultur og samfunn Antall studiepoeng: 12 Beskrivelse: Enheten skal bidra til bred forståelse for den tiden vi lever i, og gi kunnskaper om utviklingen innen designrelaterte emner fram til i dag. Delmål: Studietilbudet skal gi grunnleggende design- og kunsthistoriske kunnskaper, og bidra til at studenten kan hente og utnytte informasjon om fagrelaterte emner fra ulike kilder. Ulike prosjekter skal utvikle samarbeidsevner. Prosjekter (= P), fag (= D) og delemner (=.) som inngår i enheten: Innhold i studieenheten og vektlegging av ulike emner vurderes årlig. P 1 Prosjekt for designstudenter i 1. år (vekslende faginnhold hvert år) Sosialantropologi Psykologi Semantikk, ord og bilde, bildet og informasjon Informasjonssamfunnet P 2 Prosjekt for alle designstudenter eller studenter ved flere avdelinger Semiotikk, ornament Etnologi Drakthistorie Arkitektur Stilhistorie Skrifthistorie/skriftforståelse D 1 Kunsthistorie D 2 Designhistorie P 3 Prosjekt eller studietur i Norden (når dette er angitt i timeplan) Læringsform: Forelesninger, veiledet prosjektgruppearbeid, studietur (når dette er beskrevet i timeplan) og selvstudium. Vurdering: Bestått/ikke bestått. Foretas av fagkollegiet. 14

15 VURDERING ETTER GJENNOMFØRTE STUDIER I 1. ÅR Studiet stiller store krav til arbeidsinnsats og til obligatorisk tilstedeværelse i første studieår. For å sikre at studietilbudet kan ivareta nødvendig progresjon gjennom hele studiet, vurderes hver students samlete innsats gjennom hele året av en gruppe oppnevnte sensorer. Vurdering av studenten gis med bokstavkarakterer, gradert fra fra A til F, der A er beste karakter og F angir at årsenheten ikke er bestått. For å sikre at studier i 2. og 3. år kan gjennomføres med motiverte studenter som har god forståelse for faget, viser evner til selvstendig arbeid og har gode samarbeidsevner, stilles krav om at studentene som tas opp til 2. studieår, oppnår karakteren bestått ved samlet vurdering av enhetene som inngår i første studieår. 15

16 5.5 Fag og delemner: Studieretningsfag 2. studieår KK 3 Designmetodikk Antall studiepoeng: 12 Beskrivelse: Prosjektet skal gi studenter innføring i designerens metodiske arbeid med konseptutvikling. Prosjektet skal utføres for en valgt oppdragsgiver. Konseptet skal ivareta spesifiserte brukerbehov til en kolleksjon med funksjonell bekledning. Delmål: Prosjektet skal gi studenten markedskunnskap, forståelse for bruk av profilerende elementer på klær og for hvilke krav som stilles til profesjonelle yrkesutøveres prosjektpresentasjoner. Fag og delemner som inngår i prosjektet: Delemner som inngår i studietilbudet, vurderes årlig. FII 1 Designprosess og prosjekteringsmetodikk Marked og merkevarer Oppdragsgiver og bruker Formveileder FII 2 Kolleksjon: Funksjonsanalyse og kravspesifikasjon Materiallære: Funksjonelle tekstilmaterialer FII 3 Fagtilpasset IT-undervisning: Billedmanipulering (Photoshop) FII 4 Presentasjon: Ord og bilde (Powerpoint ved behov) Læringsform: Forelesninger, gruppearbeid, verkstedundervisning, veiledning, besøk hos ulike samarbeidspartnere, selvstudium. Vurdering: Prosjektet vurderes av ansvarlig prosjektleder i samarbeid med øvrige faglærere/ veiledere. Vurderinger av studentenes arbeider angis med bestått/ ikke bestått. Gruppen vurderer studentenes arbeid i prosjektet og fagtilbudet, studentene evaluerer fagtilbudet. 16

17 KK 4 Kostyme 2 Antall studiepoeng: 9 Beskrivelse: Enheten skal gi studenten kunnskap om kostymedesignerens arbeid ved oppsetning på scene eller for film. Prosjektet søkes gjennomført med eksterne samarbeidspartnere. Delmål: Enheten skal gi studentene forståelse for samarbeidspartneres ulike arbeidsområder og hvordan deres arbeid kan utnyttes av kostymedesigneren. Studenten skal få kunnskaper om drakthistorie. Fag og delemner som inngår i prosjektet: Alternativt vil delemnene F II 8 eller F II 9 inngå i studietilbudet. Teater- og filmarbeid FII 5 Dramaturgi og litteraturforståelse Drakthistorie FII 6 Frihåndstegning: Rollefigurer og kroppsholdninger Scenografi FII 7 Kostymetegning Patinering FII 8 Kostymemaking/ søm Scenelys FII 9 Fagtilpasset ornamentundervisning: Ornament på klær gjennom ulike tider Læringsform: Forelesninger, videovisninger, ekskursjoner, verkstedundervisning, gruppearbeid, veiledning og selvstudium. Vurdering: Prosjektet vurderes av ansvarlig prosjektleder i samarbeid med øvrige faglærere som har gitt undervisning/ veiledning. Vurdering av studentene gis med bestått/ ikke bestått. Gruppen vurderer studentenes arbeid i prosjektet og fagtilbudet, studentene evaluerer fagtilbudet. 17

18 KK 5 Produkt 2 Antall studiepoeng: 9 Beskrivelse: Enheten skal gi kunnskap om og erfaring med klesdesignerens arbeid med utvikling av kolleksjoner for ulike brukere. Delmål: Studenten skal få kunnskap om økonomiske og økologiske vurderinger som påvirker kolleksjonsutviklingsprosessen, og om hvordan trender utnyttes i ulikt presentasjonsmateriale. Fag og delemner som inngår i enheten: Alternativt vil delemnene FII 10 eller FII 15 inngå i studietilbudet. FII 9 Fagtilpasset ornamentundervisning: Ornament på klær gjennom ulike tider Trendfarger og farger på klær/tekstilmaterialer FII 10 Mønsterkonstruksjon og modellering på byste 2 FII 11 Materiallære 2: Valg av metervarer FII 12 Fagtegning 2: Kolleksjonsutvikling FII 13 Frihåndstegning: Det påkledde mennesket, croquis FII 14 Søm av antrekk fra kolleksjon Læringsform: Forelesninger, videovisninger, ekskursjoner, verkstedundervisning, gruppearbeid, veiledning og selvstudium. Vurdering: KK5 vurderes av ansvarlig prosjektleder i samarbeid med faglærere som har undervist i deler av prosjektet. Vurdering av studentene gis med bestått/ ikke bestått. Gruppen vurderer fagtilbud og studenters prosjektarbeid, studenter evaluerer fagtilbud. 18

19 KK 6 Materialer 2 Antall studiepoeng: 12 Beskrivelse: Enheten skal gi studenten kunnskaper om utvikling av strikkede klær og om verkstedarbeidet, som er forutsetningen for eget arbeid med å frambringe ferdige produkter. Delmål: Studenten skal bli kjent med en tradisjonell produksjonsprosess velegnet for næringsutvikling. Fag og delemner som inngår i enheten: Alternativt vil FII 16 eller FII 18 inngå i studietilbudet. FII 15 Materiallære 3: Garn og trikotasje FII 16 Materialbearbeiding/ -utvikling FII 17 Grunnleggende maskinstrikking FII 18 Form i myke, elastiske materialer: Konstruksjon og dekonstruksjon FII 19 Produktutvikling av strikkede produkter FII 20 Verkstedarbeid med strikkede produkter Læringsform: Forelesninger, verkstedundervisning, gruppearbeid, veiledning og selvstudium. Vurdering: Ansvarlig faglærer vurderer enheten i samarbeid med øvrige lærere som har undervist i perioden. Vurdering av studentenes arbeider angis med bestått/ ikke bestått. Gruppen vurderer fagtilbud og studenters arbeid, studenter evaluerer fagtilbud. 19

20 KK 7 Formidling Antall studiepoeng: 6 Beskrivelse: Prosjektet skal gi kunnskap om ulike måter å formidle resultater av en designprosess på og i praktisk arbeid med valgt formidlingsmåte. (Valg av formidlingsmåte: Visning, utstilling, film eller lignende.) Delmål: Studentene skal lære å formidle sine prosesser og resultater og gjøre hensiktsmessige valg av formidlingsmåte. Prosjektet skal gi kunnskap om arbeid i et reelt formidlingsprosjekt. Fag og delemner som inngår i prosjektet: FII 21 Prosjektutvikling av et formidlingsprosjekt Media og presse Prosjektpresentasjon Prosjektledelse og prosjektsamarbeid FII 22 Dokumentasjon av et formidlingsprosjekt Læringsform: Forelesninger, seminar, gruppearbeid, veiledning og selvstudium. Prosjektet utvikles og gjennomføres i samarbeid med prosjektledende studenter fra Mastergradsstudiet. Vurdering: Prosjektet vurderes av veileder i samarbeid med prosjektledende mastergradstudenter. Vurdering av studentene gis med bestått/ ikke bestått. Lærere, veileder og studenter vurderer prosjektet samlet. 20

21 5.6 Fag og delemner: Designfag 2. studieår DA 2 BRUKER OG MARKED Antall studiepoeng: 12 Beskrivelse: Enheten gir en innføring i designerens arbeidsmåter og i hvordan designeren skal ivareta brukerbehov og markedskrav i samarbeid med et produksjonsapparat. Delmål: Enheten skal gi grunnleggende kunnskaper om designerens metodiske arbeidsmåter og om de krav som ulike samarbeidspartnere stiller til designerens arbeid. Ulike prosjekter skal utvikle samarbeidsevner. Fag og delemner som inngår i enheten: Faginnhold i studieenheten, og vektlegging av ulike enheter vurderes årlig. PII 1 Prosjekt for designstudenter i 2.år DII 1 Designmetodikk Økologi og miljø Universell design Ergonomi Problemanalyse PII 2 Prosjekt for alle designstudenter eller for flere avdelinger Brukerkrav og forbruksforskning Trendsosiologi Marked og markedssegmenter Merkevarer/branding DII 2 Praktisk næringslivstilpasning: Om å møte samarbeidspartnere/ oppdr.givere Metaverdier Dramaturgi Produksjon Materialteknologi Kravspesifikasjoner Økonomi Logistikk Patenter Jus PII 3 Prosjektuke eller studietur (når dette er angitt i timeplan) Læringsform: Forelesninger, veiledet prosjektgruppearbeid, studietur (når dette er angitt i timeplan) og selvstudium Vurdering: Enheten vurderes av prosjektledere i samarbeid med lærere. Vurdering av studentene gis med bestått/ikke bestått. Prosjektledere, lærere og studenter evaluerer prosjektet. 21

22 5.7 Fag og delemner: Studieretningsfag 3. studieår KK 8 VALG 1: Drakthistoriske kostymer Antall studiepoeng: 15 Beskrivelse: Enheten er en valgbar enhet som gir studenten kunnskap om og erfaring med arbeid med drakthistoriske kostymer fra idé til ferdig produkt. Studietilbudet stiller krav om dokumenterte, grunnleggende sømkunnskaper. Ved behov gis studietilbudet på engelsk. Delmål: Ved avsluttet enhet skal studenten ha tilegnet seg: - kunnskaper om dramaturgi - kunnskaper om drakthistorie - kunnskaper om og praktisk erfaring med utvikling av kostymer fra ulike epoker Fag og delemner som inngår i prosjektet: VIII 1 Drakthistorie VIII 2 Undertøy/ korsetter Dramaturgi Fortellerkunst VIII 3 Tekstiler og materialer: i historisk perspektiv Patinering VIII 4 Mønsterkonstruksjon og modellering på byste VIII 5 Kostymemaking/søm Læringsform: Forelesninger, videovisninger, museums- og teaterbesøk, veiledet verkstedarbeid, gruppearbeid og selvstudium. Vurdering: Vurdering gis av ansvarlig faglærer i samarbeid med faglærere som har undervist i enheten. Vurdering av studentene gis med bestått/ ikke bestått eller med bokstavkarakterer. Lærergruppen vurderer studentenes arbeid og fagtilbud, studentene evaluerer fagtilbud. 22

23 KK 9 VALG 2: Industristrikking Antall studiepoeng: 15 Beskrivelse: Enheten er valgbar og skal gi studenten kunnskap om og erfaring med arbeid med utvikling av trikotasjeprodukter fra idé til ferdig produkt. Studietilbudet stiller krav om dokumenterte, grunnleggende kunnskaper om kolleksjonsarbeid. Det er også en fordel med grunnleggende kunnskaper om strikking. Ved behov gis studietilbudet på engelsk. Delmål: Ved avsluttet enhet skal studenten ha tilegnet seg: - kunnskaper om designerens bruk av IT-verktøy i trikotasjeindustrien - kunnskaper om bruk av industristrikkemaskiner - kunnskaper om produktspesifisering og ulike presentasjonsmåter for oppdragsgivere - markedskunnskap Fag og delemner som inngår i prosjektet: VIII 6 Garn, trikotasje og materialbearbeiding VIII 7 Industrielle dataprogrammer for trikotasjeindustrien VIII 8 Produkt- / kolleksjonsutvikling og presentasjon Produkt og marked VIII 9 Verkstedarbeid med industrimaskiner VIII 10 Dokumentasjon av enheten Læringsform: Forelesninger, verkstedundervisning, gruppearbeid, ekskursjoner, veiledning og selvstudium Vurdering: Vurdering gis av ansvarlig faglærer i samarbeid med faglærere som har undervist i enheten. Vurdering av studentene gis med bestått/ ikke bestått eller med bokstavkarakterer. Lærergruppen vurderer studentenes arbeid og fagtilbud, studentene evaluerer fagtilbud. 23