PRESENTASJON AV PROSJEKTER I PARALLELLSESJONER 1* Fysisk aktivitet og rehabilitering hos kvinner etter et hjerteinfarkt - har alder noen betydning?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PRESENTASJON AV PROSJEKTER I PARALLELLSESJONER 1* Fysisk aktivitet og rehabilitering hos kvinner etter et hjerteinfarkt - har alder noen betydning?"

Transkript

1 PRESENTASJON AV PROSJEKTER I PARALLELLSESJONER 1* Fysisk aktivitet og rehabilitering hos kvinner etter et hjerteinfarkt - har alder noen betydning? Mona Løvlien 1), Marie-Louise Hall-Lord 1),2) 1) Høgskolen i Gjøvik, 2) Karlstad Universitet Bakgrunn: Kvinner som har gjennomgått et hjerteinfarkt har høy risiko for tidlig død. Hjerterehabilitering består av ulike strategier hvor fysisk aktivitet er et sentralt element. Å delta i hjerterehabilitering som inkluderer fysisk trening reduserer flere risikofaktorer i tillegg til å redusere dødeligheten. Disse gunstige effektene gjelder også de eldste pasientene. Det er anbefalt å være i fysisk aktivitet 30 minutter eller mer helst 5 ganger pr. uke. Det er mangelfulle kunnskaper om grad av fysisk aktivitet generelt blant kvinner etter et hjerteinfarkt, og det er også lite kunnskaper om hvordan alder virker inn. Mål: Å undersøke om kvinnenes alder hadde betydning for deres fysisk aktivitet etter et hjerteinfarkt, om de fikk informasjon om fysisk aktivitet, tilbud om hjerterehabilitering, og mulige sammenhenger mellom disse aspektene. Materiale og metode: En tverrsnitts studie foretatt i 2012 og 2013, hvor kvinner diagnostisert med hjerteinfarkt ble rekruttert fra 2 av sykehusene i Innlandet i tillegg til Oslo Universitetssykehus. Et spørreskjema ble sendt 2-3 måneder etter utskrivelse. Foreløpig er 138 respondenter inkludert i studien. Resultater: Respondentenes alder var i gjennomsnitt 55,65 år (37-92 år). Fysisk aktivitet i minimum 4 dager i uka (definert som ikke husarbeid) ble rapportert av 35%, og varighet i 30 minutter eller mer ble rapportert av 64%. Respondenter 66 år og eldre var i like mye fysisk aktivitet som de under 66 år. Individuell informasjon om fysisk aktivitet fikk 49% av respondentene mens de var på sykehuset, og dette gjaldt for flere av de yngre enn de eldre (p=0.02). Tilbud om et organisert hjerterehabiliteringsprogram ble rapportert av 62% av respondentene, og hos flere respondenter yngre enn 66 år enn de som var eldre enn 66 år (p<0.01). Det var ingen sammenheng mellom egen rapportert fysisk aktivitet og tilbud om hjerterehabilitering. Konklusjon: Alder har betydning for om respondentene fikk tilbud om hjerterehabilitering, mens alder ikke hadde noen betydning i forhold til egen rapportert fysisk aktivitet. * se nummerering i programmet

2 2 Unge hjerneslagrammedes erfaringer med familielivet Randi Martinsen 1),2), Marit Kirkevold 2), Unni Sveen 3),4) 1) Høgskolen i Hedmark, 2) Universitetet i Oslo, 3) Oslo Universitetssykehus, 4) Høgskolen i Oslo og Akershus Bakgrunn: Å bli rammet av hjerneslag i ung alder er utfordrende. Konsekvensene som følge av hjerneslaget er ofte omfattende og varer ved i lengre tid. De psykososiale ettervirkningene som følge av hjerneslaget påvirker ofte muligheten til å delta i og utføre roller og aktiviteter både i nær familie og det utvidede nettverket. Kunnskap om hvordan hjerneslagrammede erfarer at familielivet påvirkes i et langtidsperspektiv er begrenset. Hensikt: Studiens hensikt var å undersøke hvordan unge personer erfarte at livet med hjerneslag påvirker familielivet i sen rehabiliteringsfase, definert som mer enn seks måneder etter hjerneslaget. Metode: Studien var eksplorativ med en kvalitativ, hermeneutisk fenomenologisk tilnærming. 22 personer med hjerneslag i alderen år (15 menn og 7 kvinner) ble dybdeintervjuet seks måneder til ni år etter sykdomsdebut. Resultat: Funnene viste at utfordringene relatert til livet med hjerneslag varierte over tid. Rett etter hjerneslaget var deltakerne opptatt av å komme tilbake til dagliglivet, men erfarte det vanskelig å strekke til og balansere relasjoner og roller innad i familien. Etter hvert beveget deltakerne seg over i en mer resignert holdning til å delta i familielivet og trakk seg mer tilbake for å beskytte seg selv. Støtte og oppmerksomhet fra andre avtok selv om utfordringene fortsatt var like utfordrende i det daglige. Situasjoner som ofte oppfattes av andre som mulig å håndtere, ble uttrykt som utfordrende selv lang tid etter hjerneslaget. Hjerneslagrammede i foreldreroller og enslige hjerneslagrammede synes å være i spesielt sårbare situasjoner. Konklusjon: Å bli rammet av hjerneslag i ung alder er utfordrende for familielivet selv mange år etter sykdomsdebut, noe som initierer behov for individuell tilpasset oppfølging over tid. For å forebygge psykososiale problemer, er det derfor viktig at rehabiliteringstjenesten tar den enkelte hjerneslagrammedes livsløp i betraktning.

3 3 Bruk av helsetjenester blant voksne med ervervet armamputasjon i Norge Kristin Østlie 1), Beate Garfelt 1), Ola Skjeldal 2), Per Magnus 3). 1) Sykehuset Innlandet HF, 2) Vestre Viken HF, 3) Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn: Ervervet armamputasjon påvirker pasientenes fysiske funksjon, utseende, arbeidsevne og livskvalitet. Gjenopprettelse av funksjon og forebygging av sekundære plager forutsetter tilgang til spesialisert, tverrfaglig rehabilitering og oppfølging i et livsløpsperspektiv. Likevel er rehabilitering etter ervervet armamputasjon i Norge ikke standardisert, og en vet lite om bruk av helsetjenester hos denne pasientgruppen. Kunnskap om bruk, opplevd nytteverdi og behov for helsetjenester vil være nyttig i planleggingen av framtidig rehabilitering av personer med ervervet armamputasjon. Mål/hensikt: Å øke kunnskapen om bruk av helsetjenester og faktorer som påvirker dette blant voksne med ervervet armamputasjon i Norge. Materiale og metode: Tverrsnittsstudie av et populasjonsbasert utvalg armamputerte med amputasjonsnivå gjennom eller proksimalt for håndleddet (n=224; 57.4% responsrate). Gjennomsnittsalderen var 53.7 år. Gjennomsnittlig tid siden amputasjonen var 24 år. Vha spørreskjema ble det samlet inn data om amputasjonsrelatert helsetjenestebruk, opplevd nytteverdi av benyttede tjenester og opplevd behov for ikke-benyttede tjenester. Sammenhengen mellom disse variablene og en rekke demografiske og amputasjonsrelaterte faktorer (bakgrunnsfaktorer) ble estimert vha multivariate logistiske regresjonsanalyser. Resultater: Rapportert helsetjenestebruk var relativt lav, mens rapportert nytteverdi av benyttede tjenester, deriblant spesialisert rehabilitering, var gjennomgående høy. For flere helsetjenester, spesielt på kommunenivå, var det en høy prosentandel som savnet et tilbud, blant annet om fysioterapi, ergoterapi og sosionomtjenester. Forskjellige bakgrunnsfaktorer som kjønn, alder, etnisitet og amputasjonsnivå var assosiert med bruk, opplevd nytteverdi og rapportert ønske om bruk av ulike helsetjenester. Resultatene når det gjelder smertebehandling og tjenester fra psykisk helsevern var ikke entydige, og vi anbefaler flere studier for å se nærmere på dette. Konklusjon: Våre funn tyder på at eksisterende spesialisert rehabilitering bør styrkes og at helsetjenestene på kommunenivå i større grad bør involveres i rehabiliteringen av armamputerte. Optimal oppfølging fordrer god samhandling mellom ulike instanser og nivåer i helsetjenesten. Rehabiliteringen bør skreddersys slik at den møter den armamputertes behov i ulike livsfaser etter amputasjonen.

4 4 Tverrfaglig intervensjon med bruk av et nytt, visuelt læringsverktøy vs kort intervensjon til pasienter sykemeldt for muskel-skjellettlidelser. En randomisert, klinisk studie innen Raskere Tilbake Prosjektet. Randi Brendbekken 1), Eli Molde Hagen 1), Hege Eriksen 2), Holger Ursin 2), Tone Tangen 3), Astrid Grasdal 4) 1) Sykehuset Innlandet HF, 2) Uni Helse, Universitetet i Bergen, 3) Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Bergen, 4) Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen Bakgrunn: Muskel/skjellettplager er utbredt i befolkningen og utgjør ca. 50% av alt langtidssykefravær i tillegg til en stor andel uføre i Norge. Majoriteten av pasientene har uspesifikke symptomer fra mange organsystemer uten objektive funn som fullgodt kan forklare det kliniske bildet. Disse tilstandene, som representerer en enorm belastning på landets økonomi og helsevesenets ressurser foruten omkostninger for enkeltindividet, har fått ulike samlebetegnelser, bla. diffuse lidelser, medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS) eller sammensatte lidelser. Det er bred enighet om at disse tilstandene er multikausale og dette tyder i retning av at behandlingen bør være multidisiplinær. Den vitenskapelige litteraturen på dette feltet er imidlertid ikke entydig og EU-guidelines fra 2004, konkluderer med at det må forskes mer for å finne riktig behandling for riktig pasient. Mangel på systematikk i de multidisiplinære programmene kan være noe av forklaringen på at man ikke har klare retningslinjer på dette området. Mål/hensikt: Evaluere effekten av et nytt, tverrfaglig poliklinisk tilbud etablert gjennom Raskere Tilbake Prosjektet innen fysikalsk medisin og rehabilitering. Materiale og metode: Studien startet høsten 2009 og ble avsluttet desember 2012 og er en randomisert, klinisk studie med 300 pasienter likt fordelt til to grupper. Pasientene er sykemeldt med muskelskjellett diagnose. Kontrollgruppen har fått en kort intervensjon ved lege og fysioterapeut som i tidligere studier har vist god effekt på reduksjon i sykefravær, mens intervensjonsgruppen har fått en ny tverrfaglig tilnærming med team av lege, fysioterapeut og sosionom og bruk av et strukturert intervju og et nytt, visuelt læringsverktøy. Oppfølging/endepunkt ved 12 og 24 mnd. med sykefravær som hovedutfallsmål og jobbtilfredshet, sosial støtte, mestring, sykdomsopplevelse, livskvalitet og helseplager som sekundære utfallsmål. Resultater: Resultatene er ikke publisert enda, så det vil bli presentert demografiske data samt kliniske data fra baseline i tillegg til pasientevalueringer av de to metodene ved 12. mnd.

5 5 Helsearbeidere som medforfattere i barns livsfortellinger Cathrine Grimsgaard Høgskolen i Lillehammer Bakgrunn: Det mest brukte tiltak overfor barn som har psykisk syke foreldre er i dag ulike former for samtaletilbud. Det er bred enighet, både faglig og politisk, om at mange barn har behov for å snakke med noen om det som skjer i familien deres, og at helsepersonell har et ansvar for å tilby slike samtaler. Hensikt: Å diskutere hva de profesjonelle bør snakke med barna om. Utgangspunktet for diskusjonen er en studie der jeg undersøker hva barn som har psykisk syke foreldre forteller til helsearbeidere, og hvordan helsearbeiderne forholder seg til det barna forteller. De viktigste forskningsspørsmålene er: - Hva forteller barn som har psykisk syke foreldre til helsearbeidere? - Hvordan forholder helsearbeiderne seg til det barna forteller? - Hvilken betydning har helsearbeidernes måter å forholde seg til barnas fortellinger på for hvordan barna ser på seg selv og sin livssituasjon? - Hvilke temaer blir ikke utforsket nærmere eller blir ikke bragt inn i samtalene? Materiale og metode: En kvalitativ empirisk studie basert på observasjoner i syv samtalegrupper for barn med psykisk syke foreldre, samt intervjuer med gruppelederne og barna. Narrativ analyse for å identifisere hva barna forteller helsearbeiderne og for å identifisere helsearbeidernes fortellinger om egen praksis. Både barnas og helsearbeidernes fortellinger blir lest med et kritisk hermeneutisk blikk. Resultater: Helsearbeiderne viser stor grad av tilbakeholdenhet når det gjelder å forholde seg til barnas livssituasjon. Fortellinger om uløselige problemer, tristhet, håpløshet og resignasjon blir ofte enten overhørt eller bagatellisert. Konklusjon: Barna blir værende med fortellinger om at de tankene og følelsene de har ikke er relevante, og at det ikke er noen som kan forstå eller hjelpe dem. Det er behov for å diskutere om det å delta i samtalegrupper kan føre til at en del barn påføres større byrder enn det de allerede opplever.

6 6 Maternal functioning and child outcome Ulrika Håkansson 1), Merete Glenne Øie 2),3), Finn Skårderud 1), Kerstin Söderström 1) 1) Lillehammer University College, 2) Oslo University, 3) Innlandet Hospital Trust Background: The study is a part of a larger research project that has an overall aim to generate knowledge about the kind of support that are relevant to promote wellbeing, competence development and participation in children living in families with parental mental illness and/or substance abuse. The project is interdisciplinary and grounded in sociocultural theory and psychodynamic development theory. Aim and purpose: The study will investigate relationships between maternal stress, mother s own relationship experiences, mentalizing and executive functioning (independent variables), as well as how these variables relate to child outcome (dependent variable) measured by development, behaviour and symptoms. Improved understanding of the dynamics between these variables can result in better clinical interventions to the care giving dyad. The main hypothesis is that maternal stress and relationship experiences influence child outcome via maternal mentalizing and executive functioning. Design and method: We would like to recruit 60 dyads with mothers and children aged 6 to 18 months for the study. The study uses quantitative methods and qualitative interviews with mothers, which enables us to compare qualitative and quantitative data on parental experience. Mother-child dyads where the mother has an ICD-10 diagnosis of substance use disorder of any severity, with or without comorbid mental illness can be included in the study. The study will use sociodemographic background variables from the mother and newborn measures from the child, as control variables. Maternal variables and measures that focus on stress, mental health, relationship experiences, substance abuse problems, mentalizing, and intellectual functioning will be used as independent variables. Results/discussion: Recruiting of mother-baby-dyads, interviews and testing will start august A tentative plan is that some results will be available in august 2014.

7 7 Mental Distress and Subsequent Use of Psychotropic Drugs Among Adolescents - A Prospective Register Linkage Study Anne Kjersti Myhrene Steffenak 1), Gun Nordström 1),2), Bodil Wilde-Larsson 1),2), Svetlana Skurtveit 3),4), Kari Furu 3),5), Ingeborg Hartz 1),3) 1) Hedmark University College, Elverum, Norway, 2) Department of Nursing, Karlstad University, Sweden, 3) Division of Epidemiology, Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway, 4) Norwegian Centre for Addiction Research, University of Oslo, Norway, 5) Department of Pharmacy, University of Tromsø, Norway Purpose: To investigate the association between mental distress, other factors, and subsequent use of psychotropic drugs in adolescents aged years. Methods: This study is based on information retrieved from the Norwegian Youth Health Surveys ( ) and linked to prescription data from the Norwegian Prescription Database ( ). The study population included 11,620 adolescents aged (87% response rate) years. Self-reported mental distress (Hopkins Symptom Checklist-10 score 1.85) was recorded along with health and lifestyle habits, education plans, and family economics. Incident psychotropic drug use (outcome measure) was defined_1 prescriptions of one of the following psychotropic drugs: anxiolytics, hypnotics, antidepressants, or phenothiazines registered in the Norwegian Prescription Database. Results: Overall, 15.5% of the adolescents reported mental distress, 75% of them were girls. For both genders, incident psychotropic use was significantly higher among those reporting mental distresses at baseline, compared with the rest of the participants. The highest psychotropic drug use was observed among mentally distressed girls (27.7%). Mental distress was significantly associated with incident use of psychotropic drugs (odds ratio: 2.25, 95% confidence interval: ). After adjustment for confounding factors and inclusion of potential mediating factors, the odds ratio attenuated to 1.59 (95% confidence interval: ). Conclusions: The prevalence of mental distress among adolescents may have consequences for health promotion. Public health nurses in Norway, working in health centers and schools, have a responsibility to promote health and prevent health problems. They have the opportunity and a responsibility to identify vulnerable young people.

8 8 Hypnotic drug use among 0-17 year olds during : A nationwide prescription database study Ingeborg Hartz 1),2), Kari Furu 2),3), Trond Bratlid 4), Marte Handal 2), Svetlana Skurtveit 2),5) 1) Faculty of Public Health, Hedmark University College, 2) Division of Epidemiology, Norwegian Institute of Public Health, 3) Institute of Pharmacy, University of Tromsø 4) Institute of Clinical Medicine, University of Tromsø, and 5) Norwegian Centre for Addiction Research, University of Oslo Background: Information on patterns of use of hypnotics among children and adolescents are scarce. The few studies published on hypnotic drug use in Norway have been cross-sectional, and do not provide any detailed information on hypnotic drug use patterns by age or by specific substances. Aims: To (a) describe the prevalence, trend, and amount of hypnotic drug use, (b) determine the prevalence of chronic diseases among hypnotic drug users, and (c) determine levels of recurrent hypnotic drug use ( ), among 0-17 year old Norwegians. Methods: Data were obtained from the nationwide Norwegian Prescription Database (NorPD) in the period Results: Hypnotic drug use in 0-17 year olds increased during the period, from 8.9 to 12.3 per 1000, mainly owing to doubling of melatonin use. Hypnotic drug use peaked at 15 per 1000 among those aged 1-2 years. Melatonin use increased steadily from 6 to 12 years of age, most pronounced in males. Among females, hypnotic drug use increased threefold from 13 to17 years of age. Melatonin was dispensed in the highest annual amount of all hypnotic drugs; accounting up to a median of 360 defined daily doses in 9-13 year old boys. A total of 62% and 52% of all male and female hypnotic drug users were co-medicated with reimbursable drugs for chronic diseases. Levels of recurrent use ( ) were 12% in boys and 8% in girls, of whom 76-77% were co-medicated with drugs reimbursed for chronic diseases. Conclusions: There is a trend of increasing use of hypnotic drugs among 0-17 year olds, mainly owing to increasing use of melatonin, used in high amounts. Still, melatonin is not recommended in Norway for use in this age group because of insufficient data on safety and efficacy. A threefold increase in hypnotic drugs among females from 13 to 17 years of age warrants attention.

9 9 Reasons for sick leave among men and women in Norway and Sweden Liv J. Solheim 1), Vegard Johansen 2), Staffan Marklund 3), Gunnar Aronsson 4), Rolf Rønning 1) 1) Høgskolen i Lillehammer, 2) Østlandsforskning, 3) Karolinska Institutet, Stockholm, 4) Stockholms Universitet Background: The study is part of the project Social factors contributing to sickness absence (SOFAC), financed by Norwegian Research Council. Aim: To study the reasons for sick leave among men and women having the diagnosis musculoskeletal and mental problems in Norway and Sweden. What are the main reasons and what are the differences between the countries and between men and women? Data and method: The data are from postal questionnaire in Norway and Sweden, and the sample include 3300 respondents (1900 Swedes and 1400 Norwegians).The respondents are workers within the two diagnose groups between 20 and 60 years with ongoing or currently expired period of long term sick leave (30 days absence or more). Results: Work-related reasons are dominant in both countries. Long term physical stress is most often mentioned in Norway, while and psychological strain is most frequent mentioned in Sweden. Norwegians were overrepresented among those reporting conditions in personal life both among men and women. There are substantial gender differences both in Norway and Sweden. Men mentioned conditions at the work place more frequent than women, and women mentioned conditions in domestic life more frequent than men. People with physical work and blue collar work are reporting sick leave because of work related factor to a higher degree. Conclusion: The study shows that there are complex reasons behind sickness absence. There are similarities between the two countries with regards to the most often mentioned reasons and gender differences. But there are also some important differences which may reflect different strategies in the two countries to deal with the high level of sickness absence.

10 10 Deltakererfaringer fra samarbeidsprosjektet Arbeid, rus og psykisk helse mellom NAV og helse-/sosialtjenesten - en evaluering Karin Alice Mikkelsgård, Arild Granerud, Sevald Høye Høgskolen i Hedmark Bakgrunn: Behandling og arbeid hånd i hånd kan bidra signifikant i recoveryprosesser for mennesker med psykisk funksjonshemming. Det er behov for en helhetlig innsats fra Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) og helse- og sosialtjenesten for å virkeliggjøre denne intensjonen. Gjennom samarbeidsprosjektet Arbeid, rus og psykisk helse ble innsatsen forsøkt realisert mellom kommunen/samtaletjenesten, spesialisthelsetjenesten/distriktspsykiatrisk senter (DPS) og NAV i aktuell kommune. Det særegne ved prosjektet er at behandlerne er ansatt i NAV, men har tilholdssted ved henholdsvis Samtaletjenesten og ved DPS. Deltakelse i prosjektet var frivillig og basert på motivasjon fra den enkelte deltaker. Studien er gjennomført som del av Master i psykisk helsearbeid. Mål/Hensikt: Studiens hensikt var å undersøke deltakernes opplevelser og erfaringer med å være involvert i prosjektet. Følgende problemstilling ble belyst: Hvordan opplever brukere ved NAV i en mellomstor kommune på Østlandet å være deltakere i prosjektet Arbeid, rus og psykisk helse? Materiale og metode: Studiens design var evaluering og metoden var kvalitativ forskningsintervju. 7 prosjektdeltakere deltok i undersøkelsen i mars-april Data ble analysert etter fortolkende innholdsanalyse. Studien fikk tilrådning fra Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste. Resultater: Funnene tyder på at prosjektet arbeidet innenfor et salutogenetisk og recoveryorientert perspektiv. Flere opplever økt livslyst gjennom mangesidig støtte, et fleksibelt, individuelt tilpasset tilbud med lite ventetid og rask intervensjon hvor de står i sentrum som hele mennesker. Behandlerne og enkelte saksbehandlere i NAV framstår som betydningsfulle livsveiledere som gjennom et personorientert perspektiv har fanget deltakernes drømmer. Funnene viser også fenomener som bidrar til stagnasjon og livssavn. Ventetid på NAV-tiltak, slitsomt byråkrati, hyppig saksbehandlerbytte og krysspress bidrar til å skape maktesløshet, usikkerhet, stress, frustrasjon og mangel på helhet. Konklusjon: Det er viktig at NAV tilbyr hjelp til å mestre psykiske problemer. Det er sentralt med gode livsveiledere som klarer å fange og muliggjøre deltakernes drømmer. Et tett samarbeid mellom NAV, 1. og 2. linjetjenesten kan realisere drømmene og bidra til økt livslyst.

11 11 Økt somatisk sykelighet det første året etter avsluttet legemiddelassistert rehabilitering Ivar Skeie 1),2), Mette Brekke 3), Thomas Clausen 2) og andre forfattere 1) Sykehuset Innlandet HF, 2) Senter for rus- og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo, 3) Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Bakgrunn: Legemiddelassistert rehabilitering av opioidavhengige (LAR) reduserer dødelighet og sykelighet blant personer som er avhengige av heroin eller andre opioider. Behandlingen er ikke tidsbegrenset, men noen pasienter avslutter likevel behandlingen. Mål/hensikt: Å undersøke om pasienter som avbrøt LAR skilte seg fra dem uten avbrudd i sosiodemografiske kjennetegn og rushistorikk. Å undersøke akutt somatisk sykelighet før, under og etter LAR i avbrytergruppa. Materiale og metode: Design: kohortstudie. Utfallsmål/datakilder: pasientkjennetegn (intervju og LAR-register) og akutte sykdomsepisoder som førte til sykehusbehandling før, under og etter LAR (sykehusjournaler). Observasjonsperiode: 5 siste år før LAR, inntil 5 første år i LAR og inntil 5 første år etter LAR. Deltakere: 149 LAR-pasienter uten og 51 med avbrudd i LAR-behandling. Resultater: Gruppene med og uten avbrudd viste ingen forskjell i kjønnssammensetning, alder ved LAR-start, skolegang eller arbeidserfaring, men regelmessig bruk av amfetamin og benzodiazepiner før LAR var mer utbredt i avbruddsgruppa. Pasienter med avbrudd brukte mer rusmidler og hadde flere overdoser i LAR. Bare 15% i avbruddsgruppa ble vurdert som stabile og rusfrie da de avsluttet LAR. Reduksjonen i rusrelaterte sykdomsepisoder (overdoser, sprøyterelaterte episoder og andre) under sammenlignet med før LAR var 41% (p=0,04) i avbruddsgruppa mot 84% (p<0,001) blant dem uten avbrudd. Rusrelaterte episoder forekom mer enn 3 ganger (p<0,001) så hyppig det første året etter avbrudd som før LAR og økningen i overdoser var størst den første måneden. Konklusjon: De fleste som avbrøt LAR, gjorde dette pga. problemer i behandlingen, særlig vedvarende rusatferd. Likevel var den rusrelaterte sykeligheten i avbruddsgruppa lavere i LAR enn før LAR mens den viste en markert økning det første året etter LAR. Funnene taler for at det bør være en målsetting å holde problempasienter i behandling.

12 12 Reasons for substance use among persons with severe mental illness: a qualitative study (paper in progress) Henning Pettersen 1), Anne Landheim 1), Edle Ravndal 2), Torleif Ruud 3) 1) National Centre for Dual Diagnosis, Innlandet hospital trust, Norway. 2) Norwegian Centre for Addiction Research, University of Oslo,Norway. 3) Akershus University Hospital and University of Oslo, Norway. Background: Few international studies shed light on the comorbidity of severe mental illness and substance use from the perspectives of the patients. This qualitative study is part of a larger research based evaluation program that the Norwegian health authorities has set up in order to investigate the functioning of a total of 12 ACT-teams established in Norway during the period Objectives: To illuminate what the meaning of substances have for the recovery process, seen from the users perspectives. Methodology: A qualitative study with semi-structured interviews. Purposeful sampling (N=11) of patients with SUD and SMI included in ACT-teams. Inclusion criteria is recovery after a minimum of 12 months in treatment. The main method used is based on a phenomenological and hermeneutic approach with thematic data analysis. Results: The reasoning for active substance use could be seen as a means to relieve dysphoria or alleviate adverse effects of antipsychotic medication. This is particularly the case for amphetamine. The ambivalent use pointed to the effects of different substances and experienced consequences of substance use. The main finding is that predominantly the participants have a conscious awareness concerning their substance use. Conclusions: The experiences of the participants will be discussed in light of different etiological theoretical models explaining the comorbidity of substance use and severe mental illness.

13 13 Placeboeffekten i et utvalg invasive prosedyrer Robin Holtedahl Sykehuset Innlandet, Fysikalsk medisinsk poliklinikk, Ottestad Bakgrunn: En del invasive behandlingsformer har vist god klinisk effekt i ikkekontrollerte oppfølgingsstudier, men ikke i senere placebo-kontrollerte studier med bruk av narre-inngrep (sham). Mål/ hensikt: Kartlegge klinisk effekt i behandlings- og placebogruppene i et utvalg av invasive prosedyrer som i sham-kontrollerte studier har vist manglende eller tvilsom dokumentasjon. Materiale og metode: Jeg analyserte studier av 12 behandlingsformer ved syv kliniske tilstander (angina pectoris, migrene, Parkinsons sykdom, korsryggsmerter, radikulopati, kompresjonsfrakturer i columna og kneleddsartrose). Inklusjonskriterier var randomiserte, dobbelt blindede sham-kontrollerte studier publisert fra og med 2000, med validerte effektmål og opplysninger om gjennomsnittsverdier og standardavvik eller konfidensintervall i behandlings- og shamgruppen. Gjennomsnittlig effektstørrelse (SMD) av alle relevante endepunkt i behandlings- og placebogruppene ble beregnet. Resultater: 20 studier ble inkludert. Studiene var heterogene både med tanke på prosedyre, størrelse, oppfølgingsperiode og effektmål. Analyse av gjennomsnittlig SMD basert på til sammen 74 endepunkt viste stor spredning både i behandlings- og placebogruppene, selv ved samme type behandling. Effektstørrelsen i shamgruppene varierte mellom -0,4 og 1,18, men i ni av studiene var den >0,5 (moderat klinisk effekt). 14 av studiene hadde forskjeller i effektstørrelse mellom aktiv behandling og sham på mindre enn 0,2 (liten klinisk effekt); to oversteg 0,5, mens ingen nådde opp til 0,8 (stor klinisk effekt). I åtte av studiene var effekten like stor eller bedre i shamgruppen sammenliknet med behandlingsgruppen. Det forelå en statistisk signifikant korrelasjon mellom effektstørrelsen i behandlings- og placebogruppen i hver studie (R 2 =0,5). Konklusjon: Årsaken til den manglende kliniske effekt i flertallet av de inkluderte studier var stor klinisk bedring i placebogruppene, og ikke liten bedring i behandlingsgruppene. Både av hensyn til pasient og samfunnsøkonomi er det viktig at ressurskrevende og potensielt helseskadelige invasive behandlingsformer blir gjenstand for placebokontrollerte studier.

14 14 Epidemiology and clinical course of Crohn's disease: Results from observational studies Øistein Hovde 1), Bjørn A. Moum 2) 1) Department of Internal Medicine/Gastroenterology, Innlandet Hospital Trust, Gjøvik 2) Department of Gastroenterology, Oslo University Hospital and University of Oslo Background: Crohns s disease (CD) is a disease with a broad spectrum of clinical manifestations. Patients with newly diagnosed CD often ask about expectations related to the course of the disease. To answer this question, information on the natural course of CD based on observational, population-based cohort studies is crucial. The natural course in CD might be different in 2013 compared to the situation for instance in the 1980s. Reasons for this might be that we now have better tools to diagnose the condition in an earlier phase, and we have new therapeutic agents. Aim: Review the clinical outcome in patients with CD based on population-based studies conducted over the last thirty years, focusing predominantly on studies describing the natural clinical course in representative cohorts of patients with CD. Material/Methods: Medline search (1980 to 2011) for English language articles. The MESH term Crohn disease was combined with free text search for population based and clinical and yielded sixty-seven articles. Results: An increasing incidence and prevalence of CD have been found over the last three decades. CD is most common in northern Europe/North America. Smoking is associated with an increased risk of developing CD. Age < 40 at diagnosis, penetrating/stricturing complications, need for systemic steroids, and location in terminal ileum are associated with higher relapse rates. Ileocecal resection is the most commonly performed surgical procedure. In most studies the overall mortality is comparable to the background population. To date, the most effective treatment options in acute flares are glucocorticosteroids and tumor necrosis factor (TNF)-αblockers. Azathioprine/methotrexate and TNF-α-blockers are effective in maintaining remission. Conclusion: You do not die earlier than the normal population if you develop CD. New therapeutic approaches are promising. The most effective treatment options in acute disease are glucocorticosteroids and TNF-α-blockers. TNF-α-blockers and AZA/MTX are effective in maintaining remission.

15 15 Health-related quality of life - a comparison of the utilities of 15D and SF-6D Ellen Bøhmer 1), Ivar Sønbø Kristiansen 2), Harald Arnesen 3), Sigrun Halvorsen 4) 1) Sykehuset Innlandet HF, 2) Universitetet i Oslo, 3) Senter for klinisk hjerteforskning OUS, 4) OUS Ullevål Background/ Purpose: Health-related quality of life (HRQoL) is increasingly used in clinical trials to measure health benefits in terms of quality adjusted life years (QALYs). The aim of this study was to compare the utility scores obtained from the instrument SF 36 through so-called SF-6D utilities, and the utility scores obtained by Sintonen s 15D. Finally, the aim was to evaluate the consequences in estimation of QALYs. Methods: 266 patients with ST-segment elevation myocardial infarction (STEMI) treated with tenecteplase were randomised to immediate transfer for angioplasty or standard management. At baseline and all follow-up visits (1, 3, 7, and 12 months) HRQoL data were collected. Those with complete data from all follow-up visits were included in this substudy (n=248). Agreement between the instruments was assessed by Bland-Altmann plots. Limits of agreement were estimated as mean difference +/- 2SD of the difference. The incremental QALYs were adjusted for baseline score. Results: Mean utility scores of 15D were generally higher than those obtained by 6D. Both were unimodal, but the distribution differed. The differences diminished with increasing utility score (Fig). Bland-Altman plots indicated moderate agreement between the utilities obtained by SF-6D and 15D, as shown by these results from 1 month follow-up with a mean difference of 0.17 and limits of agreement to Mean QALY for the whole group was higher using 15D than SF-6D (0.89 vs. 0.77). Adjusting for baseline scores, the incremental number of QALYs were (95% CI to 0.018) using SF-6D and (95% CI to 0.018) using the 15D instrument. Both results are consistent with no effect of early invasive treatment on the HRQoL as evaluated with these two instruments. Conclusions: SF-6D and 15D generate different HRQoL scores and QALYs. The disagreement is more pronounced in poor health. Even though there was no difference in QALY gains between the two instruments, that may not be the case in other trials.

16 16 Etikk som fagidentitet og legitimering av fagets status Birgit Nordtug Høgskolen i Lillehammer Bakgrunn: Prosjektet ser nærmere på hvordan den etiske vendingen i helsefagene har blitt brukt både i arbeidet med å definere egenarten ved helsefagene og i arbeidet med å legitimere fagenes status som egne vitenskapelige disipliner (helsevitenskap og sykepleievitenskap). Mål/hensikt: Problematisere forholdet mellom (1) søken etter å finne omsorgens og helsefagenes egenart (singularitet) og (2) begjæret etter å få status som en vitenskapelig disiplin på linje med etablerte vitenskapelige disipliner som medisin og psykologi. Materiale og metode: Empirien består av publikasjoner som argumenterer for at helsefagenes egenart er forbundet med omsorgen for den Andre, og som trekker veksler på den franske filosofen Emmanuel Levinas etikk. Metoden er filosofiskanalytisk. Resultater: Prosjektet gjør en analyse av hva disse publikasjonene definerer som det helt egne (singulariteten) i omsorgen for den Andre. Det holdes opp mot publikasjonenes forståelse av at dette utgjør profesjonenes egenart. Det problematiseres i lys av (1) språkteoretiske betraktninger som synliggjør problemet med å finne det helt egne (singulariteten) når erkjennelsen av det er språklig konstituert og uttrykt gjennom allmenne begreper, og (2) hva som synes å være hensikten med å bestemme det helt egne. Det argumenteres for at hensikten synes å være forbundet med arbeidet med å legitimere helsefagenes status som egne vitenskapelige disipliner - en hensikt som kan synes noe uforenlig med det som i disse publikasjonene defineres som det helt egne i omsorgen for andre: et ubegrenset og uendelig ansvar for den Andre som innebærer egenglemsel og den Andres forrang. Konklusjon: Etikk som fagidentitet har sine komplikasjoner.

17 17 Frivillig hjemmeomsorg i Norge Kari Kvaal 1), Ingun Ulstein 2), Knut Skulberg 1),3), Lars Lien 1),4) 1) Høgskolen i Hedmark, 2) Oslo Universitetssykehus HF, 3) Elverum kommune, 4) Sykehuset Innlandet HF Bakgrunn: Frivillighet har vært et flaggskip i Norge i nesten 200 år. Stortingsmeldingen (Meld St 39, ) Morgensdagen omsorg legger blant annet vekt på at den frivillige innsatsen skal økes. Den skal styrke og utvikle morgendagens omsorg, og det skal blant annet opprettes pårørendeskoler. Men er statens forventninger om frivillighet med hensyn til omsorgsoppgaver gått for langt? Mål: Å undersøke prevalens av frivillig omsorg i hjemmet. Materiale og metode: Materialet kommer fra to landsomfattende randomiserte survey (2005 og 2008) med henholdsvis utvalgsstørrelse N=6766 og N=6465 Spørsmålene vi undersøkte er: 1) Er det noen i husholdningen som trenger ekstra stell, tilsyn eller hjelp til daglige gjøremål på grunn av varig sykdom, funksjonshemming eller høy alder? 2) Får husholdningen regelmessig ulønnet hjelp fra slekt, venner eller naboer? Noen foreløpige resultater: For begge utvalgene var responsraten 77%. På spørsmål 1) ja, de hadde omsorgsoppgaver i husholdningen var prevalensen 5.9% (fra utvalget i 2005) og 5.0% (fra utvalget i 2008). Det var ingen signifikante forskjeller om det var kvinner eller menn som svarte. På spørsmål 2) om ulønnet hjelp fra slekt, venner eller naboer svarte 17% fra utvalget 2005 ja, de hadde hatt hjelp, mens hele 83% svarte nei. Fra utvalget fra 2008 svarte 21% at de hadde fått ulønnet hjelp fra slekt, venner eller naboer, og 83% svarte nei. Flere resultater vil bli presentert.

18 18 Helsesøstres oppfatninger av egen rolle knyttet til familier med barn med ADHD Øyfrid Larsen Moen 1), Birgitta Hedelin 1) og Marie Louise Hall-Lord 1),2) 1) Høgskolen i Gjøvik, 2) Karlstads Universitet Bakgrunn: ADHD er en neurologisk utviklings forstyrrelse som affiserer tilpasningsfunksjoner og gir implikasjoner i områder som; arbeids minne, selvregulering av affekt, motivasjon og internalisering og rekonstruksjon av språk. Diagnosen er hyppig forekommende i barnebefolkningen. Veiledning i å etablere struktur og forutsigbare rammer er beskrevet som nyttig av foreldre til barn med ADHD. Helsesøstre er en av mange profesjonelle i hjelpeapparatet disse familiene møter. Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke helsesøsters rolle knyttet til familier med barn med ADHD. Metode: Det ble brukt et kvalitativt eksplorativt design med fenomenografisk tilnærming. Det ble gjennomført intervjuer med 19 helsesøstre, seks i gruppe og et individuelt. Funn: I dataanalysen kom det fram tre deskriptive kategorier: Å støtte familien som helhet som beskriver helsesøstrenes veiledning av foreldre og barn i deres utfordringer i hverdagen, Å forstå barnet som beskriver hvordan helsesøstrene bruker sin profesjonelle kompetanse og hvordan de velger tid og arena for å observere barnet, Å samarbeide tverrfaglig som beskriver hvordan helsesøstrene definerer sin egen rolle og oppfatter sitt samarbeid med andre profesjonelle. Konklusjon: Helsesøsters rolle knyttet til denne gruppen familier ble oppfattet forskjellig. Fokuset på hverdagsproblemer familiene har, var mer framtredende enn fokuset på barnets diagnose. Definerte samarbeidende team eller kommuner med samlet organisering knyttet til barnefamilier ble sett på som en felles plattform som gavner familiene.

19 19 Diabetessykepleieres oppfatninger av pasienters health literacy Diabetes nurses perception of patients health literacy Hanne Søberg Finbråten 1) og Kjell Sverre Pettersen 2) 1) Høgskolen i Hedmark, 2) Høgskolen i Oslo og Akershus Background: Diabetic patients receive health information from many sources of varying quality, while individual responsibility for their own health is emphasized. This requires that patients can evaluate the quality of health information. Such skills reflect health literacy (HL), which focuses on understanding, gaining access to, critical evaluation and use of health information for the acquisition of good health. Aim: To identify diabetes nurses experience with patients three hierarchical levels of health literacy (HL): Functional HL (FHL), interactive HL (IHL) and critical HL (CHL). Method: A questionnaire, mainly consisting of 5-point Likert-scaled attitude statements reflecting FHL, IHL and CHL, was developed. A total of 108 diabetes nurses responded (40% response rate). Through factor and reliability analysis, FHL, IHL and CHL constructs of the statements were established. Results: The FHL, IHL and CHL constructs were consistent with HL-theory. Some construct statements achieved low mean scores. The mean score on CHL construct was lower than the corresponding scores on the FHL and IHL constructs. Conclusion: Diabetes patient s HL should preferably be explored. Since the patients might have varying degrees of HL, diabetes nurses should take this into account during health communication between them and the patients.

20 20 The aphasic storyteller: Coconstructing stories to promote psychosocial wellbeing after stroke Berit Arnesveen Bronken 1),2), Marit Kirkevold 1), Randi Martinsen 1),2) and Kari Kvigne 2) 1) University of Oslo, Oslo, Norway, 2) Hedmark University College, Elverum, Norway Background: Telling stories is essential to the continuous process of creating meaning and to self-understanding. Persons with aphasia are vulnerable to psychosocial problems by their limited ability to talk about their experiences and interact with others. Aim: This single-case study aims to illustrate how a person with aphasia and a nurse interacted to coconstruct stories within the context of a longitudinal clinical intervention aimed at promoting psychosocial well-being in the first year after a stroke. Methods and materials: Data were collected through qualitative interviews and participant observation and analyzed from a hermeneutic-phenomenological perspective. Findings: The experience of coconstructing stories made an important contribution to improving the participant s psychosocial well-being. The shared construction of the participant s story evolved as a cumulative process, and it was facilitated by the establishment of trust in the participant-nurse relationship, the systematic use of worksheets and supported conversations. A specific focus on psychosocial topics and structural organization were experienced to enhance the process. Conclusion: The need to tell, the opportunity to tell and help telling require attention in healthcare of persons with aphasia.

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

FOR HELSEFORSKNING. Hamar 10. og 11. september 2013

FOR HELSEFORSKNING. Hamar 10. og 11. september 2013 INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hamar 10. og 11. september 2013 Kongressen arrangeres av Sykehuset Innlandet HF (SI), Høgskolen i Hedmark (HiHm), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Lillehammer

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Eksternkurs, St. Olavs Hospital 20.mai 2014 Hilde Strøm Solberg, seksjonsleder fysioterapi / PhD kandidat Oversikt Føringer for kunnskapsutvikling og endringsarbeid

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology

Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Institutt for sosiologi og statsvitenskap Department of sociology and political science Eksamensoppgave i SOS1000 Innføring i sosiologi Examination paper for SOS1000 Introduction to Sociology Faglig kontakt

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS100 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato:. desember 005 Eksamenstid: 4

Detaljer

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING E-postmaler til bruk ved utsendelse av fremdriftsrapportering ph.d.- kandidater og veiledere TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE KANDIDATER: Kjære

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling?

Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Odd Mørkve Senter for internasjonal Helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose, Oslo 25.03.2011 Eller: hva gjør man ved avbrudd av tuberkulosebehandling?

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren?

Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren? Odd Arild Lehne, Advisor Innovation Projects, Oslo Medtech Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren? Oslo Medtech facts & figures Founded

Detaljer

Eksamen PSY1010 / PSYC1100 Forskningsmetode I

Eksamen PSY1010 / PSYC1100 Forskningsmetode I Eksamen PSY1010 / PSYC1100 Forskningsmetode I 25. mai kl. 09:00 (3 timer) Vår / Spring 2016 Skoleeksamen / Skoleeksamen / Written School Exam Det er tillatt å bruke kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

Presentasjon av nye SHP-prosjekter

Presentasjon av nye SHP-prosjekter Presentasjon av nye SHP-prosjekter Promoting patient and professional competencies in diabetes care and management - a prerequisite for high-quality evidence-based health care Førsteamanuensis Marit Graue

Detaljer

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test Expertise in planning & estimation What is it and can one improve it? Jo Hannay (Simula) 1 What is expertise? Individual differences (three central ones): easy to test Personality easy to test Intelligence

Detaljer

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no .As death has become less common in our daily lives, it has become harder to consider our own

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Eksamen PSY1010 PSYC1100 Forskningsmetode I vår 2013

Eksamen PSY1010 PSYC1100 Forskningsmetode I vår 2013 Eksamen PSY1010 PSYC1100 Forskningsmetode I vår 2013 Bokmål Skriftlig skoleeksamen, 16. mai. (3 timer) Ingen hjelpemidler tillatt. Besvar tre 3 av følgende fire 4 oppgaver. Oppgave 1. Tenk deg at du skal

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Erfaring fra søknadsutvikling

Erfaring fra søknadsutvikling Erfaring fra søknadsutvikling Grete Patil, Seksjon for folkehelsevitenskap, NMBU 19. september 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Vårt prosjekt Demensomsorg på gård Farm-based day care

Detaljer

UNIT LOG (For local use)

UNIT LOG (For local use) (EUROpean Pain Audit In Neonates) European survey of sedation and analgesia practices for ventilated newborn infants UNIT LOG (For local use) MONITORING OF INCLUSIONS/ EXCLUSIONS Principal Investigators

Detaljer

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Presentasjon av PhD prosjekt Sven Eirik Ruud Lege Allmennlegevakten i Oslo PhD stipendiat UIO Legevakten i Oslo 2 «Karriere»! 2006-2014 lege/skiftleder Allmenn LV 2009-2011

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it

Detaljer

Prosjekt 29 Ny organisering i oppfølging av pasienter med Bekhterevs sykdom ved revmatologisk avdeling SSK

Prosjekt 29 Ny organisering i oppfølging av pasienter med Bekhterevs sykdom ved revmatologisk avdeling SSK Prosjekt 29 Ny organisering i oppfølging av pasienter med Bekhterevs sykdom ved revmatologisk avdeling SSK Prosjektleder: Prosjektgruppen: Glenn Haugeberg Glenn Haugeberg, Hanne Vestaby, Eli Jensen I dette

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 91838665 Eksamensdato: 7. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 9.00-13.00

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Issues and challenges in compilation of activity accounts 1 Issues and challenges in compilation of activity accounts London Group on environmental accounting 21st meeting 2-4 November 2015 Statistics Netherlands The Hague Kristine E. Kolshus kre@ssb.no Statistics

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

Overdosedødsfall Hva er det og hva gjør vi med det?

Overdosedødsfall Hva er det og hva gjør vi med det? Overdosedødsfall Hva er det og hva gjør vi med det? Thomas Clausen Professor (Dr. med) thomas.clausen@medisin.uio.no Gardermoen; 03.04.16 Hvorfor er det viktig? Blant unge voksen; 15-49 år; Overdose er

Detaljer

ANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker

ANGST FOR Å FØDE: - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus. it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker Ahus Birth Cohort ABC ANGST FOR Å FØDE: ÅRSAKER OG KONSEKVENSER - en oppfølgingsstudie av gravide og fødende på Akershus universitetssykehus it t Malin Eberhard-Gran, lege og senior forsker BAKGRUNN: Inntil

Detaljer

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1 EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis

Detaljer

Norwegian KOOS, version LK1.0

Norwegian KOOS, version LK1.0 Nasjonalt Register for Leddproteser The Norwegian Arthroplasty Register,c. Bergen 15 May 2007 Norwegian KOOS, version LK1.0 The KOOS form was translated into Norwegian in the following way. Translation

Detaljer

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig

Detaljer

Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews)

Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews) Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews) Samarbeid for forskning 23. mars 2009 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Plan for presentasjonen Hva er en systematisk

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag DEMENSKONFERANSE INNLANDET 2015 Ann Karin Helgesen Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag Fra hjemmet til institusjonsinnleggelse Personer med demens

Detaljer

DISTRIKTSRØNTGEN. Høgskolen i Sørøst-Norge

DISTRIKTSRØNTGEN. Høgskolen i Sørøst-Norge DISTRIKTSRØNTGEN 216 kommuner i Norge er definert som distriktskommuner ( mer enn 50 km fra et sykehus) 47 kommuner tilbyr distrikts røntgen (12 sentre) ( Bønes, 2014) Ulike modeller for organisering:

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Trondheim 16 mars 2015 Pe3er Andreas Steen Prof. emeritus, Univ i Oslo 1. Flere overlevere som lever lenger med god hjerne e3er hjertestans 2. Flere overlevere

Detaljer

Notat. Midtveisevalueringen av SFI - Tilbakemeldinger fra brukerpartnerne. Dato:

Notat. Midtveisevalueringen av SFI - Tilbakemeldinger fra brukerpartnerne. Dato: Notat Emne: Midtveisevalueringen av SFI - Tilbakemeldinger fra brukerpartnerne Dato: 23.3.2011 Som en del av grunnlagsmaterialet for Midtveisevalueringen har brukerpartnere i de 14 sentrene som ble evaluert,

Detaljer

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne Consequences Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne KRL Filosofi og etikk reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. gjøre rede

Detaljer

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1000 - Menneske og sted I Faglig kontakt under eksamen: Britt Engan Dale Tlf.: 73 59 19 14 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid: 4 timer Studiepoeng: 7.5 Sensurdato:

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH

Detaljer

Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice

Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice Kåre Birger Hagen Nasjonalt Revmatologisk Rehabilterings- og Kompetansesenter, Diakonhjemmets Sykehus kare.birger.hagen@nrrk.no Disposisjon

Detaljer

Hva forklarer frafall i videregående skoler?

Hva forklarer frafall i videregående skoler? Funn fra bruk av eksperimentelle variabler, personlighetskarakteristikker og familiebakgrunn Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Kjell G. Salvanes, Erik Sørensen and Bertil Tungodden Norges Handelshøyskole

Detaljer

koordinering og samhandling i perioperativt arbeid

koordinering og samhandling i perioperativt arbeid koordinering og samhandling i perioperativt arbeid Arild Faxvaag (1), Andreas Seim (2) og Pieter Toussaint (3) (1) Norsk Senter for Elektronisk pasientjournal (NSEP), IME, DMF, NTNU (2) SINTEF Teknologi

Detaljer

Hans Tømmervik, NINA Nikolai K. Winge, NMBU Inge E. Danielsen, Gåebrien Sijte, Røros

Hans Tømmervik, NINA Nikolai K. Winge, NMBU Inge E. Danielsen, Gåebrien Sijte, Røros Project information Project title Environmental Impact Analyses (EIA) for reindeer herding. An evaluation. Year 2013-2016 Project leader Jan Åge Riseth Participants Hans Tømmervik, NINA Nikolai K. Winge,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen,

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Kjersti Oterhals Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, UNITE Research Group; Christi Deaton, Sabina De Geest, Tiny Jaarsma, Mattie Lenzen, Philip Moons, Jan Mårtensson, Karen Smith,

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Strukturert EPJ. Relevans for NPM? Kjell Krüger M.D., MHA, spes. Geriatri/indremedisin Bergen kommune/ Emetra AS

Strukturert EPJ. Relevans for NPM? Kjell Krüger M.D., MHA, spes. Geriatri/indremedisin Bergen kommune/ Emetra AS Strukturert EPJ Relevans for NPM? Kjell Krüger M.D., MHA, spes. Geriatri/indremedisin Bergen kommune/ Emetra AS HVORFOR NEVNE NPM? NPM NPM has thus been a reform wave with a core idea, but with varying

Detaljer

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL Å ta ansvar refleksjon som grunnlag for læring Geir Lieblein, IPV På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL 11.08.2014 Refleksjon Individuelt og sammen Agroecology MSc vårt konseptuelle

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th)

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) 1 2015 Intel ISEF Educator Academy Pittsburgh, PA PROFORSK a national program to fund science initiatives PROFORSK skal skape på kort

Detaljer

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER

Detaljer

Bodø 22.mai 2012 KLAR, FERDIG, GÅ! Lena Heitmann, prosjektleder og psykiatrisk sykepleier Linnéa Rosell Olsson, prosjektmedarbeider og psykolog

Bodø 22.mai 2012 KLAR, FERDIG, GÅ! Lena Heitmann, prosjektleder og psykiatrisk sykepleier Linnéa Rosell Olsson, prosjektmedarbeider og psykolog Bodø 22.mai 2012 KLAR, FERDIG, GÅ! Lena Heitmann, prosjektleder og psykiatrisk sykepleier Linnéa Rosell Olsson, prosjektmedarbeider og psykolog Agenda Bakgrunnen for JobbResept? Metode Praktisk gjennomføring

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

CTL & LOS Norge Workshops

CTL & LOS Norge Workshops CTL & LOS Norge Workshops Trondheim & Webinars 21st of November 09.00-11.30 6th of December 09.00-11.30 12th of December 09.00-13.00 Location: Innherredsveien 7, 7014 Trondheim & www.losnorge.no Learning

Detaljer

EARLY CANCER DIAGNOSTIC IN NORWAY OLE ALEXANDER OPDALSHEI, THE NORWEGIAN CANCER SOCIETY

EARLY CANCER DIAGNOSTIC IN NORWAY OLE ALEXANDER OPDALSHEI, THE NORWEGIAN CANCER SOCIETY EARLY CANCER DIAGNOSTIC IN NORWAY OLE ALEXANDER OPDALSHEI, THE NORWEGIAN CANCER SOCIETY Norwegian Cancer Society in brief - The only national cancer society in Norway - Around 180 employees (different

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

NSF fylkesmøte

NSF fylkesmøte NSF fylkesmøte 26.03.2015 Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Avhandlingens artikler Helgesen AK, Larsson M & Athlin

Detaljer