Framtidens kommunestruktur kommuner med ansvar for egen utvikling

Transkript

1 Framtidens kommunestruktur kommuner med ansvar for egen utvikling Dato: Buskerud Bakgrunn Dette notatet bygger i all hovedsak på innspill knyttet til de tilbakemeldingene kommunene skulle gi innen I de tilfellene der kommunene selv ikke har pekt på aktuelle sammenslutningsalternativ, har prosjektgruppa brukt Buskerud-rapporten fra Telemarksforsking av som grunnlag. Prosjektgruppa håper drøftingsnotatet kan være til hjelp i saksbehandling og videre arbeid med kommunestrukturprosessen i den enkelte kommune, og ber kommunestyret gjøre en vurdering av de forskjellige alternativer, som er skissert i dette notatet for sin kommune/region. Vurderingskriterier Prosjektgruppa ber kommunestyret vurdere fordeler og ulemper ved de forskjellige alternativene i lys av de kriteriene det er redegjort for her og som går fram av tabellen sist i notatet. Analyseveilederen fra Kommunal- og Regionaldepartementet gir utfyllende opplysninger. Denne ligger ute på nettsidene til KS og er sendt kommunene tidligere. Robuste kommuner Med dette uttrykket omfattes så vel tjenesteproduksjon som regional slagkraft, rammebetingelser, lokaldemokrati og identitet. Visjonen for prosjektet Framtidens kommunestruktur er en robust og handlekraftig kommunesektor, som tar ansvar for egen utvikling. Målet er kommuner som i framtiden evner å utføre de kommunale oppgavene godt og effektivt til beste for innbyggerne. Dette innebærer å styrke kommunene som velferdsyter, samfunnsutvikler og som lokalpolitisk arena. Det er et mål å utvikle handlekraftige og robuste enheter, som har styrket handlingsrommet kommunesektoren har overfor staten og er troverdig, akseptert og demokratisk forankret gjennom bred folkelig oppslutning. Hva mener kommunestyret kjennetegner en robust kommune? Hva bør et lokalsamfunn ha som et minimum av tilbud/tjenester/menneskelige ressurser for å være robust og hvordan mener kommunestyret at de best bygger en robust forvaltning? Lokaldemokrati Det er også et mål å styrke kommunesektoren som utvikler av et levende lokaldemokrati. Samtidig ser vi at valgdeltagelsen går ned og viljen til å ta kommunalpolitiske verv er liten mange steder. Kommunestyrene har i dag delegert mange oppgaver til AS, IKS og lignende og på den måten gi fra seg makt og myndighet. I disse styrene sitter ofte ikke folkevalgte eller svært få og stadig flere peker på at dette utgjør et stort demokratisk underskudd når

2 interkommunalt samarbeid blir omfattende. Noe peker også på at ordfører og rådmann får mye makt i slike utstrakte samarbeid. Det demokratiske underskuddet kommer også tilsyne gjennom indirekte valg og styrer som i stor grad er unndratt innsyn og kontroll? Hvordan definerer kommunestyret lokaldemokrati hvilke kriterier mener kommunestyret bør ligge til grunn for en vurdering av kvaliteten ved lokaldemokrati? Identitet Identitet, kultur og senterfunksjoner blir fra mange pekt på som viktige element å ha med seg i en drøfting av framtidens kommunestruktur. Det foreligger nå en rapport om identitet knyttet til endring av kommunestruktur fra Norsk senter for Bygdeforsking. Denne ligger ute på nettsidene til KS og gir en god pekepinn om hvilken betydning identitet har i spørsmålet om kommunesammenslutninger. Regional slagkraft Samfunnsbyggerrollen vil sannsynligvis bli en enda viktigere rolle i framtidens kommuner. Hver kommune spiller en rolle i forhold til andre kommuner. Vi er gode eller mindre gode i samhandling med hverandre. Er det grep kommunestyret mener bør gjøres i Buskerud, som dere mener vil gi hele Buskerud et løft i forhold til handlekraft og utviklingspotensial? Rammebetingelser Krav til endring i nasjonale rammebetingelser Dersom kommunestyret ser at det kan være argument for å endre kommunestrukturen hva er til hinder for det i dag og hvilke krav må være oppfylt for at så kan skje? Definisjon av de ulike begrepene De fleste kommunene i Buskerud har egen kommune med utvidet eller mer forpliktende samarbeid som det fremste alternativet. Prosjektgruppa mener det er viktig at alle har en felles forståelse av de forskjellige begrepene som er knyttet til interkommunalt samarbeid. I det følgende har vi hentet begrepsavklaring fra Agenda Utvikling og Utredning AS, som i en rapport for Romerike har definert dette. Strategisk samarbeidsallianse En strategisk samarbeidsallianse er etablert innenfor et fast geografisk samarbeidsområde Den har som formål å etablere et forpliktende samarbeid på viktige og strategiske områder Den består av et regionråd med ansvar for å utrede og fremme forslag til nye samarbeidsordninger overfor kommunestyrene Regionrådet er kun et støtteorgan for kommunene og har ikke egen beslutningsmyndighet Regionrådet kan bestå av politikere og rådmenn og kan ha en egen administrasjon Hvert enkelt samarbeidsordning organiseres og finansieres for seg Det er vanlig å etablere en fast arbeidsfordeling mellom kommunene etter et vertskommuneprinsipp Løsningen kan etableres innenfor dagens kommunelovgivning og

3 Sam-kommune krever ingen nasjonal godkjenning Sam-kommunen har et fastere og mer regulert politisk styringsorgan som er indirekte valgt fra kommunestyrene Den har ansvar for å løse flere oppgaver og er tillagt beslutningsmyndighet over egne oppgaver Den har selvstendig økonomi og er indirekte finansiert fra medlemskommunene Den er en egen juridisk enhet med ubegrenset deltakeransvar Den har en egen administrasjon som er tilpasset de oppgavene den er tillagt gjennom lov, forskrifter og samarbeidsavtale mellom kommunene (grunnavtale) Etableringen krever søknadsbehandling i Kommunal- og Regionaldepartementet og vedtak i Regjeringa. Regionkommune Blir fra forskings/utredermiljø brukt om to ulike organiseringsalternativ Kommunesammenslutning Storkommune en sammenslutning som omfatter kommuner i en større region (Agenda Utvikling og Utredning AS) i. Dagens kommuner slår seg sammen ii. Et direkte valgt kommunestyre, som får all avgjørelsesmyndighet Lokalkommuner + overbygning Et direkte valgt forvaltningsnivå som overbygning for nåværende kommuner, De nåværende kommunene består og får delegert totalansvaret for primæroppgavene fra storkommunen som grunnskole, barnehage, sosialvesen, kulturoppgaver og eldeomsorg. (Møreforskning) i. Pengene til lokalkommunene fordeles av storkommunen ii. Formell myndighet lagt til storkommunen iii. Modellen krever forsøkstatus Direkte og indirekte valg Sam-kommunemodellen baserer seg altså på indirekte valg fra kommunene (myndighet avgitt nedenfra) og staten har kommunene som kontaktpunkt, i motsetning til regionkommunen, som er et direkte valgt organ, der staten forholder seg til dette nivået, ikke til lokalkommunen (myndighet blir delegert til lokalkommunen fra regionkommunen) Inndelings-/organiseringsalternativene Pkt. 1 vil gjelde for alle kommunene og i flg innspillene er dette det alternativet de fleste ser som det mest aktuelle på dette tidspunkt.

4 Prosjektgruppa ber om at dere spesifiserer hva som blir lagt i interkommunalt samarbeid fra kommunens side, noe som også innebærer at det blir sagt noe om hvor kommunestyret mener grensene for interkommunalt samarbeid går. 1. Egen kommune med mer forpliktende samarbeid a. Hvilke løsninger kan en tenke seg 1. mer delegert myndighet a. i tilfelle på hvilke områder b. hva med de vanskelige sakene? c. hvordan velges indirekte eller direkte? d. Hvilke oppgaver er det viktig at kommunen selv tar seg av? e. Funksjonsdeling mellom kommuner hvilke oppgaver er det naturlig å gå sammen om? 2. SAM-kommune Interkommunal organisering som er juridisk bindende a. Hvilke oppgaver kan legges dit fra stat, fylke, fylkeskommune? b. Direkte eller indirekte valg hvordan? Drøft ny folkevalgtrolle får vi A og B politikere eller kan det tenkes at vi oppnår mer bredde i det politiske engasjementet? c. Hvordan ivareta ombudsrollen i en SAM-kommunemodell? d. Identitet og innbyggernes engasjement vil det være en større utfordring i en SAM-kommune? 3. Regionkommune (Møreforskning) a. Er det aktuelt å vurdere dette alternativet som et alternativ til sammenslutning? Hvorfor/hvorfor ikke? Hallingdalsregionen 1. En hallingdalskommune (ABS-region Telemarkforsking) Hol-Gol-Hemsedal-Flå-Nes-Ål 2. Hvis det er uaktuelt med en storkommune i Hallingdal og sammenslutning kommer på dagsorden a. Hvilke av følgende ville da kunne foretrekkes: i. To og to hvilke? ii. Tre og tre - Øvre og nedre iii. En og fem - Jf vurdering s. 36 i Telemarkforsking sin rapport Hvorfor og hva slags forutsetninger må da være til stede? Viser til innspill fra Nore og Uvdal og mulighetsrommet der hvor de peker på et alternativ:

5 Nore og Uvdal sammen med Øvre Hallingdal viser til politireform hvor dette er et distrikt og ønsker å se på erfaringene fra dette. Hvordan vurderes en løsning Hol-Nore og Uvdal, alt. Hol, Ål og Nore og Uvdal? Sett i lys av tidligere utredninger og resultat fra folkeavstemminger i Hallingdal er det nye forhold eller momenter som er verdt å vurdere nærmere? Kongsberg/Numedalsregionen Utvikle regionsamarbeidet 1. Kongsbergregion inkl. Telemarkskommunene i. Hvilke utfordringer ligger i oppgaveløsning og hvilken beslutningsmyndighet skal en utvikle seg mot. Sammenslutningsalternativ: 2. Hele Numedal Flesberg+Rollag+Nore og Uvdal kommune i. Nore og Uvdal sammen med Øvre Hallingdal ii. Rollag+Flesberg+Kongsberg kommune i. Rollag+Nore og Uvdal ii. Flesberg+Kongsberg Midtfylket Sammenslutningsalternativ: 1. Hole sammen med Modum, Ringerike, Sigdal og Krødsherad Midtfylket + Ringeriksregionen Hole har spilt inn i sitt mulighetsrom 2. Sigdal, Modum mot Drammen (jf ABS-regioner, Telemarkforsking) 3. Krødsherad mot Ringerike og Hole (jf ABS-regioner, Telemarkforsking) 4. Krødsherad, Sigdal og Modum (Telemarkforsking) Telemarkforsking peker på en del utfordringer felles utfordringer knyttet til næringsutvikling, Midtfylket er ingen integrert bo- og arbeidsmarkedsregion, da pendlingen mellom kommunene i regionen er beskjeden - sett i lys av disse Hvilken orientering ser kommunestyret seg best tjent med og på hvilke området både i forhold til mer forpliktende samarbeid og eventuell framtidig sammenslutning? Hvorfor? Ringeriksregionen Sammenslutningsalternativ: 1. Innspill fra Hole: Storkommune; Hole som del av Vestregionen 2. prioritet så langt.

6 2. Innspill fra Hole, Ringerike, Gran, Lunner og Jevnaker, eventuelt uten Gran og Lunner (jf Telemarkforsking) 3. Ringerike + Midtfylket (jf Telemarkforsking) 4. ABS-region Ringerike, Hole, Krødsherad (jf Telemarkforsking) Vurder fordeler og ulemper, muligheter og trusler ved alternativene blir noen av alternativene vurdert som urealistiske? Vil oppsplitting av etablert kommunesamarbeid ha noen betydning - i tilfelle hvilke? Drammensregionen Sammenslutningsalternativ bygger i stor grad på innspill fra Drammen 1. Storkommune med 8 kommuner dagens Drammensregion 2. Sammenslutning Drammen, Nedre Eiker, Lier, Sande og Svelvik 3. Sammenslutning Drammen, Lier, Nedre Eiker 4. Øvre + Nedre Eiker, Drammen og Lier, Hurum og Røyken Røyken ser det som uaktuelt å bli en bydel i Drammen Prioriter og begrunn Kommuneadministrasjoner nært hverandre hvilke argumenter er tungtveiende for og mot? Gitt større regioner hva slags posisjon ønsker Drammensregionen å innta? Spesielt for Røyken-Hurum er det nye moment som bør tas med, endringer som har skjedd siden folkeavstemningen. Generelle problemstillinger som vil gjelde alle kommunene Mener kommunestyret at det er viktig at kommunene fortsatt skal være generalistkommuner eller kan små kommuner ha små oppgaver og større kommuner ivaretar større oppgaver? (vil gjelde andre oppgaver enn dagens) Eks. samordning aetat/trygd/sosial (NAV-ny arbeids og velferdsforvaltning) Bør kommunene ta på seg flere/færre oppgaver? Hvordan vurderes behov for grensejusteringer, i tilfelle mot hvem og hvorfor? Er det andre inndelings-/organiseringsalternativ enn de som er nevnt, som er aktuelle å vurdere? I tilfelle hvilke og hvorfor? Nytt framtidsbilde fylkeskommunen forsvinner Gitt større og færre regioner vurder konsekvenser i forhold til tjenester og organisering. Hvilke oppgaver mener dere bør være kommunens ansvar?

7 Hvordan vil dere vurdere Møreforskning sin regionkommunemodell (storkommune+lokale kommuner), alternativt variant av SAM-kommune som løsning i større og færre regioner? Vurder folkevalgtrollen i en SAM-kommune-modell mer/mindre interessant andre/delte roller Hvordan vil kommunen håndtere situasjonen og oppgavene dersom nabokommunene slår seg sammen og vokser seg sterkere og din blir liggende alene? Oppsummering Prosjektgruppa ber kommunestyret vurdere sammenhengen mellom organisering og indikatorer som tjenester, regional slagkraft, rammebetingelser, demokrati, kultur og identitet. Er det grunn til å tro at den konklusjonen kommunestyret har kommet fram til vil gi kommunesektoren større handlingsrom? Hvorfor/hvorfor ikke? Har kommunestyret forslag til hvordan større handlefrihet for kommunesektoren kan oppnås? Tabell Nedenfor har vi satt opp en tabell, slik at kommunestyret på en enkel måte kan skaffe fram et grunnlag for å vurdere de forskjellige alternativene opp mot hverandre. Tallet 5 er mest positivt, tallet 1 er mest negativt Eksempel: Tjenester Egen kommune + Samkommune Regionkommune 1 Region- Kommune 2 Kvalitet Kostnader Sammenslutning Er det andre områder kommunen ønsker å vurdere alternativene opp mot, kan de legges til. Vurder fra 1-5, der 1 er dårligst, 5 er best. Inndelings-/ organiseringsalternativ Tjenester: Kvalitet Kostnader Egen komm. + utvikle dagens interk. samarbeid SAMkommune Regionkommune (storkommune som dekker regionen) Regionkommune (Møreforsk) Samm m/en flere

8 Tilgjengelighet Kompetanse Bredde og dybde i tjenestetilbudet Rekruttering av personale Rettsikkerhet Regional slagkraft Regionale utviklingsoppgaver arealbruk og miljø Forhold til næring/etableringer/ arbeidsmarked mv. Planleggingskompetanse Ekstern påvirkningskraft Rammebetingelser Kommuneøkonomi Delegert myndighet Demokrati Engasjement Ombudsrolle Valgdeltakelse Attraktivt å delta i pol. Identitet Tilhørighet Nærhet Totalvurdering Valgt alternativ m/begrunnelse

9 Spørsmål fra den sentrale ko-ordineringsgruppa Med utgangspunkt i bestillingen til prosjektgruppene bør følgende punkter være med i de vedtak som kommunestyrene fatter våren 2005: - Hvilke inndelingsalternativer er aktuelle? - Satt opp i prioritert rekkefølge - hvilke inndelingsalternativer vil være best for kommunen? - Hva er begrunnelsen for denne prioritering? - Hvilke endringer er nødvendig i nasjonale og lokale rammebetingelser for at den prioriterte kommunestrukturen skal kunne iverksettes? - Det videre arbeidet i kommunen mot iverksetting av en ny kommunestruktur. Tidsperspektivet for iverksetting av ny kommunestruktur fastsettes ikke. Det må være rom for at noen kommuner kan starte sammenslutning allerede i 2005, og at noen kan bruke flere år på prosessen med å avklare framtidig inndeling og iverksetting av denne. Lykke til! For Prosjektgruppa i Buskerud Torunn Hovde Kaasa Prosjektleder kommunestruktur/tevebu