Kvalitetsutviklingshåndbok

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetsutviklingshåndbok"

Transkript

1 Kvalitetsutviklingshåndbok Håndboken inneholder kvalitetssikrings- og utviklingssystemet for utdanning av fengselsbetjenter på KRUS Å utvikle god studiekvalitet er et felles anliggende for alle ansatte og aspiranter på KRUS. Kvalitetsutviklingssystemet er rammeverket for å utvikle en kultur på KRUS, der ansatte og aspiranter er engasjerte i å utvikle moderne studieprogram, utfordrende læringsaktiviteter, spennende læringsmiljø og ypperlig studiestøtte. Systemet skal bidra til å sikre at utdanningen er forskningsbasert. KRUS 2. september 2015

2

3 Innhold KVALITETSUTVIKINGSHÅNDBOK FOR KRUS... 5 Kapittel Oppbygging og struktur... 5 Kapittel Organisasjon, målsettinger og forankring av kvalitetsarbeid Organisasjonskart Justis- og beredskapsdepartementet Direktøren Aspirantnemnda Avdelingene Forankring av kvalitetsarbeidet på KRUS Strategi, ledelse og styring Forskning og utvikling Utdanning Kapittel 3 Kvalitetssikringssystemet på KRUS Kriterier og prinsipper Kvalitetssikrings og -utviklingsområder Inntakskvalitet Studieprogramkvalitet Rammekvalitet Resultat- og relevanskvalitet Styringskvalitet Kapittel 4 Kvalitets- og utviklingsprosesser Kjerneprosesser i kvalitetssikringssystemet Aspirantevaluering Dialogmøter mellom KDI og KRUS

4 4.1.3 Styringsdialogmøter mellom opplæringsfengsler og KRUS Emneansvarlig og faggruppe Gjennomføring og evaluering av den løpende undervisningen Studieleder Plangruppen Dekan i Avdeling for studier Studiekvalitetsutvalget på KRUS Kvalitetsutviklingsrapport Direktøren Forskningsleder Læringsmiljøutvalget/arbeidsmiljøutvalget (LMU/AMU) Kapittel Årsplan for kvalitetssikringssystemet VEDLEGG Kvalitetsskjema for inntakskvalitet Kvalitetsskjema for s t u d i e programkvalitet Kvalitetsskjema for rammekvalitet Kvalitetsskjema for resultat- og relevanskvalitet Kvalitetsskjema for styringskvalitet Prosedyrebeskrivelser og instrukser Ekstern sensorrapport Rapport fra teamene (veilederne) Rapport fra emneansvarlig (faggruppen) Rapport fra plangruppen Instruks emneansvarlig

5 KVALITETSUTVIKINGSHÅNDBOK FOR KRUS Kapittel 1 Oppbygging og struktur 1.0 Oppbygging og struktur Departementet/Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) (etter dagens organisering Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)) har utarbeidet forskrifter som innlemmer KRUS under lov om universitet og høgskoler (UH-loven). Forskriftene innebærer at KRUS er forpliktet av UH-loven og av føringer utdanningsmyndighetene gir - med visse unntak. KRUS er som en konsekvens av dette pålagt å etablere et tilfredsstillende kvalitetssikringssystem for Fengselsbetjentutdanningen. En hovedutfordring i etablering av et kvalitetsutviklingssystem er å vise til samsvar mellom innholdet i kvalitetsutviklingshåndboken, hva vi sier vi gjør, mot hva vi faktisk gjør i den daglige virksomheten på KRUS. For å oppnå et størst mulig samsvar mellom håndboken og den daglige driften er det viktig å ta utgangspunkt i og beskrive utdanningsvirksomheten på KRUS. Følgende forhold har betydning for kvalitetsutviklingssystemet på KRUS. Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven ), sentrale styringsdokument som Stortingsmelding nr. 37 ( ), ( Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn ), rammeplan, årlige tdisponeringssbrev og statsbudsjetter gir sentrale føringer for virksomheten ved KRUS. Det interne planverket (strategiplan, forskningsplan, rammeplan, studieplan og plan for etter- og videreutdanning) gir prioritering, retning og innhold i den totale virksomheten. Styringsdokumentene og planverket er det naturlige utgangspunktet for etablering av kvalitetsutviklingssystemet. Systemet skal avdekke om KRUS oppnår intensjonene og føringene som er beskrevet i styringsdokumentene og de konkrete målsettingene som er beskrevet i planverket. Håndboken inneholder figurer og illustrasjoner som er ment å beskrive saksgangen for å sikre kvalitet i utdanningen. Styringsansvaret og nøkkelfunksjoner er beskrevet for å klargjøre ansvarsforholdet og for å sikre ansvar- og rolleavklaring. Kvalitetsutviklingssystemet på KRUS er oppbygd og strukturert for å stimulere til kontinuerlig arbeid med å kvalitetssikre og videreutvikle fagene og den pedagogiske virksomheten. 5

6 Kvalitetsutviklingssystemet skal være lett tilgjengelig for ansatte, aspiranter og andre ved bruk av hjemmeside og læringsplattform. Avvikssystem for tilbakemelding fra ansatte om sviktende rutiner generelt, er ivaretatt i Kriminalomsorgens intern kontrollsystem (KIKS). Kvalitetsutviklingshåndboken på KRUS består av to hoveddeler: Første del omhandler kvalitetssystemet og dokumenterer nøkkelfunksjoner og kjerneprosesser i kvalitetssystemet. Andre del består av vedlegg som skjemaer og annet som beskriver retningslinjer og instrukser for arbeidet som skal sikre og utvikle kvalitet i utdanningen. 6

7 Kapittel 2 Organisasjon, målsettinger og forankring av kvalitetsarbeid 2.1 Organisasjonskart Organisasjonskartet er en viktig visualisering av organisasjonens linjestyring (ansvarsforhold), primæraktivitet (utdanning og studier, forskning og utvikling) og organisatoriske prosesser. KRUS har arbeidet målrettet med den hensikt å etablere en organisasjon som i størst mulig grad ivaretar akkrediteringskrav for høyere utdanning. Det er en omfattende, kontinuerlig prosess som involverer alle ansatte på KRUS. Figur 1. Figuren viser organisasjonskartet for Kriminalomsorgens utdanningssenter. Justis- og redskapsdepartementet Kriminalomsorgsdirektoratet Kari K KRUS sine hovedmål er: En grunnutdanning som dekker etatens behov for kvalifisert personell Etter- og videreutdanning som dekker etatens behov Forskning som bidrar til fagutvikling og utdanning, god praksis og gode beslutningsgrunnlag i kriminalomsorgen. God faglig og økonomisk styring Avdelingsleder Hege Lauritzen Hege Lauritzen Forskningsavdelingen 7

8 2.1.1 Justis- og beredskapsdepartementet KRUS er den sentrale utdanningsinstitusjonen for kriminalomsorgsetaten og er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). Disse gir føringer for virksomheten i disponeringsbrev, og ved rammeplaner, styringsdialog og budsjettildeling. Kriminalomsorgens målsettinger 2015: Styrking av kriminalomsorgens kriminalitetsforbyggende arbeid En mer effektiv straffesakskjede Sikkerhet og rettsanvendelse Personalpolitikk og likestilling Tiltak mot særlige grupper som barn, kvinner og innsatte med rusproblemer og psykiske lidelser 8

9 Se også virksomhetsstrategi for kriminalomsorgen , hvor følgende fremheves: Kompetanse I en tid der både samfunnet og kriminalitetsbildet endrer seg stadig raskere, er vi avhengig av å bygge tidsriktig kompetanse. Kompetansen må både ivareta dagens behov og fremtidens utfordringer. Den må også reflektere den utviklingen som skjer både nasjonalt og internasjonalt. Mål Vi har medarbeidere med tidsriktig kompetanse. Vi rekrutterer, utvikler og beholder kompetente medarbeidere. Vi benytter kompetansen vår på en fleksibel og ressurseffektiv måte. Tiltak Vi skal utarbeide en kompetansestrategi. Vi skal være faglig oppdaterte samt videreutvikle og ta i bruk ny kunnskap og kompetanse. Vi skal utvikle og tilby kompetanse som dekker kriminalomsorgens behov. Vi skal legge til rette for hospitering og rullering Direktøren Direktøren har det øverste ansvaret for virksomheten ved KRUS. Direktørens prioriteringer framkommer av det årlige disponeringsbrevet. Brevet beskriver budsjettfullmakter med hjemmel i Stortingets bevilgningsreglement og generelle fullmakter etter godkjenning fra Kriminalomsorgsdirektoratet. Disponeringsbrevet inneholder også de krav og forventninger politiske og faglige myndigheter har til KRUS. Direktøren delegerer definerte arbeidsområder med tilhørende ansvar og myndighet til sine avdelingsledere gjennom internt disponeringsskriv. Oppfølgingen skjer fortløpende i ukentlige ledermøter med avdelingslederne. Tilsvarende skal avdelingsleder delegere arbeidsområder til sine medarbeidere. Det kan følge avgrenset myndighet med arbeidsområdene, men kun leder kan ha resultatansvar i sin avdeling. Til direktøren er det tilknyttet en stabsfunksjon. Staben skal bistå ledelsen i å lede og styre organisasjonen, og bidra til godt samarbeid på tvers av avdelingene Aspirantnemnda Aspirantnemnda består av direktøren på KRUS, regionene og fagforeningene (NFF, KY). Aspirantnemda er ansvarlig for rekruttering, opptak av nye aspiranter og personalsaker for aspirantene. 9

10 2.1.4 Avdelingene KRUS er organisert i 4 avdelinger og et informasjonssenter: 1. Avdeling for etter- og videreutdanning har som oppgave å gjennomføre og utvikle etter- og videreutdanning med høy kvalitet. Avdelingen ledes av en avdelingsleder. 2. Avdeling for studier har som oppgave å gjennomføre og utvikle forsknings- og kunnskapsbasert utdanning med høy kvalitet som dekker etatens behov. Avdelingen skal drive fagutvikling og sørge for at det er et nært faglig samarbeid mellom KRUS og opplæringsfengslene. Avdelingen ledes av en dekan og en studieleder (nestleder). Kvalitetsutviklingskoordinator rapporterer til dekan. 3. Avdeling for forskning skal bidra til forsknings- og kunnskapsbasert utdanning, undervisning og praksis samt forskning for beslutningsgrunnlag i kriminalomsorgen. Avdelingen ledes av en forskningsleder. 4. Administrasjonsavdelingen skal rekruttere og sørge for at aspiranter er skikket for fengselsbetjentyrket, gi informasjon, støtte og gi service til aspiranter, kursdeltakere og besøkende på KRUS. Avdelingen skal utvikle og forvalte bygninger og utstyr som fremmer helse, sikkerhet og trivsel for ansatte og brukere. Avdelingen ledes av en administrasjonssjef. Informasjonssenteret (I senteret) har som oppgave å utføre studieadministrative tjenester. I-senteret administreres av Administrasjonsavdelingen, og er en arena for informasjon og førstelinjetjeneste på KRUS som bemannes og utvikles med bidrag fra alle avdelingene. 2.2 Forankring av kvalitetsarbeidet på KRUS Behovet for utdannede fengselsbetjenter antas å være høyt i årene fremover. Antall fengselsplasser og antall ekstrabetjenter (betjenter uten fengselsbetjentutdanning) har vært økende de siste årene. Dette stiller store krav til fagpersonale, kompetanse, infrastruktur, lokaler, utstyr og støttefunksjoner. Rammeplan fastsettes av Kriminalomsorgsdirektoratet. Arbeidet med rammeplanen er en høyt prioritert oppgave i samarbeidet med KDI. Rammeplanen skal jevnlig revideres, og studieplanen utformes i tråd med kravene i denne. Arbeidet med å samordne praksis og teori står sentralt. Målsettingen er en helhetstenkning gjennom teori og praksis. Samordning og oppfølging fra KRUS opp mot opplæringsfengslene har høy prioritet. Intensjonen og kvalitetskravene i ramme- og studieplan ivaretas ved 10

11 muntlig og skriftlig dialog og ved spørreundersøkelser for å sikre kvalitetsutvikling. Kravene er høye, både for faglig og administrativt personale. Det er derfor viktig med et kvalitetsutviklingssystem som bidrar til å få oversikt, sikrer et oversiktlig evaluerings- og planarbeid, og skaper trygghet i roller og ansvar. Figuren i kapitel 4 er en illustrasjon på hvordan kvalitetsutviklingssystemet er forankret på KRUS. De ulike nivåene har en gjensidig dynamisk påvirkning på hverandre. Dette sikres gjennom de evaluerings- og rapporteringssystemer som er etablert Strategi, ledelse og styring Den strategiske planen for KRUS ( forlenget tom. 2015) danner grunnlaget for de bærende elementer i kvalitetsarbeidet. 1) KRUS er en integrert del av norsk kriminalomsorg og rettssystem. 2) KRUS har et medansvar for etatens profesjonelle utvikling. 3) Opplæring, forskning og kompetanseutvikling skal være av høy kvalitet. KRUS skal ligge i front av fagutviklingen. 4) KRUS skal være åpen for endringer, vise lojalitet overfor kriminalomsorgens oppdrag og ha respekt for alle brukere. Den daglige styring og ledelse på KRUS er basert på planarbeidet som er utført med utgangspunkt i styringsdokumentene. Figur 3 viser hvordan planstrukturen på KRUS er bygget opp, og hvordan all styring og ledelse må forholde seg til intensjonen i de ulike planene. Alt planarbeidet skal være konkret og beskrivende for å sikre at kvalitetsarbeidet blir oppfattet som et nyttig redskap både for ansatte og aspiranter. Aktiv deltagelse fra alle involverte parter vil bidra til en bedre måloppnåelse og gjennomføring av nødvendige forbedringer. 11

12 2.3.2 Forskning og utvikling Avdeling for forskning har som sitt hovedfokus å bidra til forsknings- og kunnskapsbasert utdanning, praksis og beslutningsgrunnlag i kriminalomsorgen. Avdelingen ledes av en forskningsleder som er ansvarlig for utarbeidelse av forskningsplanen og er representert i studiekvalitetsutvalget Utdanning KRUS er kompetansesenteret for kriminalomsorgen og har ansvar for grunnutdanning av fengselsbetjenter, utdanning av verksbetjenter og etter- og videreutdanning av personell i kriminalomsorgen. Fengselsbetjentutdanningen er en toårig lønnet grunnutdanning som skal gi teoretisk og praktisk opplæring for tjeneste som fengselsbetjent i kriminalomsorgen. Studieplan er bygget opp av 5 emner. Hvert emne har en emneansvarlig og en faggruppe. Opplæringen gjennomføres i løpet av fire semestre. Utdanningen starter med et teorisemester, følges opp av to semestre med praksis/teori og avsluttes med et teorisemester. Pensum for fengselsbetjentutdanningen er lærebøker for universitetet og høgskole, publiserte vitenskapelige artikler, egenproduserte læremidler og forskningsrapporter. Verksbetjentutdanningen skal gi opplæring for tjeneste som verksbetjent i kriminalomsorgen. Studieplan er bygget opp av 3 emner og opplæringen er delt inn i fire samlinger på KRUS. Mellomperiodene er organisert som fjernundervisning. 12

13 KRUS har en egen avdeling for etter og videreutdanning. Avdelingen gjennomfører seminar- og konferansevirksomhet, samt kurs for kriminalomsorgen som helhet. Avdelingen har også ansvar for evaluerings- og utviklingsarbeid knyttet til avdelingens virksomhetsområde Støttefunksjoner Primærvirksomheten på KRUS er utdanning, forskning og formidling. For å støtte opp om denne virksomheten legger KRUS vekt på å ha et godt fagbibliotek, tilfredsstillende undervisningsrom, grupperom (alle aspirantene har eget grupperom), studiemateriell, leseplasser osv. Det er etablert et I senter for å ivareta administrative tjenester og informasjon til aspiranter og kursdeltakere. I sentret og IKT ressurser er administrativt underlagt Administrasjonsavdelingen. Kapittel 3 Kvalitetssikringssystemet på KRUS 3.1 Kriterier og prinsipper NOKUTs kriterier for evaluering av det interne systemet for kvalitetssikring finnes i dag i et eget skriv, Kriteriegrunnlag for evaluering av universitets og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten. Skrivet ble vedtatt av NOKUTs styre og justert i et senere skriv av Lov om universiteter og høgskoler pålegger institusjoner som gir høyere utdanning å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring og Universiteter og høgskoler skal ha et system for sitt kvalitetsarbeid som sikrer kontinuerlig forbedring, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet ( 2-1, (1). Kvalitetssikringssystemet på KRUS er basert på følgende grunnleggende prinsipper: - Hovedmålet med kvalitetssikring skal gi et grunnlag som gir mulighet for kontinuerlig forbedring og kontroll. Rapportering og gjennomføring skal foregå på en måte som ivaretar dette formålet. Systemet må være forankret i KRUS sine overordnete målsettinger og være en viktig del av ledelse og demokratiske prosesser på KRUS. - Kvalitetssystemet skal være enkelt, robust og ubyråkratisk og sikre kvaliteten i de prosessene som er viktig i og for utdanningen. Det er også viktig at rutinene for forbedring og evaluering skal være en naturlig og integrert del av den totale undervisningsvirksomheten ved KRUS. - Systemet må klart definere hvilke prosesser som skal kvalitetssikres og beskrive hvilke oppgaver som skal gjennomføres. Det må også ivareta 13

14 plasseringen av ansvar for utførelse og oppfølging. - Systemet må sikre ansatte og aspiranters medvirkning. - De enkelte virksomheter må betraktes som selvstendige prosjekt hvor man tenker seg fire faser: Planlegging, gjennomføring, evaluering og forbedring. Tilsvarende prosess må skje innen alle seks kvalitetsområdene: Inntakskvalitet, studieprogramkvalitet, rammekvalitet, resultat- og relevanskvalitet, styringskvalitet og medvirkningskvalitet, jf. nedenfor under pkt

15 3.2 Aspirantens individuelle studieforløp. Aspirantens individuelle studieforløp dreier seg ikke bare om arbeid med de ulike fag og emner studiet inneholder, men starter allerede ved utvelgelse i søknadsprosessen. Etter en evaluerings- og skikkethetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen ender de opp som kvalifiserte fengselsbetjenter. Et kvalitetsutviklingssystem må derfor sikre og videreutvikle god kvalitet i alle deler av virksomheten. KRUS skal være en profesjonell utdanningsinstitusjon i alle deler av utdanningsforløpet. Oppstart og mottakelse setter standard for kvaliteten i det videre arbeidet med studiet. Gjennom råd, utvalg, samarbeid med fagorganisasjonene og evalueringer sikres aspirantenes deltakelse og påvirkningsmuligheter. 3.3 Kvalitetssikrings og -utviklingsområder KRUS har med utgangspunkt i denne oversikten valgt å utforme seks kvalitetsområder: 1. Inntakskvalitet 2. Studieprogramkvalitet 3. Rammekvalitet 4. Resultat- og relevanskvalitet 5. Styringskvalitet. 6. Medvirkningskvalitet Hvert kvalitetsområde har et hovedmål og underliggende kvalitetsmål. Målbeskrivelsen skal bidra til å definere resultatene innenfor de ulike kvalitetsområder. For å gjennomføre målsettingen må vi beskrive rutiner eller iverksette prosesser og/eller tiltak for senere å være i stand til gjenta måloppnåelse, eller forbedre/forandre de ulike kvalitetsmålene. Den ansvarlige leder for det enkelte kvalitetsområdet beholder dette ansvaret også ved delegasjon av det operative ansvar innenfor hvert kvalitetsmål. Dersom ansvaret er uhensiktsmessig eller feilplassert vil en slik oversikt være et nyttig redskap for justeringer. Valg av målemetode og indikator for å oppnå størst mulig validitet vil alltid være gjenstand for diskusjon og forbedring. Det er viktig å vise til metodevalg for å få adekvate tilbakemeldinger fra ansatte og aspiranter Inntakskvalitet Hovedmål: KRUS skal gjennom sitt rekrutteringsarbeid få godt kvalifiserte søkere av begge kjønn og med ulik kulturell bakgrunn. Kvalitetsmål: KRUS skal gjennom markedsføring og rekrutteringsarbeid fremme fengselsbetjentyrket som et attraktivt yrkesvalg for folk av begge kjønn, i alle lag av samfunnet og med ulik kulturell bakgrunn. Søkere til KRUS skal gjennom hele ansettelsesprosessen være godt informert og oppleve god service. 15

16 KRUS skal sikre at opptaket gjennomføres etter gjeldende regler og rutiner. KRUS skal sikre at aspirantene har de nødvendige basiskunnskaper og fysiske ferdigheter for å gjennomføre studiet. KRUS skal sikre at aspirantnemnda har gode kriterier for utvelgelse til opptak Studieprogramkvalitet Hovedmål: Studiet ved KRUS skal ha høyt pedagogisk og faglig nivå og være internasjonalt ledende. Kvalitetsmål: Studiene ved KRUS skal være basert på aktuell forskning av høy kvalitet. KRUS skal sikre en best mulig læringssituasjon for aspirantene ved å ha varierte tiltak for innlæring og forskjellige studieformer. Aspirantene skal få teoretisk og praktisk veiledning som er relevant i forhold til yrkesutøvelsen. Vurdering av aspirantene skal være i samsvar med den faglige målsettingen Studiet ved KRUS skal inneholde emner og delemner som utgjør en faglig helhet og som samsvarer med hovedmålsettingen for studiet. KRUS skal gjennom et internasjonalt kontaktnett og studieturer stimulere aspirantene til kompetanseutveksling Rammekvalitet Hovedmål: KRUS skal ha gode støttefunksjoner og et læringsmiljø som fremmer et godt læringsutbytte. Kvalitetsmål: Det fysiske og psykiske læringsmiljøet ved KRUS skal fremme aspirantenes velferd, helse og sikkerhet. Krus skal sikre tilfredsstillende arbeidsforhold Bibliotek, IKT- funksjoner, LMS verktøyet (læringsmiddelsystem) skal ha høy brukervennlighet. Det skal legges til rette for et velferdstilbud og et sosialt miljø som er tilpasset aspirantenes behov. 16

17 Aspirantenes rett til medbestemmelse skal ivaretas gjennom hele studieforløpet. Administrasjonen og I-senteret ved KRUS skal være brukerorientert Resultat- og relevanskvalitet Hovedmål: KRUS skal utdanne fengselsbetjenter som tilfredsstiller kravene som er nedfelt i offentlige dokumenter og internasjonale konvensjoner. Kvalitetsmål: Studiet skal utvikles etter kriminalpolitiske føringer og etter samfunnets behov for en forsvarlig behandling av innsatte. Studiet skal stimulere til kritisk vurderingsevne, læringskompetanse, kunnskap om bruk av informasjon og omstillingsevne Styringskvalitet Hovedmål: Styringssystemet på KRUS skal bidra til en kontinuerlig forbedring av studiekvaliteten. Kvalitetsmål: Ansvaret for et vel fungerende kvalitetsutviklingssystem er forankret hos Direktøren. Kvalitetsutvikling skal være sentralt i strategisk planlegging og styring av utdanningen Kvalitetsarbeidet skal revideres og videreutvikles kontinuerlig. Kapittel 4 Kvalitets- og utviklingsprosesser 4.1 Kjerneprosesser i kvalitetssikringssystemet Kjerneprosesser i kvalitetssikringssystemet (se figur under) skal omfatte undervisningsog læringsprosesser, hvor alle deler av undervisningen er berørt. Kjerneprosessene skal gi reelle bidrag til kvalitetsutviklingen, og involvere alle som er i befatning med utdanningen og som bidrar til å videreutvikle den faglige og pedagogiske kvaliteten i utdanning av fengselsbetjenter. 17

18 Figur 4. Figuren viser rapporteringsprosesser i kvalitetssystemet. Aspirantene gjennomfører hvert halvår anonymt hele det individuelle studieforløpet. Evalueringene skal være tilgjengelig for aspiranter og ansatte. Oppdragsgiveren (KDI), regionene og opplæringsfengslene vil i en rekke dialogmøter med KRUS få mulighet til å gi tilbakemelding på resultat- og relevanskvalitet i forhold til fengselsbetjentens kompetanse som yrkesutøver. Lærerne/veilederne er delt inn i team. Teamene har ansvar for å planlegge og gjennomføre undervisningen både ved KRUS og ved praksisfengslene. Arbeidet koordineres i møter med emneansvarlig og på veiledermøter. Emneansvarlig har i samarbeid med studieleder og faggruppen ansvar for å planlegge, gjennomføre og evaluere emnet han/hun har ansvaret for. Når emnet er avsluttet skal emneansvarlig rapportere til plangruppen. Studieleder leder Plangruppen Plangruppen koordinerer arbeidet med de ulike emnene og rapporterer til dekan. Dekan har det daglige, overordnede ansvar for faglig kvalitet i studiet og er leder av studiekvalitetsutvalget. Studiekvalitetsutvalget skal sørge for at intensjon i studieplan blir fulgt og vurdere kvalitetsutviklingen for hele utdanningsforløpet på KRUS. Direktøren er eier av kvalitetsutviklingssystemet og ansvarlig for at utdanningen følger styringsdokumenter og planverk. Han/hun er ansvarlig for at det foreligger en kvalitetsrapport som oversendes Kriminalomsorgsdirektoratet/styret. 18

19 4.1.1 Aspirantevaluering. Evalueringen foregår med elektroniske verktøy. Spørreskjema er designet med utsagn som gir anledning til seks svaralternativer, og med enkelte rubrikker for utdypning av svaret. Evalueringen er timeplanfestet, obligatorisk og anonymisert. Kvantitative og kvalitative data skal ligge på nett til informasjon for ansatte og aspiranter. Kvalitative utsagn skal bearbeides før de offentliggjøres. Evalueringen gir viktig informasjon om den løpende undervisningen, lærings- og miljøsituasjon for aspirantene og for revideringen av studieplan. Avdelingsleder for studier/dekan skal godkjenne forandring av design og spørsmålstilling. Evalueringen skal gi grunnlag for videre utvikling av utdanningen. I tillegg gjennomføres særlige tiltak ved praksisfengslene med basisgruppeevalueringer fra det enkelte fengsel hvert semester Dialogmøter mellom KDI og KRUS KRUS mottar hvert år et disponeringsbrev fra Kriminalomsorgsdirektoratet KDI, som inneholder generelle forventninger til etaten og en spesifikk beskrivelse av oppdraget til KRUS for inneværende år, herunder også resultatkrav om rekruttering og gjennomføring av fengselsbetjentutdanningen. Disponeringsbrevet viser til rammeplan for Fengselsbetjentutdanningen og spesifiserer eventuelle satsningsområder. På KRUS lages studieplanen i tråd med forventningene i rammeplan. Forslaget til studieplan lages av plangruppa sammen med studieleder, deretter legges den fra av dekan for studiekvalitetsutvalget før den sendes direktøren på KRUS for godkjenning. KRUS har månedlige møter med Kriminalomsorgsdirektoratet. Rammeplanen gjelder i utgangspunktet for tre år, men diskuteres og justeres underveis. Også forskningsplan og etter- og videreutdanningsplan besluttes av KDI etter samarbeid med KRUS. Disse gjelder i utgangspunktet for 3 år, men diskuteres og justeres underveis Styringsdialogmøter mellom opplæringsfengsler og KRUS Det blir hvert år sendt ut et styringsdokument fra KRUS til de ulike opplæringsfengslene. Som en oppfølging til dette dokumentet blir det hvert år avholdt et møte med aspirantleder og fengselsleder i hvert opplæringsfengsel. Hovedmomentene i møtet er: 19

20 Gjennomgang av styringsdokument Gjennomgang av aspirantevalueringer fra siste år Endringsmuligheter Veien videre i utdanningen av aspiranter Styringsdokumentet har følgende innhold: Innledning om formelle krav Hovedutfordringer i etaten Gjennomføring av praktisk-/teoretiske semestre Aspirantenes årsplan Instrukser fra KRUS Målstruktur Resultatkrav Innrapporteringer til KRUS Aspirantene gjennomfører en spørreundersøkelse/evaluering på slutten av hvert semester. Aspirantene leverer også - på basisgruppebasis - hvert semester en evaluering av undervisning og praksis ved det fengselet de arbeider ved. I tillegg avholdes det et møte med samtlige aspirantgrupper fra de enkelte fengsler i starten av 4. semester. Disse evalueringene blir gjennomgått og drøftet i styringsdialogmøtene med tanke på neste aspirantkull. Endringsmuligheter i forhold til evalueringene, både når det gjelder pedagogikk, bygningsmessige og tekniske forhold og andre konkrete problemstillinger, blir tatt opp og drøftet i møtet. Møtet avsluttes med en gjennomgang av utdanningens utvikling generelt, disponeringsbrev og krav til det enkelte opplæringsfengsel. 20

21 4.1.4 Emneansvarlig og faggruppe Hvert år blir det oppnevnt en lærer/veileder som emneansvarlig for hvert emne. Denne personen leder en faggruppe for emnet. Emneansvarlig og faggruppen har i samarbeid med studieleder ansvar for å planlegge og gjennomføre undervisningen i emnet. Emneansvarlig og faggruppe lager en evalueringsrapport etter gjennomføring som leveres studieleder og plangruppe og dekan. I samarbeid med studieleder lager emneansvarlige/faggrupper på grunnlag av aspirantevalueringer og erfaringer et forslag til endringer i studieplan for de ulike emnene. Dette forslaget leveres til studiekvalitetsutvalget. Arbeidet med emnet er delt inn i fire faser: Arbeid i planleggingsfasen Målene for emne og delemnene gjennomgås og timeplanen utarbeides i forhold til intensjonen i studieplan. Påser at arbeidskrav, studieoppgaver og gruppearbeid prøver aspiranten i de krav som stilles til utøvelse av betjentyrket. Sikrer at undervisningen er erfarings- og forskningsbasert, dvs. at den baserer seg på eksisterende viten innenfor de ulike emnene og den pedagogiske modellen skissert i studieplanen. Kartlegger behovet for undervisningsmateriell og infrastruktur slik at informasjonen til de berørte støttefunksjoner blir gitt så tidlig som mulig. Påser at planleggingen av emne tar hensyn til helheten i studiet, i samarbeid med øvrige emneansvarlige og studieinspektør i plangruppen. Arbeid i gjennomføringsfasen Innkalle til veiledermøter etter behov for å sikre fremdriften og retningen i overensstemmelse med timeplanen og målene for emne. Administrere timeplanen i samarbeid med studieleder. Kontakt med aspirantledere og besøk i opplæringsfengslene. 21

22 Vurdering Gjennom dialog med veilederne evalueres den løpende undervisningen slik at det er mulig å fange opp avvik underveis. Når emnet er gjennomført vurderer emneansvarlig og faggruppen om målsettingen for emnet er oppnådd. Plangruppa gjennomgår ulike tilbakemeldinger. Arbeid i utviklingsfasen Emneansvarlig/faggruppen og studieleder har ansvaret for den faglige og pedagogiske standarden i det enkelte emne. Erfaringer som er kommet fram skal dokumenteres med utgangspunkt i de ulike fasene med planlegging, gjennomføring og vurdering og forslag til forbedringer. Rapporten må både ha faglig og pedagogisk fokus og skal behandles i faggruppen før ny planlegging og gjennomføring av emnet Gjennomføring og evaluering av den løpende undervisningen Emneansvarlig har ansvar for timeplanen i emnet og gjennomføringen sammen med studieleder. Det blir jevnlig avholdt veiledermøter der emneansvarlig legger fram arbeidsoppgaver som aspirantene skal gjennomføre, og samkjører undervisning og veiledning. Disse obligatoriske møtene tar også opp faglige utfordringer som dukker opp under gjennomføringen av emnet. Avdelingsmøtene avholdes jevnlig, og ledes av dekan og studieleder. Det aktuelle emnet er fast post på dagsorden. Emneansvarlige redegjør for progresjonen i undervisningen. Innspill/erfaringer fra lærerne tas opp og gir grunnlag for eventuelle diskusjoner om endringer. Et lærerteam på 2 veiledere/lærere har ansvaret for en seminargruppe med ca aspiranter. Denne er igjen delt inn i fire basisgrupper. Gjennom dialog med aspirantene i grupper og jevnlige individuelle veiledningssamtaler har veilederne/lærerne god innsikt i studiehverdagen til den enkelte aspirant. Hvert lærerteam evaluerer gjennomføringen av hvert semester og teamsamarbeidet ved semesteravslutning. Teamet rapporterer skriftlig til plangruppen. Før hver eksamen holdes det obligatoriske sensormøter for både eksterne og interne sensorer. Ved endt gjennomføring av eksamen skriver ekstern sensor en rapport. 22

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,

Detaljer

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene 1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe SN-SAK NR: 39/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): STUDIEDIREKTØREN ARKIVSAK NR: Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS

Detaljer

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS

STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS STRATEGI FOR UTVIKLING AV KRIMINALOMSORGENS ARBEIDSDRIFT 2015-2018 Kompetanseutvikling Delmål 7 Arbeidsdriften skal tilbys kompetanseutvikling Tiltak; bl.a. Det er et mål at alle ansatte i arbeidsdriften

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 Læringsmiljøutvalgets oppdrag er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler 4.3. Høgskolens strategiske plan er utgangspunkt for det arbeidet Læingsmiljøutvalget

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

HÅNDBOK FOR KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET VED NORGES IDRETTSHØGSKOLE

HÅNDBOK FOR KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET VED NORGES IDRETTSHØGSKOLE HÅNDBOK FOR KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET VED NORGES IDRETTSHØGSKOLE ALLTID OPPDATERT VERSJON I FRONTER 1 DEL I: SYSTEMHÅNDBOK DEL I: INNHOLD 1. OPPBYGGING OG GYLDIGHETSOMRÅDE 4 1.1 OPPBYGGING 4 1.2 GYLDIGHETSOMRÅDE

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet Oppdraget fra Styret ved høgskolen i Bodø Både Studiekvalitetsutvalget (SKU) og Styret har i løpet av vårsemesteret

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Systembeskrivelse kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 1 av 9 kvalitetssystemet 8. des 2009 Side 2 av 9 Innhold 1.0 Innledning s. 3 1.1 Bakgrunn for kvalitetssystemet. s. 3 1.2 Om kvalitet s. 3 1.3 Mål for kvalitetssystemet.. s. 4 1.4 Strukturen

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING

KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING KVALITET I FJERNUNDERVISNING NOKUTS ROLLE I UTDANNINGS-NORGE KRITERIER OG KVALITETSKRAV I FLEKSIBEL UTDANNING INNHOLD NOKUT Rollen i utdannings-norge Organiseringen Metoden Hva er fagskoleutdanning? Kriteriegrupper

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Avtalestrukturen ift. dette er tredelt: I. En rammeavtale- samarbeidsavtale mellom virksomhet og Høgskolen i Lillehammer II. En praksis/særavtale for praksisplasser

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013 NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Communication and language learning in early childhood

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning

Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Vesentlig endring i godkjent fagskoleutdanning Opprettelse av nytt studiested i Sandnessjøen for utdanningen «kreftomsorg og lindrende pleie» fra Fagskolen i Troms, avdeling Skjervøy Mars 2012 Utdanningssted:

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

KRUS. Arbeidsdriften den sterkeste av alle drifter? Stadig økende behov for opplæring.

KRUS. Arbeidsdriften den sterkeste av alle drifter? Stadig økende behov for opplæring. Arbeidsdriften den sterkeste av alle drifter? Stadig økende behov for opplæring. Å øke kunnskapen på områder som samhandling, kommunikasjon og instruksjon. (s.25) Kriminalomsorgens utdanningssenter Fra

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg. Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014

Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg. Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014 Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014 Utdanningssted Utdanningstilbud: Fjernundervisning ved Christian Thams

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Vedlegg 1: Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon ) Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av styret for Høgskolen i Bodø. Vedtatt av styret for HBO i juni 2003. Innholdsfortegnelse:

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Reglene er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Erfaringer med kvalitetssikring i Norge Innlegg på konferanse i regi av ACE Denmark 23.03.2012 Direktør Terje Mørland, NOKUT NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Innhold 1. Den norske

Detaljer

Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013

Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013 Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013 1. Nøkkeltall DNF tar inn 42 studenter hvert andre år, fordelt med 6 studenter på 7 linjer. Siden starten i 1997 har alle studenter

Detaljer

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016 Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016 Vedtatt i styremøte 13. mars 2014 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler administrerende direktørs oppgaver, plikter og rettigheter.

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015

Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 Strategisk plan Ved Norsk høgskole for helhetsterapi 2010-2015 1 Hovedmål: 1. Faglig og pedagogisk utvikling, og styrke faglig og administrativ stab i takt med skolens vekst. 2. Fokus på læringsmiljø og

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,

Detaljer