Kvalitetsutviklingshåndbok

Transkript

1 Kvalitetsutviklingshåndbok Håndboken inneholder kvalitetssikrings- og utviklingssystemet for utdanning av fengselsbetjenter på KRUS Å utvikle god studiekvalitet er et felles anliggende for alle ansatte og aspiranter på KRUS. Kvalitetsutviklingssystemet er rammeverket for å utvikle en kultur på KRUS, der ansatte og aspiranter er engasjerte i å utvikle moderne studieprogram, utfordrende læringsaktiviteter, spennende læringsmiljø og ypperlig studiestøtte. Systemet skal bidra til å sikre at utdanningen er forskningsbasert. KRUS 2. september 2015

2

3 Innhold KVALITETSUTVIKINGSHÅNDBOK FOR KRUS... 5 Kapittel Oppbygging og struktur... 5 Kapittel Organisasjon, målsettinger og forankring av kvalitetsarbeid Organisasjonskart Justis- og beredskapsdepartementet Direktøren Aspirantnemnda Avdelingene Forankring av kvalitetsarbeidet på KRUS Strategi, ledelse og styring Forskning og utvikling Utdanning Kapittel 3 Kvalitetssikringssystemet på KRUS Kriterier og prinsipper Kvalitetssikrings og -utviklingsområder Inntakskvalitet Studieprogramkvalitet Rammekvalitet Resultat- og relevanskvalitet Styringskvalitet Kapittel 4 Kvalitets- og utviklingsprosesser Kjerneprosesser i kvalitetssikringssystemet Aspirantevaluering Dialogmøter mellom KDI og KRUS

4 4.1.3 Styringsdialogmøter mellom opplæringsfengsler og KRUS Emneansvarlig og faggruppe Gjennomføring og evaluering av den løpende undervisningen Studieleder Plangruppen Dekan i Avdeling for studier Studiekvalitetsutvalget på KRUS Kvalitetsutviklingsrapport Direktøren Forskningsleder Læringsmiljøutvalget/arbeidsmiljøutvalget (LMU/AMU) Kapittel Årsplan for kvalitetssikringssystemet VEDLEGG Kvalitetsskjema for inntakskvalitet Kvalitetsskjema for s t u d i e programkvalitet Kvalitetsskjema for rammekvalitet Kvalitetsskjema for resultat- og relevanskvalitet Kvalitetsskjema for styringskvalitet Prosedyrebeskrivelser og instrukser Ekstern sensorrapport Rapport fra teamene (veilederne) Rapport fra emneansvarlig (faggruppen) Rapport fra plangruppen Instruks emneansvarlig

5 KVALITETSUTVIKINGSHÅNDBOK FOR KRUS Kapittel 1 Oppbygging og struktur 1.0 Oppbygging og struktur Departementet/Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) (etter dagens organisering Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)) har utarbeidet forskrifter som innlemmer KRUS under lov om universitet og høgskoler (UH-loven). Forskriftene innebærer at KRUS er forpliktet av UH-loven og av føringer utdanningsmyndighetene gir - med visse unntak. KRUS er som en konsekvens av dette pålagt å etablere et tilfredsstillende kvalitetssikringssystem for Fengselsbetjentutdanningen. En hovedutfordring i etablering av et kvalitetsutviklingssystem er å vise til samsvar mellom innholdet i kvalitetsutviklingshåndboken, hva vi sier vi gjør, mot hva vi faktisk gjør i den daglige virksomheten på KRUS. For å oppnå et størst mulig samsvar mellom håndboken og den daglige driften er det viktig å ta utgangspunkt i og beskrive utdanningsvirksomheten på KRUS. Følgende forhold har betydning for kvalitetsutviklingssystemet på KRUS. Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven ), sentrale styringsdokument som Stortingsmelding nr. 37 ( ), ( Straff som virker mindre kriminalitet tryggere samfunn ), rammeplan, årlige tdisponeringssbrev og statsbudsjetter gir sentrale føringer for virksomheten ved KRUS. Det interne planverket (strategiplan, forskningsplan, rammeplan, studieplan og plan for etter- og videreutdanning) gir prioritering, retning og innhold i den totale virksomheten. Styringsdokumentene og planverket er det naturlige utgangspunktet for etablering av kvalitetsutviklingssystemet. Systemet skal avdekke om KRUS oppnår intensjonene og føringene som er beskrevet i styringsdokumentene og de konkrete målsettingene som er beskrevet i planverket. Håndboken inneholder figurer og illustrasjoner som er ment å beskrive saksgangen for å sikre kvalitet i utdanningen. Styringsansvaret og nøkkelfunksjoner er beskrevet for å klargjøre ansvarsforholdet og for å sikre ansvar- og rolleavklaring. Kvalitetsutviklingssystemet på KRUS er oppbygd og strukturert for å stimulere til kontinuerlig arbeid med å kvalitetssikre og videreutvikle fagene og den pedagogiske virksomheten. 5

6 Kvalitetsutviklingssystemet skal være lett tilgjengelig for ansatte, aspiranter og andre ved bruk av hjemmeside og læringsplattform. Avvikssystem for tilbakemelding fra ansatte om sviktende rutiner generelt, er ivaretatt i Kriminalomsorgens intern kontrollsystem (KIKS). Kvalitetsutviklingshåndboken på KRUS består av to hoveddeler: Første del omhandler kvalitetssystemet og dokumenterer nøkkelfunksjoner og kjerneprosesser i kvalitetssystemet. Andre del består av vedlegg som skjemaer og annet som beskriver retningslinjer og instrukser for arbeidet som skal sikre og utvikle kvalitet i utdanningen. 6

7 Kapittel 2 Organisasjon, målsettinger og forankring av kvalitetsarbeid 2.1 Organisasjonskart Organisasjonskartet er en viktig visualisering av organisasjonens linjestyring (ansvarsforhold), primæraktivitet (utdanning og studier, forskning og utvikling) og organisatoriske prosesser. KRUS har arbeidet målrettet med den hensikt å etablere en organisasjon som i størst mulig grad ivaretar akkrediteringskrav for høyere utdanning. Det er en omfattende, kontinuerlig prosess som involverer alle ansatte på KRUS. Figur 1. Figuren viser organisasjonskartet for Kriminalomsorgens utdanningssenter. Justis- og redskapsdepartementet Kriminalomsorgsdirektoratet Kari K KRUS sine hovedmål er: En grunnutdanning som dekker etatens behov for kvalifisert personell Etter- og videreutdanning som dekker etatens behov Forskning som bidrar til fagutvikling og utdanning, god praksis og gode beslutningsgrunnlag i kriminalomsorgen. God faglig og økonomisk styring Avdelingsleder Hege Lauritzen Hege Lauritzen Forskningsavdelingen 7

8 2.1.1 Justis- og beredskapsdepartementet KRUS er den sentrale utdanningsinstitusjonen for kriminalomsorgsetaten og er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). Disse gir føringer for virksomheten i disponeringsbrev, og ved rammeplaner, styringsdialog og budsjettildeling. Kriminalomsorgens målsettinger 2015: Styrking av kriminalomsorgens kriminalitetsforbyggende arbeid En mer effektiv straffesakskjede Sikkerhet og rettsanvendelse Personalpolitikk og likestilling Tiltak mot særlige grupper som barn, kvinner og innsatte med rusproblemer og psykiske lidelser 8

9 Se også virksomhetsstrategi for kriminalomsorgen , hvor følgende fremheves: Kompetanse I en tid der både samfunnet og kriminalitetsbildet endrer seg stadig raskere, er vi avhengig av å bygge tidsriktig kompetanse. Kompetansen må både ivareta dagens behov og fremtidens utfordringer. Den må også reflektere den utviklingen som skjer både nasjonalt og internasjonalt. Mål Vi har medarbeidere med tidsriktig kompetanse. Vi rekrutterer, utvikler og beholder kompetente medarbeidere. Vi benytter kompetansen vår på en fleksibel og ressurseffektiv måte. Tiltak Vi skal utarbeide en kompetansestrategi. Vi skal være faglig oppdaterte samt videreutvikle og ta i bruk ny kunnskap og kompetanse. Vi skal utvikle og tilby kompetanse som dekker kriminalomsorgens behov. Vi skal legge til rette for hospitering og rullering Direktøren Direktøren har det øverste ansvaret for virksomheten ved KRUS. Direktørens prioriteringer framkommer av det årlige disponeringsbrevet. Brevet beskriver budsjettfullmakter med hjemmel i Stortingets bevilgningsreglement og generelle fullmakter etter godkjenning fra Kriminalomsorgsdirektoratet. Disponeringsbrevet inneholder også de krav og forventninger politiske og faglige myndigheter har til KRUS. Direktøren delegerer definerte arbeidsområder med tilhørende ansvar og myndighet til sine avdelingsledere gjennom internt disponeringsskriv. Oppfølgingen skjer fortløpende i ukentlige ledermøter med avdelingslederne. Tilsvarende skal avdelingsleder delegere arbeidsområder til sine medarbeidere. Det kan følge avgrenset myndighet med arbeidsområdene, men kun leder kan ha resultatansvar i sin avdeling. Til direktøren er det tilknyttet en stabsfunksjon. Staben skal bistå ledelsen i å lede og styre organisasjonen, og bidra til godt samarbeid på tvers av avdelingene Aspirantnemnda Aspirantnemnda består av direktøren på KRUS, regionene og fagforeningene (NFF, KY). Aspirantnemda er ansvarlig for rekruttering, opptak av nye aspiranter og personalsaker for aspirantene. 9

10 2.1.4 Avdelingene KRUS er organisert i 4 avdelinger og et informasjonssenter: 1. Avdeling for etter- og videreutdanning har som oppgave å gjennomføre og utvikle etter- og videreutdanning med høy kvalitet. Avdelingen ledes av en avdelingsleder. 2. Avdeling for studier har som oppgave å gjennomføre og utvikle forsknings- og kunnskapsbasert utdanning med høy kvalitet som dekker etatens behov. Avdelingen skal drive fagutvikling og sørge for at det er et nært faglig samarbeid mellom KRUS og opplæringsfengslene. Avdelingen ledes av en dekan og en studieleder (nestleder). Kvalitetsutviklingskoordinator rapporterer til dekan. 3. Avdeling for forskning skal bidra til forsknings- og kunnskapsbasert utdanning, undervisning og praksis samt forskning for beslutningsgrunnlag i kriminalomsorgen. Avdelingen ledes av en forskningsleder. 4. Administrasjonsavdelingen skal rekruttere og sørge for at aspiranter er skikket for fengselsbetjentyrket, gi informasjon, støtte og gi service til aspiranter, kursdeltakere og besøkende på KRUS. Avdelingen skal utvikle og forvalte bygninger og utstyr som fremmer helse, sikkerhet og trivsel for ansatte og brukere. Avdelingen ledes av en administrasjonssjef. Informasjonssenteret (I senteret) har som oppgave å utføre studieadministrative tjenester. I-senteret administreres av Administrasjonsavdelingen, og er en arena for informasjon og førstelinjetjeneste på KRUS som bemannes og utvikles med bidrag fra alle avdelingene. 2.2 Forankring av kvalitetsarbeidet på KRUS Behovet for utdannede fengselsbetjenter antas å være høyt i årene fremover. Antall fengselsplasser og antall ekstrabetjenter (betjenter uten fengselsbetjentutdanning) har vært økende de siste årene. Dette stiller store krav til fagpersonale, kompetanse, infrastruktur, lokaler, utstyr og støttefunksjoner. Rammeplan fastsettes av Kriminalomsorgsdirektoratet. Arbeidet med rammeplanen er en høyt prioritert oppgave i samarbeidet med KDI. Rammeplanen skal jevnlig revideres, og studieplanen utformes i tråd med kravene i denne. Arbeidet med å samordne praksis og teori står sentralt. Målsettingen er en helhetstenkning gjennom teori og praksis. Samordning og oppfølging fra KRUS opp mot opplæringsfengslene har høy prioritet. Intensjonen og kvalitetskravene i ramme- og studieplan ivaretas ved 10

11 muntlig og skriftlig dialog og ved spørreundersøkelser for å sikre kvalitetsutvikling. Kravene er høye, både for faglig og administrativt personale. Det er derfor viktig med et kvalitetsutviklingssystem som bidrar til å få oversikt, sikrer et oversiktlig evaluerings- og planarbeid, og skaper trygghet i roller og ansvar. Figuren i kapitel 4 er en illustrasjon på hvordan kvalitetsutviklingssystemet er forankret på KRUS. De ulike nivåene har en gjensidig dynamisk påvirkning på hverandre. Dette sikres gjennom de evaluerings- og rapporteringssystemer som er etablert Strategi, ledelse og styring Den strategiske planen for KRUS ( forlenget tom. 2015) danner grunnlaget for de bærende elementer i kvalitetsarbeidet. 1) KRUS er en integrert del av norsk kriminalomsorg og rettssystem. 2) KRUS har et medansvar for etatens profesjonelle utvikling. 3) Opplæring, forskning og kompetanseutvikling skal være av høy kvalitet. KRUS skal ligge i front av fagutviklingen. 4) KRUS skal være åpen for endringer, vise lojalitet overfor kriminalomsorgens oppdrag og ha respekt for alle brukere. Den daglige styring og ledelse på KRUS er basert på planarbeidet som er utført med utgangspunkt i styringsdokumentene. Figur 3 viser hvordan planstrukturen på KRUS er bygget opp, og hvordan all styring og ledelse må forholde seg til intensjonen i de ulike planene. Alt planarbeidet skal være konkret og beskrivende for å sikre at kvalitetsarbeidet blir oppfattet som et nyttig redskap både for ansatte og aspiranter. Aktiv deltagelse fra alle involverte parter vil bidra til en bedre måloppnåelse og gjennomføring av nødvendige forbedringer. 11

12 2.3.2 Forskning og utvikling Avdeling for forskning har som sitt hovedfokus å bidra til forsknings- og kunnskapsbasert utdanning, praksis og beslutningsgrunnlag i kriminalomsorgen. Avdelingen ledes av en forskningsleder som er ansvarlig for utarbeidelse av forskningsplanen og er representert i studiekvalitetsutvalget Utdanning KRUS er kompetansesenteret for kriminalomsorgen og har ansvar for grunnutdanning av fengselsbetjenter, utdanning av verksbetjenter og etter- og videreutdanning av personell i kriminalomsorgen. Fengselsbetjentutdanningen er en toårig lønnet grunnutdanning som skal gi teoretisk og praktisk opplæring for tjeneste som fengselsbetjent i kriminalomsorgen. Studieplan er bygget opp av 5 emner. Hvert emne har en emneansvarlig og en faggruppe. Opplæringen gjennomføres i løpet av fire semestre. Utdanningen starter med et teorisemester, følges opp av to semestre med praksis/teori og avsluttes med et teorisemester. Pensum for fengselsbetjentutdanningen er lærebøker for universitetet og høgskole, publiserte vitenskapelige artikler, egenproduserte læremidler og forskningsrapporter. Verksbetjentutdanningen skal gi opplæring for tjeneste som verksbetjent i kriminalomsorgen. Studieplan er bygget opp av 3 emner og opplæringen er delt inn i fire samlinger på KRUS. Mellomperiodene er organisert som fjernundervisning. 12

13 KRUS har en egen avdeling for etter og videreutdanning. Avdelingen gjennomfører seminar- og konferansevirksomhet, samt kurs for kriminalomsorgen som helhet. Avdelingen har også ansvar for evaluerings- og utviklingsarbeid knyttet til avdelingens virksomhetsområde Støttefunksjoner Primærvirksomheten på KRUS er utdanning, forskning og formidling. For å støtte opp om denne virksomheten legger KRUS vekt på å ha et godt fagbibliotek, tilfredsstillende undervisningsrom, grupperom (alle aspirantene har eget grupperom), studiemateriell, leseplasser osv. Det er etablert et I senter for å ivareta administrative tjenester og informasjon til aspiranter og kursdeltakere. I sentret og IKT ressurser er administrativt underlagt Administrasjonsavdelingen. Kapittel 3 Kvalitetssikringssystemet på KRUS 3.1 Kriterier og prinsipper NOKUTs kriterier for evaluering av det interne systemet for kvalitetssikring finnes i dag i et eget skriv, Kriteriegrunnlag for evaluering av universitets og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten. Skrivet ble vedtatt av NOKUTs styre og justert i et senere skriv av Lov om universiteter og høgskoler pålegger institusjoner som gir høyere utdanning å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring og Universiteter og høgskoler skal ha et system for sitt kvalitetsarbeid som sikrer kontinuerlig forbedring, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet ( 2-1, (1). Kvalitetssikringssystemet på KRUS er basert på følgende grunnleggende prinsipper: - Hovedmålet med kvalitetssikring skal gi et grunnlag som gir mulighet for kontinuerlig forbedring og kontroll. Rapportering og gjennomføring skal foregå på en måte som ivaretar dette formålet. Systemet må være forankret i KRUS sine overordnete målsettinger og være en viktig del av ledelse og demokratiske prosesser på KRUS. - Kvalitetssystemet skal være enkelt, robust og ubyråkratisk og sikre kvaliteten i de prosessene som er viktig i og for utdanningen. Det er også viktig at rutinene for forbedring og evaluering skal være en naturlig og integrert del av den totale undervisningsvirksomheten ved KRUS. - Systemet må klart definere hvilke prosesser som skal kvalitetssikres og beskrive hvilke oppgaver som skal gjennomføres. Det må også ivareta 13

14 plasseringen av ansvar for utførelse og oppfølging. - Systemet må sikre ansatte og aspiranters medvirkning. - De enkelte virksomheter må betraktes som selvstendige prosjekt hvor man tenker seg fire faser: Planlegging, gjennomføring, evaluering og forbedring. Tilsvarende prosess må skje innen alle seks kvalitetsområdene: Inntakskvalitet, studieprogramkvalitet, rammekvalitet, resultat- og relevanskvalitet, styringskvalitet og medvirkningskvalitet, jf. nedenfor under pkt

15 3.2 Aspirantens individuelle studieforløp. Aspirantens individuelle studieforløp dreier seg ikke bare om arbeid med de ulike fag og emner studiet inneholder, men starter allerede ved utvelgelse i søknadsprosessen. Etter en evaluerings- og skikkethetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen ender de opp som kvalifiserte fengselsbetjenter. Et kvalitetsutviklingssystem må derfor sikre og videreutvikle god kvalitet i alle deler av virksomheten. KRUS skal være en profesjonell utdanningsinstitusjon i alle deler av utdanningsforløpet. Oppstart og mottakelse setter standard for kvaliteten i det videre arbeidet med studiet. Gjennom råd, utvalg, samarbeid med fagorganisasjonene og evalueringer sikres aspirantenes deltakelse og påvirkningsmuligheter. 3.3 Kvalitetssikrings og -utviklingsområder KRUS har med utgangspunkt i denne oversikten valgt å utforme seks kvalitetsområder: 1. Inntakskvalitet 2. Studieprogramkvalitet 3. Rammekvalitet 4. Resultat- og relevanskvalitet 5. Styringskvalitet. 6. Medvirkningskvalitet Hvert kvalitetsområde har et hovedmål og underliggende kvalitetsmål. Målbeskrivelsen skal bidra til å definere resultatene innenfor de ulike kvalitetsområder. For å gjennomføre målsettingen må vi beskrive rutiner eller iverksette prosesser og/eller tiltak for senere å være i stand til gjenta måloppnåelse, eller forbedre/forandre de ulike kvalitetsmålene. Den ansvarlige leder for det enkelte kvalitetsområdet beholder dette ansvaret også ved delegasjon av det operative ansvar innenfor hvert kvalitetsmål. Dersom ansvaret er uhensiktsmessig eller feilplassert vil en slik oversikt være et nyttig redskap for justeringer. Valg av målemetode og indikator for å oppnå størst mulig validitet vil alltid være gjenstand for diskusjon og forbedring. Det er viktig å vise til metodevalg for å få adekvate tilbakemeldinger fra ansatte og aspiranter Inntakskvalitet Hovedmål: KRUS skal gjennom sitt rekrutteringsarbeid få godt kvalifiserte søkere av begge kjønn og med ulik kulturell bakgrunn. Kvalitetsmål: KRUS skal gjennom markedsføring og rekrutteringsarbeid fremme fengselsbetjentyrket som et attraktivt yrkesvalg for folk av begge kjønn, i alle lag av samfunnet og med ulik kulturell bakgrunn. Søkere til KRUS skal gjennom hele ansettelsesprosessen være godt informert og oppleve god service. 15

16 KRUS skal sikre at opptaket gjennomføres etter gjeldende regler og rutiner. KRUS skal sikre at aspirantene har de nødvendige basiskunnskaper og fysiske ferdigheter for å gjennomføre studiet. KRUS skal sikre at aspirantnemnda har gode kriterier for utvelgelse til opptak Studieprogramkvalitet Hovedmål: Studiet ved KRUS skal ha høyt pedagogisk og faglig nivå og være internasjonalt ledende. Kvalitetsmål: Studiene ved KRUS skal være basert på aktuell forskning av høy kvalitet. KRUS skal sikre en best mulig læringssituasjon for aspirantene ved å ha varierte tiltak for innlæring og forskjellige studieformer. Aspirantene skal få teoretisk og praktisk veiledning som er relevant i forhold til yrkesutøvelsen. Vurdering av aspirantene skal være i samsvar med den faglige målsettingen Studiet ved KRUS skal inneholde emner og delemner som utgjør en faglig helhet og som samsvarer med hovedmålsettingen for studiet. KRUS skal gjennom et internasjonalt kontaktnett og studieturer stimulere aspirantene til kompetanseutveksling Rammekvalitet Hovedmål: KRUS skal ha gode støttefunksjoner og et læringsmiljø som fremmer et godt læringsutbytte. Kvalitetsmål: Det fysiske og psykiske læringsmiljøet ved KRUS skal fremme aspirantenes velferd, helse og sikkerhet. Krus skal sikre tilfredsstillende arbeidsforhold Bibliotek, IKT- funksjoner, LMS verktøyet (læringsmiddelsystem) skal ha høy brukervennlighet. Det skal legges til rette for et velferdstilbud og et sosialt miljø som er tilpasset aspirantenes behov. 16

17 Aspirantenes rett til medbestemmelse skal ivaretas gjennom hele studieforløpet. Administrasjonen og I-senteret ved KRUS skal være brukerorientert Resultat- og relevanskvalitet Hovedmål: KRUS skal utdanne fengselsbetjenter som tilfredsstiller kravene som er nedfelt i offentlige dokumenter og internasjonale konvensjoner. Kvalitetsmål: Studiet skal utvikles etter kriminalpolitiske føringer og etter samfunnets behov for en forsvarlig behandling av innsatte. Studiet skal stimulere til kritisk vurderingsevne, læringskompetanse, kunnskap om bruk av informasjon og omstillingsevne Styringskvalitet Hovedmål: Styringssystemet på KRUS skal bidra til en kontinuerlig forbedring av studiekvaliteten. Kvalitetsmål: Ansvaret for et vel fungerende kvalitetsutviklingssystem er forankret hos Direktøren. Kvalitetsutvikling skal være sentralt i strategisk planlegging og styring av utdanningen Kvalitetsarbeidet skal revideres og videreutvikles kontinuerlig. Kapittel 4 Kvalitets- og utviklingsprosesser 4.1 Kjerneprosesser i kvalitetssikringssystemet Kjerneprosesser i kvalitetssikringssystemet (se figur under) skal omfatte undervisningsog læringsprosesser, hvor alle deler av undervisningen er berørt. Kjerneprosessene skal gi reelle bidrag til kvalitetsutviklingen, og involvere alle som er i befatning med utdanningen og som bidrar til å videreutvikle den faglige og pedagogiske kvaliteten i utdanning av fengselsbetjenter. 17

18 Figur 4. Figuren viser rapporteringsprosesser i kvalitetssystemet. Aspirantene gjennomfører hvert halvår anonymt hele det individuelle studieforløpet. Evalueringene skal være tilgjengelig for aspiranter og ansatte. Oppdragsgiveren (KDI), regionene og opplæringsfengslene vil i en rekke dialogmøter med KRUS få mulighet til å gi tilbakemelding på resultat- og relevanskvalitet i forhold til fengselsbetjentens kompetanse som yrkesutøver. Lærerne/veilederne er delt inn i team. Teamene har ansvar for å planlegge og gjennomføre undervisningen både ved KRUS og ved praksisfengslene. Arbeidet koordineres i møter med emneansvarlig og på veiledermøter. Emneansvarlig har i samarbeid med studieleder og faggruppen ansvar for å planlegge, gjennomføre og evaluere emnet han/hun har ansvaret for. Når emnet er avsluttet skal emneansvarlig rapportere til plangruppen. Studieleder leder Plangruppen Plangruppen koordinerer arbeidet med de ulike emnene og rapporterer til dekan. Dekan har det daglige, overordnede ansvar for faglig kvalitet i studiet og er leder av studiekvalitetsutvalget. Studiekvalitetsutvalget skal sørge for at intensjon i studieplan blir fulgt og vurdere kvalitetsutviklingen for hele utdanningsforløpet på KRUS. Direktøren er eier av kvalitetsutviklingssystemet og ansvarlig for at utdanningen følger styringsdokumenter og planverk. Han/hun er ansvarlig for at det foreligger en kvalitetsrapport som oversendes Kriminalomsorgsdirektoratet/styret. 18

19 4.1.1 Aspirantevaluering. Evalueringen foregår med elektroniske verktøy. Spørreskjema er designet med utsagn som gir anledning til seks svaralternativer, og med enkelte rubrikker for utdypning av svaret. Evalueringen er timeplanfestet, obligatorisk og anonymisert. Kvantitative og kvalitative data skal ligge på nett til informasjon for ansatte og aspiranter. Kvalitative utsagn skal bearbeides før de offentliggjøres. Evalueringen gir viktig informasjon om den løpende undervisningen, lærings- og miljøsituasjon for aspirantene og for revideringen av studieplan. Avdelingsleder for studier/dekan skal godkjenne forandring av design og spørsmålstilling. Evalueringen skal gi grunnlag for videre utvikling av utdanningen. I tillegg gjennomføres særlige tiltak ved praksisfengslene med basisgruppeevalueringer fra det enkelte fengsel hvert semester Dialogmøter mellom KDI og KRUS KRUS mottar hvert år et disponeringsbrev fra Kriminalomsorgsdirektoratet KDI, som inneholder generelle forventninger til etaten og en spesifikk beskrivelse av oppdraget til KRUS for inneværende år, herunder også resultatkrav om rekruttering og gjennomføring av fengselsbetjentutdanningen. Disponeringsbrevet viser til rammeplan for Fengselsbetjentutdanningen og spesifiserer eventuelle satsningsområder. På KRUS lages studieplanen i tråd med forventningene i rammeplan. Forslaget til studieplan lages av plangruppa sammen med studieleder, deretter legges den fra av dekan for studiekvalitetsutvalget før den sendes direktøren på KRUS for godkjenning. KRUS har månedlige møter med Kriminalomsorgsdirektoratet. Rammeplanen gjelder i utgangspunktet for tre år, men diskuteres og justeres underveis. Også forskningsplan og etter- og videreutdanningsplan besluttes av KDI etter samarbeid med KRUS. Disse gjelder i utgangspunktet for 3 år, men diskuteres og justeres underveis Styringsdialogmøter mellom opplæringsfengsler og KRUS Det blir hvert år sendt ut et styringsdokument fra KRUS til de ulike opplæringsfengslene. Som en oppfølging til dette dokumentet blir det hvert år avholdt et møte med aspirantleder og fengselsleder i hvert opplæringsfengsel. Hovedmomentene i møtet er: 19

20 Gjennomgang av styringsdokument Gjennomgang av aspirantevalueringer fra siste år Endringsmuligheter Veien videre i utdanningen av aspiranter Styringsdokumentet har følgende innhold: Innledning om formelle krav Hovedutfordringer i etaten Gjennomføring av praktisk-/teoretiske semestre Aspirantenes årsplan Instrukser fra KRUS Målstruktur Resultatkrav Innrapporteringer til KRUS Aspirantene gjennomfører en spørreundersøkelse/evaluering på slutten av hvert semester. Aspirantene leverer også - på basisgruppebasis - hvert semester en evaluering av undervisning og praksis ved det fengselet de arbeider ved. I tillegg avholdes det et møte med samtlige aspirantgrupper fra de enkelte fengsler i starten av 4. semester. Disse evalueringene blir gjennomgått og drøftet i styringsdialogmøtene med tanke på neste aspirantkull. Endringsmuligheter i forhold til evalueringene, både når det gjelder pedagogikk, bygningsmessige og tekniske forhold og andre konkrete problemstillinger, blir tatt opp og drøftet i møtet. Møtet avsluttes med en gjennomgang av utdanningens utvikling generelt, disponeringsbrev og krav til det enkelte opplæringsfengsel. 20

21 4.1.4 Emneansvarlig og faggruppe Hvert år blir det oppnevnt en lærer/veileder som emneansvarlig for hvert emne. Denne personen leder en faggruppe for emnet. Emneansvarlig og faggruppen har i samarbeid med studieleder ansvar for å planlegge og gjennomføre undervisningen i emnet. Emneansvarlig og faggruppe lager en evalueringsrapport etter gjennomføring som leveres studieleder og plangruppe og dekan. I samarbeid med studieleder lager emneansvarlige/faggrupper på grunnlag av aspirantevalueringer og erfaringer et forslag til endringer i studieplan for de ulike emnene. Dette forslaget leveres til studiekvalitetsutvalget. Arbeidet med emnet er delt inn i fire faser: Arbeid i planleggingsfasen Målene for emne og delemnene gjennomgås og timeplanen utarbeides i forhold til intensjonen i studieplan. Påser at arbeidskrav, studieoppgaver og gruppearbeid prøver aspiranten i de krav som stilles til utøvelse av betjentyrket. Sikrer at undervisningen er erfarings- og forskningsbasert, dvs. at den baserer seg på eksisterende viten innenfor de ulike emnene og den pedagogiske modellen skissert i studieplanen. Kartlegger behovet for undervisningsmateriell og infrastruktur slik at informasjonen til de berørte støttefunksjoner blir gitt så tidlig som mulig. Påser at planleggingen av emne tar hensyn til helheten i studiet, i samarbeid med øvrige emneansvarlige og studieinspektør i plangruppen. Arbeid i gjennomføringsfasen Innkalle til veiledermøter etter behov for å sikre fremdriften og retningen i overensstemmelse med timeplanen og målene for emne. Administrere timeplanen i samarbeid med studieleder. Kontakt med aspirantledere og besøk i opplæringsfengslene. 21

22 Vurdering Gjennom dialog med veilederne evalueres den løpende undervisningen slik at det er mulig å fange opp avvik underveis. Når emnet er gjennomført vurderer emneansvarlig og faggruppen om målsettingen for emnet er oppnådd. Plangruppa gjennomgår ulike tilbakemeldinger. Arbeid i utviklingsfasen Emneansvarlig/faggruppen og studieleder har ansvaret for den faglige og pedagogiske standarden i det enkelte emne. Erfaringer som er kommet fram skal dokumenteres med utgangspunkt i de ulike fasene med planlegging, gjennomføring og vurdering og forslag til forbedringer. Rapporten må både ha faglig og pedagogisk fokus og skal behandles i faggruppen før ny planlegging og gjennomføring av emnet Gjennomføring og evaluering av den løpende undervisningen Emneansvarlig har ansvar for timeplanen i emnet og gjennomføringen sammen med studieleder. Det blir jevnlig avholdt veiledermøter der emneansvarlig legger fram arbeidsoppgaver som aspirantene skal gjennomføre, og samkjører undervisning og veiledning. Disse obligatoriske møtene tar også opp faglige utfordringer som dukker opp under gjennomføringen av emnet. Avdelingsmøtene avholdes jevnlig, og ledes av dekan og studieleder. Det aktuelle emnet er fast post på dagsorden. Emneansvarlige redegjør for progresjonen i undervisningen. Innspill/erfaringer fra lærerne tas opp og gir grunnlag for eventuelle diskusjoner om endringer. Et lærerteam på 2 veiledere/lærere har ansvaret for en seminargruppe med ca aspiranter. Denne er igjen delt inn i fire basisgrupper. Gjennom dialog med aspirantene i grupper og jevnlige individuelle veiledningssamtaler har veilederne/lærerne god innsikt i studiehverdagen til den enkelte aspirant. Hvert lærerteam evaluerer gjennomføringen av hvert semester og teamsamarbeidet ved semesteravslutning. Teamet rapporterer skriftlig til plangruppen. Før hver eksamen holdes det obligatoriske sensormøter for både eksterne og interne sensorer. Ved endt gjennomføring av eksamen skriver ekstern sensor en rapport. 22