FAKTA OM NORSK PELSDYRHOLD

Transkript

1 Notat fra Norges Pelsdyralslag FAKTA OM NORSK PELSDYRHOLD Pelsdyrnæringen er en naturlig del av norsk landbruk. Vi har lange tradisjoner, og er en viktig og lønnsom eksportnæring. Næringen sysselsetter over 500 mennesker. Det finnes i dag 280 pelsdyrgårder, og nesten halvparten av disse driver også med annet husdyrhold. Mange av gårdene ligger i distriktene, og er viktige for å opprettholde arbeidsplasser og spredt bosetting. Pels fra norske gårder omsettes på auksjonshus i København og Helsinki. Den samlede omsetningen de siste årene har vært omtrent millioner kroner. Norsk pels har tradisjonelt sett hentet de beste prisene på auksjonene, nettopp på grunn av vår høye kvalitet og gode dyrevelferd. Norsk pelsdyrnæring har utviklet seg mye siden oppstarten for over 100 år siden, og de siste tiårene har det skjedd store fremskritt innen dyrevelferd, avl og sertifiseringskrav. I dette notatet finner du fire kapitler om pelsdyrhold, inndelt etter dyrehelse, hva som har skjedd siden Stortingsmeldingen i 2005, økonomi, verdiskapning og omstillingsevne, samt miljøpåvirkninger av pels. 1. DYREHELSE Over 100 uavhengige veterinærer er tilknyttet helsetjenesten og står bak innsamlingen av tallmaterialet om helsetilstanden på norske pelsdyrgårder. Tallene bekrefter Mattilsynets funn og antakelser. Ved hver inspeksjon skal veterinærene inspisere nok dyr til å få en oversikt over helsetilstanden, men minst 10 prosent av alle mink og 25 prosent av alle rev på gården bør undersøkes ifølge veterinærveiledningen. Besøkene følger livsløpet til minken og reven, og periodene for veterinærbesøk er i kritiske faser av året, som etter valping og ved avvenning. I tillegg gjennomføres det veterinærbesøk for rev før parring i februar, og for både rev og mink på senhøsten, før avliving og pelsing når dyretettheten er som størst. Helsetjenesten gir etter Norges Pelsdyralslags oppfatning et korrekt bilde av helsetilstanden ved norske pelsdyrgårder ettersom de gjennomføres av en uavhengig part. Alle bønder må gjennomføre besøkene for å få lov til å beholde sertifikatet og dermed også fortsette å være medlem i Norges Pelsdyralslag. Tap av sertifikat rapporteres til Mattilsynet, fôrlag, regionlag, lokal veterinær, Pelsdyrtrygdelaget og auksjonsselskaper. Det medfører blant annet økte kostnader til innkjøp av fôr og rådgivningstjenester, samt begrenset mulighet til å få omsatt skinn. Tall fra helsetjenesten de siste tre årene fra inspeksjoner utført etter valpingen i mai og juni, viser andel dyr som er registrert med nedsatt almenntilstand. 1

2 TABELL 1. VISER ANDEL DYR SOM ER REGISTERT MED NEDSATT ALMENNTILSTAND I MAI/JUNI. Andel dyr med nedsatt almenntilstand mai/juni Rev (tisper) 0,02 % 0,01 % 0,04 % Mink (tisper) 0,53 % 0,30 % 0,50 % Generelt er tallene lave, og det er kun små endringer fra år til år. I perioden etter valpingen er inspeksjonene særlig rettet på forholdene mellom tisper og valpene. Hygiene er svært viktig, og særlig fôr og redekasser ettersees. TABELL 2. VISER ANDEL DYR SOM ER REGISTERT MED SKADE/SYKDOM I JUNI/JULI. Rev Nedsatt almenntilstand 0,02 % 0,01 % 0,04 % Sår og skader 0,07 % 0,08 % 0,16 % Kull med forekomst av manglende hale 0,84 % 0,96 % 0,87 % Mink Nedsatt almenntilstand 0,01 % 0,01 % 0,02 % Sår/skade utenom hale og ører 0,34 % 0,36 % 0,49 % Sår/skade i haleregionen 0,01 % 0,02 % 0,02 % Sår/skade på ører 0,30 % 0,20 % 0,24 % Veterinærene er i denne tiden særlig oppmerksomme på bittskader, ettersom dette er perioden valpene avvennes morsmelk, og det kan lettere oppstå suging på hverandre og slåssing mellom kullsøsken. Forekomst av diare i fravenningsperioden kan være et problem, særlig hos mink. Det er et pågående dansk forsøk rundt dette, og det informeres fortløpende om ny kunnskap om temaet. Generell forekomst av diare er markant lavere i Norge enn i andre land da flere av sykdomsfremkallerne i liten eller ingen grad finnes i Norge. Også ved årets slutt er tallene for sykdom og skade lave. TABELL 3. VISER ANDEL DYR SOM ER REGISTERT MED SKADE/SYKDOM I NOVEMBER. Rev november Nedsatt almenntilstand 0 % 0,10 % Skader 0 % 0,03 % Rennende øyne 0,10 % 0,07 % Blårev som ikke beveger seg normalt 0,10 % 0,01 % Unormal oppførsel 0,03 % 0,02 % 2

3 Mink november Nedsatt almenntilstand 0 % 0 % Sår utenom hale og øre 0,03 % 0,03 % Sår i haleregionen 0,12 % 0,12 % Rennende øyne 0,03 % 0,03 % Urinlekkasje hos hanner 0,01 % 0,01 % Urinlekkasje hos tisper - 0,02 % Unormal oppførsel 0 % 0 % OPPSUMMERING AV DYREHELSE Tallene viser at det generelt sett er svært lave skadetall i norske pelsdyrgårder. Veterinærene er også bedt om å vurdere den allmenne dyrevelferden på gårdene. 67 prosent av revegårdene og 72 prosent av minkgårdene blir karakterisert som «svært gode», ingen får betegnelsen «mindre god» eller «dårlig». TABELL 4. VISER VETERINÆRENES SAMLEDE INNTRYKK AV DYREVELFERDEN Allment inntrykk av dyrevelferden Svært god God Mindre god Dårlig Rev 67 % 33 % 0 % 0 % Mink 72 % 25 % 0 % 0 % Dette bekreftes også av Mattilsynet, som i sin rapport for 2013 skrev: «Generelt er det under normale driftsforhold ikke høyere forekomst av skader og sykdom blant norske pelsdyr enn i annet husdyrhold». Mattilsynet inspeksjoner bekrefter også at dyrevelferden hos pelsdyr er på nivå med andre husdyrhold. Til tross for at pelsdyr inspiseres vesentlig hyppigere (41% vs 9% per september 2014) enn annet husdyrhold, og andel pelsdyrgårder med avvik er på linje med andre husdyrhold (40% vs 39%). Kolonnen «Alle husdyr» inkluderer i fjørfe, storfe, gris, sau, hest og geit, i tillegg til pelsdyr. TABELL 5. VISER OVERSIKT OVER INSPEKSJONER FRA MATTILSYNET I PERIODEN JANUAR TIL SEPTEMBER Nøkkeltall mattilsynets inspeksjoner jan-sep 2014 Pelsdyr Alle husdyr Tilsynsobjekt totalt Tilsynsobjekt inspisert Prosent tilsynsobjekt inspisert 41 % 9 % 3

4 Objekt med avvik Prosent objekt med avvik 40 % 39 % Sum vedtak og hastevedtak Gjennomsnittlig antall vedtak (inkl hastevedtak) per tilsyn 0,30 0,50 2. FORBEDRET DYREVELFERD I NORSK PELSDYRHOLD Stortinget drøftet i 2003 Stortingsmelding om dyrehold og dyrevelferd. I meldingen er styrker og svakheter for ulike husdyrhold drøftet. For pelsdyrnæringens vedkommende blir det spesielt fremhevet at følgende kjennetegn bidrar positivt til dyrenes velferd: Næringens egen handlingsplan som på flere områder går lenger enn forskriften Dyrene har gjennomgående god fysisk helse Tisper og avkom går sammen i ca. to måneder Dyrene avlives på farmen Det er også pekt på noen utfordringer, og fire målsettinger fremheves: Styrket velferd gjennom bedre driftssystemer (gjennomgang av regelverk) Avlstiltak som fremmer tillitsfulle dyr og unngår defekter Redusert bruk av tvangsmidler og spesielle stressituasjoner Utrede alternative avlivingsmetoder for mink. Norsk pelsdyrnæring har i perioden tilpasset seg nytt regelverk, ofte ved å ligge i forkant av regelverksutvikling, og samtidig gjennomført en rekke egne tiltak for å styrke dyrevelferd i pelsdyrholdet. I dette notatet redegjøres for noen hovedpunkter. LYNNE OG AVL Rev og mink som lever i norske pelsdyrgårder i dag er resultat av ca. 100 års avlsarbeid. Avlsarbeidet er langsiktig og er basert på en avveid vektlegging av en rekke ulike egenskaper. Norges Pelsdyralslag legger vekt på at avlsdyr skal være frie for arvelige sykdommer og defekter, og unngår for eksempel avl på stor «finsk» blårev med disposisjon for feil benstilling (sålegjengere). Sammen med reproduksjon og pelsegenskaper skal dyrenes lynne og tillitsfullhet ha en markert plass i avlsarbeidet. Avl og miljømessig påvirkning av dyr i hver generasjon og andre tiltak for få en positiv relasjon mellom dyr og mennesker har gitt gode resultater. Dyrene er blitt mer tilpasset miljøet de lever i og det finnes praktisk talt ikke aggressive mink, kun ca. 0,2 %, i besetningene.. Avl for å unngå fryktsomme dyr er intensivert og dyrene evalueres av bonden flere ganger årlig før uttak av avlsdyr. Det er gjort gode framskritt, men det er fortsatt rom for å øke tillitsfullheten i en del besetninger. Ut fra veterinærrapportene i 2014 synes stereotypi å være et lite problem. Dette indikerer at dyrene er veltilpasset i et menneskeskapt miljø. Måling av tillitsfullhet hos norske pelsdyr i 2004 og 2011 viser at de er på høyde med artsfrender i våre naboland. Tre viktige resultater for avl og lynne: Tillitsfullhet vektlegges i avlsarbeidet 4

5 Unngår avl på dyr med arvelige lidelser Besetningene er praktisk talt frie for aggressive dyr VETERINÆRE FORHOLD Generelt er helsetilstanden til norske pelsdyr god. Norge er et land med svært lav forekomst av smittsomme sykdommer. Gjennom klare bransjeegne retningslinjer for vaksinasjon av mink og for import av dyr, samt resultatet av et storstilt saneringsprosjekt for plasmacytose i Rogaland i 2009/2010, er forekomsten av smittsomme sykdommer svært lav. Økende krav til drift og kompetanse gjenspeiler seg i form av bedre helsetilstand. I tillegg har større vektlegging på fôrets sammensetning og hygienisk kvalitet gitt helsemessige gevinster. Pelsdyrnæringen driver aktiv smitteforebygging for å unngå smittsomme sykdommer. Det er de siste år iverksatt en rekke tiltak for å forebygge utbrudd av plasmacytose hos mink. Obligatorisk blodprøvetesting sikrer rask og effektiv håndtering av sykdomsutbrudd. Det er i perioden innført vaksinasjonsprogram mot smittsom lungebetennelse. All mink vaksineres dessuten mot botulisme, en alvorlig sykdom som forårsakes av toksiner i fôret. Næringens rådgivning for å sikre god dyrehelse er forbedret. Hygienerutiner ved fôrhåndtering, stell og for besøkende er vesentlig bedret, og krav om smittesluse ble innført i forskriften i Helsetilstanden er generelt bedre og mindre risikofylt enn i 2003 både for rev og mink. I media har det vært mye fokus på bittskader og sår hos pelsdyr. Veterinærundersøkelser viser at omfanget av slike skader er svært lite, med størst skaderisiko i forbindelse med avvenning av valper i juni-juli, når de flyttes vekk fra moren. Ved riktig stell og fôring kan skadeomfanget reduseres ytterligere. Norges Pelsdyralslag innførte en obligatorisk helsetjeneste i Helsetjenesten innebærer at produsenten skal ha besøk av veterinær minst tre ganger per år, i fastsatte perioder. Veterinæren vurderer et representativt utvalg av dyrene i besetningen, som gir grunnlag for rapportering av helsetilstanden i pelsdyrholdet. Veterinæren vurderer dessuten allmeninntrykket av dyrevelferden i pelsdyrgården. Veterinærene har de siste fire år vurdert for alle gårder at dyrevelferden er god eller meget god. Tre viktige resultater for veterinære forhold: Lav sykdoms- og skadefrekvens Oppgradert forebyggende helseprogram mot sykdommer Innført obligatorisk helsetjeneste med minst tre årlige veterinærbesøk BURUTFORMING OG DRIFTSSYSTEMER Som oppfølging av stortingsmeldingen ble det i 2011 fastsatt ny pelsdyrforskrift med en lang rekke nye krav til burutforming. Burstørrelsene har økt, både i form av areal og høyde i tillegg til krav om fleksible burløsninger som muliggjør tilgang til et så stort areal som muligvidere er det krav om frostfritt automatisk vanningsanlegg og aktivitetsobjekter. 5

6 Miljøberikelser som liggehyller, skjul og aktivitetsobjekter er vesentlige tiltak for å øke velferden. Flere av forskriftens pålegg var en formalisering av tiltak som Norges Pelsdyralslag allerede anbefalte i sin rådgivning til medlemmene. Nye burløsninger er et resultat av omfattende forskning om pelsdyrenes preferanser og behov med hensyn til skjul, underlag og burutforming. Ved NMBU har det i hele perioden vært gjennomført forskning basert på finansiering fra Norges Forskningsråd og Norges Pelsdyralslag vedrørende oppstalling og utforming av burenheten. De senere år er det foretatt omfattende ombygginger i norske revegårder for å sikre innfrielse av nye forskrifter. Tre viktige resultater for burutforming og driftssystemer: Miljøberikelser i alle bur Frostfri og automatisk vannforsyning økt burstørrelse, og fleksible bursystemerer for avlsdyr HÅNDTERING OG TILSYN Norges Pelsdyralslag gir kurs og rådgivning i riktig håndtering av dyr. Riktig håndtering og annen miljøpåvirkning gir i langt større grad enn tidligere tillitsfulle dyr. Kombinert med avlsframgang gjør dette at dyrene er blitt så tillitsfulle at de i de fleste sammenhenger kan håndteres for hånd Gjennom opplæring av produsenter og arbeidshjelp vektlegges umiddelbar behandling av hvert enkelt sykt eller skadd dyr. Tidligere var det vanlig å håndtere rev regelmessig med nakketang. Nakketang brukes ikke lenger rutinemessig annet enn når reven må fikseres, som for eksempel ved inseminering, der tangen fungerer som en forlengelse av armen. Slik fiksering reduserer risiko for skader på dyret. Gjennom forskriftsendring og FarmSert-krav er rutiner for tilsyn bedret. Antall tilsyn er økt fra ett til to per dag, og flere ved behov. I tillegg skal det gjennomføres velferdsrunder. Tre viktige resultater for håndtering og tilsyn: Kurs i håndtering som gir god dyr-menneske-kontakt og tillitsfulle dyr Flere tilsyn (minimum to daglig), flere ved behov og velferdsrunde er innført Nakketang er polstret og brukes ikke rutinemessig AVLIVNING I stortingsmeldingen fremheves fordelene med avlivning på gården. Derved unngår en å sette dyrene i en stressituasjon som frakt til et slakteri ville innebåret. Regelverket for avlivning av pelsdyr er senere revidert og forbedret flere ganger, og i dag gjelder forskrift om avlivning av dyr (2013) basert på EU-forordning. Tillatte metoder ved ordinær avlivning er 6

7 gass (CO eller CO 2) for mink og strømsjokk (elektrokusjon) for rev. Avlivningsmetodene er vurdert i internasjonale forskningsprosjekter i perioden ut fra velferdsmessig perspektiv. Forskningen har gitt grunnlag for utarbeidelsen av EU-forordningen samt for fastsettelse av velferdsprotokoller i Welfur relatert til avlivning. De norske kravene er noe strengere enn EU-forordningen tilsier, spesielt når det gjelder tekniske krav til avlivningsutstyret. Det er i henhold til forskriften krav om teoretisk og praktisk kurs med eksamen for å kunne få autorisasjon til å avlive pelsdyr. Alle norske pelsdyrbønder har gjennomført dette kurset. Tre viktige resultater for avliving: Forskning på avlivningsmetoder er gjennomført Nye tekniske krav til avlivningsutstyr er implementert Alle produsenter har gjennomført kurs i avlivning DOKUMENTASJON OG RAPPORTERING Norges Pelsdyralslags eget sertifiseringssystem, FarmSert, ble innført i 2010 og gjort obligatorisk fra Ordningen innebærer at kvalitetsrevisorer tilknyttet Matmerk gjennomgår den enkelte pelsdyrgård forut for en sertifisering av produsenten og gården. Sertifikatet tildeles for tre år på grunnlag av en kravstandard. Kravstandarden består av 52 kravpunkter som delvis er basert på forskrifter som gjelder for pelsdyrhold og delvis krav som næringen selv har satt. FarmSert er et godt verktøy for den enkelte produsent for å kunne arbeide metodisk og effektivt med dyrevelferd. Gjennom journalføring og skriftlige rutiner har bonden et fullgodt kvalitetssystem. Samtidig får næringen en god oversikt over tilstanden på den enkelte gård, og for næringen som helhet. Ved brudd på kravstandarden kan sertifikatet trekkes inn, og det er ulike sanksjonsordninger knyttet til inndragningen av sertifikatet. Gjennom Helsetjenesten gis nå detaljert oversikt over helsesituasjonen i hver enkelt gård, og det er mulig å følge utviklingen over tid. Rapportene viser hvilke områder næringen og den enkelte bør ha fokus på. Rapportering fra Mattilsynet er også forbedret i forbindelse med innføring av registreringssystemet MATS. Norges Pelsdyralslag innhenter både tilsynsrapporter fra individuelle tilsyn og statistikkrapporter fra Mattilsynet, som gir en bedre oversikt over regelverksoppfølging enn tidligere. Tre viktige resultater for dokumentasjon og rapportering: Rapporter fra Helsetjenesten gir god oversikt over helsetilstanden for besetningene. Veterinærene finner at dyrevelferden gjennomgående er god Rapporter fra Mattilsynet gir god oversikt over regelverksoppfølging 7

8 FarmSert systematiserer oppfølging av regelverk og stimulerer til kvalitet i dyrevelferdsarbeidet 3. ØKONOMI, VERDISKAPING OG OMSTILLING i regionen opplever fallende inntekter og et vanskeligere arbeidsmarked. Det er derfor viktig å ivareta de trygge arbeidsplassene regionen har i dag. 1 Dagens Næringsliv, side 21 8

9 Illustrasjonen viser en samlet verdikjede for pelsdyrnæringen i Norge. Etter Rogaland følger henholdvis Sør-Trøndelag, Oppland, Hedmark og Sogn og Fjordane når det kommer til størrelse i verdiskaping fra pelsdyrnæringen. Med sysselsetting på omlag 450 årsverk utgjør den samlede verdiskapingen kroner per årsverk 2. Omsetningen av norske skinn på de internasjonale auksjonene har de to siste årene ligget på henholdvis 500 og 350 millioner NOK. Estimat for 2015 beløper seg til omlag 450 mill NOK. 3 Verdikjeden rundt pelsdyroppdretterne er organisert rundt regionale fôrlag, som har til oppgave å produsere og distribuere pelsdyrfôr til pelsdyrbøndene i sitt område. TILSKUDD Avløsertilskudd ved ferie og fritid er en refusjonsordning som skal gi jordbruksforetak (bønder) mulighet til å ta ut ferie og fritid. Maks avløsertilskudd per bruk er kroner. Avløsertilskuddet for pelsdyr utregnes etter to metoder. Enten ved at pelsdyrene får sin relative del av sum tilskudd for alle dyrehold på gården, eller ved at en betrakter pelsdyr som den marginale dyrearten og gir fullt tilskudd for de andre dyrene først. De to ulike metodene gav i 2014 avløsertilskudd på henholdsvis 15,3 millioner kroner eller 13,7 millioner kroner. Dette beløper seg altså til vesentlig mindre enn næringens samlede verdiskaping. Avløsertilskuddet er viktig for å bidra til at pelsdyrbønder tar ut ferie. Som annet dyrehold krever pelsdyrhold arbeid og tilsyn 365 dager i året. I jordbruksoppgjøret mai 2015 ble det besluttet å kutte pelsdyrnæringens fôrfrakttilskudd. Tilskuddet hadde som formål å sikre lik pris på fôr i hele landet. Hele ordningen er nå avviklet. ØKONOMISKE KOSTNADER VED NEDLEGGELSE NIBIO har vurdert hva det samlede økonomiske tapet knyttet til et forbud mot pelsdyroppdrett beløper seg til. De skriver at: «Størrelsen på den økonomiske verdien av pelsdyrnæringa, og eit haldepunkt for å anslå størrelsen på erstatninga ved forbod mot pelsdyroppdrett, kan ein få ved å kapitalisere den aggregerte verdiskapinga i næringa. Med 4% rente, som er vanleg ved offentlege erstatninger, vil det tilseie ca. 7,45 milliarder kr for årleg verdiskaping på 298 millionar» Det er verdt å merke seg at NIBIO sitt regnestykke kun tar hensyn til engangskostnadene ved avvikling. Nedleggelse vil følgelig medføre et bortfall av den årlige verdiskapingen, som i 2013 var på 298 millioner kroner. 2 Perspektiver-paa-pelsdyrnaeringen-i-dagens-og-framtidens-Norge.pdf 3 Norsk Pelsdyrblad, Lederartikkel nr. 1,

10 NORSKE PELSDYRBØNDERS OMSTILLINGSEVNE Pelsdyrnæringen er arealeffektiv ved at den muliggjør stor produksjon på lite areal, i motsetning til mange andre former for landbruk som krever langt større areal for å kunne drive lønnsomt. Selv på forholdsvis lite areal er det mulig å drive med oppdrett av mink og rev. Næringen er benytter ikke-dyrkbar jord. Det gjør at overskuddsareal på en gård som bedriver annen form for landbruk, kan brukes til pelsdyroppdrett. Det er vanskelig å legge om fra pelsdyroppdrett til andre former for landbruk fordi andre former for landbruk oftest trenger langt større areal enn pelsdyroppdrett bruker. Det at pelsdyroppdrett foregår på ikke-dyrkbar mark gjør også at tomten pelsdyrgården ligger på, ofte ikke vil kunne bli brukt til andre former for landbruk. I januar 2015 gjennomførte Norstat en måling blant norske pelsdyrbønder om hvordan de selv vurderer muligheten til å legge om til annen gårdsdrift, dersom næringen skulle bli nedlagt. Som det fremgår av tabellen vil det store flertallet av bøndene ha store problemer med å legge om til annen lønnsom produksjon, og for nær halvparten vil et næringsforbud betyr at gården blir lagt ned. Dersom pelsdyrnæringen blir lagt ned, i hvilken grad vil det være mulig for deg å starte med annen produksjon på gården? <<< Svært vanskelig 71 % Litt vanskelig 15 % Ganske enkelt 7 % Meget enkelt 3 % Vet ikke 4 % Hvor mange årsverk er knyttet til produksjon av pels på din gård? Under 1 årsverk 13 % 1-2 årsverk 63 % 3 eller flere årsverk 24 % Hva ville konsekvensene vært for deg og din gård dersom pelsdyrnæringen ble lagt ned? FLERE SVAR MULIG. Legge ned gården 46 % Flytte 14 % Redusere driften 14 % Omlegging til andre husdyr 8 % Omlegging til annen gårdsdrift (f. eks dyrking) 8 % 10

11 NORSTAT 2014, 178 bønder responderte 4. MILJØPÅVIRKNINGER AV PELSSKINN Pels er et naturprodukt som blir til gjennom at oppdrett ulike dyr, i Norge har vi rev- og minkoppdrett. Denne oppdrett resulterer i at vi får skinn til klesproduksjon. Den europeiske pelsproduksjon har noen bærekraftige egenskaper som er unike. 2/3 av biprodukter av den europeiske pelsproduksjon behandles ved biogassanlegg, noe som betyr at hele av dyret blir brukt, hovedsakelig for fossilt brensel og andre energiformål. Animalsk fett blir omdannet til biodrivstoff som, i motsetning til første generasjon biodrivstoff, har ingen negativ innvirkning på biologisk mangfold og arealbruk. Den primære grunnen til ikke å bruke 1/3 av biprodukter av pelsproduksjon er manglende tilgang til biogassanlegg i visse europeiske områder for øyeblikket. I Norge produserer vi lite biogass, men det betyr ikke at kjøtt og bein fra dyrene ikke brukes, Det blir brukt som gjødsel, fjernvarme og som komponent i sementblanding. Biprodukter også spille en annen stor rolle i den europeiske pelsproduksjon. Bortsett fra chinchillaer (plantebasert diett), er pelsdyr oppdrettet i Europa matet med fersk mat hver dag. Maten består hovedsakelig av avfall fra menneskelig matforbruk, nemlig av fisk-, kylling- og kjøttindustrien. Pelsprodukter har også miljømessige fordelen av å være en organisk, biologisk nedbrytbart materiale, som kan komposteres. Det er vanlig for pelsprodukter som skal brukes og brukes i år. På den annen side, som i enhver produksjon, foreligger en viss grad av forurensning i pelsdyrnæringen. På gården er ammoniakkutslippet en utfordring. For øyeblikket er forskning om reduksjon av mengden av protein i fôret blir gjennomført for å redusere utslipp. Håndteringen av husdyrgjødsel er et annet prioritert område som vil bidra til å redusere utslipp av ammoniakk. Både nasjonalt og EU-lovgivning er å regulere de miljømessige aspektene ved pelsdyroppdrett. Bevaring og farging av pelsskinn også generere en miljøbelastning på lik linje med all annen klesproduksjon. Garverier er regulert av REACH, EU-forordning om kjemikalier og sikker bruk. 11

12 HVA MENER BEFOLKNINGEN OM PELS? 12

13 13