Norstone AS Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak

Transkript

1 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak Utgåve:

2 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak Utgave/dato: 2 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: NorStone - Reguleringsplan - Tveit, masseuttak, utvidelse Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Reguleringsplan - Tveit, masseuttak, utvidelse Arild Byrkjedal / Margrete U Stople Plan og urbanisme Masseuttak Detaljplan (PBL);Detaljprosjekt Margrete U Stople Arild Byrkjedal

3 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 2 FORORD Asplan Viak har vore engasjert av NorStone AS for å utarbeide forslag til detaljreguleringsplan for utvida masseuttak på Tveit og Ullestad i Hjelmeland kommune. Margrete U Stople har vore oppdragsledar for Asplan Viak, og Arild Byrkjedal har vore kvalitetsikrar. Stavanger, Margrete U Stople Oppdragsleder Arild Byrkjedal Kvalitetssikrer

4 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 3 INNHALD 1 Bakgrunn for saken Gjeldande planar Regionalplan for byggeråstoffer i Ryfylke Kommuneplan Godkjent plan for uttak Tilgrensande reguleringsplan Planprosess Vurdering av krav om konsekvensutredning Varsel om oppstart Førstegongsbehandling Offentleg ettersyn Skildring av området Beskrivelse av planen Om masseuttaket Vegomlegging Omlegging av bekkar Grønnstruktur Landbruksdrift Nye bygningar Kulturminne Oppsummering forslag til endringar i plankart etter offentleg ettersyn Oppsummering forslag til endringar i føresegner etter offentleg ettersyn Konsekvenser av tiltaket Friluftsliv Landskap Naturområder og biologisk mangfold Verna vassdrag og vassressursar Kulturminne Landbruk Nærmiljø...24

5 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak ROS- analyse Oppsummering og konklusjon Merknadar ved varsel om oppstart Brev fra Lyse datert Brev fra Fiskeridirektoratet, region sør, datert Brev fra Statens vegvesen datert Rogaland fylkeskommune, brev datert , og Brev fra Mattilsynet datert Epost fra direktoratet for mineralforvaltning datert Epost fra Fylkesmannen i Rogaland datert Brev fra NVE datert Merknadar ved offentleg ettersyn Brev frå Fylkesmannen datert Brev frå Direktoratet for Mineralforvaltning datert Brev frå Statens vegvesen datert Brev frå Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen datert Brev frå Øyvind Ullestad datert

6 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 5 1 BAKGRUNN FOR SAKEN Hensikten med detaljreguleringa er utviding av masseuttak på Tveit og Ullestad i Årdal i Hjelmeland kommune. I samband med dette vil ein legge om Fv661. Utvidinga gjeld ei flate på ca 100 daa og gjeld området rundt tunet på gnr 130 bnr 1 og tilstøytende areal sør for Fv 661. Innanfor planområdet er det gitt løyve til uttak langs Fv 661 og ned mot Storåna, og her pågår uttak i dag. Det er tidligare regulert og startet uttak i området Øvre Valheim / Tveit, nordvest for planområdet. Utvidinga gjer at desse uttaksområda vert knytt saman. Dette pågåande planarbeidet, og saman med reguleringsplan for Øvre Valheim / Tveit, legge til rette for at uttak av masser skjer i en heilskap på Tveit og Ullestad. Tilpassing til landskap og opparbeiding til landbruk vil skje i samenheng for hele området. Figur 1 Pågåande uttak i austre del av planområdet. Det pågår i dag uttak på begge sider av fylkesvegen. På nordsida er større delar av uttaket allereie tilbakeført til landbruk.

7 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 6 2 GJELDANDE PLANAR 2.1 Regionalplan for byggeråstoffer i Ryfylke Regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke, blei vedtatt Viktige målsettingar i planen er å legge til rette for best mogleg utnytting av igangsette og godkjente lokalitetar, og legge til rette for utviding av eksisterende uttaksområde. Figur 2Utsnitt av kart og flyfoto fra Regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke. Sand- og grusforekomsten på Tveit, inkludert Øvre Valheim, er vurdert som meget viktig, og vert skildra slik i regionalplan: «Forekomsten er en langstrakt breelavsetning med terrasser i høyde moh. Stedvis er forekomsten ravinert i overflaten. Materialet i avsetningen er dårlig sortert med morenepreg og svært grovt materiale med mye stein og blokk. Vegen er lagt om og det er åpnet et nytt massetak i det høyeste nivået inn mot dalsiden. Ved foredling gjennom knusing og sikting er materialet godt egnet til de fleste byggetekniske formål. Forekomsten er klassifisert som nasjonalt viktig og er sikret i kommuneplanen som område for råstoffutvinning, vestlige del er regulert. Det er delvis drift i området.» Vurdering av konsekvenser for uttak innanfor området er oppsummert i følgjande tabell:

8 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 7 Tabell 1 Oppsummering av vurdering av konsekvensar i regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke

9 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 8 Figur 3 Kartutsnitt fra NGO som viser truleg plassering av ressursen og kvalitetent. Aktuelt område for uttak er nasjonal viktige interesser.

10 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak Kommuneplan Området er vist som RS5 i kommuneplanen for Hjelmeland kommune , og har både konkrete og meir generelle retningslinjer for videre arbeid med reguleringsplanen. Figur 4 Utsnitt fra Kommuneplan for Hjelmeland kommune Tabell 2 Utsnitt fra retningslinjer gitt i kommuneplan Nr. Gnr/bnr Stad Bygd Tiltak Retningslinje RS5 129/3 og 130/1 Tveit aust Årdal Grus Samla plan med areal sør for fylkesvegen+ eksisterande grustak. Omlegging av fylkesvegen må inngå i planen. Masseuttak skal ikkje skje i område som er påverka av flaum i vassdraget, eller område nærare enn 50 m frå elva. Det skal heller ikkje gjerast endringar i elvelaupet. Generelle retningslinjer i kommuneplanen: «1. Ved regulering til uttak må det takast omsyn til landskapsbilete og sikre estetisk gode løysingar. Randsoner og kantvegetasjon, spesielt inntil vassdrag, skal takast vare på. 2. Ved regulering til råstoffutvinning må tryggleiksomsynet til nærmiljøet vere ivaretatt og sikra. 3. Områda skal tas ut etappevis, og det skal utarbeidast tilbakeføringsplan av uttaka til landbruksformål når uttaket opphøyrer.»

11 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak Godkjent plan for uttak For ein vesentleg del av området innanfor reguleringsplanen er det gitt løyve til uttak som vist i «Oversiktsplan masseuttak». Fv 661 går gjennom planområdet. Figur 5 Gjeldane plan for pågåande uttak. 2.4 Tilgrensande reguleringsplan Tilstøytende område mot nordvest er regulert i reguleringsplan «Øvre Valheim og Tveit» som vart vedtatt Fv 661 følger grense for planområdet i sør. Det er seinere planlagt og etablert bru over Storåna for å kunne få tilkomst til Øvre Valheim frå Fv 661. Figur 6 Gjeldande reguleringsplan for Øvre Valheim og Tveit.

12 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 11 3 PLANPROSESS 3.1 Vurdering av krav om konsekvensutredning Konsekvensutredning for tiltaket er vurdert jamfør forskrift om konsekvensutredninger. Dersom tiltaket er tilstrekkeleg utreda i kommuneplanen, vil det ikkje vera behov for ny konsekvensutredning. Tiltaket er ikke konkret vurdert i kommuneplanen. I vedlegg 1 er det definert storleik på uttaket som gjev krav om konsekvensutredning etter forskrifta. Dersom området er 200 daa stort i overflate, eller samla uttak gjev mer enn 2 millionar m 3 masse, vil det alltid være krav om konsekvensutredninger. Samlet areal for utvidinga av masseuttak er mindre enn 100 daa. Gjennomførte grunnundersøkelser og masseutrekning langs Fv 661 viser at estimert uttaksvolum innanfor området som vist i figur nedenfor, er ca m 3. Deler av desse massene ligger innanfor allereie godkjente planer for uttak. Området rundt tunet på gnr 130 bnr 1 inngår ikkje i masseutrekninga, men det vert lagt til grunn at samla volum innanfor utvida uttaksområde ikkje er meir enn 2 millioner m 3. Figur 7 Illustrasjon av området som er grunnlag for masseberegning. Dersom det skulle være aktuelt å gjennomføre konsekvensutredning på grunnlag av kriteriene i vedlegg II, vil det være av omsyn til 4 bokstav a, altså at tiltaket er lokalisert i eller kommer i konflikt med området med særleg verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminne eller kulturmiljø som er verna eller freda, eller kor det er stor sannsynleg å finne automatisk freda kulturminne som inngår i eit kulturmiljø med stor tidsdjupne. Det er vurdert at tiltaket ikkje er lokalisert eller kjem i konflikt med slikt område, og grunnlaget for formell konsekvensutredning er ikkje tilstade. Samstundes krev plan- og bygningsloven at konsekvenser som er relevante for avgjersle i saka, skal gjerast greie for og vurderast. Dette er lagt til grunn for dette planarbeidet.

13 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak Varsel om oppstart Planen vart varsla den med frist Det kom 8 merknadar til planforslaget. Figur 8 Varslingsområdet. 3.3 Førstegongsbehandling Areal og forvaltningsutvalet vedtok i møte den i sak 95/14 at forslag til «Detaljreguleringsplan for Tveit/Ullestad masseuttak R156» skal leggjast ut til offentleg ettersyn jf plan-og bygningslova kap 12. Planen omhandlar pågåande masseuttak Tveit/Ullestad, og avslutning av dette mot vest. Planen gir dessutan rom for omlegging av fylkesvegen og flytting av tun, og gir føringar for vidare driftsplan for uttaket. Etter at planen var politisk behandla vart det frå grunneigar opplyst at det er massedeponi med matjord innanfor sone grønnstruktur. Dette massedeponiet var ikkje omtala i planforslaget frå Norstone/Asplan Viak. Matjorda blei ifl grunneigar lagt der for ca 30 år sidan, då grusuttaket her blei opna etter gjeldande konsesjon. Dette er matjord som trengs for tilbakeføring av uttaksområdet til dyrka mark. Dette betyr at ein må inn i grønnstruktursona å fjerne denne massen; og det er det ikkje teke høgde for i planen. Føresegnene for grønstruktur vart nok ein gong blir presisert av Hjelmeland kommune slik at det er mogleg å ta ut dette deponiet, og planere arealet ut til dyrka mark (slik det ein gong var innafor denne sona). Difor vart dette òg ein del av høyringa. 3.4 Offentleg ettersyn Offentleg ettersyn vart gjennomført i perioden Det vart mottatt 5 merknadar.

14 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 13 4 SKILDRING AV OMRÅDET Planområdet omfatter fleire eigendommar. Eksisterande uttak gjeld hovudsakeleg gnr 129 bnr 3 og gnr 130 bnr 1. Utvida uttak gjeld hovudsakeleg ved tunet på gnr 130 bnr 1 og sør for Fv 661 på gnr 130bnr 3. Figur 9 Det pågår i dag uttak på begge sider av fylkesveg 661. Bildet er fra 2010, og avviker noko i forhold til areal som nylig er tilbakeført til landbruksareal, og avgrensing av uttak i dag. Mot nord grenser planområdet til Storåna. Det renn og to mindre bekkar gjennom planområdet; Tveidebekken og ein bekk lenger vest som i vassdragsutredninga er namngjeve som bekk A. Arealet innanfor planområdet er opparbeidet som kjøreveg Fv661, tun med bustadhus og driftsbygningar, beitemark, fulldyrka jord, vegetasjonssone langs vassdraga, eller inngår i aktivt uttaksområde. Deler av området er fulldyrka, og noko av dette er gjeld tilbakeført areal etter uttak av masse. Fv 661 går gjennom planområdet. Denne er tidligare lagt om og senka i terrenget i samband med eksisterende uttak. Området ligger ca. 7 km fra prosessanlegget på sin eigedom i Årdal. Trafikken fra uttaket vil gå frå Fv 661 til Rv 13 og vidare til Årdal.

15 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 14 Figur 10 To bustadhus og ein driftsbygning på gnr 130 bnr 1 som reve som følgje av masseuttaket. Figur 11 Tunet på gnr 130 bnr 1 sett fra aust der eksisterande uttak pågår i dag.

16 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 15 5 BESKRIVELSE AV PLANEN 5.1 Om masseuttaket Figur 12 Forslag til reguleringsplan for utvida masseuttak. Forslag til reguleringsplan legg til rette for uttak av masse innanfor områda BM1 BM4 som utgjer 175 daa, og som og inkluderer delar av eksisterande uttaksområde. Uttaksområde grenser i nordvest til uttaksområde innanfor reguleringsplan for Øvre Valheim og Tveit. Alle bygningar innanfor uttaksområde må fjernast som følgje av masseuttaket. Driftsbygningar på gnr 130 bnr 1 kan erstattast innanfor BM4. Bustad på gnr 130 bnr 3 innanfor reguleringsplan for Øvre Valheim og Tveit, må fjernast på grunn av uttak av massar. Denne reguleringsplan legg til rette for ny bustad innanfor BM2 så snart eventuelle massar innanfor BM2 er tatt ut. Uttaket vil skje etappevis og vil måtte planlegges i samband med omlegging av Fv 661. I illustrasjonsplan er det vist to aktuelle trinn for omlegging av fylkesvegen.mot sør vil overgang mellom uttaket og eksisterende terreng følge forma til fjellet som kjem opp i dagen. Mot nord vil uttaksområdet bli tilpassa tilgrensande landbruksområde og grønnstruktur.

17 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 16 Figur 13 Illustrasjon av området etter uttak og etter flytting av fv 661. Sett fra nordøst. 5.2 Vegomlegging Illustrasjonsplan viser samanstilling av eksisterande veg, ny trase og mellombels trase. Fv 661 vert lagt om på ein strekning på ca meter. Vegen vert lagt sør for eksisterande fylkesveg, og vil gå inn i eksisterende masseuttak sør for fylkesvegen. Ved avkjøring fra Rv 13 vert vegen lagt på kote 80 som i dag, og vidare innover får vegen fall ned mot kote 70 fram til der Tveidabekken vil renne under vegen. I dette profilet ligger vegen ca 20 meter under eksisterande terreng. Videre stig vegen igjen før den treff eksisterande veg på kote 78 nær plangrensa i aust. Figur 14 Illustrasjonsplan som viser detaljar for omlegging av veg, omlegging av bekk og tilbakeført terreng. Det er utført seismikkregistreringer i samband med vegtiltaket som viser fjelldjupne i det aktuelle profilet. Dette er vist på snitta gjennom området. Det har vore ønskeleg å legge vegen gunstig i høve til fjell, men noko sprenging av masser må truleg skje. Vegen vil bli liggande med skråning/ fylling mot masseuttak og seinare landbruk mot nord.

18 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 17 Figur 15 Snitt AA' som viser prinsippet for omlegging av Fv 661 og uttak av massar. Tilkomst fra fylkesvegen til masseuttaket, og driftsavkjørsler til landbruket er markert med avkjørselspiler på plankartet. Endeleg plassering vert fastsett ved søknad til ansvarleg mynde. I tråd til rammeplan for avkjørsler region vest, er Fv 661 plassert i kategori 4. Dette inneber at løyve til avkjørsler i utgangspunktet vert gjeve dersom krav til teknisk opparbeidelse og frisikt er ivaretatt. Omlegging av Fv 661 vil truleg skje i to etappar. Illustrasjonsplan viser begge desse løysingane. Mellombels løysing kan etablerast medan eksisterande køyreveg er i bruk. Ved omlegging av siste etappe må vegen truleg stengast sidan det er stor høgdeforskjell mellom eksisterande og ny veg, og omlegging av Tveidabekken skjer samstundes. 5.3 Omlegging av bekkar I samband med uttak av massar og senking av Fv 661, vil bekkane som renn frå sør mot nord; Tveidabekken og bekk A, leggast om. Omlegging av bekkane vil skje innanfor BM1 BM3. Ny trase for Tveidabekken er vist med sikringssone i plankartet. Det er gjeve løyve til omlegging etter laks- og innlandsfiskelova, og vilkår for omlegging er tatt inn i føresegnene. Det er først og fremst tatt omsyn til leveområde for sjøuren i vassdraget etter at inngrepet er gjennomført. Dersom bekken frå vest vert overført til Tveidabekken før det nye bekkeløpet er tatt i bruk, må det avklarast at Tveidabekken kan ta imot den auka flomvassføringa utan at dette gjev auka erosjon og tilslamming nedstraums. Figur 16 Prinsipp for omlegging av Tveidabekken, oppstraums, frå nord til sør. 5.4 Grønnstruktur Langs Storåna er det vist grønnstruktur for vegetasjonsbeltet som ikkje er dyrka. Saman med landbruksarealet vil dette området legge til rette for infiltasjon av overvatn,og slik hindre

19 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 18 avrenning ut i Storåna. Grønnstrukturen med vegetasjon vil legge til rette for samvirke mellom elva og sideterrenget og er viktig for planter og dyr. 5.5 Landbruksdrift Det vert ikkje lagt til rette for utvida uttak av massar innanfor LL1. Pågåande uttak av massar er under avslutning, og området er, eller skal, tilbakeførast til landbruk. Jorddeponi som ligg innanfor LL1, kan nyttast i samband med tilbakeføring. Koter for tilbakeført terreng er vist på plankartet, og gjeld både innanfor regulert uttaksområde BM1 og innanfor LL1. LL2 er eksisterande skogsområde, og det er ikkje planlagt inngrep her. Etter avslutta uttak av massar skal område BM1 BM4 leggast til rette for landbruksdrift. 5.6 Nye bygningar Innanfor BM2 kan det etablerest nytt bustadhus og garasje som erstatning for bygningar som må fjernest på same eigedommen innanfor reguleringsplan for Øvre Valheim og Tveit. Endelig plassering vurderes ved søknad om tiltak. Etablering av ny bustad kan gjennomførast så snart ny tilkomst er etablert, og eventuelle massar innanfor BM2 er tatt ut. Innanfor BM4 kan det etablerast nye driftsbygnignar som erstatning for bygnignar som må rivast som følgje av omlegging av veg og uttak av massar. Endelig plassering vurderes ved søknad om tiltak. 5.7 Kulturminne I samband med offentlig ettersyn av reguleringsplan er det gjeve dispenasjon for vern av kulturminne. Før det vert teke ut massar innanfor områda med kulturminne skal Riksantikvaren undersøke automatisk freda kulturminne innanfor desse områda. Dette er sikra i føresegnene. 5.8 Oppsummering forslag til endringar i plankart etter offentleg ettersyn Etter offentleg ettersyn er området for masseuttak endra slik at dette vert vist som området for bygningar og anlegg; masseuttak. Etterbruk er fastsett i føresegnene, og det er lagt til grunn at område skal tilbakeførast til landbruk. Gjennomføringssone område H820_1 er endra til masseuttak. Delfelt tilsvarande LL3 er avgrensa og namngjeve BM2. Landbruksområde LL1 og LL2 er innskrenka til det som låg utanfor området H820_1. LL3 utgår. Område H540 Sone langs Storåna utgår. Areal som er dyrka inngår i LL1. Område som ikkje er dyrka er regulert til grønnstruktur. Det er tatt inn koter som syner høgder for tilbakeført terreng, og maks uttaksdjupne er fastsett i føresegnene. Plassering av Tveidabekken og vegetasjonsbelte etter omlegging er kartfesta.

20 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 19 Sikt i kysset mellom fv. 661 og rv. 13 er endra til 10 x 170 meter Alle avkjørsler til fv. 661 er markert med avkjørselspil. Krav til utforming er fastsett i føresegnene. Føremålet anna veggrunn med bredde på 3 meter, er regulert heilt ned mot rv. 13 i plankartet. Det er regulert inn naudsynt breddeutvidelse i kurvene langs fv Med omsyn til lesbarhet og stadsorientering i plankartet er kartgrunnlaget framheva og viktige vegnamn og gards- og bruksnummer er påførat reguleringsplankartet. Byggegrenser for BM4 er endra. 5.9 Oppsummering forslag til endringar i føresegner etter offentleg ettersyn Generelt er føresegner for masseuttak vidareført, men strukturen er oppdatert i tråd med plankart. Føresegner som for H820_1 er gjeldande. Føresegner gitt for LL3 er endra til å gjelde tilsvarande delfelt for masseuttak. Maks uttaksdjupne er fastsett i føresegnene. For å unngå ureining av grunnvatn og sikre infiltrasjon skal uttaket kun gå ned til 2 meter over vassmetta sone. Nivå for grunnvatn skal jamleg observerast og ikkje endrast. Fall og drenering skal utarbeidast med omsyn til vidare jordbruksdrift. Krav til utforming av endra bekkeløp for å oppnå best mogleg gyte- og oppvekstforhold er fastsett i føresegner. Krav om maks areal for ope uttaksområde er tatt ut. Føresegn om tilbakeføringsplan er tatt ut sidan dette inngår i driftsplan. Det er tatt inn krav om svingradius og frisikt for planlagte kryss og avkjørsler. Det er presisert at eksisterande massedeponi innanfor LL1 kan nyttast ved avslutning av uttaket.

21 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 20 6 KONSEKVENSER AV TILTAKET 6.1 Friluftsliv Det er knytta sterke friluftslivsinteresser til fiske i Storåna, og det er registrert gyting i nedre del av Tveidabekken. Ved omlegging av Tveidabekken og bekk A lenger vest, har det vore av stor interesse å kunne vidareføre desse kvalitetane. Krav til opparbeiding er tatt inn i føresegnene, og det er slik lagt til rette for at fiske- og friluftsliv kan vidareførest slik som i dag. 6.2 Landskap Foreslått uttak omfattar ikkje lokalt svært viktige, regionalt viktige eller nasjonalt svært viktige landskap. Området som vert regulert er ikkje klassifisert som vakre eller meget vakre landskap. Krav til terrengtilpasninger og etablering av landskapsformer har likevel stor betydning, og dette er det satt krav om i plankart og i føresegner. Snitt gjennom området i figur 15 viser i prinsipp korleis landskapet vil verta forma som følgje av uttak av massar. Endringane er store samanlikna med i dag. Overgangar mellom nytt og eksisterande terreng som er særleg lagt vekt på. Ein vil og så langt som mogleg unngå høge skjeringar og skrentar som både er negative i landskapsbildet og som krev varig sikring. Landskapet nord for Fv661 er forma særleg med omsyn til dyrking etter avsluttta uttak. Landskapet i området er allerede sterkt prega av fleire pågående uttak. Det vurderes som positivt at områdene for masseuttak vert planlagt og gjennomført i ein heilskap. 6.3 Naturområder og biologisk mangfold Foreslått tiltak omfattar ikkje landskapsvernområde eller naturreservat. Det er utarbeida ein eigen rapport for vurdering av naturverdiar, Ecofact 2012, og det vert vist til denne rapporten for utfyllande informasjon. Området er samla sett vurdert å ha liten verdi til middels verdi. Dei største verdiane er knytt til nedre del av Tveidabekken, som både er gyte- og oppvekstbekk for sjøaure, i tillegg til at det er ein naturtype av gråor-heggeskog med svartorutforming langs Tveidabekken. Eksisterande gråorheggeskog vil berre kunne vidareførast innanfor 50 meters avstand til Storåna. Ved omlegging av Tveidabekken vil vegetasjonssonane måtte reetablerast. Av rødlista fuglearter vart berre strandsnipe (nær truet) registrert. Denne hekkar i 50- metersbeltet mot Storåna. Planforslaget legg ikkje til rette for auka inngrep i denne sona. Langs Storåna er det også gråor-heggeskog, men av yngre utforming. Kantsona langs vassdraget er generelt viktig, men er ikkje blitt verdisatt spesielt i utredninga. Det er i tillegg satt av et areal med naturtypen naturbeitemark, som er verdisatt som lokalt viktig. Det er mykje hjort og en del rådyr i området, og tråkk som vert nytta inn mot dyrka mark er markert ut fra sporteikn i terrenget. Det skjer viltkryssing av Fv661. Gjennomføring av foreslått tiltak vil medføre tap av naturbeitemark. Hjortevilt beiter på dyrka mark i området, og

22 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 21 vil verta påverka av endra høve for viltkryssing av Fv 661. Hjorten er i dag i stor grad styrt av terrenget som er skapt av eksisterende massetak. Etter endt uttak vil viltkryssing kunne skje fleire plassar langs Fv 661. Av svartelistede arter er det kun påvist vinterkarse. Det er stilt krav om at grunnvasstand ikkje skal verta endra som følgje av uttak av massar. Det er difor vurdert at nærare vurdering av grunnvatn ikkje er naudsynt i dette planarbeidet. 6.4 Verna vassdrag og vassressursar Foreslått tiltak omfattar ikkje verna vassdrag. Det er utført ein eigen rapport for vassdragspåvirkning, datert Det vert vist til denne for utfyllende informasjon om konsekvensar for vassressursane. Grusuttaket vil ha innverkand på tre vassdrag, Storåna, Tveidabekken og ein mindre bekk i vest, kalt bekk A. Dessutan er omsyn til grunnvatn viktig. Kort oppsummert for dei ulike elv og bekkeløp i planområdet: Storåna Resultatet av ein forenkla hydraulisk utrekning viser at vassdjupna langs prosjektområdet under en 200-årsflaum vil maksimalt vera 3,5 m. Under en 200-årsflaum, som vil vera dimensjonerande flaumnivå for denne type verksemd, vil ein del av arealet avsatt til grønnstruktur og landbruk stå under vatn. Dette er eit naturleg forhold som ikkje skal forhindrast. Ein slik situasjon vil ikkje medføre fare eller ulemper utover det som må reknast som naturlege prosessar. Etter som forholda ikkje er kritiske på nokon måte er det ikke naudsynt å utføre ei mer omfattande utrekning som grunnlag for å vurdere flaumforholda. Erosjonsforholda i Storåna vert ikkje påverka av massetaket etter som vassløpet ikkje vert berørt. Grønnstruktur og landbruk med 50 m bredde vil danne en solid buffer mot erosjon av denne type i massetaket.

23 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 22 Figur 17 Illustrasjon som viser mulig omlegging av bekk langs sørsiden av Fv 661 og hvilke arealer som oversvømmes ved 200 års flom, gitt ingen voll i grønnstrukturen Tveidabekken Tveidabekken ligg innanfor grensa for massetaket i ca 600 m lengde, og vil senkast og leggast om i samband med uttak av massar. Bekken har eit nedbørsfelt på ca 2,5 km2, er sjøaureførande og har ei samanhengande kantsone i dag. Bekken er vurdert å ha store allmenne verdiar. Omlegging av bekken er ein føresetand for å kunne ta ut vesentleg del av grusressursane. For å avbøte negative verknadar ved inngrep i Tveidabekken er det tatt inn detaljerte krav til omlegging og opparbeiding i føresegnene Bekk A Bekken har eit nedbørsfelt på ca 0,5 km2 og har truleg ikkje årssikker vassføring. Krav i vannressurslovens 10 om vannuttak og minstevassføring gjeld difor ikkje. Planen legg til rette for å overføre alt vatnet til Tveidabekken. Det er vurdert at omleggingen ikkje har konsekvenser for verken private eller allmenne interesser. Jamfør rapport om naturmiljø er det ikkje spesielle sårbare arter som blir skadelidande av ei slik omlegging. Vassføringen i Tveidabekken vil auke med ca 25 % ved alle vassføringar når desse to bekkane vert lagt saman. Dette er tatt høgde for i detaljplan for omlegging av Tveidabekken.

24 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 23 Dersom bekken frå vest vert overført til Tveidabekken før det nye bekkeløpet er tatt i bruk, må det avklarast at Tveidabekken kan ta imot den auka flomvassføringa utan at dette gjev auka erosjon og tilslamming nedstraums. Vilkår for inngrep i vassdraga er innarbeida i reguleringsplan og føresegner, og slik vil tiltaket ikkje få nokon negative konsekvensar på flaumforhold, erosjonsforhold eller allmene forhold knyttet til vassdraga. 6.5 Kulturminne Det er gjennomført synfaring av området, og rapport datert gjer greie for funna. Det vart registrert tre automatisk freda kulturminnefelt fordelt på ein lokalitet med busetjingsspor (id ), ein lokalitet med rydningsrøyser (id ) og ein lokalitet med gravrøys (id ). Det vart og observert fleire nyare tids kulturminne: 2 sagbruk, steingarder, tuft og vegfar. Lokalitet for busetjingssspor vart utgravd på staden utan at det vart gjort ytterligare funn. Gravrøysa, id , og rydningsrøysene, id , er automatisk freda og er verna som nasjonale minnesmerke, jf. kulturminnelova 3 og 4. Slike kulturminne skal i utgangspunktet sikrast eit varig vern med tilhøyrande sikringssoner og hensynssoner. I samband med offentleg ettersyn av reguleringsplan vert det søkt om dispensasjon fra krav om varig vern av automatisk freda kulturminner, og det er gjeve gjeve løyve til at kulturminna kan gravast ut og området kan frigjevast. 6.6 Landbruk Deler av området er i dag landbruksareal av ulik opparbeiding; skog, beiteareal og dyrka mark. Området skal tilbakeførast til landbruk etter uttak og nord for Fv 611 vil området verta dyrka. Samla fulldyrka areal, vil vera same både før og etter uttak av massar. Teigane vil truleg vera meir effektive å drive etter tilbakeføring etter uttak. Den negative verknaden for landbruket er manglande landbruksdrift i uttaksperioden. Figur 18 Bonitet innanfor planområdet

25 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 24 Figur 19 Tidligare uttaksområde nord for Fv661 som er avslutta og vart dyrka våren Nærmiljø Støy Nær planområdet er det få bustadar; bustad på gnr 129 bnr 13 og bolig på gnr 130 bnr 3 som skal flyttes til BN2 i samband med masseuttak. Figur 20 Bustadar nærl uttaksområdet. Arbeidet vil kunne gje ulemper knytt til støy og støv. Ettersom uttaket gjeld lausmassar, vil det ikkje være risiko for spesielle rystelsar, utanom etablering av sjølve veganlegget. Støy og støv vil spesielt være knyttet til verksemda i prosessområdet. Støy fra drifta vil knytte seg til maskinparken knyttet til uttaket, dvs. shovel mm. Det er ikkje prosessanlegg i planområdet, og massane vil bli transportert til Årdal. På bakgrunn av aktuell

26 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 25 drift, vil støymessige konsekvenser være små, og det er derfor ikke utarbeidet ein eigen støyrapport for tiltaket. Situasjonen kan jamførast med vurdering av støy knytt til drift ved Vadla i Hjelmeland kommune. Støysonekartet nedanfor viser at aktuell maskinpark i anlegget vil ha svært avgrensa støyverkand, og at dette ikkje får vesentlege støykonsekvensar utover sjølve planområdet. Gul støysone vil ligge berre eit fåtall meter fra anleggsmaskina. Figur 21: Støysonekart for uttaksområdet i Vadla der nordvestlig del markert med rød ring, viser representativ drift på Tveit. Gul sone rundt anleggsmaskinane i uttaksområdet er her vist med inntil 25 meter breidde Støv Støvflukt frå både uttaksområdet og fra prosessanlegget vil oppstå under ugunstige værsituasjonar. Og langs transportvegene vil det legge seg meir støv som kan virvlast opp under sterk vind. Avbøtende tiltak kan omfatte etablering av vatningsanlegg, og/eller iverksette vatning av deponi og driftsvegar. Det er stilt krav om asfaltert internveg i meter før trafikken går ut på offentlig vegnett for å forhindre tilgrising.

27 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak Trafikk Avstanden mellom prosessanlegget og uttaket er ca. 7 km. Trafikken vil gå fra Fv. 661 og vidare på Rv. 13. Ved drift vil 4-5 kjøretøy kjøre kontinuerleg til og fra prosessanlegget på Årdal. Desse kjører inntil 4 turar i timen. Det er i dag 2 skift for NorStone sine anlegg i Årdal, i tidsrommet Det vert vurdert om ein skal redusere til eit skift. Det er i dag drift i området, og løyve til tiltaket vil berre ha marginal påvirkning på eksisterande trafikk. Ei utviding av tiltaket vil ikkje gje mer transport, berre forlenge uttaksperioden. 6.8 ROS- analyse Det er gjennomført en ROS- analyse, og aktuelle tiltak for å hindra uønska hendelser er innarbeida i planforslaget. 7 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Sand- og grusressursane på Tveit og Ullestad er vurdert som meget viktig, og tiltaket vil være en naturlig utviding av uttaksområdet og forlenging av uttaksperioden. Under dei vilkår som er sette for drifta, vert dei samla konsekvensane for miljø og samfunn vurdert som akseptable.

28 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 27 8 MERKNADAR VED VARSEL OM OPPSTART 8.1 Brev fra Lyse datert Ein gjer merksam på eksisterende høgspentlinjer og lavspentlinjer innanfor planområdet. Kostnadar ved eventuell flytting av disse må berast av tiltakshaver. Kommentar/ Oppfølging Det pågår løpande dialog med Lyse om mellombels plassering av master, og nedlegging av kabel i bakken etter avsluttet uttak. Endelig plassering av master og kabeltraseer skal godkjennes av netteiger og av Hjelmeland kommune. Det er lagt til rette for at ny nettstasjon kan etablerast innanfor BM Brev fra Fiskeridirektoratet, region sør, datert Ingen merknadar. 8.3 Brev fra Statens vegvesen datert Viser til omlegging av Fv 661 og minner om tekniske krav iht. til vegnormalen for denne type veg(h1). Alle mellombelse og permanente avkjørsler fra Fv 661 må gjevast ei teknisk utforming iht. vegnormalen. Det same gjelde for kryss mot Rv 13. Reguleringsplanen må ta omsyn til busstopp langs Rv 13. Planforslaget må ta inn en byggegrense i tråd med gjeldende krav. Det skal utarbeides tekniske planer i tråd med vegnormalen. Kommentar/ Oppfølging Mottatte merknadar er tatt til følge: Tekniske krav i tråd med handbok er fulgt ved prosjektering av vegtiltaket. Avkjørsler fra Fv. 661 er markert med pil på plankartet. Ved prosjektering av desse, må det utarbeidast tekniske planer som ivaretar krav i vegnormalen. Avkjørslene skal igjen godkjennast av vegmynde før etablering. Regulerte busstopp langs Rv. 13 blir ikkje påverka av denne reguleringsplanen. Det er regulert inn gang- og sykkelveg langs Rv. 13 mot busstopp. Det er lagt inn en byggegrense på 50 m jamfør krav for fylkesveger i planen. Tekniske planer vil bli utarbeida i tråd med vegnormalen. 8.4 Rogaland fylkeskommune, brev datert , og Det vart vist til nyare tids kulturminne utanfor planområdet, og eit potensial for automatisk freda kulturminne innanfor planområdet, og ein finn behov for ei 9 synfaring for å ta stilling Det er gjennomført synfaring av området, og rapport datert gjer greie for funna. Det vart registrert tre automatisk freda kulturminnefelt fordelt på ein lokalitet med busetjingsspor (id ), ein lokalitet med rydningsrøyser (id ) og ein lokalitet med gravrøys (id ). Det vart og observert fleire nyare tids kulturminne: 2 sagbruk, steingarder, tuft og vegfar.

29 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 28 Lokalitet for busetjingssspor vart utgravd på staden utan at det vart gjort ytterligare funn. Gravrøysa, id , og rydningsrøysene, id , er automatisk freda og er verna som nasjonale minnesmerke, jf. kulturminnelova 3 og 4. Slike kulturminne skal i utgangspunktet sikrast eit varig vern med tilhøyrande sikringssoner og hensynssoner. Kommentar/ Oppfølging I samband med offentleg ettersyn av reguleringsplan vert det søkt om dispensasjon fra krav om varig vern av automatisk freda kulturminner, og det er gjeve gjeve løyve til at kulturminna kan gravast ut og området kan frigjevast. Det vert og vist til merknad ved offentleg ettersyn. 8.5 Brev fra Mattilsynet datert Det vert vist til viktigheten av at vasskvaliteten i Storåna ikkje vert forringa. Ein føreset at planarbeidet og tiltaket vert utført i tråd med kommuneplanen, og at deponi/ fylling av drivstoff blir foretatt i god avstand fra elva. Kommentar/ Oppfølging Vilkår for inngrep i vassdraga er innarbeida i reguleringsplan og føresegner, og slik vil tiltaket ikkje få nokon negative konsekvensar på flaumforhold, erosjonsforhold eller allmene forhold knyttet til Storåna. Masseuttaket er avgrensa minst 50 meter frå Storåna. 8.6 Epost fra direktoratet for mineralforvaltning datert Det vert vist til konsesjonsplikt etter minerallova, og drift på utvidelsesområdet kan ikkje starte før driftskonsesjon ligg føre. På området kor det allereie er i gang drift gjelder overgangsreglane i minerallova, og konsesjon skal foreligge innen Kommentar/ Oppfølging Krav om driftsplan og driftskonsesjon er fastsett i føresegnene. 8.7 Epost fra Fylkesmannen i Rogaland datert Det vert vist til at planen må verta sett i lys av krav i naturmangfaldsloven og generell forureining. Viser til avvik fra kommuneplan i varsel om oppstart, men føreset at dette vert korrigert i forhold til omsyn til naturmangfald, landskap og grønt mot Storåna. Kommentar/ Oppfølging I arbeidet med planen har en sett behovet for å gjennomføre et feltarbeid for å kartlegge verdier for naturmiljø, herunder vegetasjon, rødlistearter, vilt og anadrom fisk, arbeidet er utført av Ecofact og rapporten datert 06/2012. Videre er det kartlagt konsekvenser for vassdrag i rapport, datert Konsekvenser er videre oppsummert i planbeskrivelsen. Varselet omfattet et større område enn selve masseuttaket for å sikre at hensynet til Storåna blir ivaretatt.

30 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 29 Det vert og vist til merknad ved offentleg ettersyn. 8.8 Brev fra NVE datert Det vert vist til at planområdet omfattar fleire mindre vassdrag i tillegg til Storåna. Meiner at planarbeidet må gjere greie for korlesi forhold til vassdrag vert ivaretatt og korleis nærføringer til vassdrag skal løysast. Ved omlegging av veg meiner NVE at vassdrag bør kryssast med bruer og at bekker i prinsippet ikkje bør leggast i røyr. Ved bygging av bru legg NVE vekt på at flaumforhold, erosjon, vanngjennomstrømning og evt. oppstuving av is skal vurderes. Brukar bør i utgangspunktet ikkje påverke sjølve vannstrengen, og der det er naturleg bør det leggast til rette for passasje under brua (småvilt m.m.). NVE ønsker og ei vurdering av konsekvenser av inngrepa for dei allmenne interessene, dvs. biologisk mangfold, friluftsliv, allmenn ferdsel, kulturminne m.m. NVE meiner og det er viktig å fokusere på handtering av overvatn, både med omsyn på forureining og avrenning til naturlege vassdrag. I situasjonar med mykje nedbør i område med store, tette flater kan det oppstå lokale flaum- og erosjonsproblem i mindre vassdrag. I område med små vassdrag er det difor viktig å planlegge fordrøyningsmagasin, og planprosessen bør avklare behovet for slike magasin. Verknadar på vassdraga i anleggsperioden må og gjerast greie for. Ein må søke å unngå uønska forureining og avrenning til vassdrag i anleggsperioden. Eventuelle verknadar for grunnvatnet i området må og avklarast i planarbeidet. Kommentar/ Oppfølging Det vert vist til utredning om vassdragspåverknad som svarer på dei problemstillingane som NVE tar opp. Reguleringsplanen sett premisser for tiltaket slik at nemnde forhold vert ivaretatt.. Det er gjort greie for behovet for bru vs. rør under veg. Det er i rapport frå Ecofact redegjort for behov for passasje ved bru for fisk og vilt, det er vurdert som ikkje naudsynt. Dimensjoneringen av bru/ kulvert under veg må ta omsyn til kartlagte vassmengder. Konsekvenser for friluftsliv, biologisk mangfold, allmenn ferdsel og kulturminner er redegjort for i plansaken, samt tilhørende fagrapporter for kulturminner (Rogaland fylkeskommunen) og naturmiljø (Ecofact). Hensynet til flaum er utreda i nemnde rapport. Under føresetnadane i reguleringsplanen, vil forholdet til flaum i liten grad verta endra, og grønnstruktur langs Storåna vil hindre flaum inn i uttaksområdet. Ved omlegging av Tveidabekken er utrekna vassmengder lagt til grunn. Håndtering av overvann skal skje ved etablering av grøfter, fordrøyningsmagasin og sedimenteringsdammer. Uttak av sand- og grusmasser skal ikkje påverke grunnvassstanden, og det er ikkje registrert brønnar eller vassførekomstar som ein må ta omsyn til.

31 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak 30 9 MERKNADAR VED OFFENTLEG ETTERSYN 9.1 Brev frå Fylkesmannen datert Fylkesmannen har motsegn til følgjande: 1. Manglande regulering av vertikalnivå/bindande føresegn om uttaksdjupne. 2. At Tveidabekken med kantsone (Naturtype gråorskog) ikkje er innarbeida i juridiske kart. 3. Manglande vurdering av naturmangfaldlova Det vert gjeve fagleg råd om følgjande: 1. Planformålet for uttaksområdet vert endra 2. Arrondering ved ferdigstillelse går fram av plankartet 3. Uttaksrekkefølgje går fram av plankart og føresegner 4. Plassering av sedimenteringsbasseng innanfor masseuttaket sine forskjellige etappar går fram av plankartet. Kommentar/ Oppfølging Det vert vist til møte med Fylkesmannen , og løyve til inngrep i vassdrag etter laksog innlandsfiskeloven datert Uttaksdjupne Maks djupne for uttak er avgrensa til 3 meter under tilbakeført terreng. Høgde på tilbakeført terreng er vist i plankartet. Maks djupne for uttak er og avgrensa ned til 2 meter over vassmetta sone. 2. Tveidabekken og naturtypeområde gråorheggskogen. Vilkår for omlegging av Tveidabekken og reetablering av vegetasjonsbelte innanfor BM1 er fastsett i føresegnene. Sone for ny plassering av Tveidabekken er tatt inn i plankartet. 3. Manglande vurdering av naturmangfaldlova Grunnvannstand Det er i forslag til endra føresegner tatt inn krav om at uttaksdjupne ikkje skal gå djupare enn til 2 meter over vassmetta sone. Slik vil ikkje tiltaket ha negativ verkand på økosystem knytt til grunnvatn. Med ei slik tilnærming vil ytterlegare utgreiing av grunnvatn ikkje vera naudsynt. Kommentarar og oppfølging til fagleg råd: 1. Planformålet for uttaksområdet vert endra som skildra i brev frå Fylkesmannen. 2. Arrondering og terrenghøgder ved avslutta uttak er fastsett på plankart. Det vil vera usikkerhet knytt til desse høgdene dersom fjellforma under bakken ligg høgare enn desse. Det er utarbeida snitt for tilbakeføring, og det er gjeve føresegner om stigning på tilbakeført terreng. 3. Uttaksrekkefølgje går ikkje fram av plankart og føresegner, og det ei stor utfordring knytt til å fastsetje dette no. Det er med bakgrunn i at ein ikkje kjenner kvaliteten ved lausmassane, og ein slik ikkje veit korleis ein best mogleg legg opp etappane i uttaket. Dette vert avklart ved utarbeiding av driftsplan. 4. Plassering av sedimenteringsbasseng innanfor masseuttaket vil varierer i dei ulike etappane, og gunstig plassering er avhengig av korleis ein ser at fjellforma er. Ein vil ikkje rå til å kartfeste denne plasseringa. Dette vert avklart ved utarbeiding av driftsplan.

32 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak Brev frå Direktoratet for Mineralforvaltning datert Det vert gjeve fagleg råd om følgjande: 1. Å endra arealformålet i område for masseuttak 2. At avrenning og vassdragsinngrep må avklarast i reguleringsplan. Dernest må tiltaka innlemmast i driftsplanen. 3. Ta ut føresegn om tilbakeføringsplan, ettersom dette uansett vil bli en del handsaminga etter minerallova. 4. Å revurdera føresegn 6.3 om at berre 20 daa skal vere ope til ei kvar tid, fordi det kan vera naudsynt å blande grus frå fleire delar av uttaket. Kommentar/ Oppfølging 1. Arealformålet i område vert endra til masseuttak. 2. Krav til utforming av sedmenteringsdammer vert ytterlegare presisert, men ikkje kartfesta. Krav til utforming av endra bekkeløp og kantvegetasjon er ytterlegare presisert og kartfesta. 3. Føresegn om tilbakeføringsplan vert tatt ut. 4. Føresegn om at berre 20 daa skal vere ope til ei kvar tid, tatt ut. 9.3 Brev frå Statens vegvesen datert Det vert gjeve merknad om følgjande: Sikt i kysset mellom fv. 661 og rv. 13 skal vera 10 x 170 meter Godkjent tilkomstveg frå fv 661 (ved hp 01 km 0,130 vs) til massetak på Tveit og Øvre Valheim, må regulerast inn i plankartet. Siktlinjer på 6 x 69 meter påteiknast plankartet. Alle tilkomstvegar til fv. 661 må skildrast og nummererast i plankartet. Tilkomstane skal utformast som kryss eller avkjørsler avhengig av bruken. Kryss og avkjørslar i plankartet skal målsetjast med frisikt og svingradius. Føremålet anna veggrunn med bredde på 3 meter, må regulerast heilt ned mot rv. 13 i plankartet. Det må regulerast inn naudsynt breddeutvidelse i kurvene langs fv Med omsyn til lesbarhet og stadsorientering i plankartet ber Statens vegvesen om at kartgrunnlaget vert framheva og at viktige vegnamn og gards- og bruksnummer må påførast reguleringsplankartet. Kommentar/ Oppfølging Endringar er tatt inn i kartet eller føresegner. Krav til utforming av kryss og avkjørslar er fastsett i føresegner.

33 Planbeskrivelse Plan R156 Detaljregulering Tveit og Ullestad masseuttak Brev frå Rogaland Fylkeskommune, kulturseksjonen datert Planforslaget kjem i konflikt med dei automatisk freda kulturminna, id og Som det gikk fram av fråsegn, datert , vil fylkesrådmannen kunne tilrå for Riksantikvaren at det blir gjeve dispensasjon for dei aktuelle kulturminna. Riksantikvaren har behandla søknad om dispensasjon frå fredingsføresegnene heimla i kml 8, 4. ledd, gjeve løyve til gjennomføring av masseuttak med vilkår om utgraving av to lokalitetar. Kommentar/ Oppfølging Vilkår for gjennomføring er innarbeida i plankart og føresegner. 9.5 Brev frå Øyvind Ullestad datert Punkt 4.1 Da driftsbygninger må rives/flyttes vil det være naturlig å flytte storfebygning og redskapshus til sørøstre hjørne av uttaksområde. Dette vil resultere i at det er behov for å plassere bygning i en avstand på ca. 10 m fra ny Fv 661. På grunn av luktproblemer ønskes grisehus plassert i nordøstre del av uttaksområde (punkt 6.1 i planbeskrivelse). Punkt 6.2 Det er i dag godkjent uttaksplan som berører hele lengden av grøntsone mot Storåna. Bortsett fra noen kvadratmeter rundt høyspentmast, er massene allerede tatt ut. Store deler av området er tilbakelagt som dyrka landbruksjord og noe er brukt som jorddeponi som skal tilbakelegges i uttaksområdet. I tillegg er det i vestre hjørne av Storåna og Tveitebekken en teig som er dyrka på 50-tallet. Den vegetasjonen som finnes i dag er langs med elvekanten og ungskog som vokser i jorddeponiene. Konklusjonen må bli at matjord planeres ut der den er tatt fra, og området legges tilbake til dyrka landbruksjord slik som tidligere godkjent plan viser. Se punkt 2.3 figur 5 i planbeskrivelsen. Kommentar/ Oppfølging Etter dialog med grunneigar er trase for Fv 661 trekt noko lenger sør, og det er laga forslag til byggegrense på 10 meter nær eksisterande tun. Statens vegvesen har stedfesta at løysningane er ok.