Fridtjof Nansen Nytt

Transkript

1 INNHOLD Nummer 02/ årgang Fridtjof Nansen Nytt Medlemsblad for Odd Fellow Loge nr. 20 Fridtjof Nansen Hvor går veien videre? Redaktørens spalte...s2 Overmesters spalte...s3 Storrepresentantens spalte...s4 Sekretærens spalte...s5 Anonyme Alkoholikere...s6 Intervju med Per Bredo Østby...s8 Hudøy s11 Logen - kun for etniske normenn...s12 Siriusprosjektet i Oslo...s13 Sommermøte 1...s14 Vår Stor Sire besøkte Leir nr. 12 i september og kunne berette om en utvikling vi ikke ønsker. Uten å gå i dybden her, bør hans tanker om fremtiden tas på alvor. Fridtjof Nansen Nytt ønsker å framstå som et talerør for våre brødre. Avisen har bevisst ambisjon om å engasjere flest mulig i å utvikle et dynamisk, spennende og reflektert medium i Fridtjof Nansens ånd og derigjennom, tror vi i alle fall, til beste for vår loge. Med utgangspunkt i vår Stor Sires refleksjoner trenger vi også synspunkter, tanker og meninger som kan engasjere, skape interesse og motivere til fortsatt aktiv, vekst og utvikling av vår loge. God lesning! Sommermøte 2...s16 Dagens dikt...s17 Spis. Lev. Elsk...s18 Anonse muligheter...s19 Stor Sire Morten Buan 1

2 Etter første utgivelse av FNN i elektronisk utgave fikk vi flere tilbakemeldinger. Det er ikke alltid slik at forandring fryder. Vi har mottatt ris og ros og konstruktiv kritikk. For de av brødrene som har hatt vanskeligheter med å se sidene, går det fint an å zoome inn (forstørre sidene f. eks fra 100 % til 150 %). Ansvarlig redaktør Torbjørn Jensen Redaktørens spalte Vårens vakreste er for mange turen til Hudøy. I år ble det intet unntak med 15 spreke brødre som stilte opp. FNN dekker selvfølgelig Hudøy og andre begivenheter i denne utgaven. Det er også en ytring om foredraget fra informasjonsdirektøren i Oslo Kommunes Rusmiddeletat, og artikler om nye og tilbakevendte brødre til logen. Vår nye Stor Sire Morten Buan holdt et flammende innlegg på Leir nr. 12 Akershus sitt møte 7. september. Innlegget omhandlet bl.a. dette at Odd Fellows medlemstall synker i Norge. Mye av utfordringen ligger i å beholde de unge nye medlemme, som ofte melder seg raskt ut av ordenen igjen. Mange av de unge som fortsetter i ordenen prioriterer dessverre ikke logen. En utvikling som ordenen må ta på alvor. Dette skjer dessverre også i Loge Fridtjof Nansen. FNN vil ta opp temaet og utfordrer herved brødrene til å skrive innlegg om hva vi kan gjøre for og snu denne utviklingen. Den nye Distrikt Stor Sire (DSS) Morten Søraa besøkte vår loge 16. september for første gang som DSS. Morten Søraa hadde med seg søster Stor sekretær Svanhild Sandem og søster Stor Marshall Toril Grundvig Schougaard for å overvære vår innvielse. Dette var vel første gang Loge Fridtjof Nansen har hatt to Rebekkasøstre i salen for å se en innvielse, noe som minner oss på at likestillingen fortsatt er i utvikling i Odd Fellow. Vi håper at leserne hadde glede av FNN i sommer og at dere kommer friske og uthvilte tilbake til logen, med nytt mot og gjerne ideer til nye artikler i FNN. I forrige nummer ble brødrene invitert til å ytre seg om temaer som de mener vil styrke og fremme vår loge. Sørg for at debatten ikke er i konflikt med våre grunnsetninger om vennskap, kjærlighet og sannhet. Det er viktig å diskutere prinsipper og ikke personer. Redaksjonskomiteen synes det er flott med innspill fra logebrødrene og håper på flere bidrag. Nå er vi godt i gang med ny termin og nye utfordringer. Vi håper at brødrene forsetter å stille opp for FNN slik at det gjenspeiler vår loges liv på en god måte. Redaksjonskomiteen takker alle brødrene som har bidratt med tekst, bilder, støtte og velvilje. Vi legger opp til et julenummer og har satt fristen for innlegg fra brødrene til 15. november. Sammen skal vi sørge for å lage en avis som vår loge vil ha stor glede av i tiden fremover. Med hilsen i V, K & S Bror Torbjørn Jensen 2

3 Kjære logebrødre, Overmesters spalte En ny høsttermin har allerede hatt sine første møter, og det betyr at nåværende embedskollegium er halvveis i sin embedsgjerning. Tiden kommer fort og særdeles fort når man har interessante oppgaver. Det er dessverre slik at ikke alle våre brødre kan bli tildelt interessante oppgaver i logen til enhver tid. For at brødrene skal trives og ville gå i et logemøte er det gjentatt til det kjedsommelige at logemøtene må være interessante og Overmester Erik Holmen ettermøtene må gi brødrene sosial og faglig stimulans. I denne sammenheng er embedskollegiet særdeles viktig i å skape disse forutsetninger. Bror Eks. Stor Sire har i denne anledning sagt at om en loge skal lykkes i sitt arbeide må Overmester dyktiggjøre seg. Hvorvidt en loge kan si at den har lykkes kan i en viss grad leses av fremmøte. Som Overmester føler jeg et stort ansvar for at vår loge skal lykkes og at neste kollegium kan ta over en livskraftig brødreskare. Så for meg er det å lykkes at brødrene møter mannsterkt opp. Til hvert møte er det mitt mål og ønske at mange brødre skal finne noe som skaper glede, trøst og kunnskap til et rikere liv. Hva som måtte bringe flere brødre til våre logemøter kan være mange ting, men jeg har lagt vekt på at vi skal vise at vi er en Orden og ikke bare en forening. Som Orden er det vårt indre liv som er viktig, det er her vi skiller oss fra foreninger som Rotary og Lions. Med dette som bakgrunn har derfor dette embedskollegium lagt noe større vekt på etiske belæringer i den formening at dette er ønsket blandt brødrene. Vi kan ikke si at høstens første møter har vært vellykket. Jeg synes at for få av våre brødre har kommet. Jeg hører mange gode forklaringer til dette, nemlig at mange har arbeidsforpliktelser, mange har familieforpliktelser og flere har helsemessige årsaker til å holde seg hjemme. Men slik vil det alltid være. Vi er 132 medlemmer pr. dags dato og vi bør etter min mening minst være 50 brødre på møtene. Et personlig ønske er at 60 brødre i snitt skal møte. Dit er det desverre fortsatt langt frem. Så hva gjør vi galt? Den 16. september hadde vår loge en innvielse av en ny bror, og seremonien er, som vi vet, en mesterverk i symbolikk og belæringer. Også våre andre gradsseremonier inneholder symbolikk og belæringer som er fantastiske dersom man tar seg tid til å se og lytte med konsentrasjon. Jeg stilte ovenfor spørsmålet hva gjør vi galt, hvordan skal vi få flere brødre til å møte. Den 17. september var jeg i en begravelse for en gammel dame på 97 år. Hun hadde gjennom mer enn 60 år utøvet god etikk og livsvisdom ovenfor familie og venner. Kombinasjonen av vår loges innvielse den 16. og begravelsen den 17. var sterk. På mange måter fant jeg vår loges belæringer på mange punkter sammenfallende med den gamle damens. Dette ble for meg et tankekors. Kunne jeg som Overmester lære noe av hennes måte å spre sitt budskap på. Hun hadde tross alt maktet å holde kontakt og samtale igang med en stor familie og enda flere venner. Svaret på spørsmålet er som alltid mangefasettet, og jeg har desverre intet svar. Men en ting har jeg tatt med meg. Slik som denne gamle damens familie og venner har et savn av noe de kanskje ikke kan forklare, men som de etterspurte i tunge stunder, slik tror jeg mange mennesker i storsamfunnet føler det. Eller rettere sagt mange mennesker føler at de verdier som råder idag egentlig ikke er nok for å leve et helstøpt menneskeliv. Det kommer best frem når verden går oss imot, men ligger nok latent bak i hodet på de fleste. Den gamle damen mente å konstantere at disse etiske verdier hadde en økende etterspørsel, og at de kanskje var en konsekvens av at materalistiske verdier og kollektiv ansvarsfraskrivelse mer og mer ble storsamfunnets måte å styre enkeltmenneske på. Dette er vansklig å vite, og jeg har ingen gode svar på ovennevnte spørsmål. Men en trøst og et håp ligger det jo i at våre etiske verdier i fremtiden kanskje vil fylle et voksende vakum hos våre medmennesker. Derfor er rådet om å møte så ofte du kan viktig, samtal med dine brødre om å komme i logen, gi uttrykk for hvor godt det er å se brødrene og husk at samværet mellom brødrene er et av de viktigste trivselsfaktorene som vi har. Som Overmester skal jeg gjøre det jeg kan for å gjøre logemøtene verdifulle 3

4 utfra Ordnens krav, og vi i embedskollegiet vil legge vekt på at ettermøtene skal skal ha det sosiale og faglige innhold som vi alle vil trives med. Jeg ønsker vel møtt til høstens møter, og på vegne av alle brødrene håper jeg vi blir mange. Med broderlig hilsen i vennskap, kjærlighet og sannhet Erik Holmen Overmester Storrepresentant Trygve Johansen får han blomster i anledning sin 70 årsdag Storrepresentantens spalte Storlogemøtet 2010, det 22. ordinære sådanne, ble avviklet på Hotel Clarion på Gardermoen i dagene juli. Storlogemøter holdes hvert 4. år og alle Storembedsmenn, den sist avgåtte Stor Sire og alle delegater har møte-, tale- og stemmerett. Eks Stor Sire, Eks Rådspresidenter og utnevnte Storembedsmenn har møte- og talerett. Delegater vil i denne sammenheng si to representanter fra hver Distriktsråd. Fra vårt distrikt, nr. 21, møtte Storrepresentantene Nils Petter Stensrud (Loge St. Hallvard) og Knut Olav Gulbrandsen (Loge Viken). Det nye embedskollegiet, med vår nye Stor Sire Morten Buan i spissen, er allerede presentert i De tre kjedeledd og på Ordenes hjemmeside. Begge Stor Sekretærene ble for øvrig valgt på benkeforslag. Som ny Distrikts Stor Sire etter vår logebror Per Bredo Østby har Stor Sire utnevnt Eks. Storrepresentant Morten Søraa fra Loge Viken. De av oss som er Patriarker kjenner bror Søraa som embedsmann i Leir Akershus. I inneværende termin som fungerende Eks HP. Et embede han for øvrig må fratre i og med utnevnelsen til DSS. Bror Østby takker av etter hele ni innsatsfylte år som DSS. Som ny Stor Marsjall etter Olav Eggum som har fungert siden Storlogemøtet i 1998 har Stor Sire utnevnt Thore Fredrik Grüner fra Loge Millennium. I tillegg til de vanlige storembedsmenn har Stor Sire utnevnt to Spesialdeputerte Stor Sirer. Randulf Meyer er utnevnt for å arbeide med Kunnskapsløftet. Han skal utvikle og revidere kurs- 4 og utviklingsprogrammene. Han skal videre lede Nevnd for Kunnskapsløfte og har som sitt første oppdrag å arbeide med å videreutvikle leirenes utviklingsprogram. I neste omgang skal denne nevnden blant annet lage et nytt revidert opplegg for opplæring av nye embedsmenn (i loger og leire). Dette nye opplegget skal være klart til neste års embedsmannsinstallasjoner. Olav Eggum, avtroppende Stor Marsjall, har fått en todelt oppgave. Han skal utrede og etablere Odd Fellow Akademiet i Norge. (I Sverige har man hatt et slikt akademi siden Interesserte kan finne informasjon om dette på akademiets hjemmeside: Siden byr på mye interessant stoff og anbefales). Eggum skal i tillegg lede IKT- utvalget - uten at disse to områdene hører sammen. Stologemøtet vedtok også, etter diskusjon, med stort flertall å gå inn for en ny landssak. De valgte storembedsmenn ble gitt fullmakt til å bestemme hvilken organisasjon man skal samarbeide med. Langtidsplan for Ordenen for perioden ble vedtatt. Denne planen danner grunnlaget for den handlingsplan den enkelte ordensenhet er pålagt å utarbeide. Jeg vil, via bror Sekretær, om kort tid sende ut langtidsplan for til logens medlemmer. Det kom, som vanlig er, inn en hel rekke forslag til lovendringer. Etter det jeg kan finne ut av referatet, ble det ikke vedtatt noen endringer som vil være særlig merkbare for brødrene. Av forslag som ville vært merkbare, hvis de hadde blitt vedtatt,

5 kan nevnes at det ble foreslått at embedet som Kasserer skulle avvikles og erstattes med Herold en form for informasjonsmedarbeider og at embedet som CM skulle bli valgembede. Et forslag om å redusere OMs ansvar (makt) ved at beslutninger skulle tas i samråd med de øvrige embedsmenn ble heller ikke vedtatt. Vi får fortsatt klare oss med det (forhåpentligvis) opplyste enevelde. Så langt har dette, etter min mening, fungert bra i Loge Fridtjof Nansen. En endring som vil merkes er at listen over avdøde brødre ikke lenger skal leses av UM men av Kapellan. Trygve Johansen Storrepresentant Jubilantene Kåre Otterbeck sammen med OM Erik Holmen og Tore Martin Gunnarsrud sammen med UM Jarle Dahl. Sekretærens spalte NYE BRØDRE Den 25. mars ble br. DSS Per Bredo Østby overført fra Loge nr. 139 Kong Haakon og ble fra denne dato på nytt medlem i vår loge. Den 22. april ble Asbjørn Tore Sandnesmo Innviet i Ordenen og opptatt som medlem i vår loge. Fadder: Ivar Augdahl Den 20. mai ble br. Alf Maanum overført fra Loge nr. 35 Heidmork og ble fra denne dato medlem i vår loge. Vi ønsker våre nye brødre hjertelig velkommen! GRADSPASSERING Den 25. mars ble br. Erik Thorbjørnsen tildelt DGVG. Vi gratulerer! NYTT FRA LEIREN Den 13. april ble brr. Eldar Atterås, Poul Verner Jensen og Hans Nilsen befordret til DGLG i Leir nr. 12 Akershus. Den 7. september ble br. Trygve Kierulf befordret til DGLG i Leir nr. 23 Smaalenene. Vi gratulerer! RUNDE FØDSELSDAGER Følgende brødre har passert runde fødselsdager: Thor Gulbrandsen, 75 år 19. mai Tore Martin Gunnarsrud, 75 år 29. mai Trygve Johansen, 70 år 29. mai Leif Halvorsen, 70 år 29. mai Kaare Otterbeck, 75 år 15. juni Leif Ørjan Ørjansen, 75 år 5. juli 5 Sekretær Bjørnulf Jensen og ny bror Asbjærn Tore Sandnesmo Vi gratulerer! Nye og endringer av personalia: Per Bredo Østby (medlem nr. 255 / 2 ) Gullsmedmester, f , Postboks 124 Bogstadveien, 0323 Oslo Mob.: / E-post: phostby@broadpark.no Innv Asbjørn Tore Sandnesmo (medlem nr. 457) Selvstendig næringsdrivende, f Amundrudbakken 12 A, 2070 Råholt Mob.: / E-post: atore-s@online. no Innv Fadder: Ivar Augdahl Alf Maanum (medlem nr. 478) Født: Messepromenaden 3, 0279 Oslo Mob.: E-post: alfmanum@online.no Innv Thor Oskar Fagerli (medlem nr. 366) Ny adr.: Østerøyveien 150, 3237 Sandefjord Kjære brødre Som en del av dere sikkert har hørt har jeg vært syk siden før påske i år. 19. mars fikk jeg et hjerteinnfarkt mens jeg var hos fastlegen min. Det ble da

6 oppdaget at årene til hjertet var tette, og det ble planlagt en by-passoperasjon. Operasjonen ble utført 18. mai, og jeg har siden vært i rehabilitering. Helsen er ikke lenger det den var, og av den grunn har jeg funnet det nødvendig å trekke meg som sekretær. Samtidig vil jeg benytte anledningen til å takke for hyggelige telefonsamtaler og besøk. Med broderlig hilsen i V. K. og S. Bjørnulf Jensen Sekretær AA landsmøte i 2006 i Folkets hus på Youngstorget Anonyme Alkoholikere I forrige nummer av FNN kunne vi lese om Oslo Kommunes Rusmiddeletats arbeid i hovedstaden. Det var oppsiktsvekkende å erfare at Oslo kommune bruker en milliard kroner på rusproblematikk, men uten et mål om total avholdenhet for de menneskene de skal hjelpe. Det ble bl.a. spurt om kommunen samarbeider med selvhjelpsfellesskapet Anonyme alkoholikere (AA) eller andre selvhjelpsgrupper som er en gratisressurs for samfunnet. Anlaug Lia svarte nedlatende at AA og andre såkalte Minnesota-modeller var noe religiøst humbug som hun ikke ville anbefale. AA er verdens første og største selvhjelpsfelleskap og fortjener en mer nyansert presentasjon. Derfor denne artikkelen. Anonyme alkoholikere (ofte omtalt som «AA») er et verdensomspennende fellesskap av kvinner og menn som hjelper hverandre med å leve med alkoholisme. Sentralt er tolvtrinnsprogrammet som er AAs beskrivelse av hvordan man kan tilfriskne fra sykdommen alkoholisme. AA var den første av «tolvtrinnsgruppene» og har siden vært en modell for flere lignende fellesskap. I Norge finnes blant annet Anonyme Narkomane, Anonyme Gamblere, Cocaine Anonymous, Overeaters Anonymous, Al- Anon, Adult Children of Alcoholics og VBA. De sistnevnte 3 fellesskapene brukes ofte av de pårørende til alkoholikeren som finner styrke blant mennesker med felles skjebne ( Historie AA ble startet i Akron, Ohio i USA 6. juni 1935 og kom til Norge 7. april 1947 som andre land i Europa og som det første ikke-engelsktalende land. Det finnes i dag ca. 200 AA-grupper i Norge som holder ukentlige møter over hele landet. Norge har ca 1800 aktive AA-medlemmer. Møter og medlemskap Den primære funksjonen i Anonyme alkoholikere er gruppemøtene. Møtene ledes av medlemmene selv og de enkelte bidrar etter tur ved å dele egne personlige erfaringer. I de største byene kan man finne et møte hver dag mens det på mindre steder gjerne er et møte i uka. En har også innarbeidet en fadderskapsordning som kalles «sponsor», det vil si at nyere medlemmer kan be en mer erfaren i gruppen om råd og veiledning, også utenom gruppemøtene. Den eneste forutsetningen for deltagelse er ønsket om å slutte å drikke. AA sitt program har en totalavholdsmålsetning og har hjulpet mange millioner til tilfriskning. Det er over to millioner AA- medlemmer i ca. 180 land i dag. Hva AA ikke gjør: AA fører ikke medlemslister eller annen form for arkiv. AA deltar ikke i eller gir bidrag til alkoholforskning. AA knytter seg ikke til andre organisasjoner, selv om AA-medlemmer, grupper eller Sevicekontoret ofte samarbeider med dem. 6

7 AA kontrollerer ikke sine medlemmer. AA blander seg ikke opp i medisinske eller psykiatriske spørsmål. AA skaffer ikke sykepleietjenester, plass på avrusningsklinikker eller behandlingsinstitusjoner. AA skaffer ikke hus, mat, klær, jobb, penger eller annen form for velferds- eller sosialtjenester. Forskning AA har blitt vist betydelig interesse som sosial organisasjon, og har bl.a. blitt studert som prototyp på fenomenet selvhjelpsgrupper. Fellesskapet står spesielt sterkt i opprinnelseslandet USA der også store deler av rusbehandlingsmiljøene har adoptert tolvtrinnsfilosofien. Språket og ordbruken i de tolv trinnene til AA bærer preg av at de oppstod bl.a. ved inspirasjon fra et religiøst/kirkelig miljø (Oxford-bevegelsen), og det er derfor lett å oppfatte AA som en religiøs organisasjon. AA er imidlertid ingen religiøs bevegelse, det vil si at mennesker uten religiøs overbevisning også har utbytte av å delta. Det finnes noen norske forskningsartikler om tolvtrinnsgruppene. Kristensen Ø. & Vederhus JK. (2005) skrev i artikkelen Selvhjelpsgrupper i rusbehandling (Tidsskrift Norsk Laegeforening) at deltagelse i slike selvhjelpsgrupper er et viktig supplement til offentlig behandling. Vederhus anbefaler i sin oversiktsartikkel i Psykologtidsskriftet (2008) at helsepersonell bør være bevisst på å motivere sine pasienter med et rusproblem ved å delta i tolvtrinnsgruppene. En nyere norsk studie (2009) fant at kun med over 3000 aktive medlemmer. I Sverige finnes 15 % av norske ruspasienter ble anbefalt av sine over aktive medlemmer, i Norge er det drøyt behandlere å delta i disse gruppene, noe som er en 1800 aktive medlemmer. På verdensbasis finnes det svært lav andel sammenlignet med f.eks. amerikanske anbefalinger. medlemmer. Vi regner med at ca men- over AA-grupper og ca. 2,3 millioner aktive nesker i Norge har et skadelig alkoholforbruk og AA Artikkel i Lommelegen : er derfor en ressurs som bør brukes mer av de rusog alkoholavhengige. I utdrag fra artikkelen: Alt du vil vite om AA, fra mars 2010 skriver Sosionom Nina Bakken og allmennlege Eyolf Klæboe Faleide: I Norge er AA lite brukt av mennesker med alkoholproblemer. I forhold til land som USA, hvor de 12 trinn er en del av allmenndannelsen og barnelærdommen, er Norge et u-land. På Island og i Sverige er også antallet medlemmer (brukere) relativt sett enormt mye høyere enn her til lands. Til sammenligning finnes det på Island, med en befolkning på drøyt mennesker, 360 grupper 7 AA er en ideologi, men kan også ses på som en metode eller behandlingsprogram. Men 12-trinnsprogrammet til AA kan ikke bare reduseres til en behandlingsteknikk, fordi det like mye handler om en livsholdning. Alle nyere undersøkelser viser at AAs 12-trinnsprogram virker best på sikt for å opprettholde avhold fra alkohol. Man har sammenlignet effekten av 12- trinnsprogrammet med effekten av kognitiv terapi(cbt) og motivasjonsrådgivning (MET).

8 Også som oppfølging etter behandling virker AA best. Dette gjelder uansett om behandlingen er 12-trinnsbasert, eller om det er brukt kognitiv eller motivasjonsrådgivning. Årsaken til at man i Norge ikke benytter seg av et tilbud som virker, ligger nok i at for mange premissleverandører i den offentlige rusdebatt, enten har hatt et ønske om å lære problemdrikkere å drikke med måte, eller man har akademiske interesser investert til rusdebatten. Kilder: Wikipedia, Lommelegen mars 2010, AAs litteratur og Torbjørn Jensen Intervju med Per Bredo Østby Det oppleves trygt og godt. Det er jo en tanke som jeg har hatt i alle år at jeg en gang skulle vende tilbake til faderhuset. Jeg hadde fine og lærerike år i Kong Haakon og denne loge kommer alltid til å stå mitt hjerte nær. Det er ingen annen grunn til at jeg er kommet tilbake enn at det alltid har vært planen. La meg bli forstått riktig: det er vel som å komme hjem igjen. Jeg hadde vært medlem i nesten 28 år så det ville være vanskelig om ikke håpløst å slite over disse båndene. Her er det brødre som jeg har kjent i alle mine år, og her har jeg hatt mange sterke erfaringer og opplevelser. 8 Har loge FN forandret seg mye siden du startet i 1972, og kan du si noe om disse forandringene? Alt forandrer seg i løpet av 40 år, også logelivet. Som ny bror i 1972 merket jeg nok en mer høytidelighet også på ettermøtene. Det var større avstand på en måte mellom de yngre og de eldre, og dette var nødvendigvis ikke av det gode. Jeg husker godt at jeg var blitt OM og brukte etternavn på daværende Stor Sire Einar Brovoll (som for øvrig var en venn av far), men da satte han ned foten og syntes at jeg skulle bruke fornavn. DSS Morten Søraa, Stor Sire Morten Buan og Eks DSS Per Bredo Østby Så tiden var annerledes. I dag møtes vi på mer likefot. I 1972 Velkommen tilbake til din gamle loge Per Bredo! hadde vi sterke Eks OM og eldre brødre som satte Hvordan oppleves det å komme tilbake etter så standard for logelivet. Det har vi heldigvis bibeholdt. Loge Fridtjof Nansen er kjent for å holde mange år? fanen høyt og slik må det være. Ellers forfaller vårt logeliv. Per, du var ung og ivrig når du begynte i logen har det blitt meg fortalt. I hvilken grad fikk du mulighet for å kunne kanalisere ditt store engasjement gjennom din tid i FN? Jeg har vært heldig som har blitt spurt om å påta meg oppgaver. Jeg avsatte tid fra første stund av. Ingen ting kom i veien for torsdagene. Som 3.generasjon Odd Fellow var nok Odd Fellow-livet for meg en selvfølgelighet og siden jeg ble CM v.ass i 1975 har det vært en embedsoppgave nesten hele

9 tiden. Det har gitt meg utrolig mye og jeg ville ikke vært en dag foruten. Du hadde vært medlem i FN i nesten 30 år før du ble med å starte loge 139 Kong Haakon. Hvordan opplevde du overgangen, og hva var den største overraskelsen da du møtte andre Eks OM sett i Eks DSS Per Bredo Østby forhold til det du var vant til fra FN? I 2000 hadde jeg vært Eks OM i noen perioder og følte at jeg hadde lyst og kapasitet til å drive mer aktivt Ordensarbeid. Da daværende Stor Sire Oddvar Granlund mente at det burde institueres en ny loge i Oslo, så følte jeg at tiden var inne for å drive mer aktivt logearbeid igjen. Og jeg ble et av Chartermedlemmene i Kong Haakon og var dens Eks OM. Jeg kan love deg at jeg fikk noen lite hyggelige synspunkter fra brr i Fridtjof Nansen ifm at jeg var med å stifte ny loge. Jeg tror at Eks OM er nokså like uansett hvilken loge de måtte være fra. I vårt distrikt er logene nokså like, så noen stor overraskelse møtte jeg ikke. Vi tenkte svært likt og det gjaldt bare å få toget på skinner. Det var spennende og utfordrende å få være med å danne ny loge. Utfordringer i hopetall, akkurat som loge Fridjof Nansen hadde i Hva vil du si at på godt og vondt karakteriserer FN i forhold til de mange loger du har møtt i dine verv? Igjen er det nok mange i samme situasjoner. FN har hatt sterke individualister som ikke alltid like lett har bøyd seg under fellesskapets kappe. Min mening er det eneste rette. Vi har ofte gått våre egne veier og trukket avgjørelser eller pålegg fra Storlogen svært langt. Noe har jeg vært enig i. Det er ikke skryt når jeg sier at FN er og har vært et forbilde i sitt rituelle arbeid. Slik vil vi gjerne ha det og vi må aldri fire på kravene til oss selv. I Distrikt 21 har vi opprettholdt De-formen i vårt rituelle arbeid. Her syndes det. Jeg ser også at vi ikke alltid holder oss til korrekt opptreden i logesalen. Noen ganger blir det for lettvint. Du har vært en god DSS i de to perioder du har sittet. Hvilke opplevelser og erfaringer vil du spesielt reflektere over og trekke fram? Som DSS har jeg i visse situasjoner måttet megle mellom brødre eller løse konfliktsituasjoner i loger. Det har lært meg at en sak har minst tre sider. Det gjelder å være nøktern, nøytral, sette ned foten i tide og påpeke hva som er til beste for logen. Ingen ting har lært meg mer i mitt ordensliv, enn tiden som DSS. (Kravene jeg har måttet stille til meg selv, og alle de rundene jeg har gått med meg selv i mange situasjoner.) Jeg 9 har (også) måttet lære meg å stille spørsmålet til meg selv. Er min personlige mening så viktig? Som DSS var du særdeles aktiv i å besøke logene i distriktet. På hvilket område eller felt mener du vi finner de største ulikhetene mellom logene i distriktet vårt? Jeg ser ikke mange ulikheter, men jeg ser mange likheter. Et godt indre logeliv. Gode forhold blant brr. Utrolig mange aktive brr., men også mange brr. som kommer og går. Mange brr. blir borte etter noen år. Hvordan opplever du at vi i FN etterlever mottoet og alltid å tenke hva som er til beste for logen? Eller Ordenen. Det er nok forskjellig. Vi ser at vi av og til kan gå våre egne veier. Når vår egen oppfatning eller situasjon stilles opp mot fellesskapets settes vi på prøve. Vi bøyer oss ikke så lett. Man hadde vel en kontingentdiskusjon for litt siden hvor dette kom tydelig frem. Hvilken av alle de oppgavene du har hatt i logen generelt og i FN spesielt har vært mest givende for deg? CM v.ass var mitt første Embede og det er klart at dette betydde mye. Da begynte jeg min løpebane. Oppgaven som logens OM var selvsagt også svært viktig. Det å bli akseptert og godkjent av nestorer som Einar Brovoll, Knut Rygh, Kaare Veidholm m.fl. var viktig. Å starte opp FN Nytt var en utrolig morsom oppgave og ikke minst nå se hva det er blitt til. Hvilken rolle ser du for deg selv i vår loge i tiden fremover?

10 En bror med en viss ordenserfaring som kanskje kan være til støtte og hjelp når noen søker det. Med en oversikt som også kan være til hjelp når vi blir for navlebeskuende. Hvilke råd vil du gi til nye brødre i FN? Møt så ofte du kan (alltid). Vær åpen og søk selv til brødre, også for å få råd i en vanskelig situasjon. Si alltid ja til en oppgave. Hvilke erfaringer og refleksjoner har du fra Storembedsmanns- og Storlogemøter? Storembedsmannsmøter er noe Storlogens valgte og utnevnte Embedsmenn har en gang i året. Etter min oppfatning har disse møtene vært av stor betydning så vel for Storlogen som for alle delegatene. Her gis viktig informasjon til DSS ene som bringes videre til Distriktsråd og enhetene, og DSS ene bringer erfaringer og synspunkter til Storlogen. Disse møtene utarbeider bl.a. Storlogens langtidsplan, er med på å planlegge landssaker, diskuterer storbyproblematikken, m.m. Av og til har det vært hevdet at DSS bare er Stor Sires forlengede arm, og er nærmest uten egen oppfatning og mening. Man skulle vært med på et Storembedsmannsmøte og fått en ganske annen oppfatning. Her er det fri meningsutveksling til stor glede for Stor Sire, Storlogen og alle Storembedsmenn. På siste Storlogemøte ble det fremmet forslag om at DSS ene burde ha stemmerett. Dette forslaget falt, dessverre etter min oppfatning. Hvis det er noen, ved siden av Storlogens valgte Embedsmenn, som kjenner Odd Fellow Ordenens alle sider, så er det nettopp DSS ene. Jeg har vært til stede på 3 Storlogemøter, hvor jeg var møteleder på det første. Dette er også møter av den største betydning for Ordenen. Det som er skuffende er hvor lite de fleste Storrepresentantene har forberedt seg til møtene og deltar i debatten. Vårt Distrikt har vært av de heldige unntakene. Det er en stor og krevende saksliste som fremlegges, men enhetene og Distriktsrådene har god tid til å forberede seg. Det synes for godt at mange møter uten klare oppfatninger og meninger. Derfor blir ofte Storlogens valgembedsmenn svært toneangivende ved at de markerer sterkt deres oppfatning på et tidlig tidspunkt under avstemminger. Dette til sterk ettertanke. Det har vært synspunkter på at Storlogen ikke skulle ha stemmerett. Det er jeg dypt uenig i, men det gjelder å bruke sin mulighet til påvirkning med omhu. Nå blir det mange ganger for bevisst og sterkt. Når Storlogen også deltar aktivt i benkeforslag skaper det ikke den balanse det bør være. Storlogeloven sier klart hvordan benkeforslag fremmes og begge 10 Eks DSS Per Bredo Østby, Søster Stor Sekretær Svanhild Sandem, Søster Stormarshall Toril Grundvig Schougaard og DSS Morten Søraa siders mulighet til å fremlegge kandidatenes CV. Her ble det gjort feil under siste Storlogemøte. Begge type møter er som sagt viktige i Ordensdemokratiet og kan nok utvikles videre. Det har gitt meg mye å få lov til å være med. Takk for intervjuet Per Bredo. Torbjørn Jensen

11 Hudøygjengen 2010 Første gang jeg kom til fergekaien på vei til Hudøy møtte jeg en del logebrødre i fritidklær og i godt humør. Mine forventninger økte i takt med det gode humøret til alle. Praten gikk lett og utvunget. Over på øya, og spaserturen opptil forlegningen gikk lett. Der ble vi møtt av kjøkkenpersonellet med kaffe. Etterpå begynte jobben fram til middag. Middagen i felleskap, og kjøkkengjengen gjorde alt for at vi skulle trives. Hudøy 2010 Jeg kan bare anbefale logebrødre som ikke har vært med på Hudøy om å delta til neste år eller et annet år. Kameratskapet, samtalene, lagarbeidet og resten av det sosiale anbefales på det sterkeste. Der ser vi logebrødrene i sivile klær, og i en annen sammenheng enn i logen. Noen deltakere kommer igjen år etter år, og er like opptatt med å gjøre en innsats for Hudøyledelsen. Dette for at deltakerne på leirskolen skal ha en bra omgivelse i naturen og trives på øya. Odd Arne Aas Ser vi nye logebrødre på Hudøy til neste år? Odd Arne Aas Etter frokost på lørdag ble det arbeidsfordeling for denne dag. Kjøkkengjenget kom med drikke o.a. Søndag var det rydding i forlegningsområdet, og retur til hjemstedene. Slik har det vært alle gangene jeg har vært på Hudøy. Utekos på Norda Herr Kvåle og Johannesen koser seg med kaffe 11

12 Logen et fortsatt framtidig fristed med plass for kun etnisk hvite nordmenn? Ble du overrasket eller kanskje litt provosert av denne overskriften på mitt innlegg i denne utgaven av Fridtjof Nansen Nytt? Hvor står vi i dag i vår loge, hva er vi opptatt av, hva er viktig for oss, hva slags tanker har vi om framtiden og vår egen identitet? Denne artikkelen har sitt utgangspunkt i tanken på at vi kanskje i mindre grad synes å mestre utfordringen med å tiltrekke, engasjere og beholde våre nyere brødre. Vi snakker om styrkelse og ekspansjon med passende mellomrom. Men hva er egenlig substansen i dette mantraet? For min del er bakgrunnen for disse heller fundamentale spørsmål mange og sammensatte. Selv synes jeg å se begynnende konturer av at vi og logen kan være i ferd med å komme i utakt med oss selv. Er vi for selvopptatte, innadvendte og selvgode i en tid hvor verden og samfunnet rundt oss er i stadig større og dramatiske endringer? Vi ser kanskje polariserende trekk mellom oss etniske nordmenn og alle andre som ønsker en framtid i landet vårt fritt for tvang, undertrykkelse, krig, fattigdom og uro, men med muligheter, trygg framtid og ikke minst fred. Min refleksjon omhandler også hvordan vi som loge forholder oss til verden omkring oss. Hvordan vi forsøker å identifisere stemninger, utviklingstrekk og mekanismer som uvergelig vil bidra til å påvirke oss. Kanskje dette i et lengre Logen - kun for etniske nordmenn? perspektiv kan resultere i en nesten umerkelig, men sakte oppløsning eller sågar avvikling av losjen? Den utskjelte tidsånden Jeg vil tro at en rekke av oss yngre brødre (Hvem er det egentlig, snakker vi bare om alder eller er disse representanter for andre tanker, holdninger, verdisyn enn den noe tilårskomne garde?) kan ha tanker om dette, som muligens moderne representanter for tidsånden Hvem setter premissene for ekspansjon og vekst i vår losje? Klamrer vi oss fast til gamle dogmer, det trygge, konforme og etablerte? Eller er vi i ferd med å bli den tapende part i kampen om tiden, oppmerksomheten, interessen for vennskap, kjærlighet og sannhet? Var det både enklere og lettere å være medlem av logen for år siden, slik samfunnet den gang var med minimal arbeidsløshet, kanskje hjemmeværende kone, samfunnsstabilitet og homogenitet? Begynner du å undres over hvor jeg vil hen eller begynner du å se konturene av en noe mer grunnleggende og substansiell debatt om hvordan vi som loge skal møte framtiden, med eventuelt hva og endog hvorfor vi skulle bruke tid på dette? Hvor viktig er det for oss å tiltrekke seg og ikke minst beholde nye brødre? 12 Er det behov for å gi deler av vår egen loge et nyere meningsinnhold og moderne substans? Tore Solgård Tore Solgård

13 Sirius Oslo prosjektet ble startet ved årsskiftet 2006/2007 i forbindelse med åpningen av den nye stråleterapiavdelingen på Radiumhospitalet i Oslo. Formålet er drift av pasientkafe ved stråle avdelingen ved Radiumhospitalet. Siriusprosjektet i Oslo - Pasientvertskap Igangsettingen av prosjektet hadde bakgrunn i at en bror var pasient på Haukland Universitetssykehus. Han erfarte under sitt opphold at sykehusets budsjett ikke hadde mulighet til å sette av tilstrekkelige midler for å ta vare på pasientenes trivsel og velferd i den grad man ønsket. Ved å forsøke å lette situasjonen for disse pasientene, så Odd Fellow Ordenen i Bergen en mulighet til å gjøre noe positivt for denne pasientgruppen. På bakgrunn av dette ble Odd Fellow Sam Sirius prosjektet stiftet. I dag gjøres det en frivillig innsats for kreftpasienter i Norge av Rebekkasøstrene og Odd Fellowbrødrene i Bergen, Stavanger, Kristiansand, Ålesund, Gjøvik og Oslo. over at det er gratis, men mange gir et bidrag i vår bøsse. Odd Fellow ordenen får her en glad PR. Driften av kafèen blir støttet ved at en del av maten blir sponset av gode samarbeidspartnere som Bamas og Bakers. Andre firma støtter også opp om tiltaket. Hver loge i våre distrikter betaler et årlig bidrag i tillegg til at de stiller med mannskap. Pasientene som får dagbehandling kan få strålebehandling i to til seks uker i et strekk. Med en alvorlig diagnose som kreft vil hverdagen nødvendigvis bli vanskelig. Det er ikke bare mat som deles ut. En liten prat, noen oppmuntrende ord eller bare et lite smil fra et medmenneske kan bety mye. Det å være til stede og bry seg er en oppmuntring. Per Rønneberg Fire hundre personer Rebekkasøstre og Odd Fellowbrødre fra Oslo og Akershus, har meldt seg frivillig som pasientverter. Økonomisk dekkes Sirius Oslo Prosjektet av Odd Fellow Ordenes enheter i Oslo og Akershus. Odd Fellow Ordenen driver tilsvarende kafèer ved flere sykehus i landet, men dette er det eneste i Oslo. Historien angående Odd Fellow Sam Sirius Prosjektet ble startet så tidlig som i Det er en glede å referere noen ord fra Aftenposten fra en tid tilbake angående vårt arbeide på Radiumhospitalet: Siden Odd Fellow ordenen startet kafeen Sirius på Radiumhospitalet har det strømmet inn både takkebrev og blomster fra pasienter som har brukt kafèen. Hit kommer dagpasienter som er slitne etter både reise og behandling. Opp mot to hundre mennesker om dagen er innom kafèen, som er åpen mellom kl og kl Velsmakende smørbrød, kaffe eller te, saft, rød eller gul, frukt, suppe og vafler blir servert kafèegjestene. Det er Rebekkasøstrene som smører smørbrødene, men brødrene hjelper til, henter røre og ikke minst steker de nydelige vaflene (de er fantastisk populære.) Pasientene og pårørende er veldig takknemlige for det arbeidet som gjøres. De er alle overveldet 13 I vår loge Fridtjof Nansen er det bror Per D. Rønneberg i Sosialnemnden som brenner for denne gode sak pasientkafèen er på Radiumhospitalet i Oslo. Vi andre som har anledning, må være med å gjennomføre dette gode foretaket med en åpen hånd. Det er en stor glede å kunne glede andre. Dette arbeidet gjøres i pakt med Odd Fellow Ordenes formål: Vennskap, Kjærlighet og Sannhet. Hilsen Per Rønneberg

14 Tore Singdahlsen pasientvertskap den dagen. En meningsfylt dag på Radiumhospitalet ga meg glede over å være en Odd Fellow. Dagen var en medmenneskelig skolering. Påfyll til å verdsette livet og livets realiteter. Vi var fire personer fra Odd Fellow som var Pasientene som hadde avtale brukte mye av tiden sin til å vente før de kom inn til legen. Vi som pasientvertskap hadde gleden av å servere dem i mellomtiden de lekreste smørbrød, vafler, frukt, kaffe, saft osv. Alt gratis til pasientene. Smørbrødene ble laget av noen kreative kvinner fra loge Irene. Denne tjenesten blir satt meget stor pris på og lagt merke til. Vi fikk positive tilbakemeldinger fra alle pasientene. En av kvinnene hadde tatt seg fri fra jobben for å arbeide som pasientvertskap. Den største rikdom er å kunne glede andre. Samhørigheten ved å være en Odd Fellow gjorde at dagen ble en glede. En meningsfylt dag i losjeånd. Med broderhilsen Tore Singdahlsen Sommermøte Brødre og 28 ledsagere møtte forventningsfulle foran Klingenberg kino kl 17.30, hvor vi ble hentet med buss. Turen skulle gå til Asker og første stopp var Konglungen. Vi beundret på avstand byggekranene som var i aktivitet med bygging av Røkkes palass, før vi gikk en kort tur fram til et hus av en adskillig mindre størrelse, nemlig Strandsitterhuset på Konglungen. Vi ble mottatt av Fredrikke fra Asker museum som fortalte litt om dette spesielle huset. En strandsitter var å sammenligne med en leilending på storgårdene. Det var en husmann uten jord, og dette var vanlig langs kysten. Strandsitteren Grillkos på Asker museum 14 hadde hus på en tomt de ikke eide og betalte leie. De fikk sin inntekt fra håndverksarbeid, fiske, handel eller gårdsarbeid. Når det ikke var mulig å livnære seg på stedet tok han med seg huset og etablerte seg et annet sted. Strandsitterhuset på Konglungen er øyas eldste hus og ble flyttet hit fra Oustøya i Huset eies i dag av Ola Holst som har gitt Asker museum bruksretten. Privatnemda hadde som seg hør og bør sørget for håndmat og drikke under Per Arne Johansen besøket, slik at den verste sulten ble stagget. Etter en befaring inne i Strandsitterhuset kjørte vi videre til Asker museum med Valstads samlinger. Valstads samlinger ble gitt til Asker museum i 1949 av Tilla og Ole Valstad som var et entusiastisk par med sterke kulturelle interesser. Samlingene består av hjemmet deres som er bevart slik de i sin tid forlot det med tilhørende barokkinspirert hage. Først tok vi hagen i øyesyn. Hagen inneholder sjeldne vekster, smijernsarbeider, fontener og dyreskulpturer av Anne Grimsdalen. Fredrikke var fortsatt med oss, og etter at hun hadde vist oss parken, fikk hun oss jammen med

15 Måltidet som fulgte var fortreffelig. Grillmestrene behandlet kjøtt og pølser på profesjonelt vis. Råvarene som bror Ivar Augdahl tilførte begivenheten, var av ypperste kvalitet og han fortjener en stor takk for dette. Ca. kl var det oppbrudd og bussen kjørte en samling fornøyde sommermøtedeltagere tilbake til Oslo. Vi takker arrangementskomiteen for et flott og vellykket arrangement. Per Arne Johansen Tilla og Ole Valstads bolig på folkedans. Per Spelmann og Du ser på meg og eg ser på deg ble avsunget, fulgt av mer eller mindre vellykkede krumspring. Det ble utvist stor entusiasme, og stemningen var på topp. Litt mosjon var heller ikke av veien. Etter dette besøkte vi paret Valstads hjem. Det var et hus fylt av en omfattende samling av kunst og kulturhistoriske gjenstander. Så var det klart for kveldens grillmåltid. Vi forflyttet oss til Labråten, - huset til Arne og Hulda Garborg. Hagen med benker og bord var stilt til vår disposisjon. Mens drevne grillmestre forberedte måltidet og etablerte den ambulerende baren, benyttet vi anledningen til å besøke huset Arne og Hulda Garborg hadde bodd i. Labråten var kunstnerparets hjem fra 1898 til Stedet er også blitt kalt Målkroken fordi det var samlingssted for målfolket. Tilla og Ole Valstads stue 15

16 Sommermøte Anders Eggum vi håper å se både dem og andre brødre igjen i logesalene om ikke altfor lenge. Kanskje på torsdag? En stor takk går til privatnemden for alt de gjør, sekretær-assistenten som har holdt oss oppdatert gjennom sommeren og alle som stilte opp for å gjøre sitt til at sommermøtet ble en suksess. Fotomontasje laget av Anders Eggum Etter en deilig sommer hvor maneter og veps fullstendig utmanøvrerte mordersneglene og British Petroleum ble et skjellsord, fant brødrene (og til slutt fotografen) veien til Bøler. Det summet om sommervær og agurknytt mens vi inntok et forfriskende fri rekemåltid fulgt av triple porsjoner tress-is som må ha jaget noen av oss innom skredderen før høstens første ordinære logemøte. I tillegg til kjente fjes, kunne vi registrere at også brødre som har levd noen år i skyggen deltok på arrangementet. Det var selvfølgelig hyggelig, og Anders Eggum 16

17 Dagens dikt I landet Miramarmora var Farao på ferie hos farmora og mormora Petter A. Knudsen Dikt blir av mange oppfattet som at de skal være alvorlige eller i hvert fall tankevekkende. Vi husker fra skolen at dikttolkning ikke var av de mest spennende timene, og at vi sleit oss gjennom det, for oss, det ene intetsigende diktet etter det andre. Imidlertid kom jeg tidlig over en annerledes dikter som skrev noe jeg forstod, og som i tillegg var humoristisk og lekende med ordene på en spennende måte. Det var selvsagt Andrè Bjerke. I diktet Farao på ferie er det ordkunstneren som utfordrer seg. Her kommer det: En morgen klatret mormora til Farao i furua, og så begynte moroa. Hva ler u a? sa farmora. Av mormora, den furia! Hvor ser u a? sa farmora. I furua! sa Farao. Kom ned igjen! sa farmora til mormora i furua. Imorra, ja! sa mormora til farmora til Farao. Du ser av vår historie at det å dra på ferie i landet Miramarmora til farmora og mormora, den furia i furua, har Farao hatt moro av! Hilsen Petter A. Knudsen 17

18 Spis. Lev. Elsk. Selv om tittelen fort kan lede tankene til kjærlighet, er det nok heller sannhet Elisabeth Gilbert er på jakt etter i denne boken. Jeg fant den under World Religion i en bruktbokbutikk i USA i fjor, sannsynligvis ved dens nære bånd til Buddhismen eller New Age, men nå er den til salgs i norsk språkdrakt i de fleste av våre bokhandlere. Boken skildrer forfatterens søken etter sannhet, i flukt fra et skakkjørt ekteskap og ørkesløst karrierejag til ja, til hva da? Anders Eggum Hovedpersonen følger sin indre stemme mot et høyere vesen og lar livet endre kurs ved å nyte maten i Italia, meditere med en guru i India og dele livet med mennesker i Indonesia. Mange mener dette er en fantastisk bok. Jeg er ikke en av dem, men fanatisk er heldigvis heller ikke ordet. For de som har en åpen innfallsvinkel til livssyn, kan den være en kilde til ettertanke rundt hvem, hva og hvor det høyeste altseende vesen er, og hvordan vi bør samhandle med de som er rundt oss for i det minste å komme nærmere Sannheten med stor S. Og i mellomtiden kan vi få det bedre med oss selv og forhåpentligvis la dette smitte over på de andre. Anders Eggum 18

19 Cannes - Ferieleilighet til leie midt på Croisetten Hyggelig ferieleilighet på 38 m2 med topp beliggenhet i Cannes paradegate Croisetten. Palais Miramar er lokalisert mellom de to fasjonable hotellene Carlton og Martinez. Flott strand rett over veien med mange hyggelige kaffèer og restauranter. Fantastiske shoppingmuligheter på Croisetten og i Rue d` Antibes. Leiligheten er velutstyrt og kan leies for lengre eller kortere perioder. Kontakt Torbjørn Jensen for mer informasjon. 19 Annonser Det gis mulighet for annonsering i FNN. 1/1 side kr 500.-, ½ side kr 300.-, ¼ side kr Ta kontakt på

20 Sommerens snakkis. 20