Fridtjof Nansen Nytt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fridtjof Nansen Nytt"

Transkript

1 INNHOLD Nummer 02/ årgang Fridtjof Nansen Nytt Medlemsblad for Odd Fellow Loge nr. 20 Fridtjof Nansen Hvor går veien videre? Redaktørens spalte...s2 Overmesters spalte...s3 Storrepresentantens spalte...s4 Sekretærens spalte...s5 Anonyme Alkoholikere...s6 Intervju med Per Bredo Østby...s8 Hudøy s11 Logen - kun for etniske normenn...s12 Siriusprosjektet i Oslo...s13 Sommermøte 1...s14 Vår Stor Sire besøkte Leir nr. 12 i september og kunne berette om en utvikling vi ikke ønsker. Uten å gå i dybden her, bør hans tanker om fremtiden tas på alvor. Fridtjof Nansen Nytt ønsker å framstå som et talerør for våre brødre. Avisen har bevisst ambisjon om å engasjere flest mulig i å utvikle et dynamisk, spennende og reflektert medium i Fridtjof Nansens ånd og derigjennom, tror vi i alle fall, til beste for vår loge. Med utgangspunkt i vår Stor Sires refleksjoner trenger vi også synspunkter, tanker og meninger som kan engasjere, skape interesse og motivere til fortsatt aktiv, vekst og utvikling av vår loge. God lesning! Sommermøte 2...s16 Dagens dikt...s17 Spis. Lev. Elsk...s18 Anonse muligheter...s19 Stor Sire Morten Buan 1

2 Etter første utgivelse av FNN i elektronisk utgave fikk vi flere tilbakemeldinger. Det er ikke alltid slik at forandring fryder. Vi har mottatt ris og ros og konstruktiv kritikk. For de av brødrene som har hatt vanskeligheter med å se sidene, går det fint an å zoome inn (forstørre sidene f. eks fra 100 % til 150 %). Ansvarlig redaktør Torbjørn Jensen Redaktørens spalte Vårens vakreste er for mange turen til Hudøy. I år ble det intet unntak med 15 spreke brødre som stilte opp. FNN dekker selvfølgelig Hudøy og andre begivenheter i denne utgaven. Det er også en ytring om foredraget fra informasjonsdirektøren i Oslo Kommunes Rusmiddeletat, og artikler om nye og tilbakevendte brødre til logen. Vår nye Stor Sire Morten Buan holdt et flammende innlegg på Leir nr. 12 Akershus sitt møte 7. september. Innlegget omhandlet bl.a. dette at Odd Fellows medlemstall synker i Norge. Mye av utfordringen ligger i å beholde de unge nye medlemme, som ofte melder seg raskt ut av ordenen igjen. Mange av de unge som fortsetter i ordenen prioriterer dessverre ikke logen. En utvikling som ordenen må ta på alvor. Dette skjer dessverre også i Loge Fridtjof Nansen. FNN vil ta opp temaet og utfordrer herved brødrene til å skrive innlegg om hva vi kan gjøre for og snu denne utviklingen. Den nye Distrikt Stor Sire (DSS) Morten Søraa besøkte vår loge 16. september for første gang som DSS. Morten Søraa hadde med seg søster Stor sekretær Svanhild Sandem og søster Stor Marshall Toril Grundvig Schougaard for å overvære vår innvielse. Dette var vel første gang Loge Fridtjof Nansen har hatt to Rebekkasøstre i salen for å se en innvielse, noe som minner oss på at likestillingen fortsatt er i utvikling i Odd Fellow. Vi håper at leserne hadde glede av FNN i sommer og at dere kommer friske og uthvilte tilbake til logen, med nytt mot og gjerne ideer til nye artikler i FNN. I forrige nummer ble brødrene invitert til å ytre seg om temaer som de mener vil styrke og fremme vår loge. Sørg for at debatten ikke er i konflikt med våre grunnsetninger om vennskap, kjærlighet og sannhet. Det er viktig å diskutere prinsipper og ikke personer. Redaksjonskomiteen synes det er flott med innspill fra logebrødrene og håper på flere bidrag. Nå er vi godt i gang med ny termin og nye utfordringer. Vi håper at brødrene forsetter å stille opp for FNN slik at det gjenspeiler vår loges liv på en god måte. Redaksjonskomiteen takker alle brødrene som har bidratt med tekst, bilder, støtte og velvilje. Vi legger opp til et julenummer og har satt fristen for innlegg fra brødrene til 15. november. Sammen skal vi sørge for å lage en avis som vår loge vil ha stor glede av i tiden fremover. Med hilsen i V, K & S Bror Torbjørn Jensen 2

3 Kjære logebrødre, Overmesters spalte En ny høsttermin har allerede hatt sine første møter, og det betyr at nåværende embedskollegium er halvveis i sin embedsgjerning. Tiden kommer fort og særdeles fort når man har interessante oppgaver. Det er dessverre slik at ikke alle våre brødre kan bli tildelt interessante oppgaver i logen til enhver tid. For at brødrene skal trives og ville gå i et logemøte er det gjentatt til det kjedsommelige at logemøtene må være interessante og Overmester Erik Holmen ettermøtene må gi brødrene sosial og faglig stimulans. I denne sammenheng er embedskollegiet særdeles viktig i å skape disse forutsetninger. Bror Eks. Stor Sire har i denne anledning sagt at om en loge skal lykkes i sitt arbeide må Overmester dyktiggjøre seg. Hvorvidt en loge kan si at den har lykkes kan i en viss grad leses av fremmøte. Som Overmester føler jeg et stort ansvar for at vår loge skal lykkes og at neste kollegium kan ta over en livskraftig brødreskare. Så for meg er det å lykkes at brødrene møter mannsterkt opp. Til hvert møte er det mitt mål og ønske at mange brødre skal finne noe som skaper glede, trøst og kunnskap til et rikere liv. Hva som måtte bringe flere brødre til våre logemøter kan være mange ting, men jeg har lagt vekt på at vi skal vise at vi er en Orden og ikke bare en forening. Som Orden er det vårt indre liv som er viktig, det er her vi skiller oss fra foreninger som Rotary og Lions. Med dette som bakgrunn har derfor dette embedskollegium lagt noe større vekt på etiske belæringer i den formening at dette er ønsket blandt brødrene. Vi kan ikke si at høstens første møter har vært vellykket. Jeg synes at for få av våre brødre har kommet. Jeg hører mange gode forklaringer til dette, nemlig at mange har arbeidsforpliktelser, mange har familieforpliktelser og flere har helsemessige årsaker til å holde seg hjemme. Men slik vil det alltid være. Vi er 132 medlemmer pr. dags dato og vi bør etter min mening minst være 50 brødre på møtene. Et personlig ønske er at 60 brødre i snitt skal møte. Dit er det desverre fortsatt langt frem. Så hva gjør vi galt? Den 16. september hadde vår loge en innvielse av en ny bror, og seremonien er, som vi vet, en mesterverk i symbolikk og belæringer. Også våre andre gradsseremonier inneholder symbolikk og belæringer som er fantastiske dersom man tar seg tid til å se og lytte med konsentrasjon. Jeg stilte ovenfor spørsmålet hva gjør vi galt, hvordan skal vi få flere brødre til å møte. Den 17. september var jeg i en begravelse for en gammel dame på 97 år. Hun hadde gjennom mer enn 60 år utøvet god etikk og livsvisdom ovenfor familie og venner. Kombinasjonen av vår loges innvielse den 16. og begravelsen den 17. var sterk. På mange måter fant jeg vår loges belæringer på mange punkter sammenfallende med den gamle damens. Dette ble for meg et tankekors. Kunne jeg som Overmester lære noe av hennes måte å spre sitt budskap på. Hun hadde tross alt maktet å holde kontakt og samtale igang med en stor familie og enda flere venner. Svaret på spørsmålet er som alltid mangefasettet, og jeg har desverre intet svar. Men en ting har jeg tatt med meg. Slik som denne gamle damens familie og venner har et savn av noe de kanskje ikke kan forklare, men som de etterspurte i tunge stunder, slik tror jeg mange mennesker i storsamfunnet føler det. Eller rettere sagt mange mennesker føler at de verdier som råder idag egentlig ikke er nok for å leve et helstøpt menneskeliv. Det kommer best frem når verden går oss imot, men ligger nok latent bak i hodet på de fleste. Den gamle damen mente å konstantere at disse etiske verdier hadde en økende etterspørsel, og at de kanskje var en konsekvens av at materalistiske verdier og kollektiv ansvarsfraskrivelse mer og mer ble storsamfunnets måte å styre enkeltmenneske på. Dette er vansklig å vite, og jeg har ingen gode svar på ovennevnte spørsmål. Men en trøst og et håp ligger det jo i at våre etiske verdier i fremtiden kanskje vil fylle et voksende vakum hos våre medmennesker. Derfor er rådet om å møte så ofte du kan viktig, samtal med dine brødre om å komme i logen, gi uttrykk for hvor godt det er å se brødrene og husk at samværet mellom brødrene er et av de viktigste trivselsfaktorene som vi har. Som Overmester skal jeg gjøre det jeg kan for å gjøre logemøtene verdifulle 3

4 utfra Ordnens krav, og vi i embedskollegiet vil legge vekt på at ettermøtene skal skal ha det sosiale og faglige innhold som vi alle vil trives med. Jeg ønsker vel møtt til høstens møter, og på vegne av alle brødrene håper jeg vi blir mange. Med broderlig hilsen i vennskap, kjærlighet og sannhet Erik Holmen Overmester Storrepresentant Trygve Johansen får han blomster i anledning sin 70 årsdag Storrepresentantens spalte Storlogemøtet 2010, det 22. ordinære sådanne, ble avviklet på Hotel Clarion på Gardermoen i dagene juli. Storlogemøter holdes hvert 4. år og alle Storembedsmenn, den sist avgåtte Stor Sire og alle delegater har møte-, tale- og stemmerett. Eks Stor Sire, Eks Rådspresidenter og utnevnte Storembedsmenn har møte- og talerett. Delegater vil i denne sammenheng si to representanter fra hver Distriktsråd. Fra vårt distrikt, nr. 21, møtte Storrepresentantene Nils Petter Stensrud (Loge St. Hallvard) og Knut Olav Gulbrandsen (Loge Viken). Det nye embedskollegiet, med vår nye Stor Sire Morten Buan i spissen, er allerede presentert i De tre kjedeledd og på Ordenes hjemmeside. Begge Stor Sekretærene ble for øvrig valgt på benkeforslag. Som ny Distrikts Stor Sire etter vår logebror Per Bredo Østby har Stor Sire utnevnt Eks. Storrepresentant Morten Søraa fra Loge Viken. De av oss som er Patriarker kjenner bror Søraa som embedsmann i Leir Akershus. I inneværende termin som fungerende Eks HP. Et embede han for øvrig må fratre i og med utnevnelsen til DSS. Bror Østby takker av etter hele ni innsatsfylte år som DSS. Som ny Stor Marsjall etter Olav Eggum som har fungert siden Storlogemøtet i 1998 har Stor Sire utnevnt Thore Fredrik Grüner fra Loge Millennium. I tillegg til de vanlige storembedsmenn har Stor Sire utnevnt to Spesialdeputerte Stor Sirer. Randulf Meyer er utnevnt for å arbeide med Kunnskapsløftet. Han skal utvikle og revidere kurs- 4 og utviklingsprogrammene. Han skal videre lede Nevnd for Kunnskapsløfte og har som sitt første oppdrag å arbeide med å videreutvikle leirenes utviklingsprogram. I neste omgang skal denne nevnden blant annet lage et nytt revidert opplegg for opplæring av nye embedsmenn (i loger og leire). Dette nye opplegget skal være klart til neste års embedsmannsinstallasjoner. Olav Eggum, avtroppende Stor Marsjall, har fått en todelt oppgave. Han skal utrede og etablere Odd Fellow Akademiet i Norge. (I Sverige har man hatt et slikt akademi siden Interesserte kan finne informasjon om dette på akademiets hjemmeside: Siden byr på mye interessant stoff og anbefales). Eggum skal i tillegg lede IKT- utvalget - uten at disse to områdene hører sammen. Stologemøtet vedtok også, etter diskusjon, med stort flertall å gå inn for en ny landssak. De valgte storembedsmenn ble gitt fullmakt til å bestemme hvilken organisasjon man skal samarbeide med. Langtidsplan for Ordenen for perioden ble vedtatt. Denne planen danner grunnlaget for den handlingsplan den enkelte ordensenhet er pålagt å utarbeide. Jeg vil, via bror Sekretær, om kort tid sende ut langtidsplan for til logens medlemmer. Det kom, som vanlig er, inn en hel rekke forslag til lovendringer. Etter det jeg kan finne ut av referatet, ble det ikke vedtatt noen endringer som vil være særlig merkbare for brødrene. Av forslag som ville vært merkbare, hvis de hadde blitt vedtatt,

5 kan nevnes at det ble foreslått at embedet som Kasserer skulle avvikles og erstattes med Herold en form for informasjonsmedarbeider og at embedet som CM skulle bli valgembede. Et forslag om å redusere OMs ansvar (makt) ved at beslutninger skulle tas i samråd med de øvrige embedsmenn ble heller ikke vedtatt. Vi får fortsatt klare oss med det (forhåpentligvis) opplyste enevelde. Så langt har dette, etter min mening, fungert bra i Loge Fridtjof Nansen. En endring som vil merkes er at listen over avdøde brødre ikke lenger skal leses av UM men av Kapellan. Trygve Johansen Storrepresentant Jubilantene Kåre Otterbeck sammen med OM Erik Holmen og Tore Martin Gunnarsrud sammen med UM Jarle Dahl. Sekretærens spalte NYE BRØDRE Den 25. mars ble br. DSS Per Bredo Østby overført fra Loge nr. 139 Kong Haakon og ble fra denne dato på nytt medlem i vår loge. Den 22. april ble Asbjørn Tore Sandnesmo Innviet i Ordenen og opptatt som medlem i vår loge. Fadder: Ivar Augdahl Den 20. mai ble br. Alf Maanum overført fra Loge nr. 35 Heidmork og ble fra denne dato medlem i vår loge. Vi ønsker våre nye brødre hjertelig velkommen! GRADSPASSERING Den 25. mars ble br. Erik Thorbjørnsen tildelt DGVG. Vi gratulerer! NYTT FRA LEIREN Den 13. april ble brr. Eldar Atterås, Poul Verner Jensen og Hans Nilsen befordret til DGLG i Leir nr. 12 Akershus. Den 7. september ble br. Trygve Kierulf befordret til DGLG i Leir nr. 23 Smaalenene. Vi gratulerer! RUNDE FØDSELSDAGER Følgende brødre har passert runde fødselsdager: Thor Gulbrandsen, 75 år 19. mai Tore Martin Gunnarsrud, 75 år 29. mai Trygve Johansen, 70 år 29. mai Leif Halvorsen, 70 år 29. mai Kaare Otterbeck, 75 år 15. juni Leif Ørjan Ørjansen, 75 år 5. juli 5 Sekretær Bjørnulf Jensen og ny bror Asbjærn Tore Sandnesmo Vi gratulerer! Nye og endringer av personalia: Per Bredo Østby (medlem nr. 255 / 2 ) Gullsmedmester, f , Postboks 124 Bogstadveien, 0323 Oslo Mob.: / E-post: Innv Asbjørn Tore Sandnesmo (medlem nr. 457) Selvstendig næringsdrivende, f Amundrudbakken 12 A, 2070 Råholt Mob.: / E-post: no Innv Fadder: Ivar Augdahl Alf Maanum (medlem nr. 478) Født: Messepromenaden 3, 0279 Oslo Mob.: E-post: Innv Thor Oskar Fagerli (medlem nr. 366) Ny adr.: Østerøyveien 150, 3237 Sandefjord Kjære brødre Som en del av dere sikkert har hørt har jeg vært syk siden før påske i år. 19. mars fikk jeg et hjerteinnfarkt mens jeg var hos fastlegen min. Det ble da

6 oppdaget at årene til hjertet var tette, og det ble planlagt en by-passoperasjon. Operasjonen ble utført 18. mai, og jeg har siden vært i rehabilitering. Helsen er ikke lenger det den var, og av den grunn har jeg funnet det nødvendig å trekke meg som sekretær. Samtidig vil jeg benytte anledningen til å takke for hyggelige telefonsamtaler og besøk. Med broderlig hilsen i V. K. og S. Bjørnulf Jensen Sekretær AA landsmøte i 2006 i Folkets hus på Youngstorget Anonyme Alkoholikere I forrige nummer av FNN kunne vi lese om Oslo Kommunes Rusmiddeletats arbeid i hovedstaden. Det var oppsiktsvekkende å erfare at Oslo kommune bruker en milliard kroner på rusproblematikk, men uten et mål om total avholdenhet for de menneskene de skal hjelpe. Det ble bl.a. spurt om kommunen samarbeider med selvhjelpsfellesskapet Anonyme alkoholikere (AA) eller andre selvhjelpsgrupper som er en gratisressurs for samfunnet. Anlaug Lia svarte nedlatende at AA og andre såkalte Minnesota-modeller var noe religiøst humbug som hun ikke ville anbefale. AA er verdens første og største selvhjelpsfelleskap og fortjener en mer nyansert presentasjon. Derfor denne artikkelen. Anonyme alkoholikere (ofte omtalt som «AA») er et verdensomspennende fellesskap av kvinner og menn som hjelper hverandre med å leve med alkoholisme. Sentralt er tolvtrinnsprogrammet som er AAs beskrivelse av hvordan man kan tilfriskne fra sykdommen alkoholisme. AA var den første av «tolvtrinnsgruppene» og har siden vært en modell for flere lignende fellesskap. I Norge finnes blant annet Anonyme Narkomane, Anonyme Gamblere, Cocaine Anonymous, Overeaters Anonymous, Al- Anon, Adult Children of Alcoholics og VBA. De sistnevnte 3 fellesskapene brukes ofte av de pårørende til alkoholikeren som finner styrke blant mennesker med felles skjebne (www.anonymealkoholikere.no). Historie AA ble startet i Akron, Ohio i USA 6. juni 1935 og kom til Norge 7. april 1947 som andre land i Europa og som det første ikke-engelsktalende land. Det finnes i dag ca. 200 AA-grupper i Norge som holder ukentlige møter over hele landet. Norge har ca 1800 aktive AA-medlemmer. Møter og medlemskap Den primære funksjonen i Anonyme alkoholikere er gruppemøtene. Møtene ledes av medlemmene selv og de enkelte bidrar etter tur ved å dele egne personlige erfaringer. I de største byene kan man finne et møte hver dag mens det på mindre steder gjerne er et møte i uka. En har også innarbeidet en fadderskapsordning som kalles «sponsor», det vil si at nyere medlemmer kan be en mer erfaren i gruppen om råd og veiledning, også utenom gruppemøtene. Den eneste forutsetningen for deltagelse er ønsket om å slutte å drikke. AA sitt program har en totalavholdsmålsetning og har hjulpet mange millioner til tilfriskning. Det er over to millioner AA- medlemmer i ca. 180 land i dag. Hva AA ikke gjør: AA fører ikke medlemslister eller annen form for arkiv. AA deltar ikke i eller gir bidrag til alkoholforskning. AA knytter seg ikke til andre organisasjoner, selv om AA-medlemmer, grupper eller Sevicekontoret ofte samarbeider med dem. 6

7 AA kontrollerer ikke sine medlemmer. AA blander seg ikke opp i medisinske eller psykiatriske spørsmål. AA skaffer ikke sykepleietjenester, plass på avrusningsklinikker eller behandlingsinstitusjoner. AA skaffer ikke hus, mat, klær, jobb, penger eller annen form for velferds- eller sosialtjenester. Forskning AA har blitt vist betydelig interesse som sosial organisasjon, og har bl.a. blitt studert som prototyp på fenomenet selvhjelpsgrupper. Fellesskapet står spesielt sterkt i opprinnelseslandet USA der også store deler av rusbehandlingsmiljøene har adoptert tolvtrinnsfilosofien. Språket og ordbruken i de tolv trinnene til AA bærer preg av at de oppstod bl.a. ved inspirasjon fra et religiøst/kirkelig miljø (Oxford-bevegelsen), og det er derfor lett å oppfatte AA som en religiøs organisasjon. AA er imidlertid ingen religiøs bevegelse, det vil si at mennesker uten religiøs overbevisning også har utbytte av å delta. Det finnes noen norske forskningsartikler om tolvtrinnsgruppene. Kristensen Ø. & Vederhus JK. (2005) skrev i artikkelen Selvhjelpsgrupper i rusbehandling (Tidsskrift Norsk Laegeforening) at deltagelse i slike selvhjelpsgrupper er et viktig supplement til offentlig behandling. Vederhus anbefaler i sin oversiktsartikkel i Psykologtidsskriftet (2008) at helsepersonell bør være bevisst på å motivere sine pasienter med et rusproblem ved å delta i tolvtrinnsgruppene. En nyere norsk studie (2009) fant at kun med over 3000 aktive medlemmer. I Sverige finnes 15 % av norske ruspasienter ble anbefalt av sine over aktive medlemmer, i Norge er det drøyt behandlere å delta i disse gruppene, noe som er en 1800 aktive medlemmer. På verdensbasis finnes det svært lav andel sammenlignet med f.eks. amerikanske anbefalinger. medlemmer. Vi regner med at ca men- over AA-grupper og ca. 2,3 millioner aktive nesker i Norge har et skadelig alkoholforbruk og AA Artikkel i Lommelegen : er derfor en ressurs som bør brukes mer av de rusog alkoholavhengige. I utdrag fra artikkelen: Alt du vil vite om AA, fra mars 2010 skriver Sosionom Nina Bakken og allmennlege Eyolf Klæboe Faleide: I Norge er AA lite brukt av mennesker med alkoholproblemer. I forhold til land som USA, hvor de 12 trinn er en del av allmenndannelsen og barnelærdommen, er Norge et u-land. På Island og i Sverige er også antallet medlemmer (brukere) relativt sett enormt mye høyere enn her til lands. Til sammenligning finnes det på Island, med en befolkning på drøyt mennesker, 360 grupper 7 AA er en ideologi, men kan også ses på som en metode eller behandlingsprogram. Men 12-trinnsprogrammet til AA kan ikke bare reduseres til en behandlingsteknikk, fordi det like mye handler om en livsholdning. Alle nyere undersøkelser viser at AAs 12-trinnsprogram virker best på sikt for å opprettholde avhold fra alkohol. Man har sammenlignet effekten av 12- trinnsprogrammet med effekten av kognitiv terapi(cbt) og motivasjonsrådgivning (MET).

8 Også som oppfølging etter behandling virker AA best. Dette gjelder uansett om behandlingen er 12-trinnsbasert, eller om det er brukt kognitiv eller motivasjonsrådgivning. Årsaken til at man i Norge ikke benytter seg av et tilbud som virker, ligger nok i at for mange premissleverandører i den offentlige rusdebatt, enten har hatt et ønske om å lære problemdrikkere å drikke med måte, eller man har akademiske interesser investert til rusdebatten. Kilder: Wikipedia, Lommelegen mars 2010, AAs litteratur og Torbjørn Jensen Intervju med Per Bredo Østby Det oppleves trygt og godt. Det er jo en tanke som jeg har hatt i alle år at jeg en gang skulle vende tilbake til faderhuset. Jeg hadde fine og lærerike år i Kong Haakon og denne loge kommer alltid til å stå mitt hjerte nær. Det er ingen annen grunn til at jeg er kommet tilbake enn at det alltid har vært planen. La meg bli forstått riktig: det er vel som å komme hjem igjen. Jeg hadde vært medlem i nesten 28 år så det ville være vanskelig om ikke håpløst å slite over disse båndene. Her er det brødre som jeg har kjent i alle mine år, og her har jeg hatt mange sterke erfaringer og opplevelser. 8 Har loge FN forandret seg mye siden du startet i 1972, og kan du si noe om disse forandringene? Alt forandrer seg i løpet av 40 år, også logelivet. Som ny bror i 1972 merket jeg nok en mer høytidelighet også på ettermøtene. Det var større avstand på en måte mellom de yngre og de eldre, og dette var nødvendigvis ikke av det gode. Jeg husker godt at jeg var blitt OM og brukte etternavn på daværende Stor Sire Einar Brovoll (som for øvrig var en venn av far), men da satte han ned foten og syntes at jeg skulle bruke fornavn. DSS Morten Søraa, Stor Sire Morten Buan og Eks DSS Per Bredo Østby Så tiden var annerledes. I dag møtes vi på mer likefot. I 1972 Velkommen tilbake til din gamle loge Per Bredo! hadde vi sterke Eks OM og eldre brødre som satte Hvordan oppleves det å komme tilbake etter så standard for logelivet. Det har vi heldigvis bibeholdt. Loge Fridtjof Nansen er kjent for å holde mange år? fanen høyt og slik må det være. Ellers forfaller vårt logeliv. Per, du var ung og ivrig når du begynte i logen har det blitt meg fortalt. I hvilken grad fikk du mulighet for å kunne kanalisere ditt store engasjement gjennom din tid i FN? Jeg har vært heldig som har blitt spurt om å påta meg oppgaver. Jeg avsatte tid fra første stund av. Ingen ting kom i veien for torsdagene. Som 3.generasjon Odd Fellow var nok Odd Fellow-livet for meg en selvfølgelighet og siden jeg ble CM v.ass i 1975 har det vært en embedsoppgave nesten hele

9 tiden. Det har gitt meg utrolig mye og jeg ville ikke vært en dag foruten. Du hadde vært medlem i FN i nesten 30 år før du ble med å starte loge 139 Kong Haakon. Hvordan opplevde du overgangen, og hva var den største overraskelsen da du møtte andre Eks OM sett i Eks DSS Per Bredo Østby forhold til det du var vant til fra FN? I 2000 hadde jeg vært Eks OM i noen perioder og følte at jeg hadde lyst og kapasitet til å drive mer aktivt Ordensarbeid. Da daværende Stor Sire Oddvar Granlund mente at det burde institueres en ny loge i Oslo, så følte jeg at tiden var inne for å drive mer aktivt logearbeid igjen. Og jeg ble et av Chartermedlemmene i Kong Haakon og var dens Eks OM. Jeg kan love deg at jeg fikk noen lite hyggelige synspunkter fra brr i Fridtjof Nansen ifm at jeg var med å stifte ny loge. Jeg tror at Eks OM er nokså like uansett hvilken loge de måtte være fra. I vårt distrikt er logene nokså like, så noen stor overraskelse møtte jeg ikke. Vi tenkte svært likt og det gjaldt bare å få toget på skinner. Det var spennende og utfordrende å få være med å danne ny loge. Utfordringer i hopetall, akkurat som loge Fridjof Nansen hadde i Hva vil du si at på godt og vondt karakteriserer FN i forhold til de mange loger du har møtt i dine verv? Igjen er det nok mange i samme situasjoner. FN har hatt sterke individualister som ikke alltid like lett har bøyd seg under fellesskapets kappe. Min mening er det eneste rette. Vi har ofte gått våre egne veier og trukket avgjørelser eller pålegg fra Storlogen svært langt. Noe har jeg vært enig i. Det er ikke skryt når jeg sier at FN er og har vært et forbilde i sitt rituelle arbeid. Slik vil vi gjerne ha det og vi må aldri fire på kravene til oss selv. I Distrikt 21 har vi opprettholdt De-formen i vårt rituelle arbeid. Her syndes det. Jeg ser også at vi ikke alltid holder oss til korrekt opptreden i logesalen. Noen ganger blir det for lettvint. Du har vært en god DSS i de to perioder du har sittet. Hvilke opplevelser og erfaringer vil du spesielt reflektere over og trekke fram? Som DSS har jeg i visse situasjoner måttet megle mellom brødre eller løse konfliktsituasjoner i loger. Det har lært meg at en sak har minst tre sider. Det gjelder å være nøktern, nøytral, sette ned foten i tide og påpeke hva som er til beste for logen. Ingen ting har lært meg mer i mitt ordensliv, enn tiden som DSS. (Kravene jeg har måttet stille til meg selv, og alle de rundene jeg har gått med meg selv i mange situasjoner.) Jeg 9 har (også) måttet lære meg å stille spørsmålet til meg selv. Er min personlige mening så viktig? Som DSS var du særdeles aktiv i å besøke logene i distriktet. På hvilket område eller felt mener du vi finner de største ulikhetene mellom logene i distriktet vårt? Jeg ser ikke mange ulikheter, men jeg ser mange likheter. Et godt indre logeliv. Gode forhold blant brr. Utrolig mange aktive brr., men også mange brr. som kommer og går. Mange brr. blir borte etter noen år. Hvordan opplever du at vi i FN etterlever mottoet og alltid å tenke hva som er til beste for logen? Eller Ordenen. Det er nok forskjellig. Vi ser at vi av og til kan gå våre egne veier. Når vår egen oppfatning eller situasjon stilles opp mot fellesskapets settes vi på prøve. Vi bøyer oss ikke så lett. Man hadde vel en kontingentdiskusjon for litt siden hvor dette kom tydelig frem. Hvilken av alle de oppgavene du har hatt i logen generelt og i FN spesielt har vært mest givende for deg? CM v.ass var mitt første Embede og det er klart at dette betydde mye. Da begynte jeg min løpebane. Oppgaven som logens OM var selvsagt også svært viktig. Det å bli akseptert og godkjent av nestorer som Einar Brovoll, Knut Rygh, Kaare Veidholm m.fl. var viktig. Å starte opp FN Nytt var en utrolig morsom oppgave og ikke minst nå se hva det er blitt til. Hvilken rolle ser du for deg selv i vår loge i tiden fremover?

10 En bror med en viss ordenserfaring som kanskje kan være til støtte og hjelp når noen søker det. Med en oversikt som også kan være til hjelp når vi blir for navlebeskuende. Hvilke råd vil du gi til nye brødre i FN? Møt så ofte du kan (alltid). Vær åpen og søk selv til brødre, også for å få råd i en vanskelig situasjon. Si alltid ja til en oppgave. Hvilke erfaringer og refleksjoner har du fra Storembedsmanns- og Storlogemøter? Storembedsmannsmøter er noe Storlogens valgte og utnevnte Embedsmenn har en gang i året. Etter min oppfatning har disse møtene vært av stor betydning så vel for Storlogen som for alle delegatene. Her gis viktig informasjon til DSS ene som bringes videre til Distriktsråd og enhetene, og DSS ene bringer erfaringer og synspunkter til Storlogen. Disse møtene utarbeider bl.a. Storlogens langtidsplan, er med på å planlegge landssaker, diskuterer storbyproblematikken, m.m. Av og til har det vært hevdet at DSS bare er Stor Sires forlengede arm, og er nærmest uten egen oppfatning og mening. Man skulle vært med på et Storembedsmannsmøte og fått en ganske annen oppfatning. Her er det fri meningsutveksling til stor glede for Stor Sire, Storlogen og alle Storembedsmenn. På siste Storlogemøte ble det fremmet forslag om at DSS ene burde ha stemmerett. Dette forslaget falt, dessverre etter min oppfatning. Hvis det er noen, ved siden av Storlogens valgte Embedsmenn, som kjenner Odd Fellow Ordenens alle sider, så er det nettopp DSS ene. Jeg har vært til stede på 3 Storlogemøter, hvor jeg var møteleder på det første. Dette er også møter av den største betydning for Ordenen. Det som er skuffende er hvor lite de fleste Storrepresentantene har forberedt seg til møtene og deltar i debatten. Vårt Distrikt har vært av de heldige unntakene. Det er en stor og krevende saksliste som fremlegges, men enhetene og Distriktsrådene har god tid til å forberede seg. Det synes for godt at mange møter uten klare oppfatninger og meninger. Derfor blir ofte Storlogens valgembedsmenn svært toneangivende ved at de markerer sterkt deres oppfatning på et tidlig tidspunkt under avstemminger. Dette til sterk ettertanke. Det har vært synspunkter på at Storlogen ikke skulle ha stemmerett. Det er jeg dypt uenig i, men det gjelder å bruke sin mulighet til påvirkning med omhu. Nå blir det mange ganger for bevisst og sterkt. Når Storlogen også deltar aktivt i benkeforslag skaper det ikke den balanse det bør være. Storlogeloven sier klart hvordan benkeforslag fremmes og begge 10 Eks DSS Per Bredo Østby, Søster Stor Sekretær Svanhild Sandem, Søster Stormarshall Toril Grundvig Schougaard og DSS Morten Søraa siders mulighet til å fremlegge kandidatenes CV. Her ble det gjort feil under siste Storlogemøte. Begge type møter er som sagt viktige i Ordensdemokratiet og kan nok utvikles videre. Det har gitt meg mye å få lov til å være med. Takk for intervjuet Per Bredo. Torbjørn Jensen

11 Hudøygjengen 2010 Første gang jeg kom til fergekaien på vei til Hudøy møtte jeg en del logebrødre i fritidklær og i godt humør. Mine forventninger økte i takt med det gode humøret til alle. Praten gikk lett og utvunget. Over på øya, og spaserturen opptil forlegningen gikk lett. Der ble vi møtt av kjøkkenpersonellet med kaffe. Etterpå begynte jobben fram til middag. Middagen i felleskap, og kjøkkengjengen gjorde alt for at vi skulle trives. Hudøy 2010 Jeg kan bare anbefale logebrødre som ikke har vært med på Hudøy om å delta til neste år eller et annet år. Kameratskapet, samtalene, lagarbeidet og resten av det sosiale anbefales på det sterkeste. Der ser vi logebrødrene i sivile klær, og i en annen sammenheng enn i logen. Noen deltakere kommer igjen år etter år, og er like opptatt med å gjøre en innsats for Hudøyledelsen. Dette for at deltakerne på leirskolen skal ha en bra omgivelse i naturen og trives på øya. Odd Arne Aas Ser vi nye logebrødre på Hudøy til neste år? Odd Arne Aas Etter frokost på lørdag ble det arbeidsfordeling for denne dag. Kjøkkengjenget kom med drikke o.a. Søndag var det rydding i forlegningsområdet, og retur til hjemstedene. Slik har det vært alle gangene jeg har vært på Hudøy. Utekos på Norda Herr Kvåle og Johannesen koser seg med kaffe 11

12 Logen et fortsatt framtidig fristed med plass for kun etnisk hvite nordmenn? Ble du overrasket eller kanskje litt provosert av denne overskriften på mitt innlegg i denne utgaven av Fridtjof Nansen Nytt? Hvor står vi i dag i vår loge, hva er vi opptatt av, hva er viktig for oss, hva slags tanker har vi om framtiden og vår egen identitet? Denne artikkelen har sitt utgangspunkt i tanken på at vi kanskje i mindre grad synes å mestre utfordringen med å tiltrekke, engasjere og beholde våre nyere brødre. Vi snakker om styrkelse og ekspansjon med passende mellomrom. Men hva er egenlig substansen i dette mantraet? For min del er bakgrunnen for disse heller fundamentale spørsmål mange og sammensatte. Selv synes jeg å se begynnende konturer av at vi og logen kan være i ferd med å komme i utakt med oss selv. Er vi for selvopptatte, innadvendte og selvgode i en tid hvor verden og samfunnet rundt oss er i stadig større og dramatiske endringer? Vi ser kanskje polariserende trekk mellom oss etniske nordmenn og alle andre som ønsker en framtid i landet vårt fritt for tvang, undertrykkelse, krig, fattigdom og uro, men med muligheter, trygg framtid og ikke minst fred. Min refleksjon omhandler også hvordan vi som loge forholder oss til verden omkring oss. Hvordan vi forsøker å identifisere stemninger, utviklingstrekk og mekanismer som uvergelig vil bidra til å påvirke oss. Kanskje dette i et lengre Logen - kun for etniske nordmenn? perspektiv kan resultere i en nesten umerkelig, men sakte oppløsning eller sågar avvikling av losjen? Den utskjelte tidsånden Jeg vil tro at en rekke av oss yngre brødre (Hvem er det egentlig, snakker vi bare om alder eller er disse representanter for andre tanker, holdninger, verdisyn enn den noe tilårskomne garde?) kan ha tanker om dette, som muligens moderne representanter for tidsånden Hvem setter premissene for ekspansjon og vekst i vår losje? Klamrer vi oss fast til gamle dogmer, det trygge, konforme og etablerte? Eller er vi i ferd med å bli den tapende part i kampen om tiden, oppmerksomheten, interessen for vennskap, kjærlighet og sannhet? Var det både enklere og lettere å være medlem av logen for år siden, slik samfunnet den gang var med minimal arbeidsløshet, kanskje hjemmeværende kone, samfunnsstabilitet og homogenitet? Begynner du å undres over hvor jeg vil hen eller begynner du å se konturene av en noe mer grunnleggende og substansiell debatt om hvordan vi som loge skal møte framtiden, med eventuelt hva og endog hvorfor vi skulle bruke tid på dette? Hvor viktig er det for oss å tiltrekke seg og ikke minst beholde nye brødre? 12 Er det behov for å gi deler av vår egen loge et nyere meningsinnhold og moderne substans? Tore Solgård Tore Solgård

13 Sirius Oslo prosjektet ble startet ved årsskiftet 2006/2007 i forbindelse med åpningen av den nye stråleterapiavdelingen på Radiumhospitalet i Oslo. Formålet er drift av pasientkafe ved stråle avdelingen ved Radiumhospitalet. Siriusprosjektet i Oslo - Pasientvertskap Igangsettingen av prosjektet hadde bakgrunn i at en bror var pasient på Haukland Universitetssykehus. Han erfarte under sitt opphold at sykehusets budsjett ikke hadde mulighet til å sette av tilstrekkelige midler for å ta vare på pasientenes trivsel og velferd i den grad man ønsket. Ved å forsøke å lette situasjonen for disse pasientene, så Odd Fellow Ordenen i Bergen en mulighet til å gjøre noe positivt for denne pasientgruppen. På bakgrunn av dette ble Odd Fellow Sam Sirius prosjektet stiftet. I dag gjøres det en frivillig innsats for kreftpasienter i Norge av Rebekkasøstrene og Odd Fellowbrødrene i Bergen, Stavanger, Kristiansand, Ålesund, Gjøvik og Oslo. over at det er gratis, men mange gir et bidrag i vår bøsse. Odd Fellow ordenen får her en glad PR. Driften av kafèen blir støttet ved at en del av maten blir sponset av gode samarbeidspartnere som Bamas og Bakers. Andre firma støtter også opp om tiltaket. Hver loge i våre distrikter betaler et årlig bidrag i tillegg til at de stiller med mannskap. Pasientene som får dagbehandling kan få strålebehandling i to til seks uker i et strekk. Med en alvorlig diagnose som kreft vil hverdagen nødvendigvis bli vanskelig. Det er ikke bare mat som deles ut. En liten prat, noen oppmuntrende ord eller bare et lite smil fra et medmenneske kan bety mye. Det å være til stede og bry seg er en oppmuntring. Per Rønneberg Fire hundre personer Rebekkasøstre og Odd Fellowbrødre fra Oslo og Akershus, har meldt seg frivillig som pasientverter. Økonomisk dekkes Sirius Oslo Prosjektet av Odd Fellow Ordenes enheter i Oslo og Akershus. Odd Fellow Ordenen driver tilsvarende kafèer ved flere sykehus i landet, men dette er det eneste i Oslo. Historien angående Odd Fellow Sam Sirius Prosjektet ble startet så tidlig som i Det er en glede å referere noen ord fra Aftenposten fra en tid tilbake angående vårt arbeide på Radiumhospitalet: Siden Odd Fellow ordenen startet kafeen Sirius på Radiumhospitalet har det strømmet inn både takkebrev og blomster fra pasienter som har brukt kafèen. Hit kommer dagpasienter som er slitne etter både reise og behandling. Opp mot to hundre mennesker om dagen er innom kafèen, som er åpen mellom kl og kl Velsmakende smørbrød, kaffe eller te, saft, rød eller gul, frukt, suppe og vafler blir servert kafèegjestene. Det er Rebekkasøstrene som smører smørbrødene, men brødrene hjelper til, henter røre og ikke minst steker de nydelige vaflene (de er fantastisk populære.) Pasientene og pårørende er veldig takknemlige for det arbeidet som gjøres. De er alle overveldet 13 I vår loge Fridtjof Nansen er det bror Per D. Rønneberg i Sosialnemnden som brenner for denne gode sak pasientkafèen er på Radiumhospitalet i Oslo. Vi andre som har anledning, må være med å gjennomføre dette gode foretaket med en åpen hånd. Det er en stor glede å kunne glede andre. Dette arbeidet gjøres i pakt med Odd Fellow Ordenes formål: Vennskap, Kjærlighet og Sannhet. Hilsen Per Rønneberg

14 Tore Singdahlsen pasientvertskap den dagen. En meningsfylt dag på Radiumhospitalet ga meg glede over å være en Odd Fellow. Dagen var en medmenneskelig skolering. Påfyll til å verdsette livet og livets realiteter. Vi var fire personer fra Odd Fellow som var Pasientene som hadde avtale brukte mye av tiden sin til å vente før de kom inn til legen. Vi som pasientvertskap hadde gleden av å servere dem i mellomtiden de lekreste smørbrød, vafler, frukt, kaffe, saft osv. Alt gratis til pasientene. Smørbrødene ble laget av noen kreative kvinner fra loge Irene. Denne tjenesten blir satt meget stor pris på og lagt merke til. Vi fikk positive tilbakemeldinger fra alle pasientene. En av kvinnene hadde tatt seg fri fra jobben for å arbeide som pasientvertskap. Den største rikdom er å kunne glede andre. Samhørigheten ved å være en Odd Fellow gjorde at dagen ble en glede. En meningsfylt dag i losjeånd. Med broderhilsen Tore Singdahlsen Sommermøte Brødre og 28 ledsagere møtte forventningsfulle foran Klingenberg kino kl 17.30, hvor vi ble hentet med buss. Turen skulle gå til Asker og første stopp var Konglungen. Vi beundret på avstand byggekranene som var i aktivitet med bygging av Røkkes palass, før vi gikk en kort tur fram til et hus av en adskillig mindre størrelse, nemlig Strandsitterhuset på Konglungen. Vi ble mottatt av Fredrikke fra Asker museum som fortalte litt om dette spesielle huset. En strandsitter var å sammenligne med en leilending på storgårdene. Det var en husmann uten jord, og dette var vanlig langs kysten. Strandsitteren Grillkos på Asker museum 14 hadde hus på en tomt de ikke eide og betalte leie. De fikk sin inntekt fra håndverksarbeid, fiske, handel eller gårdsarbeid. Når det ikke var mulig å livnære seg på stedet tok han med seg huset og etablerte seg et annet sted. Strandsitterhuset på Konglungen er øyas eldste hus og ble flyttet hit fra Oustøya i Huset eies i dag av Ola Holst som har gitt Asker museum bruksretten. Privatnemda hadde som seg hør og bør sørget for håndmat og drikke under Per Arne Johansen besøket, slik at den verste sulten ble stagget. Etter en befaring inne i Strandsitterhuset kjørte vi videre til Asker museum med Valstads samlinger. Valstads samlinger ble gitt til Asker museum i 1949 av Tilla og Ole Valstad som var et entusiastisk par med sterke kulturelle interesser. Samlingene består av hjemmet deres som er bevart slik de i sin tid forlot det med tilhørende barokkinspirert hage. Først tok vi hagen i øyesyn. Hagen inneholder sjeldne vekster, smijernsarbeider, fontener og dyreskulpturer av Anne Grimsdalen. Fredrikke var fortsatt med oss, og etter at hun hadde vist oss parken, fikk hun oss jammen med

15 Måltidet som fulgte var fortreffelig. Grillmestrene behandlet kjøtt og pølser på profesjonelt vis. Råvarene som bror Ivar Augdahl tilførte begivenheten, var av ypperste kvalitet og han fortjener en stor takk for dette. Ca. kl var det oppbrudd og bussen kjørte en samling fornøyde sommermøtedeltagere tilbake til Oslo. Vi takker arrangementskomiteen for et flott og vellykket arrangement. Per Arne Johansen Tilla og Ole Valstads bolig på folkedans. Per Spelmann og Du ser på meg og eg ser på deg ble avsunget, fulgt av mer eller mindre vellykkede krumspring. Det ble utvist stor entusiasme, og stemningen var på topp. Litt mosjon var heller ikke av veien. Etter dette besøkte vi paret Valstads hjem. Det var et hus fylt av en omfattende samling av kunst og kulturhistoriske gjenstander. Så var det klart for kveldens grillmåltid. Vi forflyttet oss til Labråten, - huset til Arne og Hulda Garborg. Hagen med benker og bord var stilt til vår disposisjon. Mens drevne grillmestre forberedte måltidet og etablerte den ambulerende baren, benyttet vi anledningen til å besøke huset Arne og Hulda Garborg hadde bodd i. Labråten var kunstnerparets hjem fra 1898 til Stedet er også blitt kalt Målkroken fordi det var samlingssted for målfolket. Tilla og Ole Valstads stue 15

16 Sommermøte Anders Eggum vi håper å se både dem og andre brødre igjen i logesalene om ikke altfor lenge. Kanskje på torsdag? En stor takk går til privatnemden for alt de gjør, sekretær-assistenten som har holdt oss oppdatert gjennom sommeren og alle som stilte opp for å gjøre sitt til at sommermøtet ble en suksess. Fotomontasje laget av Anders Eggum Etter en deilig sommer hvor maneter og veps fullstendig utmanøvrerte mordersneglene og British Petroleum ble et skjellsord, fant brødrene (og til slutt fotografen) veien til Bøler. Det summet om sommervær og agurknytt mens vi inntok et forfriskende fri rekemåltid fulgt av triple porsjoner tress-is som må ha jaget noen av oss innom skredderen før høstens første ordinære logemøte. I tillegg til kjente fjes, kunne vi registrere at også brødre som har levd noen år i skyggen deltok på arrangementet. Det var selvfølgelig hyggelig, og Anders Eggum 16

17 Dagens dikt I landet Miramarmora var Farao på ferie hos farmora og mormora Petter A. Knudsen Dikt blir av mange oppfattet som at de skal være alvorlige eller i hvert fall tankevekkende. Vi husker fra skolen at dikttolkning ikke var av de mest spennende timene, og at vi sleit oss gjennom det, for oss, det ene intetsigende diktet etter det andre. Imidlertid kom jeg tidlig over en annerledes dikter som skrev noe jeg forstod, og som i tillegg var humoristisk og lekende med ordene på en spennende måte. Det var selvsagt Andrè Bjerke. I diktet Farao på ferie er det ordkunstneren som utfordrer seg. Her kommer det: En morgen klatret mormora til Farao i furua, og så begynte moroa. Hva ler u a? sa farmora. Av mormora, den furia! Hvor ser u a? sa farmora. I furua! sa Farao. Kom ned igjen! sa farmora til mormora i furua. Imorra, ja! sa mormora til farmora til Farao. Du ser av vår historie at det å dra på ferie i landet Miramarmora til farmora og mormora, den furia i furua, har Farao hatt moro av! Hilsen Petter A. Knudsen 17

18 Spis. Lev. Elsk. Selv om tittelen fort kan lede tankene til kjærlighet, er det nok heller sannhet Elisabeth Gilbert er på jakt etter i denne boken. Jeg fant den under World Religion i en bruktbokbutikk i USA i fjor, sannsynligvis ved dens nære bånd til Buddhismen eller New Age, men nå er den til salgs i norsk språkdrakt i de fleste av våre bokhandlere. Boken skildrer forfatterens søken etter sannhet, i flukt fra et skakkjørt ekteskap og ørkesløst karrierejag til ja, til hva da? Anders Eggum Hovedpersonen følger sin indre stemme mot et høyere vesen og lar livet endre kurs ved å nyte maten i Italia, meditere med en guru i India og dele livet med mennesker i Indonesia. Mange mener dette er en fantastisk bok. Jeg er ikke en av dem, men fanatisk er heldigvis heller ikke ordet. For de som har en åpen innfallsvinkel til livssyn, kan den være en kilde til ettertanke rundt hvem, hva og hvor det høyeste altseende vesen er, og hvordan vi bør samhandle med de som er rundt oss for i det minste å komme nærmere Sannheten med stor S. Og i mellomtiden kan vi få det bedre med oss selv og forhåpentligvis la dette smitte over på de andre. Anders Eggum 18

19 Cannes - Ferieleilighet til leie midt på Croisetten Hyggelig ferieleilighet på 38 m2 med topp beliggenhet i Cannes paradegate Croisetten. Palais Miramar er lokalisert mellom de to fasjonable hotellene Carlton og Martinez. Flott strand rett over veien med mange hyggelige kaffèer og restauranter. Fantastiske shoppingmuligheter på Croisetten og i Rue d` Antibes. Leiligheten er velutstyrt og kan leies for lengre eller kortere perioder. Kontakt Torbjørn Jensen for mer informasjon. 19 Annonser Det gis mulighet for annonsering i FNN. 1/1 side kr 500.-, ½ side kr 300.-, ¼ side kr Ta kontakt på

20 Sommerens snakkis. 20

OsebergPosten. September 2015 NYE EMBEDSMENN I LOGE 117 OSEBERG

OsebergPosten. September 2015 NYE EMBEDSMENN I LOGE 117 OSEBERG Osebergposten er tilbake, og i første omgang satser vi på en månedlig utgivelse. Bidrag i form av tekst og/eller bilder mottas med takk. Det samme gjelder meldinger med ros eller ris, eller forslag til

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Jubileum for vår eldste

Jubileum for vår eldste St. Hallvard-Nytt Medlemsblad Loge nr. 10 St. Hallvard, sept 2008 Høst og ny logegiv Bli kjent med Huset og historien bak Odd Fellow Ordenen denne høsten. Vi begynte med Stortingsgaten 28s tilbli velse

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2017. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehage år på Sølje! Sommeren er over og vi går mot høst. Nye barn har begynt hos oss og andre barn har byttet avdeling.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LOGE NR. 24 GREGORIUS DAGSSØNN

HANDLINGSPLAN FOR LOGE NR. 24 GREGORIUS DAGSSØNN - medlem av Den Uavhængige norske Storloge av Odd Fellow Ordenen ( I.O.O.F.) HANDLINGSPLAN FOR LOGE NR. 24 GREGORIUS DAGSSØNN 2005-2009 ( - behandlet og godkjent pr. 26.04.06 ) Vennskap Kjærlighet Sannhet

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Handlingsplan og Instruks for Logens drift

Handlingsplan og Instruks for Logens drift H A N D L I N G S P L A N 2 0 1 5-2 0 1 7 Handlingsplan og Instruks for Logens drift VISJON FOR ODD FELLOW Odd Fellow Ordenen skal gi hver søster og hver bror kunnskap, verdier og holdninger, slik at de

Detaljer

BESVARELSER, GRUPPE 1

BESVARELSER, GRUPPE 1 BESVARELSER, GRUPPE Distriktsrepresentant Merete Tore Per E Åse Sven Reijo Distr. Sknr* TR-medlemmer Forslag / Arbeidsoppgaver 4 9 9 3 Fin 3 2 3 Jan Nils Ivar Alle forslag. Oppgave A + A2 (oppgave A3 +

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Fundamentet i planen ligger i ritualer, Fribrevet, Ordenens lover og formålsparagrafen som lyder :

Fundamentet i planen ligger i ritualer, Fribrevet, Ordenens lover og formålsparagrafen som lyder : Handlingsplan for Loge 155 Munkholmen 2015-2017 2015-2017 Langtidsplanen gjelder som en overordnet plan for alle enheter i Odd Fellow Ordenen i Norge. Alle enheter skal med bakgrunn i denne, lage sin egen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LOGE NR. 16 URD

HANDLINGSPLAN FOR LOGE NR. 16 URD HANDLINGSPLAN FOR LOGE NR. 16 URD 2011 HOVEDMÅL FOR LOGE NR 16 URD Gjennom ritualer, samarbeid og fokus på mellommenneskelige relasjoner bidra til økt vekst for Odd Fellow Ordenen og loge nr 16 URD NEVND

Detaljer

Lyskasteren. Organ for Odd Fellow loge nr. 26. Svenør. Kjære Embetsmenn og brødre.

Lyskasteren. Organ for Odd Fellow loge nr. 26. Svenør. Kjære Embetsmenn og brødre. Lyskasteren Organ for Odd Fellow loge nr. 26 Svenør I Redaksjonen: OM. Geir Ståle Aursnes Mobil 975 92 100 E-post: geir-aur@online.no Sekr. Tor Ivar Pedersen mobil 971 82 067 E-post: tor.ivar.pedersen@volmax.no

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Lyskasteren. Organ for loge 26. Svenør

Lyskasteren. Organ for loge 26. Svenør Lyskasteren Organ for loge 26. Svenør I Redaksjonen; Ex.Storrepr. Per Henrik Fredriksen tlf; 33 19 74 95 UM. Erling Hedly Halvorsen mob; 930 92 360 Sekr. Kjell Aanstad mob: 928 40 501 E-post; k3a@online.no

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-2017 FOR REBEKKALOGE NR. 79 MERIDIAN

HANDLINGSPLAN 2015-2017 FOR REBEKKALOGE NR. 79 MERIDIAN HANDLINGSPLAN 2015-2017 FOR REBEKKALOGE NR. 79 MERIDIAN 1.Ekspansjon. Alle loger skal ha en nettoøkning av medlemmer på 5 % i 2-årsperioden. 1.1. 5% Medlemsøkning over en 2 års periode. Dette utgjør ca.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LOGE NR. 16 URD

HANDLINGSPLAN FOR LOGE NR. 16 URD HANDLINGSPLAN FOR LOGE NR. 16 URD 2010 2014 HOVEDMÅL FOR LOGE NR 16 URD Gjennom ritualer, samarbeid og fokus på mellommenneskelige relasjoner bidra til økt vekst for Odd Fellow Ordenen og loge nr 16 URD

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Leir 24 Salten. Publisert fra 20.01.2013 til 10.02.2013 136 respondenter (132 unike) 1. Hvor mange år har du vært medlem av leiren?

Leir 24 Salten. Publisert fra 20.01.2013 til 10.02.2013 136 respondenter (132 unike) 1. Hvor mange år har du vært medlem av leiren? Leir 24 Salten Publisert fra 20.01.2013 til 10.02.2013 136 respondenter (132 unike) 1. Hvor mange år har du vært medlem av leiren? 1 Under 5 år 27,2 % 37 2 5-10 år 33,1 % 45 3 Over 10 år 39,7 % 54 1 2.

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Det er en stor glede som overmester å igjen ha en leder i OrigoPosten.

Det er en stor glede som overmester å igjen ha en leder i OrigoPosten. OrigoPosten Årgang 2. Utgitt April 2013 Utgave nummer 2 ENDELIG. HER KOMMER A N D R E U T G A V E A V ORIGOPOSTEN. AV OG FOR BRØDRE I LOGE NR 96 ORIGO, TROMSØ. I DETTE NUMMERET: Redaksjonen har ordet Runde

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

BESVARELSER, GRUPPE 2

BESVARELSER, GRUPPE 2 BESVARELSER, GRUPPE 2 Distriktsrepresentant Siv Anne Einar Hans Petter Jonas Anders Distr. Sknr* TR-medlemmer Forslag / Arbeidsoppgaver 16 5 10 14 20 Sve 3 2 2 1 1 Bjørn Alle forslag. Oppgave A3 + A4 +

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,

Detaljer

To forslag til Kreativ meditasjon

To forslag til Kreativ meditasjon Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

SÆRLOV FOR ODD FELLOW LOGE NR.17 DAG I.O.O.F.

SÆRLOV FOR ODD FELLOW LOGE NR.17 DAG I.O.O.F. SÆRLOV FOR ODD FELLOW LOGE NR.17 DAG I.O.O.F. Vedtatt i logemøte den 07.12.2011 1. Logen avholder sine ordinære logemøter den 1. og 3. onsdag i måneden kl.19.00. Endringer av dette må være i tråd med Lov

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Etter utvekslingsopphold. Mimmi Heireth. Wien 2016.

Etter utvekslingsopphold. Mimmi Heireth. Wien 2016. Etter utvekslingsopphold. Mimmi Heireth. Wien 2016. Jeg studerer sykepleie tredje året og jeg var på utveksling i Østerrike i 3 måneder. Der hadde jeg hjemmesykepleiepraksis og fikk i tillegg være på ortopedisk

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT!

-livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT! -livet med LAR TA FREM KAMERAET OG STILL INN FOKUSET PÅ LIVET DITT! -livet med LAR INVITASJON DELTA MED EGNE LIVSBILDER LAR-pasienter i hele landet oppfordres til å stille inn fokus på livet sitt og fange

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon og prosjektarbeid. På foreldremøtet snakket vi bl.annet om hvordan vi jobber med pedagogisk dokumentasjon, prosjektarbeid, barnegruppa

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MARS 2013. Hei alle sammen! Velkommen tilbake fra påskeferie! Håper dere alle har hatt en nydelig påske og kost dere! Enda en måned er gått og i mars har vi gjort mye kjekt

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Lyskasteren. Organ for Odd Fellow loge nr. 26. Svenør. Kjære Embetsmenn og brødre

Lyskasteren. Organ for Odd Fellow loge nr. 26. Svenør. Kjære Embetsmenn og brødre Lyskasteren Organ for Odd Fellow loge nr. 26 Svenør I Redaksjonen: OM. Geir Ståle Aursnes Mobil 975 92 100 E-post: geir-aur@online.no Sekr. Tor Ivar Pedersen mobil 971 82 067 E-post: tor.ivar.pedersen@volmax.no

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Stillhet Erling Kagge Stillhet i støyens tid Gleden ved å stenge verden ute I Hvis jeg ikke kan gå,

Detaljer

Medlemsmøte / Julemøte

Medlemsmøte / Julemøte 25. årgang Desember 2013 Medlemsmøte / Julemøte Fredag 6. desember kl. 1900 Trivselssenteret Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Eventuelt Sosialt samvær med julemat etc. Klubbavis for Lions Club

Detaljer

vanskelig å forstå for kelneren klokken 11:00 på en formiddag. Men egentlig ganske smart skulle det vise seg.

vanskelig å forstå for kelneren klokken 11:00 på en formiddag. Men egentlig ganske smart skulle det vise seg. Bremen nok en gang Da var årets Brementur gjennomført. Igjen sitter man med mange gode minner og ennå rikere på motorhistoriske opplevelser opplevd sammen med motorhistoriske venner. Jeg har ved flere

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Nyhetsbrev nr

Nyhetsbrev nr Nyhetsbrev nr. 2. 2017 Nå er det vår! «Sant atte det er deilig!» Det er så kjekt at så mange kommer på aktivitetene vi lager til, tusen takk til alle dere! Håper å se dere alle, igjen og igjen, og at vi

Detaljer

5 glemte tips fra mormor for å skape en brennende hett samliv!

5 glemte tips fra mormor for å skape en brennende hett samliv! 5 glemte tips fra mormor for å skape en brennende hett samliv! 1 Innledning Jeg bor i Hyggen sammen med min mann, Steinar og vi har to barn i tenårene. Vi har holdt sammen siden 1990 og vært gift i over

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013 Hei, alle sammen. November var en veldig produktiv og fin måned. Vi fikk ommøblert på avdelingen på planleggingsdag, kjøpt inn nye leker og utstyr, og gjort

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Ernas reise. Gruppe 5. 2010 Gruppe 5

Ernas reise. Gruppe 5. 2010 Gruppe 5 Ernas reise av Gruppe 5 2010 Gruppe 5 Åpning EXT. Scene 1 En regnfull ettermiddag utenfor advokat-garasjen. Det er grått og trist. Kameraet zoomer inn på garasjen og inn mot vinduet. Her ser vi Erna titte

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

MÅNEDSBREV AUGUST 2015

MÅNEDSBREV AUGUST 2015 ÅSANE ROTARYKLUBB DISTRIKT 2250 MÅNEDSBREV AUGUST 2015 NUMMER 237 asane.rotary.no asane@rotary.no www.facebook.com/pages/åsane-rotaryklubb/776738755731826 Fremmøte siste måned har vært: 48% Følgende har

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer