BYGGFAGBLADET. God Jul & Godt nytt år. RØDE KORS MELKET FOR MANGE MILLIONER KRONER side STREIK MOT ALLU

Transkript

1 NR BYGGFAGBLADET Tømrere Snekkere Taktekkere Blikkenslagere Glassmestersvenner Ventilasjon Montører STREIK MOT ALLU s. 8-9 BAKHOLDSANGREP FRA LEDELSEN I AF RAGNAR EVENSEN s. 4-5 Kapittel 2 POLSKE FAGFORENINGSKAMERATER S. 7 God Jul & Godt nytt år NYTT OM RØLP RØDE KORS MELKET FOR MANGE MILLIONER KRONER side 14-15

2 LEDEREN Leder Egil Mongstad Tek kver og ein sin vesle stein vert snar vår åker rein. (gammelt bygde-tømrerord) avleder Den som har skoen på, vet hvor den trykker. Den som lever av produksjon vet hvordan den skal forbedres. BYGGFAGBLADET PRODUKTIVITET OG KVALITET - VÅRT ANSVAR! 29. november hadde et utveidet styre i Tømrer og Byggfagforeningen kurs. Leder i Total Quality Management (TQM) innledet og gjennomgikk metoder for kvalitetsforbedring, som er brukt i det internasjonale bedriftslivet. Hvorfor skal en fagforening drive med sånt? Kan vi ikke overlate dette med effektivisering og kvalitetsforbedring til arbeidsgiverne, så kan vi i fagforeningen konsentrere oss om lønns- og arbeidsvilkår? Vi skal konsentrere oss om lønns- og arbeidsvilkår! Tømrer og Byggfagforeningen har vedtatt å prioritere foreningens kjerneverdier, men... Undersøkelsen; Fagstolthet, utført av sosiolog Bitten Nordrik, viste oss at det er nødvendig å kombinere dette med utvikling av våre medlemmers faglige kunnskaper; Styrke fagene! Men nå spør jeg dere; Er det mulig å tenke seg en god lønns- og arbeidsforhold-utvikling uten at vi forbedrer produktivitet og kvalitet?! Redaktør: Red.sekr.: Egil Mongstad Kjell Skjærvø Våre politikere liker å ta æren for levestandardsforbedringen for arbeidsfolk i etterkrigstiden, men sannheten er at denne kom på bakgrunn av en enorm produktivitetsøkning i store deler av samfunnet, og politikerne hjalp oss noen ganger med å få vår andel av verdiøkningen. Telefon: Telefaks: E-post: snekfaos@online.no Åpningstider: Mandag - torsdag kl mai sept. kl Fredager kl Nå lever vi i en stadig mer internasjonalisert virkelighet, og konkurransen ser ut til å øke for hvert år. Er det noen av Byggfagbladets lesere som tror at vi kan opprettholde og styrke våre faglige- og samfunnsrettigheter uten å være opptatt av tempo og kvalitet i produksjonen? Nei, vi bygningsarbeidere er vant til å jobbe akkord, og vi lar oss ikke narre til naive forestillinger om at noen skal ordne opp for oss. Hvis vi ikke er på høyden produksjonsmessig og kvalitetsmessig, har vi tapt viktige skanser. Vi må ta ansvar! Våre arbeidsgivere kan ha ulike perspektiver på sin virksomhet; Kortsiktig vinning, bortsetting av arbeid, utflagging og import av arbeidskraft. Og mellomledere synes ofte å være opptatt av å gjøre så godt de kan, selv om det åpenbart ikke er godt nok. Det er vi som produsere som i større grad må ta ansvar for produksjonen. Og det haster! Det betyr ikke at Fellesoverenskomsten blir uviktig, tvert i mot, men den kan nok bli mer uviktig dersom den ikke blir satt inn i en større sammenheng. Tenk over dette i jula, og Byggfagbladet vil komme tilbake til temaet i det nye året. Ha en tankefull jul og et produktivt nytt år! BYGGFAGBLADET TIL BERGEN Byggfagbladet sendes denne gang ut til alle organiserte tømrere i Bergen. Tømrernes Fagforening i Bergen har svart positivt på et tilbud som vi kom med på Landskonferansen i Kristiansand i oktober. Byggfagbladet ønsker seg flere lesere og flere skribenter. Vi tilbyr derfor abonnement på bladet for kun kr 100,- per år, og håper at mange vil benytte seg av denne muligheten til å få Byggfagbladet hjem i postkassa. Byggfagene trenger kommunikasjon for å få til samhandling. Grafisk Prod.: Gjerholm Design AS Forsidefoto: Flode og Peab-tømrere ønsker god jul. Foto: Egil Mongstad

3 BYGGFAGBLADET 4/2004 VISDOM Mike Murdock Det er to ting du kan være helt sikker på at du blir husket for: De problemene du skaper, - og de du løser. Hvorfor jeg valgte dette diktet? "Det ble valgt i full fart i går kveld, men jeg synes at hverdagen vår er preget av at firmaet og byggherren lager problemer og vi løser dem." "Jeg utfordrer Stein Gaarder, i Follo Bygg AS, Oslo-kontoret." Jan Banton, Knut Skutle AS 3

4 INTERVJU Spesialbygg : BAKHOLDSANGREP FRA LEDELSEN I AF RAGNAR EVENSEN AS K N At arbeidsgivere ivrer etter å presse prisen på arbeidskraft nedover, er neppe egnet til å sjokkere noen av Byggfagbladets lesere. At noen arbeidsgivere fortsatt drømmer om å kvitte seg med egne ansatte, og drive etter Åke Larsson-metoden, er derfor ikke overraskende, selv om firmaet til Åke Larsson falt på sin egen fisk ; Veid og målt og funnet for dårlig av dets nye eier; Skanska AS. På 90-tallet sutret Entreprenørene over at mye av fortjenesten fra byggeboomen på 80-tallet forsvant til underentreprenører og leiefirmaer, - men noen lærer sakte. Det er imidlertid oppsiktsvekkende at et seriøst firma som AF Ragnar Evensen AS oppretter en egen avdeling internt i firmaet som skal ha som oppgave å drive med helt motsatt forretningsstrategi enn resten av firmaet. At ledelsen ikke forstår at dette er et hån mot egne ansatte, og et opplegg for å trakassere lov- og avtaleverk, er trist. Det mest sannsynlige resultat av en slik sammenblanding er misnøye, konflikter og manglende produktivitet. Red. Kjetil Nygård 33 år Klubbleder siden Tømrer ansatt siden Ole Isaksen 41 år 24 år som murer 6 år som murer i Ragnar Evensen Var permittert fra KLUBBLEDEREN HOS AF RAGNAR EVENSEN HAR ORDET: TEKST: Egil Mongstad 4 Kjetil Nygård, hva er det som er roten til den konflikten som er oppstått i AFR? AF Ragnar Evensen har siden 2002 holdt seg med en avdeling, Spesialbygg, som har et annet forretningskonsept enn firmaet for øvrig. De har som målsetting å kjøpe flest mulig tjenester, uten å bruke egne produksjonsarbeidere. Har det vært problemer ved å ha to diametralt ulike forretningskonsept i samme firma? Det har jo ikke vært de helt store praktiske problemene til nå, for denne avdelingen har vært nokså liten. Men i det siste har de kontrahert noen store jobber. Det må da ha vært problemer når dere i lang tid har måttet skrive uenighetsprotokoller og ta forbehold i forhold til sysselsetting av egne ansatte? er fortsatt 4, - ikke sant. Det har jo bare vært et tidsspørsmål før konflikten kom frem; Som nå da AFR har permittert egne ansatte og samtidig satt bort bygningsarbeid gjennom Spesialbygg. Nå har dere en tvist gående med bedriften om denne saken, en tvist som kanskje vil ende i arbeidsretten, anser du denne

5 BYGGFAGBLADET 4/2004 lubbstyremedlemmer i Evensen-klubben, fra venstre: Ken G. Solfjeld, Morten ormann, Trude Kjulslund, Pål Richard Larsen. tvisten for å være alvorlig, Kjetil? Visst faen er den alvorlig! Det er et leve eller dø for oss. Hvis dette er akseptabelt etter avtaleverket, kan AFR ledelsen sette ut arbeid etter eget forgodtbefinnende og permittere oss når det passer dem, - dette kan vi ikke akseptere. Nå har vi fått permitteringsvarsel på ti murere, samtidig som vi har en avdeling som jobber for å sette bort mest mulig!? Det høres jo ut som om dere har en sterk sak. Det skulle jo være mulig for en dommer i arbeidsretten å forstå at dette er et opplegg for å omgå lov- og avtaleverket. Ja, vi tror vi har en sterk sak. Hvis AFR skulle få medhold i denne saken, vil det bety et alvorlig tilbakeslag for tilliten til avtaleverket. Tvi, tvi! OLE ISAKSEN HAR ORDET: TEKST: Pål Austad Solfjeld Hvorfor har du blitt permittert? For lite oppdrag for firmaet, virker som de har feilberegna bortsetting av arbeid. Hvordan føles det? Det virker rart, når det er mye murerarbeid på markedet. Det er jo flere av gutta som har blitt permittert som har fått tilbud om jobb. Vi veit jo absolutt ingenting om når vi kan komme tilbake, det har blitt signalisert at det kommer til å bli permittert fem murere til. Hva syntes du om at firmaets avdeling, Spesialbygg, baserer sin virksomhet på å sette bort arbeid? Klubben er uenig i at firmaet setter bort arbeid som vi kunne tatt, jeg mener vi bør ha førsteretten. Det er kanskje lovstridig med fellesoverenskomsten, men den krever drøfting, og det er masse arbeid som ikke var drøfta før det blei satt bort. Tror du dette er lønnsomt for bedriften å sette bort arbeid? På kort sikt så, men på lang sikt blir de tapere. Når de ikke satser på egne håndverkere vil de miste den kompetansen de har til å drive en byggeplass. For det er håndverkerne på byggeplassen som driver bygget i dag. De har bygd opp en lederstruktur som ikke vil fungere om de skal slutte med egne håndverkere. Tror du dette har noen sammenheng med sosial dumping av folk fra de nye EU-landa? Nei, når vi ser hvor attraktive AF er på markedet så tror jeg ikke det er snakk om det enda. Tror du det vil bli et problem? Ja, i byggebransjen generelt kommer det til å bli endel sosial dumping, men ikke langvarig. De kommer nok til å kreve lønna si etter hvert. Har det hjulpet dere å være organisert i denne situasjonen? Jaja, helt klart. Selve permisjonen har skjedd ryddig, og klubben er i forhandling med ledelsen i firmaet. Og hvis du spør oss igjen om et halvt år, så får du nok høre at det har hjelpi. Epilog: Etter at intervjuet med Ole Isaksen ble gjort, er det kommet melding om at permitteringen i hans tilfelle er trukket tilbake. Grunnen til dette er at han er lovet ytterligere arbeid hos en av firmaets underentreprenører. Altså; permittering fra AFR trekkes tilbake på grunn av arbeide som innleid til et annet firma som er kontrahert som underentreprenør på byggeplassen til AFR. Enkelt og ugreit! Red. 5

6 DEBATT Klubbsituasjonen i de store entreprenørbedriftene i Oslo området er, slik jeg ser det, preget av unnfallenhet og tildels sviktende evne til å få ting i struktur og målsetting. Viktigheten for klubbene, og tillitsvalgsutvalgene, må være å ha en felles målsetting, ha hovedsaker som skal prioriteres, "koke" ned til enkeltsaker, og arbeide for å få gjennomført disse. Dagens situasjon med bortsetting av tømrerarbeide, og nå etter hvert tilsvarende på betong må være en av hovedsakene fremover. HMS hører selvsagt med. Det finnes noen få klubber som er hederlige unntak. Harald Braathen (t.v.) er klubbleder i Peab AS TEKST: Svein Dagfinn Vestheim Vår egen klubb, Peabs Bygningsarbeiderklubb og andre, har etter mange år fått gjennomført en del i egne bedrifter. Skal vi være fornøyd med dette? Lista over saker som det må arbeides med, er lang, men en del saker må prioriteres. Bortsetting / innleie HMS Våre bedrifter må ansette Egne folk Pr. dags dato har ikke klubbene noe oppegående system vedrørende kontroll med de bedriftene som er underentreprenører, det er ikke godt nok! Daglig blir klubbledere og hovedtillitsvalgte "overkjørt" av bedriftene de er tilknyttet Det loves "gull og grønne skoger" fra ledelsen. "Dette var en glipp" vi skal sørge for at dette får "konsekvenser" for de det gjelder. Dette sier toppledelsen. Virkeligheten er at konsekvensen uteblir, byggeplasser som ikke følger styringssystemet, dundrer videre i egen stil. "Stat i staten-tendensene" er alltid til stede. Vi er godt i gang med NO ACTION, TALK ONLY! Kontrollsystemet er basert på noen få enkeltpersoner, alle setter sin lit til Regionsarbeiderne (blir snart lagt ned), jævla behaglig å ta telefon ned til Region og "sjekke" om aktuelle firmaer er "hvite". Dette er ingen kritikk av Regionsfolka, de har gjort, og gjør en god jobb, og mye dritt har blitt avdekka i de siste årene. Men klubbene følger ikke opp. Tross klubbinitiativet, er det langt igjen. Det må utarbeides et system med sjekking av firmaer, mer pågåenhet må til, uenighetsprotokoller, klubbstyrene må ta del i dette, aktivitetene må opp, Klubbene har også et ansvar, ellers NO ACTION, TALK ONLY! HMS er faktisk den biten som er på vei oppover. Samarbeidet med bedriftene blir bedre, fokuset er stadig der, bevisstheten rundt sikker arbeid analyse er økende, dette gjelder de større bedriftene. Men folkens, flere blir drept på jobben hvert år, byggfaga er en av de verste i klassen. Egne ansatte (vaktmestere) er bare et nødvendig "onde" i mange bedrifter. Bedrifter som satser på egne ansatte av en viss størrelse er få. Her må klubbene gå mer i front for nyansettelser, også våre nye kollegaer fra øst må slippe til. Dette er realiteten etter 1. mai For å ikke snakke om lærlingene. NO ACTION, TALK ONLY! Tømrersituasjonen i Peab AS, har vært, og er fortsatt i en vanskelig situasjon. Det vil si at pr. dags dato, er frustrasjonen relativt høy. Årsakene er mange, konfliktene likeså. Struktur må til i klubbstyret, en felles målsetting må legges på bordet, igjen viktig å ta de viktigste sakene, og konsentrere seg om disse. Kort sagt, ha tidsplaner, kreve møter med bedriften, uenighetsprotokoller hvis dette er nødvendig. Det er ikke "behagelig" å være tillitsvalgt eller klubbleder. Det kan fort bli en "sovepute" og atter en gang, ja helt riktig, NO ACTION, TALK ONLY! NO ACTION, TALK ONLY! 6

7 BYGGFAGBLADET 4/2004 Kapittel 2 POLSKE FAGFORENINGSKAMERATER For om lag et år siden fattet styret i Tømrer og Byggfagforeningen et vedtak om å bidra til å opprette et Internasjonalt informasjonskontor for utenlandsk arbeidskraft (IIUA). Vi fikk bistand fra Tellef Hansen i DeFacto, det ble utarbeidet et gjennomarbeidet konsept via Region Oslo, og saken ble oversendt forbundsstyret og administrasjonen på vegne av de tre byggfagforeningene i Oslo. Forbundet roste forslaget, men fant ikke å kunne gjøre noe med det. Forslaget ble derfor sendt over til LO, - og etterpå har det vært, ja du har sikkert gjettet det; Tyst som i graven! TEKST: Egil Mongstad Vi har dette som bakteppe når nå polakker og andre østeuropeere strømmer til fagforeningene. Oslo Bygningsarbeiderforening og Tømrer og Byggfagforeningen har organisert et stort antall polakker, og disse har selvsagt en rekke problemer som må løses, og i tillegg har de et utall av spørsmål om regler og samfunnsforhold i Norge. Onsdag 27. oktober hadde de to foreningene et møte på Kvisten med over 50 polske bygningsarbeider tilstede. Onsdag 1. desember var det igjen møte med ca 30 polske deltakere. Alle disse polakkene er ansatt i leiefirmaet ADECCO, og blir sendt på oppdrag landet rundt. Roy Pedersen i Oslo Bygningsarbeiderforening har hatt møte med ADECCO, og det er forhandlinger i gang for å opprette en trekkavtale for kontingent. I løpet av året vil de to foreningen og ha møte med ADECCOs ledelse for å drøfte mulighet for å tegne tariffavtale i bedriften. Våre polske medlemmer har fått løst sine første tvistesaker, og per i dag er de fornøyd med sine norske fagforeninger, og har store forventninger,- forventninger som nesten kan ta pusten fra en skarve fagforeningsbyråkrat. Den opplyste og språkkyndige Byggfagbladleser vil allerede ha forstått at en slik utvikling ville vært umulig uten en tolk. Sjøl om vi har holdt norskkurs for av disse folka, ville det per i dag vært umulig å kommunisere på noe annet språk enn polsk. Roy Pedersen har, gjennom nære bekjentskaper, fått til et samarbeide med den polske innvandreren til Norge; Elzbieta Maliszewska, også kalt Ela. Ela har utført et imponerende arbeide i å tolke frem og tilbake mellom norsk og polsk. Hun er og blir en kontaktperson for polske bygningsarbeidere som har problemer i Norge. Det er en jobb som går langt utenpå normalarbeidsdagen. Stor takk til Ela! Det hører med til historien at Ela har vært ansatt i Fellesforbundet like frem til nå, men Fellesforbundet skal jo som kjent nedbemanne, og Ela er tilbudt sluttpakke, og er ledig på arbeids- og utdanningsmarkedet når dette leses. Det kan derfor virke som om oppskriften til Fellesforbundet på hvordan møte de østeuropeiske arbeidsinnvandringen er, etter vår erfaring, omtrent slik: Gode og konstruktive forslag arkiveres så fort som mulig,- gjerne i LO. Resurspersoner som kan yte verdifulle bidrag, må man umiddelbart kvitte seg med. Du trenger ikke så sterke motstandere når du har en slik ledelse,- det blir jobbig nok likevel! Stå på! 7

8 OPPRISS STREIK MOT ALLU Sentrum Scene fylt til randen! 11. november ble bygningsarbeiderne i Oslo tatt ut i en 4-timers politisk demonstrasjonsstreik. Streiken var arrangert av: Elektormontørenes Forening Heismontørenes Fagforening Oslo Bygningsarbeiderforening Rørleggernes Fagforening Tømrer- og Byggfagforeningen 8

9 BYGGFAGBLADET 2/2004 4/2004 Gamle naboer fra Veitvet; Torbjørn Berntsen og oppmålersjef Trond Gundersen. Byggningsarbeidere i streik. TEKST: Egil Mongstad Dessuten sluttet Oslo Grafiske Fagforening seg til streiken, sammen med en rekke klubber rundt i området. Parolen for streiken var NEI TIL MIDLERTIDIGE ANSETTELSER OG UKONTROLLERT ARBEIDSTID. De streikende samlet seg i Sentrum Scene, hvor Thorbjørn Berntsen var møteleder. Lokalet var fylt av over 1000 streikende som klart viste sine sympati og antipatier med de politiske paneldeltakerne som var: Anita Appeltun Sæle (Krf) Karl-Erik Schjødt Pedersen (AP) Karin Andersen (SP) Magnhild Meltveit Kleppa (SP) Overlege og forsker, Helge Kjuus ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt i Oslo, holdt en redegjørelse om sammenhengene mellom utrygghet i arbeidslivet og dårlig helse. Etter møtet marsjerte forsamlingen til Stortinget, der LO i Oslo hadde markering og overlevering av underskrifter mot Arbeidslivslovutvalgets innstilling (ALLU). Alt i alt en sterk markering som gir våre politikere en klar beskjed om at bygningsarbeiderne ikke vil godta en svekkelse av Arbeidsmiljøloven. 9

10 JULEEPISTEL DIN ÅPENHET OG ANDRES MAKT Er du syk skal du ringes, forhøres og mistenkes, trues og lokkes tilbake til jobb Selv om du og din lege ikke er enig; Er du en svindler og legen en snobb Du skal veies og granskes vendes og snus testes og måles og så stemmes ut. Om du nå enn synes bra om deg selv: Du er det svakeste ledd, Farvel Våre svenske venner Björn Afzelius og Michael Wiehe i Hoola Bandoola Band, kommenterte slike fenomener på 70-tallet: Det verkar som om det till varje tid och i alla sorters folk finnast nogra som vil skapa pyramider. Der dom själva sitter øverst och har makten i sin hand medan dom som lever nedanför dom lider Men om dom der uppe i det blå inte längre vil forstå utan föraktar alla dom som ger dom mat; Skall pyramiderna till sist bli deras grav. God Jul til bygningsarbeidere i øst og vest! 10

11 BYGGFAGBLADET 4/2004 TILBUD TIL TØMRERNE I BERGEN Du har nå fått gratis tilsendt dette nummeret av Byggfagbladet. Håper det fenger din interesse. Abonner på Byggfagbladet hele året 2005 for kun kr 100,-! Svarkort sendes Byggfagbladet Tømrer og Byggfagforeningen Møllergata 37, 0179 Oslo eller på epost: snekfaos@online.no Navn... Adresse Postnr.... Tlf.... Mobil... epost... Svar oss snarest, så får du Byggfagbladet i postkassa hele PÅ BÅNN Akershus Totalentreprenør (Ny) Ashton Ejendomsselskap Limited Betong Bygg Håkan Lindberg Bygg og Eiendom Entreprenør AS Bygge Pet Bygg- og Tømrermester Tim Øhman AS Byggkraft Norge Ess Bygg AS (Ny) European Contracting Group Ltd Evtom Consulting Tommy Larsson Forge Systems Scandinavia Ltd Hus og Hytte Bygg AS No Staal oh Byggteknikk Ltd Murer Puds og Fliser Jan Fredriksen Portenbygg AS Sand Invest AS Strøms Interiørentreprenør AS Tom Stian Øhman Bygg Østfold TM Bygg AS (Ny) Østlandets Bygg- & Innredningsmontering DA Hus og Hytte Bygg AS må ikke forveksles med Skiensfirmaet Hus og Hyttebygg AS som er et seriøst firma! 11

12 OPPSLAGSTAVLA RUNDE ÅR 1. KVARTAL ÅR: Hans G. Sundvold Birger Rennemo ÅR: Rolf O. Skaug ÅR: Magne Uglum Ole Rognerud Håkon Bund Trygve Damlien Olav Ringstad Knut Eriksen ÅR: Rolf B. Dahl ÅR: John Gustavsen Odd Pedersen ÅR: Frank Hansen Jan Rognstad ÅR: Ken G. Solfjeld Terje Lie Knut Erling Hansen MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT født død Bjørn Barkerud John Fjelstad Bjarne Sverre Indrelid Leif Hovde STYREMØTER 1. HALVÅR januar, 24. januar, 7. februar, 21. februar, 7. mars, 4. april, 18. april, 2. mai, 23. mai, 6. juni, 20. juni, 4. juli. På disse dagene treffes leder, forretningsfører og en oppmåler mellom kl Foreningens årsmøte avholdes mandag 14. mars 2005 kl på Kvisten. Foreningsstyret Vi ønsker alle en riktig god jul og ett godt nytt år! ANNONSE Bank-NM : Norges beste lønnskonto 4 år på rad! 12

13 ANNONSE BYGGFAGBLADET 4/2004 Datakurs - Gratis for alle medlemmer! O NSDAGENE 12. OG 19. JANUAR KL PÅ KVISTEN P ÅMELDING SEINEST 5. JANUAR Har du lyst til å lære mer om data? Lære å surfe på internet? Bruke timekonteringsprogram? TLF F AKS E - POST snekfaos@online.no eller kontakt en av oppmålerne på Målekontoret Byggfag. Studiekomiteen STYRET: Leder: Egil Roald Mongstad Nestleder: Ken Gordon Solfjeld Sekretær: Rune Trønningsdal Visesekretær: Terje Årstad Styremedlem: Svein Dagfinn Vestheim Styremedlem: Jan-Åke Persson Styremedlem: Leif Nylenden Styremedlem: Bjørnar Nilsen Målekont.repr.: Ivar Dahl Hansen Studieleder: Knut Frode Farholm Ungdomsleder: Thomas Rustestuen 1. vararepr.: Pål Richard Larsen 2. vararepr.: Jan Erik Siggerud 3. vararepr.: Bjørn Larsen 4. vararepr.: Kjetil Nygård Forretningsfører: Mette Ruud Medl.håndtering: Randi Grotterød randi.avd601.ff@loit.no ANNONSE LEIE AV HYTTE 5B PÅ FAGERFJELL PÅSKEN 2005 Frist for å søke om å leie hytte 5B på Fagerfjell i påsken 2005, er 17. februar Søknaden kan sendes til e-postadresse snekfaos@online.no, telefon , telefaks eller i brev til Stiftelsen Tømrer- og Snekkernes Feriefond, Møllergt. 37, 0179 Oslo. Ved flere søkere, blir det foretatt loddtrekning. Stiftelsesstyret 13

14 NYTT OM RØLP BundeBygg fikk beskjed av Ramfløy om at byggetrinn 3 var utsatt. At det var inngått avtale med et annet firma ble det ikke sagt noe om. BundeBygg fikk så beskjed om at de ikke hadde jobben likevel. Røde Kors betalte BundeBygg kr , hvorav kr i erstatning for kontraktsbrudd. Arbeidet starter forsommeren Devise har ikke ansatte og engasjerer en underentreprenør, Børre Andersen, til å utføre jobben. To måneder etter kontraktsinngåelsen blir 45 prosent av kontraktsummen overført til Devise. Da var rehabiliteringsarbeidene knapt kommet i gang. Høsten 1997 blir hele kontraktsbeløpet overført. I tillegg blir det fakturert og utbetalt tilleggskostnader for til sammen kr 16,8 millioner kroner høsten 1997 og våren RØDE KORS MELKET FOR MANGE MILLIONER KRONER Tilleggsarbeidene gjaldt angivelig opprydding av forurensing i grunnen. Røde Kors kjøpte Gassverktomta av Oslo kommune for 1,5 millioner kroner. Grunnen til den lave prisen var forurensning i grunnen. Til gjengjeld forpliktet Røde Kors seg til å rydde opp i forurensningen. Retten mener det ikke er tilfeldig at tilleggsarbeidene er fakturert som forurensning. Under byggetrinn 1 og 2 ble det avdekket omfattende forurensning i grunnen som det kostet betydelige summer å fjerne. I byggetrinn 3 var det usikkerhet om hvor stort omfang forurensningen hadde. Røde Kors visste ikke hvor dyrt det ville bli å fjerne forurenset masse. Men forurensningen i grunnen i byggetrinn 3 var i virkeligheten svært beskjeden. TEKST OG FOTO: Kjell Skjervø Å "melke" har en annen betydning på Romerike enn på Ullevål Stadion. Og på St. James' Park i Newcastle har ordet fått ny mening. Men i byggebransjen har det alltid betydd det samme. Peter Aksel Nielsen ble 15. oktober i år dømt for å ha melket Røde Kors. Dommen er på 6 års fengsel og næringsforbud for alltid. Nielsen mener han ikke har bedratt noen og har anket saken. Nielsen mener Røde Kors har fått et bra bygg for pengene. Fagbladet har sett på dommen. Sommeren 1996 kjøpte Røde Kors eiendommen Christian Krohgsgate 15 i Oslo. BundeBygg AS ble bedt om å gi anbud på utbedring av eiendommen. BundeBygg hadde nylig overlevert byggetrinn 1 og 2 på den gamle Gassverkstomta. I januar 1997 ga BundeBygg et tilbud på byggetrinn 3 på litt over 20 millioner kroner. I februar fikk BundeBygg beskjed om at de hadde jobben. To måneder senere inngikk Røde Kors i stedet avtale med selskapet Devise AS. Kontraktssummen var på 19 millioner kroner. Avtalen ble inngått uten noen anbudsprosess. Det forelå ikke noe tilbud fra Devise. Devise hadde ikke ansatte. Devise var ikke en gang stiftet på dette tidspunktet. Avtalen ble underskrevet av Peter Aksel Nielsen på vegne av Devise. Økonomi- og administrasjonssjef i Røde Kors og ansvarlig prosjektleder for utbyggingen var Odd Gunnar Ramfløy. Peter Aksel Nielsen og Odd Gunnar Ramfløy er brødre. I Devise er det gjort beslag av fakturaer fra underentreprenøren, Børre Andersen, til Devise. Oppstillingene viser overføringene på til sammen mellom 23 og 25 millioner kroner. I Andersens regnskap er det funnet fakturaer som ser helt anderledes ut og for et langt lavere beløp. Andersen sier at han ikke kjenner igjen fakturaene i Devises regnskap. Ifølge Andersen har han mottatt til sammen ca. 17 millioner kroner fra Devise. Det nøyaktige beløp som fremgår av Andersens regnskap viser at han har fakturert Devise for til sammen kr 19,5 millioner kroner. Økokrim har laget en oversikt over bankutbetalinger fra Devise til Andersen som samsvarer med det Nielsen har oppgitt. Andersen forklarer dette med at Nielsen ofte var sammen med ham og hevet sjekker fra Devise. Sjekken var som regel på større beløp enn det Andersen skulle ha. Det mellomværende beholdt Nilsen. Enkelte ganger ble det også tatt ut kontanter som Nielsen fikk. Nielsen hevder at det 14

15 BYGGFAGBLADET 4/2004 var tilbakebetaling av lån. Noe Andersen har nektet for. Retten kom altså til at det har vært utbetalinger til Devise uten at det er utført arbeid. Retten kom også til at Odd Gunnar Ramfløy har kjent til dette. Ramfløy anviste utbetalingene. Han satt i byggekomiteen og hadde god kunnskap om fremdriften i prosjektet. Overfor Røde Kors har Ramfløy sagt at budsjettoverskridelsene i all hovedsak gjaldt forurensning. Men retten mener at han har kjent til at det ikke ble utført noe arbeid med forurensning. Retten mener også at Nielsen visste om anbudet fra Bunde da han skrev kontrakt med Røde Kors, og at han viste om dette gjennom broren. Petter Aksel Nielsen er, sammen med en Jørn Rune Ramsfløy, dømt til å betale en erstatning til Røde Kors på 16 mill. kroner. Jørn Rune er den tredje av brødrene. Nielsen er dessuten dømt for å ha bestukket en teknisk kontrollør i Røde Kors, dokumentfalsk, manglende regnskapsførsel og momsunndragelser i sitt personlige selskap. Men først nærmere om selskapet Devise AS. Devise AS var eid av Cim-ex Ltd i Edinburg i Skotland, som igjen var eid av Decim Ltd på Isle of Man. Decim Ltd var ved stiftelsen eid av Jordan Nominees Ltd og Fort Street Nominees Ltd med en aksje hver. Høsten 1997 ble aksjekapitalen utvidet med én aksje. Aksjene ble på dette tidspunktet overført til Jørn Rune Ramfløy. Devise AS skulle etter dette være heleid av Jørn Rune Ramfløy på den tida svindelen foregikk. Jørn Rune Ramfløy er bror til Odd Gunnar Ramfløy og Peter Aksel Nielsen. Jørn Rune Ramfløy er ikke enig i dette. Han mener at Peter A. Nielsen var den reelle eieren av Devise, men at han ikke kunne stå som formell eier på grunn av problemer med skattemyndighetene. Nielsen på sin side har forklart at han først eide Devise alene, og deretter eida han og Jørn Rune Ramfløy en halvpart hver. Det er også beslaglagt en samarbeidsavtale der det framgår at Decim Ltd er eid av de tre brødrene med en tredjedel hver. Jørn Rune Ramfløy har for sin del bistått med å opprette Cim-ex Ltd. Han har skaffet fram stråmenn til å stå som representanter for selskapet. Og han har opprettet bankkonti for de tre brødrene, og en person til, på Isle of Man. Denne fjerde personen var ansatt som teknisk kontrollør i Røde Kors. Han hadde ansvar for å føre kontroll med det arbeidet Devise skulle utføre for Røde Kors. Sommeren 1997 ble kontrolløren kontaktet av Peter A. Nielsen, og det ble inngått en avtale mellom de to. I forbindelse med avtalen ble nevnte konto på Isle of Man opprettet. Og i november 1997 fikk kontrolløren overført til denne kontoen. Retten mener at penga var en bestikkelse for å ikke stille kritiske spørsmål i forbindelse med faktureringen fra Devise til Rød Kors. Peter A. Nielsen og Odd Grunnar Ramfløy trengte en medhjelper i Røde Kors for at planen deres skulle lykkes, heter det i dommen. Styreformann i Devise har vært en person som ikke har hatt noen befatning med selskapet i det hele tatt. Peter Aksel Nielsen ble tiltalt for å ha forfalsket underskriften til denne personen på en rekke dokumenter. Det er på det rene at underskriften til denne personen faktisk ble forfalsket. Men retten fant det ikke bevist at det var Nielsen som har forfalsket underskriften. Men Nielsen har benyttet som ekte dokumenter som han visste var forfalsket. Han har også vært medunderskriver av falske dokumenter. Han ble derfor også her dømt etter tiltalen. Retten mener uansett at Peter A. Nielsen, Jørn Rune Ramfløy og Odd Gunnar Ramfløy har hatt nære forretningsmessige forbindelser forut for kontraktsinngåelsen mellom Røde Kors og Devise. Retten mener at det de tre brødrene har holdt på med, taler for at alle tre har vært direkte involvert i Devise, og at alle tre har fått overført til seg selv Røde Korspenger fra Devise, direkte eller indirekte, gjennom overføring til ulike selskaper. Fra november 1996 til 1998 mottok Peter A. Nielsen til sammen ca. 5,5 mill. kroner fra Røde Kors til enkeltmannsforetaket sitt. Av dette beløpet er det verken betalt skatt eller merverdiavgift. Nielsen har riktig nok fakturert med merverdiavgift. Men han har ikke betalt inn noe til avgiftsmyndighetene. I stedet har han beholdt penga sjøl. Retten har sett alvorlig på at Peter A. Nielsen har vist fullstendig manglende respekt for offentlig skatte- og avgiftslovgivning, og at han fullstendig har ignorert plikten til å betale skatter og avgifter. Nielsen ser ikke på disse forholdene på samme måte. I retten sa Nielsen at han ikke anser dette som noe alvorlig forhold. Enhver har rett til å gå langt i å spare skatt og avgift til det offentlige, selv om dette medfører brudd på slike plikter, ifølge Peter A. Nielsen. ffkjell@online.no Politidirektør Killengren på FF s Landsmøte, men hvor er politiet ellers i året? 15

16 16 ANNONSE

17 BYGGFAGBLADET 4/2004 Visste du at... SIGURD kapittel 12 i overenskomsten handler om likeverd? I innledningen til kapittelet slår partene fast at et målrettet arbeid med mangfold og likeverd, vil være viktig for å bedre rekrutteringen til bedriftene. Likestilling Det er viktig at det arbeides for at kvinner og menn gis like muligheter til å ta del i de forskjellige arbeidsoppgaver innenfor byggfagene. Bedriftene skal i sin personalpolitikk ivareta likestillingsperspektivet ved ansettelser og kompetansegivende etter- og videreutdanning. Innvandrere Forholdene må legges til rette slik at innvandrere i større grad velger arbeide innenfor byggfagene. Partene i bedriften bør diskutere aktuelle problemstillinger knyttet til rekruttering av innvandrere, som for eksempel språk, tilrettelegging og holdningsspørsmål. Eldre arbeidstakere Partene er enige om at det legges til rette for en personalpolitikk slik at eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse, kan fortsette å arbeide frem til ordinær pensjonsalder. Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift diskuterer situasjonen for eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt helse. Det bør særlig tas hensyn til at tunge løft, skift, overtid, reiseoppdrag og særlig smussig arbeid kan medføre belastninger som kan være spesielt uheldig for disse arbeidstakere. Av denne grunn bør eldre arbeidstakere så vidt mulig, ut fra en leges vurdering eller etter eget ønske, kunne fritas for slike arbeidsoppgaver. Fullstendig tekst til dette kapittelet finner du på side 55 i fellesoverenskomsten for byggfag. Ønsker alle leserne en rocka jul og et oppbyggelig nyttår. Jeg tenkte på posten som gjør en skikkelig innsats nå i disse tider. De står på og gjør et godt gammeldags skippertak kan man si. Noen av dem er så heldige at de får en real bonus i tillegg. Ja, så blir det vel overtidstillegg på resten. Formidle så mange julehilsener uten å få en eneste sjøl? Å nei, de får nok, både gode og kanskje ikke fullt så gode hilsener. Jeg surmuler litt over arbeidsvilkårene og helheten i en presset bransje. Posten går så det suser den. De tjener penger som bare det, og det er der bonusen kommer inn i bildet. Men til hvem? Ingen nevnt og ingen glemt, som tømreren sa da halve familien sto arbeidsledige etter et langt liv i postens tjeneste. Ny jobb? Ja takk, gjerne det, men hvem har bruk for halvgamle, slitne og deprimerte nestenpensjonister? Selvfølgelig er det mange unge lovende avdanka postfunksjonærer også. Men hva med helheten i økonomien? Den vi hører om hver gang vi skriker om ei krone eller mer i pungen? Jeg tror det er anbudssyken som rir dem. Alt blir jo som kjent så meget bedre når ting kan settes på anbud. Ja, for oss er jo anbud en del av hverdagen, og ikke akkurat et spøkelse som lurer i bakgrunnen. Og sånn har det vært lenge. Men når politikernes krav til Posten koster Rikstrygdeverket tretusenfemhundre millioner eller 3,5 mill. i ekstra utgifter, ja da skjønner vi jo at sykelønnsordningen er blitt for dyr. Det blir som det gamle ordtaket om bakeren og smeden, du vet? Hovedarkitekten bak denne vellykkede snuoperasjon har en skikkelig millionbonus i vente som takk. Ja, så får jeg ønske han god jul i hvert fall, og håpe at han får tid til noen juletanker til de som ikke er der lenger, - også! 17

18 REPOTASJE TEKST: Johan Østberg VI ER DE TUSENER... Igjen nærmer julen seg, og etter den et nytt år. Et år det er god grunn til å jubilere i, for hundre år er gått siden vi kvittet oss med åket fra søta bror. Og i tillegg til det er vår pensjonistforening 30 år gammel den 20. mars 2005, og da har vi et ønske, og det er å få flere medlemmer! Pensjonistenes lille hjørne Min farfar fortalte om spennende og dramatiske dager i 1905, da han vår utkommandert og lå ved grensen med skarpladd gevær og siktet mot svenskene. På spørsmålet om de var redde, dro han litt på det: Redde - nei, men vi var spente og nervøse. Men så hadde vi hørt at svenskene var dårlige skyttere, så vi trøstet oss vel med det. Ja, slik opplevde våre forfedre svenskene den gang. Ser vi dette i perspektiv, så kan det kanskje virke noe underlig at vi i dag hemningsløst drar på Harryraids, og derved gir tusener av svensker et økonomisk utkomme, - men dette er jo humanisme, og det er jo stort. Nå er da heller ikke dette svenskenes skyld,- de er jo bare der! Nei, det er våre politikeres strutsepolitikk, som får dominere tiår etter tiår. I dette spillet er vi pensjonister en betydelig resurs, ikke bare på de andre siden av grensen, men også på vår egen side. Vi som enda er så heldige å være blant de funksjonelle er stadig på farten. Det være seg både til lands og til vanns, for ikke å si til fjells. Vi er å finne nær sagt i alle kroker og kriker, hvor det er et spisested, en kirke eller et museum. Med andre ord er vi bærere av en god distriktspolitikk! Men så blir altså fellesskapet vårt 30 år. En komitè er valgt til å ta hånd om feiringen. Pensjonistforeningen har levd gode år fra den ble stiftet i 1975, ved at Moderforeningen, nå Tømrer og Byggfagforeningen, hele tiden varmt har støttet, med både økonomisk støtte og gratis møtelokale, noe vi er meget takknemlige for. Derfor er det hyggelig at Pensjonistforeningen kan gjøre noe igjen, i kraft av noen innsatsvillige medlemmer. I likhet med i fjor høst, ble det også denne høsten utført dugnad på Fagerfjell. Av samme gjengen som i fjor, pluss en forsterkning av tre medlemmer. Damene; Erna Haakstad og Irene Røisehagen sørget for mat og drikke. Som i fjor stilte Egil Mongstad opp sammen med Reidar Mørkhagen, Ole Røisehagen, Gyula Papai, Karsten Moen, Thorleif Bjerke, Per Johannessen og undertegnede. Denne gangen var GAP S K R A TT det hytte nr. 3 som fikk et bra løft igjen. Den gamle terrassen ble revet, og i stedet ble det bygd en langt større terrasse på 2 sider av hytta, med skrå trabelant ved inngangen, slik at denne sammen med vei som er bygget gjør at rullestolbrukere kan bruke hytta, når en får dør rett inn i stua. For så tilslutt å henge seg på noe en av våre nyeste medlemmer spontant ga uttrykk for på siste møte i Pensjonistforeningen: Det er å håpe at noen flere blir med neste gang, for jeg har oppdaget gleden ved det sosiale samværet under dugnaden, som jeg ønsker at flere kan ta del i. EN En pasient hadde ventet lenge på behandling hos tannlegen. Tilslutt sprakk det, og han reiste seg opp og ropte: -" Tiden min er like kostbar som din, og for dyrebar til å sløses bort i venting". - Nei jasså, er du rørlegger du da, svarte tannlegen. 18

19 I HISTORIENS LYS BYGGFAGBLADET 4/2004 Den nystiftede bygningssnekkerforeninga var snar til å ta opp den faglige kamp. På et møte i juni var akkordarbeidet og arbeidstida til diskusjon, og en komite for å utarbeide en priskurant ble valgt. Men heller ikke nå var forsamlinga besjelet av uhemmet optimisme - man kommer ingen veg saalenge vi ikke er organisert bedre. Pågangsmotet steg imidlertid utpå høsten. I august satte man ned en agitasjonskomité for å styrke organisasjonens stilling. TEKST: Hallvar Tjelmeland Bygningssnekkerne - i bresjen for modernisering av fagbevegelsen Stemninga var tydelig for å slå i bordet våren Alt i februar hadde Hr. Knudsen - Trulig Christian Holtermann Knudsen - et foredrag om hvorledes en Kraftigere Organisation kan opnaaes blant arbeiderne. Møteprotokollen forteller om stort bifald og mange innmeldinger. Tariffkomiteens forslag ble grundig behandlet på en rekke medlemsmøter og massemøter. Et endelig forslag ble sendt rundt til mestrene i april med svennenes underskrifter på. Mestrene fikk svarfrist 6. mai og et massemøte var innkalt den 7. mai for å behandle mestrenes svar. Mestrene benyttet seg av den velprøvde taktikk å rett og slett se vekk fra henvendelsen, men denne gangen var det ikke en svak og ubesluttsom gruppe som bare kunne håpe på bedre tider. Stemninga var stor for et kontant svar - streikekomite ble valgt og man satte hardt mot hardt. Etter to uker lyktes det å få 35 mestre til å skrive under, og bygningssnekkerne hadde med det vært ute i og vunnet sin første faglige konflikt. Med avtalen med mestrene i 1890 oppnådde bygningssnekkerne i et slag mange av de krav som i mange år hadde vært fremmet. Man fikk en akkordavtale med i alt 80 akkordsatser. Man fikk en bestemmelse om normalarbeidsdag på 10 timer, med arbeidstid fra 7.00 til (15 på lørdager) og 50% overtidsgodtgjørelse. Man fikk og inn en bestemmelse om at svennene og mestrene gjensidig skulle støtte hverandre mot smusskonkurranse - dvs. å sørge for at tariffen ble overholdt i hverandres rekker. En noe spesiell avtale ble gjort om maskinarbeid. Industrialiseringa av bygningssnekkerfaget hadde alt kommet langt, og med avtalen i 1890 kom dette til uttrykk i en egen bestemmelse om at svennene sjøl skal betale maskinarbeidet ( så som ved høvling, skjæring og kiling ) etter overenskomst med den fabrikken som utførte det. Dette sier noe om at maskin- FAGFORENING I OVER 120 arbeidet ble regnet som noe utenfor det egentlige håndverksarbeid. Vi kjenner fra andre land til at det ofte var fagarbeideren sjøl i håndverksmessig virksomhet som lønnet og tilsatte den ufaglærte arbeider. Vi vet at dette blant annet var vanlig i murerfaget, for eks. ble det foreslått i Murarbeidernes Fagforening å skrive til Murernes Union med oppfordring ti de om at benyte Foreningens Medlemer. Det ser ut til at noe av det samme forhold mellom benkesnekker og maskin-snekker kunne være i ferd med å utvikle seg i bygningssnekkerfaget. Industrialiseringa av faget stilte i det hele tatt svennene overfor det problem at det tradisjonelle fagarbeidets stilling ble truet. Det er et problem som fagarbeidere til stadighet har blitt stilt overfor, og det har blitt møtt på to prinsipielt forskjellige måter: 1. Å bekjempe den nye innføringa av den nye teknologi som svekker fagarbeideren. 2. Å godta den nye teknologien og heller prøve å få den under kontroll og stille betingelser til innføringa. Dette spørsmålet har sjølsagt vært mest påtrengende i sterke rasjonaliseringsperioder, som på 1920-tallet og i dagens datasamfunn. I bygningsbransjen har dette spørsmålet blant annet blitt aktualisert ved fagskilletvister og i spørsmål om inntak av nye medlemmer. Bygningssnekkerne måtte ta stilling til maskinenes inntog alt på 90-tallet, og den diskusjonen blusset opp for fullt i Det var i forbindelse med diskusjoner om forslag til revisjon av priskuranten, at diskusjonene oppstod. Den type motsetning som er nevnt ovenfor, viste seg også i denne debatten. Noen mente at det var uråd å sette seg i mot denne utviklinga, men man ble enige om å sende et skriv til mestrene der man gikk mot maskinbruk og det produksjonsanarki dette måtte medføre. Her er det en gruppe i håndverket (svennene) som appellerer til den annen gruppe (mestrene) om å stå og industrialismens herjinger. Det slags forsøk på å danne en førindustriell og antikapitalistisk folkefront er karakteristisk for arbeiderne i håndverksfaga i visse perioder. Den oppfatning at maskinsnekkeriet er et mindre egentlig og høgverdig håndverk har nok sittet i langt ut over denne perioden. Klipp fra Tømrer og Snekkernes fagforenings 100årsberetning, utgitt i Av Hallvard Tjelmeland. 19

20 ANNONSE BLAD B BYGGFAGBLADET RETURADRESSE: Stiftelsen Bæk Tømrer og Snekkernes Feriefond Møllergt Oslo SYNFIBER WORKWEAR SNOWLINE VINTERKOLLEKSJON Synfiber er en av Norges ledende leverandører av profil- og yrkesklær. Selskapet ble etablert i 1963 og har over 40 års erfaring innen produktutvikling, produksjon, salg og distribusjon av profil-, yrkes- og vernebekledning. Synfiber leverer et fullsortiment av arbeidstøy tilpasset alle årstider, har bred dekning i Norge og markedsfører i dag sine produkter i de fleste europeiske land. SYNFIBER KONFEKSJON AS Professor Birkelands vei 35 Postboks 12 Leirdal, 1008 Oslo Telefon: Telefaks: kundeservice@synfiber.no 20