Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør

Transkript

1 RAPPORT M-173/214 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør Årsrapport Vannkjemiske effekter 213 Holmsjøen i Åmot. Foto: Ø. Garmo

2 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Forord Programmet for "Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør" startet i 198 i regi av Statens forurensningstilsyn (senere Klima- og forurensningsdirektoratet, Klif, og nå Miljødirektoratet) etter avslutningen av forskningsprosjektet "Sur nedbørs virkning på skog og fisk" (SNSF-prosjektet). Programmet omfattet overvåkning av atmosfæriske tilførsler, vannkjemisk og biologisk overvåking av innsjøer og elver, samt vannkjermisk overvåkning av feltforskningsstasjoner. Dette programmet er nå delt opp i flere separate overvåkningsprogrammer som alle administreres av Miljødirektoratet. Det faglige ansvaret for de forskjellige programmene er fordelt mellom Norsk institutt for luftforskning (NILU) (atmosfæriske tilførsler), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) (vannkjemi), Norsk institutt for naturforskning (NINA) (fisk- og krepsdyrundersøkelser) og LFI, Uni Miljø (bunndyrundersøkelser). Siden 213 har resultatene fra overvåkingen av vannkjemiske effekter blitt rapportert separat, og i betydelig forkortet form sammenlignet med tidligere år. Innsamlede data presenteres i figurer og tabeller, men resultater diskuteres ikke inngående. En mer omfattende rapport med analyse av trender skal etter planen publiseres i 217. Denne rapporten omfatter data innsamlet gjennom prosjektene Økosystemovervåking i ferskvann (Miljødirektoratet), Vannkjemisk overvåking i Gjerstadelva og Årdalselva (Miljødirektoratet) og Lange overvåkingstidsserier (Klima- og miljødepartementet). Øyvind Garmo, Liv Bente Skancke og Tore Høgåsen har utarbeidet denne årsrapporten. Hamar, 9. mai 214 Øyvind Garmo Forsker, Akvatiske miljøgifter, NIVA 1

3 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Innhold Forord... 1 Innhold... 2 Sammendrag Overvåkingsprogrammet Vannkjemi i innsjøer Tidstrendsjøer Små innsjøer på Jarfjordfjellet i Øst-Finnmark Vannkjemi i feltforskningsområdene Vannkjemi i to elver Referanser Vedlegg A. Inndeling av landet i regioner Vedlegg B. Analysemetoder og kvalitetskontroll for vannprøver Vedlegg C. Vannkjemiske målestasjoner Vedlegg D. Observatører for vannprøver Vedlegg E. Analyseresultater fra overvåking av vannkjemi i

4 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Sammendrag 213 omfattet overvåkingen seks feltforskningsstasjoner i små nedbørfelt, 84 innsjøer og to elver. Prøvetakingsfrekvensen var årlig (høstprøve) i innsjøene, månedlig i elvene (hyppigere frekvens om våren) og ukentlig eller annenhver uke ved feltforskningsstasjonene. Reduserte tilførsler av svovel gjennom luft og nedbør har gitt lavere konsentrasjon av ikke-marin sulfat i vann og vassdrag i tidsrommet Gjennomsnittlig konsentrasjon i innsjøene var likevel høyere i 213 enn i 212, både på landsbasis og i åtte av ti regioner. De høyeste konsentrasjonene registreres nå i Øst-Finnmark. Nitrat viser nedgang i innsjøer i alle regioner, om enn i mindre grad enn ikke-marin sulfat. Gjennomsnittsverdiene for hele landet og for Sørlandet var de høyeste på ni år. Konsentrasjonene av nitrat varierer ofte en del fra år til år, blant annet fordi nitrat er et viktig plantenæringsstoff som påvirkes av mange biologiske prosesser. De høyeste konsentrasjonene av nitrat måles i innsjøer på Sør-Vestlandet. Nedgangen i sulfat og nitrat har siden 1986 gitt økning i ph, syrenøytraliserende kapasitet (ANC) og alkalitet, og nedgang i labilt aluminium i alle deler av landet. Gjennomsnittlig ph i innsjøer for 213 på landsbasis og i 5 av 1 regioner var den høyeste som er registrert siden overvåkingen startet. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) har også økt betydelig, men gjennomsnittsverdiene var noe lavere i 213 enn i 212. Det har ikke blitt registrert lavere gjennomsnittskonsentrasjon av labilt aluminium (uorganisk giftig aluminium) på landsbasis enn verdien for 213. Det samme var tilfelle på Østlandet og Sørlandet. Ved sjøsalteksponerte feltforskningsstasjoner var sjøsaltkonsentrasjonen fram til mai tilnærmet halvert sammenlignet med samme periode året før, noe som medførte betydelig høyere ph samt lavere LAlkonsentrasjon og høyere ANC i de forsurede feltene. Organisk karbon (TOC) har over tid økt i regionene som har vært mest utsatt for forsuring. På Østlandet, hvor man finner regionene med de høyeste nivåene av TOC, var gjennomsnittskonsentrasjonen i innsjøer lavere i 213 enn på 7 år. I små innsjøer i Øst-Finnmark inntraff en markert økning i konsentrasjoner av nikkel og kobber i vann fra 23 til 26. Konsentrasjonene av nikkel har siden holdt seg stabile, mens konsentrasjonen av kobber har økt hvert år siden Overvåkingsprogrammet Vannkjemiske effekter av tilførsler av forurenset luft og nedbør følges ved å overvåke 84 innsjøer og seks feltforskningsområder (små nedbørfelt) (Figur 1). Hovedmålet med overvåkingen er å kunne registrere eventuelle endringer i forsuring av vann over tid, både som storskala regionale endringer og variasjoner i forsuringssituasjonen gjennom året. 3

5 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Figur 1. Lokalisering av alle de undersøkte lokalitetene i 213 (innsjøer, elver og feltforskningsstasjoner). Linjene viser grensen til de 1 regionene (se Vedlegg A for inndeling av regioner). Overvåking av innsjøer gir den regionale oversikten over forsuringssituasjonen i Norge, samt utviklingstrender i delregioner. Resultatene er også viktige for biologisk overvåking, i tålegrensearbeidet og for utvikling av dynamisk modellering på regional skala. Innsjøene, som brukes til overvåking av forsuringsutviklingen, er valgt ut fordi de er sure (lav ph), har lavt innhold av basekationer (Ca, Mg, Na, K) og er lokalisert slik at de ikke er påvirket av lokal forurensning eller lokale forhold i nedbørfeltet slik som kalking, hogst, beiting osv. Vannkjemien i overvåkingsinnsjøene reflekterer disse utvalgskriteriene. I overvåkingsinnsjøene er ph og ANC lavere enn middelverdien for alle innsjøer i Norge og også lavere enn middelkonsentrasjonen i hver enkelt av regionene, mens sulfat, nitrat og labilt aluminium er høyere (SFT 1997). Utvalget av innsjøer har variert noe siden starten i I 213 inngikk 84 innsjøer hvorav 78 er såkalte tidstrendsjøer, og 6 er små sjøer på Jarfjordfjellet i Øst-Finnmark som er plukket ut for å dekke områdene inn mot Kola. Prøvetakingsfrekvensen er én gang per år. Fra 1999 rapporteres resultatene fra innsjøene fordelt på ti regioner (se Vedlegg A for inndeling av regioner). I 213 ble det tatt høstprøve av ytterligere 14 innsjøer. Disse innsjøene overvåkes for biologiske effekter av forsuring, og de vannkjemiske resultatene for disse forventes å bli publisert i en annen sammenheng senere. Feltforskningsstasjonene er viktige for å beskrive sesongvariasjoner og episoder for felt i ulike landsdeler, med ulike geologiske forhold, ulike økosystemer og med forskjellig forurensningsbelastning. Hver av stasjonene som inngår i programmet i dag er unik for hver av disse faktorene. Feltforskningsstasjonene er spesielt viktige for at vi skal forstå mekanismene i det som skjer ved forsuring og redusert forsuring (recovery - gjenhenting). Data for feltforskningsstasjonene har vært og er av uvurderlig betydning for å utvikle og kalibrere matematiske nedbørfeltmodeller, både statiske og dynamiske. Det er feltforskningstasjoner i Birkenes (Aust-Agder), Storgama (Telemark), Langtjern (Buskerud), Kårvatn (Møre og Romsdal), Dalelv (Finnmark) og Øygardsbekken (Rogaland). Prøvetakingsfrekvensen for feltforskningsstasjonene på Birkenes og Langtjern var én gang per uke i 213. Prøvetakingen av Storgama, Dalelv og Øygardsbekken skjedde med noe redusert frekvens i 4

6 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 årets tre første måneder, men fra og med april ble prøvetakingsfrekvensen økt til ukentlig. Stasjonen på Kårvatn ble prøvetatt annenhver uke. I tillegg inngår de to elvene Gjerstadelva (Aust-Agder) og Årdalselva (Rogaland) i overvåkingen (Figur 1). De er ikke kalket systematisk, men kalking i nedbørfeltet påvirker vannkjemien i disse elvene til en viss grad. Prøvetakingsstasjonene er i utløpet av elvene, noe som gir informasjon om endring i hele nedbørfeltet. Hensikten er å følge utviklingen av sulfat og nitrogen i større elver, samt at de også fungerer som en viktig tilleggskontroll av hvordan diffus kalking i nedbørfeltet påvirker vannkjemien i elva. Prøvetakingsfrekvensen er én gang per måned, men med noe tettere frekvens under snøsmeltingen om våren. Overvåking av kalkingen følges ellers opp i et annet overvåkingsprogram administrert av Miljødirektoratet. Analyseresultater for 213 for alle stasjonene samt informasjon om måleprogram og analysemetoder finnes i Vedlegg B-E. 2. Vannkjemi i innsjøer 2.1 Tidstrendsjøer Reduserte tilførsler av svovel gjennom luft og nedbør har hatt en markert innvirkning på ph i vann og vassdrag (Figur 2). På landsbasis (Figur 3) og i åtte av ti regioner (Figur 4), var gjennomsnittlig konsentrasjon av ikke-marin sulfat fra 213 høyere enn i 212. De høyeste konsentrasjonene foreligger nå i innsjøene fra Øst-Finnmark (Region X). Nedgangen i tilførsler av nitrat og ammonium har ikke vært like markert som for sulfat. Gjennomsnittlig nitratkonsentrasjon har likevel gått betydelig ned siden 1986, selv om det ikke har vært registrert noen klar trend i løpet av de fem siste årene (Figur 5). Gjennomsnittsverdiene for hele landet og for Sørlandet (Region IV og V) var de høyeste på ni år. Konsentrasjonene varierer ofte en del fra år til år, fordi nitrat er et viktig plantenæringsstoff som påvirkes av mange biologiske prosesser. Det har vært en klar økning i ph siden 1986 (Figur 3 og Figur 8). Gjennomsnittlig ph for 213 på landsbasis og i 5 av 1 regioner var den høyeste som er registrert siden overvåkingen startet. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) har også økt betydelig, men gjennomsnittsverdiene var i alle 1 regioner noe lavere 213 enn i 212 (Figur 6). Gjennomsnittskonsentrasjonene av labilt aluminium (uorganisk giftig aluminium) har gått betydelig ned i regionene som har vært mest forsuret. I 213 var gjennomsnittsverdien på landsbasis den laveste som hittil har blitt registrert. Det samme var tilfelle på Østlandet (Region II) og i Sørlandsregionene (Figur 9). Gjennomsnittskonsentrasjonen av TOC har økt betydelig i regionene som har vært mest utsatt for forsuring, men resultatene fra 213 var lavere enn på 7 år i regionene med høyest nivåer (Region I og II) (Figur 1). 5

7 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Figur 2. ph i overvåkingsinnsjøene i 199, 22 og 213. Figuren illustrerer tydelig forbedringen i forsuringssituasjonen, ved at sjøene blir mindre sure (får høyere ph). Enkelte sjøer på Østlandet er fortsatt røde, og dette er forårsaket av høyt humusinnhold som gir naturlig lav ph. 6

8 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Gjennomsnittlig endring i 78 innsjøer fra hele landet 8 Ikke-marin sulfat µg N L Nitrat 4 ANC Ikke-marin Ca+Mg ph 5,6 ph µg L -1 1 Labilt aluminium 5 5, , , 4 1 4, , Klorid Ikke-marin natrium 2 mg C L -1 5 TOC Figur 3. Endring i gjennomsnittlige konsentrasjoner for et utvalg av komponenter i 78 innsjøer fordelt over hele landet, for perioden

9 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 1 Ikke-marin sulfat I Østlandet - Nord II Østlandet- Sør III Fjellregion Sør-Norge IV Sørlandet - Øst V Sørlandet - Vest VI Vestlandet - Sør VII Vestlandet - Nord VIII Midt - Norge IX Nord- Norge X Øst-Finnmark µekv L Figur 4. Trender for perioden for ikke-marin sulfat for innsjøer i de 1 regionene. 8

10 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 3 Nitrat I Østlandet - Nord II Østlandet- Sør III Fjellregion Sør-Norge IV Sørlandet - Øst V Sørlandet - Vest µg N L VI Vestlandet - Sør VII Vestlandet - Nord VIII Midt - Norge IX Nord- Norge X Øst-Finnmark µg N L Figur 5. Trender for perioden for nitrat for innsjøer i de 1 regionene. 9

11 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 8 Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) I Østlandet - Nord II Østlandet- Sør III Fjellregion Sør-Norge IV Sørlandet - Øst V Sørlandet - Vest VI Vestlandet - Sør VII Vestlandet - Nord VIII Midt - Norge IX Nord- Norge X Øst-Finnmark Figur 6. Trender for perioden for ANC (syrenøytraliserende kapasitet) for innsjøer i de 1 regionene. 1

12 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 1 Ikke-marine basekationer (Ca+Mg)* I Østlandet - Nord II Østlandet- Sør III Fjellregion Sør-Norge IV Sørlandet - Øst V Sørlandet - Vest VI Vestlandet - Sør VII Vestlandet - Nord VIII Midt - Norge IX Nord- Norge X Øst-Finnmark Figur 7. Trender for perioden for ikke-marine basekationer (Ca+Mg)* for innsjøer i de 1 regionene. 11

13 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 7, ph I Østlandet - Nord II Østlandet- Sør III Fjellregion Sør-Norge IV Sørlandet - Øst V Sørlandet - Vest 7, 7, 7, 7, 6,5 6,5 6,5 6,5 6,5 6, 6, 6, 6, 6, 5,5 5,5 5,5 5,5 5,5 5, 5, 5, 5, 5, 4, , , , , , VI Vestlandet - Sør VII Vestlandet - Nord VIII Midt - Norge IX Nord- Norge X Øst-Finnmark 7, 7, 7, 7, 6,5 6,5 6,5 6,5 6,5 6, 6, 6, 6, 6, 5,5 5,5 5,5 5,5 5,5 5, 5, 5, 5, 5, 4, , , , , Figur 8. Trender for perioden for ph for innsjøer i de 1 regionene. 12

14 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/ Uorganisk bundet aluminium (LAl) I Østlandet - Nord II Østlandet- Sør III Fjellregion Sør-Norge IV Sørlandet - Øst V Sørlandet - Vest µg L VI Vestlandet - Sør VII Vestlandet - Nord VIII Midt - Norge IX Nord- Norge X Øst-Finnmark µg L Figur 9. Trender i labilt uorganisk (bundet) aluminium (LAl) for perioden for innsjøer i de 1 regionene. NB! Ulik inndeling på y-aksene. 13

15 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/ Total organisk karbon (TOC) I Østlandet - Nord II Østlandet- Sør III Fjellregion Sør-Norge IV Sørlandet - Øst V Sørlandet - Vest mg C L VI Vestlandet - Sør VII Vestlandet - Nord VIII Midt - Norge IX Nord- Norge X Øst-Finnmark mg C L Figur 1. Trender i TOC (total organisk karbon) for perioden for innsjøer i de 1 regionene. 14

16 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/ Små innsjøer på Jarfjordfjellet i Øst-Finnmark Det var tidligere et eget overvåkingsprogram for Øst-Finnmark; Forsuring og tungmetallforurensning i grenseområdene Norge/Russland. Fra 1996 har resultatene fra Øst- Finnmark blitt rapportert sammen med det nasjonale programmet for Overvåking av langtransporterte luftforurensninger. I seks små innsjøer på Jarfjordfjellet, helt mot grensen til Russland, har forsuringstilstand blitt overvåket siden 1987 (Figur 11). Kobber og nikkel har blitt overvåket siden 199 (med unntak av 1996 og 1997). Fra år 2 har også bly, sink, kadmium, krom, kobolt og arsen blitt bestemt. Ikke-marin sulfat Ikke-marine basekationer ANC Alkalitet ph Labilt aluminium 6, 1 5,8 8 ph 5,6 5,4 5,2 µg L , 2 4, Figur 11. Forsuringsparametere for seks små vann på Jarfjordfjellet for perioden Middelverdier for ikkemarin sulfat (SO4*), ikke-marine basekationer (Ca+Mg)*, syrenøytraliserende kapasitet (ANC), alkalitet, ph og labilt aluminium. 15

17 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Innsjøene på Jarfjordfjellet har vist en jevn nedgang i ikke-marin sulfat, og en jevn økning i ANC og ph mellom år 1987 og 212. Samtidig har konsentrasjonen av labilt aluminium gått betydelig ned. I 213 var ph og konsentrasjonen av LAl omtrent som foregående år. Alkaliteten har ligget mellom 3 og 8 de siste 1 årene. Konsentrasjonen av nikkel og kobber var stabil fram til 23, men har siden 25 ligget på betydelig høyere nivåer (Figur 12). Gjennomsnittskonsentrasjonen av kobber fra 213 er den høyeste som er registrert hittil i overvåkningen og har økt hvert år siden 27. Konsentrasjonen av nikkel, arsen, kobolt, krom og bly har ikke endret seg vesentlig, men kadmium- og sinkkonsentrasjonen var lavere enn de har vært de siste 1 årene. Cu og Ni i 6 små innsjøer på Jarfjordfjellet Cu Ni µg L Figur 12. Årlige middelverdier for kobber og nikkel i seks små innsjøer på Jarfjordfjellet for perioden Vannkjemi i feltforskningsområdene I år 213 inngikk seks feltforskningsområder i programmet (Figur 1). Sesongvariasjonene i vannkjemi er framstilt i Figur 13 til Figur 19, mens langtidsvariasjonen er presentert i Figur 2 til Figur 24 (merk at årsmidlene ikke er veid med hensyn til volum, som i eldre rapporter). I 212 var begynnelsen av året preget av relativt høy avsetning av sjøsalt ved alle feltforskningsstasjonene unntatt Langtjern og Dalelv. I 213 var sjøsaltkonsentrasjonen fram til mai tilnærmet halvert sammenlignet med samme periode året før, noe som medførte betydelig høyere ph og ANC samt lavere LAl-konsentrasjon ved Birkenes og Øygardsbekken. Forholdene endret seg mot slutten av 213. Ved Langtjern var sesongvariasjonen i vannkjemi omtrent som i 212. Ved Dalelv ble det registrert høye ionekonsentrasjoner og alkalitet på sensommeren, trolig som følge av lav vannføring. Årsmiddelkonsentrasjonen av ikke-marin sulfat ved Dalelv var, på grunn av de høye sommerverdiene, høyere enn på 8 år. Ved de andre stasjonene er det små endringer i årsmiddelverdi sammenlignet med foregående år. I Øygardsbekken har årsmiddelkonsentrasjonen av nitrat økt de siste 6 årene, og verdien for nitrat er den nest høyeste som er registrert siden overvåkingen startet i Det er kun Storgama som viser en klar økning i årsmiddel for beregnet ANC gjennom de siste 1 år. Det har ikke tidligere blitt registrert lavere årsmidler av uorganisk aluminium ved Birkenes og Storgama. Tilsvarende 16

18 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 verdier fra Langtjern og Øygardsbekken var også blant de laveste. Årsmiddelkonsentrasjon av H+ har om lag samme tidsutvikling som uorganisk aluminium ved feltforskningsstasjonene. Alle stasjonene viste økt årsmiddelkonsentrasjon av TOC sammenlignet med 212. Ikke-marin sulfat Birkenes Storgama Langtjern, utløp Kårvatn Dalelva Øygardsbekken Figur 13. Sesongmessig fordeling av ikke-marin sulfat på feltforskningsstasjonene i 213. Enhet:. 17

19 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 ph Birkenes Storgama 6, 6, 5,5 5,5 5, 5, 4,5 4,5 6, Langtjern, utløp 7, Kårvatn 5,5 6,5 6, 5, 5,5 4,5 7, Dalelva 5, 7, Øygardsbekken 6,5 6,5 6, 6, 5,5 5,5 5, 5, Figur 14. Sesongmessig fordeling av ph på feltforskningsstasjonene i 213. NB! Ulik skala på y-aksene. 18

20 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Uorganisk bundet aluminium (LAl) Birkenes Storgama µg L -1 2 µg L Langtjern, utløp Kårvatn µg L µg L Dalelva Øygardsbekken µg L µg L Figur 15. Sesongmessig fordeling av labilt uorganisk (bundet) aluminium (LAl) på feltforskningsstasjonene i 213. NB! Ulik skala på y-aksene. Enhet: µg L

21 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Klorid og ikke-marin natrium 5 Birkenes Na* Cl 8 Storgama Na* Cl Langtjern, utløp Na* Cl 5 Kårvatn Na* Cl Dalelva Na* Cl 5 Øygardsbekken Na* Cl Figur 16. Sesongmessig fordeling av klorid og ikke-marin natrium på feltforskningsstasjonene i 213. Ikke-marin natrium og klorid. NB! Ulik skala på y-aksene. Enhet:. 2

22 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) Birkenes Storgama Langtjern, utløp Kårvatn Dalelva 6 Øygardsbekken Figur 17. Sesongmessig fordeling av ANC (syrenøytraliserende kapasitet) på feltforskningsstasjonene i 213. NB! Ulik skala på y-aksene. Enhet:. 21

23 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Total organisk karbon (TOC) Birkenes Storgama mg C L mg C L Langtjern, utløp Kårvatn mg C L mg C L Dalelva Øygardsbekken mg C L mg C L Figur 18. Sesongmessig fordeling av TOC (total organisk karbon) på feltforskningsstasjonene i 213. Enhet: mg C L

24 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Nitrogenkomponenter 5 Birkenes NO3 NH4 TON 4 Storgama NO3 NH4 TON 4 3 µg N L µg N L Langtjern, utløp NO3 NH4 TON 4 Kårvatn NO3 NH4 TON 3 3 µg N L -1 2 µg N L Dalelva NO3 NH4 TON 5 Øygardsbekken NO3 NH4 TON 3 4 µg N L -1 2 µg N L Figur 19. Sesongmessig fordeling av nitrat (NO 3), ammonium (NH 4) og totalt organisk nitrogen (TON) på feltforskningsstasjonene i 213. TON = total nitrogen NO 3 - NH 4. Enhet: µg N L -1. NB! Skala Birkenes og Øygardsbekken. 23

25 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Ikke-marin sulfat og nitrat Figur 2. Trender i ikke-marin sulfat og nitrat for feltforskningsstasjonene for perioden Ikke-marin sulfat og nitrat. Enhet: µekv L

26 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 ANC og ikke-marine basekationer (Ca+Mg)* Figur 21. Trender i syrenøytraliserende kapasitet og ikke-marine basekationer (Ca+Mg)* for feltforskningsstasjonene for perioden ANC og ikke-marine basekationer (Ca+Mg)*. Enhet:. NB! Skala Dalelv. 25

27 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 H+ og uorganisk bundet aluminium (LAl) Figur 22. Trender i H + og labilt uorganisk (bundet) aluminium (LAl) for feltforskningsstasjonene for perioden H + og labilt Al. Enhet:. 26

28 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Klorid og ikke-marin natrium Figur 23. Trender i klorid og ikke-marin natrium for feltforskningsstasjonene for perioden Ikke-marin natrium og klorid. Enhet:. NB! Skala Øygardsbekken 27

29 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Total organisk karbon (TOC) Figur 24. Trender i TOC (totalt organisk karbon) for feltforskningsstasjonene for perioden Enhet:mg C L

30 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/ Vannkjemi i to elver Gjerstadelva og Årdalselva viser det samme mønsteret som i andre deler av den vannkjemiske overvåkingen. Konsentrasjonen av ikke marin sulfat har avtatt og er nå 6-7 prosent lavere enn i 198 (Figur 25). Nitratkonsentrasjonen i Gjerstadelva er omtrent halvert siden 198. Nivået har i de siste årene vært tilnærmet det samme som i Årdalselva, hvor nitrat ikke viser noen tydelig tidstrend for tidsrommet Det har vært kalket i nedbørfeltene, og dette kan potensielt ha påvirket vannkjemien. I Gjerstadelva har konsentrasjonen av basekationer blitt gradvis lavere siden I Årdalselva ble det observert en svak økning av konsentrasjonen av basekationer fram til år 22, men den har siden sunket noe igjen. Dette tyder på at effekten av kalking ikke har vært stor. Den kraftige nedgangen i sulfat sammen med små endringer i nivået av basekationer har i begge elvene medført en økning i ANC, men det kan virke som denne har stagnert de siste 1 årene. ph i elvene har økt med omtrent en halv enhet siden starten av overvåkingen, men endringen skjedde først og fremst på 9-tallet. Labilt (uorganisk) aluminium (LAl) viste mye høyere konsentrasjoner i starten av overvåkingen enn det som var tilfelle i 213, og nivået har vært nokså stabilt siden midten av 9- tallet. I Gjerstadelva forekommer årlig episoder med konsentrasjoner av labilt aluminium over 1 µg/l som er vannforskriftens krav til god tilstand mht. laksesmolt. (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 213). I Årdalselva må man tilbake til år 2 for å finne LAl-konsentrasjon over 1 µg/l. Konsentrasjonen av TOC har økt med omtrent 5 prosent i Gjerstadelva siden slutten av 8- tallet. Årdalselva har lave konsentrasjoner av TOC og ingen signifikant trend over tid. 29

31 1 1 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/ Gjerstadelva Sulfat* Nitrat Årdalselva ANC (Ca+Mg)* µekv L H+ Labilt Al Na* Klorid µekv L TOC mg C L Figur 25. Årsmiddelverdier av utvalgte parametere i Gjerstadelva og Årdalselva for perioden

32 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/ Referanser Direktoratsgruppa Vanndirektivet 213. Veileder 2:213. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 263 s. Klif 212. Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport effekter 211. Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF). Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 1122/212. TA2934/ s. SFT Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport Effekter Rapport 71/97. Statlig program for forurensningsovervåking. Statens forurensningstilsyn, Oslo. 31

33 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Vedlegg A. Inndeling av landet i regioner I overvåkingsprogrammet deles Norge inn i 1 regioner (Figur A1) som er definert som følger: I. Østlandet - Nord. Omfatter kommunen Nordre Land samt nordlige deler av Oppland (unntatt kommunene Skjåk, Lesja og Dovre) og Hedmark nord for kommunene Lillehammer, Ringsaker, Hamar og Elverum. II. III. IV. Østlandet - Sør. Omfatter Østfold, Oslo, Akershus, sørlige deler av Hedmark (Ringsaker, Hamar, Elverum og alle kommuner sør for disse), sørlige deler av Oppland (Søndre Land, Lillehammer og alle kommuner sør for disse), Vestfold og lavereliggende deler av fylkene Buskerud (Ringerike, Modum, Krødsherad, Øvre Eiker, Kongsberg og alle kommuner sør for disse) og Telemark (Notodden, Bø, Nome og alle kommuner sør for disse). Fjellregion - Sør-Norge. Høyereliggende områder (over 1 m.o.h.) i fylkene Oppland, Buskerud, Telemark og Hordaland (Rondane, Jotunheimen og Hardangervidda). Sørlandet - Øst. Omfatter Vest-Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder til Lindesnes. V. Sørlandet - Vest. Omfatter resten av Vest-Agder til Boknafjord/Lysefjord i Rogaland (t.o.m. Forsand kommune) og deler av Rogaland (kommuner sør for Hjelmeland). VI. VII. VIII. IX. Vestlandet - Sør. Omfatter kommuner i Rogaland nord for Boknafjorden og kommuner i Hordaland til Hardangerfjorden. Vestlandet - Nord. Omfatter Hordaland nord for Hardangerfjorden og Sogn og Fjordane (nord til Stadt). Midt-Norge Omfatter Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene og kommunene Skjåk, Lesja og Dovre i Oppland. Nord-Norge. Omfatter Nordland, Troms og Finnmark (unntatt Øst-Finnmark). X. Øst-Finnmark. Kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø og Vardø. Ved inndelingen er det lagt vekt på at forsuringsbelastningen er relativt lik innen hver region. Inndelingen er dessuten basert på biogeografiske og meteorologiske forhold. Hovedhensikten med denne inndelingen er å kunne vise utviklingen av forsuringssituasjonen i ulike deler av Norge. Resultatene vil bli vurdert opp mot de prognosene for forsuringsutviklingen som er satt opp på grunnlag av de internasjonale avtalene om reduksjoner i utslipp av svovel og nitrogen til atmosfæren. 32

34 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Figur A1. Inndeling av Norge i 1 regioner basert på forurensningsbelastning (S- og N-deposisjon), meteorologi og biogeografi. 33

35 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Vedlegg B. Analysemetoder og kvalitetskontroll for vannprøver B1. Analyseprogrammet og analysemetoder Kode Variabelnavn Enhet Analysemetode Analyseinstrument Deteksjonsgrense ph ph Potensiometri Methrom Titrino E72 - SM Kond Konduktivitet ms/m 25C Elektrometri WTW LF 539 RS,2 Ca Kalsium mg/l Ionekromatografi Dionex DX 32 duo,2 Mg Magnesium mg/l " ",2 Na Natrium mg/l " ",2 K Kalium mg/l " ",2 Cl Klorid mg/l " ".3 SO4 Sulfat mg/l " ".4 NO3-N Nitrat µg N/L " " 1 NH4-N Ammonium µg N/L " " 2 Alk Alkalitet mmol/l Potensiometrisk Methrom Titrino E72,1 titrering til ph = 4.5 SM TOC Total organisk mg C/L Oksidasjon til CO2 Phoenix 8,1 karbon med UV/persulfat og måling med IRdetektor Al/R, Al/Il Reaktiv og ikke labil µg/l Automatisert fotometri Skalar SAN Plus Autoanalysator 5 LAl Tot-N Labil Aluminium Total Nitrogen µg/l µg N/L Automatisert fotometri Beregnes ved differansen mellom Al/R og Al/Il S2O8 oksidasjon i autoklav Skalar SAN Plus Autoanalysator Cu Kobber µg/l ICP-MS Perkin Elmer Elan 6 Ni Nikkel µg/l ICP-MS Perkin Elmer Elan 6 Da overvåkingsprogrammet startet i 198, ble aluminium analysert som "total" aluminium (TAl). Fra 1984 ble bestemmelse av reaktivt aluminium (RAl) og ikke-labilt aluminium (IlAl) inkludert i analyseprogrammet. Total aluminium ble analysert parallelt med den nye metoden i 1984 og Sammenhengen mellom RAl og TAl er gitt ved likningen: RAl = 22 +,64 TAl (n = 116, r =,89). Fra og med 1986 ble den gamle metoden kuttet ut, og verdiene for aluminium i tabellene for de etterfølgende år vil derfor være lavere enn tidligere. Fra 1985 ble total organisk karbon (TOC) tatt med i rutineprogrammet, og i 1987 ble også ammonium (NH 4 ) og totalt nitrogeninnhold (Tot-N) bestemt. I 1989 ble NH 4 tatt ut av programmet på grunn av meget lave konsentrasjoner over hele året, men er senere tatt inn igjen og bestemmes nå rutinemessig. Prøvetakingsfrekvensen er én gang pr. uke for feltforskningsstasjonene (én gang annenhver uke ved Kårvatn). Elvene prøvetas én gang pr. måned med unntak av vårsmeltingsperioden da de prøvetas hver 14. dag. Innsjøene prøvetas én gang pr. år med prøvetakingstidspunkt på høsten (etter høstsirkulasjonen i vannene). 1,1,5 34

36 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 B2. Kvalitetskontroll Alle analysedata kvalitetskontolleres ved å beregne balansen mellom negative og positive ioner. Denne balansen kan beregnes på to måter avhengig av tilgjengelige måleparametre samt innholdet av TOC og LAl i vannet. En ionebalansekontroll forutsetter imidlertid analyse av alle hovedkjemiske parametre. [ ] i ligningene nedenfor betyr at konsentrasjonen er i. I. Bare hovedioner Sum anioner : SAN = [Cl - ] + [NO ] + [SO - 4 ] + [ALK] Sum kationer : SKAT = [Ca 2+ ] + [Mg 2+ ] + [Na + ] + [K + ] + [H + ] Differanse kationer - anioner : DIFF = SKAT - SAN Differanse i prosent : D-PRO = DIFF i % av SKAT (DIFF*1/SKAT) II. Hovedioner samt LAl, NH + 4 og TOC Sum anioner : SAN2 = SAN + OAN - Sum kationer : SKAT2 = SKAT + [LAl (*) ] + [NH + 4 ] Differanse kationer - anioner : DIFF2 = SKAT2 - SAN2 Differanse i prosent : D-PRO2= (DIFF2 * 1/SKAT2) der: LAl = Σ (Al 3+, Al(OH) 2+, Al(OH) 2 + ) OAN - (organiske anioner i ) er beregnet ved å bruke TOC-konsentrasjoner basert på den følgende empiriske ligningen fra norske innsjøer: OAN - = 4,7 6,87 * exp (-,322 * TOC) *TOC Alle analyser med D-PRO eller D-PRO2 >1 % blir sjekket og eventuelt reanalysert. For analyser med DIFF eller DIFF2 < 1, men D-PRO eller D-PRO2 > 1 % aksepteres analysen. B3. Beregning av ANC ANC (Acid Neutralizing Capacity) er definert som en løsnings evne til å nøytralisere tilførsler av sterke syrer til et gitt nivå. ANC er definert ved: ANC = [HCO 3 - ] + [A - ] - [H + ] - [Al n+ ] For de fleste naturlige systemer i Norge kan vi anta at [A - ] og [Al n+ ] Dette gir oss: ANC = [HCO 3 - ] - [H + ] Ionebalansen i vann er gitt ved: Σ ladning av kationer [ ] = Σ ladning av anioner [ ] Σ [H + ]+ [Al n+ ] + [Ca + ]+ [Mg 2+ ] + [Na + ] + [K + ] + [NH 4 + ] = Σ [Cl - ] + [SO 4 2- ] + [NO 3 - ]+ [HCO 3 - ]+ [A - ] vi får da at: ANC = ([Ca 2+ ] + [Mg 2+ ] + [Na + ] + [K + ]+ [NH4 + ]) - ([Cl - ] + [SO4 2- ] + [NO3 - ]) ANC = Σ basekationer - Σsterke syrers anioner 35

37 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 B4. Beregning av sjøsaltkorreksjon Av de sterke syreanionene, er Cl det mest mobile og følger vanligvis vannet gjennom nedbørfeltet slik at Cl inn = Cl ut. Hovedkilden til klorid er sjøsalter som tilføres nedbørfeltet gjennom våt og tørr deposisjon. Ved å bruke forholdet mellom klorid og de andre ionene i sjøvann, kan man derfor beregne bidraget fra ikke-marine kilder i avrenningsvannet. Det gjøres ved følgende ligninger: [Ca 2+ ]* = [Ca 2+ ],37*[Cl - ] [Mg 2+ ]* = [Mg 2+ ],196*[Cl - ] [Na + ]* = [Na + ],859*[Cl - ] [K + ]* = [K + ],18*[Cl - ] [SO 4 2- ]* = [SO 4 2- ],13*[Cl - ] I tabellene er sjøsaltkorrigerte verdier av SO 4 (ikke-marin sulfat i (ESO 4 *)), Ca+Mg (ikke-marine basekationer i (ECM*)) og Na (ikke-marin natrium i (ENa*)) inkludert. Sjøsaltkorrigerte verdier er merket med *. 36

38 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Vedlegg C. Vannkjemiske målestasjoner C1. Tidstrendinnsjøer Region Antall innsjøer Østlandet - Nord 1 Østlandet - Sør 15 Fjellregion - Sør-Norge 3 Sørlandet - Øst 14 Sørlandet - Vest 11 Vestlandet - Sør 3 Vestlandet - Nord 5 Midt-Norge 1 Nord-Norge 5 Øst-Finnmark 11 Innsjøene er delt inn i 1 regioner. Da antall innsjøer ble kuttet fra ca 2 til ca 1 mellom 23 og 24, ble fordelingen av innsjøer i hver region forandret (se under). Årsmidler for hele overvåkingsperioden er i rapportene fra 25 og senere beregnet basert på den nye fordelingen og er ikke nødvendigvis identiske med årsmidler i tidligere rapporter. Region 2. Øyvann inn, Ø-Jerpetjern ut Region 3. Steinavatn inn Region 4. Brårvatn inn, Songevatn inn Region 5. Gjuvvatn inn, Stigebottsvatn inn Region 6. Steinavatn ut (flyttet til 3) Region 7. Langevatn inn Region 3. Store Krækkja tatt ut i 27 pga kalkingsaktivitet Fylke Kommune Komm.nr Region Stasjonskode Stasjonsnavn NVE Vatn nr NVE Vassdrag nr Kartblad Latitude Longitude H.o.h. m Innsjø areal km 2 Nedbørfelt areal km 2 Hedmark Åmot Holmsjøen JAAA1B ,15 11, ,15 5,9 Østfold Halden Holvatn B1D ,11 11, ,15 9,35 Østfold Sarpsborg Isebakktjern A2B ,34 1,97 6,3 6,6 Østfold Aremark Breitjern C3A ,12 11,68 19,3 4 Østfold Våler Ravnsjøen B1C ,41 11, 82,3 2,85 Akershus Aurskog-Høland Store Lyseren B ,78 11,77 229,51 3,37 Akershus Aurskog-Høland Holvatn FB ,74 11,58 214,42 4,95 Oslo Oslo Langvatn CDB ,11 1,77 342,56 3,57 Hedmark Kongsvinger Storbørja AD ,9 11, ,15 29,2 Hedmark Nord-Odal Skurvsjøen EB3C ,57 11,65 432,43 2,7 Hedmark Grue Meitsjøen EB11B ,39 11, ,2 2,35 Buskerud Flå Langtjern (LAE1) CB5Z ,37 9,73 4,8 Buskerud Modum Breidlivatn D ,98 1,15 632,3 1,54 Buskerud Flesberg Skakktjern FAD ,89 9,31 547,8 4,6 Vestfold Sande Øyvannet (Store) AZ ,64 1,1 442,33 5,53 37

39 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Fylke Kommune Komm.nr Region Stasjonskode Stasjonsnavn NVE Vatn nr NVE Vassdrag nr Kartblad Latitude Longitude H.o.h. m Innsjø areal km 2 Nedbørfelt areal km 2 Telemark Nome Nedre Furuvatn BBO ,28 8,84 65,1 2,7 Telemark Hjartdal Heddersvatn F2Z ,83 8, ,83 11,65 Telemark Vinje Stavsvatn BG ,64 8,11 153,4 2,43 Hordaland Odda Steinavatn B ,86 6,58 147,85 4,3 Telemark Fyresdal Brårvatn DDF ,29 7, ,25 4 Telemark Tokke Skurevatn M1B ,59 7, ,8 7,75 Aust-Agder Tvedestrand Sandvatn AD ,69 8,96 15,32 2,75 Aust-Agder Froland Hundevatn B2A ,59 8,54 286,32 2,3 Aust-Agder Iveland Grunnevatn AC ,39 7, ,3 Aust-Agder Bygland Grimsdalsvatn BCD ,75 7,97 463,31 8,3 Aust-Agder Valle Tjurrmovatn ED ,7 7,46 72,75 6,8 Aust-Agder Valle Myklevatn EC ,7 7,38 785,6 32,7 Aust-Agder Valle Skammevatn Q ,21 7,24 174,68 8,4 Aust-Agder Bykle Bånevatn HD ,5 7, ,46 16,9 Vest-Agder Vennesla Sognevatn C ,32 7,68 268,25 9,3 Vest-Agder Vennesla Drivenesvatn A4Z ,29 7,93 168,22 11,5 Vest-Agder Søgne Kleivsetvatn Z ,11 7,68 83,57 17,2 Vest-Agder Marnardal Homestadvatn A12Z ,21 7,45 278,62 3 Vest-Agder Flekkefjord St.Eitlandsvatn D1AB ,49 6, ,15 6,3 Vest-Agder Flekkefjord Botnevatn B ,28 6,48 56,6 8 Vest-Agder Åseral Stigebottsvatn F8C ,76 7,31 814,93 7,3 Vest-Agder Lyngdal Troldevatn AD2Z ,23 6,99 278,22 1 Vest-Agder Hægebostad Trollselvvatn CE ,55 7,21 617,25 3,5 Vest-Agder Hægebostad I.Espelandsvatn B22C ,3 7,16 391,28 1 Vest-Agder Kvinesdal Heievatn BD ,63 6,97 5,31 12,5 Rogaland Eigersund Glypstadvatn BCB ,49 6,2 261,34 2 Rogaland Sokndal Ljosvatn BCD ,42 6,21 15,22 1,1 Rogaland Lund Gjuvvatn F ,52 6,41 389,35 2,4 Rogaland Hå Homsevatn AAA ,56 5,86 142,67 8,7 Rogaland Vindafjord Røyravatn AZ ,54 6,2 23,42 16,3 Hordaland Etne Vaulavatn Z ,83 6, ,12 25,75 Hordaland Fitjar Ø. Steindalsvatn B ,87 5,42 262,25 3,3 Hordaland Samnanger Oddmundalsvatn F1B ,53 5,98 76,32 5,72 Hordaland Lindås Båtevatn A ,73 5,51 451,42 2,77 Sogn og Fjordane Flora Langevatn , ,67 5,18 47,67 2,67 38

40 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Fylke Kommune Komm.nr Region Stasjonskode Stasjonsnavn NVE Vatn nr NVE Vassdrag nr Kartblad Latitude Longitude H.o.h. m Innsjø areal km 2 Nedbørfelt areal km 2 Sogn og Fjordane Balestrand Nystølsvatn CC ,34 6, ,25 21,45 Sogn og Fjordane Eid Movatn D ,98 6, ,5 2 Oppland Lesja Svartdalsvatnet D6Z ,27 8,84 118,6 49,9 Møre og Romsdal Molde Lundalsvatnet A ,82 7,53 254,3 5,65 Møre og Romsdal Vanylven Blæjevatnet B ,5 5,78 7,55 1,93 Møre og Romsdal Aure Skardvatnet Z ,3 8,78 346,52 3,75 Sør-Trøndelag Åfjord Grovlivatnet A ,91 1, ,3 1,4 Sør-Trøndelag Åfjord Skjerivatnet CD ,96 1,56 357,88 3,25 Sør-Trøndelag Røros Tufsingen , ,61 11, ,38 5,15 Nord-Trøndelag Namdalseid Bjørfarvatnet BA1Z ,28 1, ,1 3,8 Nord-Trøndelag Namsskogan Storgåsvatnet FCB ,6 13, ,77 1,85 Nord-Trøndelag Grong Grytsjøen A5B ,39 12,9 372,45 1 Nordland Saltdal Kjemåvatn D1B ,77 15, ,6 33 Nordland Sørfold Tennvatn Z ,76 15, ,62 5,18 Nordland Tysfjord Kjerrvatn DC ,8 16,3 29 1,4 6,62 Nordland Flakstad Storvatn , ,5 13, ,1 6,2 Troms Tranøy Kapervatn C ,24 17,33 214,67 18 Finnmark Vardø Oksevatn B ,35 3, ,73 9,9 Finnmark Sør-Varanger Barjasjavri C ,56 29,81 15,45 7,25 Finnmark Sør-Varanger Skaidejavri ABZ ,93 29, ,85 7,3 Finnmark Sør-Varanger Råtjern , ,88 29,19 264,7 2,47 Finnmark Sør-Varanger Otervatnet CZ ,55 3,78 293,18 1,48 Finnmark Sør-Varanger St. Valvatnet D ,72 3, ,6 19,58 Finnmark Sør-Varanger L.Djupvatnet B ,71 3,59 211,4 1,98 Finnmark Sør-Varanger Langvatnet B ,73 3,19 9,32 3 Finnmark Sør-Varanger Følvatnet FAC ,25 28, ,57 11,8 Finnmark Sør-Varanger Ulekristasjavri D ,53 29,45 242,17 1,2 Finnmark Sør-Varanger Holmvatnet , ,71 29,72 146,92 3,7 39

41 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 C2. Små innsjøer på Jarfjordfjellet, Øst-Finnmark Fylke Kommune Komm.nr Region Stasjonskode Stasjonsnavn NVE Vatn nr NVE Vassdrag nr Kartblad Latitude Longitude H.o.h. m Finnmark Sør-Varanger JAR5 Navnløs ,69 3, Finnmark Sør-Varanger JAR6 Navnløs ,7 3, Finnmark Sør-Varanger JAR7 Navnløs ,71 3, Finnmark Sør-Varanger JAR8 Navnløs ,71 3, Finnmark Sør-Varanger JAR12 Navnløs ,69 3, Finnmark Sør-Varanger JAR13 Navnløs ,69 3, Innsjø areal km 2 Nedbørfelt areal km 2 C3. Feltforskningsstasjoner Fylke Nedbørfelt Kode Latitude Longitude Kartblad Laveste/høyeste punkt m.o.h. Aust-Agder Birkenes BIE1 58,38 8, Telemark Storgama STE1 59,5 8, Buskerud Langtjern LAE1 (utløp) 6,37 9, Møre og Romsdal Kårvatn KAE1 62,78 8, Finnmark Dalelva DALELV 1 69,69 3, Rogaland Øygardsbekken OVELV ,62 6, C4. Elver Fylke Navn Elv nr. Latitude Longitude Kartblad Aust-Agder Gjerstadelva ,77 9, Rogaland Årdalselva ,15 6,

42 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Vedlegg D. Observatører for vannprøver D1. Innsjøer For innsjøene bruker vi en kombinasjon av prøvetaking fra helikopter/sjøfly og prøvetaking til fots. Prøvene blir tatt delvis av personell fra NIVA og delvis av folk i kommuner, fylkesmannens miljøvernavdeling, fjelloppsyn og privatpersoner. D2. Feltforskningsstasjoner Nedbørfelt Birkenes Storgama Langtjern Kårvatn Dalelva Øygardsbekken Prøvetakers navn og adresse Olav Lien, Lien, 476 Birkeland Per Øyvind Stokstad, 3855 Treungen Tone og Kolbjørn Sønsteby, 3539 Flå Gudmund Kårvatn, 6645 Todalen Roy Hallonen, Karpbukta, 9912 Hesseng Lene Skårland, Tjødnaråsen, 4389 Vikeså D3. Elver Elv Gjerstadelva Årdalselva Prøvetakers navn og adresse Nils Olav og Kristin Sunde, Håsåsv., 499 Søndeled Jostein Nørstebø, 4137 Årdal 41

43 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 Vedlegg E. Analyseresultater fra overvåking av vannkjemi i 213 E1. Analyseresultater for tidstrendsjøer i 213 St. Kode Navn Region Dato ph Kond Ca Mg Na K Cl SO 4 NO 3-N AlK Al/R Al/Il LAl TOC Tot-N NH 4-N Tot-P H+ ANC CM* SO 4* Na* K* dd.mnd ms m -1 mg L -1 mg L -1 mg L -1 mg L -1 mg L -1 mg L -1 µg N L -1 µg L -1 µg L -1 µg L -1 mg C L -1 µg N L -1 µg N L -1 µg P L Holmsjøen ,82,99,87,13,54,2,43 1, , , Holvatn ,25 3,7,79,49 4,1,35 6,33 2, , , Isebakktjern ,45 4,67 1,44,76 5,29,71 7,4 2, , , Breitjern ,74 3,9,45,35 2,7,25 4,19 1, , , Ravnsjøen ,67 3,36,92,51 3,75,35 5,73 2, , , Store Lyseren ,97 1,82,87,35 1,65,25 2,9 2, , , Holvatn ,88 1,96 1,7,37 1,62,44 2,41 1, , , Langvann ,15 1,34,87,21 1,6,19 1,13 1, , , Storbørja ,45 1,51,82,28 1,7,22 1,14 1, , , Skurvsjøen ,1 1,48,51,19,87,2,81 1, , Meitsjøen ,84 1,47,76,25,83,27,87 1, , , LAE1 Langtjern, utløp ,9 1,23,79,13,51,13,45, , , Breidlivatn ,11 1,1,26,1,56,15,65, , , Skakktjern ,97 1,26,6,12,42,1,45, ,8 295 <2 5 1, Øyvannet (Store) ,89 1,55 1,18,27 1,7,26 1,34 1, , , Nedre Furuvatn ,17 1,22,72,16,59,1,81, , , Heddersvatn ,39,65,57,9,31,13,34, , , Stavsvatn ,33,73,72,8,44,7,36, , , Steinavatn ,9,82,14,1,86,12 1,47, <5, <1 1, Brårvatn ,13,7,41,9,51,7,65, , <1, Skurevatn ,1,56,29,7,39,6,49, <5, <1, Sandvatn ,3 2,57,64,37 2,34,18 3,66 1, , , Hundevatn ,23 2,1,5,32 1,78,23 2,84 1, , <1 5, Grunnevatn ,32 2,,51,26 1,94,14 2,95 1, , , Grimsdalsvatn ,3,97,24,1,71,9,86, , , Tjurrmovatn ,75,73,24,9,67,5,84, , , Myklevatn ,99,74,38,9,58,6,66, , ,

44 Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør M-173/214 St. Kode Navn Region Dato ph Kond Ca Mg Na K Cl SO 4 NO 3-N AlK Al/R Al/Il LAl TOC Tot-N NH 4-N Tot-P H+ ANC CM* SO 4* Na* K* dd.mnd ms m -1 mg L -1 mg L -1 mg L -1 mg L -1 mg L -1 mg L -1 µg N L -1 µg L -1 µg L -1 µg L -1 mg C L -1 µg N L -1 µg N L -1 µg P L Skammevatn ,26,54,27,6,47,4,53, , , Bånevatn ,93,59,21,7,51,6,8, <5, , Sognevatn ,82 2,66 1,17,41 2,41,84 3,88 1, , , Drivenesvatn ,46 2,47,88,34 2,44,26 3,62 2, , , Kleivsetvatn ,5 3,4 1,5,49 3,55,37 5,63 2, , , Homestadvatn ,17 2,68,38,3 2,78,17 4,62 1, , , Store Eitlandsvatn ,37 2,23,31,28 2,44,17 3,99 1, , , Botnevatn ,79 3,74,66,54 4,54,3 7,52 2, , , Stigebottsvatn ,23,94,2,9,68,6 1,2, , , Troldevatn ,87 2,67,24,29 2,44,17 4, 1, , , Trollselvvatn ,99 1,46,27,16 1,9,7 1,21, , , Indre Espelandsvatn ,28 1,78,42,2 1,81,15 2,21 1, , , Heievatn ,86 1,87,24,18 1,42,8 2,5, , , Glypstadvatn ,16 3,87 1,3,68 4,14,44 7,21 2, , , Ljosvatn ,28 3,15,34,44 3,79,2 6,34 1, , , Gjuvvatn ,22 2,43,27,33 2,64,19 4,41 1, , , Homsevatn ,32 3,22,44,46 3,65,25 5,9 1, , <1 4, Røyravatn ,57 1,52,33,23 1,56,12 2,78, , , Vaulavatn ,15,77,3,1,77,11 1,5, <5, <1, I. Sørlivatn/Ø. Steindalsv ,12 1,95,63,27 2,31,17 3,26 1, , , Oddmunddalsvatn 7 Konst 5,58,82,16,13,87,5 1,45, , , Båtevatn ,73 1,35,13,17 1,49,1 2,53, , <2 1 1, Langevatn ,5 1,62,37,23 1,77,11 3,12, , <1, Nystølsvatn ,4,65,21,8,71,7 1,8, , , Movatn ,34 1,33,38,17 1,56,28 2,13, , <1, Svartdalsvatn ,45,62,57,6,33,17,22, <5 <5, , Lundalsvatn ,41 2,57,8,43 3,2,51 4,17 1, , , Blæjevatn ,28 1,94,64,27 2,3,16 3,97 1, , , Skardvatn ,13 2,22,4,35 2,76,22 4,66 1, , , Grovlivatn ,74 3,71,48,57 4,73,24 8,24 1, , , Skjerivatn ,3 2,99,54,48 3,67,21 6,21 1, , , Tufsingen ,38 1,7,74,23,85,24,74, , , Bjørfarvatn ,75 3,39,48,61 4,51,22 7,51 1, , ,