MALMØYKALVEN - ETTERKONTROLL AV TILDEKNINGSLAGET I DYPVANNSDEPONIET

Transkript

1 1 (22) MALMØYKALVEN OSLO HAVN KF MALMØYKALVEN -ETTERKONTROLL AV TILDEKNINGSLAGET I DYPVANNSDEPONIET Oppdragsgiver Oslo Havn KF Rapporttype Etterkontroll Dato OSLO HAVN KF MALMØYKALVEN - ETTERKONTROLL AV TILDEKNINGSLAGET I DYPVANNSDEPONIET

2 2 (22) MALMØYKALVEN -ETTERKONTROLL AV TILDEKNINGSLAGET I DYPVANNSDEPONIET Oppdragsnummer: Oppdragsnavn: Malmøykalven Indre Oslofjord Avlesing av målestaver i dypvannsdeponiet Dokumentnummer: m-rap-001 Filnavn: M-rap-001-etterkontroll av tildekningslaget på Malmøykalven_rev03 Revisjon Dato Utarbeidet av Jonas Hovd Enoksen Tom Jahren Tom Jahren Tom Jahren Tom Jahren og Aud Helland Kontrollert av Aud Helland Aud Helland Aud Helland Aud Helland Godkjent av Tom Jahren Tom Jahren Tom Jahren Tom Jahren Beskrivelse Rapport fra ettårskontrollen av tildekningslaget på Malmøykalven. Spesifisert tabeller og spisset konklusjoner. Det er også gitt forklaring av tildekningskrav for de to forskjellige tildekningsrunder Utarbeidet en tabell som rettet opp figurer og presisert ytterligere Ytterligere presiseringer og rettelse av noen feil i tabeller og tekst. Sammendrag Mudrede sedimenter fra Oslo havn har blitt deponert og tildekket i dypvannsdeponiet ved Malmyøkalven. har utført ettårskontroll av tildekningslaget i deponiet. Undersøkelsene har blitt utført ved hjelp av ROV. Tykkelsen av tildekningslaget er målt ved avlesning av målepinner som ble utplassert i deponiet før, og under ulike faser av tildekking. Det ble observert begroing på målepinnene, noe som vanskeliggjorde dokumentasjonen av hvilken målepinne som var gjenfunnet samt avlesning av tildekkingstykkelse. Ved ettårskontollen ble derfor ROV ens dybdemåler og kjente mål på målepinnene benyttet for vurdering av tykkelsen på tildekkingslaget. Det er observert liten eller ingen endring i tildekkingslagets tykkelse sammenliknet med tidligere kontroller. Totalt 26 av 28 kontrollerte målepinner tilfredsstilte kravet om 40 cm tykkelse på tildekningslaget. Det ble observert at de eldste målepinnene hadde fått tilført sediment fra andre runde med tildekking. Erfaringer fra denne og tidligere kontroller tilsier at det er siste gang det er hensiktsmessig å benytte målepinnene til kontroll av tykkelse på tildekningslaget. Hele deponiet er i dag dekket av finstoff, noe som indikerer at dypvannsdeponiet er et sedimentasjonsområde og at det derfor ikke forekommer erosjon av tildekningslaget. Vår leveranse Oslo havn Malmøykalven Etterkontroll Tildekning

3 3 (22) FORORD har fått i oppdrag av Oslo havn KF å utføre en ettårskontroll av tildekningslaget på Malmøykalven, Indre Oslofjord. Representant for oppdragsgiver Oslo Havn KF er Jarle Berger. Oppdragsleder i er Tom Jahren. Feltarbeidet er utført av Aud Helland og Tom Jahren,. Denne rapporten er utarbeidet av Aud Helland, Jonas Hovd Enoksen og Tom Jahren,. BEGRENSNINGER Denne rapporten tar kun for seg undersøkelser av tildekningslagets tykkelse ved utsatte målepinner. Undersøkelsen er utført på bakgrunn av informasjon gitt av oppdragsgiver eller representanter for oppdragsgiver. Dersom målepinner ikke har vært mulig å gjenfinne, er dette beskrevet i rapporten. HISTORIKK Ettårskontrollen av tildekningslaget er i tråd med Miljødirektoratets (da SFT) Tillatelse til etablering av dypvannsdeponi ved Malmøykalven og deponering av foruensede masser. I tillatelsen Heter det: Etter at tildekkingen er gjennomført skal følgende prøver/målinger tas: 1. Utbredelse/dekningsgrad til tildekkingslaget for å sikre at hele deponiet er tildekket med rene masser. 2. Tykkelsen på tildekkingslaget etter konsolidering. Dette skal gjentas årlig til forholdene er stabile. 3. Det skal dokumenteres at det ikke transporteres forurensning gjennom dekklaget etter avsluttet tildekking og påfølgende år. 4. Kartlegging av bunnfauna ved hjelp av ROV/SPI (sedimentprofilkamera) eller tilsvarende SFT skal konfereres for å avgjøre om forholdene er stabile nok til at overvåkingen kan trappes ned, og vil vurdere videre behov og omfang av overvåkingen. Foreliggende rapport omfatter undersøkelser for å kunne gi svar på punkt 2 i kravene fra Miljødirektoratet. Tildekkingen av dypvannsdeponiet ble utført i to runder før tilstrekkelig tykkelse ble oppnådd ved de på forhånd utsatte målepinnene. Etter første tildekkingsrunde ble det satt ut ytterligere et antall målepinner i deponiet for å erstatte tapte og ikke gjenfunnene målepinner fra første runde. har dokumentert tildekkingslagets tykkelse etter begge tildekningsrundene. Dokumentasjonen ble utført på oppdrag for Secora AS. I tillegg til denne kontrollen utført NGI produksjonskontroll av dekkmassene i Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F Ramboll

4 4 (22) MALMØYKALVEN -ETTERKONTROLL AV TILDEKNINGSLAGET I DYPVANNSDEPONIET Innhold 1. INNLEDNING Bakgrunn Målsetning METODE RESULTATER OG DISKUSJON Lokalisering av målepinner Målepinnenes tilstand og reetablering av fauna Bildedokumentasjon Tildekningslagets tykkelse Utvikling av tildekningslaget Andre observasjoner KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Konklusjoner Anbefalinger REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Bilde av kontrollerte målepinner Vedlegg 2 Feltnotater

5 5 (22) 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Sedimenter mudret i Oslo havn i perioden ble deponert i dypvannsdeponi ved Malmøykalven (Figur 2). Etter endt mudring ble deponiet tildekket av sand (knust gneis) med kornstørrelser fra 0-8 mm levert fra Åsland pukkverk. For å sikre at de mudrede sedimentene kunne bære tildekningslaget, ble sanden lagt ut lagvis. Det ble lagt ut 4 lag som til sammen skulle danne et 40 cm tykt lag. Etter denne tildekkingen ble det påvist områder i deponiet som ikke tilfredsstilte kravet om en tykkelse på 40 cm[1]. Basert på tolkinger av ROV-bilder utført av og kjerneprøvetaking utført av NGI [3] ble det utarbeidet en oversikt som viste behovet for ytterligere tildekking ved de forskjellige målepinnene. Tildekningsbehovet for tildekningsrunde 2 er vist i Tabell 1. Tildekkingen i runde 2 ble utført vinteren (2010/2011). Konklusjonen etter andre runde med tildekking var at alle avleste målepinner tilfredsstilte kravet om 40 cm tildekking av dypvannsdeponiet ved Malmøykalven [2]. Tabell 1. Krav til tykkelse på tildekningslaget) etter første tildekkingsrunde av dypvannsdeponiet ved Malmøykalven [2]. Etter første tildekningsrunde ble det satt ut T2 målestaver med markering av krav til tykkelse. l:\ \7-prod\m-rap-001-etterkontroll av tildekningslaget på malmøykalven_rev03.docx

6 6 (22) MALMØYKALVEN -ETTERKONTROLL AV TILDEKNINGSLAGET I DYPVANNSDEPONIET Figur 1 viser en prinsippskisse av hvordan tildekkingen av de deponerte sedimentene på Malmøykalven har blitt utført, samt hvordan målepinnene ble satt ut. For å måle tykkelse av tildekkingslaget ble det satt ut målestaver som bestod av et metallrør sveiset fast på en armeringsmatte. Målepinner fra første tildekkingsrunde fikk betegnelsen T1, markert på en blåse på toppen av målepinnen, og ble satt ut før tildekking ble satt i gang. I løpet av tildekningsrunde 1 ble det utplassert 10 nye målepinner etter at lag 1 var lagt ut (Figur 1. Dette fordi det ved kontroll viste seg at noen målepinner hadde veltet og/eller ikke ble gjenfunnet. Disse målepinnene hadde samme utforming som de øvrige T1 målepinner. De nye målepinnene har fått betegnelsen T1-ny1 til T1-ny10. Målepinner fra andre tildekkingsrunde fikk betegnelsen T2. Disse målepinnene var hvitmalte og pinnenummeret markert på en metallplate på toppen av målepinnen. Krav til fylling var markert med svarte strips for å gjøre avlesingen enklere. T2 målepinnene ble satt ut før andre runde av tildekkingen ble satt i gang. Dette betyr at T2 målepinnene ble plassert ut på toppen av tildekkingslaget fra første runde, som består av 4 lag. Figur 1. Prinsippskisse som viser hvordan tildekkingen av de deponerte sedimentene ble utført. Skissen viser også hvordan målepinnene fra tildekkingsrunde 1 og 2 så ut. Symbolene over hver målepinne indikerer hvilken tildekningsrunde målepinnen gjelder for: T1 indikerer målepinner utplassert før første tildekningsrunde. T2 indikerer målepinner utplassert før andre tildekningsrunde. l:\ \7-prod\m-rap-001-etterkontroll av tildekningslaget på malmøykalven_rev03.docx

7 7 (22) Figur 2. Kart over området i Indre Oslofjord der dypvannsdeponiet ved Malmøykalven ble etablert. 45 målepinner er indikert med tall. 21 målepinner ble erstattet med nye i tildekningsrunde 2 (T2). Disse tallene er markert med røde ringer i kartet Blå linje markerer avgrensingen av området regulert som dypvannsdeponi. Rosa linje markerer området hvor det faktisk er deponert forurensede sedimenter. l:\ \7-prod\m-rap-001-etterkontroll av tildekningslaget på malmøykalven_rev03.docx

8 8 ( 22 ) MALMØYKALVEN - ETTERKONTROLL AV TIL DEKNIN GSLAGET I DYPVANNSDE PONIET cm merke 10 cm merke 1 m 1 m Figur 3. Prinsippskisse av første generasjon målepinner (T1 og T1 - ny) som ble utplassert før første runde med tildekning av dypvannsdeponiet på Malmøykalven. Figur 4. Andre generasjon (T2) målepinner som ble utplassert før andre runde med tildekning av dypvannsdeponiet på Malmøykalven. 1.2 Målsetning Målet med foreliggende und ersøkelse har vært å kontrollere utplasserte målepinner og bestemme tykkelsen av tildekningslaget ved målepinnene etter 3 år med konsolidering. l: \ \ 7-prod \ m -rap etterkontroll av tildekningslaget på malmøykalven_rev03.docx

9 9 (22) 2. METODE Undersøkelsene ble utført i uke 44 i ved bruk av ROV (Remote Operated Vehicle) operert fra Universitetet i Oslos forskningsfartøy FF Trygve Braarud. Dag Ammerud fra MIKO Marine AS var ROV-operatør. Aud Helland fra var med for å påse at gjenfunnene målepinner ble dokumentert slik at det var mulig å beregne tildekkingslagets tykkelse og sammenligne med tidligere registreringer. Lokalisering av målpinnene ble i utgangspunktet gjort ved at tidligere oppgitte posisjoner (fra Secora AS) ble besøkt. Det viste seg at målepinnenes faktiske posisjon var avvikende fra de opprinnelig oppgitte posisjonene. Det var derfor nødvendig å søke etter målepinnene. Søket var til tider vanskelig, da høyt partikkelinnhold medførte dårlig sikt. Det var derfor nødvendig å utføre søk ved hjelp av båtens ekkolodd og sonar. Dette viste seg å være en brukbar metode for å finne målepinnene. Når målepinnen ble funnet, ble det først gjort forsøk på å dokumentere at målepinnen faktisk var den aktuelle ved filming av merkingen. I mange tilfeller var markeringen såpass begrodd eller utvisket at det ikke var mulig å lese av markeringen på målepinnen. Det har derfor vært nødvendig i ettertid å sammenlikne bilder av målepinner i dagens tilstand med bilder av målepinnene rett etter utsettelse. Mye partikler i vannmassene gjorde det i tillegg svært problematisk å få bilder av hele målepinnen over sedimentoverflaten. Videre ble vanndypet ved sedimentoverflaten og toppen av målepinnen målt med ROV ens dybdemåler. Differansen mellom vanndypene gir et mål på hvor mye av målepinnen som stikker opp over sedimentoverflaten. Lengden på 2. generasjons målepinner er kjent (1 m), men ikke lengden på 1. generasjons pinner, da disse kunne variere. Tildekningslagets tykkelse vil være differansen mellom målepinnens totale lengde og den delen som stikker opp over sedimentet. Dybdemåleren til ROV en har en relativt grov oppløsning, på 10 cm. Denne metoden anses derfor å ha større usikkerhet sammenlignet med tidligere metode [1, 2]. Dybdeindikatoren på ROVen viser dypet på måletidspunktet og er ikke korrigert for tidevann. Målingene angir derfor en forskjell i absolutt dybde. Måledataene ble kontrollert mot tidligere målinger. I tilfeller der måledata fra tidligere undersøkelser skilte seg betydelig fra dagens måledata basert på ROV, ble stillbilder av målepinner fra -filmen tatt ut for å utføre detaljerte kontrollmålinger. Dette var tilfelle for en del av målepinnene satt ut før den første tildekningsrunden. Kontrollmålingene ble utført med dataprogrammet UTHSCSA Image Tool Version Dette er det samme verktøyet som ble benyttet ved kontrollene i 2010 og 2011 [1, 2]. Verktøyet fungerer slik at bildet settes i målestokk baser på en kjent lengde av et objekt i bildet. Programmet vil da kalkulere en målestokk basert på den kjente lengden, dette gjør det mulig å måle andre objekter i bildet. Metoden er vist i Figur 5 til Figur 8. l:\ \7-prod\m-rap-001-etterkontroll av tildekningslaget på malmøykalven_rev03.docx

10 10 (22) MALMØYKALVEN -ETTERKONTROLL AV TILDEKNINGSLAGET I DYPVANNSDEPONIET Figur 5. Bildet settes i målestokk ved å angi lengden på et objekt med kjent lengde. I dette tilfellet er det kjent at målestaven har en diameter på 10 cm. Det understrekes at linjen som markerer målestavens bredde er stiplet. Den markerer hele målestavens bredde. 54 cm 53 cm 54 cm 52 cm 51 cm 50 cm Figur 6. Bilde av den samme målestav før den ble satt ut. Bildet viser at det er 54 cm fra bunnen av målepinnen og opp til toppen av støttestaget som er festet høyest på målepinnen. Figur 7. Når målestokken i bildet er kalibrert kan avstander måles i bildet. Målingen ble gjentatt 3X3 ganger. Avstanden som oppgis i denne rapporten er et gjennomsnitt av disse målingene. l:\ \7-prod\m-rap-001-etterkontroll av tildekningslaget på malmøykalven_rev03.docx

11 11 (22) Figur 8. UTHSCSA Image Tool beregner et gjennomsnitt av målingene. Gjennomsnittet benyttes som mål på objektet. l:\ \7-prod\m-rap-001-etterkontroll av tildekningslaget på malmøykalven_rev03.docx

12 12 (22) MALMØYKALVEN -ETTERKONTROLL AV TILDEKNINGSLAGET I DYPVANNSDEPONIET 3. RESULTATER OG DISKUSJON 3.1 Lokalisering av målepinner Det var store utfordringer med å gjenfinne målepinnene. Som nevnt innledningsvis kunne målepinners oppgitte posisjon avvike en hel del fra målepinnens faktiske posisjon. Årsaken til dette er sannsynligvis avvik under utplassering av målepinnene. Oppgitte posisjon gjenspeiler sannsynligvis båtens posisjon ved utsetting snarere enn målepinnens faktiske posisjon. Det var meget dårlig sikt rett over sedimentoverflaten av deponiet. Dersom ROV ens kamera skulle benyttes til å lete, ble derfor ikke målepinnene lokalisert før ROV en var meget nærme. For å lokalisere målepinnene ble ROV en plassert i oppgitt posisjon. Fra denne posisjonen ble det utført et radialt søk med ROV ens sonar. Sjøbunnen i deponiområdet har i enkelte områder en ujevn overflate, noe som førte til at sonarens stråler traff sjøbunnen og ikke målepinnen. Det ble derfor besluttet å heve ROV en til ca. en meter over sedimentoverflaten. Det var da mulig å finne målepinner fra første tildekningsrunde siden disse var markert med tau og luftfylte blåser, som registreres av sonaren. Tauet hadde en lengde på ca. 1,5 m slik at blåsen var elevert over sjøbunnen. Figur 9 gir en oversikt over hvilke målepinner som er funnet og hvilke som ikke er funnet. Totalt ble 28 målepinner lokalisert (Figur 9). I tre tilfeller ble målepinne med samme nummer men fra de to forskjellige tildekningene (T1 og T2) funnet. Det ble funnet 11 målepinner innenfor arealet hvor det faktisk er deponert masser fra mudringen. I ett av disse punktene er to målepinner med samme nummer funnet. Disse er fra de to forskjellige tildekningene (T1 og T2). Målepinner uten blåser (T2) var vanskeligere å lokalisere enn målepinner markert med blåse (T1 og T1-ny). Årsaken til dette er at en luftfylt blåse registreres lettere med sonar enn kun et jernrør, som er det målepinnene består av. I alt er det satt ut 69 målepinner i de to tildekningsrundene, disse er fordelt på totalt 48 felter. Ved målingene i var det flere målepinner som ikke lyktes å lokalisere. Søk ble avsluttet når tidsbruken på søk etter målepinnen overskred en på forhånd beregnet tid per søk per målepinne. At målepinnen ikke ble funnet, betyr ikke at målepinnen ikke finnes, snarere at målepinnene er vanskelig å lokalisere. har i foreliggende undersøkelse gjort funn av målepinner som ikke er funnet ved tidligere undersøkelser. I Vedlegg 2 finnes feltnotater fra undersøkelsene. l:\ \7-prod\m-rap-001-etterkontroll av tildekningslaget på malmøykalven_rev03.docx

13 13 (22) Figur 9. Oversikt over hvilke pinner som er funnet og hvilke som ikke er funnet. Grønn markeringer indikerer målepinner som faktisk er funnet. Rød markering angir målepinner som ikke er funnet. T1-ny-målepinner er markert med firkant. l:\ \7-prod\m-rap-001-etterkontroll av tildekningslaget på malmøykalven_rev03.docx

14 14 (22) MALMØYKALVEN -ETTERKONTROLL AV TILDEKNINGSLAGET I DYPVANNSDEPONIET Tabell 2. Oversikt over målepinner, krav til tykkelse på tildekkingslaget og tidspunkt for kontrollmålinger. T1 representerer første tildekningsrunde og T2 fra andre tildekningsrunde. I siste kolonne angis hvilken tykkelse som gjelder for hver målepinne. Grønn farge indikerer om tykkelsen på laget tilfredsstiller kravet. Forts. neste side l:\ \7-prod\m-rap-001-etterkontroll av tildekningslaget på malmøykalven_rev03.docx

15 15 (22) Forts. neste side l:\ \7-prod\m-rap-001-etterkontroll av tildekningslaget på malmøykalven_rev03.docx

16 16 (22) MALMØYKALVEN -ETTERKONTROLL AV TILDEKNINGSLAGET I DYPVANNSDEPONIET Forts. neste side l:\ \7-prod\m-rap-001-etterkontroll av tildekningslaget på malmøykalven_rev03.docx

17 17 (22) Forts. neste side l:\ \7-prod\m-rap-001-etterkontroll av tildekningslaget på malmøykalven_rev03.docx

18 18 (22) MALMØYKALVEN -ETTERKONTROLL AV TILDEKNINGSLAGET I DYPVANNSDEPONIET l:\ \7-prod\m-rap-001-etterkontroll av tildekningslaget på malmøykalven_rev03.docx

19 19 (22) 3.2 Målepinnenes tilstand og reetablering av fauna Den mest iøynefallende utviklingen på tildekningslaget er rekolonisering av fauna på sjøbunnen. Det ser ut til å være høy tetthet av bunnlevende organismer. Det har sedimentert mye finpartikulært materiale på bunnen, noe som er tydelig da kun små bevegelser fra ROVen førte til oppvirvling av sedimentert materiale. Dette indikerer at området er et akkumulasjonsområde uten erosjon. Oppvirvlingen førte til at sikten langs sjøbunnen tidvis ble meget dårlig under avlesning av målepinnene. Målepinnene var meget begrodd. Det var ikke mulig å se hva som var skrevet på blåsene som ble brukt til merking av målepinnen på førstegenerasjons målepinner (T1). På andregenerasjonsmålepinner (T2), som var merket med en fastsveiset plate, var det mulig å se hvilket nummer som stod på plata. I noen få tilfeller var det mulig å se deler av måleskala avmerket på målepinnene. 3.3 Bildedokumentasjon Bildedokumentasjon av målepinnene finnes i Vedlegg 1. Bildedokumentasjonen viser bilder av målepinnene fra tidligere avlesinger sammen med bilder fra denne undersøkelsen. Bildene fra tidligere dokumentasjon er tatt av Secora AS. Kvaliteten på bildene kan variere. Det er lagt kommentarer til alle bildene i Vedlegg Tildekningslagets tykkelse For hver observerte målepinne ble tykkelsen på tildekningslaget vurdert. Tykkelsen ved de forskjellige målepinnene er vist i Tabell 2. Kommentarfeltet i samme tabell viser hvilke vurderinger som ligger til grunn for tolkning av tykkelsene på dekklaget hvor ROV ens dybdemåler ikke kunne benyttes. For disse målepinnene er gamle bilder fra tidligere undersøkelser og tolkninger i kombinasjon med bildetolkningsprogrammet Image Tool benyttet. Foreliggende undersøkelse viser at tykkelsen på sandlaget er større enn 40 cm ved 26 av de 28 gjenfunnene målestavene. Elleve av disse målepinnene står innenfor arealet hvor det faktisk er deponert masser (rosa avgrensing i Figur 9). Totalt var det utplassert 21 målepinner innenfor området med deponerte sedimenter. En målepinne var fullstendig dekket av tildekkingen, kun blåse og tau var synlig. De tre målepinnene som ikke tilfredsstiller målkravet på 40 cm er T1-1ny, T1-6ny og T1-8ny. Disse målepinnene står i nærheten av hhv. T1-26, T1-1 og T1-12 som i tidligere rapporter har vist at tilfredsstiller kravet om en tykkelse på dekklaget på 40 cm. 3.5 Utvikling av tildekningslaget Tabell 2 oppsummerer resultater fra foreliggende og tidligere undersøkelser av alle målepinner (2010-). Tabell 2 viser at på noen av T1-målepinnene ble det observert at tykkelsen på tildekningslaget hadde økt sammenliknet med kontrollen som ble utført i Årsaken til dette er at det har blitt tilført tildekkingsmasser til disse målepinnene under andre tildekningsrunde. Tykkelsen på dekklaget i områdene dette gjelder, kan derfor avvike fra det som ble rapportert i 2010 [1]. Eksempelvis ble det etter tildekkingen i 2009/2010 avlest en tykkelse på 30 cm på målepinne l:\ \7-prod\m-rap-001-etterkontroll av tildekningslaget på malmøykalven_rev03.docx

20 20 (22) MALMØYKALVEN -ETTERKONTROLL AV TILDEKNINGSLAGET I DYPVANNSDEPONIET nummer T1-22. Det ble da besluttet å fylle på ytterligere 10 cm i dette området for å oppnå 40 cm tykkelse. Målepinne T2-22 ble satt ut, og i 2011 ble tykkelsen av dekklaget målt til 21 cm på T2-22. Målepinne T1-22 ble ikke kontrollert etter andre tildekking. I ble imidlertid målepinne T1-22 gjenfunnet. Denne har nå gått igjennom to omganger med tildekking, og det måles en tykkelse på 100 cm på denne målepinnen i. Årsaken til økningen i tykkelse på T1- målepinnene er fordi den har blitt dekket til med mer sand i T2-tildekkingen. Tabell 2 viser at det er liten forskjell mellom tidligere og foreliggende målinger. Forskjellene kan forklares ut fra måleusikkerheten knyttet til ROV-ens nøyaktighet ved dybdeangivelse (+/- 10 cm), samt korrosjon og begroing av målepinnene. En annen indikasjon på små eller ingen endringer ved målingene i er at målepinner som ved tidligere avlesninger ble observert å stå skjevt i forhold til underlaget, også i viste samme skjeve vinkel. Dette ansees å være en indikasjon på at verken de deponerte sedimentene eller tildekningslaget ved målepinnene har kollapset eller vært i bevegelse i perioden etter at målepinnene ble satt ut. Ved inspeksjon av målestavene ble det observert nysedimentert finpartikulært materiale, som lett lot seg virvle opp, på målepinner og sjøbunnen. Dette indikerer at det ikke foregår erosjon i området, men tvert om at området er et sedimentasjonsområde. Når det gjelder kompaktering av tildekkingslaget vil den være avhengig av mengden finstoff i tildekningsmaterialet. I følge US EPA (2012) vil konsolideringen av et tildekningsmateriale som inneholder lite finpartikulært materiale være neglisjerbart. Definisjonen på lite i denne sammenheng er hvor 50 % av materialet passerer en «Mesh #200» noe som tilsvarer 74µm. Kornfordelingsanalyser av tildekningsmaterialet fra Malmøykalven, levert fra Åsland pukkverk viser at mengden materiale <63 µm er 1,9 % (gjennomsnitt av 7 kornfordelingsanalyser). Det er derfor lite sannsynlig at dekkmaterialet er kompaktert. Imidlertid vil underliggende dumpede sedimenter som er finkornede og som ble tilført mye vann ved nedføring kompakteres. 3.6 Andre observasjoner Sedimentoverflaten i deponiet i dag har en ujevn overflate. Dette har blitt observert under alle inspeksjoner som har blitt utført i deponiet. Årsaken til den ujevne overflaten kan skyldes både anvendt metode for deponering av mudrede sedimenter og utlegging av tildekkingslaget. Ved deponering av mudrede sedimenter ble det benyttet nedføringsrør som ble flyttet etter behov. Denne metoden skaper sannsynligvis en ujevn sjøbunn, som reflekteres gjennom tildekkingslaget. Selv om ferdig tildekket sjøbunn har en ujevn overflate var det ingen tegn til brudd i tildekkingslaget. l:\ \7-prod\m-rap-001-etterkontroll av tildekningslaget på malmøykalven_rev03.docx

21 21 (22) 4. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 4.1 Konklusjoner Ved undersøkelsene i ble det totalt funnet 30 målepinner hvorav 2 parallelle (T1 og T2). Det vil si målepinner i 28 posisjoner. Mange av målepinnene lyktes ikke å lokalisere. mener imidlertid at tildekningslagets tykkelse er tilstrekkelig dokumentert, siden tilnærmet alle målepinner viser tilfredsstillende tildekking. Målepinnene stod ikke i oppgitte posisjoner, det måtte derfor utføres søk etter alle målepinnene. Sikten i vannmassene over dypvannsdeponiet var dårlig. Begroing av målepinnene gjorde søket etter målepinnene ytterligere problematisk. På grunn av begroingen var det ikke mulig å se hvilket nummer som var skrevet på blåsene, som markerte målepinnene fra første tildekning. På grunn av begroingen var det komplisert å se måleskalaen som var malt på målepinnene. Avlesninger av målepinnene er derfor primært utført ved å måle forskjell i dyp ved sedimentoverflaten og toppen av målepinnen ved hjelp av ROV ens dybdeindikator. I de tilfeller det ikke lot seg måle, har bildeanalyseverktøy blitt benyttet til å gjøre en måling av tildekningslagets tykkelse. Tildekningslaget har en tilfredsstillende tykkelse ved 26 av 28 gjenfunnene målepinnene. Elleve av disse målepinnene står innenfor arealet hvor det faktisk er deponert sediment. Ved 3 målepinner ble både T1 og T2 pinnen funnet. Det er observert lite til ingen endring i tykkelse på målepinnene sammenliknet med tidligere kontroller. Avlesing av målestaver som ble satt ut før første tildekking, og således har vært med på 2 tildekkingsrunder, viser at tykkelsen på tildekningslaget har økt også i områder som ikke hadde behov for ytterligere tildekking i runde 2. Tabell 2 viser utviklingen i tykkelse over tid ved de forskjellige målepinnene. Det ble observert høy tetthet av bunnlevende fauna på tildekningslaget, noe som tyder på at bunnvannet på lokaliteten ikke er oksygenfritt (anoksisk). Dette er i overensstemmelse med DNV s dokumentasjon av bløtbunnsfauna som viser at bunnsubstratet er rekolonisert av arter som trives i rene masser, til forskjell fra substratet utenfor deponiet [4]. 4.2 Anbefalinger Ut i fra erfaringer har gjort fra tre kontroller av tildekningslagets tykkelse anses denne typen målepinner som lite egnet til å dokumentere tykkelsen av tildekningslaget fremover i tid. Det er følgende grunner til dette: Begroing gjør observasjoner vanskelig og tidkrevende Metodene som må benyttes til å måle tykkelse blir unøyaktig Korrosjon av målepinnene gjør avlesing vanskelig. For eventuell videre overvåking av tildekningslaget, anbefaler en nøyaktig innmåling av dagens sjøbunn for å etablere et referanseplan for tilstand. Senere innmålinger vil da kunne gi svar på om topografien på deponiet endrer seg. l:\ \7-prod\m-rap-001-etterkontroll av tildekningslaget på malmøykalven_rev03.docx

22 22 (22) MALMØYKALVEN -ETTERKONTROLL AV TILDEKNINGSLAGET I DYPVANNSDEPONIET 5. REFERANSER 1. Brinchmann, K., Helland, A. & Jahren, T., Overdekning av dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - Sluttrapport og vurdering av etterkontroll. 2010,. p Jahren, T.H., A., Sluttrapport for tildekking av dypvannsdeponi på Maløykalven. 2011,. p NGI, Vurdering av tildekningslagdtykkelse dypvannsdeponi Malmøykalven, G. Breedveld, Editor. 2010, NGI: Oslo. p DNV, Rekolonisering av bentisk faunaved dypvannsdeponiet, Malmøykalven 20121, T.G.L. Brooks, Editor. 2012, DNV. p. 31. l:\ \7-prod\m-rap-001-etterkontroll av tildekningslaget på malmøykalven_rev03.docx

23 VEDLEGG Vedlegg 1 Bilde av kontrollerte målepinner Vedlegg 2 Feltnotater Ramboll

24 Vedlegg 1 Bilde av kontrollerte målepinner T /2010 Bildet viser en veltet målepinne. Tau med markeringsblåse går rett opp. Begrodd tau. Høyst sannsynlig tilhørende den veltede målepinnen.

25 T1-4b 2009/2010 Bildet viser målepinne 4b som står skråstilt Ramboll

26 T1-4a 2009/2010 Bildet viser en mindre del av. Feste til støttestag kan observeres som et gult område i senter av bildet. ROV er plassert på samme dyp og begroingen på målepinnen er lik som tidligere.

27 T /2010 Bildet viser en skråstilt målepinne. Skråstilt i tilsynelatende i samme vinkel som tidligere bilder. I følge dybdemåler på ROV, er sjøbunnen 0,5 m høyere i dag enn det første bildet. Ramboll

28 T /2010 Viser målepinne som er merket 8, men dette er feil. Viser samme målepinne i ca. samme vinkel. Dybdemåleren på ROV viser at den står 30 cm dypere i det eldste bildet.

29 T /2010 Det finnes ingen gamle bilder av målepinne 14 fra tidligere undersøkelser. Målepinne 14 fra s undersøkelse Ramboll

30 T /2010 Bildet viser målepinne som står relativt rett uten at støttestag synes. Dybdeindikator viser 65,9 m ved sedimentoverflaten. Relativt rett målpinne hvor støttestag ikke synes. Dybdeindikator viser tilsvarende dyp.

31 T /2010 Bildet viser en noe skråstilt målepinne hvor støttestagene synes og dybdeindikatoren viser 66,1 m. Dybdeindikatoren viser 65,6 m og støttestagene synes ikke. Dette tyder på at det er fylt på 0,5 m sediment mellom disse bilene. Ramboll

32 T /2010 Det finnes ingen gamle bilder av denne målepinnen. Skråstilt målepinne. Dybdeindikatoren viser 65,5 m.

33 T /2010 Noe skråstilt målepinne. Dybdeindikatoren viser 65,7 m. Noe skråstilt målepinne. Dybdeindikator viser 65,5 m. ROV står tydelig høyere i vannet. Ramboll

34 T /2010 Kun tauet som stikker opp over sedimentoverflaten. Dybdeindikatoren på ROV viser 65,2 m. Kun begrodd tau og blåse som stikker opp over sedimentoverflaten.

35 T /2010 Sjøbunnen er kupert og målepinnen står relativt rett. Kan ane støttestag. Det er ikke mulig å se kupert sjøbunn på filmen fra siste kontrollrunde, men støttestagene synes ikke på dette bildet. Ramboll

36 T /2010 Bildet viser målepinne hvor sediment er fylt opp til et stykke under støttestag. Dybdeindikator på ROV viser 64,5 m. Målepinnen har blitt tydlig mer begodd og det er fylt på mer sand enn forrige bilde. Dybdeindikator viser 65,2 m.

37 T /2010 Bildet viser en relativt rett målepinne hvor ROV ens dybdeindikator viser 65,9 m. Tapemarkering rett under festene til støttestag. Tapemarkering fortsatt synlig. To støttestag synes imidlertid ikke. Dybdeindikator viser 64,4 m. Det er fylt på mer sand i dete området i tidsrommet bildene er tatt. Ramboll

38 T /2010 Bildet viser en skjev målepinne med tapemarkering ved feste til støttestag. Dybdeindikatoren viser 62,5 m, men bildet er tatt ovenifra. Nærbilde av sedimentoverflaten som viser at tapemarkeringen er ved støttestagene, målepinnen står skjevt og at det er fylt på sand i tidsrommet mellom bildene er tatt.

39 T /2010 Noe skrå målepinne hvor tapemarkering synes. Dybdeindikator viser 63,0 m. Samme vinkel på målepinnen. Det er fylt på mer sand i tidsrommet mellom bildene er tatt. Målepinnen er meget begrodd. Dybdeindikator viser 62,7 m. Ramboll

40 T1-1Ny 2009/2010 Det finnes ikke noen bilder fra tidligere undersøkelser. Sedimentoverflaten ved målepinne Ny1. Dybdeindikator viser 64,2 m på toppen av målepinnen og 64,9 m ved sedimentoverflaten.

41 T1-4Ny 2009/2010 Målepinne som står helt rett. Målepinnen har tidligere blitt kontrollert, men en konklusjon at tildekningslaget var 5 cm. Dybdeindikator viser 66, 1 m ved sedimentoverflaten. Rett målepinne. Dybdeindikator viser 66,0 m litt over sedimentoverflaten. Tykkelsen på tildekningslaget er målt til å være det samme som målingen i Her er det ikke tildekket mer siden Ny 4 står innenfor arealet målepinne 7 representerer. Her har det tidligere blitt målt at det har vært tilført 32 cm sand. Ramboll

42 T1-5Ny 2009/2010 Skråstilt målepinne hvor dybdeindikator viser 64,7 m. Viser skråstilt målepinne. Dybdeindikator viser 64,2 m. Dette tyder på at det er lagt på et 0,5 m lag med sand etter 2009.

43 T1-6Ny 2009/2010 Dybdeindikatoren viser 64,2 m. Målepinnen heller bort fra kamera. Sandlaget er målt til 25 cm i felt. Dybdeindikatoren viser 63,7 m. En halv meter mindre enn kontrollen i Dette kan henge sammen med tidevann. Ramboll

44 T1-7Ny 2009/2010 Målepinne stikker så vidt opp over sedimentoverflaten. Dybdeindikator viser 63,4 m. Nærbilde av Ny 7. Dybdeindikator viser 63,0 m. Legg merke til etablering av fauna på sjøbunnen. Legg merke til fauna på sedimentoverflaten.

45 T1-8Ny 2009/2010 Skråstilt målepinne. Deler av armeringsmatte stikker opp over sedimentoverflaten. Skråstilt målepinne. Tydelig at det e r lagt på mer sand i dette området. Ramboll

46 T /2011 Skråstilt målepinne som viser at sediment er fylt over kravet på 13 cm. Samme målepinne etter tildekking 2. Nivået ser ut som om det er likt som tidligere.

47 T /2011 Målepinne som står rett, og som viser at de er fylt opp over kravet til fylling for tildekking 2. Målepinnen står rett og viser at det har vært liten utvikling på tildekningslaget. Ramboll

48 T /2011 Målepinne som viser at det er fylt opp md sand over kravet til tildekking 2. Målepinnen viser at sandlaget når opp til samme nivå som vist etterkontrollen.

49 T /2011 Målepinnen viser at det er fylt opp sand over nivået for krav til fyklling i tildekninsrunde 2 Målestaven viser at sandlaget går opp til tilsvarende nivå som er vist rett etter tildekking 2. Ramboll

50 T /2011 Målepinnen står noe skjevt. Viser at det er fylt på med sand over kravet til fylling i tildekningsrunde 2. Bildet viser at sandlaget ikke har endret seg noe i tykkelse.

51 T /2011 Målepinnen står helt rett og viser at det er fylt sand over kravet til fylling for tildekningsrunde 2. Sandlaget har ikke endret seg i forhold til hva som ble observert i etterkontrollen av tildekkingen. Ramboll

52 T /2011 Målepinnen viser at markeringen for krav til tykkelse bare delvis er oppnådd. Målepinnen viser at nivået for tildekking er tilsvarende det som ble vist i etterkontrollen.

53 T /2011 Målepinnen viser at det er fylt opp med sand over kravet til tildekking. Nivået på sandlaget er det samme i denne kontrollen. Ramboll

54 Vedlegg 2 Feltnotater Målepinne Ny betegnelse Dato Start leting Funnet Søk avsluttet Kommentar T :25 14:17 Ingen funn, leter i nærheten, kupert terreng, gir opp leting grunnet vrak i området T1-Ny 1 T1-Ny 1B :17 15:27 Funnet T :12 17:30 Ingen funn, ROV mistet bilde, ROV på dekk 17:30 T2-23 T2-23 B :37 09:46 Lette ikke fra oppgitt posisjon, men fra posisjon funnet av Trygve Braarud fra ekko fra blåse T1-23 T1-23 B ?? Funnet T1-22 T1-22 B :37 10:49 Bare tau og blås var synelig, resten overdekket. Står i ei grop T2-22 T2-22 B :01 11:41 ROV streiket. Mangler bildematerialet. T2-21 T2-21 B :45 13:47 Funnet T :56 14:55 Ingen funn T1-20 T1-20 B :55 15:21 Funnet T2-33 T2-33 B ? 16:01 Funnet, vendte tilbake til denne posisjonen flere ganger i leting etter T1-33 T :30 17:52 Ingen funn ga opp kl 17:52 T1-19 T1-19B :52 18:08 Funnet, Står på skrå T1-Ny :15 18:45 Har vært på posisjonen, ingen funn. Søker i området, mye søppel/vrakrester: stålspant, tauverk, installasjoner. Går til overflaten kl 18:45 T2-14 T2-14B :27 09:39 Funnet T1-14 T1-14 B ? 09:50 Funnet T1-12 T1-12 B :22 10:35 Funnet. Bommet med wpt markert pos med B* T1-Ny8 T1-Ny8 B ? 10:44 Funnet T1-9 T1-9 B :30 13:06 Funnet T1-Ny5 T1-Ny5 B :24 13:48 Funnet T2-3 T2-3 B ? 14:00 Funnet. Gult merke synlig T :10 15:00 Ingen funn. Vrakrester, rette, parallelle konturlinjer T1-Ny4 T1-Ny4 B :00 15:44 Funnet T2-7 T2-7 B ? 16:00 Funnet T1-17 T1-17 B :56 08:59 Funnet. Går til posisjon funnet av Trygve Braarud "spot on" T1-30 T1-30 B ? 09:35 Funnet. Svært kupert bunn. Ser rester etter et stag, gult merke under? T1-16 T1-16 B ? 10:17 Funnet T2-32 T2-32 B ? 10:37 Funnet. Gitter synlig, sett ovenifra T1-32 T ? 10:57 Funnet. T1-31 T1-31 B ? 12:58 Funnet. Kupert bunn. Merkbart finere partikler i bunnsedimentene, gir høyere turbiditet. Veltet målestav, 45 grader? T1-Ny7 T1-Ny7 B ? 13:18 Funnet. 10 cm? av røret stikker opp, kupert bunn, større mektigheter rundt T1-Ny6 T1-Ny6 B ? 13:38 Funnet. Stag ikke synlig, rustet vekk? T1-4b T1-4b B ? 14:49 Funnet. Bare øvre 15 cm? Synlig T1-4 T1-4 B ? 15:32 Funnet T1-2 T1-2 B ??? Usikker T1-27 T1-27 B ? 16:20 Funnet. Ingen stag synlig T2-28 T2-28B ?? Funnet, stag synlig. Ikke funnet av Trygve Braarud

55 Ramboll