Merk deg møtetida! Saklista, med saksutgreiing og rådmannen sine tilrådingar, ligg også på kommunen si heimeside: gloppen.kommune.

Transkript

1 GLOPPEN KOMMUNE FORMANNSKAPET MØTEINNKALLING Møtedato: Møtestad: Søreide Møtetid: Kl. 08:30 Merk deg møtetida! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er på tlf (servicetorget i kommunen) slik at varamedlem kan bli innkalla. Varamedlemer møter etter nærare innkalling. Dokument som ikkje er tilsende, kan du få kopi av ved å ta kontakt med sekretariatet på heradshuset. Dokument som ikkje er offentlege, vil bli utleverte i møtet. Dersom medlemene på førehand ønskjer å gjere seg kjent med innhaldet i desse dokumenta, er dei i møtesekretariatet. Saklista, med saksutgreiing og rådmannen sine tilrådingar, ligg også på kommunen si heimeside: gloppen.kommune.no Gloppen kommune 7. november 2016 Leidulf Gloppestad ordførar Jan Kåre Fure rådmann

2 SAKLISTE: Sak nr. Sakstittel 128/16 Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste 129/16 Referat og orienteringssaker 130/16 Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland - kommunal uttale 131/16 Konseptvalutgreiing for rv 7 og rv 52 Gol-Voss - kommunal uttale 132/16 Innløysing av tidlegare industribygg på Elvaneset - godkjenning av avtale og finansiering

3 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr. Formannskapet /16 Avgjerd av: Formannskapet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr.: 16/ Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste Møteboka frå formannskapet sitt møte den 17. oktober i år blir lagt fram til godkjenning. Samstundes ber ordføraren om godkjenning av innkallinga og saklista til dette møtet. ORDFØRAREN SI TILRÅDING: 1. Formannskapet godkjenner møteboka frå sitt møte den 17. oktober Formannskapet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 14. november 2016.

4 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr. Formannskapet /16 Avgjerd av: Formannskapet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Referat og orienteringssaker Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr.: 16/1283 Refererte skriv og meldingar: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 16/11875 U Gruppeleiarane i kommunestyret Ordet fritt Notat møte med vegvesenet 4. oktober RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Rådmannen legg ikkje fram tilråding i saka.

5 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /16 Kommunestyret Avgjerd av: Formannskapet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt: Arkiv: 002 Arkivsaknr.: 16/ Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland - kommunal uttale Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Frå tidlegare behandling av saka (uttale frå formannskapet i sak 111/16): ( ) FORMANNSKAPET ( ) 111/16 VEDTAK: Uttale i høve framforhandla intensjonsavtale mellom Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, frå formannskapet i Gloppen kommune. Ein føresetnad for intensjonsavtalen er at nye regionar skal få tilført store nye oppgåver. Fram til fylka vert gjevne vesentleg nye oppgåver som tilseier endring i struktur, ser vi ikkje at det er grunnlag for ei samling av dei tre vestlandsfylka. Intensjonsavtala sitt hovudmål 6 opnar for at dei tre fylkeskommunale energiselskapa BKK, SFE og LYSE skal forvaltast på ein annan måte enn i dag. Det er sannsynleg at sentrale myndigheter vil krevje fusjon/samanslåing av nettdelen til desse selskapa med uheldige verknader for arbeidsplasser i Gloppen og Flora kommunar. 1. Gloppen kommune vil at Sogn og Fjordane seier nei til eksisterande intensjonsavtale. Formannskapet i Gloppen meiner det må forhandlast på nytt med berre Hordaland. 2. Sogn og Fjordane skal ikkje splittast opp og Nordfjord skal ikkje frådelast til Møre og Romsdal. 3. Gloppen formannskap er sterkt uroa over at intensjonsavtalen ikkje omhandlar hjørnesteinbedrifta SFE og sikrar denne med tanke på lokalisering og omfang av oppgåver i dei kommunane som i dag er vertskap for verksemda.

6 4. Det er 85 kommunar i regionen, heile 67 kommunar har nynorsk språkvedtak, 15 er nøytrale og 3 er bokmålskommunar. Gloppen formannskap meiner at nynorsk som offisielt språk må være sjølvsagt. Vedtaket var samrøystes. Nye opplysningar i saka: Fylkestinget vedtok på møtet den 18. oktober i år å sende intensjonsplanen for samanslåing av vårt fylke med Hordaland og Rogaland ut på høyring til m.a. kommunane. Høyringsfristen er 23. november i år. I høyringsbrevet skriv fylkesrådmannen m.a. dette om bakgrunnen for intensjonsplanen: Fylkeskommunane fekk, i brev frå regjeringa 2. juli 2015, i oppdrag å gjennomføre «nabopraten» for å greie ut tenlege regionløysingar. For oss var samarbeidet med Møre og Romsdal, Hordaland og Rogaland - gjennom Vestlandsrådet - eit naturleg utgangspunkt for slike samtalar. Møre og Romsdal gav våren 2016 tilbakemelding om at dei ikkje ønskte å ta del i samtalar som eventuelt kunne gje grunnlag for ei slik regionløysing. Og vidare om målet med høyringa: Målet med høyringa er å få inn grunngjevne synspunkt, tydelege argument og konstruktive innspel til arbeidet med regionreforma. Vi ønskjer tilbakemelding frå kommunane, fylkesdekkande organisasjonar og andre. Intensjonsplanen bør belysast frå fleire sider og på ein grundig måte. Reforma får særleg konsekvensar for samhandlinga mellom kommunane, regionnivået og staten. Ved handsaminga av stortingsmelding 22 ( ) «Nye folkevalde regionar rolle, struktur og oppgåver» 8. juni 2016 framheva Stortinget at kommunane bør engasjere seg i reformarbeidet. Kva ønskjer fylkeskommunen synspunkt på? Fylkeskommunen ber høyringsinstansane særleg om tilbakemelding på følgjande tema: Synspunkt på om Sogn og Fjordane bør vere med og søkje Stortinget om samanslåing av dei tre vestlandsfylka, slik den framforhandla intensjonsplanen legg opp til (jf. vedlegg 1). Synspunkt på ytterlegare krav og ønske som vi kan ta med oss i arbeidet med å utvikle ein eventuell vestlandsregion. Dette kan også vere supplement til «kravlista» som ligg i punkt 10 i nemnde intensjonsplan. Saksutgreiing: Som det går fram saka, har formannskapet alt sendt inn ein kommunal uttale til intensjonsplanen som no er ute på høyring. Rådmannen legg likevel saka fram ein gong til for å gje høve til å «pusse på» uttalen viss det er ønskjeleg, og for at kommunestyret skal stå bak kommunen sin uttale. Rådmannen si vurdering:

7 Rådmannen har ikkje merknader til intensjonsplanen utover det som formannskapet har sagt i sak 111/16, og legg saka fram med dette vedtaket som tilråding. Nokre redigeringar er gjort sidan det no er kommunestyret som skal uttale seg. Omgrepet «intensjonsavtale» er endra til «intensjonsplan». RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Gloppen kommunestyre har følgjande merknader til intensjonsplanen for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland: Ein føresetnad for intensjonsplanen er at nye regionar skal få tilført store nye oppgåver. Fram til fylka vert gjevne vesentleg nye oppgåver som tilseier endring i struktur, ser vi ikkje at det er grunnlag for ei samling av dei tre vestlandsfylka. Intensjonsplanen sitt hovudmål 6 opnar for at dei tre fylkeskommunale energiselskapa BKK, SFE og LYSE skal forvaltast på ein annan måte enn i dag. Det er sannsynleg at sentrale styresmakter vil krevje fusjon/samanslåing av nettdelen til desse selskapa med uheldige verknader for arbeidsplassar i Gloppen og Flora kommunar. 1. Gloppen kommune vil at Sogn og Fjordane seier nei til eksisterande intensjonsavtale. Kommunestyret i Gloppen meiner det må forhandlast på nytt med berre Hordaland. 2. Sogn og Fjordane skal ikkje splittast opp og Nordfjord skal ikkje frådelast til Møre og Romsdal. 3. Gloppen kommunestyre er sterkt uroa over at intensjonsavtalen ikkje omhandlar hjørnesteinbedrifta SFE og sikrar denne med tanke på lokalisering og omfang av oppgåver i dei kommunane som i dag er vertskap for verksemda. 4. Det er 85 kommunar i regionen, heile 67 kommunar har nynorsk språkvedtak, 15 er nøytrale og 3 er bokmålskommunar. Gloppen kommunestyre meiner at nynorsk som offisielt språk må være sjølvsagt.

8 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /16 Kommunestyret Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt: Arkiv: U03 Arkivsaknr.: 15/ Konseptvalutgreiing for rv 7 og rv 52 Gol-Voss - kommunal uttale Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Konseptvalgutredningen - rv 7 og rv 52 - Gol og Voss Utkast til fråsegn - aust vest Bakgrunn for saka: Statens vegvesen har sendt konseptvalutgreiinga (KVU) for riksveg 7 og riksveg 52 mellom Gol og Voss på høyring, med merknadsfrist 15. desember i år. Saksutgreiing: KVU-en har denne tilrådinga frå vegvesenet: Statens vegvesen anbefaler at rv. 52 over Hemsedal blir den andre hovedvegforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet. Rv. 52 er vurdert som bedre enn rv. 7, både når det gjelder samfunnsøkonomi, måloppnåelse og muligheten til å betjene nasjonal trafikk som ikke kan benytte E134. Dette betyr at en satsning på rv. 52 sammen med E134 er vurdert å være en bedre helhetsløsning, som vil gi effektive og samfunnssikre hovedvegforbindelser for reisende i et geografisk større område enn det rv. 7 kan dekke. Dersom man velger rv. 52 over Hemsedal som den andre hovedvegforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet, er det åpent for senere å analysere alternative utbygginger av en arm til Bergen og effektene av denne. På den annen side viser følsomhetsanalyser at det ut fra et trafikkmessig og samfunnsøkonomisk perspektiv er lite hensiktsmessig å gå inn for både stor utbygging over rv. 7 over Hardangervidda og ny Hordalandsdiagonal. Statens vegvesen er ikke bedt om å se spesielt på villrein i denne KVUen. Det vises derfor til gjennomført KVU for rv. 7 over Hardangervidda som konkluderer med at en «Dyranuttunnel» kan løse villreinproblematikken på en tilfredsstillende måte. Gloppen kommune er med i Stiftinga Rv 52 Hemsedalsfjellet, og er gjennom denne oppmoda om å gje uttale til KVU-en. Eit framlegg til uttale er laga til av Interesseselskapet for rv. 52 Hemsedalsfjellet avis-vest v/ordførarane i Sogndal, Jølster og Lærdal. Framlegget er vedlagt.

9 Rådmannen si vurdering: Etter rådmannen sitt syn bør ein uttale frå Gloppen kommune vere litt meir spissa på vår fordel av at rv 52 blir valt som andre hovudvegsamband mellom Austlandet og Vestlandet. Rådmann har derfor redigert kraftig ned uttaleframlegget frå interesseselskapet. Sidan uttalen først og fremst er ei politisk sak, er rådmannen berre positiv til at mitt framlegg blir «pussa på» eller «bygt heilt om». RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Gloppen kommunestyre støttar heilt og fullt opp om Statens vegvesen si tilråding om at rv. 52 Hemsedalsfjellet blir det andre hovudvegsambandet mellom Vestlandet og Austlandet. Saman med E134 er dette den einaste løysinga som tener heile Vestlandet. Gloppen kommune legg i tillegg vekt på at ein stamveg over Hemsedalsfjellet - er viktig for å redusere reistetida til Austlandet for vårt fylke som i langt mindre grad enn Hordaland og Bergensområdet har andre transportalternativ mellom aust og vest - vil med dei utrekningane som no ligg føre vere den billigaste løysinga. Dette må sjølvsagt telje mykje med dei store og uløyste utfordringane som vi har på vegnettet over heile landet. Gloppen kommune viser elles til konklusjonen i KVU-en.

10 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Formannskapet /16 Kommunestyret Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt: Arkiv: L81 Arkivsaknr.: 16/ Innløysing av tidlegare industribygg på Elvaneset - godkjenning av avtale og finansiering Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Signert avtale Bakgrunn for saka: Rådmannen har no klar ein avtale med Dvergsdal & Sunde Bygg AS om innløysing av det tidlegare RensVask-bygget på Elvaneset. Avtalen, som skal godkjennast av kommunestyret, stoppar i så fall oreigningssaka som vart vedteken av kommunestyret i møte den 26. september i år. Saksutgreiing: Eit kort samandrag av «soga om Elvaneset»: Kandal Bygg/Fjordane Eigedom inngjekk i 2006 ein avtale med Gloppen kommune om utbygging av Elvaneset. Etter kvart viste seg at dei ikkje hadde kapasitet eller økonomi til å gjennomføre sin del av avtalen, og dei inngjekk derfor ein intensjonsavtale med Dvergsdal & Sunde Bygg AS (DSB) om overtaking av avtalen. Kommunestyret godkjende DSB som ny avtalepart i DSB kjøpte utbyggingsarealet av kommunen og det tidlegare RensVaskbygget av Kandal Bygg/Fjordane Eigedom. Dette bygget var ikkje ein del av utbyggingsavtalen med kommunen. Heller ikkje DSB greidde å oppfylle sin del av avtalen, og formannskapet vedtok i sak 4/15, den 15. januar 2015, å seie opp avtalen. Samstundes bad formannskapet rådmannen forhandle fram ein tilbakeføringsavtale med DSB. Denne avtalen vart godkjent av kommunestyret i sak 43/15. I vedtaket bad kommunestyret rådmannen arbeide vidare med å finne ei løysing for det tidlegare industribygget, og kome tilbake med ei samla sak om tilbakekjøpet med finansiering når heile saka er avklara. Forhandlingane om innløysing av det gamle industribygget stod lenge i stampe, og rådmannen la derfor til slutt fram forslag om å ekspropriere bygget med tilhøyrande festerett. Dette vart vedteke av kommunestyret i sak 83/16, den 26. september i år. Samstundes med gjennomføringa av ekspropriasjonsvedtaket har rådmannen halde fram arbeidet med å få til ein frivillig avtale, og formannskapet gav i møte den 17. oktober 2016

11 rådmannen fullmakt til sluttføre forhandlingane med DSB om kjøp av det tidlegare industribygget. Det var då kjent at siste tilbodet frå DSB var på 2,6 millionar. --- Avtalen som no blir lagt fram er signert av DSB den 1. november 2016, og går i korte trekk ut på at kommunen kjøper industribygget og festeretten som følgjer bygget for 2,6 millionar, pluss omkostningar. Omkostningane er tinglysingsutgifter og advokatkostnader, både til DSB sin advokat og til vår, jfr. oppstillinga under punktet om økonomiske konsekvensar for kommunen. I forhandlingane med DSB har avstanden mellom krav og tilbod vore stor. Rådmannen har heile tida hevda at 1,7 mill. er «rett pris» på bygget sidan det var dette beløpet DSB betalte for eigedomen då dei tok over utbyggingsavtalen frå Kandal Bygg/Fjordane Eigedom i Det har ikkje skjedd noko i tida etter dette som har auka verdien av bygget. I arbeidet med å finne den reelle verdien på bygget har rådmannen fått utarbeidd takst over eigedomen etter to alternative vurderingar: Som næringsbygg har eigedomen ein takst på kr ,- Som areal til bustadtomter har eigedomen ein takst på kr ,-. Begge takstane er frå oktober Bakgrunnen for DSB sitt priskrav er samtalane dei hadde med ein aktuell kjøpar (Melin Medical) om sal av heile utbyggingsområdet då fristen i avtalen med kommunen var gått ut. I forhandlingane med kommunen har DSB lagt til grunn at dei ville fått vesentleg meir betalt ved eit slikt sal enn det kommunen har vore villig til. Samtalane om privat sal av Elvaneset vart avslutta etter at kommunen sa ifrå om at eit slikt sal ikkje var i samsvar med utbyggingsavtalen. Rådmannen har lagt til grunn at ei oreigning av eigedomen vil koste mellom og tusen kroner i sakskostnader. Dette er sjølvsagt lagt inn i vurderingane når rådmannen for sin del av akseptert innløysingssummen på 2,6 millionar. Det er naturlegvis teke atterhald om politisk godkjenning. Økonomiske konsekvensar for kommunen: Reknestykket for tilbakekjøp av Elvaneset ser no slik ut: Sum Refusjon for planarbeid Utgifter til advokat/rådgjeving/taksering Tilbakekjøp av areal* Innløysing av industribygg* Moms Sum * Inkluderer også tinglysingskostnader. Alle rekningane er ikkje komne inn når dette er skrive, slik at det kan bli mindre avvik i dei endelege tala. Rådmannen har lagt inn nokså sikre overslag for dei utgiftene som per i dag ikkje er fakturerte.

12 Kostnaden i 2015 er finansiert ved rekneskapsavslutninga med refusjon av moms (kr 4.188) og bruk av lån (kr ). I 2016-budsjettet er det sett av 2,5 mill. til Elvaneset, finansiert med låneopptak. Då kommunestyret godkjende avtalen med DSB om tilbakekjøp av tomta på Elvaneset (utanom industribygget) i sak 43/15, vart det lagt til grunn at kostnaden med dette skulle dekkast av investeringsfondet. Dette var dessverre ikkje følgt opp ved rekneskapsavslutning. Rådmannen legg derfor opp til å bruke av investeringsfondet til utgiftene i Rådmannen sitt framlegg til finansiering av kostnaden på 2016-rekneskapen på kr er: Refusjon av moms kr ,- Bruk av investeringsfond " ,- Bruk av lån " ,- Lånet er teke opp som ein del av 2016-budsjettet Sum kr ,- Saldo på investeringsfondet er i dag om lag 4,7 mill. med den bruken som er budsjettert i 2016 så langt. Desse endringane må gjerast i 2016-budsjettet, på ansvar 8000 som er investeringsansvaret Art Ansvar Teneste Prosjekt Beløp Merknad Auka utgift (erstatning) Auka utgift (moms) Auka inntekt (bruk av fond) Auka inntekt(ref. av moms) Teneste er «tilrettelegging og hjelp for næringslivet» Teneste er «meirverdiavgiftskompensasjon investeringar» Prosjekt er «Elvaneset tilbakekjøp» Prosjekt er «momsinvestering». Rådmannen si vurdering: Rådmannen er glad for at saka no kan få ei frivillig løysing sjølv om kostnaden er vesentleg høgare enn det som har vore kommunen sitt utgangspunkt. Saka har vore lærerik på mange måtar, og nokre vil sikkert seie at lærdomen har vore dyr. Det kan også vere grunn til å stille spørsmål om Elvaneset er så attraktivt som mange av oss trur, sidan to seriøse utbyggarar ikkje har fått til noko som helst. Dette må vi følgje opp, utan at rådmannen i dag har noko konkret framlegg. Rådmannen vil her legge til at kommunen gjennom avtalen står fritt til endre bruken av området med ny regulering. Dersom oreigning hadde blitt alternativet, ville vi i alle fall i utgangspunktet vore bunden av den reguleringsplanen vi gjennomfører oreigninga etter. Uansett kva som blir neste kapittel i «soga om Elvaneset», vil rådmannen halde hardt på at det ikkje skal inngåast fleire avtalar som kommunen må kjøpe seg ut av. --- Rådmannen ber om kommunestyret si godkjenning av vedlagde avtale med Dvergsdal & Sunde Bygg AS.

13 RÅDMANNEN SI TILRÅDING: 1. Gloppen kommunestyre godkjenner avtalen med Dvergsdal & Sunde Bygg AS om innløysing av det tidlegare industribygget på Elvaneset slik denne følgjer som vedlegg i saka. 2. Samla kostnad med prosjekt «32564 Elvaneset tilbakekjøp» er om lag kr , som er finansiert slik i og 2016-rekneskapen: - Refusjon av moms kr Bruk av ubunde investeringsfond " Bruk av lån " Kommunestyret vedtek å endre 2016-budsjettet som vist i rådmannen si saksutgreiing. 4. Saka om tilbakekjøp og innløysing av det tidlegare industribygget og prosjekt «32564 Elvaneset tilbakekjøp» er dermed avslutta.

14 Side 1 av14