å tro på Gud er irrasjonelt

Transkript

1 å tro på Gud er irrasjonelt

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13 Prosjekt Dersom du ønsker å tro på Gud, kan du gjøre det uten å ofre hodet og uten å lukke øynene for noen fakta.

14 «Overtro?» «Å tro på noe som ikke kan bevises er overtro» «Ingen forskjell på å tro på Gud, eller å tro på Julenissen.» «Kan like gjerne tro på et Yeti-monster i himalaya som på Gud.»

15 Bertrand Russel ( ) La oss forestille oss at noen ble overbevist om at det går en liten kinesisk tekanne i en elliptisk bane mellom jorden og mars Det ville være umulig å motbevise at en slik tekanne fantes. Men hvis vi skulle gå ett skritt videre å si at fordi den ikke kan motbevises er det ganske vågalt å betvile at den finnes, ville alle mene at vi snakket tull. Men om gamle tekster bekreftet at en slik tekanne fantes og dette ble forkynt som hellig sannhet hver søndag og innprentet i våre barn i skolen, så ville en uvillighet til å tro på den straks bli sett på som eksentrisk

16 Ser du kategori-feilen? Julenissen Yeti-monster Tekanne i rommet Gud

17 Rasjonelt Er en sammenlikning med Julenissen et rasjonelt argument mot Guds eksistens?

18 Verdensbilde

19 Verdensbilde

20 Verdensbilde

21 Verdensbilde

22 Teisme Universet + Gud

23 Ateisme Universet + ingenting

24 Panteisme Universe er Gud

25 Et spørsmål om verdensbilde Spørmålet er ikke så mye om tro på Gud er irrasjonelt, for fra innsiden av et lukket verdensbilde er det irrasjonelt pr. Definisjon. Spørsmålet er om et åpent verdensbilde kan være rasjonelt.

26 Å evaluere et verdensbilde Er det konsistent og koherent dvs. ikke selvmotisigende? i samsvar med observasjonene av virkeligheten? adekvat og relevant som en forklaring av virkeligheten? sannsynlig? levelig? Kan et verdensbilde som inkluderer Gud møte disse kriteriene?

27

28 Alex Rosenberg Alt som finnes er fermioner og bosoner.

29 Alex Rosenberg Alt som finnes er fermioner og bosoner Det er ingen mening med livet eller noe annet. Våre egne tanker bedrar oss og forteller ikke sannheten om oss eller verden. Selv opplevelsen av selvet er en illusjon.

30 Ikke noe «meg»? Hvis sinnet er hjernen (og scientismen kan ikke tillate noe annet) så må vi slutte å ta bevissthet på alvor som en kilde til kunnskap eller forståelse av sinnet, eller det som foregår I hjernen. Og vi må slutte å ta oss selv på alvor også. Vi må innse at det ikke er noe selv, noen sjel eller noen vedvarende agent. Det 1. personlige pronomen [ jeg ] har ikke noe subjekt som overvåker det indre livet og mye av det som foregår rundt oss. Alex Rosenberg

31 Alex Rosenberg Alt som finnes er fermioner og bosoner Det er ingen mening med livet eller noe annet. Våre egne tanker bedrar oss og forteller ikke sannheten om oss eller verden. Selv opplevelsen av selvet er en illusjon. Intensjoner er illusjoner. Det er ikke noe «du» som kan velge forandring. Fri vilje er en illusjon. Moral er en illusjon. Det er ingen dypere mening mellom rett og galt, godt og ondt.

32 Alex Rosenberg Alt som finnes er fermioner og bosoner Vitenskapen, særlig fysikk og biologi, viser at virkeligheten er helt annerledes enn det folk flest tror. Den er ikke bare annerledes enn hva godtroende religøse mennesker tror. Vitenskapen avslører at virkeligheten er merkeligere enn selv mange ateister anerkjenner.

33 Å evaluere et verdensbilde Rosenberg s verdensbilde - Scientisme er hele sannheten * Ingen mening * Ikke noe meg * Ingen intensjoner * Ingen fri vilje * Ingen moral Det må være konsistent og koherent dvs. ikke selvmotisigende? I samsvar med observasjonene av virkeligheten? Adekvat og relevant som en forklaring av virkeligheten? Sannsynlig? Levelig? Møter Alex Rosenberg s vitenskapelige verdensbilde disse kriteriene? Må vi adoptere dette verdenbilde?

34 Fininnstillingen av universet

35 Dennis Scania, head of Cambridge University Observatories: Hvis du forandrer naturlovene eller konstantene bare litt slik som for eksempel ladningen til elektronet, så forandrer det måten universet utvikler seg på så mye at det er høyst sannsynlig at intelligent liv aldri ville ha kunne utvikle seg.

36 Dr. David D. Deutsch, Institute of Mathematics, Oxford University: Hvis vi skrur en av disse konstanente kun et par prosent i den ene retningen brenner stjenene opp på bare en million år og det er ingen tid til evolusjon. Hvis vi skrur den et par prosent den andre veien så vil ingen elementer tyngre enn helium kunne dannes. Ikke noe karbon, ikke noe liv. Ikke en gang kjemi. Ingen komplekistet overhodet. Hvis noen hevder å ikke være overrasket over disse trekkene ved universet, gjemmer han hodet i sanden. Disse trekkene er overraskende og usansynlige.

37 Dr. Paul Davies, professor of theoretical physics at Adelaide University: Det virklig utrolige er ikke at livet på jorden balanserer på en knivsegg. Men at hele universet balanserer på en knivsegg og ville være fullstendig kaos hvis noen av naturkonstantene bare var litt annerledes. Du ser, selv om du klarer å tro at at mennesket ble til ved en tilfeldighet, så har du også det faktum at hele universet synes helt usannsynlig tilpasset eksistensen av liv nesten planlagt som om for å lure oss.

38 Professor Steven Weinberg, Nobel laureate in high energy physics Hvor overraskende er det ikke at naturlovene og den opprinnelige tilstanden av universet skulle tillate eksistensen av vesener som kunne observere det. Livet slik vi kjenner det ville vært umulig hvis bare en av disse fysiske målene hadde hatt bare en litt annen verdi.

39 Fininnstilt for liv Den sterke kjernekraften: Hvis sterkere: hydrogen ville ikke dannes. Atomkjernen for de fleste livsviktige grunnstoffer ville være ustabil. Med andre ord: ikke noe livskjemi. Hvis svakere: Ikke noe grunnstoff tyngre enn hydrogen ville kunne dannes. Igjen: ikke noen livskjemi. Den svake kjernekraften: Hvis sterkere: For mye hydrogen ville omdannes til helium I big bang; stjerner ville omdanne for mye materie til tyngre grunnstoffer og gjøre livskjemien umulig. Hvis svakere: For lite helium ville bli produsert i big bang og stjernene ville omdannet for lite materie til tyngre elementer og livskjemi ville ikke kunne skje. Gravitasjonskraften: Hvis sterkere: Stjernene ville bli for varme og brenne opp for fort og ujenvnt til å tillate livskjemi. Hvis svakere: Stjernene ville bli for kalde til å antenne fusjonsprosessen, dermed ville mange av grunnstoffene som inngår i livet aldri bli til. Den elektromagnetiske kraften: Hvis sterkere: Kjemisk binding ville bli avbrutt, grunnstoffer mer massive enn boron ville bli ustabile og spaltes. Hvis mindre: Kjemisk binding ville være utilstrekkelig for livskjemien.

40 Fininnstilt for liv Styrken i den elektromagnetiske kraften i forhold til gravitasjonskraften: Hvis større: Alle stjerner ville være minst 40% mer massive enn sola, og brenne opp for raskt og for ujevnt til å opprettholde liv. Hvis mindre: Alle stjerner ville være minst 20% mindre massive enn sola og ute av stand til å produsere tyngre grunnstoffer. Elektronets masse i forhold til protonets masse: Hvis større: Kjemisk binding ville være utilstrekkelig for livskjemien. Hvis mindre: Samme som ovenfor. Antall protoner i forhold til antall elektroner: Hvis større: Elektromagnetisme ville dominere over tyngdekraften og forhindre dannelsen av galakser, stjerner og planeter. Hvis mindre: Samme som ovenfor. Universets ekspansjonsrate: Hvis større: Ingen galakser ville kunne bli til. Hvis mindre: Universet ville ha kollapset før noen stjerner hadde blitt dannet.

41 Fininnstilt for liv Entropinivået i universet: Hvis større: Stjerner hadde ikke blitt til i proto-galaksene. Hvis mindre: Det ville aldri blitt noen proto-galakser. Massetettheten i universet: Hvis større: For mye deuterium (tungt hydrogen) etter big bang ville ha fått stjernene til å brenne opp for fort til at liv kunne utvikle seg. Hvis mindre: for lite helium etter big bang ville ha ført til for lite av de tunge grunnstoffene. Lyshastigheten: Hvis raskere: Stjernene ville være for lyse til å underholde liv. Hvis saktere: Stjernene ville ikke avgi nok lys til å underholde liv. Alderen på universet: Hvis eldre: Ingen sol-liknende stjerner i en stabil fase av sitt liv ville eksistere i de delene av galaksene som er gunstig for liv. Hvis yngre: Solliknende stjerner i en stabil fase av sitt liv ville ennå ikke ha blitt til.

42 Fininnstilt for liv Opprinnelig uniformitet i strålingen: Hvis mer uniform: stjerner, stjernehoper og galakser ville ikke ha blitt til. Hvis mindre uniform: universet ville allerede bestå av for det meste svarte hull og tomt rom. Gjennomsnittlig avstand mellom galaksene: Hvis større: Stjerneformasjon i den senere tiden av universets historie ville blitt forhindret av mangel på material. Hvis mindre: gravitasjonskreftene fra andre galakser ville ha destabilisert solas omløp rundt galaksens senter. Tetthetene i galaksehopene: Hvis tettere: galaksekollisjoner og sammensmeltninger ville forstyrret solas omløp. Mindre tett: Stjerneformasjon i den senere tiden av universets historie ville blitt forhindret av mangel på material. Gjennomsnittsavstand mellom stjernene: Hvis større: tettheten av tyngre grunnstoffer ville være for lav til at steinplaneter som jorda kunne danneshvis mindre: planetenes omløp ville være for ustabile for for liv.

43 Fininnstilt for liv Protonenes halveringstid: Hvis større: Livet ville ha blitt utslettet av stråling Hvis mindre: Universet ville hatt for lite materie til å underholde liv Energinivået til C 12 i forhold til O 16: Hvis større: Universet ville inneholdt for lite oksygen til at det kunne bli liv. Hvis mindre: Universet ville ikke inneholde nok karbon for at det kunne bli liv. Grunnenerginivået for He 4: Hvis større: universet ville ikke inneholdt nok karbon og oksygen for at det kunne bli liv. Hvis mindre: Samme som over. Halveringstiden til Be 8 (Beryllyium): Hvis saktere: Fusjon av tyngre grunnstoffer ville føre til katastrofale eksplosjoner i stjernene. Hvis raskere: Ikke noe grunnstoff tyngre enn beryllium ville kunne dannes og dermed heller ingen livskjemi Nøytronets masse i forhold til protonets: Hvis høyere: Nedbrytning av nøytroner ville gi for få nøytroner til at livsessensielle grunnstoffer kunne dannes. Hvis lavere: Nedbrytning av nøytroner ville produsere så mange nøytroner at alle stjerner ville collapse til svarte hull eller nøytronstjerner.

44 Fininnstilt for liv Opprinnelig overskudd av kjernepartikler over antikjernepartikler: Hvis større: Stråling ville forhindret planetformasjon Hvis mindre: For lite materie til at galakser og stjerner kunne dannes. Supernova eksplosjoner: hvis de skjedde for nære, for ofte eller for sent: Stråling ville utslette alt liv på planeten. hvis de skjedde for langt unna, for sjelden eller for raskt: Det ville være for lite tunge grunnstoffer til at steinplaneter kunne dannes. Mengde eksotisk materie i forhold til vanlig materie: Hvis mer: universet ville kollapse før sol-liknende stjerner kunne dannes Hvis mindre: ingen galakser ville kunne dannes. Nøytrinoets masse: Hvis mindre: Galaksehoper, galakser og stjerner ville ikke ha blitt dannet Hvis større: Galaksehoper og galakser ville ha for høy tetthet

45 Eksempel på fininnstilling Forholdet mellom antall elektroner og protoner er fininnstilt med en nøyaktighet på 1:10 37

46 Professor Steven Weinberg, Nobel laureate in high energy physics En konstant synes å kreve en helt usannsynlig fininnstilling. Eksistensen av liv noe sted i universet synes å kreve en kansellering mellom flere bidrag til vakum-energien med en nøyaktighet på 1:10 120

47 Professor Steven Weinberg, Nobel laureate in high energy physics Dette betyr at om energiene i Big Bang (i relative enheter) ikke var: , Men i stedet: , Ville det ikke ekistert liv av noe slag i hele universet.

48 Michael Turner, astrophysicist at the University of Chicago and Fermilab Presisjonen i energitettheten er som om noen skulle kaste en dartpil gjennom hele universet og treffe en blink på en millimenter.

49 Fininnstilt Hvordan forestiller vi oss 1:10-120

50 Roger Penrose, the Rouse Ball Professor of Mathematics at the University of Oxford Sjansen for at universet har brukbar energi (lav entropi) ved skapelsen er enda mer utrolig nemlig en nøyaktighet på en til en opphøyd i ti opphøyd i 123

51 Grad av fininnstilling :10

52 Roger Penrose, the Rouse Ball Professor of Mathematics at the University of Oxford Sjansen for at universet har brukbar energi (lav entropi) ved skapelsen er enda mer utrolig nemlig en nøyaktighet på en til en opphøyd i ti opphøyd i 123 Dette er et ekstraordinært tall. Man kunne ikke en gang skrive det på vanlig måte som en potens av ti. Da ville det følges av ti opphøyd I 123 etterfølgende nuller. Det er en million, milliarder, milliarder, milliarder, milliarder, milliarder, milliarder, milliarder, milliarder, milliarder, milliarder, milliarder, milliarder, milliarder nuller

53 Roger Penrose, the Rouse Ball Professor of Mathematics at the University of Oxford Om vi skulle skrive en null på hvert eneste proton og neutron i hele universet, og på alle de andre partiklene vi vet om, siden vi likevel holder på ville vi ikke være i nærheten med å bli ferdig med å skrive det tallet som trengs. Presisjonen som er nødvendig for å sette universet på dens kurs er ikke I noen grad mindre enn den usedvanlige presisjonen vi har blitt vant til I de dynamiske likningene til Newton, Maxwell og Einstein som styrer alle tings oppførsel fra øyeblikk til øyeblikk.

54 Professor John Wheeler legendary physisist of Princeton: Slik jeg ser det må det være bak det hele, ikke en enkel likning, men en overmåte enkel IDE. Og jeg tror at når vi endelig oppdager den ideen, så vil den være så overbevisende, så uunngåelig, så vakker at vi alle vil si til hverandre hvordan skulle det ellers ha vært?

55 Teorier om fininnstillingen Flaks Nødvendighet Universet hadde ikke noe annet valg på grunn av noen grunnprinsipper vi ennå ikke har oppdaget. Gud Multiverse uendelig mange universer.

56 Et fininnstilt univers Gud Uendelig mange universer

57

58 Jeg mener selvfølgelige Richard Dawkins ikke Stephen Hawkin

59

60 Et fininnstilt univers Gud Uendelig mange universer Dawkins: Da må vi spørre, hvem skapte Gud?

61 Må vi spørre: Hvem skapte Gud? Du trenger ikke en forklaring på en forklaring Hvis NASA skulle finne avansert teknologi på baksiden av månen, ville vi konkludere med at intelligent liv hadde plassert det de, selv om vi ikke aner noe om hvem de kan være.. Hvis arkeologer finner kunsgjenstander og inskripsjoner langt nede i jorda, kan de trygt konkludere med at mennesker har laget det, selv om de ikke vet noe om kulturen ennå.

62 Argumentet snudd på hodet Du, Dawkins tror universet skapte deg. Men det kan jo ikke være noen forklaring, for da må vi spørre: Hvem skapte universet.

63 Hvem skapte Gud? Ingen teist tror på en skapt Gud. Gud er per definisjon evig og utenfor universet, har alltid eksistert og trenger ingen forklaring.

64 Et fininnstilt univers Gud Uendelig mange universer Dawkins: Forklaringen kan ikke være mer kompleks enn det den skal forklare

65

66 Hva er mer komplekst?

67 Hva er mer komplekst?

68 Hva er mer komplekst?

69 Kan vi velge vårt verdensbilde?

70 Kan vi utforske om det finnes rasjonelle alternativer til vårt verdensbilde?

71 Kan vi evaluere verdensbilder?

72 Kan du leve som om ditt verdensbilde er sant?

73 Å leve som om noe er sant Tro

74