Utvalg Utvalgssak Møtedato Administrasjonsutvalg 2/ Formannskap 52/ Kommunestyret 55/

Transkript

1 Side 1 av 17 sider Meråker kommune Arkiv: 020 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Henrik Vinje Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Administrasjonsutvalg 2/ Formannskap 52/ Kommunestyret 55/ Kommunereformen - retningsvalg for Meråker kommune Ikke utsendte dokumenter Fra kommunal- og moderniseringsdepartementet. Fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Fra KS Nord-Trøndelag. Fra Landssamanslutninga av vasskraftkommunar. Vedlegg: Utredning Værnes kommune. Intensjonsavtale for etablering av Værnes kommune for kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal. TFoU-rapport 2016:5 Kan Merå ker bestå som egen kommune? Kommunereformutredning for Meråker kommune. Rådmannens forslag til uttalelse:/innstilling: 1. Meråker kommune skal bestå som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værneseregionen. 2. Det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen skal styrkes og videreutvikles.

2 Side 2 av 17 sider Behandling i Administrasjonsutvalg : Rådmannen orienterte om kommunereformen. Innstilling i Administrasjonsutvalg : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i Formannskap : Innstilling i Formannskap : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Behandling i Kommunestyret : Rådmannen orienterte om kommunereformen. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : 1. Meråker kommune skal bestå som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værneseregionen. 2. Det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen skal styrkes og videreutvikles.

3 Side 3 av 17 sider Saksopplysninger Innledning Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Alle landets kommuner er invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene. Det er 50 år siden forrige kommunereform og kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og kommunene har de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Regjeringen ønsker kommuner som er bedre rustet til å håndtere oppgavene de har, og som kan møte de utfordringer og nye oppgaver som kommer i årene fremover. Regjeringen vil vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom. Alternativet er fortsatt sentralisering. Stortinget har gitt sin tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Samtlige kommuner skal utrede sammenslåingsalternativ med tanke på beslutninger i de enkelte kommunestyrene senest 30. juni Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.

4 Side 4 av 17 sider 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Ekspertutvalgets anbefalinger Kommunal- og moderniseringsdepartementet satte ned et ekspertutvalg som fikk mandat til å utrede forutsetningene for kommunereformen. Utvalget leverte foreløpig rapport i mars 2014 og sluttrapporten i desember I figuren nedenfor vises ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur: Kriteriene er ment å angi hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine roller og oppgaveløsning. Dette må i neste omgang vurderes med utgangspunkt i kommunenes fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Innenfor hver av de fire rollene har kommunen samfunnsmessige hensyn, slik figuren viser. Ekspertutvalget gir i tillegg anbefalinger om å prioritere funksjonelle samfunnsutviklingsområder med minst innbyggere for å sikre god oppgaveløsning uten bruk av interkommunalt samarbeid samt at staten må redusere detaljstyring og legge til rette for politisk deltakelse. Forslag til nye oppgaver til kommunene I kommuneproposisjonen er regjeringens utgangspunkt at generalistkommunen skal videreføres, men at alle kommuner skal kunne få flere oppgaver og mer ansvar. Regjeringen la fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Større kommer skal kunne få ansvaret for flere oppgaver enn i dag. I følge

5 Side 5 av 17 sider denne kan kommunene få flere oppgaver innenfor helse- og velferdstjenester som tannhelsetjeneste samt større ansvar for rehabiliteringstjenester og basishjelpemidler m.m. På sine sider om kommunereformen, beskriver regjeringen at den legger opp til å redusere statlig detaljstyring og gjøre endringer for oppgavene til kommuner parallelt med endringer for oppgaver til fylkeskommunen når Stortinget kan vurdere både kommune- og fylkesgrenser våren Regjeringen tar sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. Tidsfrister for prosessen Regjeringen har lagt til rette for en bred og grundig prosess rundt kommunereformen både i Stortinget og i kommunene. Det nye kommunekartet skal bli til gjennom regionale og lokale prosesser, der kommunene selv kan diskutere hvilke kommuner de ønsker å slå seg sammen med. Reformen ble satt i gang i 2014 og varer frem til nasjonale vedtak er fattet innen 1. januar Kommunene må legge opp til prosesser som gjør at en kan følge ett av reformens to løp: 1. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak om sammenslutning i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslutningen skal kunne vedtas ved kongelig resolusjon våren 2016, slik at den kan tre i kraft fra 1. januar Betingelsene er at vedtakene i kommunene som skal slå seg sammen er likelydende, at sammenslutningen er i tråd med målene i reformen og at ikke mer enn én kommune må skifte fylkestilhørighet. 2. Det andre løpet, som antas å gjelde de fleste kommunene, krever vedtak innen sommeren Proposisjonen om ny kommunestruktur som skal legges frem våren 2017, vil føre til at sammenslutningene som blir vedtatt av Stortinget som hovedregel vil tre i kraft fra 1. januar Grafisk er tidsplanen for kommunereformen framstilt slik, bl.a. på Meråker kommune følger som de andre kommunene i Værnesregionen løp 2 med vedtak senest

6 Side 6 av 17 sider Økonomiske virkemidler i kommunereformen Regjeringen benytter positive økonomiske virkemidler for å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen. De økonomiske virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Engangskostnader og reformstøtte Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Basert på utbetalingene i de siste sammenslåingsprosessene er 20 mill. kroner satt som et grunnbeløp per sammenslåing, og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort. Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp på 5 mill. kroner per sammenslåing. Støtten er differensiert etter innbyggertall. Maksimalt beløp er 30 mill. kroner for de mest folkerike sammenslåingene. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Hvis kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal slår seg sammen innebærer det en engangsstøtte på 70 mill. kr. Inndelingstilskuddet Inndelingstilskuddet i inntektssystemet er en kompensasjonsordning til sammenslåtte kommuner for reduksjon i rammetilskuddet som følge av kommunesammenslåinger. Inndelingstilskuddet kompenserer for tap av basistilskuddet som er et gitt beløp pr kommune samt eventuelle tap av regionalpolitiske tilskudd. Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får de nye sammenslåtte kommunene beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Praksis for beregning av inndelingstilskudd er endret for å sikre kommunene forutsigbarhet i kommunereformen. Grunnlaget for beregning av inndelingstilskudd har til nå vært inntektssystemet som gjelder på det tidspunktet kommunene faktisk slår seg sammen. For å ha sikre rammebetingelser i kommunereformen, er det lagt opp til at alle sammenslåingene blir behandlet likt. Inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, blir beregnet ut fra inntektssystemet slik det er i Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. Kommunereformen og det nye inntektssystemet Departementet har høstet kritikk for at endringer i inntektssystemet ses i sammenheng med kommunereformen da det kan medføre at kommuneøkonomien blir underordnet

7 Side 7 av 17 sider inntektssystemet og gjør at graden av frivillighet i sammenslåingsdebatten føles redusert. Det var derfor knyttet stor interesse for effektene av omlegging av inntektssystemet for kommunene som ble presentert i kommuneproposisjonen i starten av mai. Det er inngått forlik i Stortinget mellom regjeringspartiene og Venstre om de viktigste endringene, men endelig vedtak er ikke fattet. Hovedessensen i omlegging av inntektssystemet dreier seg om strukturkriteriet. Det skal ikke lenger kompenseres gjennom inntektssystemet at små kommuner i tettbygde strøk sender regningen for høye administrasjonskostnader til de øvrige kommunene. Regjeringen vil altså ikke lenger støtte opp under det å være frivillig liten kommune. Resultatet av forhandlingene blir at alle kommunene beholder 50 % av basistilskuddet (basistilskuddet er p.t. 13,2 mill. kr). Spredtbygde kommuner får beholde større andeler og det oppnås fullt basistilskudd om en kommune overstiger en grenseverdi på 25,4 km for å nå 5000 innbyggere. Ellers er det gjort noen endringer i kostnadsnøklene. Kostnadsnøklene bygger på statistikk og skal kompensere for kostnadsforskjeller mellom kommunene når det gjelder demografi, levekår, bosettingsmønster m.v. De regionalpolitiske tilskuddene er noe endret og er forsøkt gjort mer målrettet, men trenden er at mer av tilskuddene gis pr. innbygger og mindre pr. kommune. Meråker kommune har en reiseavstand på over 25,4 km for å nå 5000 innbyggere og blir dermed klassifisert som ufrivillig liten og beholder fullt basistilskudd. Endringene i kostnadsnøklene fanger opp at vi er dyrere å drive enn de fleste og gir oss litt ekstra for å dekke våre merkostnader. Omlegging av distriktstilskuddene gir oss marginalt mere basert på vår beregnede distriktindeks. Fylkesmannen har foretatt noen beregninger på hvilke utslag dette gir for kommunene i Nord-Trøndelag og for Meråker kommunes del er virkningen, med forbehold, positivt med om lag 0,9 mill. kr. Innbyggerinvolvering Kommunestyret vedtok i sak 34/16 den at det skulle gjennomføres rådgivende folkeavstemming dersom det foreligger en omforent intensjonsavtale med andre kommuner om kommunesammenslåing. Kommunestyret vedtok samtidig stemmerett for de som fylte 16 år innen utgangen av valgåret. Hensikten med folkeavstemming er at innbyggernes oppfatning om eksisterende alternativer blir hørt før kommunestyrets beslutningsprosess. Som kjent ble folkeavstemmingen avlyst. Innbyggerne er likevel involvert på andre måter. Det har vært folkemøte med svært stort oppmøte og stort engasjement. Karsten Reitan fra Værnesregionen og Roald Sand fra Trøndelag forskning og utvikling innledet om henholdsvis alternativet om kommunesammenslåing og selvstendighetsalternativet. Kommunen har benyttet kommunens hjemmeside og facebook aktivt for å informere kommunenes innbyggere om kommunereformen generelt, og arbeidet som foregår for Meråker spesielt. Det har også vært et særskilt opplegg for åringene, både for 10.- klasse i grunnskolen og på Meråker videregående skole. Ordføreren informerte om kommunereformen, stemmeretten og svarte på spørsmål fra engasjerte ungdommer. Det var godt oppmøte både i 10. klasse og på den videregående skolen. Videre har ordføreren og

8 Side 8 av 17 sider varaordføreren samt andre folkevalgte hatt stand på COOP for å involvere innbyggerne og svare på spørsmål. Innbyggerundersøkelsen Våren 2015 ble det gjennomført en innbyggerundersøkelse for alle kommunene i Nord- Trøndelag. Undersøkelsen ble gjort i regi av KS Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Distriktssenteret. Det var 100 respondenter i undersøkelsen. Det var få respondenter i undersøkelsen, noe som gir usikkerhet spesielt rundt spørsmål hvor folk kan være delt på midten i sin svargiving. De overordnede trekkene fra undersøkelsen er trolig likevel riktige, dvs. trekk som trolig fanger opp holdninger i befolkningen i Meråker. Vi finner at befolkningen er gjennomgående svært fornøyd med fritidstilbud, oppveksttilbud og tilbud innen helse, pleie og omsorg. Tilbud innen nærings- og samfunnsutvikling er man i varierende grad fornøyd med. Ved en sammenslåing, er det store flertall av den oppfatning at basistjenestene innen oppvekst og helse/omsorg kan bli dårligere, selv om man også mener faglig kompetanse i den kommunale organisasjonen kan bli bedre. Innen nærings- og samfunnsutvikling mener imidlertid flertallet av innbyggerne at det kan bli et bedre kommunalt tilbud her etter en kommunesammenslåing. Det er en større andel av de som har besvart undersøkelsen som mener driften blir mindre kostnadseffektiv ved kommunesammenslåing. På direkte spørsmål om Meråker kommune skal bestå som egen kommune, selv om konsekvensen kan være et redusert tjenestetilbud, svarer 70 % ja. Sluttbehandling av saken om kommunereformen i Meråker kommune og i staten Kommunestyret skal fatte vedtak om retningsvalg den 20. juni Det innebærer å ta stilling til om Meråker skal slå seg sammen med andre kommuner eller å bestå som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. Fylkesmannen skal deretter oppsummere vedtakene i fylket, vurdere om kommunestyrevedtakene er i tråd med målene for reformen, og gi departementet en tilrådning om den fremtidige kommunestrukturen i fylket. Fylkesmannens oppsummering og tilråding vil også peke på gjenstående utfordringer i fylket basert på kommunens vedtak, samt beskrivelse av gjenstående utfordringer basert på Fylkesmannens tilrådning dersom denne avviker i forhold til de lokale vedtakene. Meråker kommunes utredningsalternativer Kommunestyret fattet i sak 6/15 den slikt vedtak om utredningsalternativer: «Meråker kommune møter kommunereformens utredningsansvar ved å utrede følgende alternativer: a) Meråker som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. b) Meråker sammen med kommuner i Værnesregionen.» Meråker kommune må vurdere utredningsalternativene satt opp i mot målene for reformen, kriteriene og anbefalinger som staten har satt for robuste kommuner i fremtiden samt gå inn

9 Side 9 av 17 sider på det interkommunale samarbeidet med sine muligheter og utfordringer. Reformarbeidet utfordrer oss dessuten til å tenke i et langsiktig perspektiv, og slik at konsekvenser og muligheter av nye trender blir vurdert. Stortinget har slått fast at kommunereformen bygger på generalistkommuneprinsippet. Det vil blant annet si at alle kommuner har samme ansvar for oppgaver, og at kommunene i mest mulig grad skal være i stand til å løse sine oppgaver selv. Det er også en uttrykt målsetting at kommunereformen skal redusere behovet for interkommunalt samarbeid. Interkommunalt samarbeid vil derfor være et sentralt tema i vurderingen av en eventuell kommunesammenslåing opp mot alternativet ved å bestå som egen kommune. Regjeringen varsler gjennom kommuneproposisjonen for 2017 at den vil utrede om kommunene skal kunne gis pålegg om samarbeid i situasjoner der kommunene ikke selv kan sikre forsvarlige tjenester. Formålet med en slik samarbeidsregel vil være å sikre innbyggerne et faglig forsvarlig tilbud. Den aktuelle kommunens fagkompetanse vil være sentral for vurderingen av når det vil kunne være aktuelt å anvende bestemmelsen. Meråker sammen med kommuner i Værnesregionen Alle seks kommunene i Værnesregionen har vedtatt at Værnesregionen er et av alternativene dersom det blir aktuelt å slå seg sammen med noen. Til hjelp i kommunens arbeid med å utrede kommunestyrets bestilling i kommunereformen har de fire kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker i Værnesregionen fått utarbeidet et grunnlagsdokument for en intensjonsavtale for etablering av Værnes kommune, heretter benevnt for rapporten. Rapporten beskriver mulighetsbildet knyttet til en eventuell ny kommune basert på kommunene i Værnesregionen. Rapporten skal gi et godt nok kunnskapsgrunnlag for den politiske prosessen våren 2016, slik at kommunene om ønskelig kan inngå en intensjonsavtale om sammenslåing innen 30. juni Rapporten skal synliggjøre de viktigste forhold som bør drøftes ved utarbeidelse av en intensjonsavtale. Utredningen skal i tillegg gi et grunnlag for å kunne involvere innbyggerne i prosessen. Malvik kommune valgte å ikke delta i utarbeidelsen av rapporten. Det ble fremforhandlet en intensjonsavtale mellom Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal kommune hvor bare kommunestyrene i de tre førstnevnte vedtok avtalen. Stjørdal kommune valgte i stedet å vedta egen intensjonsavtale for Stjørdal og Frosta. Arbeidsutvalget (AU) i Værnesregionen som består av rådmennene og to tillitsvalgte var samlet i Meråker mai hvor bl.a. kommunereformen og videre prosess og fremdrift var tema. Ut i fra status i de fem kommunene er det et sterkt ønske fra AU om at Regionrådet tar opp saken til behandling snarest, og i forkant av endelig behandling av kommunestrukturreformen. AU har utarbeidet et omforent forslag til intensjonsavtale for alle fem kommuner. Denne tar i all hovedsak utgangspunkt i de tidligere utarbeidede intensjonsavtalene. I skrivende stund har ikke regionrådet tatt tak i saken.

10 Side 10 av 17 sider Dagens interkommunale samarbeid i Værnesregionen Meråker kommune har siden starten i 2003 vært sentral i det interkommunale samarbeidet som er etablert i Værnesregionen. Dette arbeidet ble satt i gang da interkommunalt samarbeid ble sett på som et godt alternativ til kommunesammenslåing. Det ble inngått intensjonsavtale og fastsatt mål for samarbeidet: Redusere sårbarhet. Sterkere fagmiljø bedre kvalitet. Lettere å rekruttere fagfolk. Utnytte stordriftsfordeler. Se helhet i regionen. I de første årene ble det kun samarbeidet om administrative tjenester som økonomi, saksbehandling og IKT. Samarbeidet har utviklet seg kontinuerlig og i dag er det et meget omfattende samarbeid også på tjenesteproduksjon. Malvik kommune har valgt å ikke delta i tjenestesamarbeidet. Samarbeidet er organisert etter kommunelovens bestemmelser med og uten folkevalgt nemnd. Totalt dreier det seg om ca. 20 samarbeidsområder i 2015 hvor Stjørdal kommune er vertskommune. Samarbeidet har et driftsbudsjett på ca. 200 mill. kr. og omfatter ca. 160 årsverk. Styring både på administrativ og på politisk side av samarbeidet har vært utfordrende. Helt siden oppstarten har det vært arbeidet med å utvikle spesielt de administrative styringslinjene. Det er til tider seks kommuner som skal ha et ord med i laget og volumet og kompleksiteten har økt svært mye siden starten i Når seks kommuner samarbeider så er de viktig at en har kjøreregler og prosesser for å bli enige om mål og retning og at vertskommunen så får holde i rattet. Som eneste regionsamarbeid så styres det som går på tjenesteproduksjon gjennom felles politisk nemnd med delegert myndighet fra kommunestyrene. Værnesregionen er i dag en av de regioner i Norge hvor kommunene har kommet lengst i samarbeid både på forvaltning og tjenesteproduksjon. Regionen har nå mange års erfaring fra et slikt samarbeid og utvikling av dette. En følgeevaluering som er foretatt finansiert av staten viser at det produseres gode tjenester, men at det er utfordringer knytta både til administrativ og politisk styring og forankring. Kommunene i Værnesregionen ser på en videreføring av det interkommunale samarbeidet som et reelt alternativ i kommunestrukturprosessen. Regjeringen og Stortingets flertall ønsker imidlertid at det interkommunale samarbeides skal reduseres og erstattes med færre, men større kommuner som ivaretar dette arbeidet. Volumet på samarbeidet i Værnesregionen tilsvarer det totale budsjettet i mange mindre kommune så det indikerer også litt av utfordringene, ikke minst for Stjørdal som vertskommune. Hvis det ikke blir kommunesammenslåing må det interkommunale samarbeidet fortsette og videreutvikles. Deltakerkommunene er likeverdige parter og må i fellesskap finne gode løsninger for alle kommunene. Hvis èn eller to kommuner slår seg sammen med Stjørdal blir styringsutfordringene i Værnesegionsamarbeidet ekstra utfordrende.

11 Side 11 av 17 sider Intensjonsavtalen mellom Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Som tidligere nevnt ble det fremforhandlet en intensjonsavtale mellom Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal kommune hvor bare kommunestyrene i de tre førstnevnte vedtok avtalen. Stjørdal kommune valgte i stedet å vedta egen intensjonsavtale for Stjørdal og Frosta. Det er sterkt beklagelig at det endte slik. Det fikk også den konsekvens at det ikke kunne gjennomføres folkeavstemming i Meråker kommune og heller ikke i kommunene Tydal og Selbu. Rådmannen redegjør likevel for noen av hovedtrekkene i avtalen da det gir god informasjon om hvilket grunnlag og hvilke føringer den nye kommunen skulle arbeide etter. Arbeidet med intensjonsavtalen mellom de fire kommunene var krevende hvor man måtte balansere mellom nykommunens behov med alle dens innbyggere på den ene siden, og behovet for å ivareta og sikre verdiene fra kraftverkene slik at de i tilstrekkelig grad kommer innbyggerne i tre av de gamle kommunene til gode på den andre siden. Rådmannen er greit fornøyd med det som er oppnådd gjennom forhandlingene og mener at intensjonsavtalen er et godt grunnlag for å etablere en ny kommune hvis det skulle bli aktuelt. Avtalen hadde følgende overordnede målsetting: Sammenslåingen skal gi en verdiskapende kommune som skal utnytte styrkene i de ulike tettstedene der alle jobber sammen for å utvikle attraktive og gode lokalsamfunn, med fremtidsrettede tjenester til det beste for den enkelte innbygger, hyttefolk, besøkende og næringsliv. Av avtalen fremgår det bl.a. følgende omkring tjenester: Innbyggerne i den nye kommunen skal oppleve å få like gode eller bedre helhetlige og tverrfaglige tjenestetilbud, sammenliknet med hva de mottar i dag. Tjenestene skal leveres der folk bor, tilpasset den enkelte innbyggers individuelle behov. Spesielt viktig har formuleringene omkring eiendomsskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgift vært. Avtalen sikrer nå at den nye kommunen ikke starter opp med en stor inntektsnedgang fra «verk og bruk», men tvert i mot får en inntektsøkning ettersom hele den nye kommunen får eiendomsskatt på «verk og bruk». Videre sikrer avtalen at verdien fra konsesjonskraft og konsesjonsavgifter fra eksisterende produksjonsanlegg skal tilføres lokale næringsfond hver til bruk i de respektive kommunene. Det gjør at nykommunen skal ha et særskilt positivt fokus på næringsutvikling i de gamle kommunene Tydal, Selbu og Meråker, altså i de områdene hvor det er størst behov. Med dagens kraftpriser vil næringsfondet i Meråker få en årlig tilførsel på drøyt 5 mill. kr som er en økning på ca. 2 mill. kr. Øker kraftprisene vil økningen bli større. Faller kraftprisene blir tilførselen lavere. Meråker som egen kommune Kommunen har fått utarbeidet en rapport fra Trøndelag forskning og utvikling. Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper på lang sikt ved fortsatt selvstendighet for Meråker kommune. Med lang sikt menes at man prøver å se år fram i tid. Hovedproblemstillingene er å belyse hvordan selvstendighet og sammenslåing står seg mot nasjonale kriterier fra Ekspertutvalget og de lokale mål man har i hver enkelt kommune. Kriteriene fra Ekspertutvalget er knyttet til fire overordnede oppgaver og funksjoner som

12 Side 12 av 17 sider kommunene er ment å ivareta av samfunnsmessige hensyn. Det gjelder kommunenes rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratiforvalter. De lokale mål gjelder bl.a. det å tilby innbyggerne gode tjenester og å bidra til positiv utvikling i ulike deler av kommunen. Ekspertutvalget og Meråker kommune Trøndelag forskning og utvikling vurderer Meråker kommune slik opp mot ekspertutvalgets kriterier: Av de 10 kriteriene rettet mot kommunene, peker fem av disse mot at kommunesammenslåing ville løst utfordringene i Meråker på en bedre måte: Tilstrekkelig kapasitet o Kommunen har kapasitetsutfordringer innen tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og samfunnsutvikling. Det vil neppe være mulig å ta imot nye oppgaver uten ekstra finansiering i framtiden. Det er nødvendig å delta i flere interkommunale samarbeid på tjenesteområder kommunen ikke klarer å løse selv. Relevant kompetanse o Kommunen er preget av små fagmiljøer, med til dels liten bredde og dybde i kompetanse i forhold til kompleksiteten i framtidige krav til kommunal tjenesteproduksjon. Rekruttering av kompetanse oppleves som en stor utfordring på mange felt. Tilstrekkelig distanse o Et lite samfunn der "alle kjenner alle" kombinert med små fagenheter der saksbehandlingen ofte gjøres av en bestemt person kan fører til habilitets- og distanseproblemer. Dette medfører behov for å bruke settekommune i myndighetsutøvelsen. Effektiv tjenesteproduksjon o Innen tjenesteproduksjon er det vanskelig å oppnå stordriftsfordeler og kostnadseffektiv produksjon med dagens bosettingsmønster. o En kommunesammenslåing vil i første rekke kunne effektivisere politiske og administrative styringskostnader. Økonomisk soliditet Kommunen har i dag en begrenset buffer (disposisjonsfond) og relativt høy gjeldstyngde. Foreliggende forslag til nytt inntektssystem vil imidlertid ikke svekke kommunens økonomi. Fire kriterier er vanskelig å konkludere bastant på. Valgfrihet o Ekspertutvalget diskuterer her hvordan brukernes valgfrihet kan bli større i større kommuner framfor små, innen eventuelle nye oppgaver for kommunens som

13 Side 13 av 17 sider videregående skole, psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling. Slike oppgaver må uansett løses gjennom interkommunale samarbeid for Meråker, slik at valgfriheten blir den samme ved interkommunalt samarbeid som kommunesammenslåing o Valgfrihet til brukere kan også gjelde barneskole og andre tjenester innbyggerne får i kommunene i dag. Lokal politisk styring o Meråker kommune må delta i mange interkommunale samarbeider, med mer begrensede styringsmuligheter. o Det er ingen holdepunkt for å si at saksframlegg fra administrasjonen er svakere i Meråker enn i andre kommuner, men kapasiteten er utvilsomt lav. o Meråker styrer selv det man mener er de viktigste områdene, nemlig arealpolitikk, basistjenester innen oppvekst og helse/omsorg og samfunnsutvikling. o I kommunen er man opptatt av at man mister makt og lokalt engasjement om man slår seg sammen til en stor kommune. o Kommunen bør bli mer aktiv i styringen av samarbeidsordningene. o Kommunestyret må bli mer strategisk og langsiktig i tankegangen og overlate saksbehandling til administrasjonen. Lokal identitet o I Meråker er det en sterk identitet knyttet til kommunen. Vår vurdering er at denne er i liten fare ved kommunesammenslåing. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder o Meråker er integrert med Stjørdal. o Avstandene er uansett 5 mil, så det vil neppe bli mer enn 50 % av arbeidsstyrken som ser råd for å pendle til Stjørdal eller Trondheim. Det som kan endre dette er evt. et raskt pendlertog etter den planlagte elektrifiseringen av jernbanene. o Meråker kommune prioriterer reiseliv og generelt næringsliv. o Meråker kommune mangler kompetanse og kapasitet innen samfunnsutviklingsområdet. Dette kan bli bedre gjennom både samarbeid eller sammenslåing. Det siste kriteriet ligger Meråker kommune vesentlig bedre an på: Høy politisk deltakelse o Meråker har høy politisk deltakelse og sterk konkurranse mellom flere politiske partier i kommunen. o Kommunestyret har en aktiv rolle i lokalsamfunnsutviklingen. Trøndelag forskning og utvikling oppsummerer fordeler og ulemper slik for Meråker kommune Det som taler for at Meråker kan bestå som selvstendig kommune er lokale mål, nærhet og geografiske avstander. I tillegg er svært mange fra Meråker opptatt av å fortsatt være egen kommune.

14 Side 14 av 17 sider Det økonomiske handlingsrommet er sårbart slikt det er i dag. Kommunen har også en rekke utfordringer knyttet til bl.a. kapasitet, kompetanse og habilitet. Disse innebærer at kommunen må overlate viktige kjerneoppgaver til andre, eller at kommunen ikke kan tilby de samme tjenester som man får f.eks. i Stjørdal. Det å overlate tjenesten til andre svekker påvirkningsmulighet, i tillegg til at det kan virke kostnadsdrivende. Det er viktig at kommunen avklarer hvilke områder det er viktig å ha påvirkningskraft på, og hvor det er sentralt å mobilisere ressurser for å oppnå en sterkere påvirkning. Samarbeid med andre må være gjennom formelle interkommunale samarbeid, og vår vurdering er at kommunen må øke samarbeidet dersom selvstendighetsalternativet velges. Problemstillingene rundt interkommunale samarbeid er ikke avgjørende for valg av kommunestruktur etter vår oppfatning. Slike utfordringer kan kommunen jobbe sammen med andre kommuner om, og slik sett kan dette vente til man ser et bilde av kommunestrukturen etter denne reformperioden. Vi har også trukket frem en rekke områder det bør utredes samarbeid om, dersom kommunen velger å fortsette som selvstendig kommune. I sammenheng med dette, bør en også styrke styringen av interkommunale samarbeid. Kommunens hovedutfordring ved selvstendighet er økonomiske rammebetingelser og at man kan risikere å bli stående igjen som liten kommune med svak forhandlingsposisjon i drøftinger av interkommunale samarbeid, regionalpolitiske spørsmål eller eventuelle senere forhandlinger om sammenslåing. Økonomisk er det behov for økt buffer så vel som en plan for hvordan eventuelle uforutsette hendelser må dekkes inn med eiendomsskatt eller kostnadskutt. I påvente av nærmere avklaring om de økonomiske forutsetningene, bør kommunen fortsette sine samtaler og utredninger med nabokommuner rundt mulighetene for kommunesammenslåing. Intensjonsplaner om arealplan, regionalpolitisk støtte og nærings- og samfunnsutviklingsarbeid, er her blant sentrale punkt Meråker bør fokusere på i de eventuelle forhandlingene. Om Meråker kommune velger å fortsette som selvstendig kommune, mener vi Meråker kommune trenger å styrke arbeidet rundt den interne samfunnsutviklerrollen. Lokalsamfunn bør bl.a. engasjeres mer på en systematisk måte, uten at dette trenger å gi for store kostnader for kommunen. Poenget blir mer å mobilisere til frivillig innsats for lokal samfunnsutvikling, og slikt sett sannsynliggjøre at samfunnsutviklingen blir bedre enn ved å slå seg sammen med andre kommuner. Ved selvstendighet trenger kommunen også å få bedre styring med interkommunale samarbeid og bedre mulighet til oppslutning i regionalpolitikken. Om kommunen blir stående igjen alene som innbyggersvak kommune i regionen, bør kommunen lete etter alliansepartnere andre steder i Norge. Sannsynligheten for at kommunen blir stående igjen alene i regionen er imidlertid liten. Tydal vil f.eks. neppe slå seg sammen med Stjørdal om ikke også Meråker blir med på dette. Meråker bør imidlertid lete etter alliansepartnere, spesielt i regionalpolitikken, langt utover dette. Ved en kommunesammenslåing, vil det bli fem mil fra Meråker til kommunesenteret. Kommunen bør derfor ta opp hvordan lokaldemokratiske ordninger skal ivaretas og videreutvikles i en større kommune. Kommunen bør her se på erfaringer fra andre kommuner, samt vurdere hvilke ordninger som kan fungere for Meråker.»

15 Side 15 av 17 sider Som vi ser gir ikke TFoU noen helt klar anbefaling om hvilket retningsvalg Meråker bør ta. Utredningen peker på fordeler og ulemper både med å bestå som egen kommune, og likeledes ved å slå seg sammen med kommuner i Værnesregionen. Rådmannens kommentarer Rådmannen gjør oppmerksom på at det er fullt mulig å vedta å slå seg sammen med andre kommuner uten at det foreligger en omforent intensjonsavtale slik som for Meråkers del. I rådmannens vurderinger legges dette til grunn. Kommunene vil få mange og store utfordringer i framtida, og det gjelder å stå best mulig rustet til å møte disse utfordringene. Utfordringsbildet for Meråker kommune ser vi tydelig gjennom rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. De vurderinger som de gjør opp mot målene for kommunereformen og ekspertutvalgets kriterier kjenner rådmannen seg godt igjen i. Kommunen tilbyr i dag gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, og ivaretar forvaltningsoppgaver på en nøytral og profesjonell måte. Det viser også innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført våren Tjenesteproduksjonen skjer i hovedsak i egenregi, men også gjennom Værnesregionen. Meråker kommune har utfordringer knyttet til å utvikle tilbudet for nye og ressurskrevende tjenester. Det er usikkert om en relativ liten kommune som Meråker har tilstrekkelig kompetanse og store nok fagmiljøer til å løse nye oppgaver som kommunene måtte bli tildelt framover. Det er også et spørsmål om kommunen på sikt kan ivareta dagens oppgaveportefølje, med de krav og den finansiering av kommunesektoren staten har. I flere år har utviklingskraften og muligheten for å etablere større fagmiljø og redusere sårbarheten ligget i det interkommunale samarbeidet. Likevel kjenner vi på utfordringene på flere områder, og hvis kommunen skal bestå som egen kommune, er det behov for å styrke og videreutvikle det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen. Rådmannen ser ikke for seg at Meråker kan bestå som egen kommune uten det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen, og at dette styrkes og videreutvikles. Det er mange år siden kommunen innså at man måtte inngå samarbeid med nabokommunene for å kunne sikre tilgang til større og sterkere fagmiljø, og dermed få lettere tilgang til fagfolk. Det resulterte i det interkommunale samarbeidet Værnesregionen tilbake i 2003 som har blitt et regionsamarbeid i Norge hvor kommunene har kommet langt i samarbeid både på forvaltning og tjenesteproduksjon. Regionen har nå mange års erfaring fra et slikt samarbeid og utvikling av dette. En følgeevaluering som er foretatt finansiert av staten viser at det produseres gode tjenester, men at det er utfordringer knytta både til administrativ og politisk styring og forankring. Rådmannen mener at disse utfordringene kan løses hvor man ivaretar behovene for både vertskommunen og de andre deltakerkommunene i samarbeidet. Det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen er organisert og utviklet slik at kommunene Meråker, Tydal, Selbu og Stjørdal har gode forutsetninger for å kunne slå seg sammen hvis det skulle være aktuelt. TFoU peker i sin rapport på at om Meråker kommune velger å fortsette som selvstendig kommune trenger kommunen å styrke arbeidet rundt den interne samfunnsutviklerrollen. Rådmannen er enig i det da samfunnsutviklerrollen de senere årene ikke har vært høyt nok prioritert. Økt prioritering og innsats her vil kunne føre til at samfunnsutviklingen blir minst like god, eller bedre enn ved å slå seg sammen med andre kommuner.

16 Side 16 av 17 sider TFoU peker i sin rapport på at kommunens hovedutfordring ved selvstendighet er økonomiske rammebetingelser, og at man kan risikere å bli stående igjen som liten kommune med svak forhandlingsposisjon i drøftinger av interkommunale samarbeid, regionalpolitiske spørsmål eller eventuelle senere forhandlinger om sammenslåing. Kommunen har gjennom flere år fått forverret økonomien sin. Bakgrunnen for det er stor nedgang i kommunens inntekter. Det kommer som en følge av en meget stor nedgang i antall barn i grunnskolealder og eldre i gruppen år. Videre har det vært en dramatisk nedgang i inntektene fra salg av konsesjonskraft. Driftsnivået har siden 2010 blitt redusert med ca. 18 mill. kr. Gjeldende økonomiplan skisserer ytterligere behov for bedring i budsjettbalansen på mill. kr. I økonomiplanen har kommunestyret vedtatt tiltak for både å bringe økonomien i balanse og i tillegg skape et gjennomsnittlig netto driftsresultat i årene på 1,3 %. De vedtatte tiltakene omfatter i hovedsak lavere ressurser til helse- og omsorgstjenestene da det er færre brukere og utvidelse av eiendomsskatten fra kun verk og bruk til å omfatte alle eiendommer i Eiendomsskattesatsen for boliger og fritidseiendommer er ennå ikke fastsatt, men antas å ligge på ca. 3 promille. Når det gjelder effektene av strukturkriteriet i inntektssystemet blir Meråker klassifisert som såkalt «ufrivillig liten» og får da ikke redusert basistilskudd som mange andre kommuner får, f.eks. Frosta. Det er meget viktig hvis Meråker skal bestå som egen kommune. I økonomiplanen for perioden , del III har rådmannen redegjort for en stor nedgang i ressursene til styring og utvikling av Meråker kommune. Kommunen må ha faglig og administrativ kraft til å utrede og framstille saker slik at det klargjør mulige valg og gjøre rede for konsekvensene. Videre må det være en kompetent organisasjon som har kraft til å sette de politiske valgene ut i konkrete tiltak. Dette er en forutsetning for å kunne ha et sterkt lokaldemokrati slik at det er gode rammevilkår for det politiske arbeidet. Slike rammebetingelser må være på plass som grunnlag for en sterk lokalpolitisk arena. Begge disse forutsetningene må, sammen med økonomiske ressurser, være til stede for å kunne holde fram som egen kommune. Kommunen må være styringsdyktig og ha utviklings- og omstillingskraft. Kommunen er nå nede på kritisk nivå når det gjelder slike ressurser. Skal Meråker bestå som egen kommune i framtida må det prioriteres mer ressurser til dette arbeidet. Hvis disse forutsetningene ikke er til stede er det rådmannens oppfatning at kommunen må arbeide for å bli en del av en ny og større kommune. Det vil kunne gi kommunen nye muligheter på flere områder. Ved vurderingen om Meråker ønsker å bestå som egen kommune må kommunestyret gjøre seg betraktninger om tjenestetilbudet kan reduseres ytterligere med de konsekvenser det kan få, og om eiendomsskatten kan økes ytterligere. Alternativet er å fortsette å arbeide for en kommunesammenslåing med Stjørdal og andre kommuner i Værnesregionen. En kommunesammenslåing med Stjørdal og andre kommuner vil bli en stor og slagkraftig kommune som gir en mer robust økonomi med stordriftsfordeler. Man vil da få både direkte administrativ og politisk innflytelse, men det vil sannsynligvis bli liten politisk representasjon fra Meråker i kommunestyre, formannskap og komiteer. Hvis det ikke blir kommunesammenslåing må det interkommunale samarbeidet styrkes og videreutvikles.

17 Side 17 av 17 sider Konklusjon Rådmannen anbefaler at Meråker består som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værnesregionenen. Rådmannen mener at det er mulig under visse forutsetninger. Disse forutsetningene har avgjørende betydning for rådmannens standpunkt. Det er usikkert om en relativ liten kommune som Meråker har tilstrekkelig kompetanse og store nok fagmiljøer til å løse nye oppgaver som kommunene måtte bli tildelt framover. Det er også et spørsmål om kommunen på sikt kan ivareta dagens oppgaveportefølje, med de krav og den finansiering av kommunesektoren staten har. For å bestå som egen kommune er det av avgjørende betydning at det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen styrkes og videreutvikles. Deltakerkommunene er likeverdige parter og må i fellesskap finne gode løsninger på både administrative og politiske styringsutfordringer for alle kommunene. Det er også en forutsetning at kommunestyret må være villig til å prioritere tilstrekkelig med ressurser til saksbehandling og styring samt sørge for å ha nødvendig utviklings- og omstillingskraft. Kommunen er nå nede på kritisk nivå når det gjelder ressurser til disse områdene. Skal Meråker bestå som egen kommune i framtida må kommunestyret være villig til å prioritere mer ressurser til dette arbeidet. Det er usikkert om Meråker har en solid nok økonomi til å kunne bestå som egen kommune. Tilstrekkelig økonomi er avgjørende for å kunne gi et godt tjenestetilbud. En stor kommune har større muligheter for å håndtere svingninger i økonomien. Skal Meråker bestå som egen kommune må man være forberedt på at tjenestetilbudet kan måtte reduseres ytterligere med de konsekvenser det kan få, og at eiendomsskatten kan økes ytterligere. Det er verdt å merke seg at 70 % av de som deltok i innbyggerundersøkelsen svarte ja til å bestå som egen kommune selv om konsekvensen kan være redusert tjenestetilbud. Det er et meget sterkt signal om at innbyggerne ønsker at Meråker kommune skal bestå som egen kommune. Er ikke de nødvendige forutsetningene for å bestå som egen kommune til stede er det rådmannens oppfatning at kommunen må arbeide for å bli en del av en ny og større kommune. Det vil kunne gi kommunen nye muligheter på flere områder.