barne- Velkommen til skoleåret:

Transkript

1 barne- Velkommen til skoleåret:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tyrifjord skole telefon, adresse osv. 3 Skolens ansatte, telefonliste 4 Mailliste ansatte 5 Kontaktlærere og faglærere 6 Undervisningstider 7 Skoleruta 8 Viktige datoer 9 Retningslinjer for skolefri 10 Dokumentasjon av fravær 11 Skolepenger 11 Absolutt 9., leirskole og Åpen skole-tvs 12 Foreldremøter, skolevask 13 Dugnader 14 Forventninger til foresatte 15 Trivselsprogram DKS 18 SFO 19 FAU 20 Nasjonale prøver 21 Mat og helse 22 Dette tror syvendedagsadventistene Høy standard Livets lære 28 2

3 Tyrifjord barne og ungdomsskole: Telefonnr. til skolen: /54 Rektor Katja Johansson: Inspektør Susan Ursett : Adresse: E-post: Tyrifjord barne og ungdomsskole Tyrifjordveien Røyse tyrifjord.skole@tyrifjord.org Skolestyret: Formann: Kjell Arne Fevang, tlf.nr: , e-post: kjell.arne.fevang@adventist.no Skolens kontonummer: Innimellom er det noen som ønsker å gi en ekstra gave til skolen, noe vi er veldig glad for. For å gjøre det enklere, informerer vi om skolens kontonummer som da kan benyttes:

4 Skolens ansatte: Tlf: Lærere: Marilena Aker Jens Fossum Yolanda Gascon Atle Haugen Katja Johansson Rigmor Licius Sidsel Olsen Heidi Rygnestad Susan Ursett Anne E. S. Vestland Andre ansatte: Camilla Gulli Magdalena Lungu Bjørnar Josefsen Thierry Michaud

5 Mailliste ansatte: Marilena Aker Jens Fossum Yolanda Gascon Atle Haugen Katja Johansson Rigmor Licius Sidsel Olsen Heidi Rygnestad Susan Ursett Anne E. S Vestland Camilla Gulli Magdalena Lungu Thierry Michaud marilena.aker@tyrifjord.org jens.fossum@tyrifjord.org yolanda.gascon@tyrifjord.org atle.haugen@adventist.no katja.johansson@tyrifjord.org rigmor.licius@tyrifjord.org sidsel.olsen@tyrifjord.org heidi.rygnestad@tyrifjord.org susan.ursett@tyrifjord.org anne.vestland@tyrifjord.org camilla.gulli@tyrifjord.org magdalena.lungu@tyrifjord.org thierry.michaud@tyrifjord.org 5

6 Oversikt over kontaktlærere trinn Kontaktlærer: Heidi Rygnestad trinn: Kontaktlærer: Sidsel Olsen trinn Kontaktlærer: Anne Elisabeth S. Vestland trinn Kontaktlærer: Jens Fossum Oversikt over hvilke lærere som underviser hvilke fag: trinn: Heidi R: KRL, K&H, matte, norsk, gym Katja J.: norsk, engelsk Marilena A. : Uteskole( naturfag, samfunnsfag, musikk, M&H,engelsk) 4.-5.trinn: Sidsel O.: matte, engelsk(6-7, samfunnsfag, musikk, M&H, KRL, naturfag, norsk Yolanda G.: engelsk(3.-4.tr) Katja: norsk(4.tr 2t) Magdalena L.: K&H Camilla G: gym Heidi: matte(4.tr, 1t) 6.-7.trinn: Yolanda G.: KRL Anne E. S:V: matte, gym, samfunnsfag, musikk Rigmor L. : norsk, K&H Jens F. : naturfag, musikk Magdalena L: M&H trinn: Jens F. Matte( tr), naturfag, samfunnsfag, gym, valgfag, utdanningsvalg, musikk Susan U: engelsk, engelsk fordypning Yolanda G.: Spansk Rigmor L: norsk, K&H Katja J: matte(8.tr) Atle H.: KRL Sosiallærere: Anne Elisabeth S. Vestland og Marilena Aker Rådgiver: Jens Fossum 6

7 UNDERVISNINGSTIDER: 1. tme: time: Pause: time: Matfri: time: Aktivitetsfriminutt: time: time:

8 SKOLERUTA FOR MÅNED ANT.DAGE FERIER OG FRIDAGER/MERKNADER R August 10 Første skoledag mandag 19.8 September 20 Høstferie (uke 40) Oktober 19 Høstferie (uke 40) November 21 Desember 15 Siste skoledag fredag Januar 20 Første skoledag mandag 06.1 Februar 15 Vinterferie ( uke 9) Mars 21 April 15 Påskeferie Mai 20 Juni 14 Siste skoledag fredag Sum 190 Øvrige fridager i 2014: torsdag 1.mai, torsdag 29.mai (Kr. Himmelfartsdag), mandag 9.juni ( 2.pinsedag) 8

9 VIKTIGE DATOER FOR SKOLEÅRET sept Hjelpeaksjon 22. sept. Åpen dag Uke 38 Absolutt 9:ende Uke 43 Leirskole,7.tr. på Langedrag Uke 45 Temauke nov. Absolutt 10:ende på TVS (hospitering) 17.des. Juleverksted 19. des. Juleavslutning kl des. Kort skoledag: JULEFERIE 6. jan. 1. skoledag etter jul febr. Besøkshelg TVS 10. kl 5. februar Skidag Februar Foreldremøte febr. Temauke 29.mars Skolegudstjeneste, Hønefoss, (obligatorisk) 2. april Skolegudstjeneste, Tyirfjord (obligatorisk) 7. mai Besøksdag 6. april Barnefest 30.mai: Avspaseringsdag for deltagere på skolegudstjenestene 17. juni Idrettsdag 19. juni Avslutningsprogram kl juni Siste skoledag: Med forbehold om endringer. Se kalender på websiden for øvrige viktige datoer. 9

10 RETNINGSLINJER FOR SKOLEFRI Hovedansvaret for barns oppdragelse og undervisning ligger hos foreldrene/ de foresatte. Barn og ungdom har rett og plikt til å gå i grunnskolen, dersom de ikke på annen måte får tilsvarende undervisning. Når en elev er innvilget skolefri, plikter således foreldrene/ de foresatte å sørge for at barnet får nødvendig undervisning i permisjonstiden. Det kan derfor ikke forventes at eleven senere vil få ekstra undervisning av grunner som måtte komme av fraværet. Etter skolefri med lenger varighet, må elevens skolesituasjon vurderes på nytt, for eksempel når det gjelder tilhørighet i klasse/gruppe. Følgende kan innvilge permisjon: Inntil en dag: Kontaktlærer Utover en dag: Rektor Permisjoner for enkelttimer og inntil èn dag skrives i meldingsboka. Permisjoner utover èn dag må søkes på eget skjema. Dette behandles som enkeltvedtak og krever skriftlig søknad og svar. Søknader om skolefri for lenger enn 14 dager behandles som en flyttemelding. Skjema for søknad om permisjon ligger på skolens hjemmeside. Søknad om permisjon må foreligge 3 uker før permisjon ønskes. 10

11 DOKUMENTASJON AV FRAVÆR Fra skoleåret skal man på vitnemålet skille mellom ulike typer fravær. Dersom eleven har søkt fri/ permisjon på forhånd, noteres det som permisjon. Permisjon søkes om i forkant, og man kan kun søke for to sammenhengende uker. Gyldig fravær gjelder hovedsakelig sykdom og skal dokumenteres av foresatte i etterkant, helst i meldingsbok. Hvis lærer ikke får melding på sykdom, er det i utgangspunktet ugyldig fravær. Det samme er skulk. Dette kan få konsekvenser for oppførselskarakter. Alt fravær f.o.m. 8.kl. føres på vitnemålet. SKOLEPENGER Egenbetaling skoleåret Småskolen 1. barn: kr 790 pr mnd 2. barn: kr 395 pr mnd (50% rabatt) 3. barn: kr 79 pr mnd (90% rabatt) Mellomtrinnet 1. barn: kr 850 pr mnd 2. barn: kr 425 pr mnd (50% rabatt) 3. barn: kr 85 pr mnd (90% rabatt) Ungdomsskolen 1. barn: kr 1050 pr mnd 2. barn: kr 525 pr mnd (50% rabatt) 3. barn: kr 105 pr mnd (90% rabatt) Skolepengene betales 10 måneder per år Giroer blir tilsendt hvert halvår. 11

12 ABSOLUTT 9:e Uke 38.:9:e klassinger fra adventistskolene i Norge samles til en annerledes temauke med fokus på verdivalg. LEIRSKOLE Uke 43: 7. klassingene fra adventistskolene i Norge samles på Langedrag leirskole. Informasjon om Langdrag finner du på internett på følgende adresse: Kommer tilbake med mer informasjon når vi nærmer oss uke 43. Hvis man mangler utstyr, har leirskolen noe til utlån. Ta evt. kontakt i god tid m.h.t. størrelser. Har ditt barn allergier eller andre problemer som bør tas hensyn til, fyll ut spørreskjemaet fra Langedrag og lever det til skolen senest 25. september. Skolen ønsker også skriftlig tilbakemelding innen 25. september på at deres barn skal være med. ÅPEN SKOLE TVS 10. trinn er invitert til åpen helg på Tyrifjord videregående skole november. Der får de bli kjent med skolen, elevene som går der og lærerne. Det blir også en del orientering om videre utdanning. Dette er en del av faget utdanningsvalg som skolen tilbyr. 12

13 FORELDREMØTER trinn, mandag 9. september kl trinn kl trinn: kl og 7. trinn, tirsdag 10. september kl trinn kl Tema-foreldremøte, alle foreldre: februar(dato ikke fastsatt) SKOLEVASK Skolen har ansatte til å vaske skolen, men elevene har ansvar for å holde klasserommet sitt pent og ryddig til daglig. Det er ønskelig at foreldre hjelper til med storrengjøring på dugnadsbasis, noen timer i løpet av året. Mer info om dugnader kommer fra FAU. 13

14 DUGNADER Som privatskole må vi bruke foreldreressursene til å holde skolen pen og skape et koselig miljø. Skolens FAU arrangerer noen dugnader i året som vi oppfordrer alle familiene til å stille opp på. Det kan være storrengjøring, utearbeid, arbeid i forbindelse med utvikling av uteområdet, eller gressklipping i sommerhalvåret. I tillegg får foreldrene oppgaver i forbindelse med juleavslutning, skoleavslutning, 17 mai., og hjelpeaksjon. TUSEN TAKK for all innsats dere gjør for barna i løpet av skoleåret. Det betyr mye! 14

15 FORVENTNINGER TIL FORESATTE Som foreldre har dere forventninger til skolen. Dere forventer med rette at barna skal ha en trygg og god skoledag, og at de skal lære mest mulig. De skal bli rustet til å møte fremtiden. Vi ønsker å være i en kontinuerlig dialog med dere om dette. Men også skolen og lærerne har forventninger til dere. En god skole blir ikke til av seg selv. Vi må hjelpe hverandre. Skolen forventer at dere: Lekser: Sjekker at leksene er gjort i rett tid. Hjelp eleven ved behov. Husk også at behovet for hjelp til å fordele og sjekke arbeidet ikke blir mindre jo eldre eleven blir, heller tvert i mot. Hør eleven i leseleksene (dette kan være både skjønnlitterære tekster og fagtekster). Planlegg uken sammen med eleven slik at ikke andre aktiviteter kommer i veien for skolearbeidet. Være forberedt til skolen: Sørger for at eleven har spist frokost og har med matpakke. Hjelp eleven å huske utstyr som gymtøy, innesko, skrivesaker og bøker. Se til at eleven møter presis om morgenen. Pass på at eleven får nok søvn. Hjelp til med rydding av sekk. Sett bokbind på bøker, gjerne sammen med eleven. Kontakt med skolen: Tar kontakt med lærer og rektor ved spørsmål, uklarheter eller evt. problem. Gi også positive tilbakemeldinger. Kom på samtaler og møter. Les informasjonen som blir sendt hjem i sekken, pr. post eller på e-post Lever skriftlige meldinger ved fravær. Søk ved planlagte fravær. Øvrig: Hjelper elevene til å vise respekt for skolens kristne prinsipper og filosofi. Støtter opp om skolens arrangementer. Betaler skolepenger og ellers stiller opp på skolens dugnader. 15

16 Trivselsprogram Fra og med høsten 2012, er Tyrifjord skole med på et trivselsprogram som foregår i aktivitetsfriminuttet. Med Trivselsprogrammet legger trivselsledere fra trinn til rette for økt aktivitet i aktivitetsfriminuttet. Per mai 2012 benytter 700 skoler i Norge Trivselsprogrammet. Det er representert i alle landets fylker og i mer enn 100 kommuner. 60 av medlemsskolene er kombinert- eller ungdomsskoler. Trivselsprogrammets mål er å: fremme økt og mer variert lek/aktivitet i storefriminuttene legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner redusere konflikter blant elever fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt kombinert med gode handlingsplaner eller programmer mot mobbing. Bidra til å redusere mobbing og høyne trivselen. 16

17 Den kulturelle skolesekken (DKS) Nasjonal satsing på kunst og kultur til alle elever Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Den kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Elevene og skolene skal gjennom ordningen få mulighet til å oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for profesjonell kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Kulturtilbudene skal være av høy kvalitet og vise hele bredden av kulturuttrykk: scenekunst visuell kunst musikk film litteratur kulturarv Den kulturelle skolesekken har vært en del av regjeringens kulturpolitiske satsing for grunnskolen siden 2001, og har etter hvert blitt utvidet til videregående skole. Dette betyr at alle elever fra 6 til 19 år innlemmes i ordningen. 17

18 DKS-tilbud for Tyrifjord skole, Se Tilbud fra Buskerud fylke: Dato Produksjon Gruppe Fr Lyden av Munch - H trinn Ti FOLKEDYPET av Marius Leknes trinn Fr Laget i verden H13 2,4,6,8,9.trinn Ma Captain Credible - H trinn Tilbud fra Hole kommune: Ikke klart Dato Produksjon Gruppe 18

19 SFO ved Tyrifjord barne og ungdomsskole Åpningstider: Morgenåpent fra kl Fra skoleslutt til mandag-torsdag Fredag: fra skoleslutt til SFO er åpen inneklemte og avspaseringsdager, etter skoleslutt i juni og før skolestart august ved behov. 2-3 barn må være påmeldt for at skolen kan tilby SFO i feriene. SFO er stengt juli måned, i høstferien, juleferien, vinterferien og påskeferien. Betalingssatser pr. mnd. For skoleåret 2013/2014 % Antall dager Pris Tillegg Matpenger* 100% ; ,- 80% , ,- 60% , ,- 40% 2 800,- + 80,- 20% 1 500,- + 40,- Matpenger er for et måltid(kr 10;-) pr. dag Ved akutt behov kan enkeltdager avtales med SFOleder, og koster kl 200,- pr dag inkl. mat. SFO-leder: Camilla Gulli: SFO-ansatt: Magdalena Lungu:

20 FAU Forkortelsen FAU står for: foreldrenes arbeidsutvalg. FAU er et rådsorgan for skolen og fungerer som et bindeledd mellom de foresatte og skolen. Organet skal arbeide for å fremme foreldrenes engasjement og tilhørighet til skolen. Gjennom dette tror en at potensialet i foreldrene på best mulig måte kan bidra til et godt skoleog læringsmiljø for barna. FAU skal også sette på dagsordenen og bidra til å finne løsninger på saker/forhold der foreldrene ønsker forbedringer. Nytt FAU velges ved første foreldremøte Arrangement FAU har ansvaret for: Dugnader, bevertning til: juleavslutning, 17. mai, og sommeravslutning. Andre arrangement: Påskefrokost Datoer for dugnader: ikke fastlagt Dato for påskefrokost: ikke fastlagt 20

21 NASJONALE PRØVER Nasjonale prøver gjennomføres i år på og 9.trinn, i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver er ikke prøver i ett enkelt fag, men skal kartlegge grunnleggende ferdigheter. Dette er et verktøy slik at ulike nivåer i skolesystemet kan bruke dette til en evaluering av utført arbeid og planlegging av videre arbeid. Dette skal altså primært gi styringsinformasjon til skoler og skoleeiere. Det skal imidlertid også være til nytte for den enkelte elevs pedagogiske utvikling. Datoer: Uke 37, 11/9 nasjonale prøver, trinn, lesing Uke 38 nasjonale prøver i i engelsk 5.trinn Uke 39 nasjonale prøver i engelsk 8.trinn. Uke 42 nasjonale prøver i regning 5.trinn Uke 43/44: nasjonale prøver i regning 8. og 9.trinn 21

22 MAT OG HELSE: På flere trinn får elevene undervisning i faget mat og helse. I tillegg til i KRL-faget gjenspeiler dette faget i særlig grad Adventistsamfunnets livsidealer på en praktisk måte, der en helhetlig forståelse av menneskets helse omfatter omsorg for både kroppen, det mentale og sosiale forhold. Det vil bli lagt vekt på fordelene ved et vegetarisk kosthold både av hensyn til egen helse, men også på det kristne forvalteransvar i forhold til den globale ressurssituasjonen. Maten som lages er vegetarisk. Dersom du er interessert i å være med på et vegetarisk kokekurs så gi beskjed til skolen, så vil de formidle kontakt neste gang et slikt arrangeres på skolen eller i en av skolens eiermenigheter. 22

23 DETTE TROR SYVENDEDAGS-ADVENTISTENE I begynnelsen skapte Gud Slik begynner Bibelen, og det er i disse ordene Syvendedags-adventistene alltid har funnet grunnlaget for sin teologi, sin tro, sitt verdisystem og sin livsstil. Det er en livsstil som har sine røtter i optimismen og håpet som ligger i disse ordene et liv som blir levd i lyset av Guds nåde. Bibelfolket Adventistene tror at Bibelen er Guds ord. De tror på historiene i Det gamle testamentet og følger evangelienes lære. De er dypt interessert i bibelske profetier og tror at de 10 bud gir dem retningslinjer for hvordan livet bør leves. Men mest av alt tror adventistene at Bibelen er en dynamisk bok som er sendt av Gud og som inneholder den informasjonen vi trenger for å bli lik Ham. Et lys på livets vei. Mennesker som elsker Jesus En adventist er først og fremst en kristen. Syvendedagsadventistene tror på Jesus som sin frelser og tar imot hans rettferdighet som sin egen. De ber til Ham som Guds sønn og for å få tilgivelse for sine synder. Det er Jesu liv og arbeid som danner mønsteret for hvordan adventistene lever sine liv. I Jesu gjerninger og historiene om Ham finner adventistene et eksempel til etterfølgelse i personlig oppførsel så vel som hvordan vi forholder oss til andre. Mennesker som er opptatt av Guds plan Bibelen sier at Gud er kjærlighet. Syvendedags-adventistene tror at denne guddommelige kjærligheten kommer til uttrykk hver eneste dag i måten Gud tar vare på sine barn. Fra skapelsesberetningen og helt fram til Jesu andre komme er Bibelens budskap klart og konsist: Gud elsker hver enkelt en av oss og har en spesiell plan for hvert eneste menneske. Han har ikke etterlatt oss i mørket, men har vist oss veien til lyset til Guds vidunderlige lys. 23

24 Hans plan gir hvert individ anledningen til å erfare Jesu Kristi frelsende nåde og helheten i det å være skapt i Guds bilde. Adventistkristne tror på en Gud som gjennom Jesus Kristus, gjenforener hele verden med seg selv. Mennesker som har fått livene sine forandret ved nåde Adventistene tror at Gud er opptatt av kvaliteten på menneskers liv og at alt måten vi lever på, det vi spiser, hvordan vi snakker, tenker, behandler andre på og tar vare på verden rundt oss, er en del av hans mønster og plan. Gjennom våre familier, våre barn, våre jobber, våre talenter, våre penger og vår tid bringer Han nåde inn i våre liv. Derfor er alt dette viktig for Ham. Det er ingenting i våre liv som unnslipper hans oppmerksomhet og omsorg. Lyset av Hans nåde lyser opp hver krik og krok av våre liv. Mennesker som ønsker å tilbringe tid med Gud Syvendedags-adventistene tror at Gud har satt av en dag hver uke som et symbol på forholdet Han har til menneskeheten og til verden. Den dagen som er blitt bekreftet gjennom hele Bibelen og Jesus Kristus selv, er sabbaten den hjelper oss til å oppnå en dypere forståelse av Guds godhet og nåde. Når vi ber, er Han der for oss. Når vi holder sabbaten hellig, er Han der. Og når vi leser Hans ord og tenker på Hans velsignelser, er Han der. Når vi er samlet som en menighet i Kristi navn, er Han der. Når vi kjemper mot det onde, er Han der. Når vi blir født, og når vi dør og gjennom hele livet, er Han også der. Når verdens ende kommer, vil Han være der for oss. Syvendedags-adventistene tror at Gud tilbringer tid sammen med menneskeheten på en personlig måte. Dette gjør Han hver dag, hver uke i hver enkelts liv alltid. 24

25 HØY STANDARD Ikke bli oversett Vi kan love deg en ting: Det er ikke hos oss du finner det lengste 17.mai toget. Når sant skal sies er vi ikke veldig opptatt av å ha det lengste toget heller. I en vanlig norsk skole finner du gjerne hundrevis av elever fordelt på klasser med 30 elever for hver lærer. Det sier seg selv at det ikke blir mye tid til hver enkelt elev. Derfor er vi spesielt stolte av å skilte med høy lærertetthet pr. elev. Dette kombinert med et mindre og mer gjennomsiktig miljø gjør at du kan være trygg på at hver elev blir sett - og tatt vare på. Vi sier det gjerne slik: Ikke en i mengden, men en mengde enere! Skikkelige elever Folkeskikk er et ord vi er glad i. Vi snakker ikke om å stå skolerett til enhver tid, men en skikkelig oppførsel gir optimale vilkår for læring og trivelige forhold. Trivsel oppstår der det er gjensidig respekt, klare grenser og samtidig armslag nok til å være seg selv og vise glede. Vi snakker av erfaring! Skole handler om mer enn fag. Verdien av å vite Som friskole er vi ikke redd for å tone flagg. Vi vet hva vi tror på og formidler det. De kristne verdiene ligger til grunn for vår eksistens og etter vår oppfatning fører sikre holdninger til trygge elever. I en tid der verdinøytralitet er et ord som får stadig større innpass i skoleverket, er vi opptatt av å fortelle at det ikke finnes nøytrale verdier. Verdier handler om å velge og ikke om å la være å ta stilling. Vi ønsker ikke å lære barn likegyldighet, men en aktiv holdning kombinert med toleranse og respekt for andres valg. Verdier er livets grunnlag. 25

26 Kristen friskole- foreldrerett og barnas beste Barn og unge tilbringer store deler av livet sitt på skolen. Det er derfor viktig hvilken påvirkning de får der, hvilke "briller" de får å forstå verden gjennom. Ingen skoler er nøytrale, de vil alltid formidle livssyn gjennom holdninger, verdier og lærestoff *Meningen med livet, rett og galt, menneskets forhold til Gud. En kristen friskole vil vise barn og unge at Gud hører til i livet og bryr seg om hvert menneske. Skolen gir tydelig påvirkning, med respekt for elevenes bakgrunn og valg. * Oppdragelse og undervisning basert på kristen etikk og kristent menneskesyn viser elevene at de er verdifulle og utfordrer dem til å bry seg om andre mennesker og ta ansvar i samfunnet. Skolen står for holdninger som motvirker individualismen og materialismen i samfunnet. En kristen friskole bidrar derfor til et godt liv for den enkelte og til et godt samfunn. * Kristne friskoler er åpne for alle, uansett livssyn, kulturell bakgrunn, økonomi mm. Der møtes elever med forskjellig bakgrunn og lærer å forstå og respektere hverandre. * Kristne friskoler har de samme fagene som i kommunale skoler og høye krav til faglig kvalitet. Elevene lærer mer om kristendom enn i kommunale skoler, de lærer også om andre religioner og livssyn. 26

27 * Foreldreretten er nedfelt i menneskerettighetene. Den innebærer rett til og ansvar for å bestemme hva slags oppdragelse og undervisning barnet deres skal få, ut fra hva som er best for barnet. Barn er ikke foreldrenes eiendom, men foreldrene må velge for dem når de er små og hjelpe dem til å ta stadig mer ansvar for eget liv. * Kristne friskoler er en hjelp til foreldre og barn som ønsker en kristen oppdragelse. Skolene gir hjelp til å motvirke noe av det de oppfatter som negativ innflytelse i mange sammenhenger i samfunnet. * Kristen tro er en relasjon til Jesus Kristus, et fritt valg for hver enkelt. Kristne friskoler verken kan eller vil indoktrinere elever i kristen tro, men vil gi dem kunnskap, innsikt og erfaringer som grunnlag for eget valg. Menneskerettslova seier: Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning. (Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), første tilleggsprotokoll. Art. 2) 27

28 LIVETS LÆRE Barn som er vant til spydigheter lærer å bli usikre. Barn som er vant til kritikk lærer seg å fordømme. Barn som er vant til mistillit lærer å fare med fusk. Barn som er vant til motvilje lærer å hate. Barn som er vant til hengivenhet lærer å bli glad i andre. Barn som er vant til oppmuntring lærer å vise tillit. Barn som er vant til oppriktighet lærer å skjelne sannhet fra løgn. Barn som er vant til ros lærer å påskjønne andre. Barn som er vant til hjelpsomhet lærer å vise omtanke. Barn som er vant til lesing lærer å tenke. Barn som er vant til tålmodighet lærer å vise forståelse. Barn som er vant til lykke lærer seg å finne kjærlighet og skjønnhet. 28