Ekonomiska utsikter i Norden 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ekonomiska utsikter i Norden 2009"

Transkript

1

2

3 Ekonomiska utsikter i Norden 2009 Nordiska konjunkturgruppens redogörelse hösten 2008 TemaNord 2008:601

4 Ekonomiska utsikter i Norden 2009 TemaNord 2008:601 Nordiska ministerrådet, Köpenhamn 2008 ISBN Tryck: Ekspressen Tryk & Kopicenter Upplaga: 0 Tryckt på miljövänligt papper som uppfyller kraven i den nordiska miljösvanemärkningen. Publikationen kan beställas på Fler publikationer på Printed in Denmark Nordiska ministerrådet Nordiska rådet Store Strandstræde 18 Store Strandstræde 18 DK-1255 Köpenhamn K DK-1255 Köpenhamn K Telefon (+45) Telefon (+45) Fax (+45) Fax (+45) Det nordiska samarbetet Det nordiska samarbetet är ett av världens mest omfattande regionala samarbeten. Det omfattar Danmark, Finland, Island, Norge och Sverige samt de självstyrande områdena Färöarna, Grönland och Åland. Det nordiska samarbetet är politiskt, ekonomiskt och kulturellt förankrat och är en viktig partner i europeiskt och internationellt samarbete. Den nordiska gemenskapen arbetar för ett starkt Norden i ett starkt Europa. Det nordiska samarbetet vill styrka nordiska och regionala intressen och värderingar i en global omvärld. Gemensamma värderingar länderna emellan bidrar till att stärka Nordens ställning som en av världens mest innovativa och konkurrenskraftiga regioner.

5 Innhold 1. Norden Utviklingen i internasjonal økonomi Nærmere om uroen i finansmarkedene Den økonomiske utviklingen i Norden Arbeidsmarkedet Danmark Den økonomiske politik Udviklingen i dansk økonomi Udsigterne på mellemlangt sigt Finland Den ekonomiska politiken Den ekonomiska utvecklingen Utsikterna på medellång sikt Island Norge Den økonomiske politikken Den økonomiske utviklingen Utsiktene på mellomlang sikt Sverige Den ekonomiska politiken Den ekonomiska utvecklingen Utsikterna på medellång sikt... 37

6

7 1. Norden 1.1 Utviklingen i internasjonal økonomi Etter flere år med sterk oppgang i verdensøkonomien har veksten avtatt betydelig det siste året. Mens det i 2007 var en samlet vekst i verdensøkonomien på 5,0 pst., anslår IMF at veksten vil avta til 3,9 pst. i år og 3,0 pst. til neste år. Det er særlig tre utviklingstrekk som bidrar til avdempingen i veksten: (i) Fallende boligpriser i USA, og etter hvert også i flere andre OECD-land, (ii) uro i finansmarkedene og (iii) økte priser på matvarer og energi: Boligprisene i USA begynte å falle mot slutten av 2006, og prisene går nå også ned i en rekke andre land. Dette fører til lavere aktivitet i byggenæringen, og kan også føre til lavere privat forbruk. Høy vekst og økt etterspørsel globalt, særlig fra land som Kina og India mv., har gitt økte priser på matvarer og energi. Frykt for at inflasjonen kan bite seg fast på et høyere nivå har begrenset pengepolitikkens rom for å stimulere produksjon og sysselsetting i flere land. De siste månedene har imidlertid både oljeprisen og råvareprisene falt noe tilbake. Uroen i finansmarkedene det siste året har ført til økt usikkerhet i økonomien og gjort banker mer tilbakeholdne med å yte kreditt til bedrifter og foretak. Etter at den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs 15. september, forverret situasjonen i finansmarkedene seg raskt, og myndighetene i både USA og Europa har måttet trå til med redningspakker for å dempe utslagene. Problemene i finansmarkedene og svakere vekstutsikter gjorde at den amerikanske sentralbanken satte styringsrenten ned seks ganger det siste året, fra 4¼ til 2 pst. Sentralbanken i Storbritannia reduserte i samme periode styringsrenten med ¾ prosentpoeng til 5 pst. Den europeiske sentralbanken hevet styringsrenten fra 4 til 4¼ pst. på rentemøtet i juli, etter å ha hold renten uendret siden juni Renteøkningen ble begrunnet med faren for at den høye konsumprisveksten skal slå ut i generelt økt lønns- og prispress. Den japanske sentralbanken har holdt styringsrenten fast på ½ pst. siden februar I en samordnet aksjon 8. oktober, kuttet sentralbankene i blant annet USA, euroområdet, Storbritannia og Sverige styringsrenten med ½ prosentpoeng, slik at renten nå er 1¾ pst. i USA, 3¾ pst. i euroområdet, og 4½ pst. i Storbritannia.

8 8 Ekonomiska utsikter i Norden Nærmere om uroen i finansmarkedene Uroen i finansmarkedene startet i august i fjor og hadde sitt utspring i markedet for såkalte subprimelån i det amerikanske boliglånsmarkedet. Dette er lån til husholdninger som ikke oppfyller ordinære lånekriterier. Da boligprisene først flatet ut og deretter tok til å falle og rentekostnadene økte, gikk omfanget av misligholdte boliglån og tap for långivere i dette markedet markert opp. De relativt begrensede beløpene knyttet til dette lånemarkedet er imidlertid ikke i seg selv nok til å skape problemer av et slikt omfang som nå utspiller seg. Problemene finanssektoren står overfor i dag, har mange av de samme kjennetegnene en har sett i tidligere perioder med finansmarkedsproblemer. Den lange perioden med lave renter har bidratt til utbredt optimisme og gjort det relativt rimelig å lånefinansiere investeringer i finansmarkedene. Sammen med lav prising av risiko har dette ført til økt etterspørsel etter verdipapirer, en markert oppgang i kredittvekst og aktivapriser og bidratt til at finansinstitusjonenes balanser er økt betydelig. Utviklingen har også avdekket svakheter ved virksomhets- og risikostyringen i finansinstitusjonene, og myndighetene i USA og europeiske land har erkjent svakheter i finansmarkedsreguleringer. Verdipapirisering 1 og salg av boliglån gjennom ulike strukturerte produkter har betydd at risiko er blitt spredt fra banker til andre finansinstitusjoner og investorer. En slik spredning av risiko ble i utgangspunktet vurdert å gjøre både bankene og det finansielle systemet som helhet mer robust mot finansielle kriser. I ettertid er det imidlertid klart at denne utviklingen har bidratt betydelig til de problemene man nå observerer. Salg og videresalg til investorer både i og utenfor USA av til dels kompliserte, strukturerte spareprodukter gjorde det vanskelig å identifisere hvilke verdipapirer som var tapsutsatte, hvilke institusjoner som var eksponert mot slike verdipapirer, og hvilken verdsettelse en burde legge til grunn. Usikkerheten som bredte seg førte til at slike verdipapirer ble vanskelige å omsette. I tillegg ble banker tilbakeholdne med å låne likviditet til andre banker og finansinstitusjoner. Dette ledet til en svært anstrengt likviditetssituasjon i pengemarkedene. Den premien banker må betale for likviditetsrisikoen knyttet til lån i pengemarkedet, har økt markert, og flere banker har i perioder fått store problemer med å refinansiere utestående gjeld. For investeringsbankene, som i stor grad har finansiert sin virksomhet med kortsiktige innlån i pengemarkedet, har situasjonen blitt særlig vanskelig. Prisen for å sikre seg mot kredittrisiko, gitt ved 1 Et utviklingstrekk som skiller seg fra tidligere er den framtredende plassen verdipapirisering og utviklingen av nye spareprodukter har fått i det amerikanske finansmarkedet. Verdipapirisering innebærer at lån blir pakket sammen og videresolgt til boliglånsinstitusjoner eller andre investorer. Kjøpet finansieres ved utstedelse av verdipapirer med sikkerhet i de underliggende papirene. Verdipapirene er gjerne oppdelt i ulike transjer rangert etter sikkerheten på de underliggende papirene. Disse verdipapirene har igjen blitt «pakket om» og dannet grunnlag for nye verdipapirer og såkalte strukturerte produkter.

9 Ekonomiska utsikter i Norden prisen på såkalte credit default swapper (CDS), økte også sterkt for både banker og andre selskaper. Finansuroen eskalerte i annen halvdel av september da den store amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs 15. september. Konkursen innebar at banker over hele verden ble enda mer tilbakeholdne med å låne hverandre penger, og pengemarkedsrentene gikk markert opp. Usikkerheten ble forsterket av uenigheten rundt den foreslåtte krisepakken i USA. Da en revidert pakke ble vedtatt, var det ikke tilstrekkelig til å normalisere markedene. I mange land måtte myndighetene gå inn med tiltak for å redde tapsutsatte finansinstitusjoner. For å stabilisere markedene har sentralbanker i en rekke land det siste året tilført ekstra likviditet, og myndigheter har gått inn og reddet store finansinstitusjoner for å sikre videre drift. De store sentralbankene har flere ganger iverksatt samordnede tiltak for å tilføre likviditet til banksystemet. Koordineringen ble ytterligere styrket da sentralbankene i USA, euroområdet, Storbritannia, Canada og Sverige satte ned styringsrentene med ½ prosentpoeng den 8. oktober. Ved samme anledning reduserte sentralbankene i Kina og Sveits sine renter med ¼ prosentpoeng. Den 10. oktober uttrykte finansministrene og sentralbanksjefene i G-7 landene enighet om at den nåværende situasjonen krever raske og usedvanlige tiltak. Etter dette ble det på EU-toppmøtet 15. oktober enighet om samordnede tiltak på nasjonalt plan for å sikre at det finansielle systemet fungerer. 1.3 Den økonomiske utviklingen i Norden Den økonomiske utviklingen har vært sterk over flere år også i de nordiske landene. Det siste året er imidlertid også de nordiske landene blitt rammet av uroen i finansmarkedene. Selv om høy vekst gjennom flere år har bidratt til å gjøre landene robuste til å møte de utfordringene uroen skaper, har risikoen for lavere økonomisk vekst framover økt. Finansuroen har videre rammet de ulike nordiske landene i ulik grad. Myndighetene i Danmark, Island, Norge og Sverige har selv iverksatt ektraordinære tiltak for å møte uroen, og Finland tar del i tiltakene i EU. Island er rammet hardere enn de andre landene, jf. omtale av Island i kapittel 4. Den økonomiske veksten i Norden begynte å avta i 2007, og ligger an til å bremse ytterligere opp i 2008 og Mens samlet BNP-vekst i 2007 var på 3,6 pst., indikerer prognosene lagt til grunn i de enkelte landene en vekst på 2,0 pst. i 2008 og 1,3 pst. i Den avtakende veksten skyldes lavere eksportvekst og lavere vekst i innenlands etterspørsel. Lavere eksportvekst skyldes både svakere etterspørselsimpulser fra eksportmarkedene og svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen i enkelte land. Boligmarkedene svekker seg i alle nordiske land, og boliginvesteringene ventes å falle. Usikkerheten i boligmarkedene og fallende

10 10 Ekonomiska utsikter i Norden 2009 aksjepriser bidrar til å dempe veksten i husholdningenes konsumetterspørsel. I Danmark ble konjunkturtoppen nådd i 2006, og veksten har siden avtatt, blandt annet som følge av svak produktivitetsvekst og mangel på arbeidskraft, som begrenser vekstmulighetene. I Økonomisk Redegørelse, august 2008 ventes BNP i år å vokse med 1,1 pst., og til neste år ventes en vekst på 0,5 pst. Den avdempede veksten avspeiler bl.a. et ventet fall i boliginvesteringene fra et høyt nivå som følge av synkende boligpriser, samt avdempet eksport som må ses i sammenheng med utviklingen i konkurranseevnen og svakere vekst internasjonalt. I Finland vokste BNP med 4,5 pst. i 2007, og den sterke veksten fortsatte inn i Veksten ser imidlertid nå ut til å ha avtatt, og veksten ventes å bli på 2,8 pst. i år og 1,8 pst. til neste år. Eksportveksten ventes å avta, noe som må sees i sammenheng både med svakere utvikling internasjonalt og med svekket konkurranseevne i industrien som følge av økende lønnskostnader og en sterk euro. Boliginvesteringene vokser også langsommere, som følge av mer usikkerhet i boligmarkedet. Privat forbruk har vokst raskt i flere år, men veksten ventes nå å avta. På Island har den økonomiske veksten vært svært høy de siste årene, men den siste tiden har veksten avtatt markert. I Finansdepartementets anslag fra september ble veksten i BNP for 2008 anslått til 1,7 pst. Den internasjonale finanskrisen har rammet Island særlig hardt, og det er grunn til å tro at veksten i både 2008 og 2009 vil bli klart lavere enn det Finansdepartementet anslo i september. Usikkerheten rundt omfanget av tilbakeslaget er imidlertid så stor at det er vanskelig å tallfeste hvor mye lavere veksten kan bli. Norges BNP for Fastlands-Norge økte med 5 pst. årlig i fireårsperioden , og veksten var på hele 6,2 pst. i Både produksjon og etterspørsel har økt klart saktere etter årsskiftet enn i de siste årene, og i Nasjonalbudsjettet 2009 anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til vel 3 pst. i år og knapt 2 pst. neste år. Avdempingen i den økonomiske veksten må ses i sammenheng med lavere vekst i husholdningenes forbruk og svakere etterspørselsimpulser fra eksportmarkedene. Også Sverige har hatt flere år med rask økonomisk vekst, som nå ser ut til å avta raskt. Etter en BNP-vekst på 2,7 pst. i fjor, ventes en vekst på 1,5 pst. i år og 1,3 pst. til neste år. Børsfall, fortsatt høy inflasjon og usikkerhet på boligmarkedet bidrar til svakere konsumetterspørsel fra husholdningene. Dette motvirkes i noen grad av den finanspolitiske stimulansen i Den svakere utviklingen internasjonalt og svakere konkurranseevne som følge av lagsommere produktivitetsvekst i 2007 og starten på 2008 bidrar til å dempe eksportveksten. Veksten i bedriftsinvesteringene ventes også å avta, dels som følge av langsommere etterspørselsvekst, og dels fordi uroen på finansmarkedene fører til vanskeligere tilgang på kreditt.

11 Ekonomiska utsikter i Norden Arbeidsmarkedet Sysselsettingen i de nordiske landene har økt gjennom de siste årenes oppgangskonjunktur, og arbeidsledigheten har falt. Når landene nå er i ferd med å gå inn i en svakere vekstfase ventes arbeidsledigheten igjen å øke noe. For regionen sett under ett, har arbeidsledigheten falt fra 6,8 pst. i 2004 til 4,8 pst. i Bunnpunktet i denne konjunktursyklusen blir inneværende år. Da ventes arbeidsledigheten i Norden å falle til 4,4 pst., før den øker svakt til 4,6 pst. til neste år. I Danmark har arbeidsledigheden falt i nesten 5 år i strekk og var i august i år drøyt 1½ pst. av arbeidsstyrken, hvilket er historisk lavt. Sysselsettingen er samtidig steget til et rekordhøyt nivå. I takt med en normalisering av konjunktursituasjonen i Danmark ventes ledigheden i Økonomisk Redegørelse, august 2008 å stige til omkring 2½ pst. ved utgangen av Dette er om lag 1¼ prosentpoeng under anslaget for den strukturelle ledigheten ved utgangen av I Finland har sysselsettingen økt med personer fra 2005 til 2007, og ventes øke med ytterligere personer i Mange næringer har mangel på arbeidskraft, på tross av at arbeidstilbudet har økt, både grunnet økt arbeidsstyrkedeltagelse blant eldre og blant unge voksne, og grunnet økt arbeidsinnvandring. Etter flere år med sterk vekst, antas sysselsettingen nå å bli uendret fra 2008 til Likevel antas Finland som eneste land i Norden å oppleve fortsatt fallende arbeidsledighet i 2009, som følge av synkende arbeidsstyrkedeltagelse, men risikoen for en svakere utvikling har økt de siste ukene. Arbeidsledigheten på Island har vært svært lav de siste årene. Den registrerte ledigheten utgjorde 1 pst. av arbeidsstyrken i Arbeidsledigheten har økt noe i år og utgjorde i september 1,3 pst. av arbeidsstyrken. I den siste tiden har det vært betydelige nedbemanninger i finanssektoren og ledighetsraten forventes å stige fra 2007 til Arbeidsledigheten ventes å stige ytterligere neste år. I Norge har sysselsettingsveksten vært svært høy over flere år. Fra 2006 til 2007 økte sysselsettingen med hele personer, eller 4 pst. Veksten i sysselsettingen har dempet seg klart av den siste tiden og arbeidsledigheten har flatet ut på rundt 2½ pst. av arbeidsstyrken. I Nasjonalbudsjettet 2009 antas det at lavere vekst i fastlandsøkonomien vil bidra til en forsiktig økning i arbeidsledigheten, fra 2½ pst. av arbeidsstyrken i 2008 til 2¾ pst. i Etter lengre tids positiv utvikling i arbeidsmarkedet, har sysselsettingsveksten i Sverige nå begynt å avta. I 2008 ventes sysselsettingen å vokse med 1,2 pst., for deretter å ligge uforandret i Arbeidsstyrken ventes derimot å fortsatt øke, både på grunn av demografiske endringer, og på grunn av gjennomførte reformer som øker insentivene for å stå i arbeid. Derfor antas arbeidsledigheten å øke noe, fra 6,0 pst. i år, til 6,4 pst. til neste år.

12 12 Ekonomiska utsikter i Norden 2009 Tabell 1.1 Nøkkeltall, Norden 1. Prosentvis årlig endring BNP-vekst, % Danmark 2,3 2,5 3,9 1,7 1,1 0,5 Finland 3,7 2,8 4,9 4,5 2,8 1,8 Island 7,7 7,4 4,4 4,9 Fastlands-Norge 4,4 4,6 4,8 6,2 3,1 1,9 Sverige 4,1 3,3 4,1 2,7 1,5 1,3 Norden 3,6 3,3 4,4 3,5 2,0 1,3 Inflasjon, % Danmark 1,2 1,8 1,9 1,7 3,5 2,7 Finland 0,2 0,9 1,6 2,5 4,1 2,8 Island 3,2 4,0 6,8 5,0 Norge 0,5 1,5 2,3 0,8 3¾ 3 Sverige 0,4 0,5 1,4 2,2 3,8 2,4 Norden 0,6 1,1 1,8 1,8 3,8 2,7 Arbeidsledighet, % Danmark 5,6 4,9 3,8 2,7 1,7 2,2 Finland 8,8 8,4 7,7 6,9 6,2 5,9 Island 3,1 2,6 2,9 2,3 Norge 4,5 4,6 3,4 2,5 2 ½ 2¾ Sverige 7,7 7,7 7,1 6,2 6,0 6,4 Norden 6,8 6,6 5,7 4,8 4,4 4,6 Offentlig sparing, % av BNP Danmark 1,9 5,0 4,9 4,8 3,6 3,0 Finland 2,2 2,7 4,0 5,3 5,0 3,6 Island Norge 11,1 15,1 18,5 17,5 20,1 16,4 Sverige 0,6 2,0 2,2 3,5 2,8 1,1 Norden 3,5 5,7 6,7 7,2 7,1 5,3 Driftsbalansen, % av BNP Danmark 3,0 4,4 2,9 1,1 1,3 2,0 Finland 2,7 3,5 4,1 4,8 4,8 3,8 Island Norge 12,7 16,3 17,3 15,4 20,5 16,6 Sverige 6,7 6,8 8,5 8,5 8,3 8,4 Norden 6,3 7,6 8,2 7,5 8,5 7,7 1: Samlet anslag for Norden er beregnet utenom Island. Kilder: Nasjonale kilder

13 Ekonomiska utsikter i Norden BNP-vekst 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Norden Figur1.1 BNP-vekst. Prosentvis årlig endring, veid gjennomsnitt utenom Island Arbeidsledighet 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Norden Figur1.2 Arbeidsledighet. Prosent av arbeidsstyrken, veid gjennomsnitt utenom Island

14

15 2. Danmark 2.1 Den økonomiske politik Det er et mål for den økonomiske politik at sikre holdbar økonomisk vækst, høj beskæftigelse og lav og stabil inflation. Med henblik på at opnå disse mål er der i tilrettelæggelsen af den økonomiske politik et særligt fokus på at sikre tilstrækkelig arbejdskraft til både den private og offentlige sektor. Herunder ikke mindst med henblik på at håndtere udfordringerne fra den demografiske udvikling, hvor der bliver flere ældre og færre i de mest erhvervsaktive aldersgrupper. En anden udfordring er at ruste det danske samfund til globaliseringen og sikre, at alle grupper i samfundet deltager og får del i den fremgang, der opnås som følge af globaliseringen. Finanspolitikken tilrettelægges efter den flerårige økonomiske plan Mod nye mål Danmark planen sigter bl.a. på at sikre finanspolitisk holdbarhed, således at velfærdssamfundet også kan finansieres på langt sigt, uden at der fremkommer et behov for større fremtidige finanspolitiske stramninger. Det skal ske med en kombination af strukturreformer og nedbringelse af den offentlige gæld i disse år, hvor mulighederne herfor er særligt gunstige. Det er således målsætningen, at der frem mod 2010 fastholdes strukturelle offentlige overskud mellem ¾ og 1¾ pct. af BNP, og at der fra 2011 til 2015 skal være mindst balance. Sigtet i planen er dermed også, at de automatiske stabilisatorer skal kunne bidrage fuldt ud til at stabilisere den økonomiske udvikling. I 2015-planen fremgår desuden, at finanspolitikken skal understøtte en stabil økonomisk udvikling, og at det blandt andet fordrer tilbageholdenhed i finanspolitikken og tilstrækkelige offentlige overskud, når konjunkturerne er gode og ledigheden lav. Ved at føre tilbageholdende finanspolitik i gode tider, hvor ledigheden er lav, sikres samtidig det nødvendige råderum til at handle i en lavkonjunktur, hvor ledigheden er over det strukturelle niveau (og lønudviklingen dermed er afdæmpet). Det centrale udgangspunkt for stabiliseringspolitikken er således kapacitetsudnyttelsen i økonomien dvs. niveauet for aktivitet, ledighed, betalingsbalance osv. i forhold til et normalt eller strukturelt niveau og ikke niveauet for væksten. I den aktuelle situation er kapacitetsudnyttelsen (outputgabet) som udgangspunkt klart positivt, og det skønnes at være højere end under de to foregående opsving. Samtidig er løn- og prisstigningerne forholdsvis høje. Heroverfor står, at der aktuelt er stor usikkerhed om det videre forløb, bl.a. med risiko for meget svag vækst i udlandet og i Danmark som følge af finansiel uro, vigende boligmarkeder i mange lande og udsigt til en ret kraftig tilpasning især i USA.

16 16 Ekonomiska utsikter i Norden 2009 Det centrale i den aktuelle situation er den betydelige usikkerhed, der knytter sig til det videre forløb. Det er en usikkerhed, der fordrer, at handlemulighederne i finanspolitikken dvs. mulighederne for at lempe den økonomiske politik med henblik på at stabilisere konjunkturerne bevares og i givet fald først anvendes, når inflationspresset (og presset på rentespændet) er ude af økonomien. Samtidig er det et vigtigt hensyn, at den økonomiske politik indrettes efter at opnå en indsnævring af rentespændet, som pt. er udvidet til 1,75 pct., således at også Danmark får gavn af rentenedsættelser fra ECB s side. Det vil bidrage til at holde hånden under boligmarkedet, samtidig med at kapacitetsforholdene normaliseres, og presset på lønudviklingen tager af. Perioder med finansiel uro stiller særlige krav til den økonomiskpolitiske disciplin i små økonomier, der som Danmark fører fastkurspolitik, men ikke er med i euroen. Tilbageholdenhed i finanspolitikken bidrager til, at inflationen i Danmark bringes ned til samme niveau som i euroområdet. Det understøtter fastkurspolitikken og kan sikre grundlaget for, at rentespændet overfor euroområdet kan sænkes. 2.2 Udviklingen i dansk økonomi Væksten i produktionen har været afdæmpet gennem det seneste år. Det afspejler blandt andet svag produktivitetsvækst og mangel på arbejdskraft, som begrænser vækstmulighederne. Ledigheden er fortsat med at falde til et ekstraordinært lavt niveau på godt 1½ pct. af arbejdsstyrken i august. Det har medført en kraftig opgang i lønstigningerne på det private arbejdsmarked til knap 5 pct. i 2. kvartal i år. Det er væsentligt over niveauet hos Danmarks samhandelspartnere og indebærer en fortsat svækkelse af lønkonkurrenceevnen. Samtidig er inflationen steget stejlt og udgjorde i september 4,2 pct. (4,5 pct. i den EU-harmoniserede opgørelse). Det er det højeste niveau i næsten 20 år, og inflationen er nu op mod 1 pct.-enhed større end i euroområdet. Opgangen i inflationstakten afspejler især en international opgang i priserne på fødevarer og energi men også større indenlandsk inflationspres, bl.a. som følge af ret store stigninger i enhedslønomkostningerne. Siden årsskiftet er væksten i den private indenlandske efterspørgsel bremset væsentligt op bl.a. som følge af stigningen i inflationen og den finansielle uro, som har påvirket forventningerne negativt og derved formentlig givet anledning til større forsigtighed i forbrugs- og investeringsbeslutninger. På boligmarkedet er der svagt vigende priser på landsplan, som afspejler tydelige prisfald i de områder (herunder især Københavnsområdet), hvor priserne steg mest frem mod Boligejernes økonomi er imidlertid generelt robust, og de kraftige stigninger i boligværdierne de senere år er ikke belånt i væsentligt omfang. Aktivitetsniveauet er samti-

17 Ekonomiska utsikter i Norden dig fortsat på et højt niveau, og lavere vækst i den samlede efterspørgsel er en betingelse for, at presset på lønninger, priser og konkurrenceevne dæmpes. Fremadrettet ventes en fortsat normalisering af konjunktursituationen med afdæmpet vækst de kommende år. I Økonomisk Redegørelse, august 2008 ventes således en vækst på godt 1 pct. i år og ½ pct. næste år. Samtidig forventedes, at ledigheden stiger til ca. 2½ pct. af arbejdsstyrken ved udgangen af Det er ca. 1¼ pct.-enhed under skønnet for den strukturelle ledighed ved udgangen af Den afdæmpede vækst afspejler bl.a. et ventet fald i boliginvesteringerne fra et højt niveau herunder som følge af vigende boligpriser, samt afdæmpet eksport i lyset af konkurrenceevneudviklingen og svagere internationale vækstudsigter. Den mindre vækst i efterspørgslen reducerer importvæksten, og overskuddet på betalingsbalancen skønnes at blive 1¼ pct. af BNP i 2008 og 2 pct. af BNP i Overskuddet på de offentlige finanser skønnes i Økonomisk Redegørelse, august 2008 at udgøre 64½ mia. kr. i 2008 (3,6 pct. af BNP) og ca. 55¾ mia. kr. i 2009 (3,0 pct. af BNP). Det offentlige finansielle nettotilgodehavende øges på den baggrund til godt 9¼ pct. af BNP i 2009 mod godt 3 pct. af BNP i Korrigeret for konjunkturernes påvirkning og andre midlertidige forhold udgør det beregnede strukturelle overskud 1,6 pct. af BNP, mens det for 2009 er beregnet til 1,2 pct. af BNP. Det er i begge år inden for det opstillede målinterval, der tilsiger strukturelle overskud mellem ¾ og 1¾ pct. af BNP frem mod Aktivitetsvirkningen fra finanspolitikken skønnes til 0,1 pct. i 2008 og til 0,3 pct. i 2009 på baggrund af regeringens forslag til finanslov for Aktivitetsvirkningen i 2009 skal ses i sammenhæng med, at der i finanslovforslaget indgår forskellige initiativer, som styrker arbejdsudbuddet, herunder forøgelsen af mellemskattegrænsen og initiativerne i Jobplanen. Gennem den seneste måneds tid er den finansielle krise taget markant til i styrke, og der er gennemført meget gennemgribende indgreb i den finansielle sektor i mange lande, navnlig med sigte på at få interbankmarkederne til at fungere igen. Den skærpede finansielle uro har medført større usikkerhed om det videre forløb og har samtidig bidraget til, at centrale antagelser bag augustvurderingen formentlig må revideres i forbindelse med den kommende vurdering i Økonomisk Redegørelse, december Modelberegninger, som på overordnet niveau forsøger at inddrage betydningen af de nye informationer omkring oliepriser, valutakurser, renter, aktiekurser og lavere vækst i udlandet, peger samlet i retning af en vækst på ¾-1 pct. i år og 0-½ pct. næste år. Det er samtidig sandsynligt, at det offentlige overskud kan komme ned omkring ¾ pct. af BNP i 2009 (under 15 mia. kr.) mod et ventet overskud på 3 pct. af BNP (ca. 56 mia. kr.) i augustvurderingen. Det afspejler helt overvejende mindre provenu

18 18 Ekonomiska utsikter i Norden 2009 fra de volatile indtægter fra Nordsøen og fra pensionsafkastskatten som følge af de store fald i oliepriser og aktiekurser gennem de seneste måneder. Den strukturelle saldo vurderes at være omtrent på linje med augustskønnet og dermed inden for målintervallet i 2015-planen. Der er derudover meget betydelig usikkerhed om virkningerne af finanskrisen i øvrigt. Det gælder mulige ændringer i bankernes kreditgivning og afledte effekter på danskernes forbrug og virksomhedernes investeringer. Og det gælder virkningen af de politiske indgreb, der er foretaget i mange lande for at afhjælpe problemerne i den finansielle sektor, samt de rentenedsættelser, der er foretaget fra en række centralbanker. Den danske realøkonomi står under alle omstændigheder i en god position til at rumme de udfordringer, som den finansielle uro og vigende vækst i udlandet fører med sig. 2.3 Udsigterne på mellemlangt sigt Uanset hvordan det går med verdensøkonomien de næste par år, vil det fortsat være en central udfordring at øge arbejdsudbuddet i lyset af det demografiske pres på beskæftigelse, arbejdstid og de offentlige udgifter. Det vil bidrage til at styrke vækstmulighederne og den langsigtede sammenhængskraft i finanspolitikken. I lyset af den kraftige nedgang i ledigheden blev der med Jobplanen fra februar 2008 sigtet på at øge arbejdsudbuddet navnlig på kortere sigt. Jobplanen er en 10-punkt plan med konkrete initiativer til at skaffe mere arbejdskraft i Danmark dels ved at give overførselsmodtagere bedre mulighed for at komme i arbejde og dels ved at tiltrække kvalificeret arbejdskraft fra udlandet. I 2015-planen er det et krav, at nye initiativer skal øge den strukturelle beskæftigelse med personer og sikre, at den gennemsnitlige arbejdstid ikke falder. Det svarer til fuldtidsbeskæftigede Der er nedsat en Arbejdsmarkedskommission og en Skattekommission bestående af uafhængige eksperter, som skal komme med forslag til sådanne initiativer. Da ledigheden er faldet mere end ventet og aktuelt er meget lav, har Arbejdsmarkedskommissionen på anmodning fra regeringen fremskyndet sit arbejde og i september fremlagt forslag til yderligere reformer, der kan øge arbejdsudbud og beskæftigelse inden for en kortere tidshorisont. En række af forslagene indgår i forhandlingerne om Finansloven for Kommission skal endeligt afrapportere i midten af På baggrund af forslag fra Skattekommissionen er det regeringens mål at gennemføre en skattereform, der sænker skatten på arbejdsindkomst yderligere og dermed øger vækstpotentialet i økonomien. Skattepolitikkens omdrejningspunkt er fortsat skattestoppet, der indebærer, at en skat eller afgift ikke må stige, uanset om den er fastsat i procent eller nominelle kronebeløb. Dog indekseres energiafgifterne som led i energi- og kli-

19 Ekonomiska utsikter i Norden mastrategien, og merprovenuet herfra medgår merprovenuet fra energiafgifterne til nedsættelse af skatten på arbejde. I forbindelse med skattereformen åbnes mulighed for større omlægninger, så længe provenuet fra forhøjelse af én skat går til at sænke en anden skat. Under forudsætning af gennemførelsen af de krævede arbejdskraftforøgende initiativer og en produktivitetsvækst, som svarer til gennemsnittet siden 1990, påregnes i 2015-planen en vækst, som er ca. 1¼ pct. på årsbasis frem mod Fremskrivningen er ikke en egentlig prognose, men skal ses som et grundlag for tilrettelæggelsen af finanspolitikken. Forløbet i 2015-planen afspejler dels den normalisering af konjunktursituationen, som nu ser ud til at være i gang, men også negative bidrag til arbejdsstyrken fra demografi og underliggende fald i arbejdstiden, som i planen antages modvirket af strukturreformer. De nuværende store overskud på den offentlige saldo forventes at aftage frem mod I 2015 ventes et overskud på de offentlige finanser på knap ½ pct. af BNP. De aftagende overskud skal ses i lyset af navnlig en normalisering af konjunkturerne, faldende Nordsø-indtægter og stigende udgifter til folkepension mv. De offentlige overskud betyder en fortsat nedbringelse af den offentlige gæld. Forløbet frem mod 2015 indebærer, at ØMU-gælden nedbringes fra 20 pct. af BNP i 2008 til omkring 15 pct. af BNP i 2015, og at nettogælden vendes til et nettotilgodehavende. Tabell 2.1 Nyckeltal fördanmarks ekonomi (Økonomisk Redegørelse, august 2008). Procentuell förändring. 1) Fasta priser Mdr. kronor Hushållens konsumtionsutgifter 839,8 2,3 1,6 1,1 Offentliga konsumtionsutgifter 438,8 1,6 1,6 1,1 Fasta bruttoinvesteringar 388,2 5,9 0,0-3,0 Näringsliv 239,7 8,8 1,2-2,7 Bostäder 118,6 4,5-3,0-5,0 Myndigheter 29,9-9,0 2,0 0,5 Lagerinvesteringar 2) 8,2-0,3 0,1 0,0 Total inhemsk efterfrågan 1.675,0 2,6 1,3 0,2 Export 885,0 1,9 3,0 1,9 Import 863,6 3,8 3,5 1,3 Bruttonationalprodukt 1.696,3 1,7 1,1 0,5 Sysselsättning, 1000 personer Arbetslöshet (% av arbetskraften, DK-def.) - 2,7 1,7 2,2 Konsumtionsprisindex - 1,7 3,5 2,7 Lön 3) - 4,1 4,7 4,6 Effektiv valutakurs 4) - 1,1 3,0 0,4 Bytesförhållande, varor - -1,1 1,2 0,5 Bytesbalans (% av BNP) - 1,1 1,3 2,0 3-månaders penningmarknadsränta (nivå) - 4,4 5,1 4,8 1) Beräknat i foregående års priser. 2) Förändring i procent av föregående års BNP. 3) Timlön för privat anställda, DA-løn. 4) Negativt tal innebär depreciering. Källor: Økonomisk Redegørelse, august 2008.

20

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 2. april 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Balansekunst Siden 2008 har balansene til Federal Reserve (Fed), den europeiske sentralbanken (ECB) og

Detaljer

Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010

Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010 Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 21 Etter nær sammenbrudd i det finansielle systemet høsten 28 bedret situasjonen seg gjennom 29 Påslag

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

HVORFOR ER RENTENE LAVE? DIREKTØR BIRGER VIKØREN VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2015

HVORFOR ER RENTENE LAVE? DIREKTØR BIRGER VIKØREN VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2015 HVORFOR ER RENTENE LAVE? DIREKTØR BIRGER VIKØREN VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 15 Lave renter i Norge Prosent 1 1 1 Rente 1-års statsobligasjoner Styringsrenten 1 8 8 6 6 1991 1995 1999 3 7 11 15 Kilde: Norges

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Sentralbanksjef Svein Gjedrem CME 7. juni Steigum-utvalget 19 Hvis prisstigningen internasjonalt er lav og stabil, vil en slik kurspolitikk bidra

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent

Detaljer

Meld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2010

Meld. St. 1. ( ) Melding til Stortinget. Nasjonalbudsjettet 2010 Meld. St. 1 (2009 2010) Melding til Stortinget Nasjonalbudsjettet 2010 Tilråding fra Finansdepartementet av 9. oktober 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) for husholdninger,

Detaljer

Nasjonalbudsjettet Ekspedisjonssjef Knut Moum 20. oktober 2009

Nasjonalbudsjettet Ekspedisjonssjef Knut Moum 20. oktober 2009 Nasjonalbudsjettet 1 Ekspedisjonssjef Knut Moum. oktober 9 Bedring i penge- og kredittmarkedene etter et svært turbulent år Risikopåslag på tremåneders pengemarkedsrenter. Prosentpoeng Norge Euroområdet

Detaljer

Statsbudsjettet

Statsbudsjettet 1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Finansiell stabilitet, formuespriser og pengepolitikk

Finansiell stabilitet, formuespriser og pengepolitikk Finansiell stabilitet, formuespriser og pengepolitikk Sentralbanksjef Svein Gjedrem Centre for Monetary Economics 3. juni 23 Mål Prisstabilitet - Klar definisjon Renten som virkemiddel Finansiell stabilitet

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Sør. mai SG 5, Region Sør, Kristiansand Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Nord. mai SG 5, Region Nord, Bodø Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Bergens Næringsråd, 11. november 2011 Olav Chen Senior porteføljeforvalter Storebrand Kapitalforvaltning Fremvoksende økonomier med Kina i spissen holder farten,

Detaljer

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

Aktuelle pengepolitiske spørsmål Aktuelle pengepolitiske spørsmål Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø. september SG Tromsø.9. Hva er pengepolitikk Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter retningslinjer (forskrift) fastsatt av Regjeringen.

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen. Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs

Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen. Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs Agenda Finanskrisen hvor startet det? Markedsutvikling 2008 Utvikling i realøkonomien sett i lys av finanskrisen

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Små ekonomiers sårbarhet. Gruppe A Konklusjon

Små ekonomiers sårbarhet. Gruppe A Konklusjon Små ekonomiers sårbarhet Gruppe A Konklusjon Diskussionsfrågor: 1. Är de monetära ordningarna i Danmark, Norge, Sverige och Island hållbara i en globaliserad ekonomi där kapital kan flöda fritt över gränserna?

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2017

Makrokommentar. Januar 2017 Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Norsk økonomi fram til 2019

Norsk økonomi fram til 2019 CME-SSB 15. juni 2016 Torbjørn Eika Norsk økonomi fram til 2019 og asyltilstrømmingen SSBs juni-prognose 1 Konjunkturtendensene juni 2016 Referansebanen i Trym Riksens beregninger er SSBs prognoser publisert

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2016

Makrokommentar. Mars 2016 Makrokommentar Mars 2016 God stemning i mars 2 Mars var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og markedsvolatiliteten falt tilbake fra de høye nivåene i januar og februar. Oslo Børs hadde en

Detaljer

Makrokommentar. November 2016

Makrokommentar. November 2016 Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001 Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014 Eurokrisen og Norge Martin Skancke Mai 2014 To spørsmål: Hva har skjedd i Europa? Hvordan kan det påvirke Norge? Europe, the big looser Krise i Eurosonen? (And Japan has lost two decades, hasn t it?) 160

Detaljer

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud 1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en

Detaljer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes temakonferanse Trondheim 11. januar Retningslinjer for den økonomiske

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ UiO, 3. januar Disposisjon Hva er stabiliseringspolitikk? Isolert sett ønskelig

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Øvelsesoppgave i: ECON30 Dato for utlevering: Tirsdag 27.09.20 Dato for innlevering: Onsdag 2.0.20 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Innleveringssted: Ved siden av SV-info-senter mellom kl. 0.00

Detaljer

Nasjonalbudsjettet Knut Moum, Økonomiavdelingen

Nasjonalbudsjettet Knut Moum, Økonomiavdelingen Nasjonalbudsjettet 212 Knut Moum, Økonomiavdelingen 1 Hva er vi opptatt av i finanspolitikken? Hovedhensyn: Stabilitet i den økonomiske utviklingen utjevning av konjunkturene hensynet til konkurranseutsatt

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Utsikter for norsk økonomi

Utsikter for norsk økonomi Utsikter for norsk økonomi Partnernettverk Økonomistyring 20.oktober 2010 Statssekretær Ole Morten Geving 1 Den økonomiske politikken virker Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv.2007

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009 Makroutsikter Sjeføkonom Elisabeth Holvik 6. februar 29 Nedgangen fortsetter i OECD-området 7,5 OECD ledende indikator og industriproduksjon (å/å vekst) 7,5 5, 5, 2,5 2,5, -2,5-5, Ledende indikator Industriproduksjon,

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene Finanskrisen utløste høyere risikopåslag Er rentene lave? Risiko

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 4. Juli 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Sakte mot ordentlig fiskal union, forventet at ECB agerer På EU sitt toppmøte i slutten av juni ble lederne

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 14. mai 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Revolt mot sparepakkene Med en nedgang i BNP i de fleste medlemslandene, synkende aktivitetsindikatorer

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2016

Makrokommentar. Mai 2016 Makrokommentar Mai 2016 Norske aksjer opp i mai 2 Oslo Børs hadde også i mai en positiv utvikling, med en oppgang på 1,8 prosent. Oljeprisen fortsatte opp, og Iå ved utgangen av måneden på rundt 50 USD

Detaljer

Finansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008

Finansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008 , stabiliseringspolitikk og budsjetter Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008 Disposisjon Litt om Finansdepartement Hvorfor har vi en stabiliseringspolitikk? Noen begrensninger Retningslinjene

Detaljer

Makrokommentar. August 2016

Makrokommentar. August 2016 Makrokommentar August 2016 Aksjer opp i august Aksjemarkedene har kommet tilbake og vel så det etter britenes «nei til EU» i slutten av juni. I august var børsavkastningen flat eller positiv i de fleste

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016 Makroøkonomiske utsikter Kari Due-Andresen August 2016 Kina: BNP Industriproduksjon 10,0 12,5 15,0 Prosent, 1011 17 18 19 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: Macrobond BNP år/år 0,0

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Makrokommentar. Desember 2016

Makrokommentar. Desember 2016 Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007 Renteutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Kartellkonferanse LO Stat. november Konsumpriser og bruttonasjonalprodukt Årlig vekst i prosent. -års glidende gjennomsnitt (sentrert) Konsumprisvekst BNP-vekst

Detaljer

Pengepolitikk etter finanskrisen

Pengepolitikk etter finanskrisen Pengepolitikk etter finanskrisen Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 25.10.2016 Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Pengepolitisk Rapport 3/16 Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter i lys av oljeprisfallet

Makroøkonomiske utsikter i lys av oljeprisfallet Norsk mal: Startside Makroøkonomiske utsikter i lys av oljeprisfallet Avdelingsdirektør Arent Skjæveland Økonomiavdelingen Tips for engelsk mal utformingsfanen og velg DEPMAL engelsk Eller velg DEPMAL

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Noen utfordringer for den økonomiske politikken. Ekspedisjonssjef Knut Moum 19 mars 2010

Noen utfordringer for den økonomiske politikken. Ekspedisjonssjef Knut Moum 19 mars 2010 Noen utfordringer for den økonomiske politikken Ekspedisjonssjef Knut Moum 19 mars 1 Mål for den økonomiske politikken Vekst Fordeling Bærekraftige statsfinanser Stabilitet Vekst i fastlandsøkonomien.

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Differanse mellom pengemarkedsrenter og forventede styringsrente Prosentenheter. 5-dagers glidende gjennomsnitt 1. juni februar ,5

Differanse mellom pengemarkedsrenter og forventede styringsrente Prosentenheter. 5-dagers glidende gjennomsnitt 1. juni februar ,5 .. Hovedstyremøte. februar Differanse mellom pengemarkedsrenter og forventede styringsrente Prosentenheter. -dagers glidende gjennomsnitt. juni. februar, mnd USA mndeuro mnd Storbritannia mnd Norge, mnd

Detaljer

Finansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 7. februar 2008

Finansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 7. februar 2008 , stabiliseringspolitikk og budsjetter Alexander Vik Økonomiavdelingen 7. februar 2008 Disposisjon Litt om Finansdepartement Hvorfor har vi en stabiliseringspolitikk? Noen begrensninger Retningslinjene

Detaljer

Hvor mye av det gode tåler Norge?

Hvor mye av det gode tåler Norge? Hvor mye av det gode tåler Norge? HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Vårkonferansen, Spekter Sundvolden Hotel 9. og 10. mars 2011 Oljelandet Norge. Et av verdens rikeste land. Kilde: SSB Rike nå men

Detaljer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer