Kjemikalier i bilverksteder

Transkript

1 Kjemikalier i bilverksteder Hvordan kan du passe på helsa?

2 INNHOLD Forord... Del 1 Om kjemikalier, HMS-datablad og vernetiltak Farlige stoffer i verkstedet... Substitusjon erstatning av farlige kjemikalier... Helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad... Personlig verneutstyr... Ventilasjon... Førstehjelpsutstyr... Del 2 Kjemisk helsefare ved ulike oppgaver i verkstedet Service og vedlikehold... Sveising og annet varmt arbeide... Billakkering... Understellsbehandling... Arbeid med bilglass... Aktuelt regelverk og brosjyrer... 2

3

4 4

5 Kjemikalier i bilverksteder hvordan kan du passe på helsa? Forord Denne brosjyren handler om hvilke farlige kjemikalier som finnes eller utvikles under arbeid i bilverksteder, hvorfor de er farlige og hvordan du best kan beskytte deg. Brosjyren har to hoveddeler: Den første delen gir en generell orientering om spesielt farlige kjemikalier, HMS-datablader og vernetiltak. Del to fokuserer på kjemisk helsefare i forbindelse med de forskjellige oppgavene som utføres i et bilverksted; service og vedlikehold sveising og annet varmt arbeid lakkering understellsbehandling arbeid med bilglass Bakerst finner du en oversikt over aktuelle forskrifter og brosjyrer med mer informasjon om ulike tema. 5

6 Om kjemikalier, HMS-datablad og vernetiltak FARLIGE STOFFER I VERKSTEDET En del farlige stoffer forekommer ofte i verksteder. Lakk og lim, sparkel, fugemasse og body-shutz de kan alle inneholde helsefarlige stoffer som epoksy, isocyanater og organiske løsemidler. Det er viktig at du er oppmerksom på disse stoffene, slik at du kan beskytte deg og ikke blir skadet når du bruker dem. Velg alltid det produktet som er minst helsefarlig! Epoksy I bilbransjen kan du finne epoksyprodukter i form av lim eller sparkel. Det største problemet når det gjelder arbeid med epoksy, er faren for å utvikle kontakteksem. Isocyanater Det finnes isocyanater i en rekke produkter som brukes i bilbransjen. De som arbeider med utbedring av skader, lakkering og glass kommer i kontakt med isocyanater gjennom kjemikalier, lim og lakk. Polyuretanlakk inneholder alltid isocyanater. 6

7 I tillegg kan isocyanater frigjøres når materialer varmes opp til over 150 C. Det kan for eksempel skje når du sveiser eller bruker slipemaskin på lakkerte flater. Kontakt med isocyanater kan medføre luftveislidelser som astma og bronkitt. Organiske løsemidler Løsemidler brukes ofte til rengjøring, vask av deler og lignende. Løsemiddelskader kommer snikende de utvikles over tid. Tidlige symptomer er: akutt hodepine svimmelhet tretthet kvalme og oppkast problemer med konsentrasjonen svekket hukommelse Hvis kontakten med løsemidler fortsetter, kan tilstanden forverres. Sløvhet, depresjoner, personlighetsendringer, økt aggresjon og prestasjonstap er noen av de varige skadene du kan bli utsatt for. Løsemiddelskader kan ikke helbredes, bare unngås! 7

8 SUBSTITUSJON - Erstatning av farlige kjemikalier med mindre farlige Det er viktig å beskytte seg mot farlige kjemikalier i arbeidsmiljøet. Det er enda bedre om kjemikaliene kan unngås helt. Både kjemikalieforskriften og arbeidsmiljøloven krever at farlige kjemikalier ikke skal brukes dersom de kan erstattes med kjemikalier som er mindre farlige for arbeidstakerne. Gå gjennom kjemikaliene som finnes i verkstedet. Er alle kjemikaliene som brukes nødvendige? Kan noen av dem erstattes med noe som er vurdert å være mindre farlige? Mange spraybokser i bilverkstedet inneholder det samme produktet selv om formålet er forskjellig. Er alle produktene helt nødvendige? Foreta en opprydding og sanering. Se HMS-databladet for informasjon om helsefare og vernetiltak! 8

9 HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD HMS-datablad skal følge med alle kjemikaler. De skal utarbeides av produsent/importør, og inneholde alle opplysningene du trenger i forhold til helsefare og vernetiltak i forbindelse med bruk, oppbevaring og transport. Databladet skal være skrevet på norsk. Det har i alt 16 punkter. Disse er spesielt viktige: punkt 1 som identifiserer kjemikaliet og ansvarlig firma punkt 2 om stoffblandingers sammensetning og klassifisering punkt 3 om de viktigste faremomentene punkt 4 om førstehjelpstiltak punkt 8 om eksponeringeringskontroll og personlig verneutstyr punkt 9 om stoffets fysiske og kjemiske egenskaper punkt 11 om helsefaren HMS-datablad for alle kjemikalier som brukes skal finnes lett tilgjengelig i verkstedet (stoffkartotek). Det skal også finnes informasjonsblad for tråd og elektroder som brukes til sveising. Informasjonsblad lages av arbeidsgiver og skal inneholde mange av de samme opplysningene som HMS-databladet. 9

10 PERSONLIG VERNEUTSTYR Ta vare på helsa i det daglige arbeidet. Bruk verneutstyr og bruk det riktig. HMS-databladet skal inneholde anbefalinger om hvordan du bør beskytte deg. Husk at alt personlig verneutstyr skal være CE-merket. Vern av huden Hendene er utsatt for skader når du arbeider. Beskytt hendene dine. Unngå hudkontakt med epoksy og løsemidler, drivstoff og andre kjemikalier. Det kan gi eksem og andre hudplager. Tre typer vernehansker er aktuelle i bilbransjen: vanlige arbeidshansker hansker som isolerer mot varme kjemikaliehansker Når det gjelder kjemikalier, skal det stå i HMS-databladet hvilken type hanske du skal bruke, det vil si hvilket materiale de skal være laget av. En dårlig hanske kan være verre enn ingen hanske. Husk at kjemikaliene vil trenge gjennom hansken over tid. Derfor er det viktig å skifte hansker med jevne mellomrom. 10

11 Det samme gjelder arbeidsklær: Tilsølte arbeidsklær bør skiftes med en gang før sølet trenger gjennom klærne og inn på huden. Ikke vent til arbeidsdagen er slutt. Beskytt hendene dine! Du skal ha dem til håndtrykk og kjærtegn hele livet Øyevern Det er viktig å beskytte øynene mot gnistregn og metallspon fra arbeid med forskjellige verktøy. Det kan også være nødvendig å bruke øyevern for å beskytte mot etsende væsker. Husk å bruke øyevern som beskytter mot sveiseblink når du sveiser. Hørselvern Det vil ofte være nødvendig å bruke hørselvern mot sjenerende støy. I bilbransjen kan slaglyd forekomme relativt hyppig. Dette er en vanlig årsak til hørselskade. Det er derfor viktig å bruke hørselvern. 11

12 Åndedrettsvern Åndedrettsvern er aktuelt i mange sammenhenger. Det er viktig å bruke riktig type og riktig filter: Støvmaske må brukes ved alle typer sliping. Bruk filter P-2 eller P-3. Unngå å puste inn løsemiddeldamp. Bruk åndedrettsvern (hel- eller halvmaske) med filter mot løsemidler. Type filter skal være oppgitt på HMS-databladet. Bruk friskluftmaske (luftforsynt åndedrettsvern, helmaske) til lakkering. Det er strenge krav til kontroll av pusteluften. Det er viktig at luften som tilføres masken er ren og tørr uten variasjoner i kvaliteten. I en normal arbeidssituasjon på et bilverksted vil et P-2-filter gi god nok beskyttelse mot støv. Et P-2-filter beskytter ikke mot løsemidler. Filteret mister effekt over tid. Skriv datoen på filteret når du tar det i bruk og skift det ut med faste mellomrom. Da er du alltid sikker på at filteret beskytter. Åndedrettsvernet bør oppbevares i boksen/posen som fulgte med for å unngå unødig absorbering av løsemidler. Arbeidsgiver må sørge for rutiner som sikrer regelmessig kontroll av pusteluften. Se oversikt over regelverk og publikasjoner bak i brosjyren 12

13 VENTILASJON Det skal være allmennventilasjon i verkstedet. Nødvendig luftmengde avhenger av hvilke oppgaver som utføres, hvor mye av forurensningene som kan fjernes med punkt/ prosessavsug og hvor effektive ventilasjonsløsninger man kan få til. Mest effektive blir løsningene når luften trekkes ut der konsentrasjonen av forurensning er høy, og ren luft tilføres i oppholdssonen. Erfaringene er at mindre ventilasjon enn 3,3-5,5 liter/sekund/m 3 areal ikke gir tilfredsstillende forhold, men behovet kan også være vesentlig høyere. Punktavsug skal brukes ved sveising, sliping, delevask og eksosutslipp. Punktavsug må tett inn på kilden for å virke effektivt, og bør så langt mulig integreres i verktøyet. Effektiv bruk av avsug kan kreve opplæring. Både ventilasjon og avsug trenger regelmessig renhold og vedlikehold. FØRSTEHJELPSUTSTYR Hva slags førstehjelpsutstyr som er nødvendig hos dere, avhenger av hva slags arbeid dere utfører. Gjør en risikovurdering av verkstedet: Hva kan gå galt? Hvilke skader kan oppstå? Førstehjelpsskrin og utstyr til øyeskylling er en selvfølge. I tillegg må dere vurdere om det for eksempel er nødvendig med nøddusj. 13

14 14

15 Ulike oppgaver i verkstedet I denne delen av brosjyren tar vi for oss vanlige oppgaver i et bilverksted. For hver oppgave ser vi på disse tre spørsmålene: Hvilke farlige stoffer finnes her? Hvorfor er de farlige? Hvordan kan du jobbe sikkert? SERVICE OG VEDLIKEHOLD Eksos Eksos inneholder flere skadelige stoffer. Karbonmonoksid dannes ved delvis forbrenning av bensin. Den hindrer oksygenopptaket i blodet. Nitrogenoksider dannes ved høy temperatur, og fortrenger oksygen fra hjernen. Partikler i dieseleksos antas å være kreftfremkallende. Bruk alltid eksosavsuget og kjør bilen inn i verkstedet slik at du unngår å spre eksos. Alternativt kan bilen skyves inn i verkstedet uten motoren i gang. Olje og drivstoff Smøreolje og drivstoff som bensin og diesel, etanol og 15

16 metanol, kan tas opp i kroppen gjennom huden og ved at du puster det inn som damp og gass. Vanlig motorbensin innholder benzen, som er kreftfremkallende. Unngå å få stoffene direkte på huden. Det kan gi eksem og andre hudplager. Bruk hansker og arbeidsklær, og skift dem før eventuelt søl kan trenge gjennom. Unngå å puste inn bensindamp og oljetåke. Bruk åndedrettsvern. Løsemidler Det er vanlig å bruke alkaliske rengjøringsmidler og organiske løsemidler til å vaske deler med. Organiske løsemidler kan gi alvorlige skader på hjerne, nerver, forplantningsevne, lever, nyrer og hud. Alkaliske rengjøringsmidler kan være etsende. Bruk hansker som beskytter huden og beskytt øynene mot sprut. Bruk åndedrettsvern. Sørg for avsug over delevaskeren. Vurdér om det er mulig å bruke et produkt som ikke inneholder løsemidler. 16

17 SVEISING OG ANNET VARMT ARBEID Med varmt arbeid mener vi arbeidsoperasjoner der det uvikles varme, som for eksempel sveising, lodding, kutting og sliping av metall. Mange slike arbeidsoperasjoner utføres daglig i et bilskadeverksted. Gass, røyk og damp Ved varmt arbeid kan det dannes en rekke giftige gasser. De kan stamme fra sveisematerialet (elektrode og tråd) eller fra de delene som varmes opp. Karbonmonoksid og ozon er eksempler på gasser som kan dannes. Når metaller varmes opp, kan det frigjøres metaller i dampform. Ved sveising på karosserier av galvanisert stål kan man få metallfeber. Metallfeber føles som influensa og skyldes forgiftning på grunn av metalloksyder i sveiserøyken. Metallfeber går over, men kan føre til forandringer i lungene som gjør at man blir mer utsatt for lungebetennelse og andre infeksjoner. I biler brukes det en rekke materialer som inneholder isocyanater. Det gjelder blant annet lakken. Ved oppvarming over 150 C for eksempel ved sveising vil disse frigjøres. Det samme er tilfelle for plast og annet polyuretanmateriale i karosseriet. 17

18 Vernetiltak Før du sveiser, må lakken fjernes på sveisestedet og minst 5 cm på hver side. Hvis ikke, kan det frigjøres isocyanater fra lakken når den blir varm. Fjern også lakk fra baksiden av platen dersom det er mulig. Du må alltid bruke verneutstyr i forbindelse med varmt arbeid. Det er tryggest alltid å bruke friskluftmaske når du sveiser. Plag heller ikke naboen i verkstedet med damp og gass. Bruk avsug og sveisepistol med integrert avsug. Husk at lungefunksjon som er blitt redusert ikke kan vinnes tilbake! Forestill deg å gå i en trapp og puste gjennom et sugerør - det er hvordan en lungeskade kan føles... 18

19 Sveiseblink Hvis du ser rett på en sveiseflamme, kan du få «sveiseblink» eller «grusøyne» (snøblindhet) Husk å bruke øyevern med mørkt glass (sveisemaske). Glem heller ikke brannfaren i forbindelse med varmt arbeid. Slipestøv Støvpartiklene er små og kan holde seg svevende i luften lenge. Støv som pustes inn kan føre til betennelse i slimhinnene. Etter hvert kan slimhinnene bli så irritert at det oppstår astmatiske reaksjoner og i ytterste konsekvens - kronisk bronkitt. Bruk slipemaskiner med integrert støvavsug eller, nest best, arbeid under et støvavsug. Dersom støv er umulig å unngå, må du bruke støvmaske. 19

20 20

21 BILLAKKERING Tradisjonell billakk er basert på polyuretan. Den inneholder isocyanater og organiske løsemidler. Både løsemidlene og isocyanatene kan gi varige skader. Bruk alltid friskluftmaske (luftforsynt åndedrettsvern, helmaske) når det lakkeres. Sprøytelakkering skal foregå i en egen sprøytekabin, adskilt fra lokalet for øvrig. Kabinen skal være innrettet slik at det ikke er mulig å sprøyte uten at ventilasjonen er koblet inn. Sørg for god ventilasjon. Vertikal lufthastighet skal være på minimum 0,2 m/sek målt i tom kabin. Ikke sprøytelakkér utenom lakkboksen dersom det ikke er helt nødvendig. Blanding av lakk, tilsetting av herder/tynner og rengjøring av arbeidsutstyr er operasjoner hvor det lett oppstår helsefarlige gasser. Mange lakkprodukter er også brannfarlige og det kan dannes eksplosjonsfarlige blandinger under arbeid med dem. Derfor er det viktig at slikt arbeid foregår i eget rom med god ventilasjon. I lakkblanderommet skal det være allmennventilasjon. Arbeidet med veiing og blanding av lakk skal foregå i eget avtrekkskap. 21

22 22

23 UNDERSTELLSBEHANDLING Det brukes produkter som inneholder asfalt eller bitumen og løsemidler som rustbeskyttelse for bilens understell. Bitumen er klassifisert som kreftfremkallende. Les HMS-databladet nøye før du går i gang med arbeidet. Bruk det verneutstyret som er angitt. Det er nødvendig med både hansker, arbeidsklær og åndedrettsvern. I tillegg må det være god ventilasjon i lokalet. Forurensningene som dannes må hindres i å spre seg til andre deler av lokalet. 23

24 ARBEID MED BILGLASS Bilglassarbeid innebærer at du må jobbe med lim som kan inneholde isocyanater. Du kan bli eksponert for isocyanatene på flere måter: Ved at du får limet på huden Ved at du puster det inn når du limer Ved at du puster det inn når du varmer opp gammelt lim under demontering av den gamle ruten 24

25 Unngå å få limet på huden. Bruk hansker. Bruk dobbeltpatron med lim slik at du ikke må blande lim og herder selv. Bruk punktavsug som er tilpasset arbeidet. Fjerning av gammelt glass Når du skal fjerne en gammel rute, er det best å bruke en metode som ikke utvikler varme. Da er det ingen risiko for at det skal frigjøres isocyanater. Kaldkniv og firkanttråd utvikler ikke varme. Velger du derimot varmkniv eller gulltråd (spunnet pianotråd), utvikles det så mye varme at det frigjøres isocyanater. Da må du bruke: Punktavsug for å forhindre at isocyanater spres i rommet Friskluftmaske (luftforsynt åndedrettsvern). Priming Primeren som brukes i bilglassverksteder inneholder ofte isocyanater. Det er derfor viktig å bruke både åndedrettsvern med kullfilter og hansker ved påføring av primer. Unngå å søle primer på bar hud. 25

26 AKTUELT REGELVERK OG BROSJYRER Forskrifter Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (566) Forskrift om varmt arbeid (551) Forskrift om trykkluftflasker til dykking og åndedrettsvern. (441) Forskrift om trykkluftanlegg (192) Forskrift om høytrykksspyling (515) Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen (524) Forskrift om støy på arbeidsplassen (398) Brosjyrer og annet materiell Administrative normer for forurensning av arbeidsatmosfæren (361) Veiledning om varmt arbeid (560) Arbeidsmiljø i bilverksteder og bensinstasjoner (564) Orientering om åndedrettsvern (539) Veiledning om førstehjelpsutstyr (176) Trykkluft til åndedrettsvern, utgitt av Norsk yrkeshygienisk forening. 26

27 Vekk med støyen, utgitt av Norsk forening mot støy Løsemiddelskader kan ikke helbredes bare unngås! (470) Herdeplast kan skade helsen din (377) Kjemikalier i arbeidsmiljøet (567) Rot i kjemikaliene? (568) Framstilling og bruk av polyuretanprodukter (isocyanater) (536) Veiledning om lakkblanderom, utgitt av Norges Bilbransjeforbund Hvis det ikke er opplyst noe annet, er alle publikasjonene utgitt av Arbeidstilsynet. De kan kjøpes som særtrykk via Tiden norsk forlag, ordretelefon Numrene i parentes angir publikasjonens bestillingsnummer. Mye materiell kan også lastes ned gratis via Arbeidstilsynets nettsted Fotografier på side 1, 4, 7, 8, 11, 14, 20, 22 og 24: Jonny Olsson 27

28 Telefon: OPPLAG 6.000/ HÅKON SKAU AS Telefon: ,