Norges Bilbransjeforbunds veiledning til sjekkliste - Vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer Kjemikaliekampanje Side 1 av 14

Transkript

1 Kjemikaliekampanje Side 1 av 14 Sjekkpunkter Hjemmel Kommentar Risikovurdering 1. Har virksomheten utarbeidet en skriftlig risikovurdering av bygge på en Vurderingen skal kjemisk helsefare som tar hensyn til alle risikofaktorer i virksomhetenforskriften 5, arbeidsplassen. 6; HMS- kartlegging av pkt. 6 Både og HMS-forskriften (Internkontrollforskriften) legger stor vekt på risikovurderinger i bedriftene. Når man foretar en risikovurdering skal man kartlegge og vurdere forekomsten av farlige kjemikalier i bedriften. Med kjemikalier menes i denne sammenheng både innkjøpte kjemikalier og kjemikalier som oppstår i forskjellige arbeidsprosesser (for eksempel sveiserøyk). En risikovurdering kan deles inn i 5 trinn: 1. I trinn 1 foretas det en inndeling av virksomheten. En bilbransjebedrift kan f.eks deles inn i salgshall, mekanisk verksted, bilskadeverksted, billakkeringsverksted og delelager. Du må foreta en inndeling som er hensiktsmessig for din bedrift. De videre trinn foretas separat i de enkelte deler av bedriften. 2. Kartlegging av kjemikalier og deres iboende egenskaper. Sett opp en liste over alle kjemikaliene som benyttes i avdelingen/ bedriften. Finn frem/skaff til veie HMS-datablader for alle kjemikaliene. HMSdatabladene gir opplysninger om de iboende egenskaper. Sorter listen over kjemikalier etter deres fareklasse. 3. Kartlegg og vurder eksponeringen for de forskjellige kjemikalier i bedriften. Hvor store mengder brukes? Hvor ofte brukes de forskjellige? Hvor ofte og hvor lenge skjer det eksponering. Foreligger det målinger? Hvilke tiltak er iverksatt for å redusere eksponeringen? 4. Risikovurdering foretas så med utgangspunkt i det som er fremkommet under pkt.2 og pkt.3. Informasjon om praktisk gjennomføring av risikovurderinger finner du i referansene som er angitt nedenfor. 5. Nødvendige tiltak iverksettes basert på risikovurderingen. Risikovurderingene skal foreligge skriftlig. Aktuelt stoff om risikovurdering: (AT-566) med tilhørende veiledning (AT-576) Kjemikalier i arbeidsmiljøet (AT-567), Rot i kjemikaliene (AT-568) NBF og Vesta gjennomfører kurs i risikovurdering.

2 Kjemikaliekampanje Side 2 av 14 Handlingsplan 2. Kan virksomheten legge frem en tidfestet handlingsplan (for kjemisk helsefare basert på en risikovurdering)? Risikovurderingen vil som regel avdekke områder med uakseptabel risiko. Slik risiko skal reduseres til et akseptabelt nivå gjennom tiltak. Nødvendige tiltak sammenfattes i form av en skriftlig handlingsplan. Tiltakene prioriteres slik at de med høyest risiko blir gjennomført først. Opplæring 3. Har den enkelte ansatte fått informasjon om og opplæring i bruk av de farlige kjemikaliene som benyttes? I henhold til kjemikalieforskriftens 9 skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon om og opplæring i: 1. De farlige kjemikalier som forekommer på arbeidsplassen og deres produktnavn. Her kan listen som er fremkommet under pkt.1 benyttes. Den bør inneholde opplysninger om merking og aktuelle farer. 2. Den risiko bruk av kjemikaliene medfører for helse og sikkerhet. Her skal brukerne få en motiverende forståelse av den aktuelle risiko. 3. Hvilke grenseverdier og administrative normer som gjelder for kjemikaliene. Dette er informasjon som finnes i HMS-databladene. 4. Den foretatte risikovurdering og eventuelle vesentlige endringer i denne. 5. De ansatte skal ha opplæring i bruk av det arbeidsutstyret som anvendes. 6. Nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet. Eksempler på slik opplæring er for eksempel riktig bruk av punktavsug, tynnerdestillasjonsapparat, personlig verneutstyr etc., etc.. 7. Hvordan driftsforstyrrelser og nødssituasjoner som kan oppstå skal håndteres. Hvordan skal man for eksempel forholde seg hvis allmennventilasjonen slutter å virke eller hvis det begynner å brenne i en kanne med kjemikalier? Arbeidsgivere som ikke har tilstrekkelig kunnskap om aktuelle farer kan søke råd hos bedriftshelsetjenesten eller andre kompetente personer. Det kan være fornuftig å dokumentere skriftlig at opplæring og informasjon er foretatt. HMSforskriften 5, pkt 6; 7 9 En rekke veiledninger og forskrifter stiller spesielle krav til opplæring. Eksempler på slike er: Forskrift om varmt arbeid og Fremstilling og bruk av polyuretanprodukter Kjemikalienavn, risiko, grenseverdier, riktig bruk, nødvendige vernetiltak

3 Kjemikaliekampanje Side 3 av 14 VHP (Bedriftshelsetjeneste) 4. Er virksomheten tilknyttet verne- og helsepersonale som har tilgang til relevant yrkeshygienisk kompetanse? I praksis vil dette si at bedriften er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste. Bedrifter i bilbransjen plikter å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste med yrkeshygienisk kompetanse. Med dette menes at de har personell med kunnskap om kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer. Dette dokumenteres i IK-systemet ved å legge frem avtale med bedriftshelsetjenesten. Best.nr ; best.nr , jf. Aml 30 NBF har utarbeidet en brosjyre om valg av bedriftshelsetjeneste. 5. Har virksomheten i samarbeid med verne- og helsepersonale utarbeidet periodevise planer, årsrapporter og beskrivelse av helsefarlig arbeidsforhold? Best.nr bokstav a, b og c, jf. Aml 30 Substitusjon 6. Har virksomhet vurdert bruk av andre og mindre helsefarlige kjemikalier? Både og Produktkontrolloven pålegger bedrifter å erstatte farlige kjemikalier med mindre farlige dersom dette er mulig. Slik erstatning av farlige produkter kalles vanligvis substitusjon. Det vil være særlig aktuelt å erstatte kjemikalier med stor risiko (for eksempel giftige, meget giftige, kreftfremkallende, arvestoffskadelige, allergifremkallende) med kjemikalier med mindre risiko. Det er også aktuelt å erstatte kjemikalier med høyt YL-tall med kjemikalier med lavere YL-tall for på den måten å redusere den helseskadelige løsemiddeleksponeringen. Overgang fra løsemiddelbasert til vannfortynnbar lakk er et aktuelt eksempel på praktisk substitusjon. Foretatte substitusjonsvurderinger bør forligge skriftlig, slik at man kan dokumentere at man virkelig har vurdert substitusjon. I henhold til Forskrift om verne- og helsepersonale (AT-518) skal bedriften utarbeide slik dokumentasjon i samarbeid med bedrifts- helsetjenesten. 8; Produktkontrolloven 3a

4 Kjemikaliekampanje Side 4 av 14 Stoffkartotek 7. Har virksomheten et oppdatert stoffkartotek som omfatter de helsefarlige stoffene som benyttes? Stoffkartotekforskriften 5 og 6 Alle bedrifter plikter å ha et stoffkartotek. Stoffkartoteket skal inneholde HMS-databladene for alle helsefarlige stoffer og produkter som brukes i bedriften. Stoffkartoteket skal også inneholde informasjonsblader for farlige stoffer som oppstår i prosesser. Det er arbeidsgivers ansvar å få utarbeidet slike informasjonsblader. Sveiserøyk er et eksempel på et slikt stoff. Alle HMS-databladene skal være på norsk. Hvis stoffkartoteket er EDB-basert, skal informasjonen også foreligge i en papirutgave. Stoffkartoteket skal bare innholde HMS-datablader for de produktene som er i bruk i bedriften, ikke samtlige produkter til en leverandør. Stoffkartoteket skal oppdateres når man tar i bruk nye produkter og når produkter man bruker får nye HMS-datablader. HMS-databladene for produkter som ikke lenger er i bruk skal samles i et eget kartotek. Husk at verneombudet skal ha et eget stoffkartotek. 8. Er stoffkartoteket lett tilgjengelig for de ansatte? Stoffkartoteket skal være lett tilgjenglig for alle ansatte. Alle ansatte skal ha tilgang til informasjon om de produktene de arbeider med. I stoffkartoteket kan de finne informasjon om faremomenter ved et produkt. De kan også finne informasjon om hvordan produktet skal håndteres og lagres. Stoffkartotekforskriften 9 HMS-databladene inneholder informasjon om aktuell førstehjelp og ved en ulykke er det viktig å ta med HMS-databladet til legen. Stoffkartoteket bør stå så nær brukerstedet som mulig. I større virksomheter kan det være praktisk med flere stoffkartotek slik at alle ansatte får lett tilgang. 9. Er de ansatte opplært i bruk av stoffkartoteket? Stoffkartotekforskriften 8 Ansatte som arbeider med farlige kjemikalier skal ha opplæring i bruk av stoffkartoteket. De skal lære hvordan de kan finne frem i kartoteket. De skal også vite hvilke opplysninger et HMS-datablad inneholder og hvordan de kan bruke disse opplysningene i praksis. Du bør dokumentere skriftlig at opplæring er gitt og la dokumentasjonen inngå i IK-systemet.

5 Kjemikaliekampanje Side 5 av 14 Merking 10. Dersom det brukes uoriginale beholdere til kjemikalier, er disse i tilfelle merket? 11 Alle helsefarlige kjemikalier skal være merket i henhold til gjeldende merkeregler. Dersom kjemikalier fjernes fra originalemballasjen skal den nye emballasjen merkes tilsvarende. Så langt det er mulig bør du unngå å bruke uoriginal emballasje. Kjemikalier i form av farlig avfall skal også merkes tilsvarende. Oppbevaring av kjemikalier 11. Oppbevares og håndteres kjemikaliene forsvarlig? Kjemikalier skal håndteres og oppbevares forsvarlig. Informasjon om riktig oppbevaring og håndtering finner du i HMS-databladets pkt. 7. Riktig håndtering og oppbevaring skal sikre mot helseskade, brannfare og miljøforurensning. 12 Se kommentarer til 12 Ventilasjonsanlegg 12. Er det installert mekanisk balansert allmennventilasjon? Det skal være allmennventilasjon i et bilverksted. Nødvendig luftmengde avhenger av forurensningsnivå. Det anbefales minimum 12 m 3 / m 2 / time i mekaniske verksteder og minimum 20 m 3 / m 2 / time i bilskadeverksteder. Luftstrømmen bør gå fra de minst forurensende arbeidsplassene til de mest forurensende før den føres ut. Allmennventilasjon bør innrettes slik at den ikke virker negativt inn på punktavsug etc.. 10 Det skal være mekanisk balansert ventilasjonsanlegg 13. Foreligger det rutiner for renhold, vedlikehold, reparasjon og kontroll av ventilasjonsanlegg? Ventilasjonsanlegg skal kontrolleres og vedlikeholdes jevnlig. På denne måten reduseres risikoen for helseskade, brann og eksplosjon.. Forurensninger som bygger seg opp i f.eks. ventilasjonskanaler kan lett forårsake slik skade. Det bør foreligge en skriftlig rutine for kontroll og vedlikehold. Kontroll og vedlikehold bør dokumenteres og inngå i IK-systemet. Løpende reparasjoner, tilpasninger etc. bør også dokumenteres og inngå i IKsystemet 7 og 13 Det bør også foreligge instruks for hvordan man skal forholde seg hvis ventilasjonsanlegget eller deler av det svikter.

6 Kjemikaliekampanje Side 6 av Er det installert punktavsug ved forurensende prosesser? I de fleste bilbransjebedrifter foregår det forurensende prosesser hvor det er nødvendig med punktavsug. Eksempler på slike prosesser kan for eksempel være sveising, kapping, kutting, vasking av deler, testing av motorer innendørs, sliping av sparkel og blanding av lakkprodukter. I forbindelse med risikovurderingen under pkt.1 bør du ha vurdert behovet for punktavsug. 7 nr. 2 b Personlig verneutstyr (PVU) 15. Dersom PVU må brukes, kan virksomheten dokumentere at riktig hansketype og type åndedrettsvern er valgt? Ved en rekke arbeidsoperasjoner er det nødvendig å bruke personlig verneutstyr. HMS-databladets punkt 8 inneholder informasjon om riktig personlig verneutstyr. Kontakt leverandøren hvis informasjonen er mangelfull. Husk også at personlig verneutstyr skal være CE-merket. Forskrift om Se HMSdatablad punkt bruk av personlig verneutstyr nr. 8 8 Mer informasjon om personlig verneutstyr kan du finne i følgende publikasjoner: Forskrift om bruk av personlig verneutstyr (AT-524) Orientering om åndedrettsvern (AT-539) 16. Har virksomheten rutiner for riktig bruk, oppbevaring og vedlikehold av personlig verneutstyr, inkludert rutiner for skifte av bruk av per- Forskrift om sonlig verneutstyr filtre? 9 Det er viktig at bedriften har gode rutiner for bruk, oppbevaring og vedlikehold av personlig verneutstyr. Når det gjelder åndedrettsvern finner du nødvendig informasjon i Orientering om åndedrettsvern (AT-539)

7 Kjemikaliekampanje Side 7 av Har virksomheten rutiner for kontroll av pusteluft ved bruk av luftforsynt åndedrettsvern tilknyttet trykkluftanlegg? Det er meget viktig at pusteluft som tilføres åndedrettsvern er ren. Oljeforurensninger fra for eksempel kompressor kan i verste fall føre til kjemisk lungebetennelse. I tillegg til vanlig olje-/vannutskiller skal pusteluft filtreres gjennom et spesialfilter som sikrer ren luft. Beltefiltre som finnes i forbindelse med enkelte friskluftmasker gir ikke god nok luftkvalitet alene. Bedriften skal ha rutiner for tømming av olje-/vannutskillere, skifting av filtre i spesialfilter og alminnelig tilsyn og vedlikehold av trykkluftanlegget. Reglene om drift og vedlikehold av trykkluftanlegg finner du i Forskrift om trykkluftanlegg (AT-192). Kvalitetskravene til pusteluft finner du i Forskrift om trykkluftflasker til dykking og åndedrettsvern (AT-441). Husk at kravene til vann- innhold i pusteluften ikke er relevante med tanke på friskluftmasker. Heftet Trykkluft til åndedrettsvern, utgitt av Norsk yrkeshygienisk forening, gir mer informasjon om pusteluft. Kvaliteten på pusteluften kan måles. Bedriftshelsetjenesten kan hjelpe med dette. Forskrift om trykkluftanlegg pkt. 2.4

8 Kjemikaliekampanje Side 8 av 14 BILVERKSTED GENERELT 18. Har virksomheten vurdert eksponeringsnivået for kjemikalier og ved varmt arbeid? Vurdering av disse forhold bør ha skjedd under risikovurderingene som er gjennomført under pkt.1 Vurdering av disse faktorene kan gi et godt grunnlag for å vurdere eksponeringen. 15 Måledokumentasjon/-rapport Når det gjelder billakkeringsverksteder har NBF ved prosjektet Bransjeveiledning vedrørende bruk av organiske løsemidler i billakkeringsbransjen dokumentert at eksponeringsnivået ligger under ¼ av norm forutsatt at en del kriterier er oppfylt. Dette kan brukes av det enkelte verksted som dokumentasjon forutsatt at kriteriene er oppfylt. Oppfyllelse av kriteriene bør dokumenteres skriftlig. Ved vurdering av eksponeringsnivået ved varme arbeider må de relevante faktorer vurderes i den enkelte bedrift. Eksempler på relevante faktorer kan være: Hvor ofte utføres varme arbeider i bedriften? Hvor lang varighet har den enkelte arbeidsoperasjon? Hvem utfører varme arbeider i bedriften? Hem kan bli eksponert? Har noen plager eller sykdom som kan skyldes slik eksponering? Brukes åndedrettsvern ved varme arbeider? Foregår varme arbeider på skjermete arbeidsplasser? Er allmennventilasjonen OK? Brukes punktavsug ved varme arbeider? Fjernes lakk etc. der det skal utføres varme arbeider? 19. Har virksomheten gjennomført tiltak for å redusere eksponeringsnivået av forurensninger til under norm? Dersom man har funnet at eksponeringen er uakseptabel må det iverksettes tiltak. Eksempler på tiltak som kan iverksettes er: Substitusjon dvs. bytte ut helsefarlige produkter med produkter som er mindre helsefarlige. Endre arbeidsmetoder etc. Forbedre allmennventilasjon. Bruk av punktavsug ved forurensende prosesser. Lukke prosessene inne i egne rom. En sprøytekabin er et eksempel på et slikt rom. 17 og 7 nr. 2,b Varige kollektive tiltak

9 Kjemikaliekampanje Side 9 av Benyttes personlig verneutstyr ved påføring av lakk/sprøytelakkering? Innånding av aerosoler i forbindelse med sprøyting er spesielt farlig. Det skal alltid brukes maske ved sprøyting av lakk og tilsvarende produkter. Minimumskrav er maske med filter type A (brunt) Bruk av friskluftmaske er en bedre løsning. Ved sprøyting av isocyanatholdige produkter skal det benyttes friskluftmaske. ( se pkt. 21) Forskrift om Åndedrettsvern bruk av personlig verneutmaske), øyevern, (hel- eller halvstyr 6 og 7 kjeledress og hansker Ved sprøyting skal det også brukes hansker, øyevern og kledning som dekker bar hud. 21. Benyttes luftforsynt åndedrettsvern (friskluftmaske) ved sprøyting av kjemikalier som inneholder isocyanater? Ved sprøyting av isocyanatholdige produkter skal det benyttes friskluftmaske. Det er meget viktig at dette gjennomføres i alle bedrifter. Normalt skal slik sprøyting foregå i sprøytekabin. Ved sprøyting i verkstedlokalet skal alle som oppholder seg i lokalet benytte friskluftmaske. 22 Særlig viktig ved billakkering 22. Er verkstedet utstyrt med eksosavsug? Eksosavsug skal benyttes ved testing av motorer inne. 23. Er det gjort tiltak for å beskytte huden ved arbeid med kjemikalier? Ved arbeid i et bilverksted kan huden eksponeres for en rekke forskjellige kjemikalier. Eksempler på slike er ny og brukt olje, bremsevæske, frostvæske, batterisyre, rengjøringsmidler, løsemidler, sparkler, lakkprodukter. 10 Kjemikaliforskriften 7 Bruk av hansker når kontakt med forurenset olje, løsemidler med mer. Gode håndkremer for å hindre uttørring Ved arbeid med kjemikalier skal det benyttes hansker. For valg av riktige hansker sjekk HMS-databladet pkt.8. Bruk underhansker av bomull, eventuelt håndkrem for å hindre uttørring. Bruk ikke latekshansker da disse kan gi hudallergi. Sjekk at hanskene er hele og ikke har rift og skader. Husk at hanskene skal være CE-merket. Beskytt annen bar hud med dekkende kledning.

10 Kjemikaliekampanje Side 10 av Er det tilrettelagt for øyespyling? Ved arbeid med kjemikalier er det alltid fare for sprut i øyet. Det skal derfor finnes øyeskylleutstyr på arbeidsplassen. Det finnes spesielle øyeskyllevasker og også spesiell øyeskylleflasker. 19 BILSKADEVERKSTED 25. Er det avsug til bruk ved sparkling, sliping og sveising? Ved sparkling benyttes vanligvis polyestersparkel. Slik sparkel inneholder rundt 15 % organiske løsemidler. I Bransjeveiledningen vedrørende organiske løsemidler i billakkeringsbransjen anbefales det å bruke maske med brunt filter type P2/A2 dersom den enkelte sparkeloperasjon varer lenger enn 5 10 minutter. Det skal benyttes avsug ved sliping av sparkel. Det mest praktiske er å benytte slipemaskiner med avsug. Ved sveising skal det benyttes punktavsug og gjerne sveisepistoler med integrert vakuumavsug. Det er viktig at punktavsug benyttes riktig slik at det har effekt. 26. Benyttes åndedrettsvern ved sliping av lakkerte flater der det kan være fare for frigjøring av isocyanater? Isocyanater kan frigjøres fra lakkerte flater når temperaturen stiger til grader C. Eksponering for slike isocyanater kan medføre alvorlig helseskade. Ved enkelte slipeoperasjoner ved høyt turtall kan temperaturen komme opp på dette nivået. Ved slike arbeidsoperasjoner skal du bruke åndedrettsvern. Maske med filter type P2/A2 eller helst friskluftmaske. 27. Er det tilrettelagt for at lakkeringsarbeid kan utføres på ventilert sted? Sprøyting av mindre mengder lakkprodukter skjer i noen tilfeller i bilskadeverksteder. I utgangspunktet bør slik sprøyting foregå i sprøytekabin. Er ikke dette mulig bør sprøyting skje i eget rom med godt avsug. Åndedrettsvern (minst maske med brunt filter type A) skal alltid benyttes. Ved sprøyting av isocyanatholdige produkter skal det benyttes friskluftmaske. Alle som oppholder seg i lokalet og kan bli eksponert for sprøytestøv skal bruke åndedrettsvern. Ved sprøyting av isocyanatholdige produkter skal alle som overhodet oppholder seg i lokalet benytte friskluftmaske. Forskrift om varmt arbeid 15; kjemikalie-forskriften Slipemaskiner med avsug.

11 Kjemikaliekampanje Side 11 av Har virksomheten informasjonsblad for rørtråd og sveiseelektroder? Stoffkartotekforskriften 5 Sørg for at slike infoblader skaffes fra leverandøren og settes inn i stoffkartoteket. Tilrettelegg arbeidet etter innholdet i informasjonsbladene. BILLAKKERINGSVERKSTED 29. Foregår blanding av lakk/maling i eget rom, tilrettelagt med avtrekk/avtrekkskap i tillegg til allmennventilasjon? Blanding av lakk skal foregå i et eget lakkblanderom. Rommet skal ha døgnkontinuerlig grunnventilasjon, og avtrekkskap med separat ventilasjon. Ventilasjonene i avtrekkskapene skal forigles med lyset slik at det ikke kan arbeides i rommet hvis viftene ikke er på. 10 NBF har utarbeidet en egen veiledning om lakkblanderom. 30. Utføres rengjøring av sprøyteutstyr på et ventilert sted? Gjennomsprøytning av sprøytepistoler med tynner bør foregå i sprøytekabin under full ventilasjon. Den som utfører arbeidet skal bære fullt verneutstyr. Gjennomsprøyting av pistoler kan også foregå i lukkede pistolvaskere. Gjennomsprøyting av pistoler mot avsug i blanderom anbefales ikke. Målinger viser at slik sprøyting fører til meget høye løsemiddel- konsentrasjoner i blanderommet. Vask av pistoldeler med pensel etc. skal foregå under avtrekk i blanderom. 10 og 13 Godtar at dette utføres i lakkboksen med full drift av ventilasjon og med verneutstyr. 31. Påføres lakken i ventilert lakkabin? I et billakkeringsverksted skal all sprøyting i utgangspunktet foregå i egen sprøytekabin. Dersom lakk sprøytes i verkstedlokalet skal alle som befinner seg der bruke egnet åndedrettsvern (maske med brunt filter type A eller friskluftmaske). Ved sprøyting av isocyanatholdige produkter skal det benyttes friskluftmaske. BILGLASSVERKSTED 32. Er det vurdert å erstatte ev. rutelim basert på polyuretan (isocyanat) til mindre helsefarlig produkt? 10 8 Dette finnes på markedet Vurder bruk av ikke isocyanatholdig rutelim, men husk at enkelte bilfabrikanter påbyr bruk av isocyanatholdig rutelim. Sjekk med bilimportørene vedrørende hvilke krav som gjelder for bilmerkene dere jobber med.

12 Kjemikaliekampanje Side 12 av Er det gjort tiltak for å redusere eksponering av isocyanater ved varm metode for utskjæring av bilruter? Bruk kalde metoder når bilglass skjæres ut. Ved varme metoder vil det utvikles isocyanater. Det finnes spesielle punktavsug til bruk ved bilglassarbeider. Bruk maske med brunt filter type A dersom det er fare for utvikling av isocyanater ved utskjæring av bilruter. 22 Avhengig av kald eller varm metode. Effektiv ventilasjon eller bruk av åndedrettsvern. Husk tiltakstrappa! UNDERSTELLSBEHANDLING 34. Finnes det informasjonsblad for rørtråd/elektroder for sveising? Få informasjonsblad fra leverandør og sett inn i stoffkartoteket. Innrett arbeidet i henhold til disse informasjonsbladene. Stoffkartotekforskriften 5 Betinget av at det sveises i virksomheten 35. Høytrykksspyling - har ansatte fått opplæring? Kun personer som har fått nødvendig opplæring skal settes til selvstendig bruk av høytrykkspyleutstyr. Kravene til opplæring finner du i veiledningen til Forskrift om høytrykkspyling m.m. Du bør dokumentere opplæringen med et notat som inngår i IKsystemet. Aml 14 og forskrift om høytrykksspyling 6 Kreves lokal opplæring! 36. Høytrykksspyling - har arbeidsgiver påbudt bruk av hensiktsmessig verneutstyr? Nødvendig verneutstyr vil variere med arbeidsoppgavene. De konkrete krav om bruk av verneutstyr ved høytrykkspyling finner du i veiledningen til Forskrift om høytrykkspyling.m.m. Forskrift om høytrykksspyling 9

13 Kjemikaliekampanje Side 13 av Sandblåsing: Kan virksomheten dokumentere at blåsemiddelet inneholder mindre enn 1 % kvarts? Skaff til veie dokumentasjon fra leverandør av blåsesand. Bytt leverandør hvis det ikke kan dokumenteres at sanden inneholder mindre enn 1 % kvarts. 21 i kjemikalie-forskriften Kvarts mer enn 1 vektprosent Forbud mot kreftfremkallende stoffer Dokumentasjonen bør inngå i stoffkartoteket. 38. Kan virksomheten dokumentere at blåsemiddelet ikke inneholder kreftfremkallende stoffer? Skaff til veie dokumentasjon fra leverandøren av blåsesand. Bytt leverandør hvis din leverandør ikke kan skaffe til veie slik dokumentasjon. Dokumentasjonen bør inngå i stoffkartoteket. 21 i kjemikalie-forskriften, jf. 4 Forbud mot kreftfremkallende stoffer Hvis spørsmålene besvares med nei, vil Arbeidstilsynet normalt kunne gi pålegg Arbeidstilsynets publikasjoner kan bestilles fra Tiden Norsk Forlag AS, Postboks 6704, St. Olavs plass, 0130 Oslo. Ordretelefon: Publikasjonene kan også bestilles over internett: eller Samtlige ligger også gratis tilgjengelig på Aktuelle NBF publikasjoner: Bransjeveiledning løsemidler Brosjyre om isocyanater Veiledning om isocyanater Verne- og helsearbeid på arbeidsplassen Veiledning om lakkblanderom Internkontrollhåndbok HMS-kurs på nettet Risikovurderingskurs En del av det ovenstående materiell ligger på nettet under

14 Kjemikaliekampanje Side 14 av 14 Bransje / yrkesgruppe: Vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer (her :Mekanisk bilverksted, Bilskadeverksted, Billakkeringsverksted, Bilglassverksted) Kjemisk farekilde (produkt/stoff) + mest typisk helsefare: MEKANISK BILVERKSTED Hudkontakt med en rekke produkter som øker risikoen for å utvikle allergier/eksemer, eks: Oljeprodukter (motorolje, hydraulikkoljer, giroljer og andre oljer). NB! Forurenset motorolje inneholder ofte nikkel og krom. Rengjøringsmidler, tetningsstoffer, lim (inneholder allergiframkallende stoffer og løsemidler). Drivstoff (bensin/diesel). Batterisyre, bremsevæsker etsende. Hyppig håndvask =>uttørring av huden. Innånding av eksos - økt risiko for kreft, når blybensin også blyeksponering. Epoksy/isocyanater. BILSKADEVERKSTED Støv - Innånding av ulike typer støv i forbindelse med pussing/sliping/sveising. Fare for nedsatt lungefunksjon. Fare for løsemiddelskader. Isocyanater - fare for innånding i forbindelse med varmt arbeid + innånding av isocyanatholdig spraytåke ved lakkering av polyuretanlakk. Fare for utvikling av allergi/astma (sensibilisering). Batterisyre, bremsevæsker etsende. BILLAKKERINGSVERKSTED Organiske løsemidler, isocyanater, epoksy i billakk (oftest i YLgr. 4-5). Isocyanater i polyuretanlakk. Organiske løsemidler - styren i sparkel + ulike løsemidler i billakk. Fare for løsemiddelskader. Fare for luftveislidelser (og utvikling av allergi/astma dersom isocyanateksponering). BILGLASSVERKSTED Rutelim basert på polyuretan. Fare for eksponering av isocyanater. UNDERSTELLSBEHANDLING Løsemidler ved avfetting, kjemikalier med høy ph. Helsefare: Eksem, etseskader og hjerneskader Karbondioksid og ozon. Helsefare: Lungeødem Isocyanater og kvartsstøv. Helsefare: Astma/allergi og silikose. Understellsbehandling, produkter med hydrokarboner og aromater, ofte med bitumen og løsemidler. Helsefare: Eksem, hjerneskade. Typisk/mest vanlig eksponeringssituasjon: Diverse servicearbeid/motorarbeid Inn/utkjøring av biler og tomgangskjøring innendørs Pussing av sparkel /tørrsliping Sveisearbeid på lakkerte deler Sparkling samt lakkering av smådeler Blanding Påføring av lakk (dersom det ikke brukes godt nok åndedrettsvern - særlig ved sprøytelakkering) Avdunsting av lakkert gods Rengjøring av sprøyteutstyr Sveising på plast og liming Både ved innsetting og utskjæring (pga. oppheting av rutelimet) av bilruter. Innånding og hudeksponering ved høytrykksvasking Rustsveising (TIG på stål, aluminium, galvanisert stål) Sandblåsing Innånding og hudeksponering ved understellsbehandling Q:\WP\HMS-saker \Kjemisk\ATs kjemikaliekampanje\veiledning Bilag til Bilbransjen 12.03, 2200 eks.