Tilskudd til regionale miljøtiltak 2009

Transkript

1 Tilskudd til regionale miljøtiltak 2009 for jordbruket i Oslo og Akershus FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Landbruksavdelingen Regionalt miljøprogram Veiledning og forskrift Søknadsfrist 1. oktober

2 Tilskudd til regionale miljøtiltak 2009 Dette heftet gir informasjon og veiledning om støtteordninger som reguleres av «Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Oslo og Akershus». Regionalt miljøprogram for Oslo og Akershus er utarbeidet i et samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen, næringsorganisasjonene og Fylkesmannen. De regionale miljøtilskuddene skal gi deg som bonde støtte til å sette i gang tiltak mot forurensing og til å bevare kulturlandskapet. Mange av vassdragene i Oslo og Akershus er preget av forurensing, og kulturlandskapet vårt gror igjen. Det er viktig at du som bonde tenker gjennom hvilke tiltak du kan bidra med på din gård for å gjøre noe med dette. Ulike tiltak passer i ulike produksjoner og områder, og i miljøprogrammet vil de aller fleste finne tiltak som er aktuelle å gjennomføre på sine arealer. Ved å gjennomføre rett miljøtiltak på rett sted, vil landbruket bidra til renere vassdrag og til å vedlikeholde et åpent kulturlandskap med biologisk mangfold og fornminner. Morsa og Haldenvassdraget er prioriterte vassdragsområder. Det innføres strengere krav til jordarbeiding i disse områdene (de får en egen jordarbeidingsforskrift), og tilskuddssatsene for noen av ordningene er høyere i de prioriterte områdene. I tillegg vil vassdragene i første planperiode i henhold til EUs vanndirektiv også være prioriterte vassdrag. Vassdragene i første planperiode er: Morsa, Haldenvassdraget, Leira, Lysakerelva og Sørkedalsvassdraget, Bunnefjorden med Årungen og Gjersøvassdraget (Pura). I 2008 ble Regionalt miljøprogram revidert og sendt på åpen høring. Høringsinnspillene ble vurdert, og resultatet ble 9 tilskuddsordninger for forurensningstiltak og 10 tilskuddsordninger for kulturlandskaps- og kulturminnetiltak. Flere av ordningene er endret i forhold til tidligere, og det har også kommet til noen nye ordninger. Hva det gis støtte til og vilkårene for å få støtte er beskrevet i denne veilederen. Ta kontakt med landbruksforvaltningen i kommunen eller Fylkesmannen ved spørsmål. Satsene som er oppgitt er foreløpige/veiledende og avhenger av oppslutningen om de ulike tiltakene. Tiltakene må være tegnet inn på kart, og kartet skal legges ved søknaden. Tilskuddene gis for areal/dyr foretaket disponerer 31. juli. Kart over utvalgte kulturlandskapsområder finnes på Lykke til med årets miljøinnsats! 2

3 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme verdiene i kulturlandskapet. Det kan søkes tilskudd til drift av arealer og/eller til beitedyr innenfor rammen av hver enkelt tilskuddsordning som er omtalt i denne veilederen. Andre miljøtilskudd Kommunene forvalter tilskuddsordningene Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). Investeringer i miljøtiltak som går ut over vanlig drift/skjøtsel av arealer og områder, og som ikke omfattes av de regionale tilskuddsordningene, henvises til SMIL og NMSK. Ta kontakt med kommunen for mer informasjon. Søknadsskjema sendes i posten til alle som er berettiget produksjonstilskudd, og kan også lastes ned fra Fylkesmannens nettsider. Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter ligger. Søknadsfrist: 1. oktober. For tilskudd til drift av beitelag vil beitelagene få tilsendt eget søknadsskjema når søknadsfristen nærmer seg. Søknadsfrist: 1. november. Areal i annet fylke Hvis et foretak ønsker å søke regionale miljøtilskudd på et areal som ligger i et annet fylke gjelder Regionalt miljøprogram for det fylket arealet ligger i. Ta kontakt med landbruksforvaltningen i din kommune, eller det aktuelle fylkets nettside: Hvem kan søke tilskudd Foretak som er berettiget produksjonstilskudd og godkjente beitelag kan søke om tilskudd. Det er den som disponerer arealet/dyra pr som har rett på tilskuddet. Tilskudd utbetales til det foretak eller beitelag som har søkt. Utbetaling skjer fra Statens Landbruksforvaltning i mars Beregnet tilskudd mindre enn kr 300,- blir ikke utbetalt. Kontonummer må oppgis i søknaden. Leiejord Mange foretak omfatter leiejord. Ved endringer i jordleieavtaler for arealer det søkes tilskudd til plikter søker å underrette eier og ny leier om det er gitt miljøtilskudd til arealet, og hvilke følger dette har for driften av arealet. Trekk ved for sent levert søknad Dersom søknaden leveres etter fristen blir det foretatt en reduksjon i tilskuddet med kr 200 pr foretak og virkedag etter fristens utløp. Søknader som leveres 30 dager eller mer etter fristen avvises. Unntaket er når det er gitt dispensasjon fra søknadsfristen. Miljøplan og kart - et vilkår for tildeling av tilskudd Miljøplan er et viktig verktøy for deg som søker, når tiltak skal planlegges og dokumenteres. Kart finner du på Skog og landskap sin nettside: Miljøplan trinn 1 med kartfesting av areal det søkes på er obligatorisk for alle tiltak. Kopi av kartet skal følge som vedlegg til søknaden, mens miljøplanen beholdes av søker og fremvises ved evt. kontroll. Søknad og søknadsfrist Søknadsskjema som følger veilederen skal benyttes. Flere skjemaer kan fås i kommunen eller lastes ned fra miljøprogrammets nettside: Mer informasjon om forvaltning av tilskuddsordningene i Regionalt miljøprogram finner du i Rundskriv fra Fylkesmannen på nettsiden: 3

4 Endringer i årets miljøprogram Fylkesmannen i Oslo og Akershus har samarbeidet tett med Fylkesmannen i Østfold for å sikre at ordningene samordnes. Ordningene er også grundig gjennomgått med hensyn til om tiltakene det stimuleres til faktisk bidrar til å oppnå målene vi ønsker. Det har ført til endringer i noen ordninger, de fleste endringene er på kulturlandskapsordningene. Oversikt over tilskuddsordningene med endringer for 2009 ORDNING 2009 ENDRINGER I FORHOLD TIL 2008 Forurensning Arealer som ikke jordarbeides om høsten Direktesådd høstkorn Lett høstharving til vårkorn og høstkorn Fangvekster Gras på erosjonsutsatte og flomutsatte arealer Grasdekte vannveier Grasdekte buffersoner Ugrasharving Skjøtsel av areal med miljøtiltak (miljøareal/fangdam/kumdam) Ingen endringer. Det er ikke tillatt med ekstra jordarbeidingsutstyr koblet på direktesåmaskinen. Ingen siste sådato Ingen endringer. Det tillates maks 70 % av normgjødsling. Bredden på grasstripene skal være minimum 6 meter. Skal være minimum 6 meter brede (dobbelt tilskudd til dobbelt bredde i prioriterte områder/vassdrag). Tilskuddet gis bare til konvensjonelt dyrket areal. Tilskuddet gis for skjøtselen av arealene Tilskuddet gis ikke til vannvei Tilskuddet gis også til ferdselsårer i innmark Kulturlandskap Drift av beitelag Ugjødslet innmarksbeite Verdifull beitemark Dyr på holmebeite Verdifull slåttemark Særegne elementer i landskapet Årlig vedlikehold av ferdselsårer i landbruket Slått og skjøtsel av automatisk fredete kulturminner/kulturmiljøer Slått og skjøtsel av nyere tids kulturminner/kulturmiljøer Bevaringsverdige husdyrraser For alle beite- og skjøtselsordningene (unntatt tilskudd til drift av beitelag) er det innført et vilkår om at areal det gis tilskudd til ikke skal gjødsles, sprøytes eller jordarbeides. Unntak kan gjøres dersom tiltaket inngår i en godkjent skjøtselsplan. Ingen endringer. Ikke tillatt å sprøyte, gjødsle eller jordarbeide. Ny ordning. Ny ordning. Slått skal foretas med ljå eller mindre maskiner og kun med skjærende redskap (f.eks. ikke tråd eller kjetting). Ny ordning som erstatter den tidligere ordningen Slått og skjøtsel av småbiotoper. Den nye ordningen omfatter slått og skjøtsel av åkerholmer, steingjerder, alléer og trerekker, styvingstrær og gårdsdammer. Ny ordning. Ingen endringer. Ny ordning. Ny ordning. 4

5 Tiltak mot forurensning fra jordbruket Ensidig og intensiv korndyrking har ført til at avrenning av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealer er en stor utfordring. Dette fører til tap av næringsrik jord som svekker jordkvaliteten og vekstgrunnlaget. Samtidig blir vannkvaliteten også dårligere. Næringsstoffer og miljøgifter bundet til jordpartikler kan frigjøres i vann, noe som bl.a. kan føre til uønskede algeoppblomstringer. Redusert jordarbeiding og riktig gjødsling er de viktigste tiltakene for å få bukt med disse utfordringene. I tillegg vil buffersoner, grasdekte vannveier, fangdammer og hydrotekniske tiltak ha positiv effekt. Direktesåing av høstkorn Direktesåing av høstkorn kan også være aktuelt. Direktesåing kan gi redusert avling, men avlingstapet må ses opp i mot den eventuelle reduksjonen på utgiftssiden. Direktesåing gis samme tilskudd som stubbåker. Lett høstharving til høstkorn Lett høstharving til høstkorn kan være et godt alternativ til høstpløying til høstkorn. Avlingsnivået ved høstharving til høstkorn konkurrerer i mange tilfeller godt med avlingsnivået ved høstpløying. Høstharving vil føre til noe redusert avrenning av jordpartikler og næringsstoffer sammenlignet med høstpløying, som er positivt både for vannforekomsten og for bonden. Gjødsling Etter de nye gjødslingsanbefalingene til korn og eng som kom i anbefales det å gjødsle med like mye fosfor som det som fjernes med avlingene når P-AL er 5-7. Ved P-AL mellom 7 og 14 anbefales underskuddsgjødsling med fosfor. Ved P-AL 14 anbefales det ingen tilførsel av fosfor. (Kilde: Fosforinnholdet i husdyrgjødsel varierer mye mellom de ulike dyreslag, men også innen de enkelte dyreslag er det stor variasjon avhengig av fôring og innblanding av vann og strø. For en mer nøyaktig gjødsling bør det derfor gjennomføres analyser av gjødsla. Generelt er gjødsel fra dyr som fôres med mye kraftfôr rikt på fosfor. Dersom husdyrgjødsel doseres ut fra plantenes nitrogenbehov i stedet for fosforbehov vil det føre til for høy tilførsel av fosfor. (Kilde: Når det gjelder gjødsling med nitrogen lager Bioforsk hvert år nitrogenanalyser og gir en anbefaling i forhold til gjødsling. Oversikt over forskjeller mellom de ulike delordningene for gras i Regionalt Miljøprogram: Gras på erosjons- og Grasdekte vannveier Grasdekte buffersoner flomutsatte arealer Aktuelle Tilskuddsklasse 3 og 4 Dråg i terrenget der vannet På fulldyrka areal langs åpen arealer og flomutsatte arealer samler seg, samt rundt grøft, bekk, elv eller sjø. grønnsaks- og potetareal. Gjødsling Redusert gjødsling med Ingen spesielle restriksjoner Arealet skal ikke sprøytes eller skriftlig avtale (70%) gjødsles. Dispensasjonsmulighet. Fornying Flerårig. Minimum 3 år, Varig gras, ikke oftere Varig gras, Ikke oftere enn ellers i henhold til avtale enn hvert 5. år hvert 5. år. Bredde Ingen begrensing Minimum 6 meter. Minimum 6 meter. Andre RMP Ingen. Tilskudd som for åker i Skjøtsel av areal med miljøtiltak tilskudd på stubb om vinteren. når arealet ikke er berettiget samme areal PT-tilskudd Produksjons- PT for gras. PT for korn. PT for gras dersom kravene er tilskudd (PT) oppfylt. Ellers ikke PT-tilskudd Tilskudd 250 kr/daa i vassdrag i Kr 8 pr/lengdemeter i 4 kr pr lengdemeter. 8 kr pr første planperiode vassdrag i første planperiode, lengdemeter for minimum 100 kr/daa i øvrige kr 6 pr/lengdemeter i øvrige 12 meter brede buffersoner i vassdrag vassdrag. prioriterte vassdragsområder. 5

6 Spesielle krav til jordarbeidings- og miljøtiltak De viktigste tiltakene for å begrense erosjon og avrenning er redusert jordarbeiding om høsten, samt gras som beskyttelse i dråg og langs åpent vann. Dette er viktige tiltak som bør utføres i stor utstrekning over hele fylket. I noen spesielt sårbare vassdrag er det nå krav til at vannkvaliteten skal forbedres i løpet av kort tid. I disse vassdragene stilles det krav til jordarbeiding og miljøtiltak for de som mottar produksjonstilskudd. Allerede til neste år legges det opp til at forskriften kan utvides til også å stille krav i andre sårbare vassdrag og sårbare kystområder. For arealer som drenerer til Morsa og Haldenvassdraget skal jordarbeiding om høsten begrenses så mye som mulig. Dersom det allikevel skal sås høstkorn eller gjøres annen jordarbeiding om høsten må det tas spesielle hensyn. Ulike typer arealer har ulik betydning i forhold til fare for avrenning. Tabellen nedenfor viser en oversikt over hva som tillates på ulike typer arealer når man mottar produksjonstilskudd i Morsa og Haldenvassdraget. Forskriften er sendt ut til de som har arealer i de to aktuelle områdene. For mer informasjon kan du gå inn på nettsiden: Jordarbeidingskrav i Haldenvassdraget og Morsa Areal i erosjonsklasse 3 og 4 (unntatt dråg, flomutsatt areal og areal langs åpent vann) Erosjonsutsatte forsenkninger (dråg) Flomutsatt areal Langs åpent vann (bekker, elver, innsjø, fjord) Areal i erosjonsklasse 1 og 2 (unntatt dråg, flomutsatt areal og areal langs åpent vann) Alt areal - stubb gjennom vinteren eller lett høstharving til høstkorn - Varig gras dersom arealet rundt pløyes - Stubb gjennom vinteren på alt annet areal - Stubb gjennom vinteren eller gras - Minst 8 meter varig vegetasjon (naturlig vegetasjon og/eller buffersone med varig gras), eller - Minst 20 meter stubb gjennom vinteren - kan pløyes I tillegg må det enkelte foretak sørge for at minst 60 % av fulldyrka areal som drenerer til vassdraget overvintrer i stubb eller gras, uten noen form for jordarbeiding om høsten Tilskuddsklasser For å målrette forurensningstiltakene er dyrket areal delt inn i ulike tilskuddsklasser med utgangspunkt i erosjonsrisiko. Tilskuddsklasse 1: areal med liten erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 1) Tilskuddsklasse 2: areal med middels erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 2) Tilskuddsklasse 3: areal med stor erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 3) Tilskuddsklasse 4: areal med svært stor erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 4) Du bør ha erosjonsrisikokart eller tilskuddsklassekart som vedlegg til miljøplanen din. Flomutsatte arealer er ikke kartlagt. Dette må du selv tegne inn på kartet. Arealer som i gjennomsnitt flommer over minst en gang hvert 5. år regnes som flomutsatt. 6

7 Miljøtilskudd forurensning Arealer som ikke jordarbeides om høsten Tilskudd gis for åker i stubb: korn (også direktesådd), oljevekster, erter, eng og frøeng siste høsteår, korn med gjenlegg, grønngjødsling og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der bare overjordiske deler høstes. Det er tillatt å sprøyte ned graset om høsten. Det gis ikke stubbtilskudd i radkulturer (potet og grønnsaker). Vilkår for tilskudd Arealet skal ikke gjødsles eller jordarbeides etter høsting og før 1. mars neste år Arealet skal ikke ha vesentlige skader som følge av tråkk, beiting eller kjøring Foreløpige satser, kroner pr dekar: Tilskudds- Vassdrag i første Resten av Oslo klasse planperiode og Akershus Vassdrag i første planperiode: Morsa, Haldenvassdraget, Leira, Lysakerelva og Sørkedalsvassdraget, Bunnefjorden med Årungen og Gjersøvassdraget (Pura). Øvrige vassdrag: resten av Oslo og Akershus Direktesådd høstkorn Direktesåing av høstkorn kan gi god beskyttelse mot erosjon, dersom det ikke brukes redskap som utfører jordarbeiding samtidig. Jorda skal være mest mulig urørt etter såing. Det skal ikke være ekstra jordarbeidingsredskap koblet på direktesåingsutstyret. Foreløpige satser, kroner pr dekar: Tilskudds- Vassdrag i første Resten av Oslo klasse planperiode og Akershus Direktesådd høstkorn. (Foto: Unni Abrahamsen) Lett høstharving til vårkorn og høstkorn etter lett høstharving Lett høstharving kan gjøres etter vårkorn. Det er aktuelt som en lett jordarbeiding før såing av høstkorn. Dette er et godt alternativ på mindre erosjonsutsatt jord og er et tiltak som kan gi god økonomi for bonden. Det skal harves én gang snarest mulig etter tresking og ikke dypere enn ca 10 cm. Det må være minst 30 % halmdekke etter harving. Foreløpig sats: 30 kroner pr dekar Harvet jorde. (Foto: Fylkesmannen) 7

8 Fangvekster Fangvekster er vekster som sås for å samle opp næringsstoffer og redusere erosjonen etter at hovedveksten er høstet. Fangvekster sås samtidig med vekster til frømodning, eller umiddelbart etter ugrasharving Dersom fangvekster sås etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster er siste sådato 31. juli Arealet skal ikke jordarbeides, sprøytes eller gjødsles om høsten, og ikke før 1. mars neste år. Frøblandingen skal inneholde maks 15 % belgvekster, og ikke være lik hovedveksten det året den sås eller året etter. Gjenlegg til eng er altså ikke fangvekst. Foreløpig sats: 80 kroner pr dekar Fangvekst i korn. (Foto: Forsøksringen Romerike) Gras på erosjonsutsatte og flomutsatte arealer Det gis tilskudd for å dyrke flerårig gras på utvalgte arealer med hovedsakelig stor erosjonsrisiko samt på flomutsatt areal. Kommunen må godkjenne arealet for at det skal være tilskuddsberettiget. Enga skal ikke fornyes oftere enn hvert 3. år, og gjødslingen reduseres i forhold til norm. Arealet er prioritert av kommunen. Arealet drives ekstensivt. Med ekstensivt menes flerårig eng (minst 3 år), med redusert bruk av plantevernmiddel og gjødsel. Det tillates maks 70 % av normgjødsling. Arealet er registrert som fulldyrka areal. Arealet skal høstes, beiting regnes som høsting. Når tiltaket fornyes eller avsluttes kan ikke arealet sprøytes eller jordarbeides før 1. mars året etter. Gras på flomutsatt areal. (Foto Stine Marie Vansemb) 250 kroner pr dekar for vassdrag i første planperiode 100 kroner pr dekar for øvrige vassdrag Grasdekte vannveier (og grasstriper rundt grønnsaks- og potetareal) Det gis tilskudd for minimum 6 meter brede striper tilsådd med gras i forsenkninger der vannet samler seg på jordet (dråg), rundt kummer og over bekkelukkinger samt rundt grønnsaks- og potetareal. Grasdekte vannveier/grasstriper skal oppgis i meter (lengden av grasstripa). Grasdekte vannveier/grasstriper skal være permanente. De siste års vintre med mye nedbør og stor overflateavrenning har vist at det må være permanent gras i forsenkninger der vannet samler seg for å gi tilstrekkelig beskyttelse mot graving her. De grasdekte vannveiene bør slås/pusses årlig for å få tettere gras og mindre ugrasproblem. Det skal være varig gras, minimum 5 års varighet. Grasdekt vannvei/grasstriper tilpasses behovet på stedet, og bredden skal være minimum 6 meter. Tilskuddet gis for åkerarealer. Det kan ikke gis tilskudd til grasdekte vannveier i eng. 8 kr pr lengdemeter i vassdrag i første planperiode 6 kr pr lengdemeter i øvrige vassdrag 8

9 Grasdekte buffersoner Det gis tilskudd for striper tilsådd med gras langs åpen grøft, bekk, elv eller sjø. Det gis ikke tilskudd til buffersoner som starter mer enn 30 meter fra vannkanten. Bredden beregnes fra jordekanten. Tilskuddet gis også i gjenleggsåret forutsatt at grasdekket skal være varig. Grasdekte buffersoner skal ikke gjødsles. Kommunen kan gi dispensasjon for å gjødsle med nitrogen i særlige tilfeller, og der slik begrenset gjødsling kan dokumenteres. Dokumentasjonen skal vise at det er kjøpt inn fosforfri nitrogengjødsel (kvittering) og at det er brukt spredeutstyr som plasserer gjødsla med presisjon. Det kan også gis tilskudd til grasdekte buffersoner i fulldyrka eng. Arealet jordarbeides kun ved fornying av grasdekket når dette er nødvendig. Fornying skal ikke skje oftere enn hvert 5. år. Når tiltaket fornyes eller avsluttes skal ikke arealet sprøytes eller jordarbeides før 1. mars året etter. 4 kr pr lengdemeter (tilsvarer 666 kr/daa) I prioriterte områder; 8 kr pr lengdemeter til buffersone som er minimum 12 meter bred Bredden på buffersonen skal være minimum 6 meter. Det gis dobbelt tilskudd til buffersoner med minimum 12 meters bredde i prioriterte områder. Grasdekke skal være godt etablert og dekke jordoverflaten tidlig på høsten. Arealet skal ikke sprøytes eller gjødsles. Arealet skal høstes. Beiting regnes som høsting og tillates når det ikke fører til betydelige skader på grunn av hard beiting eller tråkk. Buffersone langs bekk. (Foto: Helga Gunnarsdottir) Ugrasharving Det kan gis tilskudd til ugrasharving på konvensjonelt dyrket åkerareal for å redusere risikoen for forurensing ved bruk av ugrasmidler. Arealet skal ikke sprøytes med ugrasmidler mellom såing og høsting. Det skal ugrasharves. Det kan ikke gis tilskudd til ugrasharving på økologisk areal. Det skal ikke brukes ugrasmidler mellom såing og høsting. Ugrasharving føres i plantevernjournalen. Harvingen må foregå på en slik måte og tidspunkt at det har tilfredsstillende effekt på ugraset. Det skal, når dette er mulig, harves minst en gang i perioden fra såing til ettbladstadiet (blindharving). I tillegg anbefales harving 7-14 dager seinere, og senest på 4- blad stadiet. Foreløpig sats: 30 kroner pr dekar Skjøtsel av areal med miljøtiltak Det kan gis tilskudd til skjøtsel av areal med miljøtiltak på tidligere produksjonsareal, f.eks. dam, gjenåpnet bekk, grasdekt buffersone og nye ferdselsårer. Tilskuddet gis som kompensasjon for arbeidet som skjøtselen medfører. Tilskuddet kan gis i tillegg til tilskudd til buffersone og skjøtsel av ferdselsårer. Areal det mottas produksjonstilskudd for er ikke berettiget tilskudd Miljøareal: Kr 300,- pr dekar Fangdam/kumdam: Kr 1000,- pr dekar Gjenåpnet bekk. (Foto: Monika Olsen) 9

10 Tiltak i jordbrukets kulturlandskap Landskapet er i endring og utvikling. Stadig større arealer påvirkes av faktorer som utbygging og endringer i driftsformer i jordbruket. En del arealer står nå i fare for å gro igjen. Det er derfor en utfordring å ivareta og utvikle kulturlandskapets verdier knyttet til biologisk mangfold, opplevelser og kulturarv, og samtidig øke allmennhetens kunnskap om og forståelse for kulturlandskapets verdi. Det er også en utfordring å se disse verdiene i sammenheng og som del av et helhetlig og mangfoldig landskap. De siste årene har de nasjonale beitetilskuddene blitt styrket. For å unngå identiske ordninger nasjonalt og regionalt, har vi i revidert miljøprogram valgt å endre det generelle innmarksbeitetilskuddet. Det er lagt til et krav om å unngå gjødsel- og plantevernmiddelbruk, og dermed blir ordningen et tiltak både for økt biologisk mangfold og mot gjengroing. For å målrette virkemidlene er ordningene spisset sammenlignet med tidligere år. Det er også kommet til flere nye ordninger enn tidligere. Dette gjør vi for å ivareta og synliggjøre de kulturlandskapselementer som er spesielle for vårt distrikt; raviner, åkerholmer, gårdsdammer, turstier, gravhauger med mer. Ordningene verdifull beitemark og verdifull slåttemark gjelder arealer som er kartlagte som verdifulle, eller har tilsvarende dokumenterte miljøverdier. De tilskuddsberettigede arealene er: 1. Viktige nasjonale kulturlandskapsområder I forbindelse med nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap er 16 områder prioritert som nasjonalt viktige i Oslo og Akershus: Øvre Rognstad, Vollenga, Ørbekk, Knaisetra. Ukustad-øya/Nordre Eik, Nestangen, Blankvann, Maridalen, Mikkelrud, Tanumplatået, Østensjøvannet, Bunes, Lysaker, borøya/ostøya, Røer/Løes og Froen. 2. Landskapsvernområder Kolsås-Dælivann landskapsvernområde (Bærum), Oust naturreservat (Bærum), Semsvannet landskapsvernområde (Asker), Slåttemyra naturreservat (Nittedal), Romerike landskapsvernområde (Ullensaker og Nannestad), Blankvann landskapsvernområde (Oslo), Svartskog landskapsvernområde, Maridalen landskapsvernområde (Oslo), Danmark naturreservat (Frogn), Sørumneset naturreservat (Skedsmo) og Nordre Øyeren naturreservat (Skedsmo og Fet). Foto: Turid Rikheim 3. Andre verneområder som kan være aktuell å skjøtte med beite eller slått Midtsjøvann naturreservat, Nærevann naturreservat, Pollevann naturreservat, Østensjøvann naturreservat, Ekebo/Eikheim naturminne, Storøykilen naturreservat, Stubberud skogpark naturreservat, Viernbukta naturreservat, Rundt Hellesjøvann naturreservat, Bergsjø-Hølandselva dyrefredningsområde, Elstad landskapsvernområde, Ljøgodttjern naturreservat, Nordbytjern landskapsvernområde, Beengen dyrefredningsområde, Hurdalselvdeltaet naturreservat, Oslo: Østensjøvannet naturreservat NB: Fylkesmannens miljøvernavdeling må kontaktes i forkant 4. Viktige naturtyper etter kommunal kartlegging Kulturlandskap registrert gjennom naturtypekartleggingen i kommunene, klassifisert som A- og B-områder. Naturtypekartleggingen i kommunene nærmer seg nå slutten, ferdigstilling gjenstår i noen kommuner. For å få vite nærmere hva som er kartlagt i hver kommune, må kommunene kontaktes. (se eventuelt KartInAkershus på Fylkesmannen.no) Oversikt over hvilke typer elementer som er kartlagt og som er berettiget en form for miljøtilskudd: Artsrike enger: Slåtteenger, slåttemyrer, artsrike veikanter, kalkrike enger Artsrike beiter: Naturbeitemark, hagemark, skogsbeiter, fuktenger, strandenger, deltaer. 5. I tillegg gjelder det alle ikke-planerte raviner 10

11 Miljøtilskudd kulturlandskap Drift av beitelag Det kan søkes støtte til drift av beitelag gjennom regionalt miljøprogram. Investeringstilskudd kan søkes gjennom SMIL ordningen. Formålet med støtte til organisert beitebruk er å legge forholdene til rette for best mulig utnytting av beite i utmark og på innmark og for å hindre gjengroing. Samtidig kan tapet av dyr reduseres. Organisering av beite gjennom beitelag bidrar også til at både tilsyn og sanking av dyr om høsten blir enklere og mer effektivt. Tilskuddet gjelder sau, geit, hest og storfe. Tilskuddet beregnes ut fra antall dyr som slippes på beite. Arealet må beites minst seks uker i løpet av sommerhalvåret. Tilskuddet går direkte til beitelaget. Brukerne må forholde seg til dyrehelseregelverk som allerede eksisterer. NB! Spesielle restriksjoner på sau. Beitelaget skal føre tilsyn med dyra minst en gang per uke. Tilsynet må kunne dokumenteres gjennom lister eller notater. Registrerte lag må ha minst to medlemmer og 150 småfeenheter (sau/geit) eller minst 30 hest/storfe. Beitelag må være registrert i Enhetsregisteret / Foretaksregisteret ( med eget organisasjonsnummer. Dette nummeret benyttes når det søkes om miljøtilskudd. Laget kan kun være registrert i og få støtte fra ett fylke, selv om dyrene beiter i flere fylker. Kopi av søknadsskjema og endring av beiteavtale/område sendes til beiteområder i tilgrensende fylker der dette er aktuelt. Søknadsskjema for organisert beitebruk blir sendt ut til registrerte beitelag, eller det kan fås ved henvendelse til kommunal landbruksforvaltning eller på Kr 30,- pr storfe Kr 15,- pr småfe Ugjødslet innmarksbeite Tilskudd til ugjødslet innmarksbeite gis til alt areal med ugjødslet innmarksbeite i Akershus og Oslo. Hensikten med å prioritere tilskudd til beiter som ikke gjødsles er å på sikt bidra til endret og økt artsmangfold. Innmarksbeite er areal som blir benyttet til beite og som ikke kan høstes maskinelt. 50 prosent av arealet skal være dekket med grasarter. Arealet ligger ofte mellom dyrka mark og skog, eller har andre naturlige avgrensninger. Støtte til inngjerding kan søkes via SMIL midlene eller midler til rovviltgjerder. Arealet må beites minst seks uker i løpet av sommerhalvåret (det kan gis tilskudd til flere arealer dersom dyra flyttes og vilkårene oppfylles) Beitet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes (med mindre det inngår som en del av en godkjent skjøtselsplan). Arealet må være ryddet for krattskog og hogstavfall. Antall dyr må være tilpasset arealet, se tabell. Det skal foreligge skriftlig avtale ved leie av beitedyr eller av areal. Innmarksbeite. (Foto: Fylkesmannen) Dyreslag Storfe Sau og geit Hester og hjort Melkeku og ammeku Kr 60,- pr dekar Veiledende beiteareal/dyr 3 dekar 3 dekar 5,5 dekar 7 dekar 11

12 Verdifull beitemark Verdifull beitemark omfatter hagemarker, skogsbeite, kystlynghei, kalkrike enger, fuktenger, deltaområder, mudderbanker, strandeng/strandsump og annen naturbeitemark som er registrert i kommunenes kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold. I tillegg gjelder ordningen alle ravinebeiter og beiter i spesielt verdifulle kulturlandskap (nasjonale og regionale), landskapsvernområder og skjøtselsavhengige verneområder. Ordningen kan også gjelde områder som har mottatt SMIL-midler med tilsvarende og dokumenterte miljøverdier. Se s. 10 i denne veilederen eller kontakt kommunen for nærmere informasjon om hvilke områder som er berettiget tilskuddet. Se også Kommunen eller Fylkesmannen kan kontaktes for å foreta en vurdering av områder som ikke er kartlagt. Det kan ikke søkes om tilskudd til ugjødslet innmarksbeite og til verdifull beitemark for samme område. Arealet må beites minst seks uker i løpet av sommerhalvåret (det kan gis tilskudd til fler arealer dersom dyra flyttes og vilkårene oppfylles). Beitet skal ikke jordarbeides, gjødsles eller sprøytes (med mindre det inngår som en del av en godkjent skjøtselsplan). Arealet må være ryddet for krattskog og hogstavfall. Antall dyr må være tilpasset arealet, se tabell. Det skal foreligge skriftlig avtale ved leie av beitedyr eller areal. Dyreslag Storfe Sau og geit Hester og hjort Melkeku og ammeku Veiledende beiteareal/dyr 3 dekar 3 dekar 5,5 dekar 7 dekar Kr 250,- pr dekar Dyr på holmebeite Det kan gis tilskudd per dyr som beiter på øyer og holmer uten veiforbindelse langs kysten eller i ferskvann. Tilskuddet skal kompensere for ulempen ved transport med båt. Enkelte holmer er vernet av hensyn til fuglelivet, og skal ikke beites. Se liste over tilskuddsberettigede holmer på KartInAkershus. Øya må beites minst seks uker i sommerhalvåret. Antall dyr må være tilpasset arealet. Kr 700,- pr storfe og hest Kr 250,- pr småfe Holmebeite. (Foto: Vidar Asheim) Bevaringsverdig husdyrraser Det kan gis tilskudd til storfe av rasen østlandsk rødkolle. Tilskuddet kommer i tillegg til det nasjonale tilskuddet, og gis til de samme dyrene som er tilskuddsberettiget der. Dyrene må gå minst 6 uker på innmarksbeite (ikke dyrket/overflatedyrket/ og/eller utmarksbeite). Dyrene må tilfredsstille kravene for å motta produksjonstilskudd til bevaringsverdig storfe. Foreløpig sats: Kr 1200,- pr storfe 12

13 Verdifull slåttemark Artsrike enger er registrert i kommunenes kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold. I tillegg gjelder ordningen slåttenger innenfor spesielt verdifulle kulturlandskap, landskapsvernområder og skjøtselsavhengige verneområder. Ordningen kan også gjelde områder med tilsvarende miljøverdier som har mottatt SMIL-midler. Kontakt kommunen for nærmere informasjon om hvilke områder som er berettiget tilskuddet. Se også Kommunen eller Fylkesmannen kan kontaktes for å foreta en vurdering av områder som ikke er kartlagt. Arealet skal ikke sprøytes, gjødsles eller jordarbeides. Slått og ryddet vegetasjon skal fjernes. Arealet skal slås etter frøsetting, og ikke før 15. juli. Arealet må være registrert i kommunenes kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold. Slått skal foretas med ljå eller mindre maskiner, og kun med skjærende redskap (for eksempel ikke tråd eller kjetting) I tillegg anbefaler vi å la slåtten ligge og tørke noen dager før den fjernes, slik at plantene får frødd seg. Arealet må gjerne etterbeites om høsten. Kr 1500,- pr dekar Særegne elementer i landskapet Denne ordningen skal bidra til at særtrekk og enkeltelementer i landskapet bevares. Det kan gis tilskudd til å beskjære, rydde og hindre gjengroing ved dammer for å slippe til lys, og til rydding, slått og skjøtsel av åkerholmer, trerekker og steingjerder. Kr 500,- pr åkerholme og styvingstre Kr 50,- pr meter for steingjerde og allé/trerekke Kr 1000,- pr dam Det skal ikke sprøytes eller gjødsles ved eller på disse elementene. Trærne kan beskjæres men ikke fjernes. Det skal ikke gjennomføres treslagskifte til kortlevde arter. Dammene skal vedlikeholdes vinterstid, og minst halvparten av vegetasjonen i dammen skal alltid stå igjen. Det skal ikke settes ut fisk. Det gis kun tilskudd det året skjøtselstiltaket gjennomføres. For dammer og beskjæring av trær gis det ikke tilskudd oftere enn hvert 5. år. Styvingstrær er trær som tradisjonelt har blitt høstet for løv til fôr. Slått. (Foto: Monika Olsen) Slått og skjøtsel av nyere tids kulturminner/kulturmiljøer Tilskudd kan gis for å synliggjøre og skjøtte nyere tids kulturminner og kulturmiljøer i jord- og skogbruksområder. Ordningen gjelder for eksempel skjøtsel av setervoller, finneboplasser og husmannsplasser Arealet skal ikke sprøytes, gjødsles eller jordarbeides Gjelder områder/vegetasjon rundt bygninger og andre områder som tidligere har fått SMIL-tilskudd til restaurering Kr 1500,- pr daa 13

14 Slått og skjøtsel av automatisk fredete kulturminner Denne ordningen skal gi en støtte og kompensasjon til gårdbrukere som skjøtter viktige kulturminner i jord- og skogbruksområder. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Alle kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet. Tilskudd kan gis for å synliggjøres og skjøtte automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer i jordog skogbruksområder. Midler til første gangs skjøtsel / oppgradering kan søkes gjennom SMIL-ordningen. Kulturminnet (fornminnet) må være automatisk fredet (fra før 1537). Arealet skal ikke sprøytes, gjødsles eller jordarbeides. Kulturminnet skal være synlig på overflaten etter skjøtsel. For større tiltak skal skjøtselplan utarbeides i samråd med kulturminnemyndighetene. Kulturminnet skal være tilgjengelig for allmennheten. Kulturminnet/-miljøet skal holdes ryddig for søppel og uønsket vegetasjon Kulturminnemyndighetene (fylkeskommunen eller byantikvaren) skal kontaktes Automatisk fredet kulturminne (Foto: Vidar Asheim) Eksempler på fornminner det gis støtte til: gravhauger, gravrøyser og steinsettinger, fossilt jordbruk (rydningsrøyser og åkerreiner), helleristninger, fangstgroper, hulveier. Kr 500,- pr stk eller kr 1500,- pr daa Årlig vedlikehold av ferdselsårer i landbruket Tilskudd kan gis for å gjøre kulturlandskapet tilgjengelig for allmennheten. Ordningen gjelder skjøtsel av stier for ikke-motorisert ferdsel som oppfyller en eller flere av følgende kriterier: Stier i landskapsvernområder Historiske veifar Stier etablert med SMIL-midler Adkomst til kulturminner Stier som kanaliserer ferdsel utenom tun og sårbare områder. Ordningen gjelder ikke ferdselsårer som kun går i utmark. Dersom stien går i innmark og utmark gis det kun støtte til delen som går i innmark. Stien skal kunne avmerkes på kart. Stien skal knyttes opp mot eksisterende sti- eller veinett. Stien skal være merket. Stien skal slås og holdes ryddig for søppel. Stien skal være tilgjengelig for allmennheten. Kr 3,- pr lengdemeter 14

15 Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Oslo og Akershus Fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 29. juni 2006 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr Formål Formålet med tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Oslo og Akershus er å redusere forurensingen fra jordbruksdrift og ivareta viktige verdier knyttet til landbrukets kulturlandskap. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for Oslo og Akershus. Tilskudd kan gis til foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket eller til beitelag godkjent av Fylkesmannen. Tilskudd kan gis til arealer og dyr foretaket disponerer pr. 31. juli. 3. Tilskudd til kulturlandskapstiltak og tiltak mot forurensning Det kan gis tilskudd til drift av dyrka arealer der det gjennomføres tiltak eller tas spesielle hensyn for å hindre eller redusere forurensning og erosjon. Det kan gis tilskudd til drift og skjøtsel av arealer med kulturminner, kulturmiljøer, verdifull kulturmark eller arealer med verdifullt biologisk mangfold. Det kan gis tilskudd til drift av beitelag godkjent av Fylkesmannen. 4. Generelle vilkår Det stilles krav om godkjent miljøplan trinn 1. 1 Fylkesmannen kan i tillegg kreve skjøtselsplan for utvalgte tiltak. Kulturlandskapskrav som gjelder for å motta produksjonstilskudd 2 må være oppfylt. Det skal ikke spres avløpsslam nærmere vassdrag enn 30 meter. Tiltakene skal være kartfestet, og kartet vedlagt søknaden. Miljøtiltakene skal gjennomføres på arealer hvor de har størst effekt. 1 Jf forskrift 15. januar 2003 nr, 54 om miljøplan. 2 Jf forskrift 22. mars 2002 nr.283 om produksjonstilskudd i jordbruket Søknad og utbetaling Søknad skal fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Søknadsfristen fastsettes av Fylkesmannen. Innvilget tilskudd utbetales til det foretak eller beitelag som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. Tilskudd blir gitt etter satser, soner, definisjoner, vilkår mv. fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vilkårene for å søke tilskudd fremkommer i rundskriv til kommunen og veileder til regionalt miljøprogram. Minstebeløp for utbetaling fastsettes av Fylkesmannen. 6. Vedtaksmyndighet Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i dispensasjonssaker kan påklages til Statens landbruksforvaltning. 7. Opplysningsplikt og kontroll Foretak som mottar tilskudd plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning krever. Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktig, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskudd etter denne forskriften. Kontroll kan også foretas ved telling og måling. 8. Avkorting ved feilopplysninger Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. 9. Avkorting ved brudd på regelverk Dersom foretaket driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes. 10. Beregning og innkreving av avkortingsbeløp mv. Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter 8 og 9, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Tilsvarende gjelder der foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Til avkortingsbeløpet som nevnt i første ledd kan det legges rente tilsvarende gjeldende forsinkelsesrente. 1 Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til foretaket. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Dersom søknaden for hele eller deler av det omsøkte areal trekkes før utbetalingen finner sted, kan Fylkesmannen ilegge søkeren et gebyr eller foreta en avkorting. Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere utbetalinger av tilskudd til regionale miljøtiltak til foretaket. 1 Jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 11. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 8. mars 2005 nr. 255 om tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo og Akershus. 15

16 Praktiske opplysninger: Når er søknadsfristen? 1. oktober Hvor finner jeg søknadsskjema? Skjema sendes til alle som er berettiget produksjonstilskudd i god tid før fristen, og kan også lastes ned fra Fylkesmannens hjemmeside. Hvor søker jeg? Søknadspapirer med kart sendes kommunen foretaket ligger i. Hvem kan søke? Alle som er berettiget produksjonstilskudd og har miljøplan trinn 1. Når får jeg svar? I februar/mars Når får jeg penger? I februar/mars Fylkesmannen i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Tordenskiolds gate 12 Oslo FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Landbruksavdelingen