Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Haugjordet ungdomsskole Møtedato: Møtetid: 19:30 Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: OK-18/15 BRUKERUNDERSØKELSE VED DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2014 OK-19/15 TILSTANDSRAPPORT FOR BARNEHAGENE OG GRUNNSKOLENE I SKI OK-20/15 HØRING - FORSLAG OM INNFØRING AV GRATIS KJERNETID I BARNEHAGER FOR 4- OG 5-ÅRINGER I FAMILIER MED LAV INNTEKT OK-21/15 JUSTERING AV KRITERIEMODELL OK-22/15 ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN I SKI KOMMUNE 2014 TIL ORIENTERING: FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - PPT I SKOLE OG BARNEHAGE - SKI KOMMUNE FRILUFTSLIVETS ÅR AKTIVITETER OG PROGRAM Ski, J. Kristian Bjerke leder

2 Saksbehandler: Heidi Pedersen Grøtvedt Arkiv: 030 &34 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 18/ Kommunestyret / BRUKERUNDERSØKELSE VED DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2014 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Det ble gjennomført brukerundersøkelser i alle de kommunale barnehagene i Ski kommune i perioden oktober/november Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av Kommuneforlagets verktøy «Bedrekommune.no», og Sentio Research Norge var ansvarlige for datainnsamlingen. Saksfremlegget redegjør for brukerundersøkelsene, hvilke resultater som foreligger, samt de enkelte barnehagenes vurderinger av sin undersøkelse. Saksopplysninger: Det ble sendt ut ett brev per barn til foresatte med barn i Ski kommunes barnehager. Foresatte kunne svare på undersøkelsen enten via postalt skjema eller på web via «bedrekommune.no». Det ble sendt ut 2 postale påminnelser. Det ble totalt sendt ut 1316 spørreskjemaer, men 43 skjemaer kom i retur pga feil adresse/flytting/feil mailadresse m.m. Av et netto utvalg på 1273 respondenter, kom det inn totalt 802 svar. Dette utgjør i gjennomsnitt en svarandel på 63 % i de kommunale barnehagene. Imidlertid så varierer svarandelen mellom barnehagene, alt fra 46 % til 82 %. Brukerundersøkelsen tar utgangspunkt i følgende kvalitetsindikatorer/dimensjoner: Resultat for bruker, Trivsel, Brukermedvirkning, Respektfull behandling, Tilgjengelighet, Informasjon, Fysisk miljø og Helhetsvurdering. Vurdering: Rådmannen er tilfreds med at hovedfunnene viser at de fleste foresatte er meget tilfredse med de kommunale barnehagene. 71 % av de foresatte er i stor grad fornøyd, mens 27 % svarer at de er middels fornøyd. Kun 2 % er i liten grad fornøyd med barnehagen. Barnehagene oppnår noe forskjellig resultat på helhetlig tilfredshet. På en skala fra 1-6, oppnår de enkelte barnehagene alt fra 4,2 til 5,7. 10 av barnehagene oppnår imidlertid et gjennomsnitt på 5 eller høyere, særlig barnehagene Bjerke og Bøleråsen utmerker seg i positiv retning. I gjennomsnitt oppnår barnehagene i Ski kommune en total tilfredshet på 4,9, noe som er litt under landsgjennomsnittet på 5,2. Det er totalt sett gode resultater for barnehagene på alle hovedområder i undersøkelsen. Best resultat oppnår de når det gjelder respektfull (5,2), tilgjengelighet (5,1) og trivsel (5,0). Lavest score oppnår barnehagene på områdene fysisk miljø (4,5), informasjon (4,5) og brukermedvirkning (4,5). Side 2

3 Sammenlignet med landsgjennomsnittet, så ligger resultatene for alle hovedområdene jevnt over lavere i Ski enn i Norge. Dette indikerer at det er potensial for forbedring, selv om scorene i seg selv ikke er dårlige. 3 Resultater på enkeltspørsmål viser at barnehagene oppnår høyest snitt på spørsmålet som omhandler lukketidspunktet (5,4). De foresatte opplever i svært stor grad at barnet og dem selv blir behandlet med respekt (snitt på hhv 5,3 og 5,2). De er også tilfredse med barnets sosiale utvikling, samt hvordan barnet og dem selv blir tatt på alvor (alle med på snitt 5,2). I tillegg er de tilfreds med personalets omsorg for barnet, opplever at barnet har det gøy i barnehagen og at det er et godt samspill med de voksne (alle med snitt på 5,1). Lavest score oppnår barnehagene når det gjelder mattilbudet (4,1), og på spørsmålet om foresattes muligheter for medinnflytelse over tilbudet i barnehagen (4,3). Deretter følger barnehagens arbeid som kulturformidler, samarbeidsutvalgets arbeid for å sikre foreldrenes medvirkning og barnehagens fysiske innemiljø (alle med snitt på 4,4). Snittresultatene på enkeltspørsmålene er gjennomgående lavere i Ski enn norgessnittet. Alle barnehagene har vurdert resultatene av sin brukerundersøkelse. Rådmannen mener det er positivt at funnene har vært drøftet i barnehagenes SU, og at det er valgt ut hvilke forbedringsområder, som barnehagene ønsker å prioritere å jobbe med fremover. (Se vedlegg.) Oversikten nedenfor viser hvilke prioriterte forbedringsområder barnehagene har valgt, samt hvor mange barnehager som har valgt samme forbedringsområde: Økonomiske konsekvenser: Ingen kjente. Forbedringsarbeidet forutsettes å skje innenfor gjeldende budsjett. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Det er i et framtidsperspektiv positivt at barnehagene stadig utvikler seg som et godt pedagogisk tilbud for barna og et trygt og godt sted for foreldrene å ha barna sine i på dagtid. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell- Arne Ekeberg kommunalsjef

4 4 Vedlegg som følger saken: a) Spørreskjema barnehage fra bedrekommune.no b) Hovedfunn barnehageundersøkelsen i Ski 2014 Rapport fra Sentio Research Norge c) Rapport Ski totalt (Fordeling) Rapport fra bedrekommune.no d) Rapport Ski totalt (Gjennomsnitt) Rapport fra bedrekommune.no e) Kommentarer Ski totalt Rapport fra bedrekommune.no Barnehagenes vurderinger: f) Bakkebygrenda g) Bjørkekroken h) Bøleråsen i) Dynamitten j) Hakkebrakkeskogen k) Kråkstad / Kråkstad avd. Skotbu / Bjerke l) Langhus m) Nordre Finstad n) Siggerud o) Siggerud Gård p) Skoghus q) Skoglia r) Smedsrud s) Trollskogen t) Tussestien u) Vardåsen v) Vestråt w) Vestveien x) Vevelstadåsen y) Øvre Hebekk Vedlegg som ligger i saksmappen: 1) Bakkebygrenda gjennomsnitt 2) Bakkebygrenda åpne kommentarer 3) Bjerke gjennomsnitt 4) Bjerke åpne kommentarer 5) Bjørkekroken gjennomsnitt 6) Bjørkekroken åpne kommentarer 7) Bøleråsen gjennomsnitt 8) Bøleråsen åpne kommentarer 9) Dynamitten gjennomsnitt 10) Dynamitten åpne kommentarer 11) Hakkebrakkeskogen gjennomsnitt 12) Hakkebrakkeskogen åpne kommentarer 13) Kråkstad gjennomsnitt 14) Kråkstad åpne kommentarer 15) Kråkstad avd. Skotbu gjennomsnitt 16) Kråkstad avd. Skotbu åpne kommentarer 17) Langhus gjennomsnitt 18) Langhus åpne kommentarer 19) Nordre Finstad gjennomsnitt 20) Nordre Finstad åpne kommentarer 21) Siggerud gjennomsnitt 22) Siggerud åpne kommentarer 23) Siggerud Gård gjennomsnitt 24) Siggerud Gård åpne kommentarer 25) Skoghus gjennomsnitt 26) Skoghus åpne kommentarer

5 27) Skoglia gjennomsnitt 28) Skoglia åpne kommentarer 29) Smedsrud gjennomsnitt 30) Smedsrud åpne kommentarer 31) Trollskogen gjennomsnitt 32) Trollskogen åpne kommentarer 33) Tussestien gjennomsnitt 34) Tussestien åpne kommentarer 35) Vardåsen - gjennomsnitt 36) Vardåsen åpne kommentarer 37) Vestråt gjennomsnitt 38) Vestråt åpne kommentarer 39) Vestveien gjennomsnitt 40) Vestveien åpne kommentarer 41) Vevelstadåsen gjennomsnitt 42) Vevelstadåsen åpne kommentarer 43) Øvre Hebekk gjennomsnitt 44) Øvre Hebekk åpne kommentarer 5

6 Saksbehandler: Camilla Hellesvik Arkiv: B00 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 19/ Kommunestyret / TILSTANDSRAPPORT FOR BARNEHAGENE OG GRUNNSKOLENE I SKI Forslag til vedtak: Tilstandsrapporten vedtas og oversendes Utdanningsdirektoratet. Ingress/hovedbudskap: Formålet med tilstandsrapporten er å gi et bilde av situasjonen i barnehagene og skolene i Ski kommune. Brukertilfredsheten i Norge med barnehagetilbudet er svært høy, 5,2 av 6 mulige. Ski kommune skårer 5,0. Målsetningen om å være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i alle ferdighetene elevene er testet i, på alle trinn. Skolene i Ski kommune har en lav andel av elever, som har fritak fra å gjennomføre prøvene, eller som ikke har deltatt. Resultatene fra Elevundersøkelsen viser elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon. Resultatene er stabile eller viser en forbedring fra Indikatoren vurdering for læring og læringskultur viser en markant høyere skår i 2014 enn i Generelt svarer foreldrene at barna trives bra på skolen, og at samarbeidet hjem-skole er bra. 98,2 % av elevene, som gikk ut av 10. klasse, har begynt på videregående skole eller fagopplæring. I tillegg begynte noen på private skoler. Saksopplysninger: Formålet med Tilstandsrapporten er å gi et bilde av situasjonen i barnehagene og skolene i Ski kommune. Tilstandsrapporten for grunnskolene og barnehagene i Ski er basert på parametere hentet fra Skoleporten på Utdanningsdirektoratets nettsted og fra Barnehagenes innrapporteringssystem (BASIL) samt på rapporter fra barnehagene og skolene. Her oppsummeres sentrale fakta om virksomhetene samt læringsresultater. I tillegg har skole- og barnehageeier valgt å innarbeide egne områder i tilstandsrapporten. Tilstandsrapporten referer til følgende hovedområder: - Pedagogisk utviklingsarbeid. - Antall ansatte og barn/elever. - Læringsmiljø. - Språkarbeid i barnehagene. - Resultater (nasjonale prøver, standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og grunnskolepoeng). - Overgang til videregående skole. - Overgangen barnehage/skole. - Statistikk og resultater på virksomhetsnivå. - Pedagogisk virksomhet. Barnehagene i Ski skårer 5 som er 0,2 under landsgjennomsnittet på brukerundersøkelsen alle får tilbud om å delta i. Den enkelte barnehage vil sammen med sine brukere og ansatte gå igjennom undersøkelsen og finne ut hvilke områder de skal forbedre seg i forhold til. Det kommer til bli utarbeidet en vurdering av hver barnehage. Brukertilfredsheten i Norge med barnehagetilbudet generelt er svært høy, 5,2 av 6 mulige. Ski kommune skårer 5,0. Side 6

7 Målsetningen på skoleområdet om å være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i alle ferdighetene elevene er testet i, på alle trinn. Skolene i Ski kommune har en lav andel av elever, som har fritak fra å gjennomføre prøvene eller som ikke har deltatt. 7 Resultatene fra Elevundersøkelsen viser elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon. Resultatene er viktige for hver enkelt skoles arbeid med elevmiljøet. Man kan også se tendenser på kommunenivå. Resultatene er stabile eller viser en forbedring fra Spesielt påpekes at indikatoren vurdering for læring og læringskultur viser en til dels markant høyere skår i 2014 enn i Generelt svarer foreldrene at barna trives bra på skolen, og at samarbeidet hjem-skole er bra. Ellers svarer foreldrene at de er usikre på arbeidet med de grunnleggende ferdighetene, og spesielt regning. Rådmannen utfordrer skolene å se nærmere på dette. Gjennomsnittlig eksamenskarakter i norsk viser at kommunen ligger over de vi sammenligner oss med. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i norsk i Ski kommune er noe under kommunegruppe 13 og Akershus fylke, men på samme nivå som landet for øvrig. Snittkarakteren på eksamen i matematikk er lik kommunegruppe 13 og nasjonalt nivå. Resultatene er noe under Akerhus fylke. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i matematikk i Ski kommune er bedre enn for kommunegruppe 13 og nasjonalt nivå og likt nivået i Akerhus. Snittkarakteren i engelsk på skriftlig eksamen ligger marginalt under de kommunene Ski sammenligner seg med. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i engelsk i Ski kommune er marginalt under Akerhus og kommunegruppe 13 men likt med landet for øvrig. Elevenes grunnskolepoeng har vært relativt stabile de siste årene, og med en svak oppgang i skoleåret 2010/2011 og 2013/2014. Ski er blant den beste tredjedelen av kommunene i landet. Ski kommune skårer bedre enn landet for øvrig, noe bedre enn kommunegruppe 13, men noe lavere enn Akershus. 98,2 % av elevene, som gikk ut av 10. klasse, har begynt på videregående skole eller fagopplæring. Noen elever begynner på private skoler eller folkehøyskoler og omfattes ikke av denne prosentandelen. Andelen er høyere enn de vi sammenligner oss med. Vurdering: Barnehagenes og skolenes satsning på grunnleggende ferdigheter og læringsmiljø er i tråd med Handlingsplan for barnehage, skole og SFO vedtatt av kommunestyret. Det målbevisste arbeidet gir resultater. Rådmannen anser det som viktig at barnehagene og skolene fortsatt holder fast på satsningsområdene i Handlingsplanen. Brukertilfredsheten med barnehager i Norge er svært høy, 5,2 av 6 mulige. Ski kommune ligger noe lavere, 5 av 6 mulige. Rådmannen mener at Ski kommune har en spesielt effektiv barnehagedrift med gode resultater og stort sett fornøyde brukere. Rådmannen peker på det positive i at barnehagene har flere tilbud for å styrke språkarbeidet. Barnehagene har også en egen kompetansehevingsplan. Her settes gruppeledelse og overgangen mellom barnehagen og skole i sentrum. Også skolene i Ski driftes effektivt og med gode resultater. Rådmannen viser til at målsetningen om å være blant den beste tredjedelen av landets skolekommuner er oppnådd. Dette gjelder alle ferdighetene, som elevene er testet i, på alle trinn. Rådmannen er tilfreds med at skolene i Ski kommune har en lav andel av elever, som har fritak fra å gjennomføre prøvene. Med unntak av ett trinn på én av skolene, er også andelen av elever lav, som ikke har møtt opp til prøven. Rådmannen mener det er viktig å arbeide for å øke oppslutningen om Foreldre-undersøkelsen. Den ble gjennomført desember - januar På kommunenivå var deltakelsen 24,7 %. Dette utgjør svar av inviterte. På skolenivå er responsen generelt for lav til at man kan trekke sikre konklusjoner.

8 Rådmannen er tilfreds med at det er økt samhandling mellom barnehagene, Spesialpedagogisk team (SPT), Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og skolene. Rådmannen er spesielt tilfreds med at man arbeider mer tverrfaglig. Ved behov er det i større grad samhandling mellom barnehager, skoler, PPT og virksomhet Familiens hus ved Barnevernsavdelingen og Forebyggende avdeling. Kommunen har 22,3 % flere foreldre med utdanning utover kun grunnskole enn landsgjennomsnittet. 32,9 % av foreldrene har høgskole / universitetsutdanning. Ski er dermed blant de 25 % av kommunene, som har foreldre med dette utdanningsnivået. På bakgrunn av foreldrenes relativt høye utdanningsnivå, er det grunn til å anta at de fleste barna /elevene i Ski har gode, iboende ressurser. 8 Økonomiske konsekvenser: Ikke relevant i denne saken Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ikke relevant i denne saken Konklusjon: Rådmannen mener at den forelagte tilstandsrapporten gir en god oversikt over pågående utviklingsarbeid, fakta og resultater for barnehagene og grunnskolene i Ski kommune. Den foreslås oversendt Utdanningsdirektoratet, som Ski kommunes tilstandsrapport for Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Tilstandsrapport for barnehagene og grunnskolene i Ski

9 Saksbehandler: Ketil Aldrin Arkiv: 231 &13 Arkivsaksnr.: 15/765-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 20/ HØRING - FORSLAG OM INNFØRING AV GRATIS KJERNETID I BARNEHAGER FOR 4- OG 5-ÅRINGER I FAMILIER MED LAV INNTEKT Forslag til vedtak: Høringen besvares i samsvar med foreliggende saksdokument. Ingress/hovedbudskap: Kunnskapsdepartementet har sendt ut forslag på høring om gratis kjernetid, 20 timer per uke- Ordningen foreslås å gjelde for 4- og 5-åringer i familier med inntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget. For 2015 er inntektsgrensen satt til kroner. Departementet tar sikte på at tilbudet trer i kraft fra 1. august Saksopplysninger: Kunnskapsdepartementet har sendt ut forslag på høring om gratis kjernetid, 20 timer per uke- Ordningen foreslås å gjelde for 4- og 5-åringer i familier med inntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget. For 2015 er inntektsgrensen satt til kroner. Departementet tar sikte på at tilbudet trer i kraft fra 1. august Det er satt av et beløp i årets statsbudsjett til dekning av kommunenes reduserte inntekter ved innføring av gratis kjernetid. Beløpet utgjør 102 mill kroner på landsbasis omregnet til helårseffekt i Høringsforslagets ordning med gratis kjernetid vil imidlertid gjelde alle barn fra familier med lav inntekt. Fra Stortingets behandling av spørsmålet siteres følgende: «Dette flertallet mener barnehagen er en viktig sosialiseringsarena, og at alle barn uavhengig av foreldres inntekt bør få tilbud om barnehageplass som en viktig forberedelse for utdanningsløpet. Spesielt viktig er dette for den videre språkopplæringen. Derfor ønsker dette flertallet å innføre gratis kjernetid for alle 4- og 5-åringer i familier med lave inntekter.» Forslaget til endring i forskrift om foreldrebetaling i barnehager lyder slik: «Kommunen skal gi fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke til alle fire- og femåringer i familier med lav inntekt. Som familie med lav inntekt regnes en husholdning/forsørger(e) som har samlet kapital- og personinntekt, etter skatteloven kapittel 12, under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget.» Gratis kjernetid skal gis det barnehageåret som starter det året barnet fyller 4 år, og det barnehageåret som starter det året barnet fyller 5 år. Dette er for å sikre to barnehageår med rett til gratis kjernetid. Siden 1998 har det vært ulike forsøk med gratis kjernetid i barnehager i områder med sammensatte levekårsutfordringer og mange barn med innvandrerbakgrunn. Side 9

10 10 Hovedmålet med forsøkene med gratis kjernetid har vært å forberede barn til skolestart gjennom medvirkning til sosialisering og å bedre norskkunnskapene hos minoritetsspråklige barn. Fra høsten 2014 ble det i Bydel Gamle Oslo, i Bergen og i Drammen satt i gang prøveprosjekter med mer målrettede innretninger av forsøk med gratis kjernetid. Samtidig med innføring av gratis kjernetid for alle 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt, vil noen midler bli satt av til videre utviklingstiltak. Her nevnes rekruttering til barnehage av yngre barn og å gi aktivitet til foreldre. Det vil også bli satt av midler til forsøk med gratis barnehage for barn av foreldre i introduksjonsordningen for flyktninger og innvandrere. Det vises til høringsnotatet i sin helhet. Vurdering: Rådmannen er enig med departementet i at det er fornuftig å benytte de samme inntektsdefinisjoner i regulering av gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt, som for den generelle ordningen for redusert foreldrebetaling. Likeledes mener rådmannen at det er hensiktsmessig å legge til grunn samme inntektsdefinisjoner, som i ordning med nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling. Rådmannen viser her til Ski kommune ved Utvalg for oppvekst og kulturs tidligere avgitte høringsuttalelse om nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling. Inntektsgrenser Rådmannen trekker fram at ved den foreslåtte innføring av gratis kjernetid i barnehagene, vil det nå være tre forskjellige allmenne støtteordninger for familier med lav inntekt. Disse ordningene retter seg delvis mot de samme målgruppene. De tre ordningene har imidlertid hver sine inntektsgrenser, på nivået over og under kr per år. De tre støtteordningen er: Stønad til barnetilsyn. Dette er en ordning under NAV. Den retter seg mot enslige forsørgere. Tilskuddet kan benyttes til å dekke utgifter til opphold i barnehage. Stønad til barnetilsyn gis til familier med inntekt under 6 ganger folketrygdens grunnbeløp, for tiden kr Med koblingen til folketrygdens grunnbeløp, vil denne grensen bli justert 1. mai hvert år i samsvar med den allmenne pris- og inntektsutvikling i samfunnet. Inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager. Denne ordningen gjelder alle familier. Ordningen innføres 1. mai i år. Ordningen gjelder alle med inntekt under kr Denne inntektsgrensen prisjusteres ikke. Gratis kjernetid i barnehage. Denne ordningen gjelder alle familier. Ordningen innføres fra 1. august i år. Ordningen skal gjelde alle med inntekt under kr Denne inntektsgrensen prisjusteres ikke. Det er ikke gitt en begrunnelse for hvorfor det skal være ulike inntektsgrenser. Rådmannen mener det er vanskelig å forstå hvorfor disse tre ordningene har forskjellige inntektsgrenser. Så fremt det ikke foreligger en helhetlig begrunnelse for hvorfor det skal være forskjellige inntektsgrenser, mener rådmannen at det vil være en fordel å ha like inntektsgrenser for de tre nevnte ordningene. Dermed vil det være et klare og entydige tilbud til lavinntektsfamilier med barn i barnehagealder, og dermed også for kommunen, som skal administrere ordningene. Med en tilknytning til folketrygdens grunnbeløp, mener rådmannen at man vil sikre at ordningene vil ha sin tilsiktede virkning over flere år, da inntektsgrensene for ordningene vil bli justert i samsvar med den allmenne pris- og inntektsutvikling i samfunnet. Rådmannen mener at det bør settes som en forutsetning at kommunenes reduserte inntekter skal kompenseres fullt ut ved overføringer via rammetilskuddet.

11 11 Finansiering Det er satt av et beløp i årets statsbudsjett til dekning av kommunenes reduserte inntekter ved innføring av gratis kjernetid. Beløpet utgjør 102 mill kroner på landsbasis omregnet til helårseffekt i Rådmannen mener at det - på det nåværende tidspunkt - er vanskelig å forutse hvor stort beløp det vil bli behov for til å finansiere ordningen med gratis kjernetid. Man vet ikke hvor mange dette vil gjelde, og heller ikke hvor store beløp kommunenes inntektsreduksjoner vil utgjøre. Forslag til høringsuttalelse Rådmannen foreslår at det som er omtalt foran under overskriften Inntektsgrenser, avgis som Ski kommunes høringsuttalelse, da dette trolig kan tilføre saken noe vesentlig nytt. Ut over dette har rådmannen ingen merknader til høringen. Økonomiske konsekvenser: Som nevnt under overskriften Vurdering foran, må Ski kommune forutsette at det bevilges det beløp, som det til enhver tid vil være behov for. Det bør være en forutsetning at kommunenes reduserte inntekter kompenseres fullt ut ved overføringer via rammetilskuddet. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Det som rådmannen foreslår under overskriften Vurdering, deloverskrift Inntektsgrenser, avgis som Ski kommunes høringsuttalelse. Høringen blir besvart elektronisk i samsvar med vedtak i saken basert på foreliggende saksdokument, jf. deloverskriftene ovenfor: Inntektsgrenser og Forslag til høringsuttalelse. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Høringsbrev b) Høringsnotat c) Veiledning til beregning av foreldrebetaling d) Beregning av foreldrebetaling - eksempler Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen

12 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 15/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 21/ Formannskapet / Kommunestyret / JUSTERING AV KRITERIEMODELL Forslag til vedtak: Kriteriemodellen justeres i henhold til forslaget fra rådmannen. Ingress/hovedbudskap: Kriteriemodell for tildeling av budsjettmidler til grunnskolene i Ski kommune ble vedtatt av kommunestyret 15. mai I den gjeldende kriteriemodellen ligger en ønsket satsning på barneskoletrinn. Etter å ha benyttet modellen i et par år, ser man at de to ungdomsskolenes økonomi har blitt dårligere enn tilsiktet. For å rette opp deler av skjevheten, foreslår rådmannen en justering av gjeldende kriteriemodell. Saksopplysninger: Rådmannen foreslår følgende justering av Kriteriemodellen: 1. For å kunne opprettholde et mest mulig korrekt budsjett gjennom året, hensyntatt at skoleåret og budsjettåret ikke er det samme, foreslår rådmannen at budsjettene til skolene konsekvens justeres èn gang i løpet av hvert kalenderår. Telledato 1. november opprettholdes. I tillegg benyttes telledato 1. juni, som vil bli grunnlaget for konsekvensjustering skolene i mellom pr. 1. august. Budsjettet til den enkelte skole vil da justeres etter elevtallet pr. 1. juni. Rammen til den enkelte skole vil kunne økes eller reduseres, avhengig av elevgrunnlaget 1. juni. 2. I forbindelse med arbeidet med Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring ble fordelingsnøkkelen for ressurser til spesialundervisning endret. Tidligere fikk skolene ressurser tildelt fra sentralt hold basert på oversikt over den enkelte elev, som var anbefalt spesialundervisning. I dag fordeles alle ressursene til skolene basert på Kriteriemodellen slik at skolene får ressursene samlet. Når modellen ble etablert, anbefalte rådmannen en fordeling av ressurser til spesialundervisning, som tilsvarte ett spesialpedagogårsverk per 140 elever på barnetrinnet og ett spesialpedagog-årsverk per 120 elever på ungdomstrinnet. Både barnetrinn og ungdomstrinn får iht. Kriteriemodellen ett assistentårsverk per 200 elev. Erfaringsvis er det nasjonalt og lokalt mer spesialundervisning på ungdomsskolene enn på barneskolene. Modellen ble valgt for å forsøke å utjevne ressursbruken ved økt stasning på tidlig innsats. Når rådmannen nå anbefaler å skjevfordele i noe større grad, er det for å gi ungdomsskolene mer tid til å videreutvikle sin tilpassede opplæring i samsvar med grunnlaget for prosjektet Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Målsetningen er fortsatt tidlig innsats, bedre tilpasset opplæring og redusert bruk av spesialundervisning. Erfaringen viser at ungdomsskolene har behov for enda lengre tid for å implementere dette arbeidet. Side 12

13 13 Samtidig er ungdomsskolene avhengige av at elevene, som de mottar fra barneskolene, har et enda bedre læringsgrunnlag. Rådmannen foreslår at nøkkelen for spesialundervisning derfor endres til 160 elever per spesialpedagogårsverk på barnetrinnet og 1-10 skolene. 120 opprettholdes på ungdomstrinnet. Dermed frigjøres ressurser til spesialundervisning for overføring fra barnetrinnet til de to ungdomsskolene skolene gis elevsats tilsvarende barnetrinnet også på ungdomstrinnet. Elevtallene er gjennomsnittlig lave på 1-10 skolene. Endringen vil dermed ikke gi store utslag for de to 1-10 skolene dette gjelder. 4. I henhold til Opplæringslova 13-7 plikter kommunen å ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for trinn, og for barn med særskilte behov på trinn. SFO finansieres av brukerbetaling og fra kommunen via Kriteriemodellen. Brukerbetalingen brukes i sin helhet til SFO. Det er ikke lovpålagt for kommunene å finansiere SFO. Fordi Ski kommune subsidierer SFO, har SFO isolert sett gått med overskudd de siste årene. Dette mindreforbruket i SFO har blitt brukt til å styrke skoledelen på de skolene, som har SFO. Rådmannen mener at kommunens nåværende subsidiering av SFO heller bør brukes til å styrke alle skolenes opplæringsdel. Denne omleggingen vil ikke gå på bekostning av SFO. Rådmannen foreslår at finansieringen av SFO via Kriteriemodellen reduseres med 5 mill. kroner per år. Rammen vil årlig økes med lønns- og prisregulering. Denne reduksjonen av utgiftene til SFO foreslås å inngå i beløpet, som skal fordeles til alle skolene, ungdomsskolene inkludert. Endringen er kun en omfordeling og har ingen virkning på det samlede budsjettet for skolene og SFO. 5. Opplæringsloven sier intet om kravet til bemanning i SFO annet enn at den skal være forsvarlig. Bemanningsnormen i Ski fra begynnelsen av nittennittitallet. Normen er femten barn pr. ansatt. Dette forholdstallet er betydelig lavere enn i de fleste kommuner. En del kommuner har ingen norm, men kun en formulering om at bemanningen skal være forsvarlig. Rådmannen finner det hensiktsmessig og forsvarlig å heve forholdstallet i bemanningsnormen til tjue barn per ansatt. 6. Rådmannen foreslår at justeringene trer i kraft fra skoleåret Vurdering: De foreslåtte justeringene under Kriteriemodellens punkt 2-4 bidrar til at noe mer av den totale rammen til grunnskole og SFO fordeles til de to ungdomsskolene. Rådmannen mener det nå er hensiktsmessig med en viss omfordeling slik at de to rene ungdomsskolene kommer noe bedre ut. Dette gjøres ved at fordelingskriteriene for barneskolene og 1-10 skolene strammes noe inn, mens kriteriene endres noe i favør av ungdomsskolene. Når det gjelder effekten av å justere bemanningsnormen i SFO iht. punkt 5, blir innsparingen herfra fordelt til alle skolene iht. skoleelevsatsen. Ungdomsskolene kommer da noe heldigere ut, siden de har en høyere elevsats enn barneskolene. Økonomiske konsekvenser: Enhver justering av en kriteriemodell vil medføre endringer for den enkelte skole. Noen vil tjene på en omlegging, noen vil komme dårligere ut. De økonomiske rammene til grunnskolene i Ski kommune er stramme. Endringer som gir noe mindre ressurser til enkelte skoler, kan derfor oppleves som utfordrende for aktuelle skoler.

14 14 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Rektors oppgave er å benytte de samlede ressursene iht. felles satsningsområder for skoleverket i Ski. En godt tilpasset kriteriemodell vil kunne gi økt forutsigbarhet for skolene. Den reviderte modellen legger opp til at den enkelte skoles ledelse skal bli bedre i stand til å takle endringer i elevgrunnlaget midt i budsjettåret ved at elevgrunnlaget pr. 1. juni legges til grunn for justering av budsjettet pr. 1. august. Samtidig vil den reviderte fordelingsmodellen i større grad ivareta de to rene ungdomsskolenes behov.. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at de foreslåtte justeringer vedtas for å få rettet opp noe av skjevhetene, som ligger i gjeldende kriteriemodell. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Ingen

15 Saksbehandler: Liv Marit Bølset Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet / Rådet for likestilling av funksjonshemmede / Utvalg for omsorg og helse / Utvalg for oppvekst og kultur 22/ Plan og byggesaksutvalget / Utvalg for teknikk og miljø / Formannskapet / Kommunestyret / ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN I SKI KOMMUNE 2014 Forslag til vedtak: Årsrapport for trygge lokalsamfunn 2014 tas til orientering Ingress/hovedbudskap: Arbeidet innen utviklingsarbeidet trygge lokalsamfunn er godt kjent både for politikere, ansatte og innbyggere i Ski kommune. Fra og med 2014 er det laget et felles nasjonalt rammeverktøy for alle trygge lokalsamfunn i Norge. Ski kommune vil ta dette i bruk og første skritt er utformingen av årsrapporten for I årsrapporten for 2014 er det løftet fram 5 satsningsområder: Trafikksikkerhet, fallforebygging, brannvern 0-100, universell utforming og vold i nære relasjoner. Saksopplysninger: Årsrapporten synliggjør de viktigste satsningsområdene i I kriteriene for arbeidet er det også lagt føringer for at arbeidet skal involvere ulike grupper og at politikere og administrasjon skal ha et eierforhold til arbeidet og beslutninger som tas. Gjennom arbeidet med «Kunnskapsdokumentet - en oversikt over helsetilstanden i befolkningen i Ski» ble det enklere å presentere skadestatistikk for Ski kommune. Utvikling og svingninger blir synlig, og behovet for bedre lokal oversikt øker. Dette vil føre til økt fokus på forebyggende tiltak for å redusere antall skader og derigjennom redusere kostnader til behandling og menneskelig lidelse. Årsrapportene blir publisert på Ski kommunes nettsider og på Skadeforebyggende forum sine nettsider under Trygge lokalsamfunn. ( ) Dette bidrar til at arbeidet som gjøres i de enkelte kommuner blir mer tilgjengelig og kan inspirere andre kommuner til å arbeide med kriteriene for trygt lokalsamfunn. Side 15

16 16 Vurdering: Når arbeidet blir mer synlig og tilgjengelig, blir det enklere å kunne påvirke og bidra til at arbeidet utvikler seg og blir mer systematisk og derigjennom gi bedre effekt. Erfaringsutveksling mellom kommuner er også nyttig. Dette bidrar til økt kompetanse og bevisstgjøring. Forebygging av skader og ulykker er et omfattende og tidkrevende arbeid. Arbeidet må gjøres i alle virksomheter i Ski kommune og det er den samlede innsats som vil gi resultat på sikt. Satsningsområdene i 2014 er alle områder som krever systematisk arbeid over tid for å kunne gi effekt. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Konklusjon: Årsrapport for trygge lokalsamfunn 2014 tas til orientering Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Årsrapport for Trygge lokalsamfunn i Ski kommune 2014

17

18 Rapportering av hovedfunn etter brukerundersøkelse i barnehagene i Ski kommune 2014

19 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført postalt i oktober/november Det ble sendt ut ett brev per barn til foresatte med barn i Ski kommunes barnehager. De foresatte kunne svare på undersøkelsen enten via postalt skjema som ble returnert i ferdig frankert svarkonvolutt eller på webskjema (bedrekommune.no). Omtrent 7 av 10 av de svarende valgte å benytte papirskjemaet. Sentio Research Norge var ansvarlig for datainnsamlingen. Det ble sendt ut to postale påminnelser i datainnsamlingsperioden. 68 brev kom i retur på grunn av adressefeil, flytting o.l. Det ble sendt ut mail med invitasjon til undersøkelsen til de av disse som barnehagene gav oss mailadresse til. Svarprosent Sentio mottok lister med totalt 1316 barn som det skulle sendes ut skjema for. Av disse var det 43 som ikke mottok undersøkelsen, på grunn av adressefeil, flytting, samt manglende informasjon om mailadresse. Dette gir et netto utvalg på Totalt fikk vi inn 802 svar noe som gir en svarprosent på Tabell 1: Svarprosent, per barnehage: Barnehage Antall svar Svarprosent Tussestien Kråkstad, avdeling Skotbu Nordre Finstad Bøleråsen Øvre Hebekk Bakkebygrenda Bjørkekroken Langhus Dynamitten Kråkstad Vestveien Skoghus Siggerud gård Vardåsen Siggerud Smedsrud Vevelstadåsen Bjerke Trollskogen Skoglia Vestråt Hakkebakkeskogen Totalt Som vist i tabellen varierer svarprosenten mellom barnehagene. Vi kan merke oss at særlig to barnehager (Tussestien og Kråkstad, avdeling Skotbu) har oppnådd en høy svarprosent på 1 Svarprosenten vi beregner er litt høyere enn den dere vil finne på bedrekommune sine sider, siden de der ikke tar hensyn til «retur», dvs respondenter som ikke er nådd.

20 over 80. Kanskje kan man lære noe av disse barnehagene til neste gjennomføring, med tanke på å informere og motivere foreldrene til å svare på undersøkelsen. Hovedfunn Helhetlig vurdering De fleste foresatte er meget tilfreds med barnehagen til barna. 7 av 10 er i stor grad fornøyd, mens litt under 3 av 10 svarer midt på skalaen. Kun 2 prosent er i liten grad fornøyd med barnehagen. Gjennomsnittet for totalt tilfredshet er litt lavere i Ski kommune (4,9) enn i Norge (5,2). Figur 1: Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med barnehagen barnet går i? Prosenter. Figur 2: Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med barnehagen barnet går i? Gjennomsnitt per barnehage. 1=Svært liten grad, 6=Svært stor grad.

21 Barnehagene oppnår noe forskjellig resultat på helhetlig tilfredshet. 10 av barnehagene oppnår et gjennomsnitt på 5 eller høyere, noe som signaliserer at de foresatte totalt sett er svært fornøyd. Særlig barnehagene Bjerke og Bøleråsen utmerker seg i positiv retning. På motsatt side finner vi barnehagene Vevelstadåsen og Vestråt, der det i noe større grad er rom for forbedring. Resultater på hovedområder Resultatene på hovedområdene viser at foresatte er meget tilfreds med barnehagene i Ski kommune på de fleste områder. Best resultat oppnår Ski når det gjelder respektfull behandling (5,2), tilgjengelighet (5,1) og trivsel (5,0). Lavest skåre (4,5) finner vi på områdene som gjelder fysisk miljø, informasjon og brukermedvirkning. Vi kan merke oss at snittskårene jevnt over er lavere i Ski kommune enn i Norge. Dette signaliserer at det er rom for å bedre resultatene, selv om også et snitt på 4,5 betyr at de fleste foresatte er fornøyd. Figur 3: Resultater for Ski kommune sammenlignet med Norge. Gjennomsnitt. Resultater på enkeltspørsmål Ski kommune oppnår høyest snitt (5,4) på spørsmålet som omhandler lukketidspunktet. Dette resultatet er tilsvarende som norgessnittet. De foresatte er også meget fornøyd med muligheten for variert oppholdstid (snitt på 5,0), selv om skåren er noe lavere enn snittet i Norge. De foresatte opplever i svært stor grad at personalet behandler barnet og dem selv med respekt (snitt på henholdsvis 5,3 og 5,2). Ski kommune oppnår også svært gode resultat (5,2) når det gjelder tilfredshet med barnets sosiale utvikling og i hvor stor grad personalet og tar dem og barnet på alvor. De foresatte er også svært tilfreds med personalets omsorg for barnet. De opplever i stor grad at barnet har det gøy i barnehagen og et godt samspill med de voksne. På disse

22 områdene er snittet 5,1. De aller fleste opplever også i stor grad at barnet har et godt vennskap med andre barn (snitt på 5,0). Størst forbedringspotensial har barnehagene når det gjelder mattilbudet. På spørsmålet om hvor fornøyd de foresatte er med barnehagens mattilbud (sunn mat, riktig kosthold) er snittet 4,1. Dette er betraktelig lavere enn det som er snittet i Norge (4,7). Etter mattilbudet er det muligheten for medinnflytelse som har lavest skåre (4,3). Dernest finner vi barnehagens arbeid som kulturformidler, samarbeidsutvalgets arbeid for å sikre foreldrenes medvirkning og barnehagens fysiske innemiljø (alle med snitt på 4,4). På samme måte som på hovedområdene er snittresultatene på enkeltspørsmålene gjennomgående lavere enn norgessnittet. Forslag til videre analyser Mer pedagogiske fremstillinger av resultatene for videre oppfølgingsarbeid enn standardrapportene som er tilgjengelig på bedrekommune. Eksempelvis egne barnehagerapporter og/eller barnehageplakater (eksempel på layout er vedlagt). Her får barnehagene en oversiktlig fremstilling av resultater på hovednivå og enkeltspørsmål sammenlignet med snittet totalt i kommunen, illustrert både grafisk og ved tall. Vi har også erfaring med at det å utarbeide et resultatkart med resultater med alle barnehagene på alle områder er veldig nyttig i oppfølgingsarbeidet. Barnehager som skiller seg ut signifikant i positiv eller negativ retning på enkelte områder markeres med farge og pil. Dette gir rask oversikt over hvilke barnehager som har utfordringer på hvilke områder, samt hvilke barnehager som er best og som man kan lære av. Det kan også være interessant å gjøre en regresjonsanalyse for å finne ut hvilke enkeltfaktorer som har størst innvirkning på den totale tilfredsheten. (illustreres grafisk og oversiktlig i et plott). Nedbryting av resultater på bakgrunnsvariabler (barnets alder, kjønn og morsmål) kan være interessant for å se om noen skiller seg ut i positiv eller negativ retning.

23 1 of :58 Bakgrunnsspørsmål Barnets alder: Svar Prosent 1. Under 3 år Over 3 år Barnets kjønn Svar Prosent 1. Jente Gutt Barnets morsmål Svar Prosent 1. Norsk Annet Resultat for brukerne ditt barns sosiale utvikling? Svar Prosent 1. Veldig misfornøyd Misfornøyd 9 3. Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke aktivitetsinnholdet i barnehagen? Svar Prosent 1. Veldig misfornøyd Misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke

24 2 of :58 hvordan barnehagen tilrettelegger for det enkelte Svar barns læring? 1. Veldig misfornøyd 4 Prosent 2. Misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke 103 barnehagens tilrettelegging av skoleforberedende Svar aktiviteter? (gjelder kun for 4-5-åringer) 1. Veldig misfornøyd 1 Prosent 2. Misfornøyd 9 3. Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke 231 barnehagens bidrag til ditt barns språkutvikling? Svar 1. Veldig misfornøyd 3 Prosent 2. Misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke 46

25 3 of :58 de ansattes kompetanse til å gjøre en god jobb med ditt barn? Svar 1. Veldig misfornøyd 4 Prosent 2. Misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke 21 personalets omsorg for barnet? Svar Prosent 1. Veldig misfornøyd 2 2. Misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke 9 barnehagens mattilbud? (sunn mat, riktig kosthold) Svar 1. Veldig misfornøyd 20 Prosent 2. Misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke 14

26 4 of :58 barnehagens arbeid som kulturformidler? Svar Prosent 1. Veldig misfornøyd 8 2. Misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke 162 Trivsel Allsidig lek og aktiviteter? Svar Prosent 1. Svært liten grad Svært stor grad Vet ikke 11 At det er gøy i barnehagen? Svar Prosent 1. Svært liten grad Svært stor grad Vet ikke 3 Godt samspill med de voksne? Svar Prosent 1. Svært liten grad Svært stor grad Vet ikke 5

27 5 of :58 Godt vennskap med andre barn? Svar Prosent 1. Svært liten grad Svært stor grad Vet ikke 34 Brukermedvirkning Barnehagens interesse for dine synspunkter? Svar Prosent 1. Veldig misfornøyd Misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke 45 Dine muligheter for medinnflytelse over tilbudet i Svar barnehagen? 1. Veldig misfornøyd 18 Prosent 2. Misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke 134

28 6 of :58 Barnets muligheter for å være med å bestemme innholdet i barnehagen? Svar 1. Veldig misfornøyd 3 Prosent 2. Misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke 212 Barnehagens samarbeid med hjemmet? Svar Prosent 1. Veldig misfornøyd 7 2. Misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke 28 Samarbeidsutvalgets arbeid for å sikre foreldrenes medvirkning? Svar 1. Veldig misfornøyd 14 Prosent 2. Misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke 236 Respektfull behandling

29 7 of :58 Behandler barnet med respekt? Svar Prosent 1. Svært liten grad Svært stor grad Vet ikke 11 Behandler deg med respekt? Svar Prosent 1. Svært liten grad Svært stor grad Vet ikke 2 Tar barnet på alvor? Svar Prosent 1. Svært liten grad Svært stor grad Vet ikke 8 Tar deg på alvor? Svar Prosent 1. Svært liten grad Svært stor grad Vet ikke 9

30 8 of :58 Tilgjengelighet åpningstidspunktet? Svar Prosent 1. Veldig misfornøyd Misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke 1 lukketidspunktet? Svar Prosent 1. Veldig misfornøyd 8 2. Misfornøyd 8 3. Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke 1 muligheten for variert oppholdstid (dager pr. uke, timer pr. dag)? Svar 1. Veldig misfornøyd 19 Prosent 2. Misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke 316 Informasjon

31 9 of :58 informasjon om hvordan ditt barn har det? Svar Prosent 1. Veldig misfornøyd Misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke 1 informasjon om det som skjer i barnehagen? Svar Prosent 1. Veldig misfornøyd Misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke 0 Fysisk miljø Barnehagens uteområder? (med hensyn til barns Svar utvikling lek og læring) 1. Veldig misfornøyd 11 Prosent 2. Misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke 2

32 10 of :58 Barnehagens inneområder? (med hensyn til barnets utvikling, lek og læring) Svar 1. Veldig misfornøyd 10 Prosent 2. Misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke 1 Barnehagens fysiske innemiljø? (for eksempel støy/renhold eller annet - kan presiseres nederst Svar på skjemaet) 1. Veldig misfornøyd 16 Prosent 2. Misfornøyd Litt misfornøyd Litt fornøyd Fornøyd Veldig fornøyd Vet ikke 19 Helhetsvurdering Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med barnehagen barnet går i? Svar 1. Svært liten grad 4 Prosent 2. Ganske liten grad Litt liten grad Litt stor grad Ganske stor grad Svært stor grad Vet ikke 1

33 11 of :58 Har du noen andre kommentarer til kvaliteten i barnehagen? Ikke skriv kommentarer her som gjør det mulig for andre å forstå at det er du som har svart. Skriv heller ikke noe som andre kan Svar oppleve som sårende Jeg samtykker til at min kommentar kan benyttes i offentlig rapport og/eller internt utviklingsarbeid 1. Ja 617 Prosent 2. Nei 52

34 1 of :35 Resultat for brukerne 109 enheter(kommune) er med i snittet for Norge Spørsmål Snitt Barnehage Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune ditt barns sosiale utvikling? 5,2 5,4 5,6 4,0 aktivitetsinnholdet i barnehagen? 4,8 5,1 5,8 3,0 hvordan barnehagen tilrettelegger for det enkelte barns læring? 4,6 4,9 5,8 3,0 barnehagens tilrettelegging av skoleforberedende aktiviteter? (gjelder kun for 4-5-åringer) 4,9 5,0 5,6 4,0 barnehagens bidrag til ditt barns språkutvikling? 4,9 5,1 5,8 3,0 de ansattes kompetanse til å gjøre en god jobb med ditt barn? 4,9 5,1 5,6 4,0 personalets omsorg for barnet? 5,1 5,3 6,0 4,4 barnehagens mattilbud? (sunn mat, riktig kosthold) 4,1 4,7 5,8 2,4 barnehagens arbeid som kulturformidler? 4,4 4,9 5,5 4,1 Snitt 4,8 5,1 5,7 3,5 Trivsel Spørsmål Snitt Snitt Høyest Lavest Barnehage Norge kommune kommune Allsidig lek og aktiviteter? 4,9 5,1 5,6 4,0 At det er gøy i barnehagen? 5,1 5,3 5,6 3,0 Godt samspill med de voksne? 5,1 5,2 5,7 4,5 Godt vennskap med andre barn? 5,0 5,2 5,6 4,4 Snitt 5,0 5,2 5,6 4,0 Brukermedvirkning Spørsmål Snitt Snitt Høyest Lavest Barnehage Norge kommune kommune Barnehagens interesse for dine synspunkter? 4,7 4,9 5,8 3,8 Dine muligheter for medinnflytelse over tilbudet i barnehagen? 4,3 4,6 5,5 3,0 Barnets muligheter for å være med å bestemme innholdet i barnehagen? 4,5 4,7 5,7 3,4 Barnehagens samarbeid med hjemmet? 4,8 5,0 5,8 4,0 Samarbeidsutvalgets arbeid for å sikre foreldrenes medvirkning? 4,4 4,6 5,2 3,8 Snitt 4,5 4,8 5,6 3,6 Respektfull behandling Spørsmål Snitt Snitt Høyest Lavest Barnehage Norge kommune kommune Behandler barnet med respekt? 5,3 5,4 5,8 4,6 Behandler deg med respekt? 5,2 5,4 5,8 4,5 Tar barnet på alvor? 5,2 5,3 5,8 4,5 Tar deg på alvor? 5,2 5,3 5,8 4,4 Snitt 5,2 5,4 5,8 4,5

35 2 of :35 Tilgjengelighet Spørsmål Snitt Snitt Høyest Lavest Barnehage Norge kommune kommune åpningstidspunktet? 4,8 5,4 6,0 4,6 lukketidspunktet? 5,4 5,4 5,8 3,8 muligheten for variert oppholdstid (dager pr. uke, timer pr. dag)? 5,0 5,3 6,0 4,0 Snitt 5,1 5,4 5,9 4,1 Informasjon Spørsmål Snitt Snitt Høyest Lavest Barnehage Norge kommune kommune informasjon om hvordan ditt barn har det? 4,5 4,7 5,8 3,7 informasjon om det som skjer i barnehagen? 4,6 4,8 5,8 4,0 Snitt 4,5 4,8 5,8 3,9 Fysisk miljø Spørsmål Snitt Barnehage Snitt Norge Høyest kommune Barnehagens uteområder? (med hensyn til barns utvikling lek og læring) 4,5 4,8 5,8 4,0 Barnehagens inneområder? (med hensyn til barnets utvikling, lek og læring) 4,5 4,7 5,5 3,0 Barnehagens fysiske innemiljø? (for eksempel støy/renhold eller annet - kan presiseres nederst på 4,4 4,6 5,8 3,5 skjemaet) Snitt 4,5 4,7 5,7 3,5 Helhetsvurdering Spørsmål Snitt Barnehage Snitt Norge Høyest kommune Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med barnehagen barnet går i? 4,9 5,2 5,8 3,0 Snitt 4,9 5,2 5,8 3,0 Totalt Snitt Barnehage Snitt Norge Høyest kommune Snitt totalt 4,8 5,1 5,7 3,8 Lavest kommune Lavest kommune Lavest kommune

36 1 of :00 Kommentarer DET BURDE TAES INITIATIV TIL KOSTHOLDSKURS TIL ANSATTE I KOMMUNALE BHG SVÆRT FORNØYD MED AT BHG IKKE HAR ALDERSINNDELTE GRUPPER, DA JEG SER AT BARNA HAR UTBYTTE AV Å LÆRE/STREKKE SEG ETTER ELDRE/ANDRE BARN. DET ER EN BRA BHG Fint med små tilknytningsgrupper. Sjelden ukjente vikarer på jobb. UTEOMRÅDET ER SUPERT FOR BARN 3-6, MEN LITT SKUMMET FOR EN LITEN EN PÅ 1,5 ÅR ØNSKER MER TEMA-AKTIVITETER, BARNA FÅR VÆRE MED Å BESTEMME TEMA, OG LÆRER, TEGNER, UTFORSKER TEMAET. FLERE AKTIVITETER/VARIASJON I HVERDAGEN. FORELDRE KAN BIDRA MED TING/TILBEHØR/ETC OM DET ER BUDSJETT SOM HINDRER. FOR FÅ VOKSNE PR BARN. FOR LITE INFO/DÅRLIG INFO - BLITT NOE BEDRE ETTER KLAGE. LITE PLASS INNE. NESTEN ALDRI VARMMAT BARNET VÅRT HAR EN FAST KONTAKTPERSON TIRS-FRE. DISSE DAGENE ER SOM REGEL ALT GREIT. MANDAGENE ER DET EN ANNE SOM HAR ANSVAR FOR HENNE OG DA MERKER VI GODT AT DET ER FORSKJELL PÅ KVALITETEN MANGE AV DE ANSATTE GJØR EN GOD JOBB, MEN DE ER FOR FÅ PÅ FOR MANGE BARN. FOR DÅRLIGE RUTINER MED TILSYN I UTEOMRÅDENE OG INNE. BHG ER LITE LYDHØR FOR "KRITIKK" Savner å få informasjon av personalet ved henting om hvordan dagen har vært,uten å måtte be om det. Kunne ønske oss et litt bedre mattilbud,som flere brødmåltider i uken,eventuelt varmmat. Veldig fornøyd med et smilende personale som alltid er imøtekommende! Vi opplever at både gutten vår og vi blir sett. JEG ER UENIG I AT BARNA MÅ TA MED 2 MATPAKKER NÅR DE SKAL PÅ TUR. NESTE ALLE VOKSNE SOM JOBBE DER ER HYGGELIG, MEN DE ER IKKE MANGE PROFESJONELLE FØRSKOLELÆRERE. OFTE NYE VOKSENPERSONER (VIKARER) INNFØR MAT ALLE DAGENE OG FJERNE MATPAKKER. GJERNE VARM MAT, BRØDSKIVE ER IKKE GODT NOK Å BYGGE ENERGINIVÅET PÅ I LØPET AV DAGEN. Meget personavhengig, er svært fornøyd med ped.leder og de andre ansatte på den avdelingen hun går i pr. DET MANGLER KVALIFISERT FAGPERSONALE OG "FLERE HENDER, FLERE FANG" ØNSKER ET MÅLTID (BRØD/VARMMAT) I BHG PER DAG, OG IKKE BARE EN GANG PER UKE, OG HELLER BETALE LITT MER GENERELT FØLER JEG AT DE ANSATTE GJØR SÅ GODT DET GÅR AN MED DE RESSURSER DE HAR. DET ALLE VIKTIGSTE FOR MEG SOM FORELDER ER AT DET I BHG ER VOKSNE SOM ER GLAD I BARN OG INTERESSERT I BARN, OG AT DET ER NOK AV DEM. FLERE VOKSNE PR BARN VILLE AUTOMATISK GI UTTELLING PÅ AKTIVITETSNIVÅ/SPÅRKUTVIKLING/LÆRING OG KULTURFORMIDLING. FLERE VOKSNE UTE NÅR BARNA ER UTE Too little space in the wardrobe BETYDELIG SYKEFRAVÆR VED AVD MED UTSTRAKT BRUK AV VIKARER ER LITE HELDIG. BURDE HA MER FOKUS PÅ Å GÅ TUR. BURDE TILRETTELEGGE BEDRE SLIK AT BARNA KAN LEVERES I FROKOSTTIDEN SOM ER 07:45-08:15. DET OPPLEVES SOM STRESSENDE Å IKKE KUNNE LEVERE I DETTE TIDSROMMET

37 2 of :00 DET ER ALT FOR MANGE BARN PÅ STOREBARNSAVDELINGEN. ALT FOR MYE GÅR UNDER RADAREN. PERSONALET (SAMME HVOR FLINKE DE MÅTTE VÆRE) KLARER IKKE Å FØLGE OPP OG SE ENKELTBARN. STERKT PREG AV OPPBEVARING. Jeg ønsker ikke lengre åpningstid for jeg vil heller at mitt barn skal få mer kvalitetstid med voksen i kjernetiden i bhg. Vil også at mitt barn skal gå i en barnehage med mulighet til å være mye ute, få være fysisk. Hun griner aldri når vi leverer i barnehage, og virker glad og fornøyd:) UTEOMRÅDER: ALT FOR MØRKE FARGER (ALT ER SVART, BRUNT). DET HADDE VÆRT MYE FINERE MED ANDRE FARGER! ALT FOR MANGE BARN PER VOKSEN, KAN OPPLEVES SOM UTRYGT. ALT FOR LITEN OG KAOTISK GARDEROBE FOR MANGE BARN PÅ AVD Er stort sett svært fornøyd med barnehagen, men opplever at det er lite mulighet for endringer. For eksempel er det foreslått ulike muligheter for at barna skal få flere måltider i barnehagen i mange år, men lite forklaring på hvorfor det ikke skjer noe. TEORETISK SETT ER ÅPNING FOR MITT INNSPILL, MEN JEG FØLER AT MINE TILBAKEMELDINGER FORT BLIR GLEMT. BARNA ER FOR OVERLATT TIL SEG SELV VED AVD BHG, SLIK AT DET FORT BLIR OPPFATTET SOM ROTETE OG UORGANISERT. OFTE OPPLEVES DET SOM OM NOEN I PERSONALET TAR DET LITT FOR GITT AT FORELDRENDE VET HVORDAN TING FUNGERER DER. DETTE BØR IKKE VÆRE SLIK. JEG ØNSKER AT DE VOKSNE SKAL NOTERE MER AV BARNAS HVERDAG OG AT DEN SISTE AV VAKTENE HAR OVERSIKT OM BARNA VED HENTING Kunne ønske bedre renhold/orden på toalettene barna skal bruke. Har opplevd flere ganger at de ser lite innbydende ut. Er det rutiner for hvor mange ganger de skal sjekkes i l a en bhg-dag? Er det noe spriting av potter/toalettseter/do-krakker? Det bør legges til rette for åpning kl BHG ER VELDIG FULL. LØSNING ER AT NOEN BARN (EN GRUPPE) MÅ SPISE I GARDEROBE. SYNES IKKE DETTE ER EN IDEELL LØSNING. I TILEGG ER DET MANGE BARN I KØ, OG KOMMUNEN ER IKKE SÅ VILLIG TIL Å LØSE DETTE Bestyrer er ikke interessert i SU eller FAU, det jobbes fra styres side mot noe dannelse av og innvirkning fra Foreldreutvalget. Synes kommunen er svært lite aktiv med hensyn på styring og påvirkning fra virksomhetsleder. Når det gjelder kompetanse til de ansatte så er den der, men det er lite iniativ/ork til å ta iniativ til barne. I forhold til erfaring fra barnehager i annen kommune er denne barnehagen kun en oppbevaringsplass til barn. JEG FORETREKKER AT BARNA HAR MER VARMMAT I STEDEN FOR BRØDSKIVER FØLER DÅLIG KOMMUNIKASJON (DIALOG) MED LEDELSE I BHG. BLIR IKKE NÆRT. Bhg har ikke vidrefomidlet utfordringer barnet vårt har hatt i bhg mellom hverandre. Etter en kamp har det nå blitt et mye bedre sammerarbeid meoom bhg og foreldrene. Skoghus barnehage er et trygt og godt sted for barnet mitt å være. Det er fantastisk flinke voksne som gjør en strålende jobb hver eneste dag! BYGNINGSMASSEN ER IKKE AV BESTE KVALITET, SPESIELT ER DET KALDE GULV. DERIMOT ER VI SVÆRT GLAD FOR OPPGRADERINGEN AV UTEAREALET. VI ER TRYGGE PÅ AT VÅR SØNN FÅR GOD OMSORG OG TILRETTELEGGING I AVDELINGEN. EN GOD GRUPPE OG STABIL GRUPPE, SOM VI HAR LÆRT Å NÅR NOE SKAL REPARERES I UTEROMMET TAR DET LANG TID FØR KOMMUNEN ORDNER DET VIL HA SUNNERE MAT

38 3 of :00 GRADEN AV FORNØYDHET ER NOK AVHENGIG AV FØLELSEN AV Å FÅ ALT FOR LITE INFO OM HVORDAN BARNET HAR DET BHG, HVA DE GJØR MTP UTVIKLING, LEK, LÆRING, SPRÅK, MANGEL AV FORELDRESAMTALE. FORNØYD MED BHG FOR MANGE BARN! BÅDE STYRER OG DE PED.LEDERNE ER SVÆRT FLINKE MED MITT BARN. DET HAR OGSÅ STOR BETYDNING AT PERSONALSITUASJONEN ER STABIL. ER MEGET FORNØYD MED DETTE. MINDRE BRØDSKIVER OG MER VARMMAT BHG INNDELT I GRUPPER FORDRER STØRRE PEDAGOGISK SPILLEROM. GIR TID OG GOD ATMOSFÆRE SOM ER VIKTIG GROBUNN FOR LÆRING, LEK OG OMSORG. JEG ER TRYGG PÅ AT BARNET MITT HAR DET VÆRT GODT PÅ ALLE PLAN I BHG. JEG ER IMPONERT OVER SÆRDELES DYKTIGE OG ENGASJERTE A ØNSKER BEDRE MATTILBUD KVALITETEN ER SLIK MAN ØNSKER AT DEN SKAL VÆRE. VI ER VELDIG GLADE FOR AT VÅRT BARN FÅR GÅ I EN SÅ GOD BHG Lite oversikt over barna grunnet mange små rom. Møkkete der barna tar av seg, etter å ha vært ute. PERSONALET ER FLINKE OG VELDIG INTERESSERT OG ENGASJERT I JOBBEN SIN, MEN DE ER ALT FOR FÅ VOKSNE PÅ ALT FOR MANGE BARN JEG SYNS MAN KAN FÅ LITT BEDRE INFO NÅR BARNA SKAL UT PÅ TUR, DA MAN VET HVA BARNET SKAL HA MED / PÅ SEG. SKULLE ØNSKE VI FIKK INFO/PLAN PÅ ARK OG IKKE MAIL. Mange personal konflikter, lav bemanning og mye vikar bruk. PÅ GRUNN AV AT VI JOBBER TURNUS, ØNSKER VI AT BHG ÅPNER KL 07 I STEDEN FOR 07:30 ÅPNINGSTID FRA KL 07:00 ER ØNSKELIG LITT MANGE ULIKE ASSISTENTER I LAV STILLINGSPROSENT VELDIG FORNØYD MED BHG. LITT USTABILT PERSONALE I DET SISTE EN FANTASTISK BHG Hadde vært fint med et bedre kjøkken slik at barna kunne være med mer å lage mat. Hadde også vært fint med annen mat enn brødskiver. f.eks fiskekaker, havregrøt osv. Det virker som om personalet gjør så godt de kan med de ressurser de har. Kjempefornøyd BURDE VÆRT MER FOKUS PÅ STØYNIVÅET SUPERFORNØYD MED BHG OG AVD. syntes det er merkelig at det ikke er et egnet rom for tørking av uteklær i en så ny og stor barnehage som vestråt,skulle ikke være nødvendig å ta med tøyet hjem hver dag det regner, det burde vel ha hvert tenkt på allerede i byggefasen av barnehagen VELDIG FORNØYD MED PERSONALET. SU OPPLEVER JEG IKKE HAR INNFLYTELSE TIL Å PÅVIRKE. PERSONALET ER FANTASTISKE. LANSKJE LITT MYE INFORMASJON, KAN SAMLES OG HELLER HA UKES/MNDSPLAN MISFORNØYD MED AT BARNA PÅ AVD BLIR DELT OPP I BASER/GRUPPER. DETTE HAR VI IKKE FÅTT INFO OM. DET ER LITE VARIERT MAT BHG TILBYR. ÅPNINGSTIDEN BURDE VÆRT 7-17

39 4 of :00 PERSONALET ER VELDIG HYGGELIGE, MEN HVERDAGEN ER PREGET AV ROT OG USTABILITET. DET ER "ALLTID" UNDERBEMANNING, OG TEORIEN OM AT BESKJEDENE BLIR VIDEREFORMIDLET FRA EN VAKT TIL EN ANNEN ER TULL. OFTE OPPLEVER VI AT SENVAKTEN IKKE VET HVORDAN BARNET HAR HATT DET. KVALITETEN KAN OPPGRADERES LETT DESROM VIKARER HENTE VED SYKDOM/FRAFALL Vi opplevde renholdet som noe dårlig tidligere, men dette ser ut til å ha bedret seg de siste månedene samt at det er lagt store tepper/matter i yttergangene. NÅR DERE FORMULERER "DE VOKSNE" ER DET SVÆRT VANSKELIG Å SVARE, DA "DE VOKSNE" FØRST OG FREMST ER SELVSTENDIGE INDIVIDER. JEG SYNES IKKE AT ALLE MØTER BARNA PÅ EN GOD MÅTE, MEN HAR VALGT Å SVARE I FORHOLD TIL DE, HELDIGVIS DE ALLE FLESTE, SOM ER SENSITIVE, GODE, KLOKE VOKSNE. INFO OM BARNET BØR STØRST MULIG GRAD OVERLEVERES MUNTLIG. VELDIG VIKTIG MED DIREKTE KONTAKT MED PERSONALET. UTEOMRÅDE MÅ PUSSES OPP. ÅPNINGSTID FRA 07:30-17:00. FOR MYE GRUS I UTEOMRÅDET. INNGANGSPARTIET ER OFTE VELDIG GLATT I VINTERPERIODER DE TRENGER Å FÅ NYTT TØRKESKAP, HVIS IKKE DETTE ER ORDNET savner varm mat i barnehagen, stort minus. Ellers er veldig fornøyd. OPPLEVER VELDIG GOD DIALOG OG KONTAKT MED PERSONALET. DE BRYR SEG OG JEG FØLER AT MAN GIR MULIGHET FOR AT OPPHOLDET TILPASSES FOR DE MED EKSTRA BEHOV Plassmangel i garderoben Støy på fellesrom og trekk i fra ventilasjonen FANTASTISK BHG MED SUPERT UTEOMRÅDE OG FLOTTE ANSATTE! HÅPER/ØNSKER AT KOMMUNEN HAR KONTROLL/TILSYN PÅ UTEAPPARATER. GJELDER GENERELT ALLE BHG (MYE ER LAGET PÅ DUGNAD) HADDE ØNSKET AT DET KOM MER INFO PÅ MAIL SYNES NOEN AKTIVITETER BIDRAR TIL Å FORSTERKE KJØNNSROLLER I STEDEN FOR Å VISE BARN MANGE MÅTER Å VÆRE GUTT/JENTE PÅ. DENNE DELEN AV KOMMUNEN ER "KJØNNET" NOK FRA FØR KUNNE IKKE HATT EN BEDRE BHG ELLER BEDRE "TANTER"! ØNSKER AT ÅPNINGSTIDEN ER FRA 7, SIDEN DET ER MANGE SOM PENDLER TIL OSLO KUNNE IKKE HATT BARNET MITT I EN BEDRE BHG. STORFORNØYD. TUSEN TAKK! :) Bhg må ansette mer kompetente vikarer og assistenter enn f.eks. utdanet som frisør som må ha minimalt pedagogisk kurs at de kune ikke fornærme i kommunikasjon foreldrenen med sine arrogante kommentarer f..eks om annen språk som brukes I familien I tillegg til norsk med barna. Det er ikke låv I pedaggisk etikk! I bhg kune servere varmt mat som er allerede I fleste europeiske landene. For foreldrene kune bli arrangert barna konsertene/forestillingene f.eks. til mamma dagen, jul og pappas dagen, skulle tilby mer barnas event til foreldrene.rytmisk bevegelse/danse kune bli tilbød av pedagogene I bhg tid. Sovetid er også veldig viktig for barnas psykisk helse I stedenfor ta de heletiden ut for aktiviteter, fordi barna blir så trøtte til kvelden at de klarer ikke oppføre seg rolig på kvelden. Er ofte skittent på gulv MANGEL PÅ VARMMAT ER IKKE BRA FOR BARN Vi er veldig fornøyd med barnehagen. en barnehage med ekte omsorg og god evne og kompetanse til utvikling for vårt barn. Barnehagen har en beliggenhet og et uteområde med helt unike muligheter. MATTILBUD: MER VARMMAT. UTEOMRÅDE IKKE FERDIG ENDA

40 5 of :00 DET TRENGS NOEN NYE LEKER PÅ SMÅBARNAVD. BØKER, RANSELEKER ++. DE ER GAMLE OG SLITTE. ØNSKER MER MAT SKULLE GJERNE HATT FLERE TURDAGER. EVT HADDE DET VÆRT FINT OM DET VAR NOEN FRILUFTSBHG PÅ LANGHUS PUSSIG HVORDAN KOMMENTARFELTET BLIR REGULERT UNDER HER. ERGI INGEN KOMMENTAR. MEN ER MEGET FORNØYD MED BHG Har barn som ikke kan krabbe eller gå, og synes gulvvasken kunne vært grundigere. Ønsker mer pedagogisk dokumentasjon, f.eks via en foreldreportal eller nyhetsbrev pr. e-post. Uteområdene har flotte og naturlig terreng som er gir god motorisk utvikling, men vi synes lekeapparatene er utdaterte og nedslitte. Ønsker et mer variert mattilbud, og en kokk som gjør at pedagoger og medarbeidere kan vie tiden til barna. Maten burde vært laget etter Helsedirektoratets anbefalinger, særlig med tanke på salt. Ellers vil vi rose personalet for jobben de gjør for å gi barna en god dag, da vi føler at barnet vårt er godt ivaretatt. PERSONALET ER VIKTIGERE ENN UTEOMRÅDET, OG MAT. DE GJØR EN FANTASTISK JOBB OG SER UT SOM OM DE TRIVES MED JOBBEN SIN OG DET ER BRA. Det er synd at avdelingene er så ulike. Det blir ulikt tilbud i samme barnehage. Barnehagen bør få økt kompetanse på sunt kosthold og gode matvaner. Det er ikke så mye informasjon utover ukesplanen på hva barna har gjort, hvordan de har hatt det og hva de er opptatt av. Også dette varierer mellom avdelingene. Jeg synes det til tider kan virke kaotisk på avdelingen. F.ex et barn sitter lenge på do før noen oppdager at han/hun trenger tørkehjelp, og grunnen til det er at støynivået er veldig høyt på grunn av høyt antall barn, så roping fra doen fungerer ikke. BARNA BØR GÅ FLERE ENN EN TUR I UKEN. FÅ VARM MAT 2 GANGER I UKEN. BHG BØR ÅPNE KL 7 JEG ØNSKER OPPLÆRING AV BHGPERSONELL I GRUNNLEGGENDE KOSTHOLDPRINSIPP Personalet samtaler mye seg i mellom som forstyrrer hente og bringesituasjonen og personalet har ikke oppmerksomhet på barnet. Det sendes ofte skriftlig infomasjon til foreldre (fra avdelingen) som oppfattes som om foreldre burde vite bedre. Det gis skriftlige beskjeder på generelt basis som åpenbart burde vært sagt direkte til den det gjelder. FANTASTISK PERSONALE PÅ AVDELINGEN, FØLGER OPP UTOVER DET VI FORVENTER. SER HVERT ENKELT BARN OG TILPASSER SEG ETTER BARNETS BEHOV. HAR HATT STOR POSITIV BETYDNING FOR VÅRT BARN. OMSORGSFULLE, TYDELIGE, TRYGGE, FLEKSIBLE, LEKNE, IMØTEKOMMENDE. PÅKLEDNING ER TIL TIDER SLURVETE, EN 3ÅRING KLARER IKKE DETTE 100% SELV. OPPFØLING VED BLEIESKIFT VAR NOE VARIERENDE, TIL TIDER MYE PISSETØY MED HJEM. UTFORDRINGER MELLOM BARN BLIR MEGET GODT LØST OG FULGT OPP! MULIGHETER FOR HVILE ER HELT FRAVÆRENDE. Syntes det har vært en litt kaos høst. Veldige mange vikarer og til tider bare vikarer på jobb. Enkelte hilser heller ikke. Så aner ikke hvem de er. Lite informasjon uten om vært en fin dag. Aner ikke hvordan mitt barn egentlig har det! Håper på bedre stabilitet!!! Egentlig veldig fornøyd med bhg, så håper det blir bedre! BHG JOBBER MED Å BEDRE DE FYSISKE FORHOLDENE INNE OG UTE, NOE SOM ER VELDIG POSITIVT. VI SYNES DE ANSATTE I TILEGG TIL LEDER HAR SVAK/LITE KOMPETANSE IFHT DET FAGLIGE SAMT HVORDAN DE HÅNDTERER VANSKELIGE SITUASJONER. DE ANSATTE, SPESIELT LEDERE, TRENGER F

41 6 of :00 LIKER BHG PGA FLERE AV DE SOM JOBBER DER ER FLINKT. BHG I SEG SELV ER IKKE SÆRLIG FLOTT. LIKER VARME PERSONER SOM ER TILLITSVEKKENDE OG SOM GIR OMSORG. ÅPNINGSTIDEN ER EKSEPSJONELT DÅRLIG. NÅR KAN FORELDRENE VÆRE PÅ JOBB HVIS DE LEVERER BARNET SÅ SENT SOM KL 07:30 BURDE TILRETTELEGGE FOR POTTETRENING FRA EN TIDLIGERE ALDER, FOR ALLE. VI FIKK TILRETTELEGGING ETTER Å HA BEDT OM DET, MEN DET EKANSKJE EN BØYG FOR NOEN. SKULLE GJERNE HATT MER MATSERVERING Synes inneområdene er for små til så mange barn. Dette gjelder særlig garderobeplassen. Det er alt for trangt plass til barnas klær og det blir veldig kaotisk.er ellers veldig fornøyd med barnehagen. Kjempeflinke ansatte. NYE OG BEDRE/FLERE LEKEAPPARATER UTE HADDE DENNE BHG VIRKELIG TRENGT:) VI ER IKKE HELT FORNØYD MED BEMANNINGSSITUASJONEN. DET HAR VÆRT TILFELLER HVOR VI HAR LEVERT BARNET SENT (CA 09:30) OG DA HAR EN ANSATT VÆRT ALENE MED GODT OVER 20 BARM. HVA OM DET I ET SLIKT TILFELLE OPPSTÅR EN NØDSITUASJON? MANGLER TURGÅING FOR BARNA PÅ STORBARN. SPES DE PÅ 3-4 ÅR. IKKE NOE BRA, BARNET SPØR HVER UKE ETTER TUR FLOTT BHG MED STABILT OG DYKTIG PERSONALE:) GOD OG FAGLIG KOMPETANSE BLANT DE ANSATTE PÅ AVDELINGEN Det burde vært et skur med lås til vognene. Barnevognene flyttes ut og tilbake til spiseområdet hver dag. Det er urenslig. Det burde også være eget soverom på en småbarnsavdeling. Vinteren kan bli kald og da kan det bli for kaldt for utesoving i vogn. Det har vært mye vikarer i barnehagen i høst, og jeg føler det går ut over den gode kvaliteten det normalt er i barnehagen. Det er bekymringsverdig når nærmest alle de faste er borte over en 14 dagers periode, selv om alle har gode grunner til dette. Her burde det vært flyttet om på personalet slik at ihvertfall en av de faste på en av de andre avdelingene som også kjenner barna kunne vært oppe, og en av vikarene da nede. Allikevel skal det sies at vikarene har gjort en god jobb, men synes allikevel det er rart at man ikke bytter om da dette var fravær man visste om. Jeg undres også litt på bemanningen tidlig på morgenen, det virker ikke optimalt at det kun er en person når barna ofte har ulike behov, og befinner seg på mange rom i barnehagen. Ros for at hele avdelingen har vært på mange fine turer i skogen. I FORHOLD TIL ANDRE BHG OG DERES TILBUD MED VARMMAT ELLER SMØREMAT, SYNES JEG TILBUDET ER VELDIG DÅRLIG. ØNSKER ÅPEN FROKOST. LIKER IKKE AT VI IKKE FÅR LEVERT MELLOM 7:45 OG 8:15 Synes det ofte er skittent i bhg. Ser de ansatte prøver å ta unna litt titt og ofte, men det holder ikke. Det er mye sand og støv. KVALITETEN I BHG TREKKES NED PGA MANGLENDE BEMANNING. FLINKE, KOMPETENTE MENNEKSER SOM IKKE STREKKER TIL I EN HVERDAG DER REALITETEN ER AT ENKELTE BARN TRENGER MYE OPPFØLGING OG "SPISER OPP" VOKSENTID OG VOKSENRESSURSER FRA DE ANDRE. BØR HA ET OMRÅDE MED ASFALT FOR BRUK AV SPARKESYKKEL, LEKE MED KRITT, HOPPE PARADIS OSV. SAMT FOR Å UNNGÅ STØRSTE DELEN AV OMRÅDET MED SØLE PÅ STORE DELER AV ÅRET. Jeg synes at bemanningen burde styrkes ved svak språkutvikling, på lik linje som ved fysiske oig psykiske handicap.

42 7 of :00 SKULLE ØNSKE BHG KUNNE ARRANGERE FLERE TURER, FEKS TEATER, BIBLIOTEK EL LIGN, EN POSITIV GJENG! DET ER USTABILT MED DE ANSATTE PÅ AVD. PÅ TO ÅR ER DET BARE 1 VOKSEN SOM HAR VÆRT DER HELE TIDEN BHG ER SUPER! VÅR DATTER TRIVES GODT OG DE ANSATTE BRYR SEG VIRKELIG OM BARNA. KUNNE GJERN ÅPNET 07:15 OG STENGT TIDLIGERE. FORBEDRINGSPOTENSIALE: KUNNE VÆRT MER VARIERT MAT, OGSÅ TILBUD OM MER VARMMAT Vi opplever at styrer i liten grad tar tak i manglende tillit fra foreldregruppen overfor en avdelingsleder. Vi er kjent med at styrer har fått forelagt problemstillingen, men vi ser ingen endringer. TEOMRÅDER BURDE VÆRT UTFORMET SLIK AT DE VOKSNE HAR OVERSIKT OVER BARNA SOM ER UTE TIL EN HVER TID. DET ER FOR DÅRLIG KONTROLL/OVERSIKT PÅ BARNA Merker tydelig at personalet blir ekstra beslastet når det går 3 fremmedspråklige med svak språkutvikling på samme avdeling. Synes det er rart at det ikke blir satt inn styrket bemanning på dette. BHG FUNGERER VELDIG BRA, MEN HAR ET MINDRE BRA UTEOMRÅDE. BURDE VÆRT SØSKENRABATT SOM MAN MERKET GODT. DETTE ER EN BHG SOM IKKE HAR BLITT OPPGRADERT PÅ NOE NIVÅ PÅ SIKKERT 20 ÅR. DET HAR VÆRT ALT FOR MYE UTSKIFTING AV LEDER OG UTSKIFTING AV PERSONALET. DETTE GJØR HVERDAGEN UFORUTSIGBAR. BHG BLE FORNYET FOR ET PAR ÅR SIDEN, SÅ KVALITET PÅ ALLE OMRÅDER, BÅDE SELVE BHG, PERSONALET OG LEDELSEN HAR BLITT MYE BEDRE. FORTSATT EN DEL MANGLER MED UTEOMRÅDET, MEN GOD ATMOSFÆRE OG TYDELIG AT BÅDE BARN OG VOKSNE TRIVES. ALE ER FULLT. VI HAR DET BRA! Ønsker at det kommer flere gutter i barnehagen som er like gammel som min sønn, dette for at han skal kunne få flere å leke med. Vet det står flere på ventelisten... Vi kunne ønsket oss mer utelek...uansett vær. MER SKOLEFORBEREDENDE AKTIVITETER FOR 5-ÅRINGER ALT FOR MANGE BARN PÅ AVDELINGEN GJØR DET ALT FOR KREVENDE FOR PERSONALET. ALT FOR DÅRLIG PLASS I BHG, TIL TROSS FOR AT DEN ER RELATIVT NY UTROLIG BRA UTEOMRÅDE MED FLOTTE TURMULIGHETER. I TILEGG ER PERSONALET FANTASTISKE OG EN STABIL GJENG OPPLEVER MINDRE BHGGRUPPER SOM POSITIVT FOR BARNA. BHG HADDE CA 27 BARN MED 4 VOKSNE FØR. HAR EN DÅRLIG DIALOG MED LEDELSEN. OPPLEVER AT DE IKKE LYTTER TIL ØNSKER OG BEHOV SOM FORELDRE HAR. GODT FORNØYD MED PERSONALET OG BARNET TRIVES GODT STORT SETT FORNØYD, SELV OM DET ER GANSKE STOR FORSKJELL PÅ ENKLELTE ANSATTE NÅR DET GJELDER OMSORG, RESPEKT OG SAMSPILL MELLOM DEM OG BARNA, OG TIL FORELDRE INGEN GOD DIALOG MED LEDELSEN I BHG. BLIR IKKE NÆRT Uhygienisk rundt spiseplassen. Bordplaten vasket, men ikke bordbein og stoler. Savner mer variert og organisert uteaktivitet.

43 8 of :00 FANTASTISK PERSONALE. MAN MERKER AT DE HAR DET BRA SAMMEN OG AT DE ER BRA FOR BARNA. AT DE ÅPNER FØR 7:30 ER GULL VERDT NÅR MAN JOBBER UTENFOR SKI. PERSONALET GJØR GULL AV GRÅSTEIN VED AT DE FÅR TIL ABSOLUTT FANTASTISKE TING MED FÅ/LITE RESSURSER. VIRKER SOM OM LOKALET ER FOR LITE TIL ANTALL BARN. KAOTISK, SPESIELT NÅR ALLE ER SAMLET ØNSKER I STØRRE GRAD AT MITT BARN BLIR SETT BLANT DE ANDRE BARNA, SLIK AT VI KAN FÅ OFTERE/GRUNDIGERE TILBAKEMELDING OM HVORDAN BARNET HAR DET. ØNSKER OGSÅ MULIGHET FOR ET BREDERE MATTILBUD, IKKE BARE BRØDSKIVER 3 DAGER I UKA. vi syns det er negativt at den som er språkansvarlig, eller jobber med språket på avdelingen ikke har en god nok norsk muntlig uttale. det er uheldig at barna lett kan lære feil ift feks preposisjoner, subjektiver,og generett uttale. Ønsker minst et helst to varme måltider i uken, fokus på mat- ikke minst sunne alternativer. Bedre hygiene på vaskerommet, antiback på dispenser slik at vi som foreldre kan sprite hender på vei inn/ut. Tur for alle barn, selv de minste Fokus på kreativ lek -Barnehagen møter ikke foreldre og barn med anerkjennelse, i forhold til foreldre/barn som har en flerkulturel bakgrunn og er tospråklig. (Barnehageloven 2 sier blant annet at man skal ta hensyn til barnas sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn.) 2.5 i Rammeplanen for barnehagen. -De støtter ikke til barnslæring (lek, oppdragelse, læring, omsorg og sosial kompetanse som ivaretar barns trygghet og behov for omsorg) og ser ikke når det utvikler seg normalt. De legger ikke til rette for forskjellige læringsaktiviteter. -De har ikke nok kunnskap om samarbeid og respekterer ikke foreldrenes oppdrageransvar. -De har ikke nok kunnskap om sosial kompetanse i forhold til tospråklige barn. VILL GJERNE HATT MER VARIERT MAT/SUNNERE MAT. DET SERVERES MYE KORN, SOM ER DIV FROKOSTBLANDINGER, VILLE GJERNE HATT MER SUNN VARMMAT SOM FEKS SUPPE (LIKE BILLIG) Behov for bedre oppfølging fra kommune mht ferdigstillelse av uteområde. Evt dugnad i samarbeid m foreldre? Behov for tydeligere og tidligere informasjon om aktiviteter i bhg. Mykid fungerer veldig bra, men info der kommer i blant i seneste laget. F.eks. Info om utkledning til Halloween dagen før ved henting gir liten mulighet til forberedelse i hjemmet. (Mulig info lå tidligere på mykid, sjekket ikke, men ønsker varsling om slike ting i god tid) FN-dagen ble ikke markert selv om det stod på årsplanen? Vikarbruk/faste ansatte med dårlig norskkunnskaper kan være uheldig for skolestartere. Mulig med rullering på personalet? Evt sørge for at språkundervisning/førskole foregår av personell m god norsk uttalelse og kunnskap? JEG ØNSKER AT BHG ÅPNER KL 6:30 ELLER 7. DET ER KJEMPEVANSKELIG Å LEVERE BARN 7:30 NÅR FORELDRE JOBBER KL 7 I OSLOOMRÅDET. VI KOMMER ALLTID SENT PÅ JOBB. HVA SLAGS BHG ÅPNER SÅ SENT? BHG BURDE HATT EN STOR HVIT TAVLE VED INNGANGEN HVOR VOKSNE KAN SKRIVE HVA SOM HAR HANDT DEN DAGEN, HVA BARNA OPPLEVDE OG HVA DE LÆRT, OM DE HAR VÆRT PÅ TUR, HVOR OG OM DE HADDE DET GØY. DETTE BURDE DET VÆRE OPPMERKSOMHET PÅ. DET ER KOMM BHG SÅ FÅ DEN BEDRE ALTSÅ. VI BETALER DET SAMME SOM ANDRE, DET ER DERFOR VIKTIG Å FÅ SAMME ÅPNINGSTIDER OG BEHANDLING. TAKK. JEG ER VELDIG MISFORNØYD MED ÅPNINGSTIDSPKT FORDI VI REKKER IKKE JOBBEN VÅR. HÅPER PÅ FORANDRING I ÅPNINGSTIDEN. VÅRT BARN GÅR I EN SVÆRT BRA BHG! HUN STORTRIVES OG UTVIKLER SEG HELE TIDEN. TAKK TIL FLOTT PERSONALE! UTEOMRÅDET MÅ PUSSES OPP. FOR MYE GRUS I UTEOMRÅDET. INNGANGSPARTIET ER OFTE VELDIG GLATT I VINTERPERIODEN. ÅPNINGSTID FRA 07:30-17:00

44 9 of :00 VELDIG FORNØYDE MED AT DET ER SÅ STABILT MED PERSONALET I VÅR BHG KOMMENTAR TIL "MITT BARNS SOSIALE UTVIKLING": MITT BARN ER FORTSATT VELDIG SJENERT OG ER LITT REDD DET KOMMER TIL Å BLI PROBLEM I SKOEN. MEN BHG GJØR NOK DET DE KAN. Litt tidlig å svare for den avdelingen barnet har gått i to måneder nå. DET ENESTE VI KUNNE ØNSJET OSS VAR UKEPLANEN TILSENDT PÅ EPOST, DA HJEMMESIDEN ER TILDKREVENDE OG TUNGVINDT. DE HAR TURDAG 1 GANG PR UKE OG GÅR SAMME TURER HVER UKE I FLERE ÅR. LITE UTELEKEAPPARATER OG LITE FORSKJELLIGE AKTIVITETER UTE. ORGANISERT BALLSPILL EL.L. FOR MANGE BARN PÅ AVD. DE ANSATTE ER VI VELDIG FORNØYD MED, MEN MANGE VIKARER. JEG SYNES DET ER EN GOD BHG. DEN KAN NOK GJØRES BEDRE VED Å SE PÅ HVORDAN FEKS PRIVATE BHG. DE ER MER UTE PÅ AKTIVITETER OG TURER. PRIVATE BHG HAR ET ANNET TILBUD, MEN FORELDRE BETALER SAMME PRIS. DA KAN VI OGSÅ KLARE Å FÅ TIL DET DE GJØR. INNSPILL OG INS 100% MATTILBUD HADDE VÆRT EN DRØM. OG VARMMAT MER ENN KANSKJE 1 GANG PER UKE IT BURDE FORBEDRES, SYNS DET ER DÅRLIG AT BARNA IKKE KAN SE MER PÅ BILDER O.L. DIGITALT. BURDE VÆRE OFTERE STORRENGJØRING PÅ AVDELINGENE, SYNES HELLER IKKE AT DAGLIG RENHOLD ER TILSTREKKELIG PÅ KVALITET. Kjempeflinke og engasjerte ansatte. FOR STORT UTEOMRÅDE, VIRKER SOM BARN OFTE ER UTEN TILSTREKKELIG TILSYN. DET HADDE VÆRT FINT MED VARME MÅLTIDER HVER DAG. NÅ FÅR BARNA DET BARE PÅ FREDAGER PERSONALET ER VELDIG SNILL. LEKETØY ER DÅRLIG ELLER ØDELAGT. MANGLER HYGGE I KLASSEROMMET. OPPLEVER AT BHG IKKE VIL BRUKE (TA I MOT) DE RESSURSENE VI FORELDRE TILBYR. EKS BYGGE/LAGRE TING PÅ UTEOMRÅDET Det tas lite tak i konflikter, utagering, opplever gjentatte ganger at barnet mitt kommer hjem og har opplevd slag og kloring fra en annen, lite dialog med hjemmet om dette. Er svært fornøyd med barnehagens ansatte som viser at de bryr seg om barnet ditt og er lydhør for foreldres meninger. Barnet føler seg trygg hos de. Renhold kunne gjerne vært bedre. SAVNER STØRRE INNEOMRÅDER I BHG LITE KONTINUITET I PERSONALGRUPPEN. DET ER VELDIG VANSKELIG Å FÅ PLASS I ØNSKET BHG, VANSKELIG Å LEVERE/HENTE SIDEN DET IKKE ER OFFENTLIG TRANSPORT TIL BHG DER VI HAR PLASS 50% AV DE ANSATTE I BHG PÅ AVDELINGEN SNAKKER FOR DÅRLIG NORSK. KAN HEMME SPRÅKUTVIKLING HOS BARNA. DE VOKSNE HAR FOR OFTE DIALOG SEG I MOLLOM NÅR DE ER UTE, DER BARNA IKKE INKLUDERES. DE VOKSNE STÅR I KLYNGE OG SER IKKE BARNA. VI FORELDRE OPPLEVER AT DET ER KAOTISK, HEKTISK OG MYE BRÅK I BHG. DET ER EN STOR AVD MED MANGE BARN OG (ETTER VÅR MENING) FOR LITEN PLASS. FLERE AV DE ANSATTE VIRKER STRESSET, NOE VI ER BEKYMRET FOR OM SMITTER OVER PÅ BARNA. DETTE GJELDER SÆRLIG AVDLEDER FÅR VELDIG GODE TILBAKEMELDINGER PÅ HVORDAN DAGEN TIL MITT BARN HAR VÆRT

45 10 of :00 Grovgarderoben er trang og uoversiktlig Barnehagens innemiljø og fysiske innemiljø? Dårlig renhold, altfor små rom å bevege seg i. Det virker som om de som har tegnet/bygd barnehagen ikke har tatt hensyn til det som er best for barna og de ansatte. for eks. der hvor småbarna sover er det altfor varmt om sommeren (ingen skygge), dårlige løsninger mtp gjerde og leker (store steiner), ikke noe tak bak bhg osv. Det føles som om barna blir "stengt" inne, pga vinduer og branndører ikke kan åpnes, dette gir mindre muligheter for barnet og de ansatte og kunne bruke området bak bhg på en lettvint måte og luften blir dårlig. ETTERLYSER MER KREATIVE OG MORSOMME/ORIGINALE UTEOMRÅDER. EKS GIRAFFSKULPTURER, ELEFANTSKULPTURER ELLER ANRE TING UTOVER TRADISJONELLE HUSKER OG LEKEAPPARATER. SITTEGRUPPER OG IKKE BARE PLEN OG GRUS OG ASFALT. KJEDELIG NÅ, SYNS JEG VI ER SVÆRT FORNØYDE MED BHG, MEN SYNES PERSONALRESSURSENE ER FOR KNAPPE DERE MANGLER SPM VEDR BEMANNINGEN, DVS ANTALL BARN PR VOKSENPERSON. DET ER IKKE NOE GALT MED DE SOM JOBBER I BHG, DET ER BARE FOR FÅ VOKSNE TIL STEDE. TIL TIDER OPPLEVES DET SOM UTRYGT FOR MEG SOM FORELDRER. OPPLEVER STØTTE FOR DETTE SYNSPKT I BHG Grovgarderoben er trang og uoversiktlig BORTSETT FRA JUL OG PÅSKE ER IKKE MITT BARN ENGASJERT I NOE, LITT RART. 5ÅRSKLUBB ER BRA, MEN SKULLE ØNSKE DET VAR MER KULTUR. LESE HISTORIER OG LAGE TEATER:) FØLER SKI KOMMUNE IKKE TENKER PÅ BHG BARN SITT BESTE. DREIER DET SOM MER OM PENGER? FOR MANGE BARN PR VOKSEN, LITE LYDHØRE FOR FORELDRENE, BHG FØLES UTRYGG I UTEOMRÅDER PGA DÅRLIG TILSYN OG RUTINER VELDIG FORNØYD, MEN SYNES DET VAR EN ROTETE OPPSTART DA BARNET MITT BEGYNTE SOM TOÅRING. LITE INFO/OPPFØLGING DE FØRSTE DAGENE. SKULLE OGSÅ VELDIG GJERNE ØNSKE ET STØRRE FOKUS PÅ SUNN MAT/MATAKTIVITET. LA BARNA VÆRE MED Å LAGE MAT FRA BUNNEN AV. :) HYGGELIG PERSONALE, MEN BHG BÆRER LITT PREG AV AT DEN SKAL LEGGES NED ETTER BHGÅRET SYNES JEG. KOMFYR SOM IKKE VIRKER, TOALETTER I KJELLEREN, RØYKSNEIPER VED INNGANGSDØRA, FØLGER IKKE MED I TIDEN NÅR DET GJELDER KOMMUNIKASJON, FÅR ALDRI UKESBREV, FINNES IKKE MULIGHET FOR EPOST FOR ANSATTE DA PERSONAL IKKE KAN DATA. DETTE GJELDER KUN FOR AKTUELLE AVD: SYNES INNETIDENI BHG BLIR LITT FOR MYE PRIORITERT. UTEAKTIVITETER OG MER KREATIV AKTIVITET VIL BLI HØYT VERDSATT. ALT FOR LITE TURER MED BARNA HVOR DE FÅR UTFORDRET SEG FYSISK OG FÅR ANDRE IMPULSER/OPPLEVELSER. DETTE TIL SAMMENLIGNING MED NABOBHG SOM ER PÅ FLERE SMÅTURER I UKA Wish that kindergarten kids will start to learn writing and recognizing alphabets and numbers so its easier for the transition when they begin to go to first grade. I think that is more of a priority than teaching them for example shapes because learning starts with us knowing how to write and read. This is the weakest side we have hear now in Norway as far as the media information. Flinke til å gå på tur, men kan være mer fokus på organisert lek, aktiviteter og idrett utendørs BHG HJELPER BARNS UTVIKLING SYNES DET ER FOR DÅRLIG AT DET IKKE TILBYS ET MÅLTID I BHG PR DAG, DETTE KAN GODT VÆRE BRØDMÅLTID. VANSKELIG Å SI NOE SPESIFIKT OM SAMARBEID MED BHG

46 11 of :00 DA VI ER NYE OG FORELDREMØTET BLE AVLYST PGA SYKDOM. ERFARING FRA FORRIGE BHG MED EN TAVLE SOM KORT OPPSUMMERTE DAGENS AKTIVITET, SAMT SPISING, SOVING OG BÆSJING, DET VAR VELDIG GREIT MED ALL INFO PÅ ETT STED. Burde vært bedre renhold Garderobene til barna er dårlige; for små, trange, fulle og vanskelig å holde oversikt. DET VIRKER SOM DET ER ALT FOR MANGE BARN OG FOR FÅ VOKSNE PÅ AVD. DET FØLES OFTE SOM REN OPPBEVARING. JEG VET JEG HAR ET ANSVAR FOR Å SPØRRE, MEN JEG SKULLE ØNSKE JEG FIKK MER UOPPFORDRET INFO OM HVA BARNET HAR GJORT GJENNOM DAGEN. AKTIVITETER, HVEM DET ER GØY Å LEKE MED, HVILKE LEKER ER MEST SPENNENDE? BARNET MITT SNAKKER IKKE SÅ MYE ENDA, SÅ ER VANSKELI Det burde vært satt av mere tid til tilbakemelding/mere info om hva barnet/barna har gjort i løpet av dagen,jeg får alltid informasjon - men jeg ønsker mere og mere detaljert.det gis muntlig, samt at det noen ganger skrives på en tavle.den muntlige beskjeden er på 2-5 minutter,det er jo ikke mye med tanke på at man er borte fra barnet i mange timer i løpet av en dag.jeg forstår det jo på en måte da det er mange barn, og ikke like mange voksne - de har hektiske dager de som er på jobb og vi er veldig glad for å ha de, at de tar vare på barna våre - men det skulle vært flere ansatte, slik at det var mere tid til mere tilbakemelding og til den enkelte. En positiv ting, det er at alle barna på datteren vår sin avdelin, det er at de alle er like gamle, og slik er det på resten av avdelingene.det liker vi veldig veldig godt - at alle er like "små/store." Det burde vært pusset opp innvendig i barnehagen, med glade og morsomme farger, bilder mm, det for å gjøre det mere hjemmekoselig.samt mere nyere og helere leker til barna. Det er alltid rom for forbedringer - men alt i alt er vi fornøyd - det er godt de deler opp avdelingen i grupper innimellom. Det blir mye støy for små barn. Også skulle jeg ønske at de som jobbet i bhg fikk mye bedre betalt og at flere ville jobbe der med høyere utdanning!jeg jobber ikke selv i bhg, men jeg setter stor pris på de som tar vare på barna våre!tusen takk til dem :) JEG KAN PÅ INGEN MÅTE FORSTÅ HVORFOR VÅR BHG MÅ "GIS" TIL ANDRE BARN NESTE HØST. JEG SYNES VÅRE BARN BURDE FÅ FORTSETTE I "SIN EGEN" BHG I NÆRMILJØET SÅ LENGE SOM MULIG For ofte for lite voksne på avdelingen. Åpningstiden burde endres til 7.00 evt Vi er veldig fornøyde med barnehagen, og særlig de ansatte som jobber der. De er veldig hyggelige, og jeg liker at det er en god blanding av menn og damer. ELENDIGE OG SMÅ UTEOMRÅDER, KUN ASFALT OG FJELL. ASFALTVEI MED BAKKER HVOR BARN LETT TRYNER HYGGELIG PERSONAL. LITE FRAVÆR HOS DE ANSATTE. BRA FOKUS PÅ HYGIENE- OPPLÆRING TIL BARNA FINT Å TA I BRUK SKOLENS/BHG NÆROMRÅDER -> SKOGEN/TUR. HAR IKKE PRØVD Å PÅVIRKE BHG INNHOLD, OG VET LITE OM HVERDAGENS SAMSPILL OG RELASJONER Det har ikke vært noe informasjon eller møte om SU. Det var først i barnehageåret 2013/2014 at det ble dannet et FAU. Opplever fra barnehagens ledelse at FAU ikke er ønsket. Barnehagen mangler kunnskap om hvordan man håndterer mobbing og utestegning av barn. Jeg har spurt leder hva slags retningslinjer og holdninger de har til dette temaeet, svaret jeg fikk var at dette er opp til hver enkelt avdeling hvordan de håndterer dette. Det er generelt for lite informasjon om hva som sker i barnehagen. Hovedmålene i rammeplanen blir oppsumert hver måned, men det er lite informasjon om delmålene og hvordan barnehagen skal nå disse del og hovedmålene. Barnehagen har et fantastisk stort og fint uteområde. Noen av de voksne synes det er greit å stå å prate med hverandre, det er behov for spredning av de voksne i uteområde. Generetl er det oppsiktsvekkende når enkelte av de ansatte ikke vet hva de har gjort av aktiviteter i løpet av dagen (gjelder inne som ute aktiviteter).

47 12 of :00 Svarene mine gjelder Kråkstad bhg. Er kjempefornøyd med jobben de ansatte gjør. Dette har vi som foreldre fortalt dem, men jeg synes det er viktig at andre litt høyere opp i systemet også får denne tilbakemeldingen. Vi er generelt veldig fornøyde med Siggerud Gård. Veldig bra personal! Vår sønn elsker BHG'en sin, og det er godt å vite at han trygg og koser seg. Det er enkelt å ta opp ting med de ansatte og man får alltid svar uansett om det er på mail eller personlig. Spør vi om råd, så får vi også det. VI ER SPESIELT FORNØYD MED AT BHG FORTSATT BRUKER NOE AV DEN "GAMLE" PEDAGOGISKE TENKNINGEN. SAMTIDIG SOM NY TENKNING OGSÅ BLIR IMPLEMENTERT. SVÆRT FORØYD MED AT BHG IKKE HAR ALDERSINNDELTE GRUPPER FORELDREMEDVIRKNING OG SAMARBEID SYNES IKKE Å VÆRE RELEVANT FOR BHG. DET HAR IKKE VÆRT AVHOLDT FORELDRERÅD DE 4 SISTE ÅRENE. BHG HAR IKKE TATT NOE INITIATIV TIL SAMARBEIDSTEMAER ELLER FORELDREINKLUDERING. DET ER IKKE GITT NOE SKRIFTLIG INFO OM ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV SAMARBEID MED FORELDRENE Vi er generelt veldig fornøyd med barnehagen. De få tingene vi har hatt noe å si på har blitt tatt tak i med en gang. De ansatte er omgjengelige, hyggelige og flinke med barna. Synes det er en god blanding av menn og damer også. LITE UTEOMRÅDE PÅ SMÅBARNAVD LITT BEKYMRET FOR NORSKKUNNSKAPENE TIL FLERE AV DE ANSATTE LILLESØSTER HAR IKKE BEGYNT I BHG ENDA, SÅ VET LITE OM AVD HUN SKAL BEGYNNE I, DERAV ALLE "VET IKKE" VANKELIG Å SVARE PÅ ALT DA VÅRT BARN BARE HAR GÅTT I BHG I 1,5 MND. MEN VELDIG FORNØYDE SÅ LANGT Håper alle barn har det like fint i barnehagen som mine Ønsker flere dager med mat i barnehagen,slik at barna får et variert kosthold og fersk mat. Barnehage er en serviceinstitusjon og bør i så måte avlaste foreldrenes behov for å lage og sende med mat i barnehagen. DET KAN VÆRE GREIT OM DET HAR MER FORELDERESAMTALE BEGRENSET TILGANG PÅ UTEOMRÅDET, MED HENSYN TIL SIKKERHET, AKING O.L. FOR MANGE BARN, GJØR AT DET ER FOR LITEN PLASS TIL AT ALLE KAN VÆRE UTE PÅ EN GANG. Er litt usikker på i hvor stor grad barnehagen fokuserer på sikkerhet. Tenker da ikke primært på f.eks bruk av refleksvest på turer eller beskyttelse rundt komfyrplatene (Dette er så klart viktig, og jeg tror dette er godt ivaretatt med gode rutiner), men tenker mere på sikkerhet rundt farlige situasjoner som kan oppstå i forbindelse med lek. F.eks utelek med pinner som det fektes med / "veives" med opp i ansiktet - Veldig farlig. Noen barn kaster steiner eller store ting - også veldig farlig. Eller lek i "skogen" på uteområdet. Her er det mange knekte grener og tørre kvister som stikker farlig ut fra trestammene. Og om det skjer uhell (ulykker) at dette blir pratet om i fellesskap, slik at det kan brukes som eksempel på forebygende tiltak for både barn og voksne! Vanskelig samarbeid mellom hjemmet og styrer i barnehagen. Vedkommende er lite delaktig og interessert i barnas hverdag. Lite leke-apparater i barnehagens uteområde. ØNSKER ÅPNING TIDLIGERE ENN 7:30. ØNSKER FLEKSIBILITET I HHT FERIEUTTAK. VARM MAT / GRØT HVER DAG. MAIL SOM KOMMUNIKASJON (I STEDET FOR INTERNETT). NOE DÅRLIG (LITE) PARKERING NOEN GANGE LIT HENSYN IFHT HVERT ENKELT BARNS MØNSTER. NOEN FÅR FEBER HVER KVELD HVIS SLITNE, NOEN BLIR MER UTILFREDES VED ENKELTE SITUASJONER ENN ANDRE OSV. SAVNER AT BHG TAR MER HENSYN TIL HVERT INDIVID OG AT BARN ER

48 13 of :00 FORSKJELLIGE OG REAGERER PÅ FORSKJEL Kan med fordel ha hatt bedre renhold. Dårlige garderobeforhold - altfor trangt og fullt. TAKK Ønsker bedre ventilasjon på bad da det kan lukte vondt i garderoben og på badet. Ønsker mer frihet med tanke på åpningstid og oppholdstid. At man ikke må forplikte seg til å hente innen hvis man leverer Ønsker hver dag med fri benyttelse. Ønsker mer tydelige svar fra styrer på foreldremøtene, det er ikke alle som kan barnehagevedtekter og lover på rams. VARIERENDE KVALITET/KOMPETANSE BLANT DE ANSATTE Jeg er veldig fornøyd med barnehagen, og barnet trives veldig godt. Kunne tenke meg flere arrangementer hvor foreldre får lov til å delta, også innendørs. SAVNER MÅLTID VARMMAT DAGLIG. SKULLE ØNSKE BARNA FIKK DELTA PÅ KJØKKENET MED MATTILBEREDELSE I STØRRE GRAD. SYNS DET ER RART AT EN BHG I SKI DER DE FLESTE PENDLER TIL OSLO IKKE ÅPNER FØR KL 07:30. BURDE VÆRT 7 Det bør legges til rette for åpning kl FANTASTISK BHG! FLOTT BHG MED STABILT OG DYKTIG PERSONALE ANG FYSISK MILJØ: LITT SMÅ ROM FOR STOR UTFOLDELSE. STOR DEL AV UTEOMRÅDET ER PREGET AV ASFALT, BURDE VÆRT GJORT LITT MORSOMT OG VARIERT. (HUS, TRÆR, LEKER OSV) god kompetanse, savner at det kan deles inn i små grupper som fremmer sosial kompetanse hos barnet. mattilbudet er for dårlig ifht pris, skulle vært inkludert frokost. - Opplever ofte dårlig renhold i garderobeområde, for lite påfyll av skotrekk - Lite fokus på hygiene, håndvask, drikkeflasker som står i tett og fuktig miljø - ofte funnet barnet ute, uten rett påkledning(jakke/dress) Manglende oversikt? fører til kaldt barn, og ødelagte klær; eks kun jeans, tynne gensere på ved lek i sandkassen. - Mye sykefravær/ofte nye vikarer (flertall assistenter) - fører til mindre og dårligere informasjon ut til foreldre - Når det er faste ansatte på jobb, opplever vi god info ved hentesituasjon, blir alltid møtt i garderobe og fine aktiviteter. Det er veldig bra! Jeg skulle ønske barnehagen kunne åpne 30 min tidligere, altså kl Skulle også ønske det ble servert varm mat hver dag og ikke bare to dager i uka + mer fokus på variert kost. Synes det er veldig mye brød. Mer fokus på grønnsaker. HVIS DET ER MULIGHET FOR Å HA MER AKTIVITETER I BHG... EN FANTASTISK BHG! ET ENGASJERT, STABILT PERSONALE, SOM JOBBER FOR Å GJØRE BARNAS HVERDAG FIN! MASSE OMSORG! TAR BARNA PÅ ALVOR, ER DER HVOR BARNA ER! MED I LEG OG GODE PÅ Å STØTTE I LEG. SER BARNA. FANTASTISKE UTEOMRÅDER SOM BLIR GODT BENYTTET. VERDENS B SYNES DET ER UHELDIG Å HA EN FØRSKOLEASSISTENT SOM IKKE ER SÅ GOD I NORSK. ELLERS FORNØYD VI FORELDRE OPPLEVER AT DET ER KAOTISK, HEKTISK OG MYE BRÅK I BHG. DET ER STOR AVD MED MANGE BARN OG (ETTER VÅR MENING) FOR LITEN PLASS. FLERE AV DE ANSATTE VIRKER STRESSET, NOE VI ER BEKYMRET FOR OM SMITTER OVER PÅ BARNA. DETTE GJELDER SÆRLIG AVDLEDER. ÅPNINGSTID FRA KL 07:00 ER ØNSKELIG FLINKE ANSATTE DE ANSATTE ER GODE TIL Å HA FOKUS PÅ AT BARN SKAL HA DET BRA, DE JOBBER GODT MED AT BARNA SKAL TRVES SAMMEN. LITT LITE INFO OM HVORDAN MITT BARN

49 14 of :00 HAR HATT DET I LØPET AV EN DAG, MEN I AL STORFORNØYD MED BHG! DEN TIDEN NÅR BHG ER ÅPENT LAR MEG IKKE JOBBE I OSLO OG PENDLE GENERELT. DETTE ER SPESIELT VANSKELIG NÅR JEG ER ALENE MED BARNET KVANTITATIV METODE FOR EN SLIK UNDERSØKELSE ER EN DÅRLIG METODE. DERE FÅR INGEN VERDIFULL INFO OM HVA VI ER MISFORNØYD MED I DE TILFELLEN VI GIR DÅRLIGE KARAKTERER. EKS ER SPM OM MATEN DER VI IKKE ER MISFORNØYD MED MATEN SOM BLIR SERVERT, MEN VI ØNSKER OFTERE SERVERING AV VARMMAT. ET ANNET EKS ER SPM OM UTEOMRÅDENE DER LEKEOMRÅDET ER FANTASTISK, MEN VI SYNES UTENDØRS SOVEKROKEN ER FOR LITE SKJERMET MOT STØY, VÆR OG VIND. HØY GRAD AV REFLEKSJON I PERSONALETS ARBEID MED BARNA

50 BARNEHAGENS VURDERING VEDR. BRUKERUNDERSØKELSE VED DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2014 BAKKEBYGRENDA BARNEHAGE Barnehagens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: Svarprosenten ligger på 65%. Vi skulle selvfølgelig ønske det var flere som hadde svart, men ser at vi med 65% svar fra foreldrene får et godt grunnlag for å vurdere egen praksis og eget barnehagetilbud, sammen med foreldrene. Barnehagens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Vi synes generelt at resultat fra 4,7 og opp til 6 må regnes som godt nok. Når det gjelder resultat fra 4,6 og nedover er dette noe som utpeker seg som dårligere resultat og som vi selvfølgelig ser nærmere på. Når det gjelder videre arbeid med denne brukerundersøkelsen ser jeg som styrer i barnehagen på resultatene som et svært godt utgangspunkt for en åpen dialog med foreldrene rundt hva de er fornøyd med og hva de synes vi burde jobbe mer med. Vi har planlagt at vi i den videre prosessen med resultatene skal ha dette som tema på vårens foreldremøte. Her får foreldrene sitte avdelingsvis, og inndelt i mindre grupper, slik at de sammen kan sette ord på hva som ligger i de ulike resultatene. Da alle er ferdig med alle punktene skal vi ta en felles oppsummering avdelingsvis, ledet av avdelingslederne. Slik tenker vi at dialogen vil være åpen og at mange tolkninger og idèer vil komme på bordet og slik sett gi oss en bredere og et bedre utgangspunkt å jobbe videre med, sammen med foreldrene. Slik kan jeg som leder av barnehagen også få mer klarhet i hva foreldrene samlet sett anser som viktigst og hva de anser som mindre viktig. Resultat for brukerne: Her ser vi at vi scorer alt fra 5,3 og ned til 4,3. Når det gjelder «ditt barns sosiale utvikling» og «personalets omsorg for barnet» scorer vi fra 5,1 til 5,3. Dette er score vi er veldig fornøyd med. Vi ser at vi på «barnehagens arbeid som kulturformidler» scorer ned til 4,3. dette anser vi som dårlig score og kan også kjenne oss igjen i scoren da begrepet kultur kan oppfattes og tolkes ulikt. Her blir det interessant i den videre dialogen med foreldrene å tolke begrepene og sammen finne ut hva vi kan gjøre for å bli bedre på dette området. Trivsel: Her scorer vi i snitt 4,9. Slikt sett kunne vi sagt oss fornøyd. Vi er allikevel nysgjerrige på hvilke leker og aktiviteter foreldrene savner for barna sine da vi her scorer 4,7. Dette vil det videre arbeidet med brukerundersøkelsen gi oss svar på. 1

51 Brukermedvirkning: Her er det ikke så bra score, snittet er på 4,6. Foreldrene ser ut til å oppleve at barnehagen er interessert i deres synspunkter (4,9) men opplever at mulighetene for medinnflytelse over barnehagens tilbud likevel er for dårlig (4,4). Dette er samme score som på «samarbeidsutvalgets arbeid for å sikre foreldrenes medvirkning (4,4) og kan derfor kanskje ses i sammenheng? Videre arbeid i hele foreldregruppa vil gi oss klarere svar på hva som ligger bak disse tallene og hvilke forventninger foreldrene har til medvirkning samt hva de ønsker å medvirke på. Respektfull behandling: Her scorer vi veldig bra og har et snitt på 5,2. Dette ble vi veldig glade for når vi l este resultatene på brukerundersøkelsen fordi «Respekt» er vår barnehages valgte kjerneverdi og noe vi arbeider mye med gjennom refleksjoner i personalgruppa. Videre er vårt satsningsområde i personalgruppa «Profesjonsrollen» og hvordan vi utøver vår yrkesrolle til det beste for barna. Det er godt å se at det merkes i foreldregruppa at dette er noe vi har fokus på. Tilgjengelighet: Her scorer vi bra med et snitt på 5,5. Vår barnehage ligger litt utenfor sentrum og har etter ønsker i foreldregruppa utvidet vår åpningstid fra til Dette tiltaket ser ut til å gi foreldrene den ekstra tiden de trenger i hverdagen når det gjelder pendling og det å få hverdagskabalen til å gå opp. De barna som leveres tidlig har vi gjennom vinterens evaluering også sett at hentes tidligere. Informasjon: Her scorer vi dårlig med et snitt på 4,6. det er et ganske overraskende punkt for meg som leder i barnehagen og også for avdelingslederne da det brukes mye tid på å lage planer og oppsummeringer av det pedagogiske arbeidet til foreldrene via mail. Det ser dermed ut som at vår informasjon ikke treffer med foreldrenes behov for informasjon. Videre ser vi at en avdeling på huset scorer meget bra på dette punktet (5,6) noe som gir oss i ledergruppa anledning til å se på hva som ligger i informasjonen som sendes ut til foreldrene her for å finne forbedringspunkt i de andre avdelingene. Arbeidet med brukerundersøkelsen i hele foreldregruppa på vårens foreldremøte vil også kunne gi oss mer konkrete tilbakemeldinger på hvilken informasjon foreldrene vil ha og hva vi i barnehagen kan forbedre. Fysisk miljø: Her scorer vi dårlig (5,4 i snitt).det er gledelig å se at barnehagens uteområder scorer bra (4,9) etter fjorårets store oppgraderinger av uteområdene våre. Videre ser vi at barnehagens inneområder og barnehagens fysiske innemiljø har forbedringspotensiale (4,3 på begge). Renhold er et punkt vi er klar over at burde vært bedre og det samme med garderobeforholdene i barnehagen. Dette viser seg også i kommentarene foreldrene har lagt igjen. Videre arbeid i foreldregruppa vil gi oss klarere svar rundt deres opplevelser, meninger og tanker rundt dette. 2

52 Helhetsvurdering: Foreldrenes helhetsvurdering ligger på 4,8. Dette skulle vi selvfølgelig ønske lå høyere. Ser vi dette resultatet i sammenheng med alle spørsmålene ville det ikke kunne blitt høyere. Vi ser derfor frem til vårens prosess i foreldregruppa og tenker at vi ut fra dette skal ha mulighet til å kunne score bedre og ha en mer fornøyd foreldregruppa ved neste undersøkelse. Barnehagen ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): Her har ikke vi valgt enda, da vi har bestemt at hele foreldregruppa skal være med på denne prosessen. Det var i barnehagens årshjul lagt inn foreldremøte i mai og erfaringsvis er det stor oppslutning på disse foreldremøtene. Vi har derfor vurdert det dit at vi ikke kaller inn til et ekstra foreldremøte i vinter for å arbeide med denne undersøkelsen da vi alle mener det passer godt inn med de andre temaene vi skal ha på foreldremøtet til våren. Valg av prioriterte områder vil derfor ikke være helt klart før etter dette. 1. Område: Tiltak: Tidsfrist: 2. Område: Tiltak: Tidsfrist: Dato: Ina Marita Dahlen Berge Styrer i Bakkebygrenda barnehage 3

53 BARNEHAGENS VURDERING VEDR. BRUKERUNDERSØKELSE VED DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2014 Bjørkekroken barnehage Barnehagens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: 66 % Barnehagens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Resultat for brukerne: 4,9 - Vi ser at vi her scorer høyere enn snittet i Ski (4,8) og litt under landssnittet (5,1). Vi har gått gjennom resultatet av brukerundersøkelsen på foreldremøte på alle avdelingene og hatt en god dialog med foreldrene om resultatet. Vi har spesielt sett på hva foreldrene tenker om å tilrettelegge for det enkelte barns læring. Her kom vi frem til at foreldrene ikke alltid ser hva som blir gjort i bhg, både fordi de ikke er tilstede hele dagen og fordi de ikke alltid får nok informasjon om hva som blir gjort og evt hvorfor man velger en ting fremfor noe annet. Mattilbudet var også et punkt vi snakket mye rundt, da det er ulik oppfatning om hva som er bra nok, hva som er sunn og god mat og om hva som egentlig ligger i kostprisen. Vi snakket her mye om at vi selvsagt ønsker å tilby så sunn og god mat som mulig, men at tilbudet vil avhenge av antall personalet på avdelingen (småbarnsavd har 4 ansatte, storbarnsavd har 3) og barnas alder og interesse for å delta i matlagning. Vi ønsker å tilpasse matlagingen til barnas behov og alder selv om det kanskje ikke alltid samsvarer med foreldrenes forventninger om servering av varmmat (vi opplever ulike behov i de ulike aldersgruppene og vil tilpasse mattilbudet etter hva barna viser interesse/behov for). Trivsel: 5,2 Her scorer vi høyt og vi er svært fornøyd med at det vi ser samsvarer med det foreldrene ser og opplever ved levering/henting og samtaler med barna. Vi har barn som opplever godt samspill både med barn og voksne og de har det gøy i barnehagen! Brukermedvirkning: 4,5 Her scorer vi ganske bra, men vi ser at vi også her kan bli bedre på å informere foreldrene om hva vi gjør og hvorfor vi velger en løsning fremfor en annen. Målet er ikke at foreldrene skal bestemme innholdet i bhg hverdagen, men at vi gjennom samarbeidet kan skape en gjensidig forståelse av hva som er bra for alle barna i bhg og hvordan vi sammen kan skape en god bhg. 1

54 Respektfull behandling: 5,1 Her scorer vi også bra og er fornøyd med at foreldrene opplever at både de og barna blir møtt med respekt og at de blir tatt på alvor. Vi kommer allikevel til å fokusere på hvordan vi kan bli enda bedre på dette punktet, det er alltid rom for forbedringer. Tilgjengelighet:4,7 Her har vi en del uenigheter / ulike behov hos foreldrene. De fleste er fornøyd med mulighet for variert oppholdstid og stengetidspunktet. Vi har noen ønsker at vi skal åpne bhg tidligere og har kommet frem til at vi skal foreta en undersøkelse om det reelle behovet hos foreldrene og se på om det er noe vi kan gjøre med det fra neste høst. Informasjon: 4,4 Her ser vi at vi kan bli bedre på hva slags informasjon foreldrene får og om hvordan de får denne informasjonen. Det skal jobbes med et godt system for alle avdelingene slik at foreldrene vil kjenne igjen det samme systemet på alle avdelinger (vi har aldersinndelte grupper og barna bytter derfor avd flere ganger fra småbarnsavd og til de går ut av bhg). Fysisk miljø: 4,4 Foreldrene er stort sett fornøyd med bhg`s uteområder, vi fikk nytt lekeapparat på uteplassen til de eldste i høst, noe foreldrene er veldig fornøyd med. Men nå lurer de på når det blir gjort noe for de yngste. Vi har hatt et stort behov for oppgradering i bhg og det har vært planlagt en oppussing lenge. Det har tatt tid å komme i gang med dette, noe foreldrene selvsagt ikke er fornøyde med. Nå er oppussingen i gang, så nå skal vi jobbe med å skape et godt miljø for barna under oppussingen og et enda bedre miljø når alt står ferdig. Helhetsvurdering: 4,8 Her scorer så vidt under snittet for kommunen (4.9) og noe mer under landssnittet (5,2). Vi snakket med foreldrene om dette og kom frem til at noe av svarene avhenger av hva foreldrene har opplevd i bhg i tiden rundt brukerundersøkelsen og at noe også er personavhengig. Alt i alt er foreldrene svært fornøyd, de har barn som trives i bhg og som sjelden vil hjem når de blir hentet, noe foreldrene tolker som at barna har høy trivsel i bhg. Det er tross alt det viktigste for dem. 2

55 Barnehagen ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): 1. Område: Informasjon Tiltak: Se på hvor og hvordan vi informerer foreldrene og hvordan vi dokumenterer barnehagens innhold slik at foreldrene får et tydeligere bilde av hvordan vi jobber. Vi vil jobbe for å få en helhetlig informasjon på alle avdelinger og oversiktlige dokumentasjonstavler som gjøre at foreldrene for god oversikt over bhg`s innhold og arbeidsmåter. Tidsfrist: alle avdelinger skal ha hatt fokus på dette og gjennomgått hva og hvor foreldrene får informasjon og hvilken iformasjon de får. 2. Område: Resultat for brukerne, tilrettelegging for det enkelte barns læring. Tiltak: Fokusere på å ha tydelig definerte læringsarenaer/lekemiljøer for barna og formilde faglig til foreldrene hva som ligger bak vår måte å innrede på/ hvilke typer leker og materiell som vi velger å ha fremme i bhg til enhver tid. Tidsfrist: det er en kontinuerlig prosess, men da bhg for tiden er under oppussing og skal være ferdig til neste bhg år vil det være naturlig å sette det som tidsfrist. Dato: Inger- Lise Hansen Styrer Bjørkekroken barnehage 3

56 BARNEHAGENS VURDERING VEDR. BRUKERUNDERSØKELSE VED DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2014 BØLERÅSEN BARNEHAGE Barnehagens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: Totalvurdering 5,2 Svarprosent 71 % Barnehagens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Resultat for brukerne: 5,2 Vi scorer veldig bra på alle punktene som handler om tilbudet til barna. Både på barnas muligheter for sosial utvikling, språk og læring, og på personalets kompetanse og omsorg. Dette er viktige områder vi ønsker å opprettholde og videreutvikle gjennom fortsatt faglig fokus og kompetanseutvikling i barnehagen. Punktene som gjelder mattilbud og barnehagen som kulturformidler vil vi informere bedre om til foreldrene, etterspørre nærmere i vårens foreldresamtaler, og også ta opp til informasjon og diskusjon på høstens foreldremøter. Trivsel: 5,4 Vi er veldig godt fornøyd med scoren på alle punktene her, og det er viktig for oss å opprettholde og videreutvikle dette. Brukermedvirkning: 5,0 Barnehagens interesse for foreldrenes synspunkter og barnehagens samarbeid med hjemmet scorer bra. Vi ser at punktene om medinnflytelse og medvirkning både fra barna og foreldrene scorer noe lavere. Etter mange års arbeid i barnehage hvor det er gjennomført flere brukerundersøkelser er vår erfaring at disse spørsmålene ofte har en noe lavere score. På spørsmål til foreldrene om hva og hvordan ting kan gjøres bedre i forhold til dette, svarer de fleste foreldrene at de egentlig er fornøyd med sine muligheter for medvirkning. De gir uttrykk for at det er de ansatte i barnehagen som er best kvalifisert, og har de beste forutsetninger for å sette opp innholdet i barnehagetilbudet. Men vi vil også etterspørre dette i vårens foreldresamtaler. Respektfull behandling: 5,6 Vi er veldig godt fornøyd med scoren på alle punktene her, og det er viktig for oss å opprettholde og videreutvikle dette. 1

57 Tilgjengelighet: 5,2 Godt fornøyd med scoren på dette punktet også. Åpningstidspunktet scorer 4,9, to foreldre har kommentert at de ønsker barnehagen skal åpne kl.7. Vi velger ikke å gjøre noe med dette nå. Vi vil informere om fordeler/ulemper og konsekvenser av å ha utvidet åpningstid på høstens foreldremøter, og ut fra det vurdere hva flertallet i foreldregruppa ønsker. Informasjon: 5,0 Vi scorer ok her også, men ønsker å jobbe mer med område informasjon framover. Flere av områdene vi scorer noe lavt på tror vi handler en del om informasjon. Vi tar også punktet «om informasjon om det som skjer i barnehagen» som en utfordring. Vi vil ta opp temaet i vårens foreldresamtaler, og vi vil jobbe med det internt i personalgruppa både i forhold til informasjon fra den enkelte avdeling og i forhold til informasjon som gjelder hele barnehagen. Fysisk miljø: 4,9 I 2014 fikk barnehagen en innvendig oppgradering gjennomført av eiendomsetaten. Vi fikk også noen ekstra midler fra barnehagesjefen til fornyelse av inventar og utstyr, samtidig som vi har jobbet med tilrettelegging av barnehagens leke- og læringsmiljø. Etter ca. 30 års drift ble denne oppgraderingen veldig synlig, og det har gitt positivt utslag på vurderingen av barnehagens inneområder. Barnehagens uteområder scorer noe dårligere. Barnehagen har vært i drift siden 1986, det er kun foretatt noen mindre oppgraderinger i løpet av disse årene. Eiendomsavdelingen i kommunen har informert om at vi er prioritert til å få noe oppgradering av lekeapparater og uteområde sommeren Vi planlegger dette sammen med eiendomsavdelingen, og håper tiltakene vil bedre tilbakemeldingene ved neste brukerundersøkelse. Helhetsvurdering: 5,5 Vi kan helt klart bli bedre på mange områder, samtidig er det viktig å holde fast ved at områdene vi har en noe lavere score på ikke er utslagsgivende for fornøydheten av barnehagetilbudet i vår barnehage totalt. Vi er glade, fornøyde og stolte over resultatet vårt på helhetsvurderingen. 2

58 Barnehagen ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): 1. Område: INFORMASJON Tiltak: Spørsmål til foreldrene på vårens foreldresamtaler om hva slags informasjon de ønsker fra barnehagen. Gi bedre muligheter på høstens foreldremøter til samtaler og diskusjon om temaer foreldrene er opptatt av. Internt arbeid i personalgruppa. - Informasjon fra den enkelte ansatte i det direkte møte med foreldrene - Informasjon til foreldrene fra avdelingen- innhold i månedsplaner, pedagogisk dokumentasjon, nettsiden - Informasjon fra styrer på foreldremøtene, nettsiden og andre aktuelle kanaler Tidsfrist: Litt ulike tidsfrister i forhold til de ulike tiltakene. Foreldresamtalene innen Høstens foreldremøter innen Internt arbeid i personalgruppa settes i gang nå, mulig vi vil ha det som satsingsområde neste barnehageår (15/16). Dato: Styrer : Barnehage: Kirsten Loland Bøleråsen barnehage 3

59 VURDERING VEDR. BRUKERUNDERSØKELSE VED DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2014 DYNAMITTEN BARNEHAGE Barnehagens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: Vi har en svarprosent på 65%. Jeg har sammen med mitt lederteam gått nøye igjennom brukerundersøkelsen. Den har også vært oppe i Brukerråd/Su, samt vært jobbet med på hver avdeling. Vår samlede enighet er at vi må forbedre oss med tanke på dokumentasjon ut til foreldre. Vi har i alt for stor grad informert uten å vise til det faglige arbeide. Vi vil også jobbe for å trekke foreldrene mer inn i de daglige aktivitetene. Barnehagens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Resultat for brukerne: Vi har scoret 5,0 på personalets omsorg for barnet og barnets sosiale utvikling, men 3,6 for mattilbudet. Snitt 4,4 Vi er ikke fornøyd med det. Vi har vurdert måltidet i barnehagen og kommet til at vi serverer sunn god mat, barna spiser bra og variert, og vi ønsker ikke å endre det. Det vi derimot har gjort nå som følge av resultatet, er å informere foreldrene om hva vi serverer, hva vi legger vekt på, det faglige innholdet, ernæringsverdien, sosiale aspektet. Her har vi også brukt alle fagområdene fra Rammeplan for barnehage, og formulert kjennetegn for arbeidet. Trivsel: Vi har scoret 4,6. Ut i fra det vi som personale har kommet fram til sammen med FAU/ SU er at vi har høy trivsel. Vi scoret lavt på avdeling for 1 åringer på allsidig lek og aktivitet 3,9 Dette er naturlig da denne avdelingen har tilvenning gjennom store deler av høsten, som innebærer mye gjentagelser av lek og aktiviteter. Det skaper trygghet for barna. Fra januar er det større variasjoner også for denne avdelingen. De deler barna i lek- og aktivitets grupper, og jobber med prosjekt. Vi har igjen sett at det er viktig å fortelle hva vi gjør og hensikten. Hvilke aktiviteter som er planlagte og hva barna selv velger. Foreldre på avdeling for de minste barna trenger mer informasjon om eget barn. Det jobbes bedre med nå. Brukermedvirkning: Her scoret vi et snitt på 4,1. Dette punktet er interessant både for oss i personale og for FAU/SU. I vår barnehage er det sjeldent innspill fra foreldre ved forespørsel, men alltid stor oppslutning om det som blir vedtatt. Det gjør at vi har opplevd at foreldrene er fornøyde sånn det er, og av den grunn ikke ønsker endringer. FAU er flinke til å informere og inkludere foreldre i saker de jobber med. Det kommer aldri innspill!! Det samme opplever vi. Aldri kommer det fram ønsker om endringer. Foreldrene kommer på utviklingssamtaler, foreldremøter, foreldrekaffe, sommerfest og andre arrangementer. Foreldrene gir begeistrede tilbakemeldinger. 1

60 Respektfull behandling: Dette punktet gjenspeiler vår opplevelse av oss som personal. Vi har Respekt og Likeverd som vårt verdigrunnlag. Dette er et område vi alltid har fokus på. Vi har også en visjon: «I Dynamitten barnehage skal alle få være den beste utgaven av seg selv» Dette gjelder for barna, foreldrene og personalet. Tilbakemelding vi får i fra foreldrene er at det er synlig at vi trives på jobb! Vikarer som kommer til oss, sier at det er så fint å jobbe her. Blir inkludert med en gang. Tilgjengelighet: Snitt er 4,9 og det gjør at dette er ok for oss. Vi vet at det er tre familier som ville benyttet seg av et tilbud hvor barnehagen hadde åpnet tidligere. Samtidig vet vi at de ikke ønsker mindre voksentetthet, så inntil videre bevarer vi åpningstiden som den er. Informasjon: Dette punktet gir oss en helt klar tilbakemelding på at vi er for dårlige! Vi må vise hva vi gjør, hvorfor vi gjør det, og hva vi har oppnådd. Dokumentasjon. Fysisk miljø: Hadde det ikke vært for vårt uteområde, ville vi scoret ennå lavere. Vi har mørke slitte rom, stygge bad med hull ol i vegger og med dører som har farlige stålkanter. Barnehagen fremstår som umoderne og sliten på avdelinger, bad og personalrom og begge kjøkken. Fuktskader og lekkasjer. Helhetsvurdering: Vi hadde en lavere score enn snitt for barnehagene Ski. Dette har vi tatt alvorlig, og har allerede satt i gang endringer og tiltak for forbedring. Spesielt gjelder dette dokumentasjon på det faglige arbeidet som gjøres i barnehagen. Barnehagen ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): 1. Område: Informasjon Tiltak: Vi skal forbedre informasjon om innhold i våre hverdagsaktiviteter. Vi ser at mye av våre planer, evalueringer og refleksjoner blir værende i vårt arbeid og når ikke ut til foreldrene. Vi vil nå ha mer synlig dokumentasjon. Mål: Alle hverdagsaktiviteter skal synliggjøres med kjennetegn på barn og voksen i Neste års årsplan. Tidsfrist: Område: Brukermedvirkning Tiltak: Vi har scoret greit på utemiljø, men ønsker å fremme lek og språkutvikling i utetiden. Vi har et tema: «Voksenrollen i utetiden» Problemstilling: «Hvordan kan vi som voksne bruke utelek til å nå barnehagens mål for lek og språkutvikling» Mål: «for å fremme barns språkutvikling er vi tilstedeværende voksne som ser verdien av barnekulturen og formidler tradisjoner som skaper tilhørighet gjennom bøker, litteratur, sang og musikk samt kreativ virksomhet» Foreldrene vil også oppleve at barna får oppgaver med seg hjem (Medinnflytelse). Det kan være å finne/ ha med 2

61 seg ulike saker vi trenger til prosjektet. Foreldrene formidler for barna hva de lekte når de var små? (Formidling av kultur og tradisjoner) Samarbeid om barnas hverdag. Vi tror det er lettere for foreldrene å være delaktig i barnas aktiviteter i utetiden. Dette håper vi vil føre til tettere foreldresamarbeid og at de opplever å ha påvirkningsmulighet, utover det tradisjonelle barnas utvikling, mat,søvn ol. Vi har satt i gang en prosjektgruppe, med en ansatt fra hver avdeling. De har et ansvar for at egen avdeling følger opp de planer som blir laget i dette prosjektet. Alt dette arbeidet skal synliggjøres gjennom pedagogiske planer, dokumentasjon, bilder, videofilming, refleksjonsgrupper med personalet og også med barna. Tidsfrist Oppstart: 2. mars-2015 Tidsfrist for evaluering juni Dato: 9. mars 2015 Sissel Ekrem Styrer Dynamitten barnehage 3

62 BARNEHAGENS VURDERING VEDR. BRUKERUNDERSØKELSE VED DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2014 Hakkebrakkeskogen barnehage Barnehagens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: Svar prosenten for hele barnehagen er på 44 %. Foreldregruppen har gitt tilbakemelding på at siden barnehagen skal legges ned til sommeren har det ikke vært like viktig for dem å svare denne gangen. Samtidig har vi flere i foreldregruppen som er analfabet. Snitt totalt for barnehagen er på: 5,1 Barnehagens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Resultat for brukerne: Her er snittet 5,1. Det punktet vi skårer lavest på, er tilrettelegging for førskoleaktiviteter (4,4). Her ser vi at de fleste foreldre som har svart på brukerundersøkelsen har barn på småbarnsavdelingen og mangler innsikt i hva vi jobber med for førskolebarna, her kan vi jobbe med å synliggjøre arbeidet vårt, på eks. hjemmesiden. Trivsel: Snitt: 5,5 Dette er vi fornøyd med, men ønsker å forsette med å sette fokus på vennskap. Brukermedvirkning: Snitt: 4,8 Det vi ønsker å ta tak i her, som foreldrene er usikre på, er hvor mye medvirkning barna har på sin hverdag, tror vi er for dårlig til å fortelle om det og hverdagen til barna. Respektfull behandling: Snitt: 5,5 Dette er vi fornøyd med, men samtidig er dette noe vi jobber med hele tiden.

63 Tilgjengelighet: Snitt: 5,2 Noen foreldre har gitt uttrykk for at de ønsker lengere åpningstid. Dette gjør vi ikke noe med nå når barnehagen legges ned til sommeren. Informasjon: Snitt: 4,9 Dette er et punkt vi ønsker å ta tak i, hvilken informasjon, hva og på hvilken måte. Dette har vi tatt opp i gruppearbeid og fått flere tilbakemeldinger. Dette er også et arbeid vi kan ta med oss inn i ny barnehage. Fysisk miljø: Snitt: 5,1 Helhetsvurdering: Snitt: 5,1 Dette synes vi er et godt utgangspunkt for videre arbeid, vi prøver å lære mye av det vi gjør bra og ha det som utgangspunkt for å jobbe med områder vi har mer utfordringer på. Barnehagen ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): 1. Område: Informasjon Tiltak: 1. forsetter å sende ut informasjon på mail 2. jobbe med å legge jevnlig informasjon på hjemmesiden, gjøre den levelig 3. lage gode rutiner for tilbakemelding ved henting, ringe for å gi informasjon som haster (dette har vi skiftelige rutiner på) Tidsfrist: Jobbe med å synliggjøre arbeidet vårt i årsplan arbeidet til vår 2015 Lage rutiner for informasjon planleggingsdager august 2015 i ny barnehage Vi jobber allerede med å bedre hjemmeside og vi sender ut ukes referat hver uke, dette vil vi forsette å jobbe med.

64 2. Område: Medvirkning Tiltak: Det vi ønsker å ta tak i her, som foreldrene er usikre på, er hvor mye medvirkning barna har på sin hverdag, tror vi er for dårlig til å fortelle om det og hverdagen til barna. Lage gode rutiner for å klare å videreformidle hverdagen i barnehagen og barnas deltagelse og medvirkning. Tidsfrist: vår og høst 2015 Dato: Therese Vestengen Bjørø Styrer Hakkebrakkeskogen barnehage

65 BARNEHAGENS VURDERING VEDR. BRUKERUNDERSØKELSE VED DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2014 Kråkstad barnehage, Kråkstad barnehage avd. Skotbu og Bjerke barnehage Barnehagens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: Kråkstad barnehage, avdeling Skotbu fikk en god svarprosent på 81 %, Kråkstad barnehage, avdeling Kråkstad fikk 64 % som er midt på treet, mens avdeling Bjerke fikk 55 % som er under gjennomsnittet. Det som er rart, er at vi har markedsført og fulgt opp denne undersøkelsen på lik måte på alle tre steder. Vi har lagt ut info på hjemmesiden vår, vi har sendt ut mail og vi har hengt opp info på foreldretavlen. Så vi vurderer det som tilfeldig at svarprosenten er så forskjellig. Barnehagens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Heretter er barnehagene kalt K for Kråkstad, S for Skotbu og B for Bjerke Resultat for brukerne: K har et snitt på 5, S på 4,8 og B på 5,4. Alle barnehagene skårer i utgangspunktet godt på alle punkter. De punktene vi skårer dårligst på er barnehagens mattilbud og barnehagens arbeid som kulturformidler. Og det er områder vi skal jobbe videre med. Trivsel: K har et snitt på 5,2, S på 5 og B 5,5. Der skårer alle avdelingene meget bra, og det setter vi stor pris på! Brukermedvirkning: K har et snitt på 4,9, S på 4,5 og B 5,3. Dette er et punkt som det er vanskelig å skåre høyt på. Ved tidligere brukerundersøkelser har vi spurt foreldrene hva de ønsker mer medinnflytelse på og hvordan vi skal jobbe med dette tema. Og det kommer ingen forslag, de gir tilbakemeldinger om at de er fornøyde. Vi har en oppdatert hjemmeside, vi sender ut viktig info på mail med muligheter for å komme med tilbakemeldinger og forslag. Vi har jevnlige SU og Brukerråd. Vi har foreldremøter, foreldresamtaler og arrangement hvor foreldre blir invitert. Styrer og pedagogiske ledere sender ut mail om viktige saker som foreldrene kan være med på påvirke, men det kommer sjelden tilbakemeldinger. Vi har daglig god kontakt og godt samarbeid med foreldrene i bringe og hentesituasjonen, og vi synes det er viktigere å skåre bra på barnehagens interesser for dine synspunkter og barnehagens samarbeid med hjemmet. Respektfull behandling: K har snitt på 5,4, S på 5,3 og B på 5,7. Og dette er vi meget fornøyd med! Vi er veldig opptatt av å ta barn og foreldre på alvor og møte dem med respekt. Vi har jobbet mye med bevisstgjøring og refleksjon rundt våre holdninger, verdisyn og menneskesynet i møte med andre mennesker, og det ser vi gir et godt resultat i denne brukerundersøkelsen. 1

66 Tilgjengelighet: K har snitt på 5,6, S på 4 og B på 5,6. Dette er en interessant sammenligning. Foreldre i B og K er meget fornøyd med åpningtidspunkt og lukketidspunkt. Foreldre i S er ikke fornøyde. Vi startet med diskusjonen rundt utvidet åpningstid i SU våren 2014, og vi endte med å møte foreldrene i S med to dager endret åpningstid fra 7.10 til høsten 2014, og det er pr i dag ca 6 barn som benytter seg av det. Men noen av foreldrene i S ønsker en enda mer fleksibel åpningstid. Informasjon: K har snitt på 4,3, S på 4,7 og B på 5,3. Dette er et punkt vi tar på alvor og ønsker å forbedre. Det er spesielt en avdeling på K som skårer dårlig på dette punktet, og det kan forklares med en høst med mye sykdom/annet fravær av grunnbemanningen og bruk av nye vikarer som ikke var like gode på å ta kontakt med foreldrene og fortelle om hva som hadde skjedd i løpet av dagen. Vi er gode på å gi skriftlig informasjon, men må jobbe mer med den daglige kontakten ved hentesituasjonen. Vi har hatt stor fokus på tilstedeværelse, deltakelse og nærhet i barns lek og aktiviteter. Det kan ha kommet på bekostning av tid til å prate med foreldrene. Vi skal finne ut av hvordan dette kan kombineres og forbedres. Fysisk miljø: K har snitt på 4,2, S på 4,1 og B 5,2. B har et flott uteområde, men det er interessant at B skårer høyest på innemiljø, for det er et gammelt bygg med borrevann, minikloakkanlegg, ingen garderobeløsning, trenger et malingsstrøk eller to o.l. Sett i forhold til Skotbu som er rimelig nytt og som har varme i gulvet, lyse og fine vegger, veldig tilrettelagt for gruppedeling, fine bad, kjøkken og garderobe. Men det er tydeligvis ikke det som foreldrene vurderer etter. De foreldrene som er fornøyd med barnehagen generelt og har barn som trives, har venner, leker og lærer, de krysser for at de er fornøyd med innemiljø også. Vi har også tenkt at vi nå har materialer mer tilgjengelige for barna, vi bruker en del naturmateriale og gjenbruksmaterialer, og at det kan oppleves for noen foreldre som rotete og «møkkete». Vi må bli bedre på å synliggjøre, dokumentere og beskrive våre tanker og mål om å skape et innbydende, spennende og variert leke og læringsmiljø for barna, slik at foreldre forstår hensikten vår med det. Alle tre barnehager har et flott uteområde, men S må bli bedre på å bruke skogen og nærmiljøet rundt barnehagen. Helhetsvurdering: K har et snitt på 5,1, S på 5,1 og B 5,7. B har den beste skåren i Ski, og det er vi stolte av. K og S har også en god skåre, så alt i alt er vi fornøyd med denne brukerundersøkelsen. Vi har valgt ut noen forbedringspunkter og det synliggjør vi på neste ark. 2

67 Barnehagen ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): Vi er de tre små barnehagene med det store hjertet, og vil samarbeide om et område, og så vil hvert hus velge seg ut et område i tillegg. 1. Område felles: Barnehagens arbeid som kulturformidler Mål: Barna skal få varierte inntrykk gjennom felles kulturelle opplevelser, som igjen uttrykkes gjennom skapende aktiviteter, undring, utforskning, lek, tenkning og kommunikasjon. Tiltak: Fra neste barnehageår vil vi ha fagområdet kunst, kultur og kreativitet som satsningsområde i årsplanen. Det vil bli kompetanseheving og bevisstgjøring av personalet gjennom faglitteratur, kurs, erfaringsdeling og nettverk. Barna skal bli kjent med ulike uttrykksformer som f.eks kunst, forming, musikk, dans, drama, språk og litteratur. Tidsfrist: Årsplanen skal være ferdig , og arbeidet blir evaluert november 2015 og mai Område Kråkstad: Informasjon om hvordan ditt barn har det. Mål: Personalet er gode på å informere foreldrene i hentesituasjonen om hvordan barnet deres har hatt det i barnehagen. Tiltak: Personalet ser opp, sier hei og smiler når foreldre kommer og henter. Enten møter de dem og forteller om dagens hendelser, eller forklarer på en hyggelig måte at de er opptatt. Barnehagen vil neste barnehageår ha aktiviteter og læringsmiljø som er preget av fagområdet kunst, kultur og kreativitet, og personalet vil først og fremst informere og synliggjøre dette arbeidet til foreldrene gjennom den muntlige daglige kontakten, men samtidig bruke barnehagens hjemmeside til å informere om dette arbeidet gjennom bilder, praksisfortellinger og tekst. Tidsfrist: Den ene avdelingen vil ha en ny miniundersøkelse på område informasjon allerede innen 31.05, for å se om fokus på muntlig tilbakemeldinger, opplæring av vikarer og en mer stabil personalgruppe gjør at de skårer bedre på dette området. Ellers vil dette tiltaket starte august 2015 og avslutte sommeren Område Skotbu: Barnehagens uteområde med hensyn til barns utvikling, lek og læring Mål: Barnehagens uteområde er et spennende sted, der det er mulighet for utforskning, undring, lek og fysisk aktivitet. Tiltak: Vi vil bruke området utenfor barnehagens gjerde enda mer aktivt, og synliggjøre for foreldrene at nærmiljøet brukes som en del av barnehagens område. Vi vil igangsette noen prosjekter for å fremme leken i uteområde; 3

68 - Vi vil lage et utekjøkken der barna kan leke og lage mat. - Vi vil lage en snekkerbod i dukkehuset. - Vi vil lage en sykkelbane, male en vei på asfalten og sette opp trafikk skilt. - Vi vil ta med spennende ting ut i leken f.eks forming og maling, lage vannrenne på regnete dager, bruke zalo og skum slik at barna kan forske og undre seg. - Vi vil lage små forsker-kasser som voksne har ansvar for, men som barna kan ta med ut til inspirasjon for utforskning. Tidsfrist: Prosessen har allerede startet og skal jobbes med hele neste barnehageår og evalueres november 2015 og mai Område Blåveiskroken: Dine muligheter for medinnflytelse over tilbudet i barnehagen. Mål: Vi legger til rette for medinnflytelse fra foreldre i forhold til barnas hverdag. Tiltak: Gjennom barnehagens hjemmeside og internpost vil foreldrene bli oppfordret å komme med tilbakemeldinger, tanker, ideer og tips. Alle tilbakemeldinger blir tatt opp til felles drøfting i personalgruppa, og det vil være med i personalets vurderinger i videre planlegging og gjennomføring. Det vil bli synliggjort på hjemmeside og internpost hvilke tilbakemeldinger som har kommet, og hvordan det vil bli jobbet med videre. Tidsfrist: Starter våren 2015 og evalueres november Dato: Anne Lena Strømsborg Styrer Kråkstad barnehage 4

69 BARNEHAGENS VURDERING VEDR. BRUKERUNDERSØKELSE VED DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2014 LANGHUS BARNEHAGE Barnehagens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: 66% Barnehagens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Resultat for brukerne: Barnehagen skårer godt på barns sosiale utvikling og personalets omsorg for barnet. Samt aktivitetsinnholdet i barnehagen. Det fremkommer at brukerne ikke er fornøyd med barnehagens mattilbud men vi må bli bedre på å informere om hva mattilbudet består i ( 4 smørelunsj og 1 varmt måltid pr uke). I tillegg har vi må vi bli bedre på å jobbe med barnehagen som kulturformidler. Trivsel: Barnehagen har høy skåre på at det er gøy i barnehagen samt at det er godt vennskap med andre barn. Brukermedvirkning: Barnehagen skårer lavt på foreldrenes medinnflytelse over tilbudet i barnehagen samt barnets muligheter til å få være med å bestemme innholdet i barnehagen. Su har valgt dette som ett av forbedringsområdene. Respektfull behandling: Barnehagen skårer høyt på at vi behandler både barn og foreldre med respekt samt tar små og store på alvor. Tilgjengelighet: Langhus barnehage skårer høyt på åpnings-og lukketidspunkt. Vi har jo utvidet åpningstid pga togpendlere. 1

70 Informasjon: Barnehagen skårer lavt på informasjon. Su har valgt dette som det andre forbedringsområdet. Fysisk miljø: Barnehagen skårer høyt over gjennomsnittet i Ski på barnehagens inneområder. Vi har jobbet mye med rommet som den 3.pedagog. Helhetsvurdering: Alt i alt ligger Langhus barnehage med et snitt på 4,8 som er snittet for Ski. Vi vil jobbe med å forbedre brukermedvirkning og informasjon. Barnehagen ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): 1. Område: Brukermedvirkning Tiltak:Hva blir viktig? Å ikke bare være en «tilbringer-rolle» som foreldre men få innsyn i barnas prosesser f.ex med matriell som er samlet inn, bidra på kunst-utstillinger og ønsker mer bilder i pedagogiske månedsbrev. Tidsfrist: August Område: Informasjon Tiltak: MyKid er et bra digitalt verktøy men må følges opp. Informasjon kommer for seint. Det samme med pedagogiske månedsbrev.ved henting: 1-2 setninger om mitt barn. Nye vikarer bør hilse og presentere seg. Tidsfrist: Så fort som mulig og må stadig følges opp. Dato: Mariann Gunneng Styrer Langhus barnehage 2

71 BRUKERUNDERSØKELSE KOMMUNALE BARNEHAGER 2014 BARNEHAGENS VURDERING Nordre Finstad barnehage Barnehagens totalvurdering av undersøkelsen Totalt var det god oppslutning om brukerundersøkelsen, svarprosent: 73. Totalt snitt 4,7 Dette gir et godt utgangspunkt for vurdering av svarene. Det ble gjennomført foreldremøter i hver avdeling der man gjennomgikk hva som ligger bak svarene. Inntrykket man sitter igjen med etter gjennomførte foreldremøter er mer positivt enn man kanskje kan lese ut av rapporten. For noen tema er det spesielle utslag for enkelte avdelinger, dette vil avdelingene selv følge opp. Det vil bli gitt tilbakemelding fra foreldremøtene for hver avdeling, med info om fokusområder og konkrete tilbakemeldinger på forslagene som kom opp. Oppsummering og videre fokusområder Foreldrene som var på foreldremøtene ga et generelt mer positivt inntrykk enn man kan lese i rapportens tallmateriale. Det er tre områder som har størst avvik sammenlignet med landsgjennomsnittet: - Resultat brukere - Informasjon - Brukermedvirkning Basert på brukerundersøkelsen er samtlige barnehager blitt bedt om å identifisere to områder med tilhørende tiltak som skal ha prioritet i tiden fremover. Dette som et ledd i å forbedre barnehagetilbudet ble det avhold SU-møte, hvor både foreldre- og ansatterepresentanter var til stede. Barnehagen har basert på dette kommet frem til to områder med tilhørende tiltak som skal prioriteres: 1. Område: Informasjon Tiltak: Personalet: Korte dagsreferat i punkter, stikkord om dagens gjøremål Bruk av fotoramme/ utskrift av fotografier for å visualisere Oppmuntre foreldrene til å gå inn på avdelingen, se på hva som henger på veggene, Bestrebe seg på å gi foreldrene muntlig mer konkret info om sitt barn oftere, men samvær/samspill med barna vil bli prioritert. I tillegg til tiltakene som gjennomføres i barnehagens regi oppfordres foreldre til å aktivt oppsøke barnas arena inne på avdelingen. Se på barnas kunstverk, bilder og annet på veggene, observere eget barn i lek og sette seg ned i barnas høyde. Man trenger ikke mye tid før man vil få veldig mye informasjon. Mye info som kan inspirere til god dialog med ditt barn. Tidsfrist: Avdelingene har allerede startet. Vurdere status i månedskiftet mai/juni ved å sende ut forespørsel til foreldrene 1

72 2. Område: Resultat brukere - mattilbud Tiltak: Det innføres ytterligere et måltid per uke hvor barnehagen står for måltidet, i tillegg til dagens varmmåltid. Dette blir et «smøre-selv» måltid. Denne type måltid synes barna er morsomt, i tillegg til at det er lærerikt og gir mestringsfølelse. Tidsfrist: Vurdere status i juni ved å se på: A. tidsbruk B. budsjettet I forhold til «Brukermedvirkning» vil barnehagen tydeliggjøre hvilke områder som foreldre har mulighet til å medvirke og hvilke områder av barnehagetilbudet som ikke i like stor grad lar seg medvirke av foreldre. I tillegg vil barnehagen gi bedre tilbakemelding på forslag som mottas i foreldremøte eller andre fora, men som ikke lar seg gjennomføre. Litt info om Nordre Finstad Barnehage Barnehagen er en barnehage med rom for alle og som gir fellesskap og glede. Våre avdelinger representerer et mangfold med ulike forutsetninger innenfor samme barnehage. Mangfoldet finnes på de aller fleste områder. Alle menneskene, både små og store, som til daglig befinner seg innenfor barnehagen, har med seg sine forutsetninger. Sammen skal vi skape toleranse overfor hverandre, berike hverandre og virke sammen i hverdagen. Personalet har et spesielt ansvar for å synliggjøre dette mangfoldet på en positiv måte. Mangfoldet gir seg ulike utslag: språklig, kulturelt, nasjonalitet, alder, funksjonsmessig, utseende, verdier, normer og regler. Både barn og voksne i barnehagen er spesielt heldige som får være en del av dette mangfoldet. Dette mangfoldet er med på å forme oss, og legge grunnlaget for verdier og holdninger, som vil være med på å prege oss videre i livet.» (Nordre Finstad barnehage, Årsplan del 2) Barnehagens barnesammensetning beriker barnas hverdag med tanke på barnas likheter og ulikheter og er tidlig en god forberedelse på likheter og ulikheter de møter i skolehverdagen. Barnehagen er inndelt i to hovedgrupperinger, småbarn (1 og 2 åringer) og storebarn (3, 4 og 5 åringer). Innenfor hver av disse grupperinger er det en sammensatt barnegruppe, mange personligheter og mange barn med spesielle behov. Innenfor hver av grupperingene er det stor forskjell på en 1 åring og en 2 åring i småbarnsavdelingen eller en 3 åring og en 5 åring i storebarnsavdelingen. Denne inndelingen er med å skape positive erfaringer i barnas hverdag, de utvikler sin personlighet i et fellesskap. Barna lærer av hverandre og de lærer å ta hensyn til hverandre. Selv om fellesskapstankegangen, gruppesamspill og det å lære av hverandre er grunnleggende i barnas hverdag, er det også veldig viktig for barnehagen å se og støtte hvert enkelt barn. 2

73 Oppsummering av samtlige tema i brukerundersøkelsen: *Tilgjengelighet er knyttet til åpnings- og oppholdstider og kan i liten grad bestemmes av avdelingene. I tillegg er det fastsatte regler for barnets maksimale daglige og ukentlig oppholdstid i barnehagen. Det anbefales at dette ikke er tema i diskusjonen på foreldremøte, da det i stedet bør fokuseres på avdelingen kan gjøre bedre ** Det foreligger kommunale planer om oppgradering av barnehagen, så følgelig bør ikke dette fokuseres i denne omgang Resultater i undergrupper Resultat for brukerne: Tilbakemeldinger fra foreldremøtene viser at det er ditt barns sosiale utvikling og omsorg for barnet som er de to spørsmålene som betyr mest, og her scores det godt. Aktivitetsinnholdet Foreldrenes tilbakemeldinger spriker en del. Både ut fra alder og fra avdeling til avdeling. Noen synes det er for mye aktiviteter og noen synes det er for lite aktiviteter. 3

74 Flertallet er fornøyd med 1 tur pr. uke, mens noen ønsker flere turer, og også andre typer turer enn det vi har i dag. Fin balanse mellom frilek og styrte aktiviteter. Foreldrenes sprikende svar bunner muligens i ens eget barns alder og personlighet. Barnehagen legger vekt på at aktiviteter som gjelder enten en avdeling eller en bestemt aldersgruppe skal inkludere alle de aktuelle barna. Tilrettelegging for læring Alt som skjer i løpet av en dag er læring. Foreldrene er fornøyd med at vi deler i smågrupper. De ønsker aldersblandete grupper slik at barna har noe å strekke seg etter. Merker at barna utvikler seg, og ser hva de lærer. Barnehagens mattilbud (sunn mat, riktig kosthold) Foreldrene synes at den maten vi serverer er sunn og stimulerer til riktig kosthold. Noen vil heller ha sunn mat sjeldent, enn dårlig mat oftere. Flertallet ønsker flere måltider. Mange ønsker en matpakkefri barnehage, selv om de ser at det tar bort mye tid til samvær og andre aktiviteter fra barna. Foreldrene ønsker ikke flere varme måltider. Det er blitt besluttet å innføre et smøre-selv måltid pr uke/pr avdeling i tillegg til varm måltidet. Se info fra hver avdeling etter hvert. Kulturformidling Hva er Kultur: Kultur innebærer handlemåter, vaner, tradisjoner, normer og regler. Det dreier seg også om felles historie og ikke minst en felles forståelse av historien. Kulturen styrkes gjennom felles språk, symbolverdier, klær og musikk. Dette gir en følelse av identitet og tilhørighet. Det er stort sprik i hva foreldrene legger i kulturformidling. Derfor er det også sprik i hva foreldrene forventer og om de er fornøyde eller ikke, eller i hvor stor grad de har vektlagt svaret. Lav score betyr ikke alltid at man er misfornøyd kom det frem i foreldremøtene. Det kom opp ønsker om besøk av teatergrupper (men ser at økonomien begrenser) og mer samarbeid med andre barnehager. Barnehagen skal jobbe med å synliggjøre hva de legger i kulturformidling og når de jobber med dette. F.eks rim og regler, sang, dans, musikk, historier, eventyr, turer i lokalmiljø, mat, m.m. 4

75 Trivsel: Foreldrene ser at barna trives og er derfor fornøyde Her varierte foreldrenes meninger ut i fra alder og avdeling. Foreldrene ser at barna har det gøy i barnehagen, det skjer mye, og barna gleder seg til å gå i barnehagen. Foreldre uttrykte ønske om mer samarbeid mellom avdelingene i forhold til alder. Brukermedvirkning: 5

76 Interesser for synspunkter De fleste opplever at det er god kommunikasjon, og at ting blir tatt tak i med en gang. Det er viktig for alle foreldrene å bli sett og lyttet til, at personalet tar det på alvor og gir tilbakemelding. Muligheter for medinnflytelse på tilbudet Foreldrene opplever at de har stor medinnflytelse. De føler de blir lyttet til, og at barnehagen stort sett er positive til innspill og har stor fleksibilitet i forhold til enkelt barnet. Foreldrene forventer at vi tar innspillene deres opp til vurdering, og gir tilbakemelding om utfallet. Noen foreldre mener de selv kan bli bedre på å gi konstruktive og konkrete innspill til barnehagen. Lav score kan i noen tilfeller henge sammen med at foreldre har for store forventninger til hva de kan ha medinnflytelse på og hvilke ønsker de har i forhold til endringer av eks. utelekeplassen Barnets muligheter til å velge selv Ønske om medvirkning har ofte sammenheng med økt alder og barnets utvikling. Foreldrene synes det er bra at barna har rammer. Fint at barnehagen tar tak i det barna er opptatt av, at barnas interesser blir tema. Foreldrene opplever at barna har stor grad av medbestemmelse, men mener også det er viktig å veie dette opp mot, individets behov opp mot gruppens behov. SU sitt arbeid for å sikre foreldrenes medvirkning Ved valg av SU-representanter sendes det ut informasjon om hvem det er og kontaktinfo til alle foreldrene. Barnehagen jobber med å finne et system for å gi kontaktinfo til representantene om alle barns foreldre (mail og telefonnummer). Dagens system fungerer ikke og det er vanskelig for representantene å nå foreldrene med info. Foreldrene bør tas med i «høringsrunder», slik at representanten ikke bare representerer seg selv, men vet noe om hva foreldregruppen på avdelingen tenker/mener. Sende ut informasjon, også hvis det ikke er saker på gang, for å vise hva som gjøres i SU. Det er viktig å gi god og klar informasjon om foreldrerepresentantenes oppgaver, om sammensetningen i SU, hvor også personalrepresentanter sitter, og hvilken myndighet SU har. Det utarbeides informasjonsskriv til alle foreldrene (som deles ut ved oppstart hvert år) og retningslinjer for SU-representantene. Til info har det blitt sendt ut to saker til høring i dette barnehageåret og det er veldig lav grad av tilbakemelding. 6

77 Respektfull behandling: Foreldrene opplever at de blir behandlet med respekt De sier de er fornøyd med hvordan vi behandler barna, bruk av humor, lytter til barna. Foreldrene føler at vi tar både dem og barna på alvor. Tilgjengelighet: Foreldrene er fornøyd med tilgjengeligheten 7

78 Informasjon: Hvordan ditt barn har det Ønsker at barnehagen forteller fra dagen mer uoppfordret, og at informasjonen er mer spesifikk om det enkelte barnet og om episoder og barnas opplevelser. Foreldrene mener at personalet er gode på å formidle viktig informasjon, men kunne tenke seg mer informasjon. Foreldrene ønsker daglig muntlig tilbakemelding om sitt barn. Foreldrene opplever at personalet ikke alltid har tid til dette. Og dette stemmer også, det er ikke alltid det lar seg gjøre, dette avhenger mye av tidspunktet for henting f.eks. God informasjon på foreldresamtalene. De ansatte bestreber å gi mer konkret info om ditt barn, oftere, men vil prioritere samvær med barna høyest. Hva som skjer i barnehagen Her er det sprik i hva foreldrene er interessert i. Ønsker: - Ukesplaner (på forhånd) - Månedsplaner (på forhånd) - Månedsinfobrev (i etterkant med erfaringer og spesifikke episoder) - Tema informasjon (på forhånd) - Diverse mail - Bilderamme - Infotavler Mange foreldre synes månedsbrevene er god informasjon, mens noen synes de er for lange, at det ikke er relevant informasjon, eller at det skal være mer personlig informasjon om det enkelte barn også i månedsbrevet. Mange foreldre mener de får den informasjonen de trenger. Det går ut en oppfordring til alle foreldre om selv å søke informasjon i barnehagen. Ta seg tid innimellom til en tur inn i avdelingen, se på barnas kunstverk, bilder og annet på veggene, observere eget barn i lek og sette seg ned i barnas høyde. Man trenger ikke mye tid før man vil få veldig mye informasjon. Mye info som kan inspirere til god dialog med ditt barn. 8

79 Den daglige kontakten mellom foreldrene og barnehagen i hente- og bringesituasjonen er den viktigste arenaen for foreldresamarbeid. Informasjon om barnet og om barnehagen foregår gjennom den daglige kontakten, årsplan del 1 og 2, avdelingenes informasjonsskriv, månedsbrev, foreldremøte, foreldresamtaler og oppslag i garderobene. (Nordre Finstad barnehage, årsplan del 2) Fysisk miljø: Inneområder Lokalene er som de er. Avdelingene er ikke store, men barna trives. Det er personalet som er avgjørende. Fysiske innemiljø Det er en barnehage, men ikke problematisk støynivå. Renholdet er veldig variabelt, og i perioder er renholdet for dårlig. Etter undersøkelsen er renhold flyttet til kveldstid. Følger opp om dette gir bedring i kvaliteten på renholdet. Måking og strøing kan, på lik linje med renhold, også bli bedre 9

80 Oppsummering Foreldrene som var på foreldremøtene ga et generelt mer positivt inntrykk enn man kan lese i rapportens tallmateriale. De tre områdene som man ser størst avvik sammenlignet med landsgjennomsnittet: - Resultat brukere - Brukermedvirkning - Informasjon Barnehagen ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): 1. Område: Informasjon Tiltak: Personalet: Korte dagsreferat i punkter, stikkord om dagens gjøremål Bruk av fotoramme/ utskrift av fotografier for å visualisere Oppmuntre foreldrene til å gå inn på avdelingen, se på hva som henger på veggene, Bestrebe seg på å gi foreldrene muntlig mer konkret info om sitt barn oftere, men samvær/samspill med barna vil bli prioritert. I tillegg til tiltakene som gjennomføres i barnehagens regi oppfordres foreldre til å aktivt oppsøke barnas arena inne på avdelingen. Se på barnas kunstverk, bilder og annet på veggene, observere eget barn i lek og sette seg ned i barnas høyde. Man trenger ikke mye tid før man vil få veldig mye informasjon. Mye info som kan inspirere til god dialog med ditt barn. Tidsfrist: Avdelingene har allerede startet arbeidet. Vurdere status i månedskiftet mai/juni ved å sende ut forespørsel til foreldrene 2. Område: Resultat brukere - mattilbud Tiltak: Det innføres ytterligere et måltid per uke hvor barnehagen står for måltidet, i tillegg til dagens varmmåltid. Dette blir et «smøre-selv» måltid. Denne type måltid synes barna er morsomt, i tillegg til at det er lærerikt og gir mestringsfølelse. Tidsfrist: Vurdere status i juni ved å se på: A. tidsbruk B. budsjettet I forhold til «Brukermedvirkning» vil barnehagen tydeliggjøre hvilke områder som foreldre har mulighet til å medvirke og hvilke områder av barnehagetilbudet som ikke i like stor grad lar seg medvirke av foreldre. I tillegg vil barnehagen gi bedre tilbakemelding på forslag som mottas i foreldremøte eller andre fora, men som ikke lar seg gjennomføre. Dato: Grethe Haugland Strøm Styrer Nordre Finstad barnehage 10

81

82

83 BARNEHAGENS VURDERING VEDR. BRUKERUNDERSØKELSE VED DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2014 SIGGERUD GÅRD BARNEHAGE Barnehagens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: 62 % Barnehagens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Resultat for brukerne: 4,8 i snitt. Barnehagen scorer fra 5 og oppover på barns sosiale utvikling og aktivitetsinnhold, men under 5 på barnehagens bidrag til barnas språkutvikling. På dette området må vi jobbe mer for å utvikle personalets kompetanse. Dette gjelder også språkutvikling hos de flerspråklige barna, selv om vi ikke har fått kommentarer fra foreldrene på dette. Under 5 og kommentarer på kosten i barnehagen, spesielt kornmåltid. 4,8 er et greit resultat, men ikke helt der vi vil være. Vi tror resultatet kan være påvirket av noe manglende informasjon til foreldrene. Vi planlegger å diskutere hvordan vi skal få til en bedre informasjonsflyt til foreldre. Trivsel: 5,0 i snitt. Vi har fått kommentarer på at barna trives i barnehagen og at foreldre opplever at barna har et godt samspill med de voksne. Vi opplever mange gode vennskap på avdelingene, og at de voksne er mer bevisste på å ta seg tid å være sammen med, og lytte til barna. Vi tilbyr nå flere aktiviteter til barna, og jobber mer målrettet med prosjektarbeid og dokumentasjon for å synliggjøre tilbudene. Vi jobber også nå mer i mindre grupper for lettere å skape gode samspillsituasjoner for barn-barn og barn-voksne i et rolig miljø. Brukermedvirkning: 4,4 i snitt. Vi får noen kommentarer på at barnehagen tar tak i ting med en gang når foreldrene har noen spørsmål, og at det oppleves enkelt å ta opp ting med barnehagen. Noen andre foreldre mener det motsatte, dvs at barnehagen ikke er lydhøre for foreldrenes kritikk. Foreldrene ønsker mer innflytelse over tilbudet i barnehagen noe som kan være tema for diskusjon i SU. På hvilke områder ønsker foreldrene mer innflytelse? 1

84 Vi opplever at vi har en god dialog med hjemmet, det blir derfor viktig for oss å finne ut hvordan vi kan få bedre resultat på dette området. Vi ønsker å være lydhør for foreldrenes meninger og forslag, og ta deres intensjoner på alvor. Respektfull behandling: 5,2 i snitt. Dette er et resultat vi er fornøyd med. Vi er glade for god score, og blir bevisste på at vi må fortsette det vi gjør i hverdagen, dvs møte hvert enkelt barn hver morgen for å kunne ivareta en respektfull behandling. Tilgjengelighet: 4,6 i snitt. Barnehagen scorer dårlig på åpningstid, men bedre på lukketidspunktet. Dette området kan eventuelt drøftes i SU hvorvidt det er behov for å sende ut en egen spørreundersøkelse på om barnehagen må åpne tidligere. Dette ble gjort for noen år tilbake, da ble resultatet at behovet var mindre enn antatt, men behovet kan ha forandret seg nå. Informasjon: 4,6 i snitt. Vi tror at dette score handler mye om voksentetthet og antall barn, selv om vi har hatt fokus på dette, oppnår vi ikke å få ønsket resultat. Vi fikk en kommentar på at foreldrene ønsker å få informasjon om sitt barn uoppfordret. I tillegg til den pedagogiske dokumentasjonen, kan hver avdeling skrive litt kort hva som har skjedd i løpet av dagen i barnehagen, og bli flinkere til å nevne positive opplevelser barnet har hatt. Personalet må bli flinkere til å gi litt ekstra informasjon til de foreldre som har barn som foreløpig ikke har så mye verbal kommunikasjon. Barnehagen gir ut informasjon både på mail og i papirform til foreldre på avdelingen. Mye informasjon står også i årsplanen. Vi må likevel diskutere hvordan vi skal klare å gi flere foreldre nok informasjon. Fysisk miljø: 4,6 i snitt. Vi har fått flere kommentarer på at barnehagen har et dårlig utemiljø, dårlige lekeapparater, for mye grus på området, glatt ved inngangspartiet om vinteren. Dette viser at det er stort behov for å gjøre noe med uteområdet. 2

85 Vi tror at mye av misnøyen med utemiljøet også har med voksentetthet å gjøre. Vi får noen kommentarer på at der er for lite voksne ute, så barna kan være trygge. Gjennomgående for de fleste kommentarene, er for store barnegrupper med for få voksne. Vi har god score på brukerundersøkelsen ang avdelingenes inneområder. Dette viser at vi har jobbet mye og bra med innemiljøet, selv om dette fortsatt er i utvikling. Vi ønsker likevel tid til å forbedre det fysiske miljøet inne på avdelingen. Til våren ønsker vi å forbedre barnehagens uteområde og tilpasse det mer til de minste barna i barnehagen. Helhetsvurdering: 4,9 er alt i alt fornøyd med barnehagen. Snittet totalt for barnehagene er 4,8. Vi har fått en god score, med noe forbedringspotensiale. Vi har allerede iverksatt små tiltak og større prosesser i refleksjon. Vi har blitt mer bevisste på det vi gjør bra, og hva vi kan bli bedre på. Vi må arbeide mer med språk, bli flinkere til å samarbeide med foreldrene, ha sunnere mat, bedre informasjon og barnehagens uteområde, er de sakene som skal stå i fokus framover. Barnehagen ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): 1. Område: Fysisk miljø. Tiltak: Fortsette utvikling og ferdigstille avdelingens innemiljø. Tidsfrist: 1.juni 2. Område: Informasjon og brukermedvirkning. Tiltak: Foreldremøte/undersøkelse. Dialog. Tidsfrist: Innen 24. april. Dato: Hanne G. O. Frang. + Marie Jønsson Styrer Siggerud Gård barnehage 3

86 BARNEHAGENS VURDERING VEDR. BRUKER-UNDERSØKELSE VED DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2014 SKOGHUS BARNEHAGE Barnehagens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: Vi har en svarprosent på 62%. En avdeling hadde bare fått 4 svar (31%), og har ikke fått resultatet for avdelingen. De andre avd har svarprosent: 57%, 68%, 70% I alt har 48 av 79 svart på undersøkelsen. Vi hadde 12 søskenpar, så det kan være grunn til å tro at disse/noen av disse har svart en gang. Denne svarprosenten anses som god, men vi ønsker veldig at det er flere som svarer neste gang. Selv om vi har etterspurt det flere ganger før fristen, så er det ikke alle som følger det opp. Det er vanskelig å vite årsaken til dette. Vi er totalt godt fornøyd med resultatet av undersøkelsen; i snitt ligger vi godt an i forhold til snittet i Ski kommune, og er meget fornøyd med at foreldrene svarer 5.1 på spørsmålet om i hvor stor grad de er fornøyde med barnehagen. Barnehagens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Resultat for brukerne: Vi scorer høyt på flere av spørsmålene her, men ser at det som trekker ned snittet er svarene på barnehagens mattilbud. Så her har vi et forbedringspotensiale. Vi serverer variert og sunn kost, men er kanskje ikke flinke nok til å gi foreldrene nok informasjon om det. Vi antar også at foreldrene ønsker mer fokus på varm mat i barnehagen. Her er dilemmaet ofte å få til å lage mat sammen med en gruppe barn kontra det at en voksen tas ut av arbeidet med barna for å lage mat. Vi mener allikevel at de andre punktene er mye viktigere for barna, og er fornøyde med tilbakemeldingene. Trivsel: Her ligger vi over snittet i Ski, og omtrent på snittet for hele landet. Det er viktige spørsmål, og vi er godt fornøyde med foreldrenes tilbakemeldinger. 1

87 Brukermedvirkning: Her ligger vi også over snittet i Ski. Og jevnt med snittet i Norge. Vi ser at vi kan gjøre en innsats ifht informasjon når det gjelder muligheten for medinnflytelse og samarbeidsutvalgets arbeid. Det er et tankekors at det som regel er få som melder seg til å sitte i samarbeidsutvalg i barnehager, og det er få som gir respons når vi etterspør tilbakemeldinger om f.eks. årsplan. Det er vanskelig å vite hva det er foreldrene ønsker medvirkning på. Det vil vi samarbeide med samarbeidsutvalget for å finne ut. Respektfull behandling: Vi scorer over snittet på landsbasis, og er veldig fornøyd med tilbakemeldingen. For oss er dette et av de viktigste områdene barnehagen jobber med i forhold til brukerne. Tilgjengelighet: Vi er fornøyd med score på dette området. Svarene tyder på at de aller fleste er meget fornøyd med lukketidspunktet, men at noen ønsker at vi åpner litt tidligere. Dette kan ha noe å gjøre med avstand til togstasjon og at flere med plass i barnehagen bor i Kråkstad og på Finstad. Vi vil se på dette i samarbeidsutvalget. Informasjon: Her er vi litt under landssnittet og litt over snittet i Ski. Uansett er dette noe vi vil jobbe for å utvikle. Vi må finne ut av hvordan informasjonsflyten fungerer nå, og hvordan/hva foreldrene ønsker. Det blir kanskje for mye info på forskjellige steder. Derfor vil vi jobbe med bedre oversikt og færre kanaler (steder). Vi må også snakke med foreldrene om forventninger ang info om egne barn, og se på vår mulighet til å møte dette, bl.a. ifht tidsbruk. Fysisk miljø: Her ligger vi litt under snittet i Ski og landet for øvrig. 2

88 Vi må finne ut hva foreldrene forventer, og informere tydeligere om hvorfor vi gjør som vi gjør med det fysiske miljøet. Bl.a. når det gjelder gjenbruk. Våre budsjetter rekker ikke til å kjøpe nye møbler og nytt utstyr veldig ofte. Barnehagen er 10 år, og det er behov for noe oppgradering mht utstyr og inventar utover det vi klarer på eget budsjett. Vi legger vekt på hva og hvordan barna bruker rommene, arealene og utstyret, og det er en annen plattform enn mange voksne tenker. Mer informasjon og dialog om dette er bra. Vi har også et stort og romslig uteområde, og ligger tett inntil skogen, som vi bruker mye. Vi vet at mange foreldre er kritiske til hvordan renholdet i barnehagen fungerer. Det kan dreie seg om kvalitet, tidspunkt, prioriteringer og hvilke forventninger man har. Helhetsvurdering: Vi er godt fornøyd med tilbakemeldingene vi har fått. Vi ser hva det er viktig å vedlikeholde, og hva det er viktig å informere bedre om og jobbe mer med. Barnehagen ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): 1. Område: Informasjon Tiltak: Samarbeide med foreldre og samarbeidsutvalget om forventninger og behov. Og se på hvilke muligheter vi har. Dette gjelder informasjon knyttet til flere av områdene. Vi vil derfor lage en plan for dette, som vi tar opp i samarbeidsutvalget og med foreldrene. Herunder også det som gjelder mat, åpningstid og renhold. Tidsfrist: innen august Område: Vedlikeholde de gode tilbakemeldingene Tiltak: Analysere hva vi gjør som oppleves bra. Samarbeide med foreldrene/samarbeidsutvalget om dette. Jobbe videre internt med opplæring og fag, holdninger, verdier og dialogen med foreldrene. Tenke på omdømme innad og utad. Være gode og omsorgsfulle i samspill med barna. Tidsfrist: Plan for dette innen august 2015 Dato: Olav Kaldahl Styrer Skoghus barnehage 3

89 BARNEHAGENS VURDERING VEDR. BRUKERUNDERSØKELSE VED DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2014 SKOGLIA BARNEHAGE Barnehagens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: Skoglia har et snitt totalt på 5,2 og en svarprosent på 27 % Det må nevnes at barnehagen har svært mange søsken og ser at av de som ikke har svart går det under denne gruppen. Vi er svært fornøyd med resultatet personalet som vårt s.u./foreldre Der hvor prosentsvar er lavere enn ønsket ser vi det som viktig å gå inn og vurdere å reflektere bak svarene de behov foreldrene har. Barnehagens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Resultat for brukerne: Trivsel: Snitt 5,3 Mål og vedlikeholde det gode resultat. Her nevnes spesielt Godt samspill med voksne og at det er gøy i barnehagen som gode indikatorer for vedlikehold Brukermedvirkning: Snitt 4,9 Su trekker frem su sitt arbeid for å sikre foreldrenes medvirkning som lite i samsvar med opplevd kontakt. Dermed stiller de seg uforstående til at svarprosenten ikke er høyere enn 4,7 %. Som personalet ønsker vi og utforske mer på «Dine muligheter til innflytelse over tilbudet i barnehagen på 4,7 % Hva er opplevd ikke mulig innflytelse. Er det innenfor rammene vi har vi vårt barnehagemandat eller er det ønskelige «tilleggsprodukter» som få brukere har. Her vil vi gå i dialog med foreldre enkeltvis og på foreldremøter hvor vi ønsker dialog på mulig innflytelse og hvordan vi kan ivareta behov best mulig. 1

90 Barnets mulighet på medinnflytelse over tilbudet er 5,2 % og dette er bra og har høy verdi for oss. Respektfull behandling: Snitt 5,4 % I aller høyeste grad for oss å vedlikeholde det gode resultat. Vi får 5,5 % for å behandle barnet med respekt som er svært viktig for oss og 5,4 % for foreldre. Alle møter er viktige, lytte og prøve å forstå. Gi gode svar som er forståelig og vurdert. Tilgjengelighet: Snitt 5,4 % I aller høyeste grad å vedlikeholde. Informasjon: 4,9 % Dette område vil vi forbedre. Foreldre svarer «Informasjon om det som skjer i barnehagen» 4,8 % Dette må bli bedre. Vi vil analysere hva som kan bli bedre. Hva som er behovet hos foreldrene før vi finner på egne løsninger. Her er det viktig å gå i dialog med foreldre på samme tid reflektere over hva vi kan gjøre bedre av bl.a. skriftlig informasjon, hva som mangler om hva som skjer og vurdere alternative former for informasjon slik at det når alle. Fysisk miljø: Snitt 4,9 % Støy og renhold får 4,6 %. Her er det forbedringspotensialet som det jobbes med. En del av materialet vårt er slitt og står for utskifting og får 4,8 % mens vår uteområde får 5,3 % som er særs bra og som er et unikt uteområde i barnehagesammenheng. Helhetsvurdering: Snitt 5,3 % Vi er i helhet fornøyd og mener undersøkelsen er adekvat med opplevd fornøydhet der vi skårer som best. Områdene vi ønsker bedre er verdt å jobbe med videre som en indikator på hva som kan blir bedre og som vi selv ønsker bedre resultat på. 2

91 Barnehagen ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): 1. Område: Informasjon Tiltak: Gå i dialog med foreldre på vårens samtaler 2015 og høstens foreldremøter. Personalet gjør fra d.d. endringer på månedsplan angående informasjon om hva som skjer i barnehagen for å gjøre dette bedre Tidsfrist: Område: Vedlikeholde Her trekkes område Respektfull behandling frem. Barnehagens bidrag til språkutvikling, kompetanse for å gjøre en god jobb, omsorg for barna som svært viktige område Tiltak: På alle møter er dette tema. Barnehagens styrer og pedagogiske ledere bærer spesielt det faglige ansvar for å opprettholde og vedlikeholde nevnte områder. I tillegg har alle et medansvar på å lede seg selv til gode resultater Tidsfrist: Vedvarende Dato: Birgit Authen Styrer Skoglia barnehage 3

92 BARNEHAGENS VURDERING VEDR. BRUKERUNDERSØKELSE VED DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2014 SMEDSRUD BARNEHAGE Barnehagens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: Smedsrud barnehagen hadde 5,2 i snittscore, noe som tilsvarer landsgjennomsnittet. Gjennomsnittet i Ski kommune var 4,9. Barnehagen er i det store fornøyd med resultatet, men ser også forbedringspunkter. Disse er tatt opp i lederteam, på avdelingsmøter og personalmøter, samt i samarbeidsutvalget i barnehagen, der foreldrene deltar. Tiltakene er godt diskutert. Barnehagens svarprosent var 57 %. Vårt tiltak for å bedre dette er mer informasjon i forkant av undersøkelsen, samt tydeliggjøre at den kan besvares elektronisk. I tillegg vil avdelingene henge opp lister der foreldrene krysser av for når undersøkelsen er gjennomført. Dette gir personalet mer «treffsikkerhet» i forhold til å oppmuntre til å gjennomføre undersøkelsen. Barnehagens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Resultat for brukerne: Her scorer barnehagen lavt på mattilbud, og på kulturformidling. Mattilbudet: En avdeling vil ta tak i mattilbudet og jobbe med dette, for å se om dette gir utslag på brukerundersøkelsen. Avdelingen vil arbeide med mat både gjennomløpende i året, samt sette det opp som årlig prosjekttema. Som gjennomløpende tema, handler dette om synliggjøring av mattilbudet i barnehagen, som avgrenset prosjekttema handler det om ekstra fokus både i forhold til kunnskap, ferdigheter og holdninger til mat/måltider hos barna. Kulturformidling: Barnehagen skal tydeliggjøre arbeidet med kultur. Vi bruker begrepet for lite, og foreldre får ikke innsikt i hvordan vi arbeider med dette. Kulturbegrepet skal i større grad inn i årsplan og ukeplaner vi skal bevisstgjøre og synliggjøre vårt eget kulturelle arbeid. Trivsel: Barnehagen har gjennomsnitt på 5 på dette spørsmålet, prioriterer ikke å arbeide mer med dette nå. Brukermedvirkning: Her scorer barnehagen 4,6 i snitt. Lavest på Foreldres muligheter for påvirkning, samt samarbeidsutvalgets arbeid med å sikre påvirkning. Foreldres mulighet for påvirkning: Barnehagen skal tydeliggjøre den muligheten foreldrene har til påvirkning. Vi legger dette inn i foreldresamtalene, samt skal oppmuntre til innspill på virksomheten i forkant av fastsettelse av årsplanen. Vi skal også tydeliggjøre 1

93 muligheten foreldre har til å påvirke gjennom sine foreldrerepresentanter, gjennom oppslag på avdelingene. Respektfull behandling: Barnehagen har snitt på 5,3, og vil arbeide for å opprettholde dette. Tilgjengelighet: Barnehagen har snitt på 5,4, og vil arbeide for å opprettholde dette. Informasjon: Barnehagen har snitt på 4,6. Vi har diskutert tiltak rundt vår informasjon. Foreldrene har bidratt med tips vi skal jobbe med. Det er informasjonen som gis ved henting foreldre kan ønske mer av. Gjerne i from av episoder fra hverdagen som bekrefter at de ansatte har sett «mitt barn» Samtidig gir dette ansatte et dilemma i forhold til tidsbruk. Vi skal se på om vi kan jobbe mot en mer bevisst formidling, dvs sikre at alle får noe gjennom uka. Dette må vi se nærmere på. Fysisk miljø: Snitt er 4,8. Dette punktet jobber vi med uten at det har noen sammenheng med brukerundersøkelsen. Helhetsvurdering: Snitt 5,2 i Smedsrud dette er vi fornøyd med. Barnehagen ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): 1. Område: Kultur gjelder alle avdelinger Tiltak: se ovenfor Tidsfrist: Gjennom året (Planer + info) 2. Område: Informasjon Mitt barn + tilbudet/innhold Tiltak: Se overfor Tidsfrist: Arbeides med utover våren 2015 nye rutiner fra august 2015 Dato: Marit Karlsen Styrer Smedsrud barnehage 2

94 BARNEHAGENS VURDERING VEDR. BRUKERUNDERSØKELSE VED DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2014 TROLLSKOGEN BARNEHAGE Barnehagens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: Barnehagen fikk informasjon om undersøkelsen samme dag som svarfristen gikk ut. Det vil si at vi kom altfor sent inn i prosessen med å motivere foreldre til å søke. Flere foreldre var irriterte fordi de mente de hadde svart, men likevel fikk purring. En del foreldre fikk undersøkelser fra skole, helsestasjon og barnehage i løpet av kort tid. Noen mente at de ikke hadde fått undersøkelsen for barnehagen. Vi mener at det er svært viktig at barnehagen får presis informasjon i forkant om når og på hvilken måte undersøkelsen sendes ut. Det samme gjelder hvilke problemstillinger undersøkelsen inneholder, for å kunne hjelpe foreldre som lurer på hva begrep som brukes betyr. Vi ønsker at undersøkelsen gjennomføres tidligst i januar og ikke ved starten av et barnehageår. Vi er ikke fornøyd med en svarprosent på 54. En avdeling har under 50 %, mens en annen ligger på nøyaktig 50 %. Vi har kun 27 svar. Med så få svar er feilmarginen stor. Barnehagens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Resultat for brukerne: Resultatet er lavere enn forventet på noen spørsmål. Vi ser behov for mer konkret informasjon og kommunikasjon med foreldrene. Trivsel: Det er greie resultater, med unntak av spørsmålet om allsidig lek og aktiviteter. Brukermedvirkning: Også her er det greie resultater. Respektfull behandling: Vi er svært fornøyde med dette resultatet og mener at det gjenspeiler barnehagens satsning på godt samspill og gode relasjoner med brukerne. Tilgjengelighet: Vi skårer lavt på åpningstidspunktet, men har aldri fått noen forespørsler om endring. Informasjon: Greit resultat. 1

95 Fysisk miljø: Greit resultat. Helhetsvurdering: Vi er fornøyd med resultatet. Barnehagen ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): 1. Område: Informasjon Tiltak: Informere om daglige aktiviteter og bruke bilder og tekst i større grad. Tidsfrist: mars Område: Trivsel; allsidig lek og aktiviteter Tiltak: Vurdere leke og aktivitetstilbudet og de ansattes engasjement i dette. Tidsfrist: desember 2015 Dato: Beate Finstad Nilsen Styrer Trollskogen barnehage 2

96 TUSSESTIEN BARNEHAGES VURDERING VEDR. BRUKERUNDERSØKELSE VED DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2014 Barnehagens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: Vi oppnår en god skåre, dvs. en skåre på 5,2 mht. hvor fornøyd alt i alt brukerne er med barnehagen som barna går i. Dette tilsvarer snittet for Norge og ligger over snittet for de kommunale barnehagene i Ski kommune. Vi kommer på en delt 4. plass i Ski kommune. Vi ser ut til å ha en engasjert og interessert foreldregruppe i Tussestien barnehage. Hele 82 % hadde tatt seg tid til å svare på brukerundersøkelsen. Dette betyr at vi hadde den høyeste svarprosenten i hele Ski kommune. Barnehagens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Resultat for brukerne: Resultat for brukerne tilsvarer en skåre på 5, som er 0,2 poeng over snittet for Ski. Landsgjennomsnittet er her 5,1. Trivsel: Her oppnår barnehagen en svært god gjennomsnittskåre på 5,3 poeng. Dette er vi godt fornøyd med, og som vi må sørge for å opprettholde dette gode nivået. Landsgjennomsnittet ligger på 5,2. Brukermedvirkning: Når det gjelder muligheter for medvirkning (inkluderer både foreldrenes og barnas mulighet for medvirkning) er gjennomsnittskåren på 4,8 poeng. Dette tilsvarer gjennomsnittet for Norge, men ligger 0,3 poeng over snittet for Ski totalt. Her må vi sørge for å opprettholde mulighet for medvirkning, og om mulig tenke litt nytt. Respektfull behandling: Her oppnår Tussestien barnehage en svært god skåre, dvs. 5,5 poeng, noe som er 0,1 poeng over gjennomsnittet for Norge og 0,2 over gjennomsnittet for Ski kommune. Dette er vi svært fornøyd med. Det viser at personalet har en god måte å møte foreldre og barn på. Vi har jobbet mye med våre verdier, dvs. respekt, åpenhet og ansvarlighet. Betydningen av et godt, tilstedeværende personale, god interaksjon mellom den ansatte og den enkelte forelder, og mellom den ansatte og det enkelte barn, kommer tydelig fram her. Tilgjengelighet: Her oppnådde vi en gjennomsnittskåre på 4,9 poeng, og det har med åpningstid å gjøre. Lukketidspunktet oppnådde en høyere skåre enn tidspunkt for åpning. Da vi tok opp dette med åpningstid på foreldremøtet vi hadde nå nylig, i etterkant av undersøkelsen, og , var det imidlertid ingen som nevnte dette som et problem, og som ønsket å endre dette. Erfaringer fra en del andre barnehager har vist at flere foreldre kan ønske dette, og når 1

97 barnehagen så har justert åpningstiden, har det vist seg at kanskje et par barn har benyttet seg av muligheten til å levere tidligere enn den vanlige åpningstiden, som opprinnelig er kl I en 4-avdelingsbarnehage vil det dermed være ugunstig å ta hensyn til disse ønskene, ettersom det går ut over det totale tilbudet for de andre barna. Informasjon: Her ligger vi på gjennomsnittet for Norge, dvs. en skåre på 4,8, som er 0,3 over gjennomsnittet for de kommunale barnehagene i Ski kommune. Fysisk miljø: Det er her vi skårer dårligst, dvs. en skåre på 4,6. Gjennomsnittet for Norge ligger på 4,7 poeng og for Ski 4,5. Uteområdet i Tussestien barnehage trenger opprustning, spesielt i forhold til utelekeplassen foran barnehagen, i forhold til lekeapparater og utelekeskur, samt i forhold til murer, gangveier og gjerder. Dette må prioriteres og jobbes med fra sentralt hold. Når det gjelder barnehagens innemiljø, må vi fortsette å jobbe med dette, slik at det kan bli et mest mulig inspirerende og oversiktlig leke- og læringsmiljø inne på de ulike avdelingene. Helhetsvurdering: Her oppnår vi en skåre på 5,2 som tilsvarer gjennomsnittet for Norge, og ligger 0,3 poeng over snittet for barnehagene i Ski kommune. Dette betyr at brukerne er godt fornøyd. Barnehagen ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): 1. Område: Barns og foreldres mulighet til medvirkning 2. Tiltak: Vi har allerede invitert til og gjennomført to foreldremøter (et for småbarnsavdelingene og et for storbarnsavdelingene), hvor foreldrene kom med innspill. Vi skal nå ta med oss innspillene inn i neste barnehageår og bruke dem i ny årsplanlegging. Høstens foreldremøte, dvs. høsten 2015, vil vi invitere til mer foreldreaktivitet ved for eks. bruk av gruppediskusjoner/gruppeoppgaver. 3. Tidsfrist: Årsplanen skal være ferdig i august, så jeg setter Foreldremøtene vil være september/oktober. Barns mulighet til medvirkning vil være en vedvarende prosess som må foregå i det daglige arbeidet gjennom hele året, dvs. at det blir ivaretatt på den enkelte avdeling gjennom aktiviteter og opplegg. 1. Område: Barnehagen som kulturformidler 2. Tiltak: Se punkt 2 ovenfor. Minst to av de pedagogiske lederne skal delta på en konferanse i mai 2015, som bl.a. vil ha kulturformidling som tema. 3. Tidsfrist: Se punkt 3 ovenfor. Dato: Karin W. Austreim Styrer i Tussestien barnehage 2

98 BARNEHAGENS VURDERING VEDR. BRUKERUNDERSØKELSE VED DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2014 Vardåsen barnehage Barnehagens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: Svar prosenten for hele barnehagen er på 57%. Foreldregruppen har gitt tilbakemelding på at siden barnehagen skal legges ned til sommeren har det ikke vært like viktig for dem å svare denne gangen. Snitt totalt for barnehagen er på: 4,8 Punktet fysiske miljø trekker veldig ned snittet, barnehagen er gammel og det er ikke blitt gjort vedlikehold de siste ti årene da det har vært snakk om nedleggelse. Nå leggerbarnehagen ned til sommeren og vi velger derfor å ikke jobbe med dette. Barnehagens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Resultat for brukerne: Her er snittet 4,9. De punktene vi skårer lavest på er mattilbud (4,3) og barnehagen som kulturformidler (4,5). Vi har jobbet med dette i grupper sammen med foreldrene, noen foreldre synes mattilbudet er bra, andre ønsker mer av alt og særlig varm mat, men de er samtidig beviste at de vil ikke ha det om det går utover andre ting. Vi serverer i dag to måltider hver dag, varm mat en til to ganger i uken, vi kan ikke se at vi klarer å få mer ut av de midlene vi har, men vi ønsker å bli flinkere til å synliggjøre hva vi serverer og hva vi legger i måltidene. Barnehagen som kultur formidler: her ønsker foreldrene at vi skal gå mer på kino, museum og teater. Dette er noe vi ikke kan gjøre, men vi må bli flinkere til å synliggjøre hvordan vi jobber med kultur og mangfold i barnehagen i hverdagen og ikke bare til fest. Trivsel: Snitt: 5,0 Dette er vi fornøyd med, men ønsker å sette mer fokus på vennskap. 1

99 Brukermedvirkning: Snitt: 4,6 Det vi ønsker å ta tak i her, som foreldrene er usikre på, er hvor mye medvirkning barna har på sin hverdag, tror vi er for dårlig til å fortelle om det og hverdagen til barna. Vi ser også at brukerundersøkelsen ikke henger helt sammen med tilbakemeldingene vi fikk i gruppearbeidet, men at vi allikevel ønsker å jobbe med synliggjøre for å skape forståelse. Respektfull behandling: Snitt: 5,2 Dette er vi fornøyd med, men samtidig er dette noe vi jobber med hele tiden. Tilgjengelighet: Snitt: 5,5 Informasjon: Snitt: 4,4 Dette er et punkt vi ønsker å ta tak i, hvilken informasjon, hva og på hvilken måte. Dette har vi tatt opp i gruppearbeid og fått flere tilbakemeldinger. Dette er også et arbeid vi kan ta med oss inn i ny barnehage. Fysisk miljø: Snitt: 3,8 Se kommentarer i innledningen. Helhetsvurdering: Snitt: 4,8 Vanskelig å si hvorfor dette er så lavt, men foreldrene gir tilbakemelding på at usikkerhet rundt nedleggelse og ikke vedlikehold henger sammen med svaret her. 2

100 Barnehagen ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): 1. Område: Informasjon Tiltak: 1. forsetter å sende ut informasjon på mail 2. jobbe med å legge jevnlig informasjon på hjemmesiden, gjøre den levelig 3. lage gode rutiner for tilbakemelding ved henting, ringe for å gi informasjon som haster Tidsfrist: Jobbe med å synliggjøre arbeidet vårt i årsplan arbeidet til vår 2015 Lage rutiner for informasjon planleggingsdager august 2015 i ny barnehage Vi jobber allerede med å bedre hjemmeside og vi sender ut ukes referat hver uke, dette vil vi forsette å jobbe med. 2. Område: Medvirkning Tiltak: Det vi ønsker å ta tak i her, som foreldrene er usikre på, er hvor mye medvirkning barna har på sin hverdag, tror vi er for dårlig til å fortelle om det og hverdagen til barna. Lage gode rutiner for å klare å videreformidle hverdagen i barnehagen og barnas deltagelse og medvirkning. Tidsfrist: vår og høst 2015 Dato: Therese Vestengen Bjørø Styrer Vardåsen barnehage 3

101 BARNEHAGENS VURDERING VEDR. BRUKERUNDERSØKELSE VED DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2014 VESTRÅT BARNEHAGE Barnehagens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: Svarprosent: 49% Brukerundersøkelsen viser tydelig foreldre som ikke er fornøyde med tilbudet barnehagen gir. Det går både på samarbeid mellom barnehage og hjem på avdelingene, men også med ledelsen i barnehagen. Foreldrene viser oss behov for mer og spisset informasjon om hva som skjer i barnehagen. Vestråt barnehage er ingen dårlig barnehage, men vi har ikke klart å vise foreldrene hva vi er gode på og hva vi gjør i det daglige, der hvor den viktigste pedagogiske jobben gjøres. Barnehagens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Resultat for brukerne: Med en snittscore under dette punktet på 4.2 er det tydelig at foreldrene savner mer aktiviteter, men mye av dette tror vi handler om informasjon om hva vi faktisk gjør i barnehagen. Barnehagen sammen med BR/SU skal se på hvordan informasjonsflyten fungerer og hva av informasjon foreldrene savner. Barnehagens omsorg for barna scorer vi for dårlig på, personalet er ikke tilfreds med å få medium score på dette og vil jobbe med hva, hvordan og når vi gir informasjon om hvordan barna har hatt det i barnehagen, hvor godt vi har sett dem. Trivsel: Her scorer vi helt greit, 4.6 er ikke noe dårlig resultat, men vi tenker at det henger sammen med forrige punkt, informasjon om hva som skjer i barnehagen og om hvordan barnet har hatt det i barnehagen. Brukermedvirkning: Dette punktet bærer preg av dårlig samarbeid mellom foreldrerepresentantene og barnehagens ledelse. Her er det satt i gang tiltak for å bedre samarbeidet og få bedre dialog rundt punkter som omhandler oss som skal samarbeide. Respektfull behandling: På dette punktet skal vi score bedre, 4.4 i snitt mot landets dårligste kommune som er 4.5. Vi skal bli bedre i måten vi møter våre brukere, enten det handler om foreldre eller barn. Dette henger nok sammen med at samarbeidet mellom ledelsen i barnehagen og foreldrene har vært for dårlig. Vi (SU/BR og ledelsen) har startet friskt og på nytt og er alle enige at vi kun kan gå opp og framover. 1

102 Tilgjengelighet: Dette punktet scorer vi bra på. 4.8, tilsier at foreldrene stort sett er fornøyd med både åpne og lukke tidspunktet, men at noen ønsker utvidet åpningstid stemmer nok. Dette er en diskusjon vi ikke tar i barnehagen på nåværende tidspunkt. Informasjon: Dette punktet gjenspeiler tidligere kommentarer under andre punkter, dette er noe vi som barnehage må ta tak i og bli bedre på. Fysisk miljø: Barnehagen er relativt ny, åpnet i De ansatte opplever inneklima som bra, men jeg ser av noen kommentarer at renhold er blitt kommentert. Vi ligger på snittet i Ski kommune og det er helt greit. Vi skal jobbe med det fysiske læringsmiljøet, gjøre det mer utfordrende og interessant. Helhetsvurdering: Alt i alt er foreldrene medium fornøyd med jobben barnehagen gjør, gjennom flere tiltak skal vi bli bedre på alle områder. Barnehagen ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): 1. Område: Brukermedvirkning Tiltak: - Gjenoppta dialog med brukerne og sammen jobbe barnehagen opp og fram. - Være lyttende og åpen for innspill, kommentarer, konstruktiv kritikk og positive tilbakemeldinger. Tidsfrist: våren Område: Informasjon Tiltak: - Spørre foreldrene hva, hvordan og hvor de ønsker størstedelen av informasjonen. - Mer åpenhet, se hva som er mulig å få til av foreldrenes ønsker og ha dialog rundt ønskene. Tidsfrist: Våren 2015 Dato: Arnfinn Jensen Styrer Vestråt barnehage 2

103 BARNEHAGENS VURDERING VEDR. BRUKERUNDERSØKELSE VED DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2014 VESTVEIEN BARNEHAGE Barnehagens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: 63 % svarte Barnehagens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Resultat for brukerne: Samme gjennomsnitt som Ski kommune 4,8. Dette kunne vært bedre informasjon både før og i etterkant, men barnehagene fikk ikke beskjed om at undersøkelsene var sendt ut, og vi mistet derfor muligheten til å informere foreldre. Ellers kan det være slik at de som har sterke meninger svarer, og resten ikke vil bruke tid på dette? Vi lurer også på om noen som har flere barn i barnehagen har svart på vegne av ett barn og ikke flere? Svarprosenten fordeler seg slik på avdelingene: Vestveien totalt: 38 stk og 63 % svar Toddlerne 6 stk. -43 % Utforskerne 18 stk % Filosofene 14 stk % Vestveien barnehage scorer litt under landsgjennomsnittet og er helt på snittet for Ski kommune. Som den nyeste barnehagen i Ski må vi si oss fornøyd med dette. Systemer og informasjon tar tid å bygge opp, og vi har måttet fokusere på noen ting, og la andre ting komme etter hvert. Vi jobber hele tiden etter en plan for å ha god kvalitet på absolutt alle områder. Generelt ser vi at vi ikke får informert om alt hva vi driver med godt nok, og det vil vi jobbe videre med. Trivsel: Totalt 4,9 Her ser vi at det varierer mellom 4,6 og 5,2 avdelingene mellom. Barnehagen gjorde en omrokkering høsten 2014 som vi antar har betydning for dette. Vi rullerte på personalet og fikk til en mer stabil hverdag spesielt på den mest utsatte avdelingen. Vi er likevel ganske fornøyd for vi ser at vår satsning på voksenrollen har ført til mye bra. Vi tar med oss positive kommentarer på personalet her, og vil fortsette å jobbe systematisk for å ha god stabilitet og forutsigbarhet. Informasjon angående enkeltbarna og barnehagens pedagogiske arbeid vil forhåpentligvis bedre dette. 1

104 Brukermedvirkning: Totalt 4,6 Vi ligger litt over snittet i Ski og litt under landsgjennomsnitt. Ganske bra. Her skiller spørsmål om samarbeidsutvalgets arbeid for å sikre foreldrenes medvirkning seg litt negativt ut med bare 4,3. I Vestveien barnehage får foreldrene tilbud til å påvirke der det er muligheter for påvirkning. Dette være seg gjennom høringsrunder som blir sendt ut og at de to foreldrerepresentantene samt styrer sjekker ut med foreldre der det er noe spesiellt. Vi er en kommunal barnehage som følger alt av overordnede lover og regler både med hensyn til personalpolitikk, drift og pedagogikk. De foreldre som er vant til private barnehage hvor foreldre sitter i styrer som er førende for hvordan barnehagen drives kan muligens oppleve liten påvirkningskraft. Respektfull behandling: Totalt 5,1 Dette er under landsgjennomsnitt og snittet i Ski, men likevel bra. Her ser vi litt i sammenheng med tidligere uro på en avdeling i og med at den skiller seg ut på brukerundersøkelsen. Vi ønsker å møte alle med respekt til enhver tid, og håper at dette er blitt bedre siden i høst. Dette er uansett noe vi til enhver tid jobber med. Tilgjengelighet: Totalt 5,3 Dette er bra og over snitt i Ski, men under landsgjennomsnitt. Vi kan se at åpningstiden er et spørsmål her, og vi sender ut et informasjonsskriv sammen med brukerundersøkelsen. Informasjon: Totalt 4,6 For dårlig, men over gjennomsnitt i Ski og under landsgjennomsnitt. Her ser vi at foreldre Fortrinnsvis savner informasjon om hvordan barnet har det i barnehagen. Vi ser kommentarer på at foreldre får både for lite og for mye informasjon. Dette var også tilbakemeldingene i fjor. Handler dette om møtene i garderoben eller det som sendes ut? Foreldresamtalene kom i etterkant av brukerundersøkelsen. Kan dette ha noe på si? Informasjon er et fokusområde vi tar med videre. Fysisk miljø: Totalt 4,2 Dette er dårlig og under både lands- og Ski gjennomsnitt. Det fysiske utemiljøet kan bli bedre med ny nabobarnehage. Her er det blant annet planlagt en ny sykkelvei som skal strekke seg gjennom begge barnehagene samt at her kommer det nye lekeapparater som vi kan gå på besøk gjennom porten og prøve. Vi legger likevel spesiellt merke til at det fysiske innemiljøet utpeker seg negativt. Dette handler ifølge kommentarer både om renhold, orden og det estetiske. Innemiljøet er et fokusområde vi tar med videre. 2

105 Helhetsvurdering: Totalt 4,8 Ganske bra. Rett under snittet i Ski og under landsgjennomsnittet. Vi ønsker å forbedre dette med å jobbe med informasjon og det fysiske miljøet (da spesiellt innemiljøet) samt ta med oss andre innspill i brukerundersøkelsen. Barnehagen ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): 1. Område: Informasjon Tiltak: Lage spørreundersøkelse rundt informasjon. Her lager FAU i samarbeid med SU og styrer en undersøkelse og sender ut. Gjennomgå informasjonsrutinene på avdelingene og finne forbedringsområder. Gjennomgå hva og hvordan formidles informasjon til foreldre? Tidsfrist: 30. mai Område: Det fysiske innemiljøet Tiltak: Kjøpe inn litt flere lekemateriell og møblere etter behov. Sjekke opp rundt renholdet fra kommunen og sende ut rutiner på dette. Noe innkjøp er allerede gjort og rom er i gang med å forbedres. Vi vil til enhver tid undersøke behov for materialer og skaffer evt. Ved hjelp av foreldreressurser. Tidsfrist: 30. mai 2015 Dato: Marit K. Horne Styrer i Vestveien barnehage 3

106 BARNEHAGENS VURDERING VEDR. BRUKERUNDERSØKELSE VED DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2014 VEVELSTADÅSEN BARNEHAGE Barnehagens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: Vi har en svarprosent på 55%, noe som er en lav svar prosent. Vi kan lære av dette til neste gjennomføring, med tanke på å informere og motivere foreldre til å svare. Gjøre foreldrene oppmerksomme på at dette er viktige tilbakemeldinger for oss, for videre arbeid og som forbedringsmateriale. Det kan være noen som ikke har mottatt undersøkelsen, og som ikke har informert barnehagen om dette. Vi har i barnehagen vår mange flerspråklige foreldre, det kan være en medvirkende årsak til den lave svarprosenten, at de ikke forstår spørsmålene, selv om det var mulig å få undersøkelsen på engelsk. Det kan være analfabeter blant våre brukere. Barnehagens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Undersøkelsen gir oss et bilde av hva som er viktig for brukerne, og hva vi må jobbe videre med. Av de 26 foreldrene som har svart er 4,3 prosent fornøyd med barnehagen der barna går. Noe som signaliserer at vi har noe å jobbe med her, men på hovedområdene trivsel skåre (5,1), tilgjengelighet skåre (5,0) og respektfull behandling skåre (5,1) er vi ikke så langt unna snittet i Ski kommune. På spørsmålet informasjon skåre (4,5) og brukermedvirkning skåre (4,3), gir oss indikatorer på at vi kan forbedre oss. Resultat for brukerne: Her får vi et snitt på 4,7, noe som er ok, hvis vi skal trekke ut noe som trekker ned, så er det spørsmålet om barnehagens bidrag til ditt barns språkutvikling, her skårer vi 4,3. Noe som er litt overraskende, da vi selv syntes det jobbes godt på dette området. Men, det vil være et forbedringsområde for oss, vi må bedre synliggjøre hva vi gjør og hvorfor, da særlig hva gjelder språkarbeid. Trivsel: Her får vi et snitt på 5,1. Noe vi kan se oss fornøyde med. Vi jobber med dette hver dag, alle skal trives hos oss og knytte vennskap med andre barn. Vi jobber videre med dette. Brukermedvirkning: Her får vi et snitt på 4,3. Vi opplever at det åpnes for at brukerne skal kunne reelt ha en medinnflytelse på tilbudet i barnehagen. De kan komme med ønsker på foreldremøter, i foreldresamtaler, til brukerrådet og i den daglige dialogen med personalet. Ved to anledninger sist år, ved vedtekts endringer og ved høringsutkast vedr barnehagekapasitet, har foreldre kunnet reelt påvirke eller komme med uttalelser, men det har vært liten respons her. Det kan være at enkelte mener å ikke ha fått gjennomslag for ønsker hva gjelder eget barn og trekker oss derfor ned, ved en slik brukerundersøkelse. Vi fokuserer videre på dette via Su. 1

107 Respektfull behandling: Her får vi et snitt på 5,1, noe vi kan se oss fornøyd med, vi jobber med denne hver dag og ønsker at barn og voksen skal kunne oppleve å bli møtt med respekt, men samtidig kunne behandle de barnehageansatte med respekt. Tilgjengelighet: Her får vi et snitt på 5,0, dette er vi godt fornøyde med, dette er noe vi jobber mye med i hverdagen. Vi er synlige og tilgjengelige for foreldrene når de leverer og henter og ellers hvis de henvender seg til oss ved behov. Informasjon: Her får vi et snitt på 4,5, dette er et område vi vil jobbe med fremover. Hva slags informasjon gir vi ut i dag, hva er nyttig og hva er ikke nyttig for foreldrene. Hvordan dokumenterer vi det pedagogiske arbeidet, hvordan kommer informasjonen ut til foreldrene. Fysisk miljø: Her får vi et snitt på 4,3. Barnehagen er fra 1975, det bærer den preg av. Det er slitt og trenger en oppgradering både på utelekeplassen og inne området vårt. Det har blitt pusset opp noe i løpet av årene, men det totale bildet er at bygget trenger en oppgradering. Helhetsvurdering: Her får vi et snitt på 4,3, dette er noe lav. Enkelte områder trekker ned, slik at vi får en helhetsvurdering som gir et nokså lavt snitt. Vi ønsker nå å forbedre 2 områder og håper at disse vil kunne være med å forbedre vår helhetsvurdering. Barnehagen ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): 1. Område: Tilgjengelighet Tiltak: Kartlegge behov hos brukerne, åpnings tids punktet Tidsfrist: høsten Område: Resultat for brukerne Tiltak: Dokumentere bedre, pedagogisk arbeid som feks «Barnehagens bidrag til ditt barns språkutvikling, se på og evt endre ulike informasjons kanaler som vi bruker. Tidsfrist: September 2015 Dato: 9/3-15 Kirsten Bjerke Styrer Vevelstadåsen barnehage 2

108 BARNEHAGENS VURDERING VEDR. BRUKERUNDERSØKELSE VED DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2014 ØVRE HEBEKK BARNEHAGE Barnehagens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: 67 %. Barnehagens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Resultat for brukerne: Gjennomsnittscore: 4,8 Vi ser at foreldrene stort sett er fornøyd med tilbudet barnehagen gir, selv om vi ser at vi har noen forbedringspunkter. Vi velger i tillegg til forbedringspunkter også å ha fokus på bevaringspunkter, dvs. områder der vi har høy score, f.eks. respektfull behandling, da dette er et viktig område for oss i møte med brukerne, både barn og foreldre. Trivsel: Gjennomsnittscore: 5,1 I denne undersøkelsen kan dette ansees som en høy score. Foreldrene opplever at barna trives i barnehagen, hverdagen fylles med mye lek, vennskap, latter og glede. Dette er også områder vi ønsker å bevare som viktige elementer i tilbudet vi gir barna. Brukermedvirkning: Gjennomsnittscore: 4,3 Dette området ligger noe lavere enn vi kunne ønske. Vår oppfatning er at dette handler om mattilbudet i barnehagen. Foreldrene ønsker matservering hver dag, noe som ofte blir uttrykt i ulike samarbeidsfora. Dette ønsket forsøker vi så langt det er mulig å etterkomme innenfor våre rammer, men dessverre kan ikke personalet prioritere å bruke så mye tid på matservering som foreldrene ønsker. Respektfull behandling: Gjennomsnittscore: 5,2 Dette er et resultat vi er fornøyde med og et område som vi ønsker å ha som bevaringspunkt videre. 1

109 Tilgjengelighet: Gjennomsnittscore: 5,4 Her får barnehagen et høyt resultat, noe vi tror har sammenheng med at barnehagen har barn i tilhørende skolekrets. Mange av foreldrene leverer og henter barna på vei til egen arbeidsplass. Informasjon: Gjennomsnittscore: 4,5 Dette er et område barnehagen vil arbeide videre med. Hvilken informasjon ønsker foreldrene, og hvordan skal denne formidles. Vi erfarer at foreldrene har ulike oppfatninger og ulike ønske om informasjon, og hvordan denne skal formidles. Fysisk miljø: Gjennomsnittscore: 4,2 Dette er et resultat som vi er usikre på hvordan skal tolkes. Vi mener at vårt innemiljø holder en høy standard, men at vi ser at uteområdet har behov for en oppgradering. Vi tror likevel dette mye handler om foreldrenes forventninger til hvordan en utelekeplass skal se ut. Vi ser at barnas utelek ikke er avhengig av store lekeapparater, men at barna har behov for et uteområde som gir stimulering til undring og nysgjerrighet på små og store fenomener. Helhetsvurdering: Gjennomsnittscore: 4,8 I forhold til resultatene for de kommunale barnehagene i Ski var vi «midt på treet». Dette resultatet er vi ikke helt fornøyd med, selv om 4,8 oppleves ok. Vår målsetting for perioden fram til neste brukerundersøkelse er at vi vil være blant «topp 6». Barnehagen ønsker å bevare følgende prioritere områder (dimensjoner): Barnehagen har generell høy score innenfor området respektfull behandling. Dette handler om at vi er opptatt av å lytte til barnas ønsker, selv om ikke alle ønsker kan tilfredsstilles, vi møter foreldre med en lyttende anerkjennende holdning. Vi har jobbet mye med Ski kommunes verdibegreper respekt og åpenhet, noe vi mener at vi ser resultatet av på denne brukerundersøkelsen. I tillegg har barnehagen valgt anerkjennende væremåte som eget internt verdibegrep. 2

110 Barnehagen ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): 1. Område: Informasjon om hverdagen i barnehagen Tiltak: ped.leder spør alle foreldrene på foreldresamtale på våren hvilken informasjon de ønsker, og hvordan denne skal formidles. Personalet tar ansvar for at alle foreldre har fått spesifikk info om «sitt» barn i løpet av uka. Tidsfrist: Område: Hvordan imøtekomme foreldrenes ønske om mer matservering i bhg? Tiltak: inngå avtale med ekstern leverandør av varm mat. Ha fast tilbud om korn/knekkebrød til barna som ettermiddagsmat. Tidsfrist: Dato: Hanne Frang Styrer Øvre Hebekk barnehage 3

111 Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO jf. Opplæringslova 13-10

112 Forord Med dette legger vi fram Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO for skole- og barnehageåret I årets rapport har vi innlemmet barnehagene. Det er ikke et nasjonalt krav om slik rapportering for barnehagene. I Ski er barnehagetilbudet et viktig element i barnets liv. Barnehagen bidrar, sammen med hjemmet og nærmiljøet, til å gi et godt fundament for barnets videre skolegang og sosiale utvikling. Den foreliggende rapporten er ment å vise den røde tråden i det femtenårige løpet fra barnehagen og opp gjennom grunnskolen. Det er lagt vekt på å samle inn, sammenstille og analysere informasjon i ett dokument fra de delene av kommunen, som daglig arbeider mest med og for barna i Ski. I tråd med kommuneplanens forutsetninger og mål, er kommunens oppgave å bistå foreldre / foresatte i deres oppdragergjerning. Barnehagene og skolene og SFO arbeider sammen med barna og deres foreldre / foresatte. Man har en felles utfordring i å legge forholdene best mulig til rette for at barna skal få utvikle sitt potensial for læring av kunnskaper og ferdigheter. Barn i dagens og morgendagens kunnskapssamfunn trenger trygghet, omsorg, kunnskap og utfordringer på veien mot videre utdanning og arbeids- samfunns- og familieliv. Målet er at Tilstandsrapporten skal gi barnehagene, skolene og skoleeier et solid og kunnskapsbasert grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i kommunens barnehager, skoler og SFO. Jeg vil framheve det gode arbeidet som gjøres i barnehagene, skolene og SFO. Resultatene er gode. Det er likevel nødvendig å ha høye forventninger og et varig og målrettet arbeid. Dermed skaper og opprettholder vi grunnlaget for å gi barn og elever gode lærings- og utviklingsvilkår. Det vil fortsatt være behov for å videreutvikle de igangsatte tiltakene. Nye tiltak settes i verk når igangsatte tiltak har gitt ønsket effekt. Nye tiltak vil utformes i samhandling med virksomhetene og PPT, i lys av bl.a. observasjoner og kartlegginger og resultater fra Foreldreundersøkelsen, Elevundersøkelsen og Ståstedsanalysen. Grunnlaget - og retningsanviser - vil være nasjonalt og kommunalt politisk vedtatte mål og satsningsområder. Disse faglige analysene og politiske signalene vil fanges opp ved rullering av Handlingsplan for barnehager, skoler og SFO. Gjennom videreutvikling av det tverrfaglige samarbeidet mellom bl.a. barnehager, skoler, SFO, PPT, Spesialpedagogisk førskoleteam, barnevern, helsestasjon- og skolehelsetjenesten og barnehabiliteringen, vil Ski kommune ha et kunnskapsbasert, samordnet og økonomisk bærekraftig tjenestetilbud til Ski kommunes innbyggere. Kjell Arne Ekeberg Kommunalsjef Forsidebilde: Lawand fra Vevelstadåsen barnehage Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 2

113 Innhold Innledning... 6 Rammeverk for utvikling av skoler og barnehager... 7 Utviklingsarbeid... 8 Nettverk... 8 Nettverk for lese- og skriveopplæring... 8 PALS-nettverk... 8 IKT-nettverk... 9 Veiledning for nyutdannede Veiledning for barnehagelærere Veiledning av nyutdannede lærere Felles kurs, seminarer og andre tiltak Barnehagene Leke og lære sammen i et utforskende miljø Språkarbeid med minoritetsspråklig barn i førskolealder Skolene Kurs i bruk av graftegner/geogebra for matematikklærere på ungdomsskolen Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Felles planleggingsdag Handlingsplanseminar Ungdomstrinn i utvikling IKT-løsninger Feide og Skoleportal VOKAL og PULS SMS-løsning for bedre kommunikasjon mellom barnehage/skole og hjem Resultater og statistikk for barnehage Brukerundersøkelse i kommunale barnehager Barnehagestatistikk Kommunale barnehager Bakkebygrenda barnehage Bjørkekroken barnehage Bøleråsen barnehage Dynamitten barnehage Hakkebrakkeskogen barnehage Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 3

114 Kråkstad barnehage Langhus barnehage Nordre Finstad barnehage Siggerud Gård barnehage Siggerud barnehage Skoghus barnehage Skoglia barnehage Smedsrud barnehage Trollskogen barnehage Tussestien barnehage Vardåsen barnehage Vestråt barnehage Vestveien barnehage Vevelstadåsen barnehage Øvre Hebekk barnehage Private barnehager Dalstunet barnehage Hebekkskogen barnehage Hoelshytta barnehage Jettegryta barnehage Maurtua barnehage Rosenlund barnehage Spilloppen barnehage Vevelstadsaga barnehage Villenga barnehage Private familiebarnehager Oppegårdveien familiebarnehage Ski familiebarnehage, avdeling Eikåsen Ski familiebarnehage, avd. Hundremeterskogen Resultater og statistikk for skole Grunnskolefakta Elevtall og lærertetthet Barn i Skolefritidsordnngen (SFO) og årsverk Læringsmiljø - Elevundersøkelsen Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 4

115 Foreldreundersøkelsen Elevundersøkelsen sett opp mot Foreldreundersøkelsen Grunnleggende ferdigheter og nasjonale prøver Om tolkning av resultatene Karakterer, eksamensresultat, grunnskolepoeng og overgang til videregående opplæring Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Overgangen fra grunnskole til Videregående opplæring - VGO Andel elever som fullfører videregående opplæring Spesialundervisning Kontrollmøter Skolene Bøleråsen skole Finstad skole Haugjordet ungdomsskole Hebekk skole Kråkstad og Skotbu skoler Langhus skole Siggerud skole Ski skole Ski ungdomsskole Vevelstadåsen skole Ski voksenopplæring Follo barne- og ungdomsskole Pedagogisk virksomhet Pedagogisk psykologisk tjeneste Skole- og barnehageavdeling Veien videre Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 5

116 Innledning Det er fastsatt i opplæringsloven at kommunen som skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden i opplæringen, Tilstandsrapporten, skal som et minimun omhandle data fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet som læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Rapporten kan også bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier ved kommunestyret. I Ski kommune har vi valgt å rapportere ut over det som er lovpålagt. Det rapporteres bredt om videreutvikling av skolesektoren i Ski, og fra og med årets rapport vil det også rapporteres om tilstanden i barnehagene. Barnehagene er en viktig del av barns oppvekst og utviklingsløp. For barnehagene er det ikke utviklet et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Ski kommune har et pågående arbeid med å utvikle kvalitetskriterier på sentrale områder, og disse vil man ta i bruk i 2015/16. Frem til kvalitetskriteriene er på plass vil barnehagene rapportere på sitt arbeid med satsningsområder i Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 6

117 Rammeverk for utvikling av skoler og barnehager Kommunen har laget et rammeverk for helhetlig skole- og barnehageutvikling. Rammeverket består av tre dokumenter som legger føringer for oppfølgning og utvikling av barnehager og skoler. Til sammen ivaretar disse dokumentene både regelverksetterlevelse og kvalitetsutvikling. I 2013 ble strategidokument: Handlingsplan for barnehager, skoler og SFO , ferdigstilt. Dokumentet legger føringer for felles kvalitetsutvikling, både med hensyn til satsningsområder og hvordan man skal jobbe med kompetansebygging i barnehagene og skolene. I 2014 ble Forsvarlig system ferdigstilt. Dokumentet beskriver rammer for kommunens arbeid med regelverketterlevelse og kvalitetsutvikling i skolene. Brosjyren Forsvarlig oppfølgning av barnehagene i Ski er under utarbeidelse. Brosjyren beskriver kommunens arbeid med regelverketterlevelse og kvalitetsutvikling i barnehagene, og vil bli sendt til politisk behandling i mai Tilstandsrapporten er den årlige rapporten til kommunestyret som sier noe om tilstanden i skolene. Fra og med årets tilstandsrapport skal også barnehagene rapportere om tilstanden i sine virksomheter. Denne har frem til nå kun vært utarbeidet for skolene, i tråd med opplæringslovens Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 7

118 Utviklingsarbeid Ski kommune gjennomfører en rekke ulike tiltak for felles kompetanseutvikling hos ansatte i barnehager og skoler. Kompetanseutviklingen skjer innenfor rammen av nasjonale føringer og kommunens Handlingsplan for barnehage, skole og SFO, og med utgangspunkt i en analyse av behovene til barnehagene og skolene i kommunen. Pedagogisk virksomhet, Virksomhet kommunale barnehager, skoler og barnehager jobber tett sammen om mange av tiltakene. Nettverk Kommunen har etablert nettverk på sentrale satsningsområder innenfor skoleområdet. Hensikten er å bygge kompetanse hos utvalgte lærere innenfor ulike fagområder, og at disse fagpersonene igjen skal bistå skolens ledelse med faglig utviklingsarbeid. Nettverk for lese- og skriveopplæring Formålet med nettverket er å bidra til kompetanseheving innen lesing og skriving som grunnleggende ferdighet hos lærerne. Nettverket skal bidra til utvikling av god, evidensbasert og mest mulig enhetlig praksis i lese- og skriveopplæringen, og bidra til at det gis god tilpasset lese- og skriveopplæring i alle fag. Nettverk for lese- og skriveutvikling ble etablert skoleåret Samtlige skoler har vært representert med deltakere, som har allsidig og variert kompetanse innen språk, lesing og skriving som grunnleggende ferdighet. Fokus for arbeidet har vært: Kartlegging: Nettverket ønsker at det utarbeides forslag til aktuelt kartleggingsmateriell som kan inngå i en kommunal standard for kartlegging før og etter systemtiltak i lesing og skriving, for å kunne evaluere læringsutbygget. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som vil legge fram utkast til kartleggingsprøver på vårens første møte. Kommunal leseplan: Nettverket har begynt å se på en felles, forpliktende kommunal plan for lese- og skriveutvikling. Dette vil også være tema våren 2015, og Bøleråsen skole vil presentere sin leseplan som et utgangspunkt for videre arbeid. Deltakerne i nettverket har i tillegg vært på seminar med Jørgen Frost: Nordisk forskning om forebygging av lese- og skrivevansker. PALS-nettverk 7 skoler i Ski kommune har tatt i bruk PALS-modellen, for å utvikle og bygge et godt læringsmiljø. Modellen er basert på forskning og kunnskap om hvilke tiltak som er virksomme for å skape et trygt læringsmiljø og god sosial- og skolefaglig kompetanse hos elevene. Kommunen har et felles nettverk for PALS-skolene. Målsetting for PALS-nettverket er vedvarende kompetanseutvikling hos PALSteamene på den enkelte skole. Dette gjøres gjennom deling av erfaringer, opplæring, innlegg fra skolene, drøfting av problemstillinger og veiledning. Skolene får i tillegg individuelle opplæring og veiledning fra PALS-veileder i PPT. I 2014 ble det avholdt to lokale nettverk for skolene i Ski. I tillegg arrangerte Ski PPT sammen med Atferdssenteret et Stornettverk for PALS-skoler i Akershus og Oslo høsten Kråkstad og Siggerud skole deltar i tillegg i et eget ungdomsskolenettverk for Akershus. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 8

119 Våren 2014 var tema på nettverket «Håndtering av problematferd». Det ble også gitt opplæring i FAST som er et verktøy for å forstå problematferden og ut fra dette utforme virksomme tiltak. Høsten 2014 var tema hvordan skolene kan utnytte komponentene i PALS sammen med TIBIR 1 ved organisering av sine interne støttesystemer. Teamene fikk også en orientering om Hebekk skoles organisering av «Internt ressursteam» og bruk av metodikk fra Modul 2 i PALS i ressursteamarbeid. I tillegg fikk nytilsatte ved PALS-skolene tilbud om en opplæringsøkt tidlig på høsten. Det var et stort oppmøte, med deltakere fra både SFO og skole. Deltakerne fikk en generell innføring i innholdskomponentene i PALS. Det har vært god deltakelse på de lokale nettverkene. Skolene vurderer at det har stor nytteverdi å sende hele PALS-teamet og ledelsen på nettverkene. Nettverkene oppleves som lærerike og inspirerende og deltakelse i PALS-nettverk fører til at skolene implementerer gode erfaringer fra andre skoler eller setter av tid til implementering av elementer en har fått opplæring i på nettverkene. IKT-nettverk Formålet med nettverket er å bidra til kompetanseheving innen IKT og pedagogisk bruk av IKTverktøy. Gjennom kurs og erfaringsutvekslinger får deltakerne gjensidig støtte av hverandre i arbeidet med initiering og opplæring på den respektive skole. Fokuset har i år vært innføringen av Skoleportalen og Feide-pålogging for alle elever og ansatte i Ski kommune (se nærmere om dette i avsnittet om IKT-løsninger). Temaet på møtene har vært å få teknisk forståelse av løsningen, opplæring i drift, samt implementering av løsningen på den enkelte skole. Den enkelte skoles IKT-koordinator skal gjennomføre opplæring på egen skole. Formålet med innføring av de digitale ressursene har vært å effektivisere det administrative arbeidet på skolene, ved at IKT benyttes som et arbeidsredskap og hjelpemiddel i større grad. Det er også viktig med en innsats på området for at lærere skal utvikle ferdighetene og oppfylle læreplanens mål ved å benytte IKT som en grunnleggende ferdighet. 1 Tidlig innsats for barn i risikosone er en kommunal satsning i regi av Familiens hus. TIBIR er et tilbud til familier med barn i alderen 3 til 12 år, der barna har utviklet, eller står i fare for å utvikle atferdsvansker. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 9

120 Veiledning for nyutdannede Veiledning for barnehagelærere Kommunen har utarbeidet en plan for veiledning av nyutdannede barnehagelærere, samt pedagoger som har tatt småbarnspedagogikk/barnehagepedagogikk. Planen dekker hovedsakelig det første året på arbeidsplassen. Målet med systematisk veiledningsarbeid er: å bidra til å beholde barnehagelærerne i yrket å sikre kvaliteten i barnehagene å rekruttere dyktige barnehagelærere til våre barnehager Veiledningen skal legge til rette for at nyutdannede får støtte i utviklingen av sin yrkesrolle og yrkesidentitet gjennom systematisk veiledning individuelt og i gruppe. Ski kommune ønsker at veiledningen skal være en hjelp for den nyutdannede barnehagelæreren til å holde på motivasjonen og engasjementet gjennom det første året i yrket. Ved å erfare at det er flere i «samme båt» kan støtte og forståelse hjelpe den nyutdannede i sin yrkesutøvelse. Veiledningsgruppene er et forum der man kan reflektere faglig sammen med andre i samme situasjon. God veiledning er sentralt for at de nyutdannede skal oppleve mestring og ha et ønske om å forbli i yrket. Det gjennomgående temaet i veiledningene er ledelse og yrkesrolle. Veiledningen er organisert som gruppeveiledning, og i barnehageåret deltar 9 pedagogiske ledere og barnehagelærere fra 6 ulike barnehager i veiledningen. Tilbakemeldinger fra deltakere er at dette er et viktig tiltak hvor deltakerne kan ta opp utfordringer de møter. Evalueringer fra tidligere viser at det gir trygghet og oppleves som en støtte i jobben. Det er også viktig å kunne møte andre nyutdannede og bli kjent på tvers av barnehager og på den måten skaffe seg et nettverk. Veiledning av nyutdannede lærere Høsten 2013 ble Nettverk for nyutdannede lærere etablert i Ski kommune. Nettverket er obligatorisk for alle nyutdannede lærer det første arbeidsåret i Ski kommune og er en arena for å veilede nyutdannede lærere i kommunen. Målet med systematisk veiledningsarbeid er: å gjøre overgangen fra studier til praksis så flytende og overkommelig som mulig å ivareta den ansatte som profesjonell aktør, lærer og representant for Ski kommune å bidra til at den nyutdannede blir værende i yrket og støtte dem i utviklingen av egen yrkeskompetanse Skoleåret har det deltatt totalt 13 nyutdannede lærere fra 6 skoler. Følgende temaer har vært på dagsordenen: Informasjon for nytilsatte (ikke bare nyutdannede) lærere i Ski kommune Læringsmiljø og klasseledelse Kollegarollen Den profesjonelle lærerens møte med foreldrene Samarbeide med hjemmet Lærerens, skolens og støttetjenestenes rolle i samarbeid med elev og foreldre Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 10

121 Nettverket har en viktig funksjon. De nyutdannede lærerne gir uttrykk for at de setter stor pris på samlingene, og flere har ytret ønske om at dette burde videreføres til det andre året også. De deler frustrasjoner og gleder, reflekterer, tar andres perspektiv, gir hverandre nye ideer, oppmuntrer hverandre og gir hverandre troen på at det de gjør faktisk er bra. Felles kurs, seminarer og andre tiltak Barnehagene Det utarbeides årlig en kompetanseplan for barnehagene med utgangpunkt i statlige føringer og den kommunale handlingsplanen. Kompetanseutviklingen omfatter både kommunale og private barnehager. Med utgangspunkt i kompetanseplanen ble det arrangert fagdager og fagkvelder for alle grupper ansatte i barnehagene. Målet er at hele personalgruppa skal delta på felles fagdager, og gjennom refleksjon og oppfølgingsarbeid i den enkelte barnehage utvikle en felles pedagogisk plattform. Barnehagene har selv sørget for oppfølgingsarbeid i etterkant av fagdagene, og har gitt positive tilbakemeldinger på at temaene har vært svært relevante og nyttige. Tilbud i 2014 var: Felles planleggingsdag med Lars Grimstad: «Voksenrollen i barnehagen, og ledelse av barnegrupper». Felles fagkveld med Kari Pape: «Små barn og relasjoner». Leke og lære sammen i et utforskende miljø «Leke og lære sammen i et utforskende miljø» er et prosjekt som har pågått i kommunen siden høsten De overordnede målene for prosjektet er at: Barna er inspirert til lek, læring og utforskning. Alle ansatte er omsorgsfulle, reflekterte og lyttende. Alle kommunale barnehager samt 6 private, deltar i prosjektet. Gjennom kurs, nettverk og veiledning har alle barnehagene som er med i prosjektet blitt bevisst sitt ståsted, grunnsyn og barnesyn. Barnehagene jobber mer systematisk og målrettet med pedagogisk utviklingsarbeid. Hver barnehage jobber ulikt, og har gjort valg og prioriteringer ut fra behov i egen barnehage. Temaene er forankret i rammeplan og lov om barnehager, og implementerer felles Handlingsplan for barnehage, skole og SFO. Prosjektet er i tråd med nasjonale satsninger som demokrati, danning, læring gjennom lek, undring, utforskning og aktiv deltagelse, kommunikasjon (språk), samspill, omsorg, mangfold og inkludering. Hovedfokuset er hvordan de voksne i barnehagen kan legge til rette for at alle barn skal trives og utvikle seg i felleskap med andre. Derfor er barnehagene i prosjektet opptatt av god planlegging, ledelse, refleksjon og læringsmiljø. Språkarbeid med minoritetsspråklig barn i førskolealder. Det går i dag ca 260 minoritetsspråklige barn i barnehagene i Ski, og disse representerer ca 30 ulike språk. Kommune har en flerspråklig konsulent som jobber aktivt i alle barnehagene i Ski, med støtte og veiledning for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige førskolebarn. Våren 2014 fikk 6 barnehager ukentlig veiledning. Barnehagene jobbet med hvordan utnytte språk i hverdagen og med bruke av smågrupper i språkarbeidet. Arbeidet var knyttet opp til tema som den Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 11

122 enkelte avdeling har jobbet med. Ord og begreper på barnas morsmål har også vært i fokus, fordi forskning på flerspråklighet viser at jo bedre begrepsforståelsen er på førstespråket jo lettere er det å lære flere språk. Det er derfor viktig med et tett foreldresamarbeid hvor foreldrene blir inkludert i hverdagen til barnehagen for å skape en sammenheng mellom det som skjer i barnehagen og det som skjer hjemme. Det har blitt gitt fortløpende veiledning til ansatte i forhold til foreldresamarbeid i de enkelte barnehagen. I løpet av våren 2014 ble minoritetsspråklige skolestartere språkferdigheter kartlagt, i dialog med barneskolene. Kartleggingen ble lagt ved som dokumentasjon ved overgang mellom barnehage og skole. Både skolene og barnehagene uttrykte at kartleggingen var nyttig for videre språkarbeid. Høsten 2014 fikk 10 barnehager tildelt ekstra midler slik at personalet kunne jobbe ekstra med pedagogiske aktiviteter for å fremme kommunikasjon og språk. Barnehagene har også fått veiledning ved behov eller hjelp til oppfølgning av enkeltbarn som er skolestartere, og som trenger mer intensiv språkstimulering på norsk. Det har også vært fokus på foreldreveiledning og oppfølging i forhold til dette språkarbeidet i den enkelte barnehagen. Tilbakemeldingene fra barnehagene er at arbeidet har gitt bedre språkutvikling hos barna. Det har vært en varierende dokumentasjon av arbeidet, og for arbeidet i 2015 har det blitt stilt tydeligere krav til dokumentasjon av arbeidet samt barna språklige utvikling. Skolene Kurs i bruk av graftegner/geogebra for matematikklærere på ungdomsskolen Bakgrunnen for opplæring i bruk av graftegner/geogebra er endringer i læreplanen for matematikk som ble revidert i august Endringene resulterte i flere føringer for bruk av digitale verktøy, blant annet med bruk av graftegner. Fra og med eksamen 2015 ville bruk av graftegner være obligatorisk. Geogebra er et gratis graftegnerprogram som mange skoler bruker. Ski kommune har kjøpt et sertifiseringsprogram i Geogebra til alle ungdomsskoleelever i kommunen ved hjelp av matematikkprogrammet Kikora. Bruk av Geogebra er for mange matematikklærere helt nytt, og det krever kursing og veiledning. Det har vært et mål at alle matematikklærerne i kommunen i løpet av skoleåret skulle gjennomføre egen sertifisering i Geogebra og delta på kurs. Det første nettverksmøtet september 2014 ble satt av til sertifisering og det andre nettverksmøtet i november 2014 var det kurs på Ski ungdomsskole for alle matematikklærere i kommunen. Senter for IKT i utdanningen og presenterte bruken av graftegner på eksamen og hva som kreves av en formelt riktig besvarelse. Arbeidet med å implementere Geogebra i matematikkundervisningen fortsetter i Kommunens matematikklærere er invitert på nytt til Ski ungdomsskole 4. mars og skal jobbe videre med dette i forkant av eksamen. Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Det ble avholdt felles kurs med Astrid Roe fra ILS (UIO) om nasjonale leseprøver på 8. og 9. trinn. Målet var å øke lærernes kompetanse om hvordan prøvene er utviklet og hvordan resultatene kan benyttes i videre oppfølgning av elevene. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 12

123 Alle lærerne på ungdomstrinnet i Ski var invitert, samt skoleledere og utvalgte lærere fra alle barneskolene. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra rektorer og lærere vurderes kurset som inspirerende og nyttig. Felles planleggingsdag Det er blitt en tradisjon at alle lærere samles til en felles planleggingsdag ved skolestart. Til skolestart i august 2014 hadde vi hentet inn Sir John Jones fra England som ga oss et kick-off i sitt foredrag om modig skoleledelse. Han baserte sitt foredrag på hvilke verdier vi legger til grunn for vår undervisning. Tilbakemeldingene var udelt positive og ga god inspirasjon i oppstarten av et nytt skoleår. Handlingsplanseminar Overordnet tema for seminaret var «Hvordan går vi fra overordnede planer og fine dokumenter på glanset papir til konkret handling og endring?» Målet var å bygge en felles forståelse for hvor konkrete man må være i planlegging for å få til endring, og hvordan jobbe for å få til gode endringsprosesser. Seminaret var et tiltak for videreutvikling av kommunens skoler og barnehager i tråd med kommunens Handlingsplan for barnehager, skoler og SFO. Målgruppe var skoleledere (rektorer og inspektører og SFO-ledere) og barnehagestyrere. Ungdomstrinn i utvikling To av ungdomsskolene i kommunen - Kråkstad og Siggerud - startet den statlige satsningen Ungdomstrinn i utvikling høsten Dette er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler: Skolebasert kompetanseutvikling: Her jobber Kråkstad med å bygge kompetanse i lesing som grunnleggende ferdighet blant hele personalet, mens Siggerud gjør tilsvarende med skriving som grunnleggende ferdighet. Lærende nettverk: Kråkstad og Siggerud har gått sammen med to ungdomsskoler i Ås for å dele erfaringer med dette utviklingsarbeidet og lære av hverandre. Pedagogiske ressurser: Utdanningsdirektoratet og nasjonale fagsentre skal gi støtte til skolene i satsningen, og gir gjennom ulike samlinger med kompetanseheving og nettressurser støtte til utviklingsarbeidet. Skolene har jobbet med satsningen på plandager og i fellestid, og er i gang med å bygge kompetansen i hva arbeidet med de grunnleggende ferdighetene betyr for lærere i alle fag. IKT-løsninger Feide og Skoleportal Feide er forkortelse for Felles Elektronisk Identifikasjon for utdanningssektoren. Løsningen gjør at elever og lærere kan logge seg på alle digitale ressurser de har behov for ved hjelp av kun én brukeridentifikasjon og ett passord. Vi har samlet alle ressurser på ett skrivebord - Skoleportalen. VOKAL og PULS Kommunen har startet med å implementere VOKAL og PULS. VOKAL er et registreringsverktøy, som sammenstiller læringsresultater for den enkelte elev og for en klasse som enhet. Med dette verktøyet får læreren enkelt en oversikt over hvor enkeltelever har sine styrker og utfordringer for å Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 13

124 gi god tilpasset opplæring. PULS er et analyseverktøy for skoleeier og skoleledere som skal gi en samlet oversikt over resultater og analyser av disse. Implementeringen av verktøyene er i gang, men det varier i hvor stor grad det har blitt tatt i bruk. Implementering av nye systemer er tidkrevende og krever kapasitet hos skolene og hos Pedagogisk virksomhet. Arbeidet med videre implementering fortsetter i SMS-løsning for bedre kommunikasjon mellom barnehage/skole og hjem Ski kommune har anskaffet en SMS-løsning som skal benyttes av alle skolene i kommunen. Løsningen gir muligheter for rask og enkel kommunikasjon mellom skole og hjem om fravær og aktuelle aktiviteter. Løsningen er også viktig i et beredskapsaspekt for å gi rask informasjon hvis det skulle oppstå kritiske hendelser. Muligheter for rask og enkel SMS-kommunikasjon med hjemmet er et viktig bidrag for god samhandling, og har i mange kommuner vært et viktig bidrag også for godt læringsmiljø når dette har blitt brukt proaktivt. Løsningen piloteres også i tre barnehager. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 14

125 Resultater og statistikk for barnehage Brukerundersøkelse i kommunale barnehager De kommunale barnehagene gjennomførte høsten 2014 en brukerundersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført i regi av KS. Til sammen 109 kommuner er med i undersøkelsen og er de som representerer snittet for landet. Svarprosent for barnehagene i Ski kommune er 63 %. Brukertilfredsheten med barnehagene er høy og ligger på 4,9 av 6 mulige. Snittet for landet er også svært høy 5,2 av 6 mulige Resultat i snitt: Barnehagene skårer 4,9 som er 0,2 lavere enn landsgjennomsnittet. Barnehagene skårer totalt lavere innenfor alle områdene under denne overskriften. Da vi har språk som satsning og et godt opplegg for 4-5 åringer antar vi at noe av det lave skåret innenfor dette området skyldes at barnehagene ikke er gode nok til å informere og dokumentere om hva de jobber med og hva barna lærer. Når det gjelder barnehagen som kulturformidler, barnehagens mattilbud og tilrettelegging for det enkelte barns læring er dette områder vi må jobbe mer med. Samtidig vurderer vi at informasjonen til brukerne om hva den enkelte barnehage faktisk jobber med kan bedres. Trivsel: Barnehagene skårer 5,0 som er 0,2 lavere enn landsgjennomsnittet. Vi ser at vi må jobbe mer med hva vi tilbyr av aktiviteter til barn og være tydeligere i forhold til vennskap med barn. En forskjell på 0,2 ikke en signifikant forskjell. Brukermedvirkning: Barnehagene skårer 4,5 som er 0,3 lavere enn landsgjennomsnittet. Her må de barnehagene som skårer lavt ha en dialog med brukerne på hva de ønsker skal gjøres annerledes og hva de ønsker medvirkning på. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 15

126 Respektfull behandling: Barnehagene skårer 5,2 som er bra selv om det er 0,2 lavere enn landsgjennomsnittet. Forskjellen er ikke signifikant. Vi er fornøyd med at vi skårer høyt på dette området da dette handler om relasjonen mellom ansatte og brukere. Tilgjengelighet: Barnehagene skårer 5,1 som er høyt, men 0,3 lavere enn landsgjennomsnittet. Det er spesielt åpningstid og mulighet for variert oppholdstid Ski skårer lavere på. Vi har noen barnehager som åpner tidligere og som skårer høyere på dette området, men disse barnehagene er ikke blant øvre ½ del av barnehagene i Ski på hvor fornøyde brukerne er. Det betyr at åpningstid ikke er så vesentlig i forhold til hvor godt fornøyd brukerne er med tilbudet. Informasjon: Barnehagene skårer 4,5 som er 0,3 under landsgjennomsnittet. Dette kan komme av at nettsidene ikke er gode nok noe, som skyldes dårlig nettilgang for noen barnehager. De barnehagene som skårer lavt her må også gå i dialog med brukerne om hvilken type informasjon har behov for. Fysisk miljø: Barnehagene skårer 4,5 som er 0,3 lavere enn landsgjennomsnittet. Vi ser at noen barnehager er dårlig forfatning og trekker ned gjennomsnittet. Ellers ser vi også at barnehager med dårlige lokaler ikke skårer lavere på fysisk miljø enn nye barnehager dersom de for øvrig er godt fornøyd. Vi regner med at brukerne har høyere forventning til lokalene til nye barnehager og derfor skårer lavt her dersom det er noe som ikke fungerer optimalt. Barnehagene jobber med det fysiske læringsmiljøet innendørs gjennom prosjektet «leke og lærer sammen». Helhetsvurdering: Barnehagene skårer 4,9 som er 0,3 under landsgjennomsnittet. Den enkelte barnehage vil sammen med sine brukere og ansatte gå igjennom undersøkelsen og identifisere hvilke områder de skal forbedre seg på. Det kommer til å bli utarbeidet en vurdering av hver barnehage. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 16

127 Barnehagestatistikk Årstall Antall barn totalt (0-6) år Antall minoritetsspråklige barn totalt Antall ansatte totalt Antall styrere og pedagogiske ledere Andel styrere og pedagogiske ledere med midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet Andel styrere og pedagogiske ledere med varig dispensasjon fra utdanningskravet 24 % 19 % 14,7 % 10,6 % 0 % 0 % 0 % 0 % Andel styrere med godkjent utdanning 100 % 100 % 96,4 % 100 % Andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning 71,9 % 77,8 % 84,1 % 87,6 % Antall barnehager totalt Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Antall private familiebarnehager Antall åpne barnehager (disse er tilknyttet kommunale barnehager som egen avdeling) Antall barn i barnehagene er forholdsvis stabilt, med unntak av et hopp i Kapasiteten i barnehagetilbudet flyttes mellom ulike områder i kommunen ettersom behovet endrer seg. To private familiebarnehager la ned sin drift sommeren 2014, da etterspørselen etter den type barnehagetilbud har minsket. Antall minoritetsspråklige øker jevnt. I går ca. 260 minoritetsspråklige barn, som til sammen snakker ca. 30 ulike språk, i kommunens barnehager. Andel styrere og pedagogiske ledere med midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet reduseres stadig. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 17

128 Kommunale barnehager Bakkebygrenda barnehage Bakkebygrenda barnehage er en kommunal barnehage som inspireres av Reggio Emilia's menneskesyn som fokuserer på prosjekterende arbeidsmetoder i arbeidet med barna og som arbeider med språk og gruppeledelse. Antall barn 64 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 15 totalt. 6 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Personalet bruker hverdagssituasjoner, lek og aktiviteter som en god arena for systematisk språkstimulering. Vi bruker blant annet Snakkepakken, språkposer, Språkkista, div. typer spill og annet konkretiseringsmateriell i språkstimuleringen. Personalet reflekterer over og bruker seg selv som rollemodeller for hvordan man lytter, bruker kroppsspråk og talespråket. Personalet bruker et variert ordforråd tilpasset barnets forutsetninger, og støtter barnet i å bruke språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer. Det krever tilstedeværende voksne som samhandler med barna, ordsetter gjenstander, handlinger, følelser og opplevelser. Vi deler barna i mindre grupper da vi erfarer at dette gir mer tilstedeværende voksne og bedre språkstimulering av hvert enkelt barn. Vi leser mye bøker for barna. Personalet på storbarnsavdelingene lager ofte historier og fortellinger sammen med barna der barna er bidragsytere. Vi bruker dagtavle for å visualisere dagens aktiviteter. Vi voksne lytter og stiller åpne spørsmål, samtidig som vi gir barna tid til å svare. Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi jobber med språkstimulering for de flerspråklige barna på samme måte som vi gjør med alle barna da vi ser at det har store likhetstrekk for barna vår barnehage. I arbeidet med språkstimulering Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 18

129 bruker vi Snakkepakken, språkposer, Språkkista, ulike typer spill og konkretiseringsmateriell. Vi bruker mye konkreter, bilder og bøker for å samtale rundt hverdagslige situasjoner. Enkelte ord på barnas andre språk trekkes frem og dette synliggjør de ulike språkene og nasjonalitetene. Arbeid med språk - siste året før skolestart Språkopplegget «Tidlig innsats for god lesestart» blir gjennomført for alle førskolebarna. Vi har førskolebarn på to avdelinger og språkopplegget blir gjennomført i grupper på hver avdeling. Gruppene gjennomfører språkopplegget og annet førskoleopplegg fire ganger i uka. Vi fokuserer på å styrke samhold, vennskap og gir andre felles erfaringer som vi samtaler mye om med barna i etterkant. Fokus på medvirkning og selvstendighet og det å hjelpe hverandre. Ledelse av barnegrupper Når det gjelder profesjonsrollen arbeider vi mye med dette temaet. Vi går på kurs og reflekterer gruppevis rundt tema etterpå. Ved siden av ukentlige ledermøter og avdelingsmøter gjennomføres systematiske refleksjonsmøter i assistentgruppa. Her reflekterer vi over vår egen rolle i arbeidet med barna og rundt viktige begreper, etikk, respekt, barns medvirkning, menneskesyn osv. Dette er fruktbare møter og gir oss nytt blikk på egen praksis! Når det gjelder struktur bruker vi mye ressurser på å nedtegne gode planer. Planlagte aktiviteter blir oftere gjennomført, de forplikter hver enkelt ansatt og gir oss muligheten til å være bedre forberedt som igjen gir bedre erfaringer og opplevelser for barna. Det er viktig at personalet involveres i planleggingen for å skape eierskap og deltagelse. Vi ser huset som ett og samarbeider på tvers av avdelingene, både i personalet og i barnegruppene. Vi deler barna i smågrupper og har dette året innarbeidet dette mer systematisk og fast. Det gir en roligere hverdag for alle, og mer tilstedeværende og ansvarsfulle voksne. Det stilles krav til at den enkelte ansatt må kunne arbeide selvstendig, ta ansvar for og lede en liten gruppe med barn gjennom dagen. Handlingsplanen for Ski kommune, årsplanen for barnehagen, prosjektplanen, periodeplaner og ukeplaner er viktige arbeidsredskap med tanke på innhold og kjennetegn for hvordan arbeidet skal vektlegges og utføres. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 19

130 Bjørkekroken barnehage Bjørkekroken barnehagen er en Reggio Emilia-inspirert barnehage. I vår barnehage ønsker vi at alle barn skal møtes med varme og omsorg og det skal være rom for ulikheter og mangfold. Barnehagen skal være et godt sted å være for alle og vi har tro på at barnas utvikling skjer gjennom samspill og kontakt med andre barn og voksne. Alt barna kommer i kontakt med vil være med på å påvirke barnet følelsesmessig, sosialt, fysisk og intellektuelt. Vi legger stor vekt på voksenrollen og voksnes rolle i barnas lek og aktiviteter. Dette jobber vi med gjennom assistentveiledning, på personalmøter og i refleksjonsmøter på avdelingene. Vi jobber i smågrupper, har tid til hvert enkelt barn og har et personale som viser omsorg, respekt, innlevelse og vennlighet. Antall barn 50 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 3 avdelinger. Antall stillinger 11 totalt. 4 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 0,4 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Vi bruker Snakkepakken og Språkkista for å bidra til økt språkforståelse og språkstimulering. Disse brukes både i samlingsstunder, smågrupper og voksenstyrte aktiviteter. Alle avdelinger jobber i smågrupper store deler av dagen. Dette gir rom for å jobbe med begreper og språklige utfordringer tilpasset barnas alder og utvikling. Vi jobber med språklig mangfold gjennom å bruke konkreter og benevne ord og gjenstander både på norsk og det enkelte barnas språk. Arbeid med språk - flerspråklige barn Det jobbes med språkstimulering for flerspråklige barn i språkgrupper flere ganger pr. uke. I perioden oktober til desember fikk vi midler til ekstra ressurs for å kunne jobbe mer intensivt med språk i hverdagssituasjoner og i smågrupper. Eventyr, bøker og tema som det skal jobbes med i smågrupper og på samlinger, ble gjennomgått på forhånd. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 20

131 Arbeid med språk - siste året før skolestart Det jobbes systematisk med tidlig innsats blant femåringene tre ganger pr. uke gjennom hele året. I tillegg jobbes det med språkleker og språkgrupper på avdelingen både i samlinger og i smågrupper. Ledelse av barnegrupper Vi jobber systematisk med å skape god struktur på alle avdelingene. Vi har en fast dagsrytme på alle avdelingene som vi jobber mye med på høsten for at alle barna skal være trygge og for å skape en oversiktlig hverdag. Vi jobber bevisst med samarbeid både på enkelt avdelinger, og på tvers av avdelinger. Personalet deltar i barnas lek og aktiviteter for å gå foran som gode rollemodeller. Vi jobber i smågrupper mer eller mindre hele dagen. Vi ser at dette skaper en god struktur for barna og et god leke og læringsmiljø. Vi deler barna i grupper både i frilek og under styrte aktiviteter. Ved å jobbe med dette gjennom hele året ser vi at barna blir trygge og vet hva som skjer i løpet av den dag. De deler seg automatisk i mindre grupper og vi ser at dette fører til god og variert lek med lite konflikter blant barna. Det jobbes med å lage mål for alle aldersgruppene og hva de skal gjennom i løpet av året. Vi setter tydelige mål i årsplanen og månedsplaner, og holder på med å lage progresjonsplan for alle aldersgruppene våre med mål og innhold for hvert år knyttet til alder. Voksenrollen er et av våre fokusområder, og det er tema under assistentveiledning hvor vi har begynt å jobbe med boken - «betydningen av hele meg». Vi ser at engasjerte ansatte som involverer seg i både planlegging og gjennomføring skaper ansvarliggjorte voksne, som er involvert i planer og aktiviteter på avdelingen. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 21

132 Bøleråsen barnehage Barnehagens pedagogiske arbeid tar utgangspunkt i et humanistisk menneskesyn/læringssyn: Enhver er unik og har iboende streben mot utvikling. Barns læring og danning skjer i relasjon med andre mennesker gjennom lek, kommunikasjon og bruk av språk i et lærende og utforskende miljø. Trygghet, tillit, trivsel er grunnlaget for vekst, læring og utvikling. De fire kjernebegrepene i loven og rammeplanen, Omsorg, Lek, Læring og Danning er styrende for arbeidet vårt. Vår visjon er: Glade, lekende barn og voksne. Lek, glede og humor har en sentral plass i alt samspill i barnehagen Utelek og aktiviteter i naturen er en viktig del av vår hverdag Positive, engasjerte og tilstedeværende ansatte Våre verdier er: Åpenhet, Respekt, Omsorg, Glede. Vårt hovedmål er at barna som går ut fra Bøleråsen barnehage skal være: Glade, selvstendige, trygge og sterke barn, som kjenner seg verdifulle og som selv vil gjøre gode og riktige valg i sine liv. Antall barn 50 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 3 avdelinger. Antall stillinger 11 totalt. 4 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Personalet har i løpet av de to siste årene fått skolering om barns språkutvikling, om språkstimulering både systematisk og i alle hverdagssituasjoner. Vi har brukt aktuell faglitteratur, deltatt på kurs, og fått ulike pedagogiske verktøy og materiell til bruk i barnehagen. Personalets kompetanse er avgjørende i dette arbeidet. Vi har brukt språkgrupper/lekegrupper i det systematiske arbeidet med barna, og vi har brukt vår kunnskap om språkstimulering i alle hverdagssituasjoner/her og nåsituasjoner. Vi har også jobbet med gode relasjoner mellom barn og voksne, som vi vet har stor betydning for å gi barnet et godt læringsutbytte. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 22

133 Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi har jobbet i smågrupper med de flerspråklige barna, og har særlig brukt "Skattekista" som et metodisk opplegg. Vi har laget dagtavle på alle avdelinger for å gi disse barna en oversikt og bedre forutsigbarhet. Vi har hatt kommunens konsulent for flerspråklig arbeid på personalmøte, ledermøte og assistentmøter for å forbedre vår kunnskap slik at vi kan møte barnas språklige mangfold på en god måte. Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi følger opplegget «Tidlig innsats for god lesestart systematisk et kvarter fire dager pr. uke. En av dagene er førskolebarna sammen og det jobbes med å trene på ulike ferdigheter i forbindelse med skolestart enda mer språk, matematikk, blyantgrep, selvstendighetstrening, vente på tur, og rekke opp hånden. I tillegg legges det stor vekt på utvikling av sosiale ferdigheter, vennskap og fellesskap i førskolegruppa. Ledelse av barnegrupper Vi har fokus på voksenrollen og ledelse av barnegruppene som skoleringsområdet for personalet dette barnehageåret. Vi jobber med fokus på relasjonen voksen- barn, organisering og fordeling av barna og de voksne. Vi deler i smågrupper, og fordeler oss i ulike rom så langt det lar seg gjøre. Vi opplever at organisering og struktur frigjør plass til mer pedagogisk arbeid. Alle ansatte har valgt sitt eget konkete utviklingsområde knyttet til voksenrollen og ledelse av barnegruppa som de arbeider med gjennom året. Vi bruker refleksjon som metode i arbeidet. Erfaringen vår er at når alle har valgt sitt eget utviklingsområde opplever vi en bedre organisering på hele avdelingen. At den enkelte ansatt tar tak i noe som fungerer dårlig, ser vi er gir gevinst for hele avdelingen. Det fører til bedre og mer helhetlig arbeid med mål og kjennetegn når alle på avdelingen har valgt utviklingsområde ut fra områder i årsplan/periodeplan. Vi vil fortsette å jobbe med konkrete utviklingsområder for den enkelte ansatte knyttet til voksenrollen og egen ledelse av barnegruppen. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 23

134 Dynamitten barnehage Dynamitten barnehage er en 4 avdelings barnehage med et mangfold i avdelinger og organisering. Vår barnehage kjennetegnes av anerkjennende voksne med barna i fokus, og skal være en barnehage med rom for alle, en barnehage som ivaretar barnets initiativ og en barnehage som gir fellesskap og glede. Ski kommune har et prosjekt som går over 10 år, hvor målet er at alle kommunens barnehager skal bli en Reggio Emilia inspirert barnehage. Vi har vært med prosjektet i 1 1/2 år, og er i startfasen for å bli en Reggio Emilia inspirert barnehage. Det er viktig for oss å gå små skritt, slik at vi får alle med. Dette barnehageåret har vi fokus på det fysiske læringsmiljøet og voksenrollen; utvikling av refleksjonskompetanse. Antall barn 64 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 15 totalt. 6 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 2 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk alle barna i barnehagen Språkstimulering er en av barnehagens viktigste oppgave. Vi jobber hver dag i smågrupper, hvor vi er opptatt av å trekke barna med i hverdagssamtaler, samt rutiner og aktiviteter. Vi jobber med følelser og stemmeleie og er bevisste vår forbildefunksjon. Personalet bruker variert ordforråd tilpasset barnets forutsetninger og stiller åpne spørsmål. Det krever tilstedeværende voksne som samhandler med barn, ordsetter gjenstander, handlinger, følelser og opplevelser. Vi bruker PLAGG (planlegge, gjennomføre, gjenkalle) som metode, samt visualisering og bruk av konkreter. Vi jobber systematisk med Snakkepakken og Språkkista. Arbeid med språk flerspråklige barn Vi bruker god tid i oppstarten for flerspråklige barn og deres foreldre og foresatte. Det er viktig å skape tillit og trygghet. Vi samarbeider om barnets morsmål, med bilde og ord på norsk og barnets Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 24

135 språk. Gjennom aktiviteter og faste daglige rutiner, gjentagelse, visualisering, benevning på morsmål og norsk lærer barnet nye ord. Vi bruker Snakkepakken, språkposer, Språkkista, bilder og konkreter. Arbeid med språk siste året før skolestart Vi eksperimenterer, leker og tuller med språket. Vi dikter, rimer og kan fortelle vitser og gåter. Barna interesserer seg for bokstaver, og vi fokuserer på å løse konflikter verbalt. Tre ganger i uken deltar førskolebarna i språkleker. Språklekene er utarbeidet av Ski kommune og er tilpasset opplegg med skoleforberedende aktiviteter. Her leker vi oss igjennom rim og regler, over og underbegreper, lytte/ hukommelsesleker, og eventyr med konkreter. Barna er hele tiden aktive deltagere. Vi leker skole og har samtaler rundt matbordet og leser bøker. Vi bruker digitale verktøy tilpasset barnehagen innenfor språk og matte. Ledelse av barnegrupper Vi har utviklet en tydelig møteplan for alle barnehagens møter, samt plantider. Vi har også utarbeidet en plan for samarbeid på tvers av avdelingene, for faste voksne som har ansvar for faste barn. Vi samarbeider godt, og har gode rutiner for å hjelpe til på hverandres avdelinger ved behov. Alle avdelinger jobber i smågrupper i kjernetiden. Vi jobber stadig for å bli bedre på å formulere mål tilpasset barnet/barnegruppa. Vi jobber kontinuerlig med voksenrollen, og har hatt fokus på felles barnesyn og læringssyn. Vi vil jobbe videre individuelt og i fellesskap for å videreutvikle voksenrollen, og bevisstgjøre hver enkelt ansatt sin rolle som leder for barnegruppa. Hver ansatt har ansvar for en gruppe. Og skal planlegge, gjennomføre, evaluere/reflektere for opplegget for denne gruppa. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 25

136 Hakkebrakkeskogen barnehage Hakkebrakkeskogen barnehage er en Reggio Emilia inspirert barnehage "på jakt etter magiske øyeblikk". Det kan være de små fantastiske øyeblikkene i hverdagen, eller større felles opplevelser. Kjennetegn på disse øyeblikkene kan være: Blikk, smil, latter, humor og glede Følelser av fellesskap tilhørighet - vennskap tillit Hjelpsomhet og omtanke Ny mestring og oppdagelser Utforsking og læring Opplevelser: Gode - nye varierte Pedagogikken må utvikles med barnets behov som utgangspunkt og i takt med det moderne samfunnets raske forandring. Barnet hos oss blir sett på som kompetent. Barnet skal støttes i sin egen utforskning av verden. Det viktigste er at det er en prosess som involverer barnet på en slik måte at det foregår læring og utvikling. Det krever voksne som tør og ikke vite hvor veien ender og som gir barna tid og mulighet for å reflektere. Hvis et barn skal kunne velge, må det kjenne mulighetene. Pedagogens oppgave blir å utvide barnets horisont, og å la barnet få så mange innfallsvinkler som mulig i forhold til et emne. De voksen må hele tiden være i dialog med barnet og barnet må oppfattes som medspiller i arbeidet. Det handler om å ta barnet virkelig på alvor, om å ha tid nok til å se barna, og ikke komme dem i forkjøpet. Det handler om voksne som er helhjertet til stede, lar barna få kunnskaper, erfaringer, utfordringer og spennende opplevelser i det fysiske rom. Vi benytter gjenstander og opplevelser som pirrer nysgjerrigheten, som provoserer tenkningen og som gjør at barnet kommer videre i sine refleksjoner. Balansen mellom kunnskapsformidling og barnas egen utforskning må være tilstede. Antall barn 31 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 2 avdelinger. Antall stillinger 7,5 totalt. 3 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle med godkjent utdanning. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 26

137 Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Vi ønsker at barna skal få et rikt ordforråd, og delta i et rikt og variert språkmiljø. Vi skal i det daglige arbeidet i barnehagen bruke det fysiske læringsmiljø til å synliggjøre arbeidet med språket. Vi spiller spill, vi jobber daglig med ukas rim, regle og sang. Rimekort henger synlig på avdelingen slik at barna kan bruke dem i spontane aktiviteter. Vi jobber med ukas ord og henter inn mer kunnskap om de ulike begrepene. Her lager vi tankekart sammen med barna og ser om vi kan lære enda mer. Vi legger stor vekt på å få opplevelser med språket og bruke språket i daglige rutiner, i påkledning, under måltid, på tur og i leken. Vi har et rikt mangfold og det legger vi inn i det daglige arbeidet med språk, vi jobber aktivt med å synliggjøre de ulike språkene og tradisjonene. Arbeid med språk - flerspråklige barn Barnehagen har et rikt mangfold, med mange språk, tradisjoner og nasjonaliteter. Barnehagen ser dette som berikende og synliggjør dette både i daglige rutiner, men også gjennom markeringer. Flagg til alle nasjonaliteter og ordet «velkommen» på ulike språk henger synlig i barnehagen. Vi jobber hele tiden i små grupper. Vi har lagt vekt på å øke kunnskapen om begreper ved å bruke språket aktivt i hverdagsaktiviteter og spontane situasjoner. I mer organisert aktivitet har vi fokus på økt kunnskap om ulike begreper rundt tema meg selv og familien min, vi har også jobbet med det å få et felles fokus rundt leken og dens innhold. Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi jobber både systematisk og i spontane situasjoner med førskolebarna. Vi har hatt fast gruppe to ganger i uka der vi jobber med rim, regler og sang. Og vi jobber med begreper og ulike oppgaver knyttet til tema. Hver samling starter og avsluttes med en fast sang og regle. Det skaper struktur rundt aktiviteten. Hver samling har ulikt tema. Så deles barna i grupper og vi jobber på stasjoner. Innhold på stasjoner kan være lydlotto (auditiv trening), legge felles puslespill (samarbeid), «skrive» oppgaver i egen førskolebok, Røris (bevegelse til instruksjon), spille felles spill (turtaking). Aktiviteten avsluttes med samling der vi oppsummerer dagens aktiviteter. Vi følger felles opplegg fra Ski kommune «Tidlig innsats og videreutvikler opplegget der vi ser det trengs. Ledelse av barnegrupper Alle ansatte skal være omsorgsfulle, reflekterte og lyttende. Gjennom aktiv tilstedeværelse i barnas hverdag skal personalet inspirere til lek, læring og utforskning. Vi skal tilegne oss ytterligere kunnskap om ledelse av barnegrupper, menneskesyn og refleksjon. Gjennom aktiv bruk av praksisfortellinger skal vi se på om vår væremåte er i overensstemmelse med våre etiske verdier. Å ha tydelige planer med god struktur skaper trygghet og forutsigbarhet for både barn og voksne. Med tydelig struktur skaper vi rom for tid til relasjon mellom barn og voksne. Ved å jobbe i små grupper skaper vi rom for situasjoner der relasjon er i fokus. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 27

138 Kråkstad barnehage Kråkstad barnehage er en 6 avdelings barnehage fordelt på tre hus, og vår visjon er å være: «De tre små barnehagene med det store hjertet». Det store hjertet skal symbolisere tilstedeværende voksne som viser raushet og positivitet. Kråkstad barnehage er en Reggio Emilia inspirert barnehage, og har hatt stor glede og nytte av å være med i prosjektet «Leke og lære sammen i et utforskende miljø» siden oppstarten i Vi har spesielt hatt fokus på voksenrollen, barnesyn, læringsmiljø, pedagogisk dokumentasjon, praksisfortellinger og refleksjonskompetanse. Grunntanken i Reggio Emilia filosofien handler om alles rett til å være delaktige i sitt eget liv og i et demokrati, der hver enkeltes kapasitet blir sett på som en ressurs for samfunnet. Kråkstad barnehage har tilstedeværende, lyttende og rause voksne som legger til rette for at alle barn får være aktivt med i lekende og gledesfylt samspill, varierte aktiviteter, undring og utforskning, og mener at det skaper mestring, trivsel og læring. Vi har de tre siste årene jobbet med refleksjon og praksisfortellinger for å bevisstgjøre og kvalitetssikre våre holdninger og handlinger, slik at endring og forbedring er mulig. Antall barn 108 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 3 hus og på 6 avdelinger. Antall stillinger 24,5 totalt. 10 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 0,6 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Vi har vært på kurs om tema språk, og jobbet med dette som tema på personalmøter, refleksjonsmøter og fagmøter i barnehagen. Det viktigste området er at vi har bevisstgjort personalet på å bruke alle hverdagssituasjoner og lek til å berike barnas språk. De voksne er engasjerte, undrende og oppriktig interesserte i hva barnet sier og tenker. De voksne lytter, stiller åpne spørsmål og gir barna tid til å svare. De voksne følger barnas oppmerksomhet og kobler ord til opplevelser. De voksne tilpasser språket til barna ved bruk av kroppsspråk, stemmeleie, konkreter, visualisering og Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 28

139 begreper. Alle avdelingene har språklige aktiviteter som lesing, samtaler, rim, regler, fokusord, sanger, språkposer, språkkista m.m. Vi har språkgrupper med systematisk språkstimulering for 5- åringene og for barn med språkvansker hver uke. Vi fyller ut "Alle med" på alle barn, og TRAS (Tidlig registrering av språk) på barn vi observerer har språkvansker. Vi bruker veiledningshefte til TRAS til kompetanseheving på språk. Arbeid med språk - flerspråklige barn I vårt flerspråklige arbeid bruker vi Språkkista, samt språkposer med konkreter fra barnehagen. Vi bruker også Min bok i Språkkista (i samarbeid med foreldrene), observasjoner, praksisfortellinger, refleksjoner og TRAS. Vi har språkgrupper to til tre ganger i uken hvor vi blant annet har jobbet med tema meg selv, familien og barnehagen for å lære konkrete begreper i hverdagen som f.eks. kroppsdeler, vaske hender, spise mat, gå på do, leke osv. Vi voksne lærer oss noen av de samme begrepene på barna sitt morsmål, slik at det skaper en trygghet og forståelse i starten. Vi har lest bøker og eventyr, vi bruker rim og regler, spill og sang. Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi har eget førskoleopplegg for femåringene tre til fire timer i uken. Vi har blant annet Snakkepakken, matematikk, tegning, forming og trafikkopplæring. Vi ønsker at nysgjerrigheten, vitebegjæret og læringen blir ivaretatt gjennom lek, gledesfylt samspill, undring og utforskning. På våren har vi fire vennskapsgrupper hvor alle som skal begynne i samme skolemøtes, leker sammen og blir kjent før de begynner på skolen. Ledelse av barnegrupper Vi er opptatt av at en planlagt pedagogisk hverdag frigjør plass til de voksnes omsorg, nærhet og humor i lek og samspill med barna. Derfor ønsker vi å være i forkant, ha konkrete mål, en plan og mening med det vi gjør. Hele dagen er organisert i mindre grupper, slik at det gis rom for medvirkning, involvering og gode samspillsituasjoner mellom barn - barn og barn - voksen. Vi ønsker å legge til et godt leke- og læringsmiljø ved at varierte materialer og leker er tilgjengelige for barna. Vi har delt opp "rom i rommet" for å skape demokratiske møteplasser og lek. Vi ønsker at læringsmiljøet skal fascinere, forundre og gi rom for lek, kreative prosesser, samhandling, utforskning og læring. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 29

140 Langhus barnehage Langhus barnehage bygger på barnehagefilosofien utviklet i den italienske byen Reggio Emilia. Grunntanken er synet på barn som naturlig kompetente og at barn har hundre språk å uttrykke seg gjennom. Våre tanker om hvordan barn lærer tar utgangspunkt i denne filosofien. Vi jobber med å utvikle «det forskende barnet» og «den forskende pedagogen». Antall barn 92 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 5 avdelinger. Antall stillinger 21,05 totalt. 9 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle med godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Langhus barnehage jobber med alle hverdagssituasjonene som en arena for språkstimulering. Personalet lytter og stiller åpne spørsmål samtidig som de gir barna tid til å svare. Vi bruker blant annet Snakkepakken, språkposer, Språkkisten, ulike typer spill og dagtavler. Pedagogene bruker verktøyet «Alle Med» for kartlegging og registrering observasjoner av barnas utvikling. Arbeid med språk flerspråklige barn For våren 2015 har vi fått tildelt ressurser for å gjennomføre språkgruppe tre timer i uken. Assistenten som leder gruppa får veiledning av kommunens konsulent for flerspråklig arbeid. I vårt flerspråklige arbeid bruker vi Språkkista og språkposer med konkreter vi har i barnehagen. Vi bruker også «Min bok» i samarbeid med foreldrene, observasjoner, refleksjoner og kartleggingsverktøy for språkutvikling (TRAS). Handlingsplanen for Ski kommune, årsplanen for barnehagen, prosjektplanen og ukeplaner er viktige verktøy for hvordan arbeidet skal vektlegges og utføres. Arbeid med språk siste året før skolestart Vi har eget førskoleopplegg «Tidlig innsats for god lesestart» for førskolebarna som gjennomføres tre til fire ganger i uken. I tillegg bruker vi Språkkisten. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 30

141 Vi har vennskapsgrupper for førskolegruppa som etableres på vårhalvåret. Målet er en god overgang barnehage-skole. Ledelse av barnegrupper Vi har en faglig veileder som sammen med styrer jobber med struktur, og spesielt voksenrollen. I tillegg har vi et samarbeid med Pedagogisk psykologisk tjeneste, og Spesialpedagogisk team på førskoleavdelingen for å utvikle gode systemer og god inndeling av barnegruppene. Vi jobber med struktur, samarbeid og bruk av smågrupper. Vi legger vekt på at den enkelte ansatte må kunne arbeide selvstendig ved å ta ansvar for og lede en gruppe med barn gjennom dagen. Refleksjon over egen praksis foregår med pedagogisk leder under avdelingsmøter og ledermøter. En språkveileder har vært inne på avdelingene for observasjon og veiledning av personalet. Vi arbeider med å skape et godt læringsmiljø for barna og skape tydelige møteplasser for lek og undring. Dette arbeidet vil vi fortsette med. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 31

142 Nordre Finstad barnehage Nordre Finstad barnehage er en Reggio Emilia-inspirert barnehage. Barnehagen er en 6 avdelings barnehage med et mangfold i avdelinger og organisering. Vår barnehage kjennetegnes av anerkjennende voksne med barna i fokus, og skal være en barnehage med rom for alle, en barnehage som ivaretar barnets initiativ og en barnehage som gir fellesskap og glede. Ski kommune har et prosjekt som går over 10 år, hvor målet er at alle kommunens barnehager skal bli en Reggio Emilia inspirert barnehage. Vi har vært med prosjektet i 1 1/2 år, og er i startfasen. Det er viktig for oss å gå små skritt, slik at vi får alle med. Dette barnehageåret har vi fokus på det fysiske læringsmiljøet og voksenrollen; utvikling av refleksjonskompetanse. Antall barn 87 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 6 avdelinger, hvorav en avdeling er for barn med store spesielle behov. Antall stillinger 20,25 totalt. 8 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvor av 1 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Personalet er bevisste alle hverdagssituasjoner, lek og aktiviteter som en god arena for systematisk språkstimulering. De er bevisste sin forbildefunksjon, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst. Personalet bruker et variert ordforråd tilpasset barnets forutsetninger, og støtter barnet i å bruke språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer. Personalet støtter, veileder, oppmuntrer og hjelper barna ut i fra deres forutsetninger og behov. Det krever tilstedeværende voksne som samhandler med barna, ordsetter gjenstander, handlinger, følelser og opplevelser. Vi bruker blant annet Snakkepakken, språkposer, Språkkisten, div. typer spill og annet konkretiseringsmateriell i språkstimuleringen. Barnehagen har utarbeidet en progresjonsplan for arbeid med de syv fagområdene fra Rammeplan for barnehager, som avdelingene følger, deriblant fagområdet kommunikasjon, språk og tekst. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 32

143 Vi vil fortsette å jobbe med språkstimulering som nå, men ønsker også bli enda bedre på å bruke progresjonsplanen. I tillegg gjennomføres språkopplegget «Tidlig innsats for god lesestart» for femåringene. Arbeid med språk - flerspråklige barn I språkstimulering for de flerspråklige barna har vi brukt Snakkepakken, språkposer, Språkkisten, ulike typer spill og konkretiseringsmateriell. Vi har gode erfaringer med å jobbe i smågrupper, være bevisste voksne og bruke ulikt type materiell i språkarbeidet med de flerspråklige barna. I det videre arbeidet vil vi ha mer fokus på å involvere foreldrene i språkarbeidet. Vi ser at det gir en god effekt at en fast ansatt snakker barnets morsmål. Det gir en ekstra trygghet for barnet, spesielt i oppstarten. Det er derfor viktig å se om det er mulig å plassere barn og personalet med samme morsmål på samme avdeling. Kommunens konsulent for flerspråklig arbeid har, etter observasjon, gitt personalet noe veiledning. Arbeid med språk - siste året før skolestart Språkopplegget Tidlig innsats for god lesestart blir gjennomført for alle førskolebarna. Vi har førskolebarn på tre avdelinger, og språkopplegget blir gjennomført i grupper på hver avdeling. Barnas behov ligger til grunn for hvordan disse gruppene organiseres, og vil derfor variere i sammensetningen. Alle gruppene gjennomfører språkopplegg og andre opplegg med førskolebarna fire ganger pr. uke. Ledelse av barnegrupper Barnehagen har mange barn med spesielle behov. Vi har gjennom flere år jobbet med smågrupper og ser at det er en god og nødvendig måte å jobbe på. Lek i smågrupper er gunstig fordi barna lettere blir trygge. I små grupper møter de utfordringer i et kjent, trygt og oversiktlig miljø. Det er lettere å komme til orde, det er roligere og det er lettere å konsentrere seg om leken og holde konsentrasjonen over tid. Lek i smågrupper gjør at hvert barn blir bedre sett av en voksen. Barnet er mer synlig, for både de andre barna og de voksne. Det er enklere for personalet å lede gruppen i en god retning. Utvikling av voksenrollen og den enkelte ansatte er prioriterte områder hvert år. I år er satsningsområdet at personalet skal utvikle refleksjonskompetanse. Vi ser at dette er et arbeid som tar tid. Målet er at alle i løpet av året skal ha lest boken «Lyttende pedagogikk». Vi tar for oss et og et kapitel, leser og har det som tema og diskusjon på personal- og avdelingsmøter. Vi vil også neste år ha fokus på utvikling av personalets refleksjonskompetanse, da det er viktig for å sikre kvalitet og innhold i det pedagogiske arbeidet. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 33

144 Siggerud Gård barnehage Siggerud Gård barnehage er en Reggio Emilia-inspirert barnehage, som tar utgangspunkt i barnet som intelligent og kompetent menneske. Vi er opptatt av barns rett til mestring og utfoldelse. Vårt fokus er lek og læring i et utviklende miljø. Antall barn 82 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 17,25 stillinger totalt. 6 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen I Siggerud gård barnehage har vi arbeidet konkret med at de voksne skal være bevisste sin funksjon som forbilder for barna. De lytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst. Hverdagen tilrettelegges for meningsfulle opplevelser, både gjennom prosjektet «Leke og lære sammen» og hverdagsaktiviteter forøvrig. Fordi vi er en barnehage inspirert av Reggio Emilia og arbeider med det fysiske miljøet som den tredje pedagogen, jobbes det også med å skape et språkstimulerende miljø, for eksempel ved å visualisere ord og bokstaver på vegger og interiør. Vi gir ekstra støtte til barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker. Personalet støtter barna i å bruke sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme sin norskspråklige kompetanse. Personalet er viktige som språklige forbilder. Samtaler, høytlesing og varierte aktiviteter, språk og tekst vil være viktige sider ved barnehagens innhold. Snakkepakken og Språksprell er noe av det materiell som brukes for å konkretisere eventyr, begreper og overbegreper. Arbeid med språk - flerspråklige barn I Siggerud gård barnehage har vi fokus på hva og hvordan vi konkret skal arbeide med hver enkelt aldersgruppe. Denne arbeidsmåten bruker vi også når det gjelder de flerspråklige barna. Vi benevner substantiv, f. eks i garderoben, ved måltider, i leken og på tur. Vi setter ord på handlinger og følelser, bruker sang, rim og regler. Snakke-pakken og Språkkisten hjelper oss i arbeidet med å konkretisere begreper/overbegreper. Vi bruker non-verbale uttrykk for å forsterke Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 34

145 det verbale språket, noe som er ekstra viktig for de flerspråklige barna. I tillegg fokuserer vi på å jobbe med enkeltord fra prosjekter. F.eks. har man i prosjektet «vann» valgt ut ordene snø og is. Vi legger til rette for at flerspråklige barn skal lære språk, og tilrettelegger det fysiske miljøet for språklig utfoldelse. I det fysiske læringsmiljøet synliggjør vi skriftspråket gjennom bilder. Personalet støtter barna i å bruke sitt morsmål, og samtidig arbeide aktivt med å fremme sin norskspråklige kompetanse. Kommunens konsulent for flerspråklig arbeid har vært på personalmøte i barnehagen for å gi personalet økt kompetanse i forhold til det å jobbe med flerspråklige. Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi fortsetter med å benevne substantiv, f.eks. i garderoben, ved måltid, i leken og på tur. Barna får hjelp til å sette ord på handlinger og følelser. Vi bruker mye sang, rim og regler for å utvikle barnas språklige bevissthet. I Snakkepakken bruker personalet mange begreper og systematiserer disse i overbegreper. For å visualisere ulike eventyr og fortellinger benyttes konkreter, bevegelser og bilder. Personalet bruker også non-verbale uttrykk for å forsterke det verbale språket. I prosjektarbeid fokuseres det på enkeltord, begreper og overbegreper som er knyttet til prosjektet. Vi er opptatt av å bruke materialet utviklet av Ski kommune, Tidlig innsats for god lesestart. Personalet bruker pedagogisk dokumentasjon i det fysiske læringsmiljøet for å synliggjøre skriftspråket enda mer. I tillegg brukes andre pedagogiske språkleker, f.eks. Språksprell. Ledelse av barnegrupper Vårt mål er å få mer likhet på huset, både rutiner, struktur og pedagogisk arbeid - den røde tråden. Konkret arbeider vi med å bruke hverandres kompetanse og ideer enda mer på tvers. Vi arbeider med å åpne opp avdelingene og besøke hverandre. En ansatt følger også barna fra en avdeling til en annen for å skape trygghet hos barna. I den forbindelse er det viktig at vi har en god dialog og et godt samarbeid i bunn. Vi har gode strukturer og rutiner i barnehagen for å fremme et godt samarbeid. I barnehagen har vi gode møteforum der personalet reflekterer sammen om barnas utvikling, utbytte av barnehageoppholdet, og eget pedagogisk arbeid. Samarbeid og kommunikasjon er et fokusområde som også berører barna hvordan vi prater med hverandre på en god måte og ser gleden av å gjøre ting sammen. Dette gjelder både i lek og prosjektarbeid (planleggingutførende/forskning-refleksjon-evaluering). Det satses videre på at alle arbeider etter ett felles barnesyn /menneskesyn. Vi vil ta bevisste valg for hvordan vi tilrettelegger det fysiske læringsmiljøet for barna, og hverdagen organiseres i smågrupper. Vi tilrettelegger etter barnas forutsetninger og behov, og visualiserer barnas hverdag. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 35

146 Siggerud barnehage Siggerud barnehage består av 5 avdelinger, hvor sammensetningen er så aldersadekvat som mulig. Vi er opptatt av voksne som setter barna i fokus. Hvordan vi er anerkjennende, gode rollemodeller og omsorgspersoner, og dermed bidrar i barnas utvikling på en positiv måte. Hos oss står trygghet, lek og vennskap som utgangspunkt og grunnlag for barnas læring og utvikling. Barnehagen er med i kommunens prosjekt "Leke og lære sammen i et utforskende miljø". Her vil vi gjennom en 10-års-periode ha ulike satsningsområder. De siste par årene har vi hatt fokus på voksenrollen. Det siste året har vi knyttet dette fokuset opp imot prosjektarbeid som arbeidsmetode, dokumentasjon, lek og det fysiske rom. Vårhalvåret 2015 har vi også innledet et samarbeid med en profesjonell pedagogisk veileder, Kari Pape, som skal arbeide inn mot alle ansatte i barnehagen. Antall barn: 100 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 5 avdelinger. Antall stillinger: 21 totalt. 8 pedagogisk ledere og barnehagelærere, hvorav 2 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Vi har fokus på hverdagsspråket. Det vil si at vi kommuniserer mye med barna i på- og avkledningssituasjoner, måltider og stell. Vi benytter også ulike verktøy og metoder i det mer systematiske språkarbeidet blant annet med å benytte språkgrupper, spille spill, språkleker, Språkkista, høytlesning og språkposer. Vi deler ofte barna i mindre grupper hvor vi har ulike aktiviteter. Vi jobber med begrepsutvikling gjennom bruk av konkreter, og de voksne har som oppgave å være veiledende støtte i lekegrupper. Ved å være engasjerte og lyttende voksne, oppmuntrer og støtter vi barnas initiativ og vilje til å bidra. Arbeid med språk flerspråklige barn I tillegg til det generelle språkarbeidet i barnehagen har vi jobbet spesielt med tilbudet til flerspråklige barn fra fire- femårsalderen. Tiltakene blir tilpasset ut i fra hva kartleggingen viser. Noen Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 36

147 kan ha behov for konkret begrepstrening, mens andre har hatt best utbytte av språkstøtte i forbindelse med lek. Denne måten å jobbe på har vist god effekt. Tiltakene evalueres til sommeren med en ny kartlegging av språket til de aktuelle barna. Vi kommer til å ha mer fokus på å involvere familiene i språksatsningen. Arbeid med språk - siste året før skolestart I barnehagen har vi samlet alle førskolebarna på en avdeling. Når barna går siste året i barnehagen snakker vi mye om hvordan det vil bli å begynne på skolen. Vi bruker verktøyet Språkleker, som er utviklet i Ski kommune, til å jobbe i mindre grupper hvor barna har korte økter flere ganger i uken. Fokuset i disse gruppene er regler, rim, sang og oppgaver. Vi øver også på å rekke opp hånda og turtaking. Ledelse av barnegrupper Barnehagen har vært i drift 1 1/2 år. I denne perioden har vi jobbet mye med struktur og organisering. Alle avdelingene deler seg i to eller flere grupper, med tilsvarende inndeling av de voksne. Inndelingen foregår både planlagt i ukeplan og noe impulsivt i lekegrupper. De voksne følger gjerne samme gruppe over tid, for å skape trygghet og kontinuitet i gruppen. Fokuset på ledelse av barnegrupper har blitt en del av vårt arbeid med voksenrollen. Gjennom personalmøter, kurs, medarbeider- og utviklingssamtaler har den enkelte fått hevet sin kompetanse. Viktigheten av struktur, samarbeid og gjennomtenkt gruppedeling er belyst. Alle ansatte har deltatt og ansvarliggjort i arbeidet med å jobbe strukturert. Avdelingene har utarbeidet en egen plan for hvordan de skal organisere seg i ulike situasjoner. En slik plan sikrer muligheten for å gjennomføre planlagte aktiviteter som igjen gir økt kvaliteten på barnehagetilbudet. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 37

148 Skoghus barnehage Barnehagen deltar i prosjektet «Leke og lære sammen i et utforskende miljø», som er inspirert av Reggio Emilia. Barnehagen er også inspirert av skogen, noe som har mye å si for hverdagslige aktiviteter i barnehagen. Antall barn 82 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 ordinære avdelinger, samt 20 barn i åpen barnehage. Antall stillinger 17,45 totalt. 6,8 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1,2 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Barnehagen har jobbet med Snakkepakken og Språkkista. For de eldste barna har vi brukt opplegget «Tidlig innsats for god lesestart». Personalet leser bøker, og synger sanger sammen med barna. De voksne setter ord på det som skjer, konkretiserer og bekrefter barns opplevelser og følelser. Vi dokumenterer mye av arbeidet med bilder. Når barna har vært med på aktiviteter, lek, turer, og lignende gjøres bilder tilgjengelig for barna, slik at de kan snakke med de voksne og hverandre om bildene og hva de har gjort/opplevd. Vi jobber med å utvikle det fysiske miljøet på avdelingene, slik at det skal inspirere barna til å bruke språket. Vi ønsker å ha mer fokus på samtaler med barna, og mer systematisk bruk av nøkkelord og nøkkelbegreper. Arbeid med språk - flerspråklige barn Når det gjelder språk for flerspråklige barn bruker barnehagen av de samme metodene som nevnt ovenfor. I forbindelse med Språkkista har barna «Boka mi», som de bruker i barnehagen og hjemme. Vi har i perioder hatt egne språkgrupper i forbindelse med bruk av «Boka mi». Vi bruker visualisering som hjelp til å forstå ord og begreper. Vi har også hatt veiledning av kommunens konsulent for flerspråklig arbeid. Vi har gjennomført kartlegging for å finne ut hva det er viktig å jobbe videre med, bl.a. før skolestart. Det er viktig at barna får delta i lek, og være sammen med barn som kan være gode språkmodeller. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 38

149 Arbeid med språk - siste året før skolestart Førskolebarna samles i egne grupper til forskjellige aktiviteter, bl.a. språklek som ledes av voksne. Vi følger et opplegg som er utarbeidet i Ski kommune. Barna bruker også egne arbeidsbøker (Trampoline) dette året. Ellers er de mye på turer og får mange erfaringer i forbindelse med turene. Barnehagen har 23 skolestartere i år, og disse er i løpet av våren med på vennskapsgrupper knyttet til nærskolene sine. Alle aktivitetene stimulerer til aktivt bruk av språket. Ledelse av barnegrupper Vi har store barnegrupper (14-4 og 27-4). Det forutsetter at vi organiserer oss i små grupper mye av dagen. Det er viktig at vi har en struktur som gjør at det oppleves forutsigbart for barna, og de blir kjent med dagrytme og faste innslag i løpet av en uke. Vi må også legge opp til variasjon, slik at voksne og barn opplever utvikling. Vi samarbeider tett med foreldre og hverandre. Samarbeidet i personalgruppa fører til at vi har felles fokus, og vi bruker mye tid på personalmøter og planleggingsdager på temaer som voksenrollen og ledelse, profesjon, barnesyn og læringssyn og verdier. Vi vurderer oss selv og reflekterer over hvem vi er som voksne sammen med barna. Vi reflekterer gjennom bruk av bl.a. praksisfortellinger. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 39

150 Skoglia barnehage Skoglia barnehage er en Reggio Emilia-inspirert barnehage. Filosofien er svært sammenfallende med sentrale elementer som er å finne i igjen i norsk barnehagelov og rammeplan, og som er grunnleggende for vårt pedagogiske innhold. Her nevnes «barns rett til medvirkning» og barnehagens mål om å fremme demokrati som en grunnleggende verdi. Dette ligger i vårt samfunnsmandat og står sentralt i Reggio Emilia-filosofi. Sentralt i filosofien finner vi begrepet «de tre pedagoger» hvor barnet, pedagogen og rommet er viktig og avgjørende for god kvalitet lek og læring. Barnet er i seg selv aktivt, kreativt og utforskende. Pedagogen veileder og støtter på barnets premisser. Rommets kvalitet er sentral for at barnet skal bli inspirert til utvikling, lek og læring. I vår barnehage har «pedagogisk dokumentasjon» vært et satsingsområde for nettopp å ivareta vår pedagogiske profil. Vårt fremste mål er å sikre en reflekterende pedagogikk som ivaretar vårt mandat knyttet opp mot plandokumenter. Pedagogisk dokumentasjon er først og fremst en refleksjonstenking over pedagogisk praksis sammen med barn og for personalet. Det må gjøres til gjenstand for kritisk refleksjon og berøre personalets tenkning og praksis. Antall barn 56 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 13 totalt. 5 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle med godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Konkret jobber personalet opp mot hverdagens hendelser og i grupper. Visuell opplevelse står sentralt i vår språksatsing. Her brukes språkposer, samtalekort, materiale fra Språkkista og ikke minst aktiv bruk av barnesamtaler, bøker og refleksjoner sammen med barna. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 40

151 Personalet er bevisst på egen kommunikasjon. Det skal være balanse mellom å snakke og lytte. Vi må gi barnet tid og mulighet til å ta i bruk språket, bekrefte ord og setninger, samt støtte og oppmuntre til bruk av språk i alle sitasjoner. Videre arbeid vil ta utgangspunkt i en evaluering av hva som fungerer godt, og hvor vi vurderer hva som må bli bedre. Her står evaluering av enkeltbarnet og barnegruppen sentralt. Språk er satsingsområde og vil stå som fokusområde i vår årsplan/handlingsplan videre. Arbeid med språk - flerspråklige barn Flerspråklige barn følger de samme språkgruppene som alle barn i vår barnehage. Vi gjennomfører i tillegg en kartlegging av alle barn som følges opp med konkrete mål. I tillegg vil det bli gjort en kartlegging av alle femåringer som vil få en oppfølging i ukentlige språkgrupper etter et opplegg utviklet av Ski kommune. Vårt arbeid med barna gjøres i nært samarbeid med foreldrene. Arbeid med språk - siste året før skolestart Her jobber vi etter Ski kommunes satsing for førskolebarn, med «Tidlig innsats for god lesestart» som er en planmessig språkstimulering, for forebygging av lese- og skrivevansker, og «Språkleker«som er en idé-perm for gjennomføring av språkarbeid. Opplegget gjennomføres tre til fire dager i uken fra september til mai/juni. Det gjennomføres på høsten en språktest i forkant, og dette følges opp av en test på våren året etter. Her jobbes det konkret med samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig bevissthet, uttale, språkproduksjon og setningsproduksjon. Ledelse av barnegrupper Samarbeid: Lederteamet står sentralt sammen med styrer i opplegget for samarbeid i barnehagen. Vi har ledermøter hver uke som er planlagt for å ivareta mål og faglig ledelse/gruppeledelse. I barnehagen er organiseringen gjennomgående i smågrupper. Her er det i forkant gjort refleksjoner som gir seg utslag i hvordan gruppene er satt sammen, bruk av tid i gruppe og innhold. Voksenrollen: Voksenrollen er gjennomgående tema for kritisk refleksjon, og arbeidet med dette er nedfelt i årsplan for barnehagen. Involvering: Barns rett til medvirkning står sentralt gjennom hverdagens aktiviteter og er knyttet opp mot prosjektarbeid. Utvikling: Vi ser i vår jobb at det må jobbes mer med bevisstgjøringen av hvordan hverdagsaktivitetene brukes som læringsarena. Vi ønsker i større grad å få frem grunnleggende ferdigheter som basiskompetanse, før vi fordyper oss i bl.a. større prosjekter. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 41

152 Smedsrud barnehage Smedsrud barnehage er en 4 avdelings barnehage der vi har etablert mest mulig aldershomogene grupper. Inneværende år har vi blant annet en ren 5-års avdeling der alle førskolebarna er samlet. Ski kommune har et prosjekt som går over 10 år, hvor målet er at alle barnehager skal bli en Reggio Emilia inspirert barnehage. Vi har vært med i prosjektet ½ år. I forbindelse med prosjektet har vi arbeidet mye med voksenrollen og med ledelse av barnegrupper. Voksne som ledere og gode forbilder er det viktigste arbeidsredskapet for å arbeide målrettet og yte god kvalitet. Bevissthet rundt verdier som respekt står sentralt. Antall barn 67 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 ordinære avdelinger, samt 40 barn i åpen barnehage. Antall stillinger 15,4 totalt. 6,4 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 0,9 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Vi har arbeidet mye med å øke kompetansen hos personalet i forhold til barns språkutvikling. Vi vektlegger både hverdagssituasjoner og mer spesifikke språkaktiviteter. Vi har utarbeidet kvalitetssikringer for hverdagssituasjoner som måltider, samlingsstunder, av og på-kledning - der blant annet språkarbeid er sentralt. Kvalitetssikringene beskriver mål for språk, samt voksnes væremåte for å jobbe aktivt med språk i disse situasjonene. Vi har vektlagt dialog, meningsfull samtale, lytting, bekreftelse, støtte og oppmuntring. Kvalitetssikringene er stadig oppe til vurdering, de brukes som en «målestokk» på om vi arbeider riktig. I tillegg arbeider femåringene med «Tidlig innsats» flere ganger pr uke. Alle avdelinger gjennomfører språksamlinger med barna. Vi har «Ukas ord» for alle barna - der begreper blir synliggjort. Begrepene vi jobber med varierer ut fra alder. På småbarnsavdelingen handler begrepene om de nære ting, som vi kan se på, ta på, og lukte på. På storbarnsavdelingene kan begrepene bli mer abstrakte for eksempel «vennskap» dersom dette er temaet avdelingen jobber med. Alle avdelingene bruker tankekart når vi jobber med ukas ord. Ordet skrives opp og Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 42

153 illustreres med tegning/bilder, barna formulerer hva de forbinder med ordet og det blir skrevet ned og snakket om. Vi har hatt veiledning på en avdeling av Spesialpedagogisk team, som har vist praktiske arbeidsmåter i forhold til språk, samt observert og kommentert ansattes arbeidsmåter og planer. På denne måten har vi fått innføring i teori, samtidig som vi har utforsket praksis. SPT har også kurset hele personalgruppa i språkarbeid. Arbeidet fortsetter og justeres. Det ses i sammenheng med ledelse av barnegrupper, struktur, organisering og planer. Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi gjennomfører kartlegging av språknivået hos våre flerspråklige femåringer. Vi har brukt Trondheimsmodellen og opplever den som nyttig for å kartlegge områder der det må jobbes ekstra. Dette bidrar til god kjennskap om det enkelte barns behov og utfordringer, slik at vi vet hvor de trenger støtte. Videre har vi hatt veiledning av kommunens konsulent for flerspråklig arbeid, knyttet til barn som trenger ekstra oppfølging. Pedagogisk psykologisk tjeneste har også bidratt med veiledning om arbeidsmåter, og hvor vi skal ha fokus når det gjelder enkeltbarn. Vi vurderer at det er spesielt virkningsfullt å samarbeide med foreldrene, og at de jobber parallelt med oss om temaer og aktiviteter hjemme. Arbeid med språk - siste året før skolestart Barnehagen jobber systematisk med tidlig innsats. Vi har samlet alle førskolebarna på en avdeling, og dette har vi veldig god erfaring med. Avdelingen jobber mye med prosjekter og barns medvirkning. Vi følger Ski kommunes «program» og tilpasser der det er nødvendig. Gjentar områder der det trengs på slutten av bhg-året. I tillegg får barna ulike førskoleaktiviteter disse gjennomføres med stolthet og glede, og handler for eksempel om hobbybøker som krever at man løser ulike typer oppgaver om bokstaver, tall og tegning. Oppgavene gir god finmotorisk trening og krever konsentrasjon. Ledelse av barnegrupper Struktur og smågrupper er en godt innarbeidet metode i barnehagen. Dette har vi arbeidet med i mange år. Personalet har etablert gode rutiner for å dele inn gruppene og vi er i smågrupper store deler av dagen. Aktiviteter i mindre grupper skaper mer tid, ro og rom for barn og voksne. Det handler om å få mulighet til å være konsentrert å fordype seg uten stadige avbrudd fra andre. Dette gir en bedre og meningsfull hverdag for både store og små. Vi har innarbeidet en god struktur for at ansatte skal ha forutsigbarhet i hva som er deres oppgaver og ansvar. Ledermøte, fagmøter og avdelingsmøter benyttes til evaluering, vurdering og planlegging, samt til veiledning og diskusjon rundt aktuelle pedagogiske utfordringer. Veien videre i vårt arbeid er mer fokus på voksenrollen og ledelse av barnegrupper i tråd med Handlingsplan for barnehage, skole og SFO der dette vektlegges som en viktig forutsetning for å etablere et godt læringsmiljø og en god barnehage. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 43

154 Trollskogen barnehage Trollskogen barnehage tar utgangspunkt i et humanistisk menneskesyn/læringssyn: Enhver er unik og har iboende streben mot utvikling. Barns læring og danning skjer i relasjon med andre mennesker gjennom lek, kommunikasjon og bruk av språk, i et lærende og utforskende miljø. Trygghet, tillit og trivsel er grunnlaget for vekst, læring og utvikling. Vi legger stor vekt på at barnet skal få god omsorg og ha sikker tilknytning. Barnets selvfølelse er også viktig for oss; barnets mulighet til allsidig utvikling og sosiale kompetanse henger nøye sammen med god selvfølelse. De ansatte er alltid ansvarlige for kvaliteten i samspillet med barna. Vi mener også at spennende og fristende rom og områder, inspirerer og støtter barnas utvikling. Antall barn 55 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 13 totalt. 4 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle med godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Vi bruker kjennetegnene i Handlingsplan for barnehage, skole og SFO på godt arbeid med språk i barnehagen. Alle avdelingene jobber konkret med fagområdet språk, kommunikasjon og tekst. Eksempel fra periodeplanen til en småbarnsavdeling: "Vi har fokus på hverdagsspråk og kommunikasjon. Vi bruker ukas ord og ukas bok med ulike temaer. Vi bruker lydbøker og hører på musikk." Alle avdelinger bruker ukas ord som henger godt synlig på avdelingen med både bilde og bokstaver. Noen har ukas ord på bordene der barna spiser, og har hjelpespørsmål til samtaler rundt begreper. Vi bruker TRAS, Språksprell, Språkkista og Snakkepakken. Alle førskolebarna deltar på førskoleopplegget til Ski kommune. Dette gjennomføres tre til fire dager pr. uke. Barnehagen deltar i et forskningsprosjekt som heter "Språklæring og tekstforståelse i barnehagen". Dette prosjektet er rettet mot tospråklige barn, men alle barn på avdelingen vil ha nytte av opplegget. Dette barnehageåret er det en avdeling som deltar, senere vil alle kunne bruke opplegget. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 44

155 Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi deltar et forskningsprosjekt for flerspråklige barn som heter Språklæring og tekstforståelse i barnehagen. Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi arbeider systematisk tre til fire dager i uka med kommunens opplegg for førskolebarna. Alle oppgavene gjennomgås i løpet av barnehageåret. Alle barna er ivrige etter å lære rim og regler og å gjøre oppgaver. Det er lystbetont og barna gleder seg til å ha førskolegruppe. I tillegg til oppgaver legges stor vekt på vennskap og godt samspill. Ledelse av barnegrupper Barnehagen har en god struktur og et godt innarbeidet system for å arbeide i små grupper. Dette gjennomføres hele dagen med en grunnstruktur hvor en gruppe er inne og en gruppe ute. I tillegg foregår alle måltider i tilknytningsgrupper. Alle aktiviteter gjennomføres også med en ansatt og noen barn av gangen. Vi bruker kjennetegnene fra handlingsplanen og avdelingene velger ut aktuelle kjennetegn og arbeider konkret med disse. Voksenrollen er hovedtema for barnehagens interne skolering dette barnehageåret. Det krever mye tid å jobbe med voksenrollen, der refleksjon og kunnskap om psykologiske mekanismer er viktig. Dette arbeidet skal nok videreføres også neste barnehageår. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 45

156 Tussestien barnehage I Tussestien barnehage legger vi vekt på arbeid i smågrupper/tilknytningsgrupper under ansvar og ledelse av en voksen. Språk- og begrepsutvikling, utvikling av gode kommunikasjonsferdigheter og sosial kompetanse innenfor et godt leke- og læringsmiljø er våre satsningsområder som kommer fram i barnehagens egne prosjektplan, «Leke og lære sammen i et utforskende miljø». Barnehagens visjon: Robuste og glade barn i et utviklende leke- og læringsmiljø som vil: Oppleve trygghet, mestring, glede og humor i hverdagen, medvirkning, utvikle gode måter å kommunisere på, ta imot utfordringer, utvikle god selvfølelse og bli godt rustet til å møte framtiden. Antall barn 60 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 14 totalt. 5 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1,2 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Hovedmål i vårt prosjekt er: «Barna er inspirert til lek, læring og utforsking». «Alle ansatte er omsorgsfulle, reflekterte og lyttende». Sammen med vårt satsningsområde «Språk - mye mer enn prat», har vi har hatt fokus på bevissthet rundt våre verdier, voksenrollen, ledelse av barnegrupper og kvalitet på språkarbeidet i barnehagens hverdagssituasjoner, lek og aktiviteter. Vi har tatt utgangspunkt i opplevelser, konkreter og bilder og har brukt Språkverkstedet, Snakkepakken, språkposer, barnebøker, kjente eventyr, ukas ord, barnesanger og inspirasjon fra PLAGG (Planlegge, gjennomføre, gjenkalle). Kartleggingsverktøy som «TRAS» (Tidlig registrering av språk) og «Alle med» er blitt benyttet. Refleksjon over egen praksis og praksisfortellinger er brukt. Arbeidet med barna har foregått i smågrupper/tilknytningsgrupper. Skoggruppemetode og PLAGG benyttes i arbeidet. Arbeid med språk - flerspråklige barn Alle avdelinger har Språkkista, som brukes mye sammen med barna. Vi har også fått veiledning fra konsulent for flerspråklig arbeid i bruken av Språkkista. Bruk av konkreter, bilder og Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 46

157 barnelitteratur/faglitteratur, i tillegg til felles opplevelser og turer, vil fortsatt være i fokus. Det samme gjelder bruk av Skoggruppemetode eller PLAGG (planlegge, gjennomføre, gjenkalle). Smågruppearbeid i både aktiviteter og hverdagssituasjoner, med kjente og tydelige voksne som er gode språkforbilder, er en naturlig del av barnehagedagen. Arbeid med språk - siste året før skolestart Tussestien barnehage har brukt opplegget «Tidlig innsats for god lesestart» med de eldste barna. Dette blir gjennomført ca. fire ganger pr. uke. Teddyklubben, som består av de eldste førskolebarna, har i tillegg hatt turer, felles opplevelser og oppgaver på tvers av avdelingene. På foreldremøtet på høsten gis informasjon om opplegget «Tidlig start for god lesestart» og vennskapsgrupper. Ledelse av barnegrupper Tussestien barnehage har gode tradisjoner for struktur, samarbeid og bruk av smågrupper. Vi legger vekt på at den enkelte ansatte må kunne arbeide selvstendig, dvs. ta ansvar for og lede en liten gruppe med barn gjennom størstedelen av dagen. Denne formen for arbeid gjennomsyrer store deler av dagen, dvs. i organiserte aktiviteter, turer, lek og hverdagssituasjoner, som for eks. måltider, garderobesituasjoner og stell/bleieskift. Hver voksen har ansvar for sin barnegruppe eller tilknytningsgruppe. Avdelingene har en egen plan for inndeling og ansvar ved planlagt fravær (avspasering/ferie) eller sykefravær hos personalet. Lesetid for assistenter brukes til å sette seg inn i planer, aktuell litteratur (barnehagen har en egen litteraturliste) og planlegging av ulike aktiviteter. Tussestien barnehage vil fortsette sitt arbeid i smågrupper og ovennevnte arbeidsstruktur, hvor barns mulighet til medvirkning skal tas hensyn til, da vi ser at dette betyr trygghet og forutsigbarhet. Tilrettelegging av leke- og læringsmiljøet, voksenrollen/ledelse av barnegrupper og den voksne som en viktig forbildefunksjon, både med tanke på språk og samhandling, vil fortsatt være fokusområder. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 47

158 Vardåsen barnehage Vardåsen barnehage er en Reggio Emilia inspirert barnehage -"på jakt etter magiske øyeblikk". For oss kan jakt på magiske øyeblikk være så mye. Det kan være de små fantastiske øyeblikkene i hverdagen, eller større felles opplevelser. Reggio Emilia står ikke for et pedagogisk program som man kan ta over eller kopiere. Pedagogikken må stadig fornyes og utvikles med barnets behov som utgangspunkt og i takt med det moderne samfunnets raske forandring. Barnet hos oss blir sett på som kompetent. Det handler om å ta barnet virkelig på alvor, om å ha tid nok til å se barna, og ikke komme dem i forkjøpet. Det handler om voksne som er helhjertet til stede, lar barna få kunnskaper, erfaringer, utfordringer og spennende opplevelser i det fysiske rom. Antall barn 33 barn i alderen 1 6 år, fordelt på 2 avdelinger. Antall stillinger 7,5 totalt. 3 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barn Vi ønsker at barna skal få et rikt ordforråd, og delta i et rikt og variert språkmiljø. Vi skal i det daglige arbeidet i barnehagen bruke det fysiske læringsmiljø til å synliggjøre arbeidet med språket. Vi spiller spill, vi jobber daglig med ukas rim, regle og sang. Rimekort henger synlig på avdelingen slik at barna kan bruke de i spontane aktiviteter. Jobber med ukas ord og henter inn mer kunnskap om de ulike begrepene. Her lager vi tankekart sammen med barna og ser om vi kan lære enda mer om hvert enkelt ord. Vi legger stor vekt på å få opplevelser med språket og bruke språket i daglige rutiner, i påkledning, under måltid, på tur og i leken. Vi har et rikt mangfold og det legger vi inn i det daglige arbeidet med språk, vi jobber aktivt med å synliggjøre de ulike språkene og tradisjonene Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 48

159 Arbeid med språk - flerspråklige barn Barnehagen har et rikt mangfold, med mange språk, tradisjoner og nasjonaliteter. Barnehagen ser dette som berikende og synliggjør dette både i daglige rutiner, men også gjennom markeringer. Flagg til alle nasjonaliteter og velkommen på ulike språk henger synlig i barnehagen. Vi jobber i små grupper og har lagt vekt på å øke kunnskapen om begreper ved å bruke språket aktivt i hverdagsaktiviteter og spontane situasjoner. I mer organisert aktivitet har vi lagt fokus på øke kunnskap om ulike begreper rundt tema meg selv og familien min, vi har også jobbet rundt det å få et felles fokus rundt leken og dens innhold. Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi jobber både systematisk og i spontane situasjoner med førskolebarna. Vi har hatt fast gruppe to ganger i uka der vi jobber med rim, regler og sang. Vi jobber med begreper og ulike oppgaver knyttet til tema. Hver samling starter og avsluttes med en fast sang og regle. Det skaper struktur rundt aktiviteten. Hver samling har ulikt tema, eks. over/under, farger, overbegrep, former. Så deles barna i grupper og vi jobber på stasjoner. Innhold på stasjoner kan være lydlotto (auditiv trening), legge felles puslespill (samarbeid), «skrive» oppgaver i egen førskolebok, Røris (bevegelse til instruksjon), spille spill (turtaking). Aktiviteten avsluttes med samling der vi oppsummerer dagens aktiviteter. Vi følger felles opplegg fra kommune «Tidlig innsats for god lesestart». Ledelse av barnegrupper Alle ansatte skal være omsorgsfulle, reflekterte og lyttende. Gjennom aktiv tilstedeværelse i barnas hverdag skal personalet inspirere til lek, læring og utforskning. Vi skal tilegne oss ytterligere kunnskap om ledelse av barnegrupper, menneskesyn og refleksjon. Gjennom aktiv bruk av praksisfortellinger skal vi se på om vår væremåte er i overensstemmelse med våre etiske verdier. Tydelige planer med god struktur skaper trygghet og forutsigbarhet for både barn og voksne. Med tydelig struktur skaper vi rom for tid til relasjon mellom barn og voksne. Ved å jobbe i små grupper skaper vi rom for situasjoner der dette er satt i fokus. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 49

160 Vestråt barnehage Vesteråt barnehages visjon er: «Glade barn i sentrum». Barnehagen er en flerkulturell barnehage, vi har både personale, barn og foreldre med forskjellig kulturell bakgrunn. Vårt mål er at barnehagen skal være et trygt og godt sted å være, og et sted som fremmer lek, læring og danning. Antall barn 82 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 17,25 totalt. 7 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen I Vestråt barnehage er hverdagssituasjonene den viktigste arenaen for læring av språk. De daglige situasjonene som gjentar seg flere ganger om dagen hver eneste dag. Gjennom aktive, lyttende og deltakende voksne rundt måltid, påkledning og andre daglige situasjoner stimuleres barnas språkutvikling, hver dag, hele tiden. Arbeid med språk - flerspråklige barn Det aller meste av språklæringen skjer i de daglige gjentakende situasjonene, men også gjennom målrettet jobbing i små grupper. Barnehagen deler barnegruppene i mindre grupper hver dag. Gjennom gruppedeling blir det lettere å legge til rette for god og målrettet språkstimulering, noe alle barn drar nytte av. Gjennom opplæring og veiledning fra ressurspersoner i kommunen blir tilbudet bedre tilrettelagt for de flerspråklige barna. Arbeid med språk - siste året før skolestart Barnehagen har i flere år jobbet målrettet med opplegget "Tidlig innsats for god lesestart" hvor førskolebarna, gjennom det siste barnehageår, er med på målrettede og tilrettelagte samlinger. Førskolebarna er ofte opptatt av å gjøre lekser, derfor har det blitt tradisjon at de får "lekser" både i barnehagen og noen ganger med hjem. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 50

161 Ledelse av barnegrupper Vestråt barnehage har god struktur, og jobber godt med smågrupper og samarbeid, noe som er en forutsetning for å legge til rette for en best mulig barnehagehverdag. Vi lytter til barna og ser etter behov for så å hjelpe dem med å sette tanker og ideer ut i praksis. Vi ser trygge barn som har en forutsigbar hverdag og som vet hva som forventes av dem gjennom de varierte situasjonene i løpet av en barnehagehverdag. Vi ønsker å ha et sterkere fokus på voksenrollen, hvem vi er som rollemodeller i hverdagssituasjonene, for å legge best mulig til rette for god lek, læring og utvikling. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 51

162 Vestveien barnehage Vestveien barnehages pedagogiske grunnsyn er forankret i en humanistisk holdning til livet og bygger på en sterk tro på menneskets muligheter. Vår hverdag og våre pedagogiske aktiviteter styres ut fra synet på barn som kompetente og krever et personal som utforsker verden sammen med barna: Barn kan og barn klarer! Barn er aktive mennesker som selv er med på å skape forutsetninger for eget liv. Dette fordrer et personal med dyp respekt for barna og en overbevisning om at alle barn er født rike og intelligente, med en sterk iboende drivkraft til å ville utforske verden. Vi legger vekt på at barna er medvirkende og delaktige i utformingen av sin barnehagehverdag og inkluderer dette i våre planer for det pedagogiske arbeidet. Antall barn 63 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 3 avdelinger. Antall stillinger 13 totalt. 6 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle med godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Språk er grunnleggende for å få til både lek, kommunikasjon, utforskning og læring. Vi bruker Snakkepakken, Språkkista, digitale verktøy, bøker, forskningsmateriell i det daglige samspillet for å fremme språk. Vi har en avtale med biblioteket hvor de kommer og bytter ut bøker jevnlig. I tillegg vil vi bruke dette året til å lage et system som sikrer videre opplæring og utvikling av personalets språkarbeid med barn. Mål for Vestveien barnehage 2014/2015: Personalet støtter barna i å bruke språk for å utrykke følelser, ønsker og erfaringer Personalet gir barna spennende og utfordrende opplevelser med språk, tekst og bilder, som inspirerer til undring og nysgjerrighet Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 52

163 Arbeid med språk - flerspråklige barn Mangfoldet er en naturlig del av barnehagens menneskesyn og verdigrunnlag. Fra høsten 2014 har vi tatt i mot og brukt tilbudet fra kommunen om ekstra hjelp til språkstimulering. Vi har tatt inn vikar tre timer i uken slik at pedagogene har kunnet gå på tur med våre flerspråklige skolestartere. Fokuset har vært språk og sosial kompetanse. Barna har fått et bedre og dypere språk, men også lekeferdighetene og vennskap har utviklet seg. Dette arbeidet vil bli videreført. Vestveien barnehage er med i et forskningsprosjekt i regi av Universitetet i Oslo, Institutt for pedagogikk. Prosjektet skal bidra med økt kunnskap om språklige ferdigheter i barnehagealderen som legger grunnlaget for tekstforståelse. Det skal også bidra med kunnskap om hvordan barnehagelærere best understøtter utviklingen av slike ferdigheter. Arbeid med språk - siste året før skolestart I førskolegruppen bruker vi snakkepakken, tall- og språksprell og Ski kommunes Tidlig innsats for god skolestart. Timene gjennomføres tre til fire ganger i uken i bolker på ca. 20 minutter. I førskolegruppene leker vi med språket. Dette øker barnas språkbevissthet, fremmer språkutviklingen og bidrar til å forebygge lese- og skrivevansker. Målsettingen for førskolegruppene er å ivareta førskolebarnas vitebegjær, nysgjerrighet og læring gjennom lek. Ledelse av barnegrupper Høsten 2013 begynte vi å jobbe med hvilket menneskesyn vi skulle samle oss om. For å bevege oss i samme retning kreves langsiktig og grundig arbeid hvor hele personalet er med og får et eierforhold til dette. Gjennom året har vi jobbet med voksenrollen og menneskesynet parallelt. Dette innebar kurs i empatisk kommunikasjon (KSK), eksterne kurs i regi av kommunen samt faste møtefora der praksisfortellinger ble brukt for å reflektere over egen praksis. Med en god grunnkunnskap om hva en god voksen er skal vi fokusere videre på ledelse, både ledelse av personalet og ledelse av en barnegruppe. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 53

164 Vevelstadåsen barnehage Vevelstadåsen barnehage er med i prosjektet «Leke og lære sammen i et utforskende miljø». Fokuset vårt er å arbeide med et felles barnesyn og det fysiske leke- og læringsmiljøet vårt. Vi jobber med å skape gode samspillsituasjoner i hverdagen, hvor barna kan oppleve mestring. Vi deler i mindre grupper flere ganger i løpet av dagen. I gruppene er fokuset tid til lek, med voksne som undrer seg og er til stede sammen med barna. Satsningsområdet vårt er språk og voksenrollen i tråd med Handlingsplanen for barnehage, skole og SFO. I gruppene jobber vi mye med språk, vi spiller spill, vi samtaler og vi leser for barna. Vi knytter ord og begreper til alle hverdagssituasjoner for at barna skal kunne utvikle sin språklige bevissthet. Vi er biblioteks-barnehage som innebærer at vi to ganger i halvåret får besøk fra biblioteket. Dette er en del av språkarbeidet vårt. Vi har et eget opplegg for skolestarterne flere ganger i løpet av uken. Vi arrangerer vennskapsgrupper i samarbeid med de andre barnehagene i kommunen og Vevelstadåsen skole som et ledd i overgangen barnehage skole. Antall barn 50 barn i alderen 1 6 år, fordelt på 3 avdelinger. Antall stillinger 11 totalt. 4 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle med godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Satsningsområdene våre de siste to årene har vært språk. Avdelingene og de ansatte er opptatt av å skape et rikt språkmiljø og være gode språkmodeller for barna. I dette arbeidet brukes verktøyene Språkkista, «Boka mi», Snakkepakken og Kjempe-boka. Vi vektlegger alle hverdagsaktivitetene som språklige arenaer. Vi deler barna i mindre grupper for ro og konsentrasjon. Arbeid med språk - flerspråklige barn I Arbeidet med språkstimulering for de flerspråklige barna, har Språkkista og Snakkepakken vært veldig sentrale. Her jobbes det med overbegreper, underbegreper, enkelt-ord og uttrykk, samt det å bruke begreper i overført betydning i hverdagen. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 54

165 Vi ønsker å styrke samarbeidet med hjemmet, ved å jobbe med «Boka mi». Vi sender denne med hjem, slik at vi kan jobbe parallelt med morsmål hjemme og norsk i barnehagen. Da vi tror dette vil ha en effekt for en raskere språkutvikling for barna. Vi begynner dette arbeidet allerede på småbarnsavdelingen. Arbeid med språk - siste året før skolestart Barnehagen følger opplegget språkleker i Ski kommune, en idé-perm for gjennomføring av språkleker. Timene bygger på Snakkepakken, Språksprell og språkleker. Opplegget gjennomføres regelmessig tre ganger pr. uke. Opplegget har vist seg å kunne bidra til å forebygge lese- og skrivevansker. Det lekes med rim og regler, lytteleker og matematikk. Sentrale tanker i opplegget er at barna skal bli mer bevisste på lyd, rim og rytme. Det skal være lek og barna skal oppleve mestring. Det arbeides i mindre grupper. Vi involverer foreldre om opplegger på høstens foreldremøter Ledelse av barnegrupper Vi har jobbet med å ha en tydelig struktur gjennom barnehagedagen. Avdelingene har fast dagsrytme, med morgensamlinger der det gjennomgås med barna hva som skal skje samme dag. Vi deler i mindre grupper flere ganger i løpet av dagen. I gruppene legges det opp til førskolegrupper, språksamlinger, turer og vi er i gymsalen to ganger i uken. Avdelingene har mål for barnegruppen, tilpasset deres alder og modenhet. De ansatte er tydelige og ansvarlige i arbeidet med barna, gir dem mulighet til medvirkning og fokuserer på å gi barna mestringsopplevelser i hverdagen. Vi ser en utvikling på områdene refleksjon, organisering og planlegning. Dette er områder vi vil arbeide videre med. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 55

166 Øvre Hebekk barnehage Øvre Hebekk barnehages visjon er: Her er barna i fokus! Vårt pedagogiske arbeid bygger på nyere forskning og teorier om barns læring. I dette læringssynet fokuseres det på at barnet er en selvstendig aktør i egen læring. Personalets ansvar består i å tilrettelegge for barnets mulighet for læring, stimulere barnets nysgjerrighet for utforskning, og hjelpe barnet til å nå sine mål, dvs. oppleve egen mestring i ulike læringssituasjoner. I dette arbeidet er vi inspirert av pedagogikken som brukes i Reggio Emilia, hvor det legges stort vekt på læringsmiljøet barna møter, både fysisk og psykisk, og hvor jobbing i prosjekt er hovedarbeidsmåten pedagogene benytter i sitt pedagogiske arbeid. Vi har i tillegg fokus på anerkjennende kommunikasjon, og vi har utarbeidet kriterier for god kommunikasjon. Vi følger grunnelementene i foreldreveiledningsprogrammet ICDP- Ledet samspill. Antall barn 64 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 15 totalt. 6 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle har godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Personalet bruker materialet fra bl.a. Snakkepakken og Språkkista både i planlagte og ikke planlagte aktiviteter med barna. I tillegg konkretiseres mange eventyr og fortellinger med bruk av språkposer, hvor vesentlige begreper blir konkretisert. Mange kjente barnesanger visualiseres ved hjelp av konkreter, bevegelser og bruk av tegn. Det finnes lesekroker på hver avdeling med et variert tilbud av bøker. Bokutvalget endres ofte, da vi samarbeider med biblioteket med Bokkasser. Vi er opptatt av at barnehagen skal ha voksne med tid og nærhet, og med mulighet for «den gode samtalen» med alle barna i ulike hverdagssituasjoner. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 56

167 Vi baserer vårt pedagogiske arbeid med språk på vår egen progresjonsplan innenfor Rammeplanens syv fagområder, og la barna møte et rikt språkmiljø som utvikler ordforrådet og barnets evne til å uttrykke følelser, tanker og opplevelser. Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi bruker materialet fra Snakkepakken og Språkkista i strukturerte samlinger og lekegrupper. I tillegg har avdelingene fokus på bruk av konkreter, og vi visualiserer dagsplanen for barna i samlingsstunden. Sanger konkretiseres ofte ved hjelp av figurer, bevegelser og/eller tegn. Boka mi fra Språkkista benyttes i samarbeid med hjemmet for å bygge overgang mellom morsmålet og norsk. Personalet og foreldrene utarbeider egne ordlister, slik at personalet lettere skal kunne forstå hva barnet ønsker å formidle. I dette samarbeidet ligger også verdifull kulturdeling. Arbeid med språk - siste året før skolestart Barnehagen benytter Ski kommunes «Tidlig innsats for god lesestart» i strukturerte språkgrupper for femåringene. Avdelingene jobber med utvikling av barnas språkbevissthet gjennom å lese fortsettelsesbok, høytlesing, bokstavleker, skrive bokstaver og skrive eget navn. Vi arbeider med tekstskaping, der de voksne hjelper barna med å skrive ned det de forteller, og hvor de lager små historier/bøker sammen. Ledelse av barnegrupper Alle ansatte får opplæring i voksenrollens betydning i arbeidet med å lede barna i lekegrupper. Dette er en viktig forutsetning for ansvaret alle får med å lede barna i ulike smågrupper. Opplæringsplanen for barnehagen som utarbeides i oppstarten av barnehageåret, legger vekt på årsplanens satsingsområder, som samsvarer med Handlingsplanen for barnehage, skole og SFO. Opplæringsplanen skisserer hvilke temaer som skal ha fokus på personalmøter, plandager og ulike fagmøter i løpet av barnehageåret. Vi har jobbet mye med begrepet egenrefleksjon på ulike fagmøter og verdisamtaler i løpet av de siste barnehageårene, og vi ser en utvikling når det gjelder ansattes evne til egenrefleksjon. En god prosess og mange drøftingsrunder rundt et felles verdigrunnlag med verdibegreper som åpenhet, respekt og anerkjennende væremåte, har ført til positiv endring av personalets atferd i forholdet til barn og foreldre. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 57

168 Private barnehager Dalstunet barnehage Dalstunet barnehages visjon er: Et lekent hus i et vennlig miljø. Vennlig: Vennskap er viktig og verdifullt, og vi ønsker at alle barn i Dalstunet har venner i barnehagen. Lek: Barn lærer og utvikler seg gjennom lek, de bearbeider inntrykk og uttrykker seg gjennom lek. Vi vil jobbe for at Dalstunet barnehage setter barnet, barnets perspektiv og barnets lek i fokus. Et lekent hus: Å ha en leken innstilling til livet vil si å være nysgjerrig og undrende til små og store ting og begivenheter. En leken holdning sprer glede og skaper nærhet og varme. Barnehagen inspireres av Reggio Emilia-filosofien. Vi tar utgangspunkt i barna når vi planlegger og vurderer virksomheten. Vi lar barna medvirke så ofte det er mulig, i for eksempel forberedelser til aktiviteter, valg og avdelingens avgjørelser. Barn uten verbalt språk medvirker gjennom observante voksne som erfarer hva barna er opptatte av. Barnet er en ressurs i seg selv og et selvstendig individ. Personalet er bevisste dette, og gir barnet den tiden det trenger for å uttrykke seg eller øve seg i noe som kan være utfordrende. Personalet støtter barna i å sette ord på og identifisere følelser og opplevelser de har. Antall barn 66 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 15 totalt. 6 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle har godkjent utdanning. Arbeid med språk alle barna i barnehagen Personalet i Dalstunet barnehage er opptatt av å gi barna et rikt språklig miljø, så vel i hverdagssituasjoner som i mer organisert form. I løpet av dagen gis det mange muligheter til samtaler, benevning av følelser, gjenstander og opplevelser. Dette er viktige situasjoner. Vi Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 58

169 forbereder barna på hva som skal skje, gjennom å sette ord på det og noen ganger også med hjelp av bilder. Gjennom kontinuerlig å arbeide med å utvikle og tilpasse lek- og læringsmiljøet etter barnas utvikling og behov, skaper vi gode forutsetninger for et godt språklig miljø. Vi bruker mye rim, regler, rytme og sang i alle aldersgrupper. Avdelingene har hver sin kasse med lånebøker fra Ski bibliotek. Ca. fire ganger pr år kommer barnebibliotekaren til oss og har Bokbad. Da leser hun høyt for alle aldersgrupper og bytter ut våre lånebøker. Barna kan også låne disse bøkene med seg hjem. Barnehagen bruker jevnlig språkverktøyene Snakkepakken, Språkkisten, språkposer, Flo Cards og Språkleker. I tillegg til dette har vi mange ulike spill, dagtavler, tekst til bilder, språkposer, eventyrposer, bøker, samtalebilder som vi bruker daglig. Bilder vi tar av barna i lek eller andre aktiviteter, brukes til å hjelpe barna å minnes, reflektere og sette ord på det de har vært med på. Vi tar utgangspunkt i det barna er opptatt av, for å føre samtaler og gi barna et språk for sine opplevelser. Strukturert språkstimulering foregår som regel i mindre grupper av barn. Barnehagen deler mange bilder med de foresatte, sammen med tekst om hva barnet har vært med på under dagen. Hjemme kan de foresatte samtale med barnet og skape sammenheng i barnas opplevelser. Arbeid med språk flerspråklige barn Vi benytter oss av de samme virkemidlene som beskrevet i avsnittet arbeid med språk alle barna i barnehagen. Arbeid med språk siste året før skolestart 5-åringene har eget førskoleopplegg som går gjennom hele året. De arbeider etter opplegget Tidlig innsats for god lesestart, og bruker mye tid på opplevelser, samtaler, bli kjent med tall og bokstaver, og i tillegg har de andre skoleforberedende aktiviteter. De deltar i vennegrupper sammen med førskolebarn i andre barnehager for å skape trygghet, knytte nye kontakter og bli litt kjent med skolen de skal starte på. Foresatte informeres hver høst om opplegget til førskolegruppa, samt hvordan de kan bidra til barnets språklige utvikling. Førskolegruppa benytter seg også av de verktøy som står beskrevet i avsnittet arbeid med språk alle barna i barnehagen. Ledelse av barnegrupper Barnehagen har dette året arbeidet med uteområdet og hvilken rolle de voksne har ute. For å lage et oversiktlig og spennende lærings- og lekemiljø, har vi delt inn uteområdet i soner. Vi har brukt de erfaringer vi har gjort med dette inne, og ser at dette er en god måte for å strukturere barnas lekemiljø. Med utgangspunkt i barnas interesser og mangfold, skaper vi områder tilrettelagt for ulike typer aktiviteter, f eks. lek med bondegårdsdyr, konstruksjon, kulturformidling, gymaktiviteter, vannlek osv. Vi jobber (etter inspirasjon fra Eli Thorbergsen) med begrepet utepedagog, og reflekterer over hvilke roller/funksjoner vi har for barna i uteleken. De voksne skal være til stede både fysisk og mentalt, se barnet og dets behov. Praksisfortellinger og ulike former for refleksjon med og uten barn er eksempler på virkemidler vi bruker for å trekke med oss erfaringer og kunnskaper videre til neste del av arbeidet. For å nå de mål som vi setter oss, er det viktig med en tydelig arbeidsfordeling, bl.a. ved strukturen gjennom barnehagedagen. Gjennom å ha delt barnegruppene etter alder, kan vi lettere tilpasse aktiviteter og det fysiske miljøet på avdelingen slik at det passer for alle barn. Med å ha et bevisst forhold til å dele barnegruppene på flere rom inne og ute, lager vi ro for uforstyrret lek og aktivitet. Barna skal ha oversikt over hvor de finner ulike materialer, samt ha tilgang til det. Refleksjon over egen praksis og å etterstrebe tilrettelegging for barnas varierte behov, er noe vi kommer til å arbeide videre med. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 59

170 Hebekkskogen barnehage Hebekkskogen barnehage er en Reggio Emilia inspirert barnehage. Den pedagogiske filosofien er forankret i en dyp humanistisk livsholdning som bygger på en sterk tro på menneskets muligheter, en dyp respekt for barnet, samt en overbevisning om at alle barn fødes rike og intelligente med en sterk iboende drivkraft etter å utforske verden. Vi ønsker at det fysiske miljøet skal fremme det pedagogiske arbeidet. Vi ser på det fysiske miljøet i barnehagen som en viktig ressurs og vi ønsker å tenke på rommet som «den tredje pedagog». Vi vil skape rom som inspirerer og stimulerer barna til kreativitet, utforskning, lek og læring. Det fysiske miljøet er tilrettelagt for kreative møter mellom barn og voksne. Et miljø tilpasset barns behov er under stadig forandring og krever fleksible løsninger. Vi jobber på en utforskende og prosjektbasert måte, og bruker pedagogisk dokumentasjon som verktøy for å dokumentere individuelle og gruppebaserte læreprosesser. Denne arbeidsmetoden krever at pedagogene hele tiden er til stede med barna, tar del i deres prosesser i lek og prosjektbasert arbeid. Gjennom refleksjon sammen med barn og pedagoger, hjelper dokumentasjonen oss til å føre det pedagogiske arbeidet videre. Vårt utgangspunkt er en stor interesse for å forstå og lære å kjenne barna. Gjennom pedagogisk dokumentasjon ønsker vi å synliggjøre det enkelte barns kompetanse, men også den kompetansen en gruppe barn sammen kan skape. Gjennom å se på barnet som kompetent og rikt ønsker vi at barna får utforske og oppdage verden, skape sin egen kunnskap og identitet sammen med andre barn og voksne. Antall barn 76 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 17,6 17,6 totalt. 7 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle har godkjent utdanning. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 60

171 Arbeid med språk- alle barna i barnehagen Vi har daglige minimøter med barna hvor vi bruker PLAGG. Barna er med på å planlegge dagen sin ut i fra hva vi har jobbet med tidligere og å legge veien videre. Vi setter av tid til samtaler med barna i en- til- en- situasjoner og i små grupper. Vi tar barna med i søken etter kunnskap på ulike informasjonskanaler. Vi synger mye og bruker instrumenter. I tillegg til å jobbe med rytme i musikken, jobber vi mye med rytmen i språket. Vi bruker tankekart ut i fra Bredtvetmodellen med enkeltbarn og gjør dette tilgjengelig for hele barnegruppa. Vi bruker også Språkkista mye. Vi jobber inn begreper ved hjelp av bilder og tekst. Vi er bevisste vår rolle som forbilder i hverdagen, ved å benevne ting vi møter på i hverdagen. Vi jobber hele tiden for å være lyttende voksne i vårt pedagogiske arbeid. Vi ønsker å være lydhøre overfor barns mange uttrykksformer. Barn inntrykker og uttrykker seg hele tiden, og på ulike måter. Vi legger til rette for at alle barn skal få uttrykke seg på den måten som er mest naturlig for dem, samtidig som vi legger til rette for at alle får utfordringer tilpasset sitt behov. Arbeid med språk- flerspråklige barn Vi har i år ikke hatt noen flerspråklige barn. Arbeid med språk- siste året før skolestart Vi har brukt Snakkepakken mye for å jobbe inn begreper. Vi har også brukt språklekpermen. Vi har førskoleklubb hvor barna øver på å jobbe konsentrert og å følge felles beskjeder. Her jobber vi med tall, bokstaver, former, trafikk og begreper knyttet opp mot årstider, høytider og overgang barnehage-skole. Vi bruker språkkisten aktivt i arbeid med førskoleklubben. Ledelse av barnegrupper Vårt barnesyn / menneskesyn ligger til grunn for hvordan personalet arbeider i barnehagen. Personalet er bevisst sine holdninger ovenfor barna og hverandre. Vi opplever at vi har en tydelig struktur som åpner for endinger for barnets ønsker og behov. Vi opplever at vi skaper en trygg hverdag for barna som igjen fører til at vi sammen kan være fleksible i hverdagen. Vi er nå i en prosess hvor vi deler barna inn aldershomogene barnegrupper. Disse gruppene blir igjen delt inn i mindre grupper. De voksene har fokus på det fysiske miljø og at det ligger til rette for de ulike aldre. Rommets struktur /oppbygning har sitt utgangspunkt i «rommet som den tredje pedagog». De voksne er positive og samarbeider på tvers av avdelinger og ser barnehagen i sin helhet. De deler erfaringer, kompetanse og veileder hverandre i tillegg bruker vi eksterne veiledere for økt kompetanse og videreutvikling. Vi ser at denne måten å arbeide på har gjort oss tydeligere i vårt arbeid med barn. Vi er mer bevisst hvorfor vi tar de valgene som vi gjør. Vi har fokus på at valgene vi tar skal ha forankring i vårt barnesyn. Vi fortsetter å utvikle dette arbeidet vi er så godt i gang med. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 61

172 Hoelshytta barnehage Hoelshytta barnehage er en liten barnehage med to avdelinger. Vår barnehage kjennetegnes som «Den lille barnehagen med det store hjertet». Trygge og rause voksne som er avgjørende elementer for trivsel og livslang læring. Alle som er tilknyttet barnehagen skal føle seg verdifulle i et gjensidig samspill med rettigheter og plikter. Trygghet, sosial kompetanse og lek er for oss grunnpilarer i vårt arbeid med barn. Dette barnehageåret har vi fokus på det fysiske læringsmiljøet, lek, mat og helse og voksenrollen. Antall barn 24 barn i alderen 1 6 år, fordelt på 2 avdelinger. Antall stillinger 5,6 totalt. 2,2 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle har godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Personalet er bevisste i hverdagssituasjoner i lek, aktiviteter og måltid som er spesielt god arena for systematisk språkstimulering. Voksenrollen er implementert som forbilder. Konstruktive tilbakemeldinger, ros, kroppsspråk, samt talespråk og tekst er viktige for å bygge barnas språklige selvbilde. De voksne støtter barnet i å bruke språket for å si hva man mener, føler, ønsker og ellers andre abstrakte områder. Dette krever voksne som er tilstede i situasjonen og som er bevisst sin rolle. Verktøy vi bruker er Snakkepakken, Språkkista, Tidlig innsats for god lesestart, språkposer med konkreter og spill. Det er jobbet med begreper og begrepsforståelse rundt temaer som for eksempel «Meg selv og familien min», «Årstider» og «Mat». Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 62

173 Arbeid med språk flerspråklige barn Vi jobber med språkposer, Snakkepakken og Språkkista. Barna deles inn i smågrupper med språkstimulering. Vi ser at jobbing i smågrupper er spesielt heldig for de flerspråklige barna. Dette vil videreføres. I tillegg har vi spill og forskjellige konkreter vi bruker i samlinger. Vi har hatt veiledning for personalet av kommunens konsulent for flerspråklig arbeid ved et par anledninger. Arbeid med språk siste året før skolestart I Hoelshytta barnehage har vi brukt språkopplegget Tidlig innsats for god lesestart på Skoleklubben som består av førskolebarna. I den gruppa er det 6 barn i år. Skoleklubben har en mindre økt hver dag og en hel dag sammen hvor begrepstrening, lek med språk og andre skoleforberedende oppgaver står i fokus. Ledelse av barnegrupper I Hoelshytta barnehage er struktur, samarbeid og bruk av smågrupper viktig. Vi bruker smågrupper i stor grad. Vi legger vekt på at den enkelte ansatte har planleggingstid og skal kunne jobbe selvstendig og ta ansvar for og lede en gruppe med barn. Arbeid i grupper organiseres på de fleste arenaer som tur, lek inne og ute, læringsituasjoner og hverdagssituasjoner. Alle ansatte skal til enhver tid være klar over hvilke arbeidsoppgaver de har ansvar for. Evaluering og refleksjon over eget arbeid og praksis har vi hver dag, men også i mer organiserte former på ukentlige avdelingsmøter, ledermøter og på personalmøter. Assistentene har tilbud om egne assistentmøter og får planleggingstid hvis de har behov for det. Årsplanen til barnehagen, periodeplan, ukeplaner samt kompetanseplanen fra Ski kommune er planer vi alltid har med oss på møtene for å være sikre på at vi lever opp til vårt mål om god ledelse av barnegruppene. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 63

174 Jettegryta barnehage Jettegryta barnehage er en liten privat barnehage hvor vi prioriterer å være mye ute. Vi bruker uteområdet og nærmiljøet rundt barnehagen til dette. Våre satsningsområder er språk, sosial kompetanse og barns rett til medvirkning. Barnehagens mål med arbeidet er at det skal være en læringsarena med fokus på trygghet, sosial kompetanse og lek. Vårt motto er: Jettegryta barnehage - Trygt og godt for stort og smått! Antall barn 27 barn i alderen 1 6 år, fordelt på 2 avdelinger. Antall stillinger 6,5 totalt. 2 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Vi i barnehagen har språk som et av satsningsområdene og jobber aktivt med språkstimulering i hverdagen. Vi snakker i korte setninger og sier navn på ting. Vi jobber mye i smågrupper og har samlinger med konkreter. Vi bruker mye repetisjon. Vi har hatt tema og aktiviteter med utgangspunkt fra Språkkisten og Snakkepakken. Vi kommer til å fortsette å jobbe med språkstimulering i smågrupper da vi ser at det gir gode resultat. Vi kommer også å bruke språkkisten og Snakkepakken som verktøy for språkarbeidet videre og sammen med barnehagens temaer planlegge en pedagogsikt opplegg kring gruppene. Det er viktig å ha en god plan for aktiviteten men også å evaluere hva som gikk bra og mindre bra. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 64

175 Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi har hatt fokus på språkarbeid med de flerspråklige barna gjennom at vi har hatt en pedagogisk plan for språkarbeidet. Vi har jobbet i smågrupper. Vi har brukt Språkkisten og Snakkepakken som verktøy. Vi har søkt om ekstra midler for en vikar som har frigjort en personal som har kunnet gjennomføre språkgruppe med de flerspråklige barna. Vi har også samarbeidet med foreldre og bytte-låne ord. Så har vi brukt ordene i barnehagen med barna. Det barnehagen kommer til og satse videre på er å jobbe i smågrupper med barna. Vi har også fått veiledning fra kommunen og det tiltaket kommer vi til å benytte oss av videre. Vi kommer også til å jobbe tett sammen med foreldrene, og ha oppfølgingsmøter og dialoger med dem tilknyttet språkarbeidet i barnehagen. Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi har en førskolegruppe for de eldste barna. Der har vi fokus på språk og matematikk med tanke på skolestart. Vi har følget opplegget fra Ski kommune for språktrening. I tillegg har vi hatt oppgaveark. Vi kommer til å fortsette å bruke språkopplegget fra Ski kommune. Ledelse av barnegrupper I Jettegryta barnehage har vi jobbet mye med å dele barna i smågrupper. Vi har delt barna etter alder og nivå. Det er enklere for den voksne å se hvert enkelt barn. Barna er mer trygge og tør å utfordre seg mer i en liten gruppe. Vi har hatt fokus på voksenrollen gjennom arbeid på planleggingsdager og personalmøter. Vi har også vart på felles kurs i regi av Ski kommune. Vi har diskutert og satt opp retteningslinjer for personalet. Voksne i Jettegryta barnehage skal vare tydelige og bevisste rollemodeller. Vi i Jettegryta utgår fra giraffspråket. Det kommer vi å fortsette med. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 65

176 Maurtua barnehage Maurtua er en gårdsbarnehage. Vi har tilhold på en gård og er naturlig opptatt av det som skjer her i vårt lille lokalmiljø. Vi henter daglig egg hos hønene våre, og barna opplever å få et naturlig forhold til hvor maten kommer fra. Vårt hovedfokus er at dyr og mennesker skal ha det bra, og vi tror at det er godt for barn å vokse opp med ansvar for dyr. Vi legger vekt på å være en liten barnehage som ser alle. Vi har god plass både ute og inne. Her har vi fokus på små grupper og legger stor vekt på leken. Vi ønsker å være mye ute. Vi vet at god motorisk utvikling har sammenheng med språkutviklingen, sosiale ferdigheter og mental helse. Mye fysisk aktivitet og frisk luft er også sykdomshemmende. Konkrete tiltak er turer i skogen m/ utfordringer og progresjon, gå i ulendt terreng, klatre i trær, balansere og bære sekken selv. Vår visjon i Maurtua er at vi gjerne vil være med på å gi en barndom preget av trygghet, stabilitet, humor, gode minner og opplevelser! Antall barn 32 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 2 avdelinger. Antall stillinger 7,2 totalt. 3 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle har godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Systematisk bruk av språk i alle hverdagssituasjoner er en selvfølge. Vi har mange anledninger gjennom dagen til å være i dialog med barna; Ved levering, ved stell, i aktiviteter, i leken, ved rydding, ved måltidene, ved påkledning ja, absolutt gjennom hele dagen og vi har bevisste voksne som vet hvor viktig dette er. Vi legger bl.a. vekt på rolige måltider, med gode muligheter for samtale. Vi deler oss i små grupper og fordeler de voksne på hvert sitt bord, noe som gir rolige og hyggelige måltider. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 66

177 I Maurtua er vi glad i å lese bøker og prøver alltid å ta barnas initiativ på alvor. Vi opplever at vi får barn som er glad i høytlesing og som undrer seg sammen med oss. Vi har daglig samling, her synger vi, øver på rim og regler, leser bøker og samtaler med hverandre. Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi har ingen flerspråklige barn i Maurtua i år. Arbeid med språk - siste året før skolestart Maurtua barnehage jobber med tidlig innsats for førskolebarna 4 dager hver uke. Vi setter av ca en halv time midt på dagen hvor 5-åringene samles for førskoletrening. Våre samlinger med førskolebarna har litt forskjellig fokus, etter observasjon om hva hver enkelt gruppe trenger fra år til år. Vi har alltid fokus på; kommunikasjon, språk og tekst. Vi leser fortsettelsesbøker, lærer oss rim og regler og synger mye. Ledelse av barnegrupper Vår barnehage med mange små rom egner seg godt til å jobbe i smågrupper. Vi ser at leken blir god, når de voksne er med og involverer seg. Vi har et stabilt, voksent personale som alle deltar på alle områder og tar ansvar for de fleste dagligdagse situasjoner. På Nystua hos de yngste har personalet fått hver sin notatbok og har begynt å øve på å skrive ned litt av det som skjer hver dag. Dette for å kunne bruke dette til felles refleksjoner. Vi ønsker hele tiden å være i utvikling, samtidig som vi streber etter å ta vare på og videreføre gamle tradisjoner. Vi er opptatt av voksenrollen og ser betydningen av å være gode rollemodeller for barna. Når de voksne samarbeider og har det bra, trives og utvikler barna seg også. Vi streber etter å gi barna et godt miljø, med engasjerte, gode voksenmodeller! Vi deltar på kurs og bruker tid på våre personalmøter til å videreutvikle oss. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 67

178 Rosenlund barnehage Rosenlund barnehage ønsker gjennom barnehagens hverdagsliv å stimulere barnas evner, rettigheter og plikter til å ta gode valg. Personalet støtter og hjelper slik at barna kan finne de ord og tanker som beskriver hvordan de har det med seg selv og i forhold til hverandre. Barna skal få positive opplevelser med struktur og grenser som setter gode rammer for læring og utvikling. Vi har et fysisk miljø som stimulerer barna i deres utforsking og skapende virksomhet. Barna er delt opp etter alder slik at tilgangen på materiell og aktiviteter er mest mulig tilpasset behovene i den enkelte aldersgruppe. Antall barn 64 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 15 totalt. 6 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle har godkjent utdanning. Arbeid med språk alle barna i barnehagen Ved å kommunisere med barn på en empatisk og anerkjennende måte erfarer vi at språkmiljøet blir rikere. Dette handler særlig om å sette ord på mellommenneskelige relasjoner og enkeltbarns følelser og behov i hverdagen. Dette vil fortsatt være et viktig fokus for Rosenlund barnehage. Vi benytter også mer strukturerte metoder for språkstimulering som «Språkkista», «Snakkepakken», «Flo Cards» og «Språkleker». Skolestartene har gjennom hele det siste året tre samlinger i uken med voksenstyrte aktiviteter, der fokuset er på språk og målene i heftet «Tidlig innsats for god lesestart». Arbeid med språk - flerspråklige barn For de barna som har andre språk enn norsk som morsmål, kartlegger vi språkferdighetene tidlig. Vi erfarer at språkutviklingen kan gå litt senere når man benytter flere språk. Regelmessig kartlegging i Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 68

179 samarbeid med barnas foreldre, gir oss en pekepinn på hvordan r utviklingen er og hvilke områder vi må jobbe spesielt med. «Språkkista» blir brukt som et hovedverktøy i dette arbeidet. Arbeid med språk - siste året før skolestart Tre ganger i uken gjennomføres det språkleker som en del av tidlig innsats. Ledelse av barnegrupper For å kunne lede og veilede barna gjennom dagen må de ansatte være villig til å jobbe med sitt viktigste verktøy som er egne kommunikasjonsferdigheter og handlingsmønstre. Vi må være gode forbilder det er verdt for barna å la seg lede av og følge. Refleksjon over egen praksis er en forutsetning for dette. I Rosenlund innebærer det at vi legger til rette for at personalet kan vende tankene tilbake på det som har skjedd og spørre seg selv: «Kunne det vært gjort på en måte som ivaretok både meg og de involverte bedre?» Denne refleksjonen og treningen er et sentralt element i vårt arbeid med å styrke kvaliteten på kontakt og samspill i relasjonen barn-barn og barn-voksen. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 69

180 Spilloppen barnehage Spillloppen barnehage er opptatt av å skape trygge, stabile og forutsigbare rammer for barna barnehagen. Det å oppleve tilhørighet og tilknytning ser vi på som viktige forutsetninger for barnets utvikling og trivsel. Hvert enkelt barn blir sett og lyttet til og skal daglig få oppleve mestring på ulike områder. Vi tror på betydningen av å møte barn på en anerkjennende og likeverdig måte, og å vise at vi bryr oss om dem og trives sammen med dem. Vi er bevisst vår rolle som gode forbilder for barna, noe som kommer til uttrykk i måten vi som voksne samarbeider og kommuniserer på. Vi har en dagsrytme og rutiner som er med på å skape forutsigbarhet for barna, og innenfor disse gitte rammene får barna være med å påvirke sin egen hverdag. Det prioriteres å få gjennomført de aktiviteter som er planlagt. Antall barn 18 barn i alderen 3 6 år, 1 avdeling. Antall stillinger 3 totalt. 1,2 pedagogiske ledere og barnehagelærere, alle har godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Vi har stor tro på at hverdagsaktivitetene er de viktigste anledningene vi har til å stimulere utviklingen av barnas språk. Det å benevne det vi gjør og det vi ser når vi holder på med ulike aktiviteter, å legge til rette for samtaler både en til en og i større og mindre grupper, og å være bevisst på hvordan man ordlegger seg, er noe vi anser som viktig i arbeidet med språkstimulering. Vi har også perioder der vi jobber spesifikt med språkstimulering gjennom temaarbeid, og vi har sett at dette er med på å utvide barnas ordforråd. Arbeidet med språkstimulering vil derfor fortsette på samme måte som det vi har gjort hittil. Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi har ikke hatt flerspråklige barn inneværende barnehageår. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 70

181 Arbeid med språk - siste året før skolestart Helt siden vi fikk permen med språkleker fra Ski kommune for flere år siden, har vi prioritert å gjennomføre språklekene slik intensjonen er fra de som har laget permen. Vi har aldri opplevd å ikke få tid til å gjennomføre alle de hundre timene, og vi har årlig fått konkrete tilbakemeldinger fra Ski barneskole om at barna som kommer fra Spilloppen er svært godt rustet til skolestart. Etter at de hundre timene med språkleker er gjennomført, har vi fortsatt med å ha førskoleklubb der vi i skriftlig form jobber med skoleforberedende oppgaver (lese-/skriveretning, sporing osv.) Barna har en egen krittavle i garderoben, der de skriver navnet sitt når de kommer om morgenen, noe vi ser er en spore til inspirasjon til å lære seg bokstaver. Mange av førskolebarna har i løpet av siste året i barnehagen lært seg å skrive/lese. Vi har så gode erfaringer/tilbakemeldinger fra foreldre og lærere, at vi kommer til å fortsette dette arbeidet slik vi har gjort det hittil. Ledelse av barnegrupper Førskolebarna er i en egen gruppe, mens tre- og fireåringene fordeles på to resterende grupper. En voksen har hovedansvaret for gruppa, noe som skaper trygghet og forutsigbarhet. Barna vet hvem av barna de er på gruppe med og hvem av de voksne som er tilknytningsperson. Barna på gruppa lærer den voksne godt å kjenne, og denne blir en trygghetsfaktor, noe som bidrar til involvering. På turer vet vi alltid hvem som har ansvar for hvem, og det vet barna også. Vi har også lekegrupper som egen aktivitet på ukeplanen, og da hender det at vi går på tvers av tilknytningsgruppene. Det at barnehagen bare har 18 barn, gjør at samtlige barn og voksne får et nært forhold og vi opplever at vi har en struktur som gjør det lett å jobbe mot felles mål. Alle ansatte vet til enhver tid hva det jobbes med, og det at vi ikke avvikler møter i barnehagetiden, gjør at vi er mer til stede for barna hele dagen. Vi følger opp barnas ønsker og behov og gjennomfører alle aktiviteter, både planlagte og spontane. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 71

182 Vevelstadsaga barnehage Vevelstadsaga barnehage er en Reggio Emilia inspirert barnehage. Barn undrer seg og stiller spørsmål om alt mulig i løpet av en barnehagedag. Gjennom å ta oss tid og undre oss sammen med barna, vil vi jobbe med temaer og prosjekter som kommer til underveis når vi ser hva barna er interessert i og opptatt av. Gjennom dette arbeidet ønsker vi at barna skal få mulighet til å få gode opplevelser, undre seg over mangfoldet, oppleve glede ved å være ute, lære å ta være på miljøet rundt oss, få kjennskap til dyr, vekster og vann, få kjennskap til hva naturen kan gi oss, turer til leirplass og matlaging over bål, oppleve at alle er del av et fellesskap, samarbeide og hjelpe hverandre, oppleve mestringsglede, få en estetisk opplevelse og gjøre ting utenom det vanlige. Antall barn 72 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 16,7 totalt. 6 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1,4 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Det jobbes bevisst med språket i alle barnehagens rutinesituasjoner som for eksempel: av- og påkledning, bleieskift, matservering og legging av barn. Personalet setter ord på hva de gjør og hva de skal gjøre. De voksne spør barna hva forskjellige ting heter. De bruker visualiseringstavle for å tydeliggjøre barnehagedagen. På avdelingsmøter planlegger de mer detaljert hvordan de skal jobbe med språket i aktiviteter og i samlingsstunder. Ved samlinger brukes Snakkepakken, Språksprell og Språkkista. Vi har laget bokser med ferdige eventyr. Alt er lett tilgjengelig i vårt Pedagogiske skap. Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi har benyttet oss av tilbudet gjennom kommunen som innebærer at vi har fått midler til å ansette en person som har vært hos oss og jobbet med språkutvikling for flerspråklige barn. Vi har brukt Språkkista aktivt i dette arbeidet. Vi vil fortsette med tilbudet til flerspråklige barn. Det jobbes mer aktivt i hverdagssituasjonene på barnas egne avdelinger. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 72

183 Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi følger Ski kommunes Tidlig innsats for god lesestart. Førskolebarna møtes tre ganger i uken. De bruker bl.a. Språkleker i Ski kommune, Snakkepakken, Språksprell og Språkkista. Hver fredag møtes alle skolebarn til felles aktiviteter. Ledelse av barnegrupper Dette er et jevnlig tema på våre avdelingsmøter, pedagogmøter, ledermøter og personalmøter. Alle avdelinger har laget en plan over avdelingens dagsrytme, slik at alle til en hver tid vet hva de har av oppgaver. Det fører til forutsigbarhet for både barn og voksne. På våre ledermøter avklares det hvordan man skal samarbeide ved sykdom og møteavvikling. På morgenmøter planlegges mer kortsiktig samarbeid grunnet personalets fravær. Alle avdelinger deler inn barna i smågrupper. Vi bruker hele barnehagen og utearealet. Det er med på å skape bedre kontakt mellom barn barn og barn voksen. På barnehagens møter er ofte voksenrollen og hvor mye vi voksne skal involvere oss i barnas lek et tema. Hva er en tydelig voksen? Hva trenger barna på avdelingen? Hvor mye fri lek og voksenstyrt lek trenger barna? Pedagogisk virksomhet i Ski kommune er i gang med å utarbeide en standard for god gruppeledelse i barnehagene. Vi er så heldige at en av våre avdelinger er med på det. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 73

184 Villenga barnehage Villenga barnehage er en 4-avdelings barnehage, som har som overordnet mål å gi barna «en god start på livet». Dette mener vi de får gjennom at barnehagen skal ha en grunnleggende holdning om at barna skal være i fokus og at barna skal oppleve å være i et positivt miljø preget av blant annet trygghet, humør, glede og utvikling. Avdelingene har stor fokus på oppdeling av barnegruppene og kontaktskapende kommunikasjon (KSK), da vi mener dette fører til at de voksnes mulighet til hver dag å se det enkelte barn og dets behov er lettere. Antall barn 90 barn i alderen 0 6 år, fordelt på 4 avdelinger. Antall stillinger 18 totalt. 8 pedagogiske ledere og barnehagelærere, hvorav 1 med dispensasjon fra utdanningskravet. Arbeid med språk alle barna i barnehagen Vi har utarbeidet et eget dokument «et godt språkmiljø i barnehagen» og benytter «Språkkista» og «Tidlig innsats for god lesestart.» Dokumentet «Et godt språkmiljø i barnehagen» skal implementeres i løpet av Gjennom fokus på mindre barnegrupper, har vi fokus på «den gode samtalen». Her er det viktig at den voksne er seg selv bevisst hvilken rolle han/hun har som både språkmodell og motivator i samtalen. Vi jobber med formidling av tekst. Her bruker vi rim, regler, dikt, eventyr, fortellinger, sanger og lesing av bøker. Vi ser det som viktig å bruke konkreter og bilder for å beskrive og forklare begreper og ord. Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi har ikke hatt flerspråklige barn de siste 4 årene, men dokumentet «Et godt språkmiljø i barnehagen» legger føringer for hvordan vi skal jobbe med denne barnegruppen også. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 74

185 Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi følger språkopplegget "tidlig innsats for god lesestart" Vi har førskolebarn på to avdelinger, og opplegget blir gjennomført i to grupper på tvers av avdelingene. Alle gruppene gjennomfører dette opplegget tre ganger hver uke. Ledelse av barnegrupper Vi jobber for det meste med delte barnegrupper, og har mange rom i barnehagen som vi utnytter til lange leke og læringsperioder. En voksen har da ansvar for «sin» gruppe. Aktiviteter innenfor de forskjellige gruppene planlegges hovedsakelig gjennom avdelingsmøter og personalmøter. Andre samarbeidsmåter vi bruker er plandager og daglig god kommunikasjon både innad på avdeling og på tvers av alle avdelingene. Innenfor dette reflekteres det også over egen praksis. Når det gjelder voksenrollen, sa legger vi vekt på at hver enkelt voksen skal være både fysisk og psykisk tilstede når vi er sammen med barna. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 75

186 Private familiebarnehager Oppegårdveien familiebarnehage Oppegårdveien familiebarnehage kjennetegnes av: Små barnegrupper, og nærhet til én voksenperson oppleves som en fordel. Miljøet er oversiktlig for barna. Dette gir mulighet til å bli godt kjent med assistenten og de andre barna i gruppen. Gruppestørrelsen gir spesielt god mulighet til å ta hensyn til det enkelte barns vaner og interesser. At barnehagedriften foregår i et hjem, kan by på mange gode opplevelser og erfaringer, som er annerledes enn i den ordinære barnehagen. Det er naturlig å knytte innhold og læring til hverdagslige aktiviteter, og nære hendelser som barna er opptatt av. Familiebarnehagen har plasser kun for barn under 3 år. Familiebarnehagen har en førskolelærer som styrer for driften. Antall barn 4 barn i alderen 0 3 år, 1 avdeling. Antall stillinger 1,16 totalt. 0,13 pedagogiske ledere og barnehagelærere, med godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Personalet har fokus på samtale og benevning i alle situasjoner. Vi setter ord på det barna ser, hører, smaker og opplever løpet av dagen. Språkposer er et annet verktøy vi har brukt og dette er en god metode for å sette fokus på språket. Barna velger også ut bøker selv som vi forteller i fra, og vi synger også en del sanger med dem. I videre jobbing vil vi bruke snakkepakken når barna har blitt litt eldre. Vi vil likevel fortsette å snakke med barna om hva vi ser på tur, og hjelpe barna med å sette ord på opplevelser og inntrykk. Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi har ingen flerspråklige barn i år. Arbeid med språk - siste året før skolestart Alle barna her er 0-3 år. Ledelse av barnegrupper Dette fungerer meget fint, vi jobber tett da vi er 2 voksne og 4 barn. Vi har som regel én gruppe, men ofte kan vi dele oss når vi ser at barna har behov for enda mindre grupper. Alle barna har ulike behov, så vi tilpasser tilbudet til hvert enkelt barn da vi i utgangspunktet er en liten gruppe. Vi ble nylig observert av en undersøkelse et av barna er med på, og det ble kommentert at de voksne i barnehagen her var meget engasjerte og var flinke til å stille spørsmål til barna. Vi vil fortsette med dette å være på barnas nivå, engasjerte, deltagende, og sette barnas behov i fokus. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 76

187 Ski familiebarnehage, avdeling Eikåsen Ifølge Rammeplanen er danning en livslang prosess som skjer i samspill med omgivelsene, og i Eikåsen familiebarnehage er vi opptatt av at barna skal trives og føle seg trygge, ettersom det er en forutsetning for læring og utvikling. Vi anerkjenner barna, men setter grenser der det trengs. Det er viktig for oss at barna blir sett for den de er, at de opplever at vi lytter til dem og at de til en viss grad får mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Vi trakter etter å være gode rollemodeller og da må vi, som det står i Temahefte om de minste barna i barnehagen, erstatte, supplere og justere vårt gamle tankegods. Antall barn 4 barn i alderen 0 3 år, 1 avdeling. Antall stillinger 1,16 totalt. 0,13 pedagogiske ledere og barnehagelærere, med godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Ettersom barn lærer best når det holder på med noe de er interessert i, så utnytter vi alle hverdagssituasjoner for å fremme språkutviklingen, slik at det blir en naturlig del av vår samhandling med barna. Vi setter ord på det de holder på med og er oppmerksom på kroppsspråk og gestene barna bruker. Har de begynt å uttrykke seg med ord, gjentar vi det barnet har sagt med riktig uttale. Daglig brukes språkposer, vi leser bøker, har sangleker, synger sanger og visualiserer eventyr både inne og ute. Vi observerer barnas lek og går inn for å veilede hvis det er behov for det, gir dem nye ord eller viser hvilke gester de kan bruke for å oppnå det de vil i leken. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 77

188 Arbeid med språk - flerspråklige barn Ifølge rammeplanen er vi pålagt å gi barna et variert språkmiljø, som vil si at de skal få bruke morsmålet, men også bygge opp kompetanse på det norske språket. Når vi har flerspråklige barn prøver vi å tolke deres kroppsspråk og gester, hva prøver barnet å uttrykke, og den voksne setter ord på det. Vi snakker mye om landet barnet eller foreldrene kommer fra, gir barnet en følelse av anerkjennelse og undrer oss sammen med barnet over morsmålet og kulturen. Vi bruker mye konkreter som kan hjelpe de flerspråklige i samspillsituasjoner. Vi har gått på kurs i regi av Ski kommune. Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi har bare 0-3 åringer i familiebarnehagen. Ledelse av barnegrupper Det blir diskutert med styrer/pedagog om det er hensiktsmessig hvordan dagen er lagt opp, om det er ting som bør endres på i forhold til de ulike barnegruppene, og om samarbeidet med foreldrene er optimalt. Slikt refleksjonsarbeid skjer fortløpende ved muntlig kontakt mellom styrer/pedagog og assistent. Målene som er satt i årsplanen blir evaluert ved årets slutt, og nye planer bærer preg av de erfaringene man har gjort. Det blir diskutert om de voksne er gode rollemodeller for barna og er til stede her og nå. Ved å være tilstedeværende voksne som tar barna på alvor og ikke minst gir dem den omsorgen de trenger, ser vi at barna utvikler seg til trygge og harmoniske barn. Satsningsområdet fremover vil, med utgangspunkt i Kunnskapsdepartementet sitt temahefte om språkmiljø, bli å videreutvikle personalets kompetanse, vår kunnskap og ferdigheter. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 78

189 Ski familiebarnehage, avd. Hundremeterskogen Vi i Hundremeterskogen har som mål å bidra til at alle barna skal oppleve gleden ved å ha en venn og få lov til å være en venn. Målet med vennskap er at barna skal oppleve samhold, trygghet, god lek og at alle har like stor verdi. Ved å gi barna anledning til å være sammen, gi dem tid og plass til leken og tåle den konstruktive støyen som ofte følger lek i denne aldersgruppa, håper vi å bidra til at de får gode erfaringer i å være sammen. I vårt samfunn er mye avhengig av menneskets evne til å kunne samhandle med andre. Vi i Hundremeterskogen vil bidra til at barna erfarer at det er fint å være sammen og når det er vanskelig så er det hjelp å få fra voksne som er mer erfarne. Vårt hovedfokus er at leken er barnas arbeid. Leken er kongsveien til læring. Antall barn 8 barn i alderen 0 3 år, 1 avdeling. Antall stillinger 3,33 totalt. 0,27 pedagogiske ledere og barnehagelærere, med godkjent utdanning. Arbeid med språk - alle barna i barnehagen Vi legger vekt på begrepsforståelse, og utvidelse av ordforråd. Vi bruker språket til å uttrykke følelser og tanker, og til å løse konflikter. Det er derfor viktig at vi voksne bidrar aktivt med lytting, og gir god respons i samhandling med barna. Vi leser mye bøker, og synger sanger. I samlingsstundene bruker vi bøker, sang, rim og vers for å få fram lyd og rytme. Dramatisering av eventyr der både barn og voksne deltar er også noe vi jobber med. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 79

190 Arbeid med språk - flerspråklige barn Vi har ingen flerspråklige barn i år. Arbeid med språk - siste året før skolestart Vi har bare 0-3 åringer i familiebarnehagen. Ledelse av barnegrupper Vi veksler mellom tilrettelagte, voksenstyrte aktiviteter, som for eksempel turene våre, formingsstundene eller gøy med gym. Vi legger også stor vekt på den frie leken. Med frilek mener vi perioder på dagen hvor barna ut fra ønske og lyst velger hva de har lyst til å foreta seg, hvem de vil være sammen med og hva slags lekemateriale de vil bruke. Her i Hundremeterskogen er det tid for dette for eksempel før frokost og etter soving. Gjennom denne leken kan barna bearbeide, ufarliggjøre og forklare vanskelige og skremmende ting de ikke forstår. Leken gir også verdifulle sosiale erfaringer. De kan prøve ut regler fra voksenverden, selv lage regler for leken sin, prøve ut ulike roller og lære å innordne seg. De voksnes rolle i frileken, blir først og fremst å tilrettelegge miljøet for barnas lek. Dette betyr absolutt ikke at de voksne ikke er til stedet. Når barna ønsker det, eller når vi ser at det er nødvendig å spore ensidig lek over på noe nytt, deltar vi i leken sammen med barna på lik linje som dem. Frileken gir oss også muligheten til å observere hvordan barna fungerer sammen, hvilke lekekamerater de velger, om de er mye alene og hvilket utviklingstrinn hvert enkelt barn står på. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 80

191 Resultater og statistikk for skole Grunnskolefakta Elevtall og lærertetthet Tabellen viser elever og årsverk til undervisning i grunnskolen. Indikatorer og nøkkeltall Elevtall Årsverk for undervisning Antall elever pr lærerårsverk 321,4 322,1 316,7 324,3 333, ,6 12,6 12,9 12,7 12, ,7 Elevtallet er antall elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Antall lærerårsverk og antall elever har økt jevnt de siste årene. Økningen er ikke jevnt fordelt i kommunen. Noen områder har sterk vekst, mens andre har en nedgang i antall elever. Fra skoleåret til skoleåret ser vi at det har vært en økning i lærerårsverk på 11,7%, mens elevtallet har økt med 3,7%,. Det siste året har lærerårsverk og elevtallet økt med hhv. 3,5% og 1%. I snitt har antall elever pr lærer gått ned med 1 siden skoleåret Barn i Skolefritidsordnngen (SFO) og årsverk Tabellen viser antall barn i SFO og årsverk. Indikatorer og nøkkeltall Antall barn Årsverk 65, ,9 76, Antall barn pr årsverk 18,5 18,5 18,1 16,4 18,9 18,3 18,7 Antall barn i SFO har hatt en jevn økning fra til Siden da har det vært en liten nedgang. Antall plasser omregnet til hele plasser pr. årsverk er 14,2. Antall barn pr. årsverk: 18,7. Antall årsverk i SFO har gått noe ned i takt med reduksjon av barneantallet. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen gir elever en mulighet til å få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Elevundersøkelsen ble gjennomført høsten I tabellen vises hovedindikatorene fra elevundersøkelsen høst 2013 og høst Spørsmålene i Elevundersøkelsen har fem svaralternativ. Skolene kommenterer egne resultater. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 81

192 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Vurdering for læring Mestring Motivasjon Læringskultur Elevdemokrati Felles regler Mobbing Mobbet 2-3 g. mnd. Utdanningog yrkesveiledning Når vi sammenligner resultater over tid eller mellom skoler, må vi ta i betraktning størrelsen på utvalget. Det vil si at antallet elever som har deltatt i Elevundersøkelsen, har betydning for resultatene. Det er for eksempel vanligvis større spredning eller variasjon i svarene jo mindre utvalget er. Dette fører naturlig til at små skoler eller i små klasser vil ha en større variasjon i resultatene. Resultatene på kommunenivå er jevnt over gode. Resultatene er stabile eller viser en forbedring fra Vi ønsker spesielt vi å påpeke indikatoren vurdering for læring og læringskultur som viser en til dels markant høyere skår i 2014 enn i Andelen elever som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere er noe lavere i 2014 enn i ,4 4,2 4,2 3,6 3,8 4 3,9 3,5 4,1 1,2 4,6 % 3, ,4 4,3 4,2 3, ,9 3,6 4,1 1,2 4,3 % 3,8 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt og Mobbing 2-3 ganger pr mnd er andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere og vises i prosent. Om vurdering for læring: Elevene ble spurt om forskjellige forhold rundt læringsarbeidet sitt. Blir målene i fagene forklart slik at eleven forstår dem? Er kriteriene for vurderingen kjent? Hva innebærer de forskjellige karakterene på ungdomstrinnet og er det forklart hva som kreves for å oppnå de forskjellige karakterene? Videre stilles det spørsmål om elevene har fått tilbakemelding på hva eleven gjør som er bra og hva eleven kan gjøre for å bli bedre i fagene (tilbakemelding og framovermelding). Generelt svarer elevene bekreftende på disse spørsmålene. På spørsmål om elevene involveres i vurdering av eget arbeid svarer imidlertid en stor andel elever at de i liten grad involveres. Om læringskultur: Temaet omhandler arbeidsforhold og læring. Det omhandler arbeidsro, om skolearbeidet oppleves som viktig i klassen, om det er greit å gjøre feil og om elevene opplever å få nok utfordringer. Elevene svarer bekreftende til dette. Om mobbet på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere: Elevene spørres i hvilken grad de opplever å ha vært utsatt for mobbing. Undersøkelsen viser at mobbing forekommer sjelden på skolene i Ski. Allikevel svarer en liten gruppe elever at de opplever mobbing, og det forekommer innenfor klassen. Foreldreundersøkelsen Undersøkelsen er rettet mot elevenes foresatte, og oppfordrer dem til å gi en vurdering av elevenes læringsmiljø og samarbeidet mellom hjem og skole. Foreldreundersøkelsen ble gjennomført i perioden desember/januar På kommunenivå var deltakelsen 24,7 %. Dette utgjør 1018 svar av 4118 inviterte. På skolenivå er responsen generelt for lav til at man kan trekke sikre konklusjoner. Oppslutningen om undersøkelsen er ikke tilfredsstillende. Dette til tross for oppfordring om deltakelse direkte fra skolen, i media, skolenes og kommunens hjemmesider og sosiale medier. Det Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 82

193 Trivsel Motivasjon Hjem-skole Støtte fra lærerne Arbeidsforhold og læring Vurdering for læring Medvirkning Regler på skolen Trygt miljø Mobbing på skolen Utdanning og yrkesrådgiving Regning Lesing Skriving Digitale ferdigheter Muntlige ferdigheter Informasjon fra skolen kan virke som om undersøkelsen var for omfattende og at dette kan være en årsak til at ikke flere svarte. Vi vil ved neste gjennomføring vurdere å redusere spørsmålene ytterligere, og plukke ut hovedområder vi spesielt ønsker tilbakemelding på. Områder som har med læringsmiljø å gjøre skårer generelt bra. På området grunnleggende ferdigheter er resultatene noe lavere og et område for videre utvikling. Spesielt regning skiller seg ut med en lavere skåre. Dette må sees opp mot faktiske resultater på nasjonale prøver, som viser gode resultater for Ski kommune ,7 4,3 4,4 4,2 4,2 3,9 3,5 4,3 4,4 3,8 3,3 3 3,7 3,5 3,5 3,4 4 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. På kommunenivå utpeker følgende indikatorer seg: Trivsel: Svarene på 4,7 på kommunenivå viser at foresatte svarer at elevene trives i høy grad. Foresatte svarer på at barnet trives på skolen og at det har medelever å være sammen med i friminuttene. Hjem-skole: Vi ser at forholdet mellom hjem-skole skårer høyt. Foresatte blir her spurt i hvilken grad de viser interesse for skolearbeidet, om barnet får hjelp til leksene hjemme og om foresatte oppmuntrer barnet i og viser interesse for skolearbeidet. Et av spørsmålene omhandler også om foresatte opplever å få veiledning av skolen om hvordan hjelpe barnet med skolearbeidet. Regning er en grunnleggende ferdighet og et av satsingsområdene til kommunen. Regning er det område som skårer lavest, og som skolene derfor bør se nærmere på. Spørsmålene omhandler om foreldrene har inntrykk av at barnet bruker regning i flere fag enn matematikk, bruker regning for å forstå informasjon i flere fag samt om regning blir brukt for undersøking og utforsking. Elevundersøkelsen sett opp mot Foreldreundersøkelsen Spørsmålene i disse to undersøkelsene omhandler de samme temaene, men er ulikt formulert. De kan derfor ikke sammenlignes direkte. Når vi ser svarene til foreldrene opp mot elevenes svar ser vi at det generelt virker som om foreldrene er mer tilfreds med skoletilbudet enn elevene er, selv om det er marginalt. Unntaket er elevdemokrati og medvirkning der elevene er noe mer tilfreds enn foreldrene. Det samme er tilfelle med utdanning- og yrkesrådgivning, her er elevene mer fornøyd enn foreldrene. Foreldrene svarer at elevene trives på skolen i større grad enn hva elevene selv svarer. Grunnleggende ferdigheter og nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Nasjonale prøver avholdes hver høst på 5., 8. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 83

194 og 9. trinn i lesing og regning. På 5. og 8. trinn også i deler av engelskfaget. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Prøvene er en del av underveisvurderingen. Resultatet på prøvene publiseres i 2014 på en ny skala og viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng. Snittet på nasjonalt nivå er 50 poeng på 5. og 8. trinn og på 9. trinn 54 i lesing og 53 i regning. Fra og med 2015 vil det være mulig å sammenligne resultatene fra år til år og dermed måle utvikling over tid. Dette gjør at prøvene vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling på den enkelte skole, og for kommunen. Dette gjelder i regning og engelsk. Prøvene i lesing, som er papirbasert, er enda ikke klargjort for måling av utvikling over tid. Til nå har skoler og kommuner bare kunnet sammenligne seg selv med andre samme år. I det følgende vil resultatene på nasjonale prøver høsten 2014 presenteres både på kommunenivå og skolenivå. Om tolkning av resultatene Poengskala: Poengskalaen går fra og er en såkalt normalfordelingskurve eller Gauss-kurve. Landsgjennomsnittet er 50 poeng på 5. og 8. trinn. Gjennomsnittet på 9. trinn er 54 poeng i lesing og 53 poeng i regning. Når man skårer over 60 poeng så hører man til de 15.8 % beste resultatene i landet (det vil si et standardavvik bedre om man tenker seg en normalfordeling). Tabellene under viser hvordan Akershus fylke, kommunegruppe 13, Ski kommune og den enkelte skole skårer i forhold til landsgjennomsnittet. Spredning (Standardavvik): Er avstanden mellom spredningsindikatorene stor, viser det at det er stor spredning på elevenes resultater. Er den liten er det liten spredning. Vi kan også se om spredningen ligger over eller under de vi sammenligner oss med. Det bemerkes at tabellen viser snittet for alle fag. Gjennomsnittlig fritak: Rubrikken viser andelen av elever i prosent som er fritatt fra å delta på prøvene. Tabellene viser gjennomsnitt for alle fagene, og ikke hvert enkelt fag. Der det står * er tallene unntatt offentlighet på grunn av personvernhensyn, da grunnlaget baserer seg på et for lavt antall elever. Gjennomsnittlig ikke deltatt: Rubrikken viser andelen elever i prosent som ikke møtte da prøvene ble gjennomført. Disse tallene er også gjennomsnitt for alle fag. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 84

195 Nasjonale prøver 5.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,5 1,9 Akershus ,1 1,4 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) ,5 1,8 Bøleråsen skole ,5 Finstad skole * 0 Hebekk skole * 0 Kråkstad og Skotbu skoler * 0,7 Langhus skole Siggerud skole ,6 Ski skole ,5 Vevelstadåsen skole * 0 Elevene ved Follo barne- og ungdomsskole er inkludert i tallet for kommunen samlet. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 85

196 8.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,6 2 Akershus ,5 1,5 Kommunegruppe Ski kommune (samlet) ,8 Haugjordet ungdomsskole Kråkstad og Skotbu skoler Siggerud skole ,3 Ski ungdomsskole ,6 Elevene ved Follo barne- og ungdomsskole er inkludert i tallet for kommunen samlet. 9.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,6 2,7 Akershus ,9 2,5 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) Haugjordet ungdomsskole Kråkstad og Skotbu skoler ,7 6, * * Siggerud skole Ski ungdomsskole ,9 Elevene ved Follo barne- og ungdomsskole er inkludert i tallet for kommunen samlet. I tabellen skisseres med grønn farge i hvilken grad man vurderer Ski kommunes resultater bedre enn de Ski sammenligner seg med. Vurderes resultatet å være likt, er det markert gult. Rubrikken er markert rødt hvis resultatet vurderes som dårligere. Disse markeringene er kun ment som en visuell veiledning. Tabellene bør leses som en helhet. Ski kommune ligger på samme nivå eller over dem vi sammenligner oss med når det gjelder resultater. Spredningen på elevene vurderes også som lik med unntak av på 9. trinn hvor spredningen er noe mindre. De aller fleste elevene har gjennomført de nasjonale prøvene. Fritaket av elevene i Ski kommune er vesentlig lavere enn de vi sammenligner oss med på alle trinn. Elever som er fritatt i å delta på Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 86

197 prøvene skal ha vedtak om særskilt norskopplæring og/eller vedtak om spesialundervisning i så stort omfang at resultatet på prøvene ikke er hensiktsmessig som grunnlag for elevenes utvikling i faget. Andelene av elever som ikke har deltatt på 5. trinn ser vi er litt høyere enn i Akershus, men lavere en landet for øvrig. På 8. trinn er andelen lavere. På 9. trinn er antallet som ikke har deltatt vesentlig høyere. Elever som ikke har møtt, forklares med at elever av ulike årsaker ikke har vært på skolen i det tidsrommet prøvene ble avholdt, og heller ikke har kunnet delta på ekstraprøvene. Skolene har redegjort for de høye tallene, og bekrefter at de følger opp de elevene det gjelder iht.de nye retningslinjene med veileder i hvordan skolene skal arbeide med bekymringsfullt elevfravær. Satsingen på grunnleggende ferdigheter er hensiktsmessig. Det målbevisste arbeidet gir resultater. som viktig at skolene fortsatt holder fast på de samme satsningsområdene som er i tråd med innholdet i Handlingsplan for barnehage, skole og SFO. Befolkningen i Ski har relativt gode sosioøkonomiske forutsetninger. Kommunen har 22,3 % flere foreldre med utdanning utover kun grunnskole enn landsgjennomsnittet. Andelen foreldre med høgskole- og universitetsutdanning er 32,9 %. Ski er dermed blant de 25 % av kommunene, som har foreldre med dette utdanningsnivået. På bakgrunn av dette er det grunn til å anta at elevenes iboende ressurser er relativt gode når de kommer til skolene i Ski. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 87

198 Karakterer, eksamensresultat, grunnskolepoeng og overgang til videregående opplæring Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6 og viser svært god kompetanse og svakeste karakter er 1 og viser svært lav kompetanse. Karakterene vises som gjennomsnitt. Utvikling over tid Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 88

199 Sammenlignet med andre Vurdering Resultatene har over tid vært forholdsvis stabile, med unntak av eksamensresultater i matematikk, som viser en nedgang. Snitteksamenskarakter i norsk viser at kommunen ligger noe over de vi sammenligner oss med. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i Ski kommune er lik kommunegruppe 13 og nasjonalt nivå, marginalt under Akershus fylke. Snittkarakteren på eksamen i matematikk er lik kommunegruppe 13 og nasjonalt nivå. Marginalt under Akerhus fylke. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i Ski kommune er over kommunegruppe 13 og nasjonalt nivå og lik Akerhus. Snittkarakteren på engelsk eksamen ligger marginalt under de kommunen sammenligner seg med. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i Ski kommune er marginalt lavere enn Akerhus og kommunegruppe 13, og likt som nasjonalt nivå. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 89

200 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Utvikling over tid: Sammenlignet med andre Vurdering Resultatene for Ski kommune har vært relativt stabile de siste årene. Ski er blant den beste tredjedelen av kommunene i landet. Ski kommune skårer bedre enn landet for øvrig, noe bedre enn kommunegruppe 13, men lavere enn Akershus. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 90

201 Overgangen fra grunnskole til Videregående opplæring - VGO Oversikten viser hvor mange elever som er registrerte i videregående opplæring samme år som de avslutter grunnskolen. Sammenlignet med andre 98,2 % av elevene som gikk ut av 10. klasse, har begynt på videregående skole eller fagopplæring. Noen elever begynner på private skoler eller folkehøyskoler og omfattes ikke av denne prosentandelen. Ungdomsskolene har nært samarbeid med kommunens PPT og regionens PPT for videregående skoler og Oppfølgingstjenesten i fylket med tanke på oppfølging av elever som har behov for særskilt oppfølging. For Ski kommune ser vi at andel av elever som går rett fra 10. trinn til VGO er svært høy og høyere enn alle vi sammenligner oss med. Av elevene fra Ski som startet i VGO høsten 2010, fullførte og besto 56.6 % av elevene VG3 våren I Akershus for øvrig er tallet 60,2 % og på landsbasis fullførte og besto 50,4 % av elevene VG3. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 91

202 Prosent Andel elever som fullfører videregående opplæring Andel som fullfører videregående opplæring Ski 50 Akershus 40 Nasjonalt Andel elever som gjennomfører VGO er synkende. Denne trenden skjer på alle nivåer, både nasjonalt, i Akershus og i Ski. Andel elever fra Ski som gjennomfører VGO er høyere enn nasjonalt, men lavere enn i Akershus. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 92

203 Prosent Spesialundervisning Spesialundervisning Snitt for skoleelever Ungdomstrinn Barnetrinn Barn i barnehagealder Barn i barnehagealder får i all hovedsak sitt spesialpedagogiske tilbud i barnehagene. Hjelpen gis av Spesialpedagogisk team (SPT). Spesialpedagogisk hjelp tilbys barn i førskolealder dersom de har utfordringer det er viktig å tilrettelegge for slik at barnet opplever stimulering, utvikling og vekst for sine vansker, slik at barnet utvikler seg og er godt rustet til skolestart. Andelen barn med spesialpedagogisk hjelp i kommunen er på landsgjennomsnittet. Det vurderes å være et godt samarbeid mellom foresatte, barnehage, PPT og SPT når det gjelder barn med spesielle behov. Spesialpedagogisk hjelp er et supplement til et godt tilpasset barnehagetilbud med god kvalitet. Gode barnehager som bl.a. jobber godt med språk og ledelse av barnegrupper er naturlig nok også positivt for barn med spesielle behov. De fleste elever får spesialundervisning på nærskolen. Ca. 1 % av grunnskoleelevene fra Ski har spesialundervisning organisert til andre tilbud; eks. Follo barne- og ungdomsskole (FBU), Toppen eller Verkstedvegen. I elevtallet i tabellen over er elever på FBU inkludert. FBU er en interkommunal skole og alle elever uavhengig av kommune knyttes til Ski kommune som vertskommune på GSIrapportering. Det vil si at spesialundervisningsprosenten til Ski kommune reelt sett er om lag 1 % lavere enn det som framkommer av tabellen. Bruken av spesialundervisning har gått ned de siste årene i tråd med nasjonale føringer og ikke minst det lokale utviklingsarbeidet Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Det vurderes å være godt samarbeid mellom elever, foresatte, skole og PPT når det gjelder elever med spesielle behov. Høyskolen i Oslo og Akershus har forsket på dette utviklingsarbeidet og trekker spesielt fram god tilpasset opplæring i form av skolebaserte systemtiltak og ressursteam som suksesskriterier for dette arbeidet. HiOA vil videreføre dette forskningsarbeidet da de opplever kommunens arbeid som svært interessant. Som i landet for øvrig er det også i Ski kommune høyest bruk av spesialundervisning på ungdomsskolen. Arbeidet med bedre tilpasset opplæring og ressursteam videreføres og det blir viktig å se på hvordan skolene, og ungdomsskoleskolene spesielt, kan bli enda bedre på tilpasset opplæring og oppfølging av elever med bekymringsfull utvikling via skolenes ressursteam. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 93

204 Kontrollmøter For å ivareta kommunens ansvar for å sikre at skolene overholder kravene i lover og forskrifter har skoleeier ved kommunalsjef gjennomført kontrollmøte med rektor og skolens ledelse på tre av kommunens skoler: Ski ungdomsskole, Siggerud skole og Finstad skole. Dette er gjennomført i samarbeid med virksomhetsleder for Pedagogisk virksomhet og avdelingsleder for Skole- og barnehageavdelingen. Kontrollmøtene har fulgt føringene skissert i Forsvarlig system for skole og SFO. Det legges opp til kontrollmøter med tre nye skoler hvert år. Tema for kontrollmøte fulgte temaer fra felles nasjonalt tilsyn, i tillegg til oppfølging av lokalt arbeid med kommunale satsningsområder. Temaene for møtene har vært Skolens arbeid med opplæring i fag Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskilt språkopplæring Ressursteam Bekymringsfullt skolefravær Skolene gjør et godt arbeid og det ble ikke avdekket alvorlige mangler på noen av skolene. Samtalene gav et godt grunnlag for å vurdere status, følge opp sentrale lovmessige føringer og samtidig få innblikk og følge opp sentrale utviklingsområder sammen med skolene. Følgende områder tegnet seg spesielt: Skolene må: Skoleeier må: Videreføre arbeidet med ressursteam Videreføre arbeidet med å dokumentere læringsresultater i VOKAL Føre fravær i tråd med retningslinjer og sørge for at bekymringsfullt fravær identifiseres raskest mulig og løftes til skolens ressursteam. Skolens ledelse må videreføre arbeidet med å involvere elevene i vurdering av eget læringsarbeid. Utarbeide definisjoner på ressursteam, tilpasset opplæring, systemtiltak og spesialundervisning til bruk på skolen og som kan ligge på kommunens og skolens hjemmesider. Ferdigstille "Veileder for arbeid i ressursteam". Bistå skolen med å bekjentgjøre retningslinjer og heve skolens bevissthet og kompetanse arbeidet med bekymringsfullt skolefravær. Støtte skolene i arbeidet med å ta i bruk VOKAL og PULS Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 94

205 Skolene Bøleråsen skole Bøleråsen skole er en 1-7 skole med skolefritidsordning (SFO). Skolen har tre paralleller på alle trinn med unntak av ett. Elevtallet varierer fra 19 til 28 i klassene. Totalt har skolen 444 elever. Skolens satsingsområder i 2014/15 er arbeid med sosiale og grunnleggende ferdigheter. Vi jobber etter PALS-programmet, og faglig jobber vi med lesing, regning og digitale ferdigheter. Bøleråsen skole en trygg skole med fokus på ansvar, respekt, åpenhet og omsorg. Elevene lærer hva som forventes av dem i skolehverdagen, og de voksne er tydelige og konsekvente. Visjonen vår er at vi ønsker å se trygge og modige barn. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 11,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 22 Antall andre tilsatte: 3 Antall barn på SFO: 163 Herav hele plasser: 127 Antall ansatte på SFO: 18 Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 95

206 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Vurdering for læring Mestring Motivasjon Læringskultur Elevdemokrati Felles regler Mobbing Resultater læringsmiljø ,5 4,3 4,4 4 4,1 4,2 4,2 3,6 4,3 1, ,4 4,5 4,3 4 4,1 4,1 4 3,9 4,2 1,2 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Årets elevundersøkelse viser at lærerne formidler til elevene at det er viktig at de er greie mot hverandre. Elevene opplever at de voksne reagerer når noen sier eller gjør noe ubehagelig. Samtidig ser vi svært høy skår på at hjemmet er positive til skolen og læring. I tillegg opplever elevene stor grad av støtte fra lærerne. Dette kan henge sammen med at lærerne har blitt bedre til å forklare hva som er målene i ulike fag, slik at elevene forstår hva som vektlegges når skolearbeidet skal vurderes. Vi mener systematisk arbeid med sosiale ferdigheter(pals), kontinuerlig arbeid i personalet og jevnlig oppfølging av elevene har bidratt til de gode resultatene. Derfor ønsker vi å fortsette arbeidet med PALS. Resultater - nasjonale prøver 5.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,5 1,9 Akershus ,1 1,4 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) Bøleråsen skole ,5 1, ,5 Lesing: Gjennomsnittstallet for skolen er stabilt, et prosentpoeng over kommunenivå. Vi har fått en større andel i prøveklasse 3, færre i prøveklasse 2, noen flere i prøveklasse 1 og ingen fritak. Dette er vi stolt av. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 96

207 De positive resultatene mener vi skyldes: Vår leseplan som setter forventninger og tiltak i system. Vi har leseveiledere. Disse veileder lærere og foresatte, samt jobber direkte med elever. De benytter egen kartlegging av leseferdigheter tre ganger i året. Resultatene brukes til elevkurs. Vi bruker også metoden Veiledet lesing det vil si nivåtilpasset leseopplæring og trening i liten gruppe. Skolen har startet opp med et digitalt lesetreningsprogram (Tempolex). Dette vil alle elevene våre ha nytte av. Vi jobber med å se på hvordan vi kan integrere de grunnleggende ferdighetene i arbeidet med kompetansemålene. Dette gjelder spesielt digitale ferdigheter og regneferdigheter. I år har vi fokusert på digitale ferdigheter ved å benytte interne ressurspersoner. Vi bruker en plan fra iktplan.no, den inneholder mål fra 1. til 10. trinn og har nyttige ressurser koblet opp mot øvrige faglige kompetansemål. Vi skal gjennomføre en kartlegging av digitale ferdigheter blant de ansatte, og legge opp en kompetansehevingsplan ut ifra resultatene. Vi må se på hvordan vi kan organisere undervisningen, slik at arbeidet med digitale ferdigheter blir en naturlig del av opplæringen. Vi har en utfordring med ustabilt datanettverk, i tillegg til at vi ikke har god nok maskinpark. Vi arbeider med regning i alle fag. Målsetningen med satsningen er at elevene utvikler nyttige regneferdigheter. Skolen har satt av timer til regneveileder, som skal sørge for kompetanseheving av personalet. At vi har en lærer på videreutdanning i «Regning som grunnleggende ferdighet» er en styrke for skolen. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 97

208 Finstad skole F Finstad skole er en 1-7 skole med SFO. Årstrinnene veksler mellom å være 2-, 3- og 4- parallelle, med gjennomsnittlig 20 elever pr. gruppe. Skolens elevtall er økende, og i oktober 2014 var elevtallet 408, med 240 barn på SFO. Skolens satsningsområder i skoleåret 2014/15 er arbeid med sosiale ferdigheter og grunnleggende ferdigheter. Vi er en PALS-skole. Faglige satsningsområder er lesing, regning, skriving og begrepslæring. Vurdering for læring er et av skoleutviklingsområdene personalet vil jobbe videre med fremover. Skolen har samtidig fokus på videreutvikling av digitale ferdigheter, både blant elever og ansatte. Implementering av nye digitale programmer er et av satsningsområdene innen IKT-arbeidet ved skolen. Finstad skole er en «VI-skole» med visjonen «Sammen om læring!» Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 13 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 20 Antall andre tilsatte: 15 Antall barn på SFO: 213 Herav hele plasser: 169 Antall ansatte på SFO: 18 Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 98

209 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Mestring Motivasjon Læringskultur Elevdemokrati Felles regler Mobbing Resultater læringsmiljø ,5 4,4 4,3 3,8 3,8 3,9 4,1 4 3,5 4,1 1, ,4 4,4 4,5 3,8 4 4, ,8 4,3 1,4 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Elevundersøkelsene viser stor grad av trivsel, opplevelse av mestring og støtte fra både skole og hjem. Skolen har gjennomført elevundersøkelsen for trinn, og en egen lokal trivselsundersøkelse for trinn. Resultatene danner noe av grunnlaget for skolens årlige Elevkonferanse der elevene er aktivt med og jobber for et fortsatt godt læringsmiljø ved skolen. Skolen vil jobbe videre med vurdering for læring, der elevenes aktive rolle i prosessen vil bli fremhevet sammen med tilpassede læringsutfordringer. Skolen har nulltoleranse for mobbing. Fokuset vårt er i tråd med PALS-tankegang; «Jakten på det positive!» Vi vektlegger hele veien det vi vil se mer av: et godt læringsmiljø både faglig og sosialt! Resultater - nasjonale prøver 5.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,5 1,9 Akershus ,1 1,4 Kommunegru ppe 13 Ski kommune (samlet) ,5 1,8 Finstad skole * 0 Årets nasjonale prøver på 5. trinn viste gode resultater på alle de tre fagområdene lesing, regning og engelsk. Regning og engelsk utmerket seg i særlig grad på en positiv måte. Elevene fra Finstad gikk over i 8. trinn på ungdomsskolen hadde også gode resultater. Skolen vil fortsette å jobbe med grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 99

210 Elevtallet ved skolen øker i raskt tempo, og dette oppleves hovedsakelig som positivt. Samtidig fører det med seg noen praktiske utfordringer i forhold til organisering av grupper og opplæringstilbud. Skolen har de siste årene økt med elever pr. skoleår, og dette ser ut til å fortsette. Plassbehov, fleksibel organisering og nytenkning er aktuelle områder skolen fokuserer på, parallelt med de utviklingsområder som er beskrevet. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 100

211 Haugjordet ungdomsskole Haugjordet er en ungdomsskole med 506 elever fordelt på tre trinn og en innføringsklasse. Skolen er lokalisert på Langhus og elever fra Bøleråsen, Vevelstadåsen og Langhus sogner til skolen. Skolen har egen innføringsklasse som tar mot elever fra hele kommunen. Elever i denne klassen har svært ulike utfordringer, men felles for dem alle er at de har ingen, eller svært svake norskkunnskaper. Haugjordet er svært stolte av innføringsklassen og er fra høsten 2014 fokusskole for Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Skolen ligger litt utenfor boligområdet og skolen ønsker å skape en tettere tilhørighet til nærmiljøet. Skolen arrangerer fellesarrangementer for elever, foresatte og næringslivet i nærmiljøet for å styrke samholdet og tilhørigheten til skolen. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 10 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 17,8 Antall andre tilsatte: 2 Skolen har fått statlig tilskudd til 5 ekstra lærerstillinger i 3-årsperioden Tilskuddet skal bidra til økt lærertetthet på ungdomstrinnet ved utvalgte skoler. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 101

212 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Vurdering for læring Faglig utfordring Vurdering for læring Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati + -medvirkning Felles regler Mobbing Utdannings- og yrkesveiledning Resultater læringsmiljø ,2 3,8 3,8 3,1 4 3,1 3,5 4 3,5 3,2 3,8 1,2 3, ,3 4 3,8 3 4,1 3 3,4 3,9 3,4 3,1 3,8 1,1 3,8 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Elevene melder tilbake at Haugjordet er en skole hvor de trives, og at alle har noen medelever å være sammen med store deler av tiden. Elevene opplever at lærerne behandler dem med respekt og at de får hjelp av lærerne sine. Resultater - nasjonale prøver 8.trinn Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsn ittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,6 2 Akershus ,5 1,5 Kommunegruppe Ski kommune (samlet) Haugjordet ungdomsskole , Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 102

213 9.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittl ig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,6 2,7 Akershus ,9 2,5 Kommunegruppe Ski kommune (samlet) Haugjordet ungdomsskole ,7 6, * * Resultatene på de nasjonale prøvene for Haugjordet ligger rundt landsgjennomsnittet. På 8.trinn litt over snittet på lesing og litt under på regning. Dette jevner seg helt ut på 9.trinn, der elevene scorer identisk med landsgjennomsnittet. Skolen arbeider aktivt og systematisk med å identifisere behov for tettere oppfølging av den enkelte elev. Skolens systemtiltak er knyttet til dette arbeidet og vi tilbyr varierte tiltak som de aller fleste elever benytter seg av. Vi har utfordringer med å utvikle en felles standard for skolen og ser at elevene oppfatter at det er noe ulik praksis fra base til base og fra lærer til lærer. Vi skal denne høsten i gang med skolebasert kompetanseheving gjennom «Ungdomstrinn i utvikling», og her vil klasseledelse ha hovedfokus. Vi mener at dette skal hjelpe oss til en mer enhetlig praksis. I tillegg vil vi jobbe med å utvikle vår vurderingspraksis, slik at elevene opplever meningsfull vurdering for læring. Dette handler om tydeliggjøring av målene i de ulike fagene, konkretisering av hva som vektlegges i vurderingen og hva som kreves for videre utvikling. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 103

214 Hebekk skole Hebekk skole er en 1-7 skole med SFO. Årstrinnene veksler mellom to- og tre-paralleller, med cirka 24 elever per klasse. Skolens elevtall er økende. I oktober 2014 hadde skolen 376 elever. Fra skolestart høsten 2015 vil skolen ha rundt 400 elever. Skolens satsningsområder i skoleåret 2014/15 har vært å jobbe med regning som grunnleggende ferdighet og vurdering. I tillegg har vi videreført det systematiske arbeidet med PALS og innført den mobbeforebyggende modulen i PALS-programmet. Kreativt oppvekstmiljø (KOM), er en fellessatsing på skolen, der vi jobber med «hele mennesket». Her samarbeider vi med Kontra Kulturskole. Hebekk skole er en VI-skole som jobber aktivt med verdiene: å vise ansvar, omsorg, respekt og åpenhet. Skolens visjon er Hebekk skole - et trygt og utviklende miljø for små og store. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 16,1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 20,66 Antall andre tilsatte: 2 Antall barn på SFO: 201 Herav hele plasser: 182 Antall ansatte på SFO: 19 Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 104

215 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Mestring Motivasjon Læringskultur Elevdemokrati Felles regler Mobbing Resultater læringsmiljø ,6 4,6 4,4 4 3,8 3, ,6 4,3 1, ,5 4,5 4,3 4 3,9 4 4,1 4 3,8 4,3 1,2 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Vi er fornøyd med at elevene trives, at de opplever å få god støtte fra lærerne og at de opplever at de får faglige utfordringer og mestring. Vi er fornøyd med at vi har lave mobbetall på skolen. Systematisk jobbing med PALS, et godt og inkluderende skolemiljø med vekt på våre verdier og voksne som bryr seg om og med elevene, er avgjørende. Vi ser vi må jobbe mer med regning som grunnleggende ferdighet. Våren 2015 har vi engasjert en ekstern foreleser i regning for å jobbe med god og variert undervisning og bruk av konkretiseringsmateriell for å få frem forståelsen hos elevene. Vi vil arbeide videre med dette og håper å få på plass en regneveileder på skolen. Vår største utfordring for øvrig er stramme budsjetter, store klasser og et økende antall barn som strever uten at skolen har rammer for å håndtere dette i god nok grad. Et stramt skolebudsjett for 2015 gjør at vi må redusere på gode systemtiltak som kan hjelpe elevene faglig og sosialt. Ikke minst er trangboddhet en utfordring. Vi har to bygg med paviljonger. Vi ser derfor frem til utbygging og rehabilitering av skolen. Resultater - nasjonale prøver gjennomført høsten trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennom- snittlig ikke deltatt Landet ,5 1,9 Akershus ,1 1,4 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) ,5 1,8 Hebekk skole * 0 Vi er godt fornøyd med resultatene i lesing og engelsk der vi ligger over snittet for kommunen, fylket og landet i de nasjonale på prøvene på 5. trinn. Vi har hatt jevne og gode resultater de siste årene, Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 105

216 noe vi er fornøyd med. Vi jobber systematisk med lese- og skriveopplæringen med vekt på lese- og læringsstrategier, og vi prioriterer å benytte en stor del av tiltakene på de yngste trinnene. Vi har satt inn faglærere i engelsk fra 3. trinn, og vi har byttet læreverk i engelsk. I den grad vi har ressurser, vil vi også fremover prioritere de yngste trinnene med tanke på tidlig innsats og systemtiltak. Alt arbeid handler om å jobbe systematisk over tid med de grunnleggende ferdighetene og med spesiell vekt på lesing, som er avgjørende for alle andre fag. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 106

217 Kråkstad og Skotbu skoler Kråkstad skole er en 1-10 skole med 324 elever. Skotbu skole er en 1-4 skole med 42 elever. Disse skolene har samme administrasjon og ledelse. Satsingsområdene er lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Ved hjelp av PALS-modellen legger vi vekt på gode relasjoner, elevenes arbeidsmiljø og utvikling av sosiale ferdigheter. Vi vil være SKIkkelig gode i et miljø preget av respekt, åpenhet, raushet og kvalitet. Skolefakta - elever og undervisningspersonale Kråkstad skole År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 12,52 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 18,87 Antall andre tilsatte: 3 Antall barn på SFO: 85 Herav hele plasser: 55 Antall ansatte på SFO: 9 Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 107

218 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Mestring Motivasjon demokrati Læringskultur Elevdemokrati Felles og regler medvirkning Mobbing Utdanningsog yrkesvei. Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Mestring Motivasjon Læringskultur Elev- Felles regler Mobbing Skolefakta - elever og undervisningspersonale Skotbu skole År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 12,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 13,66 Antall andre tilsatte: 2 Antall barn på SFO: 41 Herav hele plasser: 34 Antall ansatte på SFO: 3 Resultater - læringsmiljø Barnetrinn ,3 4,4 4,2 3,9 3,9 3,9 4 3,8 3,7 4,3 1, ,4 4,4 4,3 4 3,7 3,9 4 3,9 3,9 4,4 1,3 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Ungdomstrinn ,3 4,2 4 4,1 3,4 3,9 4 3,8 3,5 4 1,2 3, ,5 4,3 4,2 4,6 3,5 4,1 4 3,8 3,4 4,2 1,1 4,3 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Elevundersøkelsen viser at elevene trives på skolen. De opplever at de får støtte både fra lærerne og hjemmefra. De fleste opplever at de mestrer, og de har motivasjon for læring. De kjenner reglene, og det er lite mobbing og krenkelser på skolen. Vi har over tid lagt vekt på klasseledelse og elevenes læringsmiljø. Dette arbeidet vil bli videreført. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 108

219 Resultater - nasjonale prøver 5.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,5 1,9 Akershus ,1 1,4 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) Kråkstad og Skotbu skoler ,5 1, * 0,7 8.trinn Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,6 2 Akershus ,5 1,5 Kommunegruppe Ski kommune (samlet) Kråkstad og Skotbu skoler , trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnit tlig fritak Gjennomsnit tlig ikke deltatt Landet ,6 2,7 Akershus ,9 2,5 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) Kråkstad og Skotbu skoler ,7 6, Nasjonale prøver viser at elevene har en positiv utvikling av grunnleggende ferdigheter i lesing og regning samt lesing i engelsk fra 5. til 8. trinn. Elevene får gode eksamensresultater. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 109

220 Vi legger vekt på et at elevene skal ha et positivt læringsmiljø med høyt faglig læringstrykk, der de har mulighet til å gjøre sitt beste. Vi vil arbeide videre med å gi elevene konstruktive tilbakemeldinger slik at de skjønner hvordan de kan forbedre seg. Vurdering for læring er et område vi vil jobbe videre med. Vi vil satse på et konstruktivt samarbeid med foresatte ved å bevisstgjøre dem hvilken ressurs de er for sine barn. Dette er spesielt viktig i barneskolen. Skolen deltar i satsingen «Ungdomstrinn i utvikling». Vi har valgt lesing som grunnleggende ferdighet som satsingsområde for hele skolen, og dette vil fortsette med. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 110

221 Langhus skole Langhus skoles visjon er: Mestring - Medansvar - Mangfold. Vi ønsker en skole preget av faglig utvikling, som fremmer selvstendighet, samarbeid, medansvar og kreativitet. Viktige satsingsområder for skolen i tillegg til lesing, skriving og regning er vårt EQ-program, trivselsledere og bruk av IKT i det pedagogiske arbeidet. Vi har innført ipad og digitale tavler som viktige arbeidsredskap i undervisningen. SFO jobber med LØFT-metodikk hvor noe av ideen er å gi mye positiv respons til barna. Skrytebenken på hver base er et ledd i dette og har blitt et positivt element i arbeidet på SFO. Skolefakta elever og undervisningspersonale År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 17 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 18,68 Antall barn på SFO: 179 Herav hele plasser: 142 Antall ansatte på SFO: 13 Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 111

222 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Mestring Motivasjon Læringskultur Elevdemokrati Felles regler Mobbing Resultater læringsmiljø ,5 4,3 4,5 4,2 4 3,9 4,2 4,2 4 4,3 1, ,6 4,6 4,6 4,2 4,3 3,9 4,2 4,1 3,9 4,5 1,1 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Vi har et aktivt elevråd som også er opptatt av læringsmiljøet. Vi har trivselsledere som bidrar svært positivt og mange elever er med på aktiviteter i regi av disse. Vi har en gruppe elever på 7.trinn som er kurset til å være elevmeglere. FAU og klassekontakter er aktive i forhold til skole og klassemiljø. Totalt bidrar dette til at de aller fleste elever på elevundersøkelsen og i samtaler gir uttrykk for trivsel på skolen. Resultater - nasjonale prøver 5.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennom- snittlig ikke deltatt Landet ,5 1,9 Akershus ,1 1,4 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) ,5 1,8 Langhus skole Vi har nå flere faglærere med spesialkompetanse i de praktiskestetiske fagene på mellomtrinnet. Dette ser vi bidrar til høy kvalitet på læring og det elevene produserer i disse fagene. Dette gjelder både musikk, kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse. Årets resultater på de nasjonale prøvene var ikke like gode som de har vært de siste åra. Vi har på dette trinnet ikke fått til den tilpassede opplæringen som vi hadde ønsket. Det er også en utfordring i forhold til reduserte ressurser til dette. Vi vil satse videre på arbeid med vurdering for læring med mål å kunne tilpasse opplæringen enda bedre i forhold til hver enkelt elev. Regning har vært det svakeste området vårt på nasjonale prøver. Vi vil i år og til neste år ha spesielt fokus på regning i alle fag og matematikk. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 112

223 Siggerud skole Siggerud skole er en kombinert barne- og ungdomsskole. Vi ligger helt i nord i Ski kommune omgitt av skjønn natur og har i dag 400 elever fordelt på to klasser per trinn og 63 ansatte. SFO med sine 150 barn er en viktig del av vår virksomhet. Skolen fremstår som ny etter omfattende om- og nybygginger. Vår handlingsplan, som ser for seg et utviklingsløp for barn og ungdom i alderen 0-16 år, legger opp til at barnehagene på Siggerud og skolen, helhetlig skal sikre et godt utviklingsløp for barn og unge. Sammen er vi opptatt av et godt lærings- og lekemiljø som basis for god læring og trivsel hos oss (PALS). Vi er preget av våre vakre omgivelser. Vi er mye ute i naturen med årstidstilpassete aktiviteter. Uteaktivitetene er en viktig del av våre periodeplaner som elevene på klassetrinn får hver 14.dag. Vi er stolte over å ha elever som organiserer leker og trivselsfremmende aktiviteter i skolegårdene i friminuttene for medelevene sine. Skolen driver en aldersblandet elevbedrift for elever fra 6. til 10.klassetrinn. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 14 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 19 Antall andre tilsatte: 5 Antall barn på SFO: 150 Herav hele plasser: 112 Antall ansatte på SFO: 15 Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 113

224 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler Mobbing Utdannings- og yrkesvei. Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Mestring Motivasjon Læringskultur Elevdemokrati Felles regler Mobbing Resultater læringsmiljø Barnetrinn ,2 4,1 4,2 3,9 3,6 3,7 3,7 3,8 3,7 4 1, ,3 4 4,2 4,1 3,5 3,9 3,8 3,6 3,5 4 1,2 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt og Mobbing 2-3 ganger pr mnd er andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere og vises i prosent. Ungdomstrinn ,3 3,5 3, ,1 3,7 3,3 2,7 3,4 1,4 3,6 4,3 4,2 4,1 4,2 3,7 4,1 4,1 3,6 3,6 3,8 1 3,9 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Gjennom PALS-modellen definerer lærerne og elevene felles forventninger til et trygt læringsmiljø på skolen. Tydelige oppfordringer og signaler om hva som er god oppførsel finnes på ulike arenaer. Skolens handlingsplan som styrer hele PALS-arbeidet legger i tillegg opp til iverksettelse av øvelser og ansvar for driften og implementeringen av programmet. Våre fokusområder er ansvar, omsorg og respekt, som illustreres gjennom våre elger, som vi har valgt som logoer. Trivselsfremmende aktiviteter i skolegårdene i friminuttene tar skolens spesielt kursede elever seg av. Trivselslederne sørger for gode og varierte aktiviteter til sine medelevene. Morsomme leker i friminuttene bidrar til å skape et godt miljø ute og har god effekt også til læringsøktene inne. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 114

225 Resultater - nasjonale prøver 5.trinn Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennom- snittlig ikke deltatt Landet ,5 1,9 Akershus ,1 1,4 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) ,5 1,8 Siggerud skole ,6 8.trinn Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsni ttlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,6 2 Akershus ,5 1,5 Kommunegruppe Ski kommune (samlet) ,8 Siggerud skole ,3 9.trinn Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,6 2,7 Akershus ,9 2,5 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) ,7 6,2 Siggerud skole Elevenes faglige kompetanse i alle tre fag ligger i snitt på om lag 50 % måloppnåelse. Det som er bemerkelsesverdig er spredningsfaktoren. Elevenes faglige kompetanse ligger i området Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 115

226 Analytisk betraktet forteller det oss at skolen har få elever på de lave mestringsnivåer og også et begrenset antall med meget høy skår. Skolen må i fremtiden passe på at ingen elever sklir ned og samtidig sørge for at flere elever kommer opp på et høyere mestringsnivå. Dette bekrefter også sammenligning med de andre organisasjonsnivåene. Siggerud ligger noe lavere i snitt (1 %) men har en mer kompakt skalapoengfordeling. Skolen har etablert lese- og regnekurs for elevene som tiltak for grunnleggende opplæring i lesing og regning i alle fag. Skolen er i gang med å opprette et eget skolebibliotek. Siggerud har ingen fritak for elever. Det er 31 elever på trinnet. Dette betyr at effektene på utslagene er kraftige. Skolen har et godt utviklet og fungerende skole-hjemsamarbeid. Nå ønsker vi å ta tak i og profesjonalisere det viktige arbeidet med strukturer og rutiner rundt bekymringsfullt elevfravær. Å innarbeide dette i skolens arbeid vil sikre at elevene får den skolegang de har krav på. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 116

227 Ski skole Ski skole er en 1-7 skole med SFO. Det er i alt 20 klasser med 430 elever. Skolens satsningsområder i skoleåret 2014/15 har vært regning og fortsatt god leseopplæring med bruk av LUS. I arbeidet med PALS-modellen har konsekvenser ved uønsket atferd og bruk av BRA-kort vært sentrale områder. Skolen har jobbet systematisk med tidlig innsats, og tre lærere har fått videreutdanning eller kompetanseheving innenfor lesing og begrepslæring. Skolen jobber kontinuerlig i tett samarbeid med FAU/ foresatte med trafikksikkerhetsarbeidet. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 15,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 22,45 Antall andre tilsatte: 3 Antall barn på SFO: 205 Herav hele plasser: 179 Antall ansatte på SFO: 18 Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 117

228 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Mestring Motivasjon Læringskultur Elevdemokrati Felles regler Mobbing Resultater læringsmiljø ,5 4,4 4,3 4 3, ,5 4,3 1, ,4 4,5 4,3 4,1 4 4,4 4,1 4,1 3,8 4,3 1,3 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Elevundersøkelsen viser at elevene trives i friminutt og opplever et trygt miljø på skolen. Alle vet hvilke regler som gjelder på skolen. Dette er et resultat av arbeid med PALS, særlig med hensyn til tilsyn, styrking av voksentetthet ute og godt arbeid av Trivselsledere. Elevene forteller videre om god arbeidsro, og at de får hjelp av lærer når de ikke forstår arbeidsoppgavene. I det videre arbeidet vil bruken av positiv forsterkning ved bruk av BRA-kort og oppmuntring, samt lik håndtering av konsekvenser ved uønsket atferd være sentralt. Resultater - nasjonale prøver gjennomført høsten trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennom- snittlig ikke deltatt Landet ,5 1,9 Akershus ,1 1,4 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) ,5 1,8 Ski skole ,5 Nasjonale prøver viser gode resultater i regning, der også spredningen er minst i elevgruppen. Lesing skårer som forventet bra, og samsvarer med satsingen Ski skole har hatt på lesing og begrepslæring over flere år. Vi gjennomfører kompetanseheving av personalet innenfor regning og innkjøp av mer konkretiseringsmateriell. Fokus på regning i alle fag vil styrke elevenes ferdigheter. Skolen har en stor utfordring i forhold til å skape gode læringsarenaer for en liten gruppe elever med atferdsproblemer. Skolen jobber tverrfaglig for å finne gode løsninger på kort og lenger sikt med å skaffe faglig spisskompetanse til dette feltet. Det er også utfordrende å skape et trygt og godt arbeidsmiljø for ansatte. Det er også en utfordrende oppgave å tilrettelegge for god og allsidig lek i en skolegård med begrenset areal. Elevrådet og FAU jobber tett for å finne gode løsninger på dette. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 118

229 Ski ungdomsskole Ski ungdomsskole har 477 elever fordelt på 6 klasser på hvert årstrinn. Klassestørrelsen varierer fra elever. I året som har gått har vi hatt elevvurdering som satsingsområde. Fra høsten 2015 er skolen med på den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» hvor skolen skal velge 1-2 satsingsområder med veiledningsstøtte fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Skolen gjennomfører i vårhalvåret 2015 Ståstedsanalyse som skal ende i et konkret valg av fokusområde som grunnlag for en bestilling for ekstern veiledning. Dette kan være klasseledelse. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 12,79 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 25,2 Antall andre tilsatte: 8 Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 119

230 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Læringskultur Mestring Motivasjon Elevdemokrati og medvirkning Felles regler Mobbing Utdannings- og yrkesveiledning Resultater læringsmiljø ,4 4 3,9 4,2 3,3 3,4 4 3,7 3,1 3,7 1,2 3, ,2 4,1 4 4,2 3,2 3,7 4 3,5 3,2 3,7 1,2 3,8 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Elevene ved Ski ungdomsskole melder om høy trivsel og indikatortallet for mobbing er lavt. I egen regi har Ski ungdomsskole gjennom mange år gjennomført en trivselsmåling for alle elevene. Dette er en del av vårt systematiske arbeid med «Plan for økt trivsel, forbedret læringsmiljø og motarbeide mobbing». Vår egen undersøkelse bekrefter funnene i Elevundersøkelsen Resultater - nasjonale prøver 8.trinn Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnit tlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,6 2 Akershus ,5 1,5 Kommunegruppe Ski kommune (samlet) ,8 Ski ungdomsskole ,6 Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 120

231 9.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennomsnittlig ikke deltatt Landet ,6 2,7 Akershus ,9 2,5 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) ,7 6,2 Ski ungdomsskole ,9 Resultatene for 8. og 9. trinn på Nasjonale prøver ligger over gjennomsnittet i Akershus og landet forøvrig. Eksamensresultatene våre er gode. Vi er også fornøyd med at standpunktkarakterene samsvarer godt med eksamenskarakterene. Høsten 2014 gjennomførte vi satsing på forberedelse og etterarbeid i forbindelse med Nasjonale prøver gjennom kompetansehevende kurs for lærerne. Dette vil systematisk bli videreført neste skoleår. Ski ungdomsskole har fått redusert ressurser til delingstimer og tilpasset opplæring drastisk. En nasjonal føring er at ungdomstrinnet må få en mer praktisk tilnærming til læring. Reduksjonen i ressurser fører til det motsatte: større elevgrupper i praktisk-estetiske fag og dårligere vilkår for tilpasset opplæring. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 121

232 Vevelstadåsen skole Vevelstadåsen skole har ca. 330 elever og er en barneskole med SFO. Vi har i tillegg forsterket avdeling Toppen for multifunksjonshemmede og innføringsklasse for nyankomne minoritetsspråklige elever. Skolen er også praksisskole for Høyskolen i Oslo og Akershus. Skolekjøkkenet ble rehabilitert i 2014, og vi ser fram til at klasserom og ventilasjonssystem blir rehabilitert i Undervisningslokalene med grupperom og smartboard i alle klasserom oppleves som godt egnet til opplæring. Skolens beliggenhet er også svært gunstig i forhold til uteskole og fysisk aktivitet. Satsingsområder i 2014 er blant annet godt læringsmiljø, arbeid med læreplaner, grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 17,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 19,75 Antall andre tilsatte: 10 Antall barn på SFO: 205 Herav hele plasser: 179 Antall ansatte på SFO: 18 Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 122

233 Trivsel Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Faglig utfordring Vurdering for læring Mestring Motivasjon Læringskultur Elevdemokrati Felles regler Mobbing Resultater læringsmiljø ,4 4,6 4,3 3,9 4 3,9 4 4,1 4 4,5 1, ,5 4,6 4,6 4,2 4,1 4,2 4,1 4,2 4,1 4,5 1,2 Skalaen går fra 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er Mobbing hvor lav verdi er positivt. Elevundersøkelsen 2014 ble som tidligere år, gjennomført for 5.-7.trinn. De lave mobberesultatene er et tegn på at arbeidet med PALS der fokuset er på klasseledelse, tydelige forventninger til elevene og mobbeforebygging gir resultater. Skolen deltar i Trivselslederprogrammet der elever arrangerer og leder friminuttsaktiviteter for medelevene. Håndtering av elever med alvorlig problematferd og kontinuerlig tilsyn med elever i friminuttene og på SFO, er satsingsområder innen PALS Resultater - nasjonale prøver 5.trinn høsten 2014 Lesing Regning Engelsk Gjennomsnittlig spredning Gjennomsnittlig fritak Gjennom- snittlig ikke deltatt Landet ,5 1,9 Akershus ,1 1,4 Kommunegruppe 13 Ski kommune (samlet) Vevelstadåsen skole ,5 1, * 0 Systematisk opplæring har ført til svært tilfredsstillende resultater på nasjonale prøver for 5.trinn. I lesing, regning og engelsk er skolens resultater bedre enn resultatene i kommunen og landet forøvrig. Skolen har over flere år hatt fokus på læringsstrategier og leseopplæring ved systematisk observasjon av lesing (SOL) og forpliktende tiltak som repetert lesing og begrepsopplæring. Skolen gir elever som har behov for det, tilbud om tilpasset opplæring i form av systemtiltak. Elever og ansatte på Vevelstadåsen skole gir uttrykk for stor grad av trivsel og læring. For å videreføre de gode resultatene fra 2014, må vi fortsatt ha fokus på satsingsområdene våre. I 2015 har vi behov for å videreutvikle skolens planer for leseopplæring og begrepsopplæring. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 123

234 Vurdering for læring er et viktig satsingsområde. Elevene får tilbakemeldinger som skal føre til større grad av mestring i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Personalet trenger fortsatt kompetanseheving innen dette området. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 124

235 Ski voksenopplæring Ski voksenopplæring gir opplæring etter opplæringsloven til voksne med behov for grunnskole og spesialundervisning på grunnskolens område. Kommunens logopedtilbud for barn og voksne er også organisert til Ski voksenopplæring. 71 elever går i dag full tid på grunnskole, og omlag 30 elever får tilbud om spesialundervisning. Ski voksenopplæring selger elevplasser til kommunene Enebakk, Ås, Frogn, Nesodden og Vestby. Elevene ved Ski voksenopplæring har ulike behov for opplæring. De har svært ulik bakgrunn med hensyn til nasjonalitet, antall år på skole og språkferdigheter. De fleste har som mål å få vitnemål for grunnskole, mens noen først og fremst har behov for å bli bedre i å lese, skrive og kommunisere. Noen elever får opplæring i alternativ kommunikasjon ved hjelp av spesielt tilpassede dataprogram (ASK). Ski voksenopplæring har i samarbeid med NAV, og med støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), etablert et eget skoletilbud for voksne elever. Målet er først og fremst å få alle ut i fast arbeid gjennom å styrke kunnskapene i norsk, samfunnsfag, matematikk og naturfag i kombinasjon med relevant arbeidspraksis. Fagene, spesielt norsk, skal tilpasses den enkeltes arbeidsområde. Elevene går tre dager på skole og er to dager i jobb. Opplæringen er ferdig juni I samarbeid med HR-avdelingen går ansatte i Ski kommune på kurs gjennom tilskuddsordningen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Kursdeltakerne er ansatt i barnehager og i renholdsavdelingen. Kurset er ferdig juni Eksamensresultater 2014 gjennomsnitt Norsk skriftlig 2 Norsk muntlig 3,5 Engelsk skriftlig 1,7 Samfunnsfag 2,7 Naturfag 3,5 Mange av våre grunnskoleelever har lite skolegang før de kommer til Norge. Det er en stor utfordring å skulle både lære seg norsk og få opplæring i fagene norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag. Engelsk er et nytt språk for de fleste i tillegg til norsk, og dermed en stor utfordring. Elevene må ha vurdering i alle fem fag for å få et fullverdig vitnemål. I avdeling for spesialundervisning gis det opplæring i de grunnleggende ferdighetene. Elver derfra har oppnådd gode resultater og fått seg fast jobb. I 2014 etablerte Ski voksenopplæring et eget synspedagogisk tilbud der man spesielt legger vekt på digitale ferdigheter og mobilitet. Etter hvert som tilbudet er blitt mer kjent, stiger antall søknader. Tidligere har Ski kommune kjøpt denne tjenesten av andre kommuner. Det kommer stadig flere elever som ønsker opplæring i grunnleggende ferdigheter. De har ikke nødvendigvis et mål om å få vitnemål. Det er satt i gang et arbeid for å kunne tilby et mer spisset tilbud for denne gruppen. Antall søknader om skoletilbud innenfor synsvansker øker og Ski voksenopplæring vil ha behov for økt kompetanse blant lærerne. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 125

236 Follo barne- og ungdomsskole Follo barne- og ungdomsskole er en skole for elever med store og sammensatte lærevansker og behov for spesialundervisning. Skolen legger vekt på opplæring i grunnleggende ferdigheter. Skolen bruker digitale verktøy i opplæringen, både PC og Ipad. Vi har elever fra alle 7 Follokommunene. Skolen har elever fra trinn og elevene har tilbud om SFO. For skoleåret har vi 57 elever. Vi er omlag 50 voksne, hvorav 27 pedagoger. Skolen arbeider etter verdiene: Åpenhet, respekt, trygghet og positivitet. Skolefakta - elever og undervisningspersonale År Antall elever Antall lærere Herav kontaktlærere Antall elever pr. lærerårsverk: 1,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: 3,4 Antall andre tilsatte: 1 Antall barn på SFO: 25 Herav hele plasser: 21 Antall ansatte på SFO: 16 Skolens elever deltar ikke på nasjonale prøver og eksamen. Per i dag har alle elever karakterfritak. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 126

237 Vi har gjennomført ståstedsanalysen, elev- og foreldreundersøkelsen og vil bruke disse for å arbeide med skolens utvikling på systemrettede tiltak. I tillegg bruker vi individuelle tester som skal registreres i Vokal med tanke på å forbedre både individtiltak og tiltak på systemnivå for hele, eller deler av skolens opplæringstilbud. Vi har jobbet mye med å forbedre både Individuelle opplæringsplaner og årsrapporter. Elever og foreldre gir uttrykk for at det er lite mobbing på skolen, at elevene har venner og at de får hjelp med skolearbeidet. Skolen har mange elever med forstyrrelser innenfor autismespekteret (ASD) og jobber med å øke kompetansen hos de ansatte innen dette fagområdet. Vi har også fokus på alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), hvor våre elever kan utvikle språket sitt selv om de ikke har et verbalspråk. Dette jobbes det med både på individ og systemnivå. Skolen har en stor utfordring innen det fysiske læringsmiljøet. Dette tilbakemeldes i alle undersøkelsene vi har gjort. Vi skal i gang med forprosjektering med tanke på ombygging/rehabilitering/nybygg. Gjennomføring er forventet i 2016/17. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 127

238 Pedagogisk virksomhet Pedagogisk virksomhet er en sentral støttetjeneste til skolene og barnehagene i kommunen. Virksomheten gir lovpålagte tjenester innenfor voksenopplæring, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og andre tjenester knyttet til skole og barnehage. Skole- og barnehageavdeling består av skoleog barnehagekoordinering, spesialpedagogisk team (SPT) og Verkstedvegen. Virksomheten består av om lag 75 ansatte som gir gode tjenester til skoler og barnehager, barn / elever og foresatte. Pedagogisk virksomhet har valgt åpenhet, respekt, ansvar og profesjonalitet som sine kjerneverdier. Skole- og barnehageavdelingen og PPT er sentrale bidragsytere til helhetlig og kvalitetsmessig god skole- og barnehageutvikling. Sammen med kommunen som skole- og barnehageeier, skolenes og barnehagenes ledelse og øvrige ansatte arbeider man for å realisere målsetninger om godt læringsmiljø og godt læringsutbytte. Avdelingene gir viktige lovpålagte tjenester ut ifra tanken om at kvaliteten og ressursutnyttelsen på tjenestene og tilbudet blir bedre når fellesoppgavene utføres sentralt. Pedagogisk virksomhet Skole- og barnehageavdeling Pedagogisk psykologisk tjeneste Ski voksenopplæring Pedagogisk psykologisk tjeneste PPT jobber med kompetanseheving, organisasjonsutvikling og utarbeidelse av sakkyndige vurderinger vedrørende spesialpedagogiske tiltak. PPT skal bidra med å bygge opp skolenes og barnehagenes kompetanse i forhold til barn og unge med spesielle behov. PPT bidrar sterkt til utvikling av skoleverket i kommunen, i tråd med sentrale og kommunale føringer. PPT støtter skolen med arbeidet med bedre tilpasset opplæring, kurs i forbindelse med relevante tilretteleggingstiltak / systemtiltak, arbeid i ressursteam, PALS og arbeid med bekymringsfullt skolefravær. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 128

239 PPT støtter skolene i å tilrettelegge læring ut fra følgende modell: Antall henvisninger holder seg på et forholdsvis stabilt nivå og sakene fordeles fortløpende. Dette medfører at PPT har større muligheter til å bidra med kompetanseheving og organisasjonsutvikling. Dette vurderes å være et resultat av arbeidet med fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Henvisninger med bekymring knyttet til alvorlige psykiske lidelser og skolevegring er økende. Hovedsatsingsområdet for skoleåret 2013/14 var: Ressursteam: Bidra til velfungerende ressursteam på alle skoler slik at bekymring knyttet til elevers utvikling og læring kan drøftes, hvor nøyaktig og systematisk kartlegging av elevenes læringsutbytte gjennomføres og hvor drøfting og bruk av kartleggingsdata bidrar til ivaretakelse av den enkelte elev i form av god tilpasset opplæring / systemtiltak og evt. henvisning til PPT for videre utredning Tilpasset opplæring: Bidra med kompetansehevning på tilpasset opplæring og utarbeidelse av tiltaksskisser på gode evidensbaserte tiltak både innenfor tilpasset opplæring og spesialundervisning PALS: Bidra til ytterligere implementering av PALS som er en helhetlig skolemodell med vekt på å fremme barns skolefaglige og sosiale kompetanse, forebygge og avhjelpe atferdsproblemer. Skolevegring: Det ble utviklet retningslinjer for håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær, samt en veileder for bekymringsfullt skolefravær. Målet er å redusere skolefraværet og koordinere den bistanden som gis i aktuelle saker. TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko): To foreldrerådgivere har fått opplæring i TIBIR, og jobber etter denne metoden. TIBIR er et program for forebygging og behandling av atferdsvansker hos barn. Målsettingen med TIBIR er å forebygge og avhjelpe atferdsproblemer på et tidlig tidspunkt samt bidra til å utvikle barns positive atferd. TIBIR Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 129

240 skal også gi ansatte og ledere som arbeider og har ansvar for barn en felles forståelse av hvordan de skal jobbe med atferdsproblemer. Skole- og barnehageavdeling Avdelingen har ansvar for et bredt spekter av utviklings- og forvaltningsoppgaver etter opplæringsloven og barnehageloven. De ulike oppgavene kan deles i tre områder, som alle har til hensikt å bidra til utvikling av barn og unge i kommunen: Skole- og barnehagekoordinering Opplæringstilbud til førskolebarn med behov for spesialpedagogisk hjelp, ved Spesialpedagogisk team (SPT), i tråd med opplæringslovens 5.7 Alternativt opplæringstilbud til ungdomsskoleelever med spesielle behov på Verkstedveien Avdelingen har ansvar for oppfølgning og vedlikehold av rammeverk for utvikling av skoler og barnehager i Ski, som består av Forsvarlig system, Handlingsplan for barnehager, skoler og SFO og Tilstandsrapporten for barnehager, skoler og SFO: Grunnskole- og barnehagekoordinering Arbeidsoppgavene er knyttet til utviklings-, forvaltnings- og rådgivningsoppgaver. Utviklingsoppgaver omfatter avholdelse av felles kurs, seminarer og implementering av felles systemer for læring og administrasjon i skole og barnehage, samt veiledning innenfor det flerspråklige området. Forvaltningsoppgaver omfatter utførelse av oppgaver knyttet til skoleskyss, elever i/fra andre kommuner, barnehageopptak, tilsyn og utarbeidelse av felles retningslinjer. Intensjonen er å bistå skolene og barnehagene med å skape en enhetlig utvikling, og sørge for et målrettet og hensiktsmessig kompetanseløft. Tilstandsrapport for barnehage, skole og SFO 2014/15 130