Informasjonsblad for vernepliktige i Forsvaret Nr årgang 12 I 14 I. lærlinger i Sikkerhetsfaget Skikk og bruk

Transkript

1 Informasjonsblad for vernepliktige i Forsvaret Nr årgang 12 I 14 I lærlinger i Sikkerhetsfaget Skikk og bruk 16IRidderuken

2 TMO RÅDET RÅR INNHOLD MAI Redaksjonelt Soldater har også arbeidstid! Grunde Almeland Jo Anders Alm Thoen Eirik Østby Ole Kirkerød Eirik Natlandsmyr Hvem er vi? Vernepliktsrådet er det øverste organet i Tillitsmannsordningen i Forsvaret. Vi består av fem landstillitsvalgte i tillegg til sjef TMO og en administrativ koordinator. Vi landstillitsvalgte velges for ett år om gangen av TMOs landsstyre. Vernepliktsrådet har som hovedoppgaver å representere ordningen sentralt opp mot politisk og militær ledelse, samt oppfølging av ordningen. Tiden frem mot Landskonferansen Hva har vi gjort siden sist? En flott vårmåned har kommet til ende, og det har vært en flott måned for TMO-arbeid. Det har vært flere nye innrykk i tiden som har gått siden sist oppdatering. VPR har selvsagt vært til stede både på Terningmoen og KNM Harald Haarfagre, hvor henholdsvis HMKG, Sjøforsvaret og Luftforsvaret har fått nye rekrutter. Med enda flere nye rekrutter betyr det også at ordningen har fått mange nye, friske og motiverte tillitsvalgte. Det har blitt arrangert nivå A-kurs over hele landet, og vi landstillitsvalgte kan melde om en gjeng som det blir svært spennende å arbeide sammen med fremover. VPR går inn i en spennende periode. Om ikke lenge er det klart for en ny landskonferanse, hvor tillitsvalgte fra hele landet vil samles på Luftforsvarets Skolesenter Kjevik. I den forbindelse er det flere prosesser som er satt i gang. Arbeidet med å utvikle et nytt vernepliktsprogram har pågått i hele vinter. Etter flere høringsrunder var det klart for at Landsstyret skulle ferdigstille det endelige utkastet i april. Dette er utkastet som ordningen skal behandle på Landskonferansen i juni, hvor vi til slutt blir sittende igjen med det endelige resultatet. Under Landsstyret ble det også valgt et nytt Vernepliktsråd. Det nyvalgte rådet vil formelt ta over 1. juli. Du kan bli bedre kjent med dem senere i denne utgaven av Soldatnytt. Soldaters arbeidstid er fastsatt til 42,5 timer pr. uke. Bestemmelsen gjelder selvsagt ikke under øvelser. Det er også tillatt med gjennomsnittsberegninger over en 6-ukersperiode i forbindelse med turnusarbeid. Men i vanlig tjeneste er regelen klar: Ikke mer enn 42,5 timers arbeid pr. uke. Dette følger av Bestemmelser for utskrivning og verneplikt (BUV). Det skulle være unødvendig å bruke spalteplass her i Soldatnytt på en så enkel bestemmelse som dette. Dessverre erfarer imidlertid TMO at bestemmelsen brytes med ujevne mellomrom. Da snakker vi ikke om enkelte dager som blir lange på grunn av spesielle behov, det kan alltids forekomme. Det som bekymrer de tillitsvalgte, er tilfellene der soldater systematisk utsettes for for høy arbeidsbelastning over lang tid. En gjenganger over flere år nå, er situasjonen for vakt- og sikringssoldatene ved Ramsund Orlogsstasjon. Her har normalen vært overtid, til tross for at TMO har påpekt feilen gjentatte ganger. Avdelingsledelsene der TMO har tatt tak i brudd på arbeidstidsbestemmelsene, skylder som oftest på økonomi. De har ikke råd til å ha tilstrekkelig antall soldater, eller befal til å følge opp soldatene. Det kan også være at man ikke har fått tildelt det antallet soldater man har rekvirert. Problemet er bare at dette ikke kan godtas som unnskyldninger for systematisk å bryte bestemmelsen om 42,5 timer pr. uke. Soldater inne til førstegangstjeneste skal fylle Forsvarets behov for mannskaper, men de skal ikke drives rovdrift på. Det er uforståelig for TMO at Forsvarets ledelse kan tillate at tilfellene i det hele tatt oppstår. Hva er poenget med å sette begrensninger for arbeidstiden, om det ikke er ment at de skal følges? Dessuten: Utslitt og desillusjonert ungdom gir dårlig omdømme. Forsvaret graver vernepliktens grav hvis de ikke blir flinkere til å slå hardt ned på brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Adresse: Rådhusgt 17. Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: Simen Saxebøl Soldatnytt ynskjer å følgje god presseskikk nedfelt i Ver Varsom-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettvis omtale i bladet vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til Pressens Faglige Utvalg. Fax: Epost: pfu@presse.no Ridderuken I månedsskiftet mars-april, ble Ridderuken avholdt for 46. gang. Soldater fra Forsvaret var en viktig bidragsyter under arrangementet. Foto: Martin Birkeland Vil bli lærlinger i sikkerhetsfaget 48 personer konkurrerte om 19 læreplasser i sikkerhetsfaget. Foto: Sindre Bæk Erik Thorstvedt I denne utgaven av Min tid i Forsvaret har vi snakket med tidligere landslagskeeper Erik Thorstvedt. Foto: Martin Birkeland. Journalist Sindre Bæk E-post: sbak@mil.no Mobil: Telefon: Journalist Martin Birkeland Mobil: Telefon: ANSVARLIG REDAKTØR: Simen Saxebøl ssaxebol@mil.no telefon: ADRESSE: Soldatnytt, FPVS/TMO, Postboks 1550 sentrum 0015 Oslo TELEFON: Denne siden disponeres av Vernepliktsrådet (VPR), og er ikke et redaksjonelt produkt fra Soldatnytt 2 SOLDATNYTT Mai 2014 Forsidefoto: Martin Birkeland Soldatnytt er et reportasje- og informasjonsblad for de vernepliktige inne til førstegangstjeneste utgitt av Vernepliktsrådet for Tillitsmannsordningen i Forsvaret. Trykk: Aktietrykkeriet a.s Bilag til F, nummer SOLDATNYTT Mai

3 Les I Husk å lese godbitene i Forsvarets forum også. VERNEPLIKT Bli med på slaget på Fredriksten festning i år senere er Henriette Hummel hundefører langs grensen mot Russland. Og hvordan ser soldaten ut i 2214? PRØYSEN OG FORSVARET Visste du at Alf Prøysen traff kona Else på hjemmefrontfest? Tre runder igjen DRAGELØPEREN Kaptein Nils Arne Ro og hans «kite» jakter vind på Varangerhalvøya. Forsvaret arrangerte teknisk camp og jentecamp på Kjevik i april. De om lag 260 deltagerne fra rundt omkring i Norge fikk blant annet prøve det militære liv, bryne seg på en rekke caser og drive med fysisk aktivitet. Her fra 3000-meteren på jentecampen. En av løperne får vite hvor mange runder det er igjen til mål. 4 SOLDATNYTT Mai 2014 Foto: Vetle Riis Hallås. Tekst: Sindre Bæk. SOLDATNYTT Mai

4 DAGSAKTUELT SJØFORSVARET 200 ÅR SKRÅBLIKKET & NYHETER DAGSAKTUELT Besøk: Fremmøtte på markeringen av Sjøforsvarets 200-årsjubileum fikk anledning til å komme om bord på flere av fartøyene. Vernepliktig Lars Krogstad (19) er overbevist om at Sjøforsvaret har skapt større nærhet til folket gjennom sitt 200-årsjubileum. Det er viktig at Sjøforsvaret er synlig for folket. Gjennom 200-årsjubileet har de definitivt gjort seg synlig, sier menig Lars Krogstad. Han er i førstegangstjeneste som sambandsassistent i Harstad, og har tatt turen til Bergen i forbindelse med feiringen av Sjøforsvarets 200-årsjubileum. Krogstad kommer gående på Bryggen sammen med et knippe andre vernepliktige. De har trosset regnværet for å delta i den storslåtte feiringen i byen mellom de syv fjell. Jeg er sikker på at denne markeringen har skapt bedre kontakt mellom de sivile og militære. Folk føler nok at de har fått litt tettere forhold til Sjøforsvaret nå, sier Krogstad. 6 SOLDATNYTT Mai 2014 Hyller Sjøforsvarets 200-årsfeiring Ubåt var publikumsmagnet En rekke marinefartøyer, både nasjonale og internasjonale, deltok i feiringen. Den 11. april, dagen før dagen, seilte de i formasjon inn mot Byfjorden for å legge til kai. Fartøyer fra Norge, Danmark, Sverige, Storbritannia, Nederland, Tyskland, Frankrike, Polen og Tyrkia lå fortøyd gjennom jubileumsfeiringen. Norge hadde blant annet flere korvetter og ubåter stasjonert ved Bryggen gjennom helgen. De fremmøtte fikk anledning til å komme om bord på flere av fartøyene under feiringen den 12. april. Det var imidlertid ubåten KNM Utstein som var den Lars Krogstad største publikumsmagneten. Regnvåte bergensere stod i kø for å få besøke undervannsbåten. De ble sendt inn puljevis for å få en omvisning. Jeg tror både barn og voksne synes dette er spennende. Etterpå skal jeg besøke et av fartøyene selv, sier Krogstad. Han mener at alle marinefartøyene bidrar til å krydre markeringen betraktelig og at det ikke ville vært det samme uten. Jeg liker opplegget som Sjøforsvaret har stelt i stand. De har latt oss få se både stridsbåter og helikoptre på nært hold, sier han. Avfyrte løsskudd Under den offisielle åpningsseremonien på Koengen ved Bergenhus festning var flere vernepliktige i aksjon. Vaktsoldater fikk avfyre løsskudd under salutten fra Sverresborg. De smilte fra øre til øre under hele utskytingen, og lot seg ikke prege av det dårlige været. Jeg både så og hørte salutten, og syntes det var stilig. Det var en fin måte å starte feiringen på. Det har vært en spennende dag, avslutter Krogstad. Tekst og foto: Ruben Lund Alfheim, presse- og informasjonsassistent i Sjøforsvaret Skråblikket Illustrasjonsfoto: Martin Birkeland Kulepenner til besvær En utgiftspost som ofte kan dukke uventet opp, er barberhøvelposten. For en mannlig soldat er det viktig å ha barberutstyret i orden, slik at man til enhver tid kan se proper ut, og representere Forsvaret på en ordentlig måte utad. Når lommeboken er tom, det er at par dager til neste lønning og du trenger nye barberhøvler, finnes det heldigvis et par løsninger. Du kan låne penger, enten av noen på kaserna eller kanskje hjemmefra. Det er tross alt ikke snakk om mange kronene, så noen er garantert villig til å låne bort. Eller så har du muligheten til å prøve å komme deg unna. Det er den billigste løsningen, men ofte en løsning som vekker uønskede reaksjoner hos befal på inspeksjon. Selv valgte jeg å presse ut de siste kronestykkene jeg hadde, slik at jeg kunne investere i nytt utstyr. På vei tilbake til leir etter jobb, løp jeg innom en butikk i håp om å kunne dra med meg en høvel av merket jeg vanligvis bruker. Til min forbauselse virket det som dette verdensledende merket var ukjent i denne butikken, da de ikke førte en eneste av deres barberartikler. I forfjamselsen dro jeg med meg det dyreste alternativet de hadde. Dessverre for min del var det bare snakk om 45 kroner. Da jeg kikket på pakningen mens jeg satt på t-banen like etterpå, oppdaget jeg at jeg hadde kjøpt noe som burde vært kulepenner. For min nye høvel var nå av typen BIC - kulepennprodusenten som ikke engang klarer å lage ordenlige kulepenner. Skummelt. For ikke nok med at det var BIC, det var tre komplette høvler i pakken. Jeg angret bittert på valg av butikk og merke, da jeg senere satt der med en rull blodig papir og 13 sår i ansiktet. Neste gang låner jeg penger av noen på kaserna. Neste gang lar jeg kulepenner være kulepenner og sørger for å planlegge viktige innkjøp bedre. Tekst: Martin Birkeland SMÅNYTT Krigskorset med sverd Oberstløytnant Kåre Emil Brændeland er blitt tildelt Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd. Brændeland fikk utmerkelsen grunnet en hendelse i Bosnia-Hercegovina i Den da 21 år gamle fenriken var sjef for NORMEDUNIT. Brændeland besluttet å evakuere et utbombet sykehus under meget dramatiske omstendigheter. Sykehuset ble beskutt med stridsvogner og bombekastere hvor 32 personer mistet livet. Ting kunne blitt mye verre om ikke Brændeland hadde handlet som han gjorde. 285 personer ble reddet. - Det var en en rekke tilfeldigheter som gjorde at jeg sto der i den stillingen da det smalt. Jeg hadde ikke noe valg, sier Brændeland til Forsvaret.no Nye lastebiler Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har signert en avtale med Rheinmetall MAN Military Vehicles. Avtalen skal gi Forsvaret nye militære lastebiler i perioden De nye lastebilene vil gi Forsvarets logistikkvirksomhet økt operativ evne. De nye lastebilene vil ha muligheten til å kunne pansres på et nivå høyere enn noen gang tidligere, noe som igjen vil gi soldater en tryggere arbeidsplass. De fleste kjøretøyene skal benyttes av Brigade Nord. Avtalen er en del av en norsksvensk samarbeidsavtale. De første lastebilene vil ankomme i perioden Tekst: Martin Birkeland SOLDATNYTT Mai

5 AKTUELT Landsstyremøte i TMO De nye landstillitsvalgte Tjenesteuttalelse på engelsk Landsstyremøte: Tillitsvalgte for soldatene og representanter fra administrasjonen var samlet til landstyremøte på Sessvollmoen fra 23. til 24. april Har du tenkt deg til utlandet for å studere etter førstegangstjenesten? TMO vil jobbe for at soldater skal kunne søke penger fra FOKUS for å få oversatt tjenesteuttalelsen til et annet språk. Etter endt førstegangstjeneste får soldatene en tjenesteuttalelse. Uttalelsen sier noe om måten soldaten har utført førstegangstjenesten. I dag gis tjenesteuttalelsen på bokmål eller nynorsk. På Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) sitt landsstyremøte april, bestemte landstyret seg for å jobbe for at soldatene lettere skal kunne bruke tjenesteuttalelsen i utlandet. Vi tar opp saken, fordi det har vært stor etterspørsel etter oversatte tjenesteuttalelser. Samtidig viser statistikk at flere og flere nordmenn studerer i utlandet, opplyser landstillitsvalgt Eirik Østby. I følge Østby, bør Forsvaret legge til rette for at soldatene får tjenesteuttalelser som er 8 SOLDATNYTT Mai 2014 mulige å bruke også utenfor Norge. Arbeidet videre med saken vil foregå i dialog med Forsvarets personell og vernepliktssenter (FPVS), som tar hånd om tjenesteuttalelser. Det viktigste blir å sende skriv til FPVS, slik at de kan utarbeide en engelsk mal for tjenesteuttalelsene, sier Østby. Han forklarer at Vernepliktsrådet også ønsker at innholdet i tjenesteuttalelsene skal bli lettere å få oversatt. Vi vil at det skal være lett for soldatene å benytte seg av stipendmidlene sine hos autorisert oversetter, for å få oversatt tjenesteuttalelse og attest for fullført førstegangstjeneste. Dette må gå gjennom Forsvarets kompetanse og utdanningssenter (FOKUS), som har ansvar for stipendordningen, sier Østby. I den forbindelse blir Forsvarets høgskole også en viktig aktør i saken. Allerede prøvd Oversatte tjenesteuttalelser er allerede forsøkt. Man fikk oversatt en mal for uttalelsene til engelsk. Men dette endrer ikke noe for saken, ettersom denne malen tok utgangspunkt i det gamle skjemaet for tjenesteuttalelser, og fordi den ikke er tilgjengelig for resten av Forsvaret, poengterer Østby. Tekst: Sindre Bæk. Foto: Martin Birkeland. Onsdag 23. april var det landsstyremøte på Sessvollmoen, hvor det nye Vernepliktsrådet ble valgt. Blant de fem valgte finner vi tre fra Hæren, én fra Luftforsvaret og én fra Sjøforsvaret. Tre av de landstillitsvalgte tok gjenvalg. Det nye rådet trer inn 1. juli. 19 år gammel og kommer fra Stavanger. Han tjenestegjør i dag som vaktgardist og kompanitillitsvalgt i Hans Majestet Kongens Garde. Aleksander Stokkebø Hvorfor ønsket du et år i VPR? Jeg ønsker å fortsette å jobbe for en bedre soldathverdag for de vernepliktige. Jeg er veldig engasjert og interessert i det arbeidet TMO gjør, og mener at ordningen har en viktig rolle i å forme fremtidens Forsvar. Hva motiverer deg? Hyggelige tilbakemeldinger og det å se gode resultater av det arbeidet man gjør, men kanskje aller viktigst: å omgås og jobbe med engasjerte og positive mennesker, samt det å lære nye ting. Hvorfor tror du akkurat du ble valgt? Forhåpentligvis fordi jeg har de egenskapene og erfaringene som trengs for å fylle rollen på en god og ryddig måte. TMO har en visjon om å være et synlig og slagkraftig talerør for soldatene. Med min erfaring fra media, debatt og politisk arbeid for gjennomslag, føler jeg at jeg kan bidra til at visjonen blir etterlevd med gode resultater. Hvilke erfaringer tar du med fra tidligere organisasjonsarbeid? Jeg tar med en del erfaringer fra ulike verv i elevråd, politiske organisasjoner og Ungdommens bystyre i Stavanger, hvor jeg har lært og erfart mye som vil være nyttig for mitt arbeid som landstillitsvalgt. Særlig viktig blir dette med media, debatt og påvirkningsarbeid. Hva er dine svakheter? Det er alltid et vanskelig spørsmål... kanskje det at jeg kan bli litt for engasjert og sier ja til litt for mye, samtidig som jeg er opptatt av å gjøre ting veldig grundig. Dermed blir det fort mye arbeid på meg, men så er det jo også det jeg trives med. Hm... Er det lov å si at jeg er svak for søte jenter? Katt eller hund? Helt klart hund, menneskets beste venn. Hadde alltid lyst på hund da jeg var liten, men så ble det kanin i stedet... SOLDATNYTT Mai

6 AKTUELT NYTT VPR Eirik Østby Jo Anders Thoen 21 år gammel og kommer fra Sandefjord. Østby har tjenestegjort som avdelingstillitsvalgt på Rygge. Østby ble valgt inn til VPR i Hvorfor ønsker du et år i VPR? Jeg har sittet i Vernepliktsrådet i et år, og ønsker å fullføre de prosessene jeg har påbegynt. Dessuten har jeg stor motivasjon til å fortsette å representere en gruppe som er i en særstilling med tanke på lover. Hva motiverer deg? Å jobbe for rettferdighet. Jeg studerer jus, er storebror til tre og lillebror til en storesøster med funksjonshemming. Det at alle skal få si sitt, blir forsvart og ha et likt menneskeverd uavhengig av utgangspunkt, er en viktig verdi for meg. Hvorfor tror du akkurat du ble valgt? Jeg føler meg veldig priviligert, og ydmyk etter at jeg via benkeforslag har fått muligheten til å sitte enda et år i Vernepliktsrådet. Jeg vil også rette en stor takk til Luftforsvaret, som enstemmig i sitt HU ønsket å stille seg bak mitt kandidatur, for å ivareta kunnskap. Dessverre kom benkeforslagene på bekostning av det å ha kvinner i rådet. Dette synes jeg er utrolig synd, og noe som dessverre vil være med på å minke tiltroen i perioden frem mot innføring av en allmenn verneplikt. Hvilke erfaringer tar du med fra tidligere organisasjonsarbeid? Organisasjonsarbeid er et ord som for meg blir mye misbrukt i slike sammenhenger. Først og fremst må man ha arbeidskapasitet, motivasjon og kritisk kompetanse for å gjøre en god jobb. Men joda, jeg har hatt verv som både elevrådsleder og medlem av russestyret på videregående. Hva er dine styrker? Jeg anser meg så absolutt som en god formidler, både skriftlig og muntlig. I tillegg til dette forsøker jeg å være et forbilde, og ikke minst en veileder for andre mennesker. Hva er dine svakheter? Først og fremst er jeg svært ærgjerrig! Dette medfører at ikke sier meg fornøyd med mitt sluttprodukt før etter mange gjennomganger. Katt eller hund? Hund, definitivt. Har selv Gordon setter. 22 år gammel og kommer fra Drammen. Thoen har tjenestegjort som bataljonstilitsvalgt i artileribataljonen på Setermoen. Thoen ble valgt inn til VPR i Hvem der? Jeg heter Jo Anders Alm Thoen og er fra Drammen. Jeg tjenestegjorde i artilleribataljonen i 2012 som BTV og M113 panservognfører. Hvorfor ønsker du et år i VPR? Jeg har jobbet i VPR i ett år nå, og ikke mistet et snev av mitt engasjement. Jeg har trivdes utrolig godt som LTV og har fortsatt mye å gi. Hva motiverer deg? Urettferdig behandling, teamwork og gleden av å se resultater fra et arbeid man gjør. Hvorfor tror du akkurat du ble valgt? Jeg tror jeg har vist meg fortjent til jobben gjennom et synlig og godt arbeid i VPR foregående år. Hva er dine svakheter? Jeg har en tendens til å ta vann over hodet, så jeg kan få litt vel mye å gjøre. Hvilke erfaringer tar du med fra tidligere organisasjonsarbeid? Hovedsaklig min fartstid allerede fra VPR, men også fortiden min som BTV(Bataljontillitsvalgt) i artilleribataljonen. Men som eldst i en søskenflokk på seks, har jeg ofte fungert som organisasjonsleder blant mine søsken. Hva er dine styrker? Jeg har pågangsmot og jobber til jeg har oppnådd målet mitt. Jeg er ikke redd for å ta i en støyt og er samarbeidsvillig, Jeg har også ganske godt humør, noe som ofte smitter over på andre. Jeg har gjennom det siste året spesielt fått mye faglig tyngde. Jeg vet mye om jobben, noe jeg tror kan være en fordel i VPR. Katt eller hund? Hund. Hva slags musikksmak har du? ALT! Fra Jefferson airplane til Odd Nordstoga og Daft punk. 21 år gammel og kommer fra Løten. Han tjenestegjør for tiden som journalist og fotograf for Soldatnytt, og tilhører med det Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon. Sindre Bæk Hvem der? Jeg heter Sindre Bæk, og kommer fra Løten. Før jeg kom inn i Forsvaret, bodde jeg et år i Frankrike, for å studere fransk. Tidligere drev jeg med orientering og speiding. Hvorfor ønsket du et år i VPR? Jeg ønsker å bidra til at de vernepliktige får en god og trygg hverdag, både i tjenesten og på fritiden. Det er én av de viktigste grunnene til at jeg har søkt. Hvorfor tror du at akkurat du ble valgt? Jeg tror jeg kan bidra positivt i Vernepliktsrådet, fordi jeg er flink til å formidle, skrive og snakke for meg. Det er viktig når man taler soldatenes sak, og når man skal samarbeide med forsvarsledelsen og politisk ledelse. I tillegg har jeg gjennom tjenesten som journalist i Soldatnytt dannet meg et bilde av jobben vernepliktige gjør rundt om i Forsvaret. Det tror jeg kan hjelpe meg å forstå situasjonen deres bedre. Hvilke fordeler har du av å ha sittet på kontor med VPR gjennom førstegangstjenesten? Jeg kjenner litt til rutinene deres og det arbeidet de gjør. Det håper jeg kan hjelpe meg til å komme raskt inn i jobben som landstillitsvalgt. Hva er dine styrker? Det tror jeg må være evnen til å uttrykke meg muntlig og skriftlig. Samtidig er jeg nøyaktig og kritisk, og jeg liker godt å være med på å gjøre både egne og andres ideer bedre. Disse egenskapene tror jeg er nyttige å ha som medlem i Vernepliktsrådet. Katt eller hund? Jeg må nok si at jeg foretrekker hunder, selv om jeg ikke er 100 prosent komfortabel med å ha dem løpende rundt meg. 24 år gammel og kommer fra Soli i Sarpsborg. Kirkerød ble første gang valgt som landstillitsvalgt i desember I sin førstegangstjeneste var Kirkerød kompanitillitsvalgt i 6. gardekompani på Terningmoen. Ole Kirkerød Hvorfor ønsket du et år i VPR? Når folk spør meg, eller har lurt på hvorfor jeg fortsatt har lyst til å jobbe for Tillitsmannsordningen i Forsvaret, er svaret ganske lett. Jeg gleder meg til hver eneste arbeidsdag. Ingen av de er like, enten om det er å holde foredrag, leksjoner, reise i møter eller hjelpe tillitsvalgte ute på bruket - utfordringene lar seg ikke vente på! Hva motiverer deg? Godt spørsmål. Er det følelsen av tilfredshet etter en hard arbeidsdag som gir resultater, se lyset gå opp over tillitsvalgte på kurs eller møte de som gjennomfører førstegangstjenesten? Det er nok et sammenserium av det hele. Hvorfor tror du akkurat du ble valgt? Huff, for et vanskelig spørsmål å svare på uten å virke for pompøs. Jeg tror at arbeidet jeg gjør på mine områder er tilfredsstillende og interessen for de andre sitt arbeid gjør meg til et tungveiende kontinuitetselement. Hva er dine styrker? Jeg tar arbeidet mitt seriøst, har gode formidlingsegenskaper og liker å se ting i et stort perspektiv. Hva er dine svakheter? Det er utvilsomt diskusjoner om detaljer. Kall en spade for en spade og ferdig med det. Jeg er avhengig av at de jeg jobber med har et bedre øye for detaljene, mens jeg kan tegne fellestrekk og se ting i det store bildet. Også liker jeg veldig godt å planlegge ting i god tid, både på privaten og i jobbsammenheng. Er ikke dette på plass, så kan jeg bli ganske stressa og litt irritert. Hva slags musikksmak har du? Pop/rock fra tallet rager utvilsomt høyt på spotify, sammen med mye indie og singer/songwriter! Så har man alltid litt guilty-pleasure-musikk... Katt eller hund? Hund. Vi har en sort, norsk elghund på 15 år hjemme på gården, og å komme hjem til han er kanskje en av de beste følelsene som finnes. Laget av: Martin Birkeland. 10 SOLDATNYTT Mai 2014 SOLDATNYTT Mai

7 AKTUELT LÆRLINGER I SIKKERHETSFAGET prøvd i sit-ups, armhevinger og kroppshevinger. Avgjør mye Silje Eilertsen fikk vite om muligheten for å ta læretiden sin i Forsvaret via en venn. Jeg snakket med en kompis som var i førstegangstjenesten, og sa at jeg også vurderte Forsvaret. Han visste hvilken linje jeg går på videregående, og sa at det var mulig å ta læretiden i Forsvaret, forteller hun. Etter å ha funnet ut mer om Forsvarets tilbud, bestemte hun seg for å søke om læretid der. Jeg kan også tenke meg å fortsette i Forsvaret etter at læretiden er slutt, sier hun. Løpetest: Under sesjon måtte deltagerne gjennom en løpetest. Forsvaret tilbyr læreplasser i sikkerhetsfaget, innen både Forsvarets militærpolitiavdeling og forskjellige vakt- og sikringsavdelinger. Første steg av opptaket var sesjon del to, med fysiske og psykologiske tester, legeundersøkelse og samtale med sesjonsoffiser. Før sesjon forteller Daniel Gjermstad at han ønsker å være sikkerhetsfagslærling i Forsvaret, fordi han har hørt mye bra om Forsvaret og mulighetene der, og fordi det gir mye ekstra som man kan ta med seg videre. Forsvaret frister av forskjellige årsaker. Det er mye trening, og det liker jeg godt. I tillegg er det jo en opplevelse, sier han. Gjermstad forteller at han nok hadde gjennomført førstegangstjenesten selv om han ikke hadde søkt om læreplass i Vil bli sikkerhetslærlinger 48 personer møtte til opptak på Værnes for å konkurrere om 19 læreplasser i sikkerhetsfaget. Forsvaret. Gjermstad har ikke gjort noen store forberedelser til opptaket. Jeg startet å jogge for tre uker siden, for å være sikker på at løpetesten går bra. Men jeg har ikke tenkt så mye på det som kommer etter sesjonsdelen av opptaket, meddeler han. Vil bli politi Gjermstad ønsker seg læreplass i Militærpolitiet, fordi han har lyst til å bli politi. Jeg føler at å være politi er noe jeg kan trives med resten av livet, forklarer han. Han håper en eventuell læretid i Militærpolitiet kan gi ham en pekepinn på hva politiyrket går ut på. For å komme inn på Politihøgskolen, trenger man normalt generell studiekompetanse. Det vurderer jeg å ta mens jeg er i Forsvaret. Da sparer jeg noen år, slår Gjermstad fast. Opptak De som ble erklært tjenestedyktige etter sesjon, gikk over i opptaksdelen, med flere fysiske tester, teoretiske oppgaver, caser og intervju. Etter å ha gjennomført opptaket, forteller Thomas Kaasa Jørgensen om de to dagene han har tilbrakt på Værnes. Etter sesjon i går, spiste vi middag, gjennomførte flere styrketester og skrev selvbiografi. Så slappet vi av, frem til case-oppgavene og intervjuene startet i dag, sier han. Selvbiografien bestod av spørsmål kandidatene skulle svare på, og i de ekstra styrketestene ble kandidatene Eilertsen har trent frem mot de fysiske testene, men har forsøkt å ikke tenke for mye på de som skal skje under sesjon og opptaket. Jeg vet at hvis jeg tenker for mye på det, gjør jeg det ikke så bra. Men jeg er spent. Opptaket avgjør mye, innrømmer hun, og forteller at hvis hun ikke får være lærling i Forsvaret, er førstegangstjeneste planen. Vanlig sesjon Sesjonsoffiser Terje Bårsaune ved Rekruttering og seleksjonsenter Midt- Norge forklarer at de har felles opptak for sikkerhetsfagslærlinger i Militærpolitiet og innen vakt og sikring, for å få samlet alle søkerne i landet. De som søker om lærlingplasser, grovsiles før de kalles inn til sesjon. Under sesjon gjør vi ikke noe spesielt med tanke på at deltagerne søker om lærlingsplass, fortsetter han. Sesjonsoffiserene bestemmer seg for om de vil anbefale kandidaten videre, på bakgrunn av de fysiske og psykologiske testene, legeundersøkelsen og kandidatens personlige egenskaper. Intervju Kaptein Even Grave i Forsvarets militærpolitiavdeling gjennomfører intervjuer under opptaket. Han forteller at Militærpolitiet (MP) stiller med mye erfarent befal for å velge ut de nye MPlærlingene. Det er viktig for oss å selektere. I tillegg til resultatene fra sesjon, gjennomfører vi ekstra fysiske tester og noe caser, forteller han. MP er ute etter modne og selvstendige kandidater som er i stand til å håndtere usikkerhet, skape tillit, ta beslutninger og initiativ. Brief: De fremmøtte får informasjon om blant annet sesjonsdagen, førstegangstjenesten og tjenestemuligheter. Intervjuet er en viktig del av opptaket. Intervjuet er kandidatenes forum for å vise seg frem, sier Grave. Til slutt settes alle resultatene fra tester og intervju sammen. Vi tar en helhetlig vurdering, hvor alle resultatene, ikke minst dem fra intervjuet, er med på å avgjøre om kandidaten får læreplass eller ikke, sier han. I likhet med søkerne til Militærpolitiet, gikk også søkerne til vakt og sikring gjennom intervju. I gang med læretid Daniel Kaasa og Jørgen Iversen er MP-soldater, og førsteårslærlinger i sikkerhetsfaget. Det første året følger vi akkurat det samme løpet som de andre MPsoldatene, med seks måneder opplæring på Sessvollmoen og seks måneder tjeneste som militærpoliti, forklarer Iversen. Etter hvert får lærlingene litt mer ansvar. De to vurderer å fortsette i Forsvaret etter at lærlingperioden deres er over. Samtidig forsøker de allerede nå å få mye ut av tiden de tilbringer i kongens klær. På to år blir vi ferdige med noe som egentlig tar fire år. Vi tar påbygning til generell studiekompetanse samtidig som vi gjennomfører to år læretid og førstegangstjenesten, poengterer Kaasa. Skolearbeidet er basert på egenstudier og noen studiesamlinger, og soldatene får støtte fra Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter (FOKUS) til bøker og eksamensavgifter. FAKTA: Tjenesten som vakt- og sikringssoldat kan for eksempel bestå av vakthold, adgangskontroll, resepsjonsvakt, beredskap, objektssikring, patruljetjeneste og trafikktjeneste. For å bli vakt- og sikringssoldat, går man gjennom et vakt- og sikringskurs. Som militærpolitisoldat er man enten på en av militærpolitistasjonene rundt om i Norge eller i Militærpolitikompaniet (en ledelsesog kampstøtteavdeling) i Brigade Nord. Militærpolitiet fungerer på mange måter som Forsvarets interne politi. Kilde: Tekst og foto: Sindre Bæk. 12 SOLDATNYTT Mai 2014 SOLDATNYTT Mai

8 AKTUELT SKIKK OG BRUK Noen utdrag fra veiledningen for skikk og bruk: Illustrasjonsfoto: Torgeir Haugaard (FMS) Skikk og bruk «Sivil høflighet baserer seg i hovedsak på de såkalte tre rangtrinn. De rangtrinn som er gjeldende i vår kulturverden er: - En kvinne har rang foran en mann - en eldre har rang foran en yngre - en senior eller mer fremtredende person har rang foran en junior, eller en mindre fremtredende. Disse rangtrinnene er fortsatt styrende for mange av de forhold som forbindes med vanlig høflighet som hilsing, bordplassering, presentasjoner osv.» «I det militære er rangordningen bestemt av hvilken grad man har, og innenfor samme grad, hvor lenge man har hatt graden. Her spiller kjønn ingen rolle, graden er den avgjørende. Alle grader er tillagt et ansvar, og med graden følger plikter og rettigheter. Det gjelder i alle sammenhenger.» «Man skal alltid ha den personen som man vil vise høflighet, til høyre for seg. På gaten skal således den yngre, eller den med lavest rang, gå på venstre side av den eldre/den med høyest rang. En herre (lavest rang) går på venstre side av en dame (høyest rang). Men her gjelder ett unntak. Langs en sterkt trafikkert vei, bør herren gå på den siden av damen som vender ut mot trafikken for å beskytte henne.» «Er det to personer, går den som har høyest rang først gjennom en dør. En dame går altså foran en mann gjennom en dør, en eldre foran en yngre, og en mer fremstående foran en mindre fremstående. Enkelte dører kan imidlertid være slik konstruert at det er vanskelig for en mann å unngå å gå foran damen når han åpner den for henne. Regler kan brytes når det er klart at det er hjelpsomhet og høflighet som ligger til grunn for en slik handling. Men én regel gjelder uansett: Er man vert, går man først - uavhengig av nevnte regler.» «I sivil sammenheng har bruk av hodeplagg endret seg, og i dag brukes sjelden hatt. Men har man hatt eller tilsvarende sivilt hodeplagg, tar man dette normalt av når man hilser på en dame, en eldre person etc. Typiske sportsluer, baseball-luer, sykkelhjelmer etc., kan normalt beholdes på. Men når fedrelandssangen blir spilt, eller når flagget blir heist eller firt under honnør, skal mannspersoner uansett ta av sitt sivile hodeplagg. Likeledes når et begravelsesfølge passerer, vil det være riktig å vise sin ærbødighet ved å ta av hodeplagget.» I Forsvaret skal ting være propert og korrekt. Håndboken for skikk og bruk er nå revidert. Visste du at når du går sammen med en person av høyere rang, skal denne være på din høyre side? Eller at dersom en kvinne og en mann skal forsere en trapp, er det fra gammelt av god skikk at mannen går først opp trappen, men lar kvinnen gå først ned igjen? Årsaken til trappereglene, er sannsynligvis at man for lenge siden ikke skulle se kvinnens ben. Viktig også for de vernepliktige Vi som går i uniform, er bildet samfunnet får av Forsvaret, sier oberst (P) Jan Eide ved Forsvarets mediesenter (FMS), mannen som har ledet arbeidet med å fornye veiledningen for skikk og bruk. Eide sier at når man er Forsvarets ansikt utad, slik de vernepliktige er, må man være høflig og korrekt antrukket. Da jeg var kadett på Krigsskolen (KS), hadde vi noe som vi kalte «Krigsskolens venner». Dette var privatpersoner som hadde greie på skikk og bruk for kadetter. De ga anonyme tips til Krigsskolen dersom de så kadetter i byen som for eksempel ikke var antrukket slik de burde, forteller Eide. Han sier at det finnes mange som vet hvordan man skal te seg i uniform, og at også de vernepliktige soldatene blir lagt merke til av folk. Fornyelse Arbeidet med å revidere veiledningen for skikk og bruk, har tatt utgangspunkt i boken over temaet som allerede finnes, forklarer Eide. Nye uniformer og uniformsregler, nye medaljer og en ny struktur for Forsvaret, er noen av årsakene til at man har måttet fornye skikk-og-bruk-veiledningen. I tillegg har kutymene i det sivile samfunnet endret seg. Vi har også fornyet veiledningen for å fjerne det som virker gammeldags, sier Eide. Heraldikk Eide er forsvarssjefens heraldiske rådgiver, og har dermed svært god greie på faget. Heraldikk er regler for merker og hvordan de skal se ut med tanke på farger og symboler, forklarer Eide, og legger til at disse reglene stammer fra middelalderen. Med kunnskapen om heraldikk, kommer også en del kunnskap om skikk og bruk. Da dronning Elizabeth den andre (dronningen av England, journ. anm.) skulle krones, var det det offisielle heraldiske miljø i London som sto for hele opplegget rundt kroningen, forklarer Eide. Omfattende prosess Mange har hatt et ord med i laget under revisjonen av håndboken, deriblant tradisjonsnemndene i hver forsvarsgren, Forsvarets mediesenter, Forsvarsmuseet, Feltprosten, Garden og også en god del offiserer som har interesse eller kunnskap om innholdet. Vi har fått mange innspill, sier Eide. Oppslagsverk Boken er skrevet slik at den kan brukes som oppslagsverk, for folk som har spørsmål knyttet til skikk og bruk. Jeg har også forsøkt å få med litt bakgrunnsstoff i boken, for å forklare hvorfor ting er som de er. Den skal være opplysende, ikke bare fortelle hva folk bør og skal gjøre, forklarer Eide. Han sier at boken blant annet er skrevet med tanke på undervisningen i takt og tone, som elevene på krigsskolene går gjennom. Det er eventuelt små justeringer og noen presiseringer som gjøres før den reviderte håndboken for skikk og bruk trykkes til sommeren. Tekst: Sindre Bæk. 14 SOLDATNYTT Mai 2014 SOLDATNYTT Mai