Eksamen Nynorsk/Bokmål

Transkript

1 Eksamen NOR1211 NOR1231 Norsk hovudmål/hovedmål NOR1218 NOR1238 Norsk for elever med samisk som andrespråk NOR1025 NOR1245 Norsk for elever med samisk som førstespråk Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål

2 Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Bruk av kjelder: 5 timar Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. For norsk, samisk og framandspråka er heller ikkje omsetjingsprogram tillatne. Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg: Alver, Eirik: «Knoteproblemet», Magasinet «En appell til mor og far», Adresseavisen Fosse, Jon: Naustet, 1989 (utdrag) Iversen, Kristina Leganger: Hjartemekanikk, 2011 Jacobsen, Rolf: «Fanfare», frå Jord og jern, 1933 Munch, Edvard: Aften på Karl Johan, 1892 Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2013 Foto Munch-museet Obstfelder, Sigbjørn: «Kan speilet tale?», fra Digte, 1893 Tollefsen, Astrid: «Gatekryss i Paris», frå Sang ved vegkrysset, 1952 Andre opplysningar: Du skal svare på oppgåva i del A. I del B er det fire oppgåver. Du skal svare på éi av dei. Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstorleik 12. Rettleiing om vurderinga: Sjå vurderingsrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Vurderingsrettleiinga finn du på nettsidene til Utdanningsdirektoratet. Kommentarane til kvar oppgåve utfyller dei generelle kjenneteikna. Side 8 og 15 er blanke. Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238-NOR1025-NOR1245 Norsk Side 2 av 16

3 Nynorsk Svar på oppgåva i del A og på éi av oppgåvene i del B. Del A Kortsvaroppgåve Svaret bør ikkje vere på meir enn cirka 250 ord. Legg merke til at det står ein kommentar under sjølve oppgåveinstruksen. Kommentaren vil vere til hjelp for å løyse oppgåva. Vedlegg: «En appell til mor og far», Adresseavisen Forklar bruken av etos, logos og patos i den vedlagde teksten. Du skal vise at du forstår korleis avsendaren prøver å overtyde ved å bruke appellformene etos, logos og patos. Del B Langsvaroppgåve Skriv nummeret på den oppgåva du vel, og lag overskrift sjølv. Legg merke til at det står ein kommentar under sjølve oppgåveinstruksen. Kommentaren vil vere til hjelp for å løyse oppgåva. Oppgåve 1 Vedlegg: Edvard Munch: Aften på Karl Johan, 1892 Sigbjørn Obstfelder: «Kan speilet tale?», 1893 Rolf Jacobsen: «Fanfare», 1933 Astrid Tollefsen: «Gatekryss i Paris», 1952 Jon Fosse: utdrag frå Naustet, 1989 Kristina Leganger Iversen: dikt frå samlinga Hjartemekanikk, 2011 Skriv ein artikkel eller eit essay om nokre viktige sider ved den modernistiske tradisjonen i Noreg. Bruk minst tre av tekstvedlegga som eksempel. Du kan velje ulike tilnærmingsmåtar i svaret ditt, men du må tilpasse form og innhald til den sjangeren du vel. Det skal komme tydeleg fram kva tekstar du har valt, og du må finne trekk frå modernismen i alle tekstane du bruker. Du bør seie noko om både form og innhald i tekstane, men du kan sjølv velje kva du vil leggje mest vekt på. Du treng ikkje å skrive like mykje om kvar tekst. Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238-NOR1025-NOR1245 Norsk Side 3 av 16

4 Oppgåve 2 Vedlegg: utdrag frå Naustet av Jon Fosse Skriv ei novelle om kva som skjedde mellom hovudpersonen og Knut en for 10 år sidan. Du kan velje ulike innfallsvinklar og måtar å utforme novella di på, men det skal komme tydeleg fram i teksten din at du byggjer på det vedlagde utdraget. Oppgåve 3 Vedlegg: «Knoteproblemet» av Eirik Alver Formuler kort hovudsynet i teksten, og forklar argumentasjonen. Kommenter til slutt nokre av synspunkta som kjem fram i teksten. Oppgåva er tredelt, og du skal svare på alle dei tre delane. I den første delen skal du formulere hovudsynet på ein kort og presis måte. Du skal bruke relevant fagspråk når du forklarer argumentasjonen. Du kan bruke omgrep frå retorikken. I den siste delen må du grunngi synspunkta dine. Oppgåve 4 Vedlegg: «Aften på Karl Johan» av Edvard Munch og «Gatekryss i Paris» av Astrid Tollefsen Tolk og samanlikn biletet og diktet. Du skal skrive om både form og innhald i biletet og diktet, og du skal bruke relevant fagspråk. Det er ikkje eit krav at du skriv like mykje om begge. Du kan sjølv velje korleis du vil strukturere svaret ditt. Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238-NOR1025-NOR1245 Norsk Side 4 av 16

5 Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler: Bruk av kilder: 5 timer Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. For norsk, samisk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal de alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg: Alver, Eirik: «Knoteproblemet», Magasinet «En appell til mor og far», Adresseavisen Fosse, Jon: Naustet, 1989 (utdrag) Iversen, Kristina Leganger: Hjartemekanikk, 2011 Jacobsen, Rolf: «Fanfare», fra Jord og jern, 1933 Munch, Edvard: Aften på Karl Johan, 1892 Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2013 Foto Munch-museet Obstfelder, Sigbjørn: «Kan speilet tale?», fra Digte, 1893 Tollefsen, Astrid: «Gatekryss i Paris», fra Sang ved vegkrysset, 1952 Andre opplysninger: Du skal svare på oppgaven i del A. I del B er det fire oppgaver. Du skal svare på én av dem. Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstørrelse 12. Veiledning om vurderingen: Se vurderingsveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Vurderingsveiledningen finner du på Utdanningsdirektoratets nettsider. Kommentarene til hver oppgave utfyller de generelle kjennetegnene. Side 8 og 15 er blanke. Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238-NOR1025-NOR1245 Norsk Side 5 av 16

6 Bokmål Svar på oppgaven i del A og på én av oppgavene i del B. Del A Kortsvaroppgave Svaret bør ikke være på mer enn cirka 250 ord. Legg merke til at det står en kommentar under selve oppgaveinstruksen. Kommentaren vil være til hjelp for å løse oppgaven. Vedlegg: «En appell til mor og far», Adresseavisen Forklar bruken av etos, logos og patos i den vedlagte teksten. Du skal vise at du forstår hvordan avsenderen prøver å overbevise ved å bruke appellformene etos, logos og patos. Del B Langsvaroppgave Skriv nummeret på den oppgaven du velger, og lag overskrift selv. Legg merke til at det står en kommentar under selve oppgaveinstruksen. Kommentaren vil være til hjelp for å løse oppgaven. Oppgave 1 Vedlegg: Edvard Munch: Aften på Karl Johan, 1892 Sigbjørn Obstfelder: «Kan speilet tale?», 1893 Rolf Jacobsen: «Fanfare», 1933 Astrid Tollefsen: «Gatekryss i Paris», 1952 Jon Fosse: utdrag fra Naustet, 1989 Kristina Leganger Iversen: dikt fra samlingen Hjartemekanikk, 2011 Skriv en artikkel eller et essay om noen viktige sider ved den modernistiske tradisjonen i Norge. Bruk minst tre av tekstvedleggene som eksempler. Du kan velge ulike tilnærmingsmåter i svaret ditt, men du må tilpasse form og innhold til den sjangeren du velger. Det skal komme tydelig fram hvilke tekster du har valgt, og du må finne trekk fra modernismen i alle tekstene du bruker. Du bør si noe om både form og innhold i tekstene, men du kan selv velge hva du vil legge mest vekt på. Du trenger ikke å skrive like mye om hver tekst. Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238-NOR1025-NOR1245 Norsk Side 6 av 16

7 Oppgave 2 Vedlegg: utdrag fra Naustet av Jon Fosse Skriv en novelle om hva som skjedde mellom hovedpersonen og Knut en for 10 år siden. Du kan velge ulike innfallsvinkler og måter å utforme novellen din på, men det skal komme tydelig fram i teksten din at du bygger på det vedlagte utdraget. Oppgave 3 Vedlegg: «Knoteproblemet» av Eirik Alver Formuler kort hovedsynet i teksten, og forklar argumentasjonen. Kommenter til slutt noen av synspunktene som kommer fram i teksten. Oppgaven er tredelt, og du skal svare på alle de tre delene. I den første delen skal du formulere hovedsynet på en kort og presis måte. Du skal bruke relevant fagspråk når du forklarer argumentasjonen. Du kan bruke begrep fra retorikken. I den siste delen må du begrunne synspunktene dine. Oppgave 4 Vedlegg: «Aften på Karl Johan» av Edvard Munch og «Gatekryss i Paris» av Astrid Tollefsen Tolk og sammenlign bildet og diktet. Du skal skrive om både form og innhold i bildet og diktet, og du skal bruke relevant fagspråk. Det er ikke et krav at du skriver like mye om begge. Du kan selv velge hvordan du vil strukturere svaret ditt. Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238-NOR1025-NOR1245 Norsk Side 7 av 16

8

9 Vedlegg En appell til mor og far Statens vegvesen har en nullvisjon: Ingen skal bli drept eller varig skadd i trafikken. Mange gode tiltak skal bidra til at samfunnet sakte, men sikkert nærmer seg dette målet. Slike tiltak kan være bedre og sikrere veger, bedre og sikrere kjøretøy, økt og endret kontrollinnsats og endringer i lov- og regelverk. Men dette er ikke nok. Uansett hvor mye fokus vi retter mot veg- og kjøreforhold, så må vi ikke glemme den aller viktigste faktoren: Føreren, den personen som sitter bak rattet, og som hele tiden skal vurdere fart, kjøreforhold og plassering på en slik måte at ulykker ikke skjer. Føreropplæringa er et viktig bidrag til målet om null drepte og hardt skadde i trafikken. Hvorfor? Det er i aldersgruppen år at risikoen for å komme ut for en trafikkulykke er høyest. Unge mennesker, med hele livet foran seg, har 40 ganger så stor sjanse for å havne i en ulykke som en erfaren bilist. Utfordringa er derfor å gi god kunnskap om hva det vil si å være en god sjåfør, før de tar førerprøven. Foreldre har en kjempeviktig rolle når de øvelseskjører med ungdommene. Dere må sørge for at poden kommer opp i realistiske forhold under opplæringa. Legge til rette for at den enkelte skaffer seg betydelig erfaring. Selv om en strekning er skiltet 80 km/t, kan man ikke kjøre så fort hvis det for eksempel er glatt. For at en ungdom skal klare å vurdere dette på en god måte, må det erfaring til. Det betyr mengdetrening. Time etter time med kjøring. Sommer som vinter. På gode veger og på dårlige veger. På glatt vegbane og på tørr og fin vegbane. Høy ulykkesrisiko henger ofte sammen med lite kjøreerfaring. Statens vegvesen anbefaler at hver enkelt ungdom øvelseskjører minst 140 timer før førerprøven. Det tilsvarer over en time i uka i løpet av to år. Er du som forelder i tvil om hvordan du skal legge opp øvelseskjøringa? Vi holder jevnlig informasjonsmøter der vi gir gode tips som kan være til hjelp i den viktige jobben du som forelder gjør når du øvelseskjører med ungdommen din. Målet vårt er å motivere og stimulere til både samarbeid med trafikkskolene og mest mulig øvingskjøring før førerprøven. På disse møtene gir vi konkrete tips til ungdom om hva hun eller han skal gjøre for å bli en trafikksikker bilfører. Vi deler også ut gratis utstyr som trengs for å øvelseskjøre. Hvorfor mase om mengdetrening? Ulykkesstatistikken de siste årene sier oss at ulykkesrisikoen for unge, uerfarne bilførere er aller høyest rett etter førerprøven. Dette er den beryktede «Trollveggen» når vi snakker om trafikkulykker. Veggen vi trenger hjelp fra foreldre til å gjøre noe med. Det vi ser er at ulykkeskurven faller raskt i løpet av de første månedene etter at ungdommene har tatt førerprøven. Allerede etter 8 10 måneder er det langt mindre sannsynlig at ferske førere blir innblandet i et uhell. Det er vanlig å forklare denne endringen med at de skaffer seg erfaring. Til mor og far. Nå er det vår og mange begynner å øvelseskjøre for første gang. Vi har en appell til dere: Ta kontakt med en trafikkskole så tidlig som mulig. Sørg for et godt samarbeid. Vær tålmodig og kjør mye sammen med ungdommene. Lær dem at de selv må ta ansvar i trafikken. Kjør like mye om vinteren som om sommeren. Da kan dere bidra til færre drepte og skadde ungdommer. Kronikk, Adresseavisa 20. april Nedkortet. Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238-NOR1025-NOR1245 Norsk Side 9 av 16

10 Vedlegg Sigbjørn Obstfelder Kan speilet tale? «Kan speilet tale? Speilet kan tale! Speilet skal se på dig hver morgen, forskende, se på dig med det dybe, kloge øie, dit eget! hilse dig med det varme, det mørkeblå øie: Er du ren? Er du tro?» fra Digte, 1893 Rolf Jacobsen Fanfare Har du sett heisekranene løfte de snadrende jernnebb? Har du hørt sleggenes muntre sang på de svaiende bjelker? Har du sett stålskjelettene folde sig ut på himlen som røde kniplinger i solskinn? Har du hørt lufthamrenes trommeild mot naglen fra skinner, hus, skibenes høie jernsider? Da har du sett krigens knitrende fane i luften! Da har du hørt maskingeværene sprøite sitt stål mot fiendens hjerte! fra Jord og jern, 1933 Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238-NOR1025-NOR1245 Norsk Side 10 av 16

11 Vedlegg Edvard Munch Aften på Karl Johan Olje på ugrundert lerret, 84.5 x 121 cm. Bergen Kunstmuseum KODE (Woll M 290) 1892 Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238-NOR1025-NOR1245 Norsk Side 11 av 16

12 Vedlegg Astrid Tollefsen Gatekryss i Paris Vi må over denne gaten, slipp oss over, la det lyse grønt, slipp oss over, de skyver på oss bakfra, la oss komme over til nye gater. Vi kan bare gå og gå og vente ved nye gatekryss, så slipp oss over for vi skal langt eller ganske kort før vi er framme. Ingen kan telle oss, ingen kan kjenne oss, vi er for mange, men slipp oss over. Så mange gater, så mange lykter, så mange øyne, så mange stemmer før vi når porten. Så slipp oss over, det haster, det haster, for man skal se oss i andre gater og glemme oss under andre lykter, og vi skal gå over mange broer og stanse for andre øyne i mørket, og gå i gater, gå i gater. Så slipp oss over, det haster, haster, for gjennom porten må vi gå langsomt og en for en. fra Sang ved veikrysset, 1952 Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238-NOR1025-NOR1245 Norsk Side 12 av 16

13 Vedlegg Jon Fosse Naustet Eg går ikkje ut lenger, ei uro er kommen over meg, og eg går ikkje ut. Det var i sommar uroa kom over meg. Eg trefte Knut en igjen, eg hadde ikkje sett han på sikkert ti år. Knut en og eg, alltid var vi saman. Ei uro er kommen over meg. Eg veit ikkje kva det er, men uroa verkar i den venstre armen, i fingrane. Eg går ikkje ut lenger. Eg veit ikkje kvifor, men det er fleire månader sidan eg sist var utom døra. Det er berre denne uroa. Det er derfor eg har bestemt meg for å skrive, eg skal skrive ein roman. Eg må gjere noko. Denne uroa er ikkje til å halde ut. Kanskje vil det hjelpe om eg skriv. Det var i sommar uroa kom over meg. Eg trefte Knut en igjen. Han hadde gifta seg, fått to døtre. I barndommen var Knut en og eg alltid saman. Og Knut en gjekk. Eg ropte etter han, men Knut en berre gjekk. Ei uro er kommen over meg. Eg såg i ryggen hans. Eg visste ikkje kva eg skulle seie, såg berre Knut en stå der, nede i vegen, og så gjekk han utover vegen. Eg har ikkje sett han sidan. Knut en, eg hadde ikkje sett han på sikkert ti år, og i sommar trefte eg han igjen. Kona til Knut en. Ei gul regnjakke. Dongerijakka. Augene hennar. Knut en er musikklærar, var heime på ferie. Eg er over tretti år, og det har ikkje blitt til noko med meg. Eg bur her saman med mor mi. Det var i sommar uroa kom over meg (utdrag) Kristina Leganger Iversen Hjartemekanikk utanfor byggjer dei byen ut, sprenger, slår fjellet til støv, slår pålane ned i grunnfjellet og eg bankar på vår dør i midten av ei blokk medan veggene rister, bankar eg på vår dør vonar du vil opne, ta meg inn tørke sveitte og støv frå panna mi frå diktsamlinga Hjartemekanikk, 2011 Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238-NOR1025-NOR1245 Norsk Side 13 av 16

14 Vedlegg Kan man stole på noen som fornekter egen dialekt, lurer Eirik Alver. Knoteproblemet Jeg stoler ikke på folk som knoter. Vi satt rundt middagsbordet. En gjeng venner fra forskjellige steder i landet, men alle bosatt i hovedstaden. Stemningen var god. Det vil si, den hadde vært god, fram til dette. Vi hadde diskutert dialekt, hvilke vi syntes var penest, vanskeligst å forstå, morsomst å etterlikne, og hvilke vi hadde minst til overs for. Og vi hadde snakket om hvor vanskelig det er å holde på sin opprinnelige dialekt, ja, hvis du jobber og omgås andre som kommer andre steder fra. Det vil alltid snike seg inn ord og uttrykk som ikke hører hjemme i ens opprinnelige tungemål. Alle rundt bordet var enige i dette, alle bortsett fra én. Ærlig talt. Det finnes ingen unnskyldning. Folk som av ulike grunner utvanner dialekten sin, avslører både mangel på ryggrad og svak karakter. De gir etter for gruppepress og i verste fall fornekter de sin bakgrunn. Nei, jeg stoler ikke på folk som knoter, gjentok hun. Tilfeldigvis hørte jeg på «Språkteigen» på P2 noen uker etter, og der var temaet knoting. Språkforsker Else Berit Molde fra Universitetet i Bergen kunne fortelle at knoting var et negativt ladet begrep med røtter helt tilbake fra tallet. Den gang ble det først og fremst sett på som brudd på bygdesolidaritet, altså at folk som kom til byene fra mer grisgrendte strøk, la om dialekten for å gjøre seg finere enn de var. Det interessante spørsmålet og det min venn fra middagsselskapet klart mener er at folk som knoter i dag, gjør det av samme grunn. Det er ikke så lett å slå fast, siden det ikke lenger er så tydelige sosiale skiller i språket. Men toleransen for å bryte dialektnormer er likevel veldig liten ifølge språkforsker Molde. To tredjedeler av informantene i hennes oppgave om fenomenet oppga at de opplevde knoting som «irriterende», «flaut», «snobbete» og «kvalmende». Samtidig sa hele 60 prosent av dem som innrømmer at de knoter sjøl, at de reagerer negativt på andres knoting. Folk som oppgir at de knoter sjøl, begrunnet det med flytting, påvirkning fra venner, at de gjør det ubevisst eller at det rett og slett er fordi de ønsker å bli forstått. Men da de ble spurt om hvorfor de tror at andre knoter, oppga de at det nok grunnet i et ønske om å imponere. Altså: Grunnen til at jeg knoter er forståelig og tilgivelig, mens din knoting er det ikke. Et levende språk forandrer seg hele tiden, og det er naturlig at man blir påvirket av sine omgivelser. Så knoting, uansett årsak, er noe vi må leve med. Det kan i beste fall høres litt pussig ut, og jeg, som stolt bergenser med adresse i Oslo på 23. året, har bedt mine nærmeste om å rappe meg over fingrene hvis jeg noen gang skulle komme i skade for å si «jenta», «hytta» og «avisa», i stedet for «jenten», «hytten» og «avisen». Eller hvis jeg noen gang skulle komme til å bruke «innmari» som kraftuttrykk. Andres knoting henger jeg meg ikke så veldig opp i. Men jeg må innrømme at det er en ting jeg virkelig reagerer på: Folk som forandrer dialekt fullstendig. Ikke bare et og annet ord her og der, men de som legger fullstendig om når det måtte passe. Hører jeg et menneske, som er født og oppvokst i, la oss si Bergen, snakke kav østlandsk når de er i Oslo, og bergensk i hjembyen, blir jeg usikker. Skeptisk. Ja, det hender jeg grøsser. For kan man stole på folk som taler med to tunger? Dagbladet Magasinet, 23. februar 2013 Å knote: ordet betyr opprinnelig å snakke på en unaturlig eller oppstyltet måte / ordet betyr opprinneleg å snakke på ein unaturleg eller oppstylta måte Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238-NOR1025-NOR1245 Norsk Side 14 av 16

15 blank side Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238-NOR1025-NOR1245 Norsk Side 15 av 16

16 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon utdanningsdirektoratet.no