Påmelding foretas via lenke i egen epost utsendt fra Politisk sekretariat. MØTESTED MØTEDATO MØTESTART. Befaring Hurumlandet kl 09.

Transkript

1 Møteinnkalling Fylkestinget Til Medlemmene Eventuelt forfall må snarest meldes til Varamedlemmer møter etter nærmere beskjed. Påmelding foretas via lenke i egen epost utsendt fra Politisk sekretariat. MØTESTED MØTEDATO MØTESTART Befaring Hurumlandet kl Fylkestinget settes kl Program Dag 1 (30 august) Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Avreise med buss fra Fylkeshuset (med bagasje) Befringsprogram følger i egen epost Ankomst Sætre Båtavgang Sætre - Holmsbu spa (Bussen kjører bagasjen til Holmsbu spa) Lunsj om bord SS Vega Ankomst Holmsbu spa Gruppemøter/kaffe/frukt Apertif Middag Dag 2 (31 august) Kl Kl Kl Fylkestinget settes Lunsj Busstransport/befaring tilbake til Fylkeshuset (Bagasje transporteres i bussen) -1-

2 Til behandling UTVALGSAK TITTEL ARKIVSAK PS 69/16 Regionreformen - retningsvalg 2008/632 PS 70/16 PS 71/16 PS 72/16 FO 7/16 Regionreformen - valg av representanter til forhandlingsutvalg Utarbeidelse av lokal forskrift Fleksibilitet i fag og timefordelingen Oppnevning av distriktsprogramråd for NRK Buskerud Interpellasjon fra Christopher A. Wand - planer om nedlegging av musikklinja ved Ringerike videregående skole 2008/ / / /22 FO 8/16 Interpellasjon fra Christopher A. Wand - Ruteoppsettet Brakar, Oslo og Ringerike FO 9/16 Skriftlig spørsmål fra Christopher A. Wand - Rundkjøring ved HSN campus Ringerike 2008/ /22-2-

3 Saksframlegg Vår saksbehandler Kjersti Bærug Hulbakk, tlf Vår referanse 2008/ UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Fylkestinget 69/ Regionreformen - retningsvalg Det legges her fram en sak om hvilke retning Buskerud skal gå i regionreformen. Det er kommet inn 12 innspill fra kommuner/kommuneregioner på retningsvalg. Forslag 1. Buskerud ser behovet for en sterk region rundt Oslofjorden og fortsetter arbeidet med regionreformen med sikte på sammenslåing med Akershus, Østfold og evt Vestfold. 2. Det valgte forhandlingsutvalget får fullmakt til å framforhandle en avtale med de nevnte fylkeskommuner. 3. Fylkesutvalg og fylkesting holdes løpende orientert om forhandlingene. 4. Dersom Buskerud kommer til enighet med ett eller flere av våre nabofylker, vedtas en sammenslåing i desember. Buskerud fylkeskommune Georg N. Smedhus fylkesrådmann Bakgrunn for saken Fylkesutvalget vedtok i sitt møte , sak 11/16 «Regionreformen videre prosess og involvering av kommunene» at fylkestinget skal avgjøre hvilke retning Buskerud skal gå i regionreformen på sitt møte Det er avholdt felles fylkesutvalg med både Vestfold og Telemark og med Østfold og Akershus, og det er gjort utredninger både i egen regi og i regi av andre. -3-

4 Det ble i nevnte sak vedtatt at kommuner/ kommuneregioner skal ha mulighet til å komme med innspill. Brev ble sendt ut til alle kommuner/ kommuneregioner med frist for innspill 20.august. Følgende spørsmål ble stilt: 1. Har din kommune/ kommuneregion generell synspunkter på regionreformen? 2. Dersom det blir en regionreform; ønsker din kommune eller kommuneregion at Buskerud skal slå seg sammen med Vestfold og Telemark? 3. Dersom det blir en regionreform; ønsker din kommune eller kommuneregion at Buskerud skal slå seg sammen med Akershus og Østfold + 4. Dersom den foretrukne regioninndeling ikke blir valgt, vil det da være aktuelt å melde overgang til annen region/ fylkessammenslutning? Det er kommet inn 13 innspill. Kommune/kommuneregion Retning Kommentarer 1 Nedre Eiker kommune Akershus og Østfold Vil ikke være aktuelt med overgang til annen region/ fylke selv om Buskerud går mot Vestfold og Telemark 2 Hurum kommune Ikke legge føringer for andre kommuner 3 Ringerike kommune Akershus 4 Rollag kommune Ikke grunnlag for å peke på den ene eller andre retningen Blir en del av Akershus fylkeskommune i den nye storkommunen Overrasket over at å stå alene ikke er et alternativ i prosessen. Henstilling til fylkestinget om å arbeide for at Rollag og Numedal ikke blir en ubetydelig utkant i en enorm region. 5 Drammen kommune Akershus og Østfold Drammen vil vurdere muligheten for en grensejustering som inkluderer Drammen i en ny Akershus region hvis Buskerud går mot Vestfold og Telemark 6 Øvre Eiker kommune Akershus og Østfold Øvre eiker ser det som en stor fordel dersom Vestfold også blir med i den nye regionen. 7 Ringeriksregionen Akershus 8 Hallingdalsregionen Vestfold, Asker og Bærum Regionrådet ser at alternativ Buskerud er et godt alternativ for Hallingdal. Kunnskap og muligheter som fjellregionene har, må løftes fram i kommende prosesser 9 Lier kommune Akershus og Østfold 10 Modum kommune Østfold og Akershus Ser det som en stor fordel at Vestfold også blir med i en ny region 11 Krødsherad kommune Deler av Akershus ( kommunene vest og nord for Oslo til og med Ullensaker), Buskerud og Vestfold. Anbefaler ikke at Østfold går inn i en ny region Opptatt at kommunen ikke blir en grensekommune og en utkant i en ny region. I forhold til størrelse på en ny region ønsker formannskapet at regionen ikke skal bli så stor at man mister kontakten med kommunenivået fordi man må etablere store byråkratiske organisasjoner. 12 Nore og Uvdal kommune Vestfold og Telemark Foreløpig innspill. Drøftet pr e-post med formannskapet -4-

5 13 Ål kommune Slutter seg til regionrådet for Hallingdal sin uttalelse Kunnskapsgrunnlaget utarbeidet av Oxford Research på oppdrag fra Buskerud, Vestfold og Telemark fylkeskommuner og faktarapport Akershus, Østfold og Buskerud en felles folkevalgt region for framtiden legges også til grunn for vurderingen av retningsvalg sammen med innspillene fra kommunene/kommuneregionene. Konklusjon Fylkesrådmannen foreslår at Buskerud fortsetter arbeidet med regionreformen med sikte på sammenslåing med Akershus, Østfold og evt Vestfold. Dersom det kommer til enighet med ett eller flere av våre nabofylker, vedtas en sammenslåing i desember. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Høringsuttalelser -5-

6 Saksframlegg Vår saksbehandler Kjersti Bærug Hulbakk/ Hanne Garås Vår referanse 2008/ UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Fylkestinget 70/ Regionreformen - valg av representanter til forhandlingsutvalg Fylkestinget nedsatte i sak 64/16 et forhandlingsutvalg bestående av tre politikere. I etterkant er det framsatt et krav om lovlighetskontroll fra tre medlemmer av fylkestinget. Fylkesrådmannen foreslår i saken å velge et nytt forhandlingsutvalg som tilfredsstiller kommunelovens krav til kjønnsbalanse. Forslag 1. Som medlemmer til forhandlingsutvalget velges: 1) 2) 3) 2. Som personlig varamedlemmer /observatører til forhandlingsutvalget velges: 1) 2) 3) 3. Kravet om lovlighetskontroll oversendes ikke til departementet siden kravet er fremsatt etter tre ukers fristen og samt at fylkestinget i dette vedtaket har foretatt et nytt valg av forhandlingsutvalget der reglene om kjønnsbalanse er ivaretatt. Buskerud fylkeskommune Georg N. Smedhus fylkesrådmann -6-

7 Bakgrunn for saken I forbindelse med regionreformen fremla fylkesrådmannen en sak for Buskerud fylkesting, se fylkestingssak 64/16. Fylkestinget behandlet saken i sitt møte 9. juni 2016, og fattet følgende vedtak som ble enstemmig vedtatt: «1. Det nedsettes et forhandlingsutvalg bestående av 3 politikere 1) Roger Ryberg (Ap) 2) Olav Skinnes (Sp) 3) Rune Kjølstad (H) 2. Forhandlingsutvalget får fullmakt til å framforhandle en avtale med aktuelle fylkeskommuner etter det vedtaket som fylkestinget gjør i august. Fylkesrådmannen er sekretariat for forhandlingsutvalget og deltar i forhandlingsmøtene. Forhandlingene starter så snart som mulig og senest ulitimo september. (Trykkfeil i vedtaket) 3. Fylkesting og fylkesutvalg orienteres i kommende møter om status i forhandlingene.» Valget ble gjennomført etter at posisjon og opposisjon fremla forslag til kandidater. 9. august 2016 mottok Buskerud fylkeskommune v/fylkesrådmannen en epost med krav om lovlighetskontroll av vedtak 64/16 fra tre medlemmer av fylkestinget, Iselin Haugo, Christopher A. Wand og Egil Ax. Eposten var sendt som kopi til fylkesordfører og leder av likestillingsutvalget i Buskerud fylkeskommune. Fylkestingsrepresentantene hevder i sin lovlighetsklage at forhandlingsutvalget ikke tilfredsstiller krav om at begge kjønn er representert, og viser til Likestillingsloven. Vedtaket er truffet av fylkestinget, og legges derfor frem til behandling i fylkestinget. Lovlighetskontroll Etter reglene i kommuneloven 59 kan tre eller flere medlemmer av fylkestinget bringe en avgjørelse truffet av et folkevalgt organ eller av administrasjonen inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Også valg til folkevalgte organ er avgjørelser som kan bringes inn for lovlighetskontroll. Buskerud fylkeskommunes forretningsorden 22 omhandler også lovlighetskontroll. Bestemmelsen gir ingen ytterligere regler enn det som allerede følger av lov/forskrift. Reglene i kommuneloven 59 er ment å være et middel til å avklare rettslig tvil, uten å måtte gå til domstolene, og legge til rette for læring. Et krav om lovlighetskontroll medfører i utgangspunktet ikke at iverksettelsen av den påklagede avgjørelsen utsettes, jf. kl 59 nr. 3. Fylkestinget bør vurdere kravet før det oversendes til behandling i departementet, jf. kl 59 nr. 2. Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan ikke fatte ny avgjørelse, men kan oppheve den foreliggende avgjørelsen dersom den er ugyldig, jf. kl 59 nr. 4, dvs. feil som kan ha hatt innvirkning på avgjørelsens innhold/resultat av valget. Nærmere om vilkårene Vedtaket er klart en avgjørelse truffet av et folkevalgt organ. Det er videre et vilkår at minimum tre eller flere av fylkestingets medlemmer står bak kravet. 9. juni 2016 møtte kun Christopher A. Wand, da Iselin Haugo har permisjon og Egil Ax hadde permisjon/meldt forfall. Alle tre er medlemmer av Buskerud fylkesting. Det kan ikke utledes av verken ordlyden eller forarbeidene at det er et krav om at medlemmet må ha vært tilstede under behandlingen, så lenge man er medlem av fylkestinget. Fylkesrådmannen legger til grunn at vilkåret om minimum tre medlemmer er oppfylt. -7-

8 Fristen for å kreve lovlighetskontroll er tre uker, jf. forskrift om tidsfrist for krav om lovlighetskontroll (forskrift av 13.januar 1993 nr gitt med hjemmel i kommuneloven 59 nr. 7). Fristen begynner å løpe fra avgjørelsen er truffet, jf. forskriftens 2. Det fremgår av veilederen til departementet H-2299 at fristen er absolutt. Vedtaket ble fattet 9. juni 2016, og kravet om lovlighetskontroll er datert 9. august Kravet er fremsatt to måneder etter at vedtaket ble fattet, og fristen er oversittet. Dersom lovlighetsklagen åpenbart ikke oppfyller vilkårene har fylkestinget ingen plikt til å oversende saken til departementet, men et flertall kan ikke nekte tre eller flere medlemmer å få sin lovlighetsklage fremmet for departementet, se veilederen H-2299 pkt åttende avsnitt. Fylkesrådmannen viser til at formålet med ordningen nettopp er at et mindretall i fylkestinget skal kunne få avgjørelsen prøvd på nytt, der det det er rettslig tvil. Ved lovlighetskontroll skal det tas stilling til om avgjørelsen; a. er innholdsmessig lovlig b. er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse, og c. er blitt til på lovlig måte. Departementet skal oppheve avgjørelsen hvis det er gjort slike feil at den er ugyldig. Lovlighetsklagen er begrenser til hvilke krav som stilles til kjønnsbalanse i det valgte forhandlingsutvalget, og fylkesrådmannen avgrenser den videre behandlingen til dette spørsmålet. Rettsregler som stiller krav til kjønnsbalanse Likestillingsloven og en rekke andre lover inneholder krav til representasjon av begge kjønn, men med ulikt anvendelsesområde. Det følger direkte av ordlyden i likestillingsloven 13 tredje ledd andre punktum at; «For utvalg mv. valgt av folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner, gjelder bestemmelsene i kommuneloven.» Likestillingsloven 13 kommer således ikke til anvendelse når fylkestinget velger medlemmer til et forhandlingsutvalg. For ordens skyld vises det også til kommuneloven 2 som fastsetter at loven regulerer «kommuners og fylkeskommuners virksomhet.» Reglene om kjønnsbalanse i folkevalgte organer fremkommer av kommuneloven og 38a. Valg skjer som avtalevalg etter kl 38a, dersom det ikke er fremsatt krav om forholdsvalg. Kl 38 a nr. 3 viser til reglene i kl 36 nr. 2 som lyder: «Skal det velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på den enkelte liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to.»... Det er klart fremholdt i juridisk teori at dersom «gruppene ikke kommer frem til enighet om en fordeling som oppfyller lovens krav ikke er en slik «umulighet» at lovens krav om kjønnsmessig balanse kan fravikes.» (Oddvar Overå/Jan Fridthjof Bernt Kommuneloven med kommentarer 6. utgave side 346.) Spørsmålet er om reglene om kjønnsbalanse i kommuneloven kap. 6 kommer til anvendelse når fylkestinget velger medlemmer til et forhandlingsutvalg. Anvendelsesområdet for saksbehandlingsreglene i kommuneloven kap. 6 er angitt i kommuneloven 29 jf. 2. Det er klart at reglene er ufravikelige for blant annet fylkestinget eller andre organer nevnt i kl 29 nr. 1. I utgangspunktet gjelder reglene i kap. 6 for alle «folkevalgte organer», jf. kl 29 nr.3. Begrepet «folkevalgte organer» er ikke definert i kommuneloven, temaet er omtalt både i juridisk teori og i konkrete saker. Departementet skriver i sin veileder H-2299 pkt : «Med folkevalgt organ menes kommunestyret og alle kollegiale organer som helt eller delvis er valgt av kommunestyret i medhold av kommuneloven eller særlov. Det samme gjelder organer som er oppnevnt av andre myndigheter etter delegert myndighet fra kommunestyret eller fylkestinget, for eksempel en sakkyndig -8-

9 nemnd som har fått myndighet til å utføre oppgaver knyttet til den kommunale virksomheten. I denne konkrete saken er forhandlingsutvalgets medlemmer valgt av fylkestinget, de er politisk valgte og de får bistand av administrasjonen. Oppgavene til utvalget er ikke klargjort i detalj, men det er klart at de valgte representantene skal representere Buskerud i de kommende forhandlingene rundt regionreformen. Det kan derfor sies å være en del av saksbehandlingen rundt regionreformen. Fylkestinget kan uansett ikke fravike kjønnsbalansereglene i kommuneloven, slik det er åpnet adgang for øvrige saksbehandlingsregler i kl kap. 6. Fylkesrådmannen legger derfor til grunn at saksbehandlingsreglene, herunder reglene om kjønnsbalanse kommer til anvendelse. Reglene om kjønnsbalanse er ikke ivaretatt i vedtaket, da Buskerud sin delegasjon består av tre menn. Den del av vedtaket i sak 64/16 anses derfor ugyldig. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen legger til grunn at kravet om lovlighetskontrollen er fremsatt av et tilstrekkelig antall representanter, og at det kun omfatter den del av vedtaket som gjelder hvilke krav som stilles til kjønnsbalanse i forhandlingsutvalget. Etter fylkesrådmannens vurdering stiller kommuneloven krav til kjønnsbalanse så den del av vedtaket i sak 64/16 anses derfor ugyldig. Fylkesrådmannen oppfordrer fylkestinget til å fatte et nytt vedtak der reglene om kjønnsbalanse ivaretas. Forslag til vedtak legger videre opp til at fylkestinget også velger personlige varamedlemmer. Varamedlemmene vil kunne møte som observatører på forhandlingsmøtene. Siden kravet er fremsatt etter den absolutte fristen, og det følger av en klar ordlyd i likestillingsloven 13 at det er kommunelovens regler som kommer til anvendelse, foreslår fylkesrådmannen at kravet om lovlighetskontroll ikke oversendes til departementet. Konklusjon Fylkesrådmannen foreslår at det velges medlemmer til forhandlingsutvalget som tilfredsstiller kommunelovens krav til kjønnsbalanse men at kravet om lovlighetskontroll ikke oversendes departementet. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) -9-

10 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf Vår referanse 2015/ UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 28/ Fylkestinget 71/ Vedlegg 1 Forslag Høringsinstanser på lokal forskrift for fleksibilitet i fag og timefordelingen Utarbeidelse av lokal forskrift Fleksibilitet i fag- og timefordelingen Fra og med skoleåret kan skoleeier legge fag på andre trinn enn det som fremgår av den nasjonale fag- og timefordelingen. Den alternative fag- og timefordelingen må fylkeskommunen fastsette i lokal forskrift. Forslag Buskerud fylkeskommune åpner for å ta i bruk muligheten for fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Lokal forskrift legges fram til godkjenning i HUU i november Behandling i Hovedutvalget for utdanningssektoren Avstemming Enstemmig vedtatt. Vedtak Buskerud fylkeskommune åpner for å ta i bruk muligheten for fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Lokal forskrift legges fram til godkjenning i HUU i november

11 Buskerud fylkeskommune, Georg N. Smedhus fylkesrådmann Bakgrunn for saken Hensikten med fleksibilitet i fag- og timefordelingen er å legge til rette for mer tilpasset tilbud for ulike elevgrupper. Det kan også være et virkemiddel for å øke andelen elever som gjennomfører og består videregående opplæring. Bestemmelsen med lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordelingen trådte i kraft , og den er hjemlet i forskrift til opplæringsloven 1-3, siste ledd. Ordningen har bakgrunn i Kunnskapsdepartementets Meld.St. 20 ( ), På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Tidligere måtte skolene og skoleeier søke om forsøk når det var ønske om å gjøre tilpasninger som gikk ut over det gjeldende handlingsrommet. Ordningen med fleksibiliteten i fag- og timefordelingen er ment å gi et økt handlingsrom for fylkeskommunene uten at det må søkes om forsøk. Det er den enkelte fylkeskommune som vedtar om det skal utarbeides lokal forskrift om fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Ønsker fylkeskommunen å bruke denne muligheten vil det årlig utarbeides lokal forskrift for hver enkelt ordning, disse vil bli vedtatt av skoleeier. Skoleeier og skolenes handlingsrom Skoleeier og skolenes handlingsrom i dag er de tilpasninger som kan gjøres uten at det må reguleres i en lokal forskrift for fleksibilitet i fag og timefordelingen. Alle elever skal få tilpasset opplæring, og det skal skje innenfor den ordinære opplæringen. Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i opplæringen, tilpasset opplæring kan gis både innenfor den ordinære opplæringen og gjennom spesialundervisning. Skoleårets lengde skal være fordelt på minst 38 uker og innenfor en ramme på 45 sammenhengende uker. Skoleeier kan innenfor denne rammen fritt fastsette antall skoledager. Innenfor ett skoleår kan skolen velge å periodisere opplæringen i et fag av pedagogiske eller andre årsaker. Skoleeier kan omdisponere inntil 25 % av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever. Intensjonen med denne bestemmelsen å gi eleven samlet sett mulighet til bedre måloppnåelse i fagene. Det er knyttet en del formelle krav til å ta denne muligheten i bruk, blant annet må elev og foresatte samtykke til omdisponeringen. Skoleeier kan ikke omdisponere timer for hele grupper av elever eller skoler. I de yrkesfaglige utdanningsprogrammene har alle elevene faget Yrkesfaglig fordypning (faget som fra vil erstatte faget Prosjekt til fordypning) I dette faget ligger det en fleksibilitet til å bruke hele eller noe av timetallet i faget til fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, fellesfag i fremmedspråk eller programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. Arbeidsinstituttene våre i Buskerud fylkeskommune kan også være en alternativ arena, som er en del av det handlingsrom vi har. Nettskolens tilbud gjør det mulig for elever å gjøre avtale med egen skole om å følge nettbasert opplæring (via Nettskolen Buskerud) i fag de ellers ikke ville fått tilbud om lokalt på sin videregående skole. Bestemmelser og regelverk -11-

12 Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veiledning som beskriver ordningen med fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring, denne ligger tilgjengelig på direktoratets nettside. Flere momenter i denne veiledningen er lagt inn i dette saksfremlegget. Viktige punkter er at fag kan legges på andre trinn enn det som fremgår i den nasjonale fag- og timefordelingen, men fagene må tas i rekkefølge og det er bare anledning til å flytte hele fag/ fag kan ikke deles. Det er ikke anledning til å legge opplæringen over mindre enn tre år, og ordningen kan ikke brukes til innsparing. Alle elever skal ha like mange fag og timer og like mange obligatoriske eksamener. Fylkeskommunen kan ikke tilby andre utdanningsprogram enn de som inngår i tilbudsstrukturen, jf forskrift til opplæringsloven 1-3 første ledd. Hvis fylkeskommunen bruker muligheten med fleksibilitet, skal det også tilbys tilsvarende tilbud med den nasjonale fag- og timefordelingen. Arbeidet med utvikling av lokal forskrift for ordninger i Buskerud fylkeskommune. Skoleeier må først beslutte at vi skal ta i bruk muligheten som er beskrevet i denne sak. Enkeltskoler i Buskerud fylkeskommune har allerede tenkt ut mulige modeller som kan løses gjennom lokal forskrift. Det vil derfor være naturlig at skoleeier ønsker å ta i bruk fleksibiliteten, slik at lokal forskrift blir utarbeidet og vedtatt. Det vil være skoleeier som har ansvar for at innholdet i lokal forskrift er i samsvar med regelverket på alle områder. Fylkesrådmannen vil derfor legge opp til prosesser hvor skolene søker om å ta i bruk fleksibiliteten i konkrete modeller. Det utarbeides eget søknadsskjema, som vil sikre at all relevant informasjon om det alternative tilbudet kommer fram. Søknadene vil bli grundig vurdert i administrasjonen før lokal forskrift for den enkelte modell legges ut på høring. Forslag på aktuelle høringsinstanser ligger i vedlegg 1. Etter høringsrunden vil aktuell lokal forskrift bli lagt fram for hovedutvalg for utdanningssektoren. Den lokale forskriften vil inneholde informasjon som sikrer kjennskap til den fleksible fag- og timefordelingen i forhold til ordinær fag- og timefordeling. Søkerne må gjennom innholdet i lokal forskrift bli grundig opplyst om organisering og innhold i tilbudet. Tabeller med beskrivelser vil vise hvordan den alternative modell er organisert og hvordan denne avviker fra den nasjonale fag- og timefordelingen. Det må opplyses om hvor i fylkeskommunen tilsvarende utdanningstilbud gis. Tidspunkt for fastsettelse av stanpunktvurdering og eksamenstidspunkt må synliggjøres der organiseringen avviker fra den ordinære modellen. Dersom en elev slutter i tilbudet må det være enkelt å forstå hvilke fag eleven må ha for å få en fullverdig dokumentasjon (vitnemål) ved endt utdanning. I noen tilfeller vil det være mulig for elever som slutter i et alternativt løp å følge opplæringen i grupper som har dette faget. I blant vil det ikke være mulig, da kan løsningen bli at eleven er privatist i det manglende faget. Tidsplan for utarbeidelse av lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordelingen: Aktivitet / tiltak Når Plan for prosess drøftes med leder HUU og leder YON Innen utgangen av mai 2016 Info om prosess kunngjøres I løpet av juni 2016 (i dette ligger høring på utkast til forskrift) -12-

13 Sak om vi skal ta i bruk muligheten med lokal forskrift for fleksibilitet i fag- og timefordelingen legges fram for HUU og FT Revidert plan for høring gjennomgås i HUU avklare behov for gjennomgang Skolene får mulighet til å søke om å få utformet lokal forskrift på alternative opplæringsmodeller. Henholdsvis i juni og august 2016 Medio juni 2016 Svarfrist 1.9. Forskriftstekst sendes på høring Høringsuttalelse behandles i YON Høringsfrist Høringsinnspill vurderes Lokal forskrift klargjøres Oktober 2016 Behandling utdanningsavdelingens ledergruppe Skrivefrist sak Lokal forskrift til behandling november 2016 HUU Vedtatt forskrift kunngjøres Januar 2017 Skolene søker på søknadsskjema, det utarbeides utkast til lokal forskrift i forhold til den enkelte ordning, disse kommer på høring til valgte høringsinstanser høsten 2016 og sak legges fram for HUU om høsten. Eksempler på fleksibilitet i fag- og timefordelingen Fleksibiliteten kan bli brukt både på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. I veiledningen er følgende brukt som eksempler: - Vekslingsmodell i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Opplæringen vil vekselsvis skje i skole og bedrift gjennom hele utdanningsløpet. Modellen krever god planlegging og organisering. - Modell med yrkes- og studiekompetanse (YSK) og tekniske allmennfag (TAF) gir eleven / lærlingen både yrkes- og studiekompetanse. Denne type tilbud passer for elever som har som mål å studere ved en høgskole eller universitet etter videregående opplæring. - Modell med mindre justeringer i 2+2 modellen, for eksempel at hele fag flyttes fra Vg1 til Vg2. I enkelte lærefag er det av bransjen et ønske om at eleven har fått mer yrkesfaglig opplæring før de kommer ut i praksis. - Treårige løp til studiekompetanse på yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg1 og Vg2 yrkesfag + Vg3 Påbygg til studiekompetanse). Beregnet på elever som vil ha en mer praksisrettet opplæring i skole enn det et rent studieforberedende tilbud vil gi. I en slik modell vil fellesfagene kunne bli jevnere fordelt over de tre årene. - Alternative modeller på studiespesialiserende utdanningsprogram hvor valgfrie programfag legges på Vg1. Eksempler i veiledningen er «Europalinje», «Forskerlinje» og «Sciencelinje». -13-

14 - Forsering av fag matematikk. Elever starter med Vg1 matematikken allerede i ungdomsskolen, de fortsetter forsering når de blir elever i videregående opplæring og når de går Vg3 er de klare for å ta matematikk fra høyere utdanning. Utfordringer knyttet til ordningen med fleksibilitet i fag- og timefordelingen Når en elev har startet i et tilbud som har en lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordelingen kan det være utfordrende dersom eleven avbryter opplæringen og vil begynne i et ordinært tilbud. Utfordringen når elever går over i utdanningens ordinære tilbud være: - timeplanteknisk. Fag elever må ta igjen vil ikke alltid være mulig å plassere inn i timeplan - antall elever og kostnader dersom det må opprettes egne grupper for at elevene skal få opplæring i manglende fag - mulighet til å tilby opplæring i tilsvarende tilbud med ordinær fag- og timefordeling Tilbudet en elev har fulgt må være så godt gjennomtenkt og beskrevet at det er enkelt for elevens skole eller en ny skole å forstå hvilke fag eleven har fullført og hva som mangler for å dekke de fag og timer eleven må ha i sin opplæring. Dette vil bli et merarbeid for administrasjonen på skolene. Det vil forekomme at elever som har fulgt et alternativt opplæringsløp i en annen fylkeskommunen begynner i et tilsvarende ordinært tilbud i vår fylkeskommune. I modeller med stor grad av periodisering av fagene må det tas hensyn til i lærernes årsverk og sikre en forankring i organisasjonene ved planlegging og gjennomføring av opplæringen. Der ordningen legger opp til dobbel status som elev og lærling er det rapportert om utfordringer med utdanningsstøtte fra Lånekassen. Konklusjon Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget gjør det mulig å utvikle lokal forskrift for fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Lokal forskrift for fleksibilitet i fag- og timefordelingen må sees i sammenheng med den årlige beslutningen om skoletilbudet. Det vil være naturlig at sakene legges fram i samme møte i hovedutvalg for utdanningssektoren. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Utdanningsdirektoratets veiledning om ordningen med fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring.

15 Forslag høringsinstanser Lokal forskrift om fleksibilitet i videregående opplæring for Buskerud fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Kommunene i Buskerud Noen nabokommuner (HVILKE? Jevnaker, Sande??) KS Buskerud Videregående skoler i Buskerud fylkeskommune Private videregående skoler i Buskerud Elevorganisasjonen Buskerud NAV Buskerud Yrkesopplæringsnemnda Godkjente opplæringskontor i Buskerud NHO Buskerud Hovedorganisasjonen Virke Spekter Akademikerne i Buskerud fylkeskommune Landsorganisasjonen i Buskerud Utdanningsforbundet Buskerud Skolenes landsforbund Buskerud NITO Buskerud Delta Buskerud Fagforbundet Buskerud -15-

16 Saksframlegg Vår saksbehandler Mona Anita Bjørnsrud, tlf Vår referanse 2008/ UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Valgnemnda Fylkestinget 72/ Vedlegg 1 Håndbok for distriktsprogramråd v 1.0 Oppnevning av distriktsprogramråd for NRK Buskerud NRK Østafjells opphører som organisatorisk enhet fra 1. september. Fra samme dato får NRKs redaksjon i Buskerud igjen status som eget distriktskontor med egen redaktør. Det skal oppnevnes 5 medlemmer og varamedlemmer. Forslag Til distriktsprogramråd for NRK Buskerud oppnevnes: Medlem Varamedlem: Leder av distriktsprogramrådet: Funksjonstiden er det samme som valgperioden for fylkestinget. Buskerud fylkeskommune Georg N. Smedhus fylkesrådmann -16-

17 Bakgrunn for saken NRK er i ferd med å omorganisere sine distrikter. Fra i høst blir distriktsorganisasjonen bestående av 15 distriktskontorer organisert i 5 regioner. NRK Østafjells, som i dag er felles distriktskontor for Buskerud, Telemark og Vestfold, opphører som organisatorisk enhet fra 1. september. Fra samme dato får NRKs redaksjon i Buskerud igjen status som eget distriktskontor med egen redaktør. Kringkastingslovens 7-3 slår fast at hvert distriktskontor skal ha et eget distriktsprogramråd oppnevnt av fylkestinget. Fylkestingene i Buskerud, Telemark og Vestfold oppnevnte høsten 2015 medlemmer til et felles distriktsprogramråd for NRK Østafjells. Når Buskerud nå får et eget NRK-distriktskontor skal fylkestinget i Buskerud oppnevne et eget distriktsprogramråd for NRK Buskerud. Distriktsprogramrådets oppgaver er beskrevet i kringkastingslovens 7-3. Distriktsprogramrådet skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Fylkestinget oppnevnte i møte , sak 90/15, følgende to medlemmer og varamedlemmer: Ståle Sørensen (V) med Erik Hörluck Berg (V) som varamedlem og Lavrans Kierulf (FrP) med Kristin Gjerde (FrP) som varamedlem Fylkestinget må selv avgjøre om det kun skal foreta supplerende valg av 3 nye medlemmer og 3 nye varamedlemmer eller oppnevne 5 nye medlemmer og 5 nye varamedlemmer. Retningslinjene for oppnevning av distriktsprogramråd fastslår at det er fylkestinget som skal oppnevne rådets leder når rådet dekker et fylke, slik som tilfellet blir nå. Konklusjon Saken legges fram for valgnemnda som avgir innstilling til fylkestinget. -17-

18 NRKs distriktprogramråd Februar

19 Velkommen som rådsmedlem Velkommen som medlem i et av NRKs 15 distriktsprogramråd. Kringkastingsloven fastsetter at det skal være et folkevalgt råd for hvert distriktskontor. Rådet oppnevnes av fylkestinget for 4 år om gangen. Distriktsprogramrådet skal uttale seg om hovedlinjene i programvirksomheten til distriktskontoret og om de programsaker som legges fram av NRK. Rådet skal være et bindeledd mellom NRK og publikum. Som medlem i distriktsprogramrådet har du en viktig rolle som talsperson for NRKs eiere og brukere. Dine synspunkter om distriktskontorets programtilbud og øvrige virksomhet er viktig for at NRK kan gi et enda bedre og mer relevant tilbud til folk i det enkelte distrikt. Denne håndboka inneholder en beskrivelse av distriktsprogramrådets virksomhet, en oversikt over NRKs organisasjon og en presentasjon av viktige regler og planer for NRKs virksomhet

20 - En viktig jobb Velkommen som nyvalgt medlem i et av NRKs 15 distriktsprogramråd. Distriktsprogramrådene gjør en svært viktig jobb for publikum og NRK. Rådene er det eneste formelle kontaktpunktet mellom alle dem som bruker NRKs distriktstilbud og det enkelte distriktskontor. NRKs ledere og medarbeidere har løpende kontakt med lyttere, seere og lesere, men det er kun distriktsprogramrådene som representerer en kontinuerlig og strukturert dialog mellom oss og publikum. Skal NRK utføre samfunnsoppdraget på en best mulig måte er vi avhengig av tilbakemeldinger og råd fra publikum. De debatter og meningsytringer som kommer fra distriktsprogramrådene er derfor svært viktige for oss. Distriktsprogramrådet er ikke bare viktig for distriktskontoret. Også NRKs øverste ledelse ønsker å møte rådet for å diskutere viktige saker. I løpet av rådets funksjonsperiode ønsker både kringkastingssjefen og jeg å møte rådet. Skal rådet fungere godt er det viktig at både rådets leder og rådsmedlemmene tar initiativ for å diskutere saker. Det er også viktig at rådet løpende følger med på distriktskontorets programvirksomhet. Distriktsdivisjonens ledelse holder seg oppdatert om rådets virksomhet ved at vi har dialog med distriktsredaktøren om dette flere ganger i året. Distriktskontorene er en svært viktig del av NRKs virksomhet. Distriktskontorene og det redaksjonelle innholdet som produseres rundt omkring i landet er helt vesentlig for at NRK skal nå de strategiske målene. Distriktsprogramrådene kan gjennom debatt, evalueringer og andre tilbakemeldinger bidra til at vi når disse målene. Lykke til med en viktig jobb for publikum og NRK! Grethe Gynnild-Johnsen Distriktsdirektør -20-3

21 ... skal uttale seg om hovedlinjene i programvirksomheten

22 Distriktsprogramrådets mandat Distriktsprogramrådenes mandat finnes i Kringkastingsloven : 7-3. Distriktsprogramrådene Distriktsprogramrådene skal uttale seg om hovedlinjene i programvirksomheten ved distriktskontorene og i de programsaker som kringkastingssjefen eller lederen for distriktskontoret forelegger eller som rådet finner grunn til å ta opp. Kringkastingssjefen og lederen for distriktskontoret kan innhente rådets uttalelse i administrative og økonomiske saker. Det skal være et distriktsprogramråd for hvert distriktskontor. Distriktsprogramrådet skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av fylkestinget for fire år. Et medlem kan bare gjenoppnevnes for én periode. Kongen gir regler om oppnevnelse og sammensetning av distriktsprogramråd der et distriktskontor dekker flere fylker. Kongen kan gi nærmere regler om distriktsprogramrådenes oppgaver og arbeidsmåte. Det betyr at rådet skal uttale seg om følgende typer saker: Programvirksomheten altså det distriktskontoret publiserer i radio, fjernsyn, på nett og mobil. Administrative og økonomiske spørsmål hvis distriktsredaktør eller kringkastingssjef ønsker det. NRK har fra distriktskontorer. Derfor er det 15 distriktsprogramråd. Noen råd dekker ett fylke, mens noen råd dekker to fylker. For å utdype og presisere bestemmelsene i Kringkastingsloven er det laget egne retningslinjer for distriktsprogramrådenes virksomhet: Retningslinjer for oppnevning av distriktsprogramråd Vedtatt av NRK 25. juni ) Distriktsprogramrådenes oppgaver er fastsatt i Kringkastingslovens ) Dekker distriktsprogramrådet to fylker, skal det fylket som har størst folketall oppnevne tre medlemmer. Dekker distriktsprogramrådet flere fylker, skal hvert fylke ha ett medlem, øvrige medlemmer oppnevnes slik at fylket med størst folketall oppnevner første gjenstående medlem, fylket med nest størst folketall andre gjenstående medlem osv. Oppnevner et fylkesting alle medlemmene til distriktsprogramrådet, oppnevner det også lederen. Dekker distriktsprogramrådet mer enn ett fylke, velger rådet selv lederen. 3) Lederen innkaller rådet til møte minst to ganger i året. Innkallingen med sakliste og dokumenter sendes rådets medlemmer senest to uker før møtet. 4) Rådet kan ta opp saker utenfor saklista dersom det er flertall for det blant rådsmedlemmene. 5) Rådet er vedtaksført når minst tre medlemmer er til stede. Lederen for distriktskontoret deltar i drøftingene i rådet. 6) Det føres referat fra møtene. Alle saksdokumenter vedlegges referatet. Kopi av referatene sendes rådets medlemmer og varamedlemmer, distriktsredaktøren, kringkastingssjefen og direktøren for distriktskontorene

23 Fire år med viktige og spennende temaer Distriktsprogramrådet er valgt for fire år. Valgperioden følger fylkestingets valgperiode. Ifølge retningslinjene skal rådet ha minst to møter hvert år. For å være relevant og aktuelt bør rådet vurdere å ha tre eller fire møter i året. Rådet skal behandle ulike typer programspørsmål. Det kan gjøres på ulike måter. Her er noen eksempler: Viktige programsatsinger eller programendringer som distriktskontoret gjennomfører. Henvendelser (ros eller klager) som kommer fra publikum. Tematiske diskusjoner (f. eks nyhetstilbudet, det regionale tilbudet på internett/mobil, morgensendinga i NRK P1 eller distriktsfjernsynet i NRK1). Evaluering av enkeltprogram (som blir avspilt på møtene og så evaluert). Gjennomgang av klagesaker som har vært behandlet i Pressens Faglige Utvalg (PFU). 6 Nedenfor er et forslag til ulike temaer som kan behandles i løpet av valgperioden. Det er opp til det enkelte råd hvilke av temaene rådet ønsker å prioritere: Våren Konstituering av rådet. 2. Orientering om rådets virksomhet og arbeidsform. Presentasjon av distriktskontoret. 3. Møte med NRKs regionale eller øverste ledelse. 4. Programevaluering: Morgensendingene i NRK P1. Høsten Tema: Medieetikk. 2. Programevaluering: Distriktsfjernsynet i NRK1. 3. Programevaluering: Rådet diskuterer enkeltsaker, sendinger eller programvirksomheten generelt. Våren Tema: NRKs regionale dekning av Stortingsvalget Programevaluering: Distriktskontorets tilbud på internett/mobil. 3. Programevaluering: Rådet diskuterer enkeltsaker, sendinger eller programvirksomheten generelt. Høsten Tema: NRKs samfunnsoppdrag. 2. Programevaluering: Distriktskontorets valgdekning. -23-

24 Våren Tema: Det flerkulturelle Norge. Hvordan speiler distriktskontoret det flerkulturelle samfunnet? 2. Programevaluering: Distriktskontorets nyhetstilbud i NRK P1. 3. Programevaluering: Rådet diskuterer enkeltsaker, sendinger eller programvirksomheten generelt. Høsten Tema: Språk. Gjennomgang av NRKs språkregler og praktiseringen av disse. 2. Programevaluering. Rådet diskuterer enkeltsaker, sendinger eller programvirksomheten generelt. Våren Tema: NRKs regionale dekning av kommunestyre- og fylkestingsvalget Programevaluering. Rådet diskuterer enkeltsaker, sendinger eller programvirksomheten generelt. Høsten Tema: Distriktsprogramrådets erfaringer og råd til NRK. (Noen fra NRKs ledelse regionalt eller sentralt deltar på dette møtet.) 2. Programevaluering med vekt på distriktskontorets dekning av lokalvalget

25 Slik er NRK organisert 8-25-

26 -26-9

27 N R Ks distriktsorganisasjon NRKs distriktsvirksomhet består av 5 regioner og 15 distriktskontorer. Inndelingen følger fylkesinndelingen, men ere distriktskontorer dekker to fylker. Distriktskontorene har ansvaret for svært ulike områder. Nedenfor nnes noen sam - menligninger som viser noen av ulikhetene mellom regionene: Fylker NORD MIDT VEST SØR ØST Finnmark Troms Nordland N-Trøndelag S-Trøndelag Møre og Romsdal Oppland Hedmark Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oslo Akershus Østfold Antall DK Folketall ( 15) Areal (km 2 ) Medarbeidere Ulikhetene i bemanning skyldes at enkelte distriktskontorer har større ansvar for riksproduksjon ( ere detaljer om det senere i håndboka)

28 Distriktsdivisjonen ledes av ei strategisk ledergruppe bestående av distriktsdirek - tøren, de fem regionredaktørene, en nyhetssjef og en utviklingsredaktør. Disse har det strategiske og overordnede ansvaret for utvikling og dri av NRKs distriktsvirk - somhet. Hver region består av tre distriktskontorer. Regionene skal sikre eksibilitet og sam - arbeid på tvers mellom distriktskontorene i regionen, de øvrige regionene og på tvers i hele NRK. De 15 distriktskontorene ledes av hver sin distriktsredaktør. Alle distriktskontorene har ansvar for å produsere innhold fra det enkelte distrikt, publisere distriktssen - dinger i radio, fjernsyn, og på ne og mobil. Alle distriktskontorer produserer også nyhetsinnhold til rikssendingene i N RK. Mange distriktskontorer har også ansvar for å produsere annet innhold for NRKs rikssendinger

29 Dette produserer distriktskontorene Distriktsprogramrådet skal uttale seg om hovedlinjene i programvirksomheten ved distriktskontoret. Som rådsmedlem bør du derfor følge med på hva distriktskontoret produserer og publiserer. Her er en oversikt over noe av det distriktskontoret tilbyr deg: Det regionale tilbudet I løpet av en hverdag tilbyr distriktskontoret deg følgende: Kl 6 23: Nyheter, aktualiteter og annet redaksjonelt innhold på nett, mobil og sosiale medier. Kl 6 9: NRK P1: Morgensending. Kl 14 17: NRK P1: Ettermiddagssending. Kl : NRK1: Distriktsfjernsyn. Kl : NRK1: Dagsrevyen, med nyhetsinnslag og aktualiteter produsert av distriktskontorene. Kl : NRK1: Distriktsfjernsyn. Kl : NRK1: Dagsrevyen 21 med Norge i dag, med nyhetsinnslag og reportasjer fra distriktskontorene. Riksproduksjon Distriktsdivisjonen har såkalt «sjangeransvar» for viktige områder som natur, livssyn, vitenskap og featuredokumentar. Dessuten har divisjonen viktige oppgaver innen flerkultur og musikk Det betyr at distriktskontorene har ansvaret for en rekke riksprogram, som f. eks. Ut i naturen, Folk, Friluftsmagasinet, Mellom himmel og jord, Salmer til 12 alle tider, radiogudstjenesten, Schrödingers katt, Newton, Ikke gjør dette hjemme og God helg. NRK Trøndelag er divisjonens ressurssenter for radio med omfattende ansvar for mye av riksflatene i NRK P1, fra Norgesglasset og Her og nå, til kvelds- og helgeflater, i tillegg til kanalansvar for radiokanalen NRK P1+. Tilsvarende er NRK Hordaland divisjonens ressurssenter for fjernsyn med blant annet ansvar for flere programmer som viser hele Norge til hele Norge; Norge i dag og Norge Rundt. Brennpunkt-redaksjonen i Bergen leverer årlig 3 programmer til Brennpunkt-flaten i tillegg til nyhetssaker og nettleveranse. NRK Hordaland har med stor suksess utviklet minutt for minutt-konseptet (sakte-tv). Distriktskontorene i Nord-Norge har et spesielt ansvar for journalistikk på nordområdet med fokus på miljø, olje/gass og vårt forhold til Russland. NRK Troms er kompetansesenter for produksjon av barne-tv, med en omfattende produksjon gjennom mange år. NRK Østlandssendingen lager programmer med utgangspunkt i mangfold. Et eksempel er 99 % norsk. I tillegg lager NRK Sogn og Fjordane nynorsk barne-tv. Litt av en jobb produseres i NRK Trøndelag. Divisjonens bidrag til NRK Super sikrer et variert språkmangfold og viser ulike deler av landet. Dette er viktig for identifikasjon og gjenkjenning for barn i hele landet. -29-

30 De øvrige distriktskontorene produserer også en rekke riksprogram. Nyhetsoppdraget Nyhetsoppdraget betyr at distrikts - kontorene dekker, følger og belyser de viktigste lokale og regionale nyhetene. I de e ligger hendelsesnyheter, planlag - te begivenheter og fordypende journa - listikk. Alt som publiseres regionalt skal i utgangspunktet ha potensial til å kunne lø es til et nasjonalt publikum i N RKs riksdekkende nyhets- og aktualitetstil - bud på alle pla former. Distriktskontore - ne har et spesielt ansvar for å dekke ny - hetsområder som ikke blir overvåket av andre mediehus (såkalte blindsoner ). Samarbeid med andre Flertallet av distriktskontorene har et bredt spekter av redaksjonelt samar - beid med regionale og lokale mediehus og andre eksterne aktører. Det nnes mer enn 150 mediebedri er i Norge. NRK er den desidert største og den eneste med forutsigbar økonomi. NRK kan i et samarbeid med lokale me - diehus lø e fram begivenheter som kan nå fram til et større publikum

31 NRK-plakaten NRK-plakaten ble innført i 2007 og er senere revidert. Senest av NRKs generalforsamling, som er Kulturdepartementet, i juni Plakaten eller måldokumentet definerer statens krav og forventninger, og setter dermed rammene for virksomheten NRK driver. I NRKs vedtekter er NRK-plakaten å finne som del 2 - II: NRK-plakaten II NRKs allmennkringkastingsoppdrag 12 NRK skal understøtte og styrke demokratiet : a. NRKs samlede allmennkringkastingstilbud skal ha som formål å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet. b. NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser. NRK skal ha en bred og balansert dekning av politiske valg. Samtlige partier og lister over en viss størrelse omtales normalt i den redaksjonelle valgdekningen. c. NRK har som oppgave å avdekke kritikkverdige forhold og bidra til å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. d. NRK skal være redaksjonelt uavhengig. NRK skal verne om sin integritet og sin troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av politiske, ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Virksomheten skal preges av høy etisk standard og over tid være balansert. Saklighet, analytisk tilnærming og nøytralitet skal etterstrebes, jf. bl.a. prinsippene i Redaktørplakaten, Vær 14 Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. 13 NRK skal være allment tilgjengelig: a. NRKs tre hovedkanaler for hhv. radio og fjernsyn skal være tilgjengelige for hele befolkningen. NRK skal søke en bredest mulig distribusjon av sitt øvrige programtilbud. b. Det skal som utgangspunkt ikke kreves betaling for NRKs allmennkringkastingstilbud. NRKs tre hovedkanaler for hhv. radio og fjernsyn skal være gratis tilgjengelige for alle lisensbetalere på minst én distribusjonsplattform. c. Ved utformingen av NRKs tilbud må det tas hensyn til funksjonshemmede, bl.a. skal NRK ta sikte på at alle fjernsynsprogrammer blir tekstet. d. NRK skal være til stede på, og utvikle nye tjenester på alle viktige medieplattformer for å nå bredest mulig ut med sitt samlede programtilbud. e. NRK bør så langt som mulig benytte åpne standarder, så fremt ikke økonomiske eller kvalitative hensyn taler imot dette. 14 NRK skal styrke norsk språk, identitet og kultur: a. NRK skal reflektere det geografiske mangfoldet i Norge og ha et godt lokalt tilbud og lokal tilstedeværelse. b. NRK skal bidra til å styrke norsk og samisk språk, identitet og kultur. En stor andel av tilbudet skal ha norsk forankring og speile norske virkeligheter. NRK skal ha programmer for nasjonale og språklige minoriteter. NRK skal ha daglige sendinger for den samiske befolkning. c. NRK skal formidle kunnskap om ulike grupper og om mangfoldet i det norske samfunnet. NRK skal skape arenaer for debatt og informasjon om Norge som et 4flerkulturelt -31-

32 samfunn. d. NRKs tilbud skal i hovedsak bestå av norskspråklig innhold. Begge de offisielle målformene skal benyttes. Minst 25 pst. av innholdet skal være på nynorsk. e. NRK plikter å sende innhold som enten er produsert i, eller som tar det innholdsmessige utgangspunkt i, distriktene. NRK skal ha distriktssendinger alle hverdager. f. NRK skal formidle norsk kultur og en bred variasjon av norske kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og offentlige kulturinstitusjoner. g. NRK skal formidle og produsere norsk musikk og drama. NRK skal formidle norsk film og stimulere det norske filmmiljøet. Minst 35 pst. av musikken som spilles skal være norsk, med vekt på norskspråklig og/eller norskkomponert musikk. NRK skal holde et fast orkester som dekker et bredt repertoar fra underholdningsmusikk til symfonisk musikk. h. NRK skal formidle kulturarven i Norge. Arkivene til NRK er en del av denne. NRK skal arbeide for å digitalisere og tilgjengeliggjøre disse arkivene for befolkningen. Arkivtilbudet skal i hovedsak være gratis tilgjengelig. i. NRK skal gjenspeile Norges religiøse arv og mangfold av livssyn og religion i det norske samfunnet. j. NRK skal ha sportssendinger som dekker både bredden i norsk idrettsliv, herunder funksjonshemmedes idrettsutøvelse, og store idrettsbegivenheter. 15 NRK skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping: a. NRK skal tilby tjenester som kan være kilde til innsikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap gjennom programmer av høy kvalitet. b. NRK skal være nyskapende og bidra til kvalitetsutvikling. c. NRK skal kunne formidle samme type tilbud som også tilbys av kommersielle aktører, men bør etterstrebe å tilføye sitt tilbud et element av økt samfunnsverdi i forhold til det kommersielle tilbudet. d. NRKs tilbud skal ha tematisk og sjangermessig bredde. e. NRK skal tilby nyheter, aktualiteter og kulturstoff for både smale og brede grupper, herunder egne kulturprogrammer. Tilbudet skal gjenspeile det mangfoldet som finnes i befolkningen. Blant annet skal NRKs samlede tilbud appellere til alle aldersgrupper. f. NRK skal bidra til økt kunnskap om internasjonale forhold. g. NRK skal formidle innhold fra Norden og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, kultur og språk. h. NRK skal bidra til utdanning og læring, herunder tilby innhold tilrettelagt for skoleverket. i. NRK skal fremme barns rett til ytringsfridom og informasjon, og skjerme barn mot skadelige former for innhold. NRK skal ha daglige norskspråklige programmer for barn under 12 år, jevnlige norskspråklige programmer for unge, og jevnlige programmer for barn og unge på samisk. 16 NRKs allmennkringkastingstilbud skal være ikke-kommersielt: a. NRKs redaksjonelle avgjørelser skal ikke være styrt av kommersielle hensyn. b. NRKs allmennkringkastingstilbud på radio, fjernsyn og tekst-tv skal være reklamefritt og skal ikke inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til konsernets kommersielle tjenester og produkter. c. NRK kan ha reklame på Internett, med unntak for nettsider som har barn som målgruppe. NRK skal tilstrebe et tydeligst mulig skille mellom allmennkringkastingstilbudet og kommersielle tjenester tilbudt på Internett. Nedlastingstjenester som tilbys innenfor allmennkringkastingstilbudet skal ikke inneholde reklameinnslag. Det bør utvises særlig varsomhet med å tilby innhold som utsetter publikum for kommersielt press. Dette gjelder særlig for programmer rettet mot barn og unge