NRKs distriktprogramråd

Transkript

1 NRKs distriktprogramråd Februar

2 Velkommen som rådsmedlem Velkommen som medlem i et av NRKs 15 distriktsprogramråd. Kringkastingsloven fastsetter at det skal være et folkevalgt råd for hvert distriktskontor. Rådet oppnevnes av fylkestinget for 4 år om gangen. Distriktsprogramrådet skal uttale seg om hovedlinjene i programvirksomheten til distriktskontoret og om de programsaker som legges fram av NRK. Rådet skal være et bindeledd mellom NRK og publikum. Som medlem i distriktsprogramrådet har du en viktig rolle som talsperson for NRKs eiere og brukere. Dine synspunkter om distriktskontorets programtilbud og øvrige virksomhet er viktig for at NRK kan gi et enda bedre og mer relevant tilbud til folk i det enkelte distrikt. Denne håndboka inneholder en beskrivelse av distriktsprogramrådets virksomhet, en oversikt over NRKs organisasjon og en presentasjon av viktige regler og planer for NRKs virksomhet. 2

3 - En viktig jobb Velkommen som nyvalgt medlem i et av NRKs 15 distriktsprogramråd. Distriktsprogramrådene gjør en svært viktig jobb for publikum og NRK. Rådene er det eneste formelle kontaktpunktet mellom alle dem som bruker NRKs distriktstilbud og det enkelte distriktskontor. NRKs ledere og medarbeidere har løpende kontakt med lyttere, seere og lesere, men det er kun distriktsprogramrådene som representerer en kontinuerlig og strukturert dialog mellom oss og publikum. Skal NRK utføre samfunnsoppdraget på en best mulig måte er vi avhengig av tilbakemeldinger og råd fra publikum. De debatter og meningsytringer som kommer fra distriktsprogramrådene er derfor svært viktige for oss. Distriktsprogramrådet er ikke bare viktig for distriktskontoret. Også NRKs øverste ledelse ønsker å møte rådet for å diskutere viktige saker. I løpet av rådets funksjonsperiode ønsker både kringkastingssjefen og jeg å møte rådet. Skal rådet fungere godt er det viktig at både rådets leder og rådsmedlemmene tar initiativ for å diskutere saker. Det er også viktig at rådet løpende følger med på distriktskontorets programvirksomhet. Distriktsdivisjonens ledelse holder seg oppdatert om rådets virksomhet ved at vi har dialog med distriktsredaktøren om dette flere ganger i året. Distriktskontorene er en svært viktig del av NRKs virksomhet. Distriktskontorene og det redaksjonelle innholdet som produseres rundt omkring i landet er helt vesentlig for at NRK skal nå de strategiske målene. Distriktsprogramrådene kan gjennom debatt, evalueringer og andre tilbakemeldinger bidra til at vi når disse målene. Lykke til med en viktig jobb for publikum og NRK! Grethe Gynnild-Johnsen Distriktsdirektør 3

4 4... skal uttale seg om hovedlinjene i programvirksomheten...

5 Distriktsprogramrådets mandat Distriktsprogramrådenes mandat finnes i Kringkastingsloven : 7-3. Distriktsprogramrådene Distriktsprogramrådene skal uttale seg om hovedlinjene i programvirksomheten ved distriktskontorene og i de programsaker som kringkastingssjefen eller lederen for distriktskontoret forelegger eller som rådet finner grunn til å ta opp. Kringkastingssjefen og lederen for distriktskontoret kan innhente rådets uttalelse i administrative og økonomiske saker. Det skal være et distriktsprogramråd for hvert distriktskontor. Distriktsprogramrådet skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av fylkestinget for fire år. Et medlem kan bare gjenoppnevnes for én periode. Kongen gir regler om oppnevnelse og sammensetning av distriktsprogramråd der et distriktskontor dekker flere fylker. Kongen kan gi nærmere regler om distriktsprogramrådenes oppgaver og arbeidsmåte. Det betyr at rådet skal uttale seg om følgende typer saker: Programvirksomheten altså det distriktskontoret publiserer i radio, fjernsyn, på nett og mobil. Administrative og økonomiske spørsmål hvis distriktsredaktør eller kringkastingssjef ønsker det. NRK har fra distriktskontorer. Derfor er det 15 distriktsprogramråd. Noen råd dekker ett fylke, mens noen råd dekker to fylker. For å utdype og presisere bestemmelsene i Kringkastingsloven er det laget egne retningslinjer for distriktsprogramrådenes virksomhet: Retningslinjer for oppnevning av distriktsprogramråd Vedtatt av NRK 25. juni ) Distriktsprogramrådenes oppgaver er fastsatt i Kringkastingslovens ) Dekker distriktsprogramrådet to fylker, skal det fylket som har størst folketall oppnevne tre medlemmer. Dekker distriktsprogramrådet flere fylker, skal hvert fylke ha ett medlem, øvrige medlemmer oppnevnes slik at fylket med størst folketall oppnevner første gjenstående medlem, fylket med nest størst folketall andre gjenstående medlem osv. Oppnevner et fylkesting alle medlemmene til distriktsprogramrådet, oppnevner det også lederen. Dekker distriktsprogramrådet mer enn ett fylke, velger rådet selv lederen. 3) Lederen innkaller rådet til møte minst to ganger i året. Innkallingen med sakliste og dokumenter sendes rådets medlemmer senest to uker før møtet. 4) Rådet kan ta opp saker utenfor saklista dersom det er flertall for det blant rådsmedlemmene. 5) Rådet er vedtaksført når minst tre medlemmer er til stede. Lederen for distriktskontoret deltar i drøftingene i rådet. 6) Det føres referat fra møtene. Alle saksdokumenter vedlegges referatet. Kopi av referatene sendes rådets medlemmer og varamedlemmer, distriktsredaktøren, kringkastingssjefen og direktøren for distriktskontorene. 5

6 Fire år med viktige og spennende temaer Distriktsprogramrådet er valgt for fire år. Valgperioden følger fylkestingets valgperiode. Ifølge retningslinjene skal rådet ha minst to møter hvert år. For å være relevant og aktuelt bør rådet vurdere å ha tre eller fire møter i året. Rådet skal behandle ulike typer programspørsmål. Det kan gjøres på ulike måter. Her er noen eksempler: Viktige programsatsinger eller programendringer som distriktskontoret gjennomfører. Henvendelser (ros eller klager) som kommer fra publikum. Tematiske diskusjoner (f. eks nyhetstilbudet, det regionale tilbudet på internett/mobil, morgensendinga i NRK P1 eller distriktsfjernsynet i NRK1). Evaluering av enkeltprogram (som blir avspilt på møtene og så evaluert). Gjennomgang av klagesaker som har vært behandlet i Pressens Faglige Utvalg (PFU). Nedenfor er et forslag til ulike temaer som kan behandles i løpet av valgperioden. Det er opp til det enkelte råd hvilke av temaene rådet ønsker å prioritere: Våren Konstituering av rådet. 2. Orientering om rådets virksomhet og arbeidsform. Presentasjon av distriktskontoret. 3. Møte med NRKs regionale eller øverste ledelse. 4. Programevaluering: Morgensendingene i NRK P1. Høsten Tema: Medieetikk. 2. Programevaluering: Distriktsfjernsynet i NRK1. 3. Programevaluering: Rådet diskuterer enkeltsaker, sendinger eller programvirksomheten generelt. Våren Tema: NRKs regionale dekning av Stortingsvalget Programevaluering: Distriktskontorets tilbud på internett/mobil. 3. Programevaluering: Rådet diskuterer enkeltsaker, sendinger eller programvirksomheten generelt. Høsten Tema: NRKs samfunnsoppdrag. 2. Programevaluering: Distriktskontorets valgdekning. 6

7 Våren Tema: Det flerkulturelle Norge. Hvordan speiler distriktskontoret det flerkulturelle samfunnet? 2. Programevaluering: Distriktskontorets nyhetstilbud i NRK P1. 3. Programevaluering: Rådet diskuterer enkeltsaker, sendinger eller programvirksomheten generelt. Høsten Tema: Språk. Gjennomgang av NRKs språkregler og praktiseringen av disse. 2. Programevaluering. Rådet diskuterer enkeltsaker, sendinger eller programvirksomheten generelt. Våren Tema: NRKs regionale dekning av kommunestyre- og fylkestingsvalget Programevaluering. Rådet diskuterer enkeltsaker, sendinger eller programvirksomheten generelt. Høsten Tema: Distriktsprogramrådets erfaringer og råd til NRK. (Noen fra NRKs ledelse regionalt eller sentralt deltar på dette møtet.) 2. Programevaluering med vekt på distriktskontorets dekning av lokalvalget. 7

8 Slik er NRK organisert 8

9 9

10 NRKs distriktsorganisasjon NRKs distriktsvirksomhet består av 5 regioner og 15 distriktskontorer. Inndelingen følger fylkesinndelingen, men flere distriktskontorer dekker to fylker. Distriktskontorene har ansvaret for svært ulike områder. Nedenfor finnes noen sammenligninger som viser noen av ulikhetene mellom regionene: Fylker 10 NORD MIDT VEST SØR ØST Finnmark Troms Nordland N-Trøndelag S-Trøndelag Møre og Romsdal Oppland Hedmark Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oslo Akershus Østfold Antall DK Folketall ( 15) Areal (km 2 ) Medarbeidere Ulikhetene i bemanning skyldes at enkelte distriktskontorer har større ansvar for riksproduksjon (flere detaljer om det senere i håndboka).

11 Distriktsdivisjonen ledes av ei strategisk ledergruppe bestående av distriktsdirektøren, de fem regionredaktørene, en nyhetssjef og en utviklingsredaktør. Disse har det strategiske og overordnede ansvaret for utvikling og drift av NRKs distriktsvirksomhet. Hver region består av tre distriktskontorer. Regionene skal sikre fleksibilitet og samarbeid på tvers mellom distriktskontorene i regionen, de øvrige regionene og på tvers i hele NRK. De 15 distriktskontorene ledes av hver sin distriktsredaktør. Alle distriktskontorene har ansvar for å produsere innhold fra det enkelte distrikt, publisere distriktssendinger i radio, fjernsyn, og på nett og mobil. Alle distriktskontorer produserer også nyhetsinnhold til rikssendingene i NRK. Mange distriktskontorer har også ansvar for å produsere annet innhold for NRKs rikssendinger. 11

12 Dette produserer distriktskontorene Distriktsprogramrådet skal uttale seg om hovedlinjene i programvirksomheten ved distriktskontoret. Som rådsmedlem bør du derfor følge med på hva distriktskontoret produserer og publiserer. Her er en oversikt over noe av det distriktskontoret tilbyr deg: Det regionale tilbudet I løpet av en hverdag tilbyr distriktskontoret deg følgende: Kl 6 23: Nyheter, aktualiteter og annet redaksjonelt innhold på nett, mobil og sosiale medier. Kl 6 9: NRK P1: Morgensending. Kl 14 17: NRK P1: Ettermiddagssending. Kl : NRK1: Distriktsfjernsyn. Kl : NRK1: Dagsrevyen, med nyhetsinnslag og aktualiteter produsert av distriktskontorene. Kl : NRK1: Distriktsfjernsyn. Kl : NRK1: Dagsrevyen 21 med Norge i dag, med nyhetsinnslag og reportasjer fra distriktskontorene. Riksproduksjon Distriktsdivisjonen har såkalt «sjangeransvar» for viktige områder som natur, livssyn, vitenskap og featuredokumentar. Dessuten har divisjonen viktige oppgaver innen flerkultur og musikk Det betyr at distriktskontorene har ansvaret for en rekke riksprogram, som f. eks. Ut i naturen, Folk, Friluftsmagasinet, Mellom himmel og jord, Salmer til 12 alle tider, radiogudstjenesten, Schrödingers katt, Newton, Ikke gjør dette hjemme og God helg. NRK Trøndelag er divisjonens ressurssenter for radio med omfattende ansvar for mye av riksflatene i NRK P1, fra Norgesglasset og Her og nå, til kvelds- og helgeflater, i tillegg til kanalansvar for radiokanalen NRK P1+. Tilsvarende er NRK Hordaland divisjonens ressurssenter for fjernsyn med blant annet ansvar for flere programmer som viser hele Norge til hele Norge; Norge i dag og Norge Rundt. Brennpunkt-redaksjonen i Bergen leverer årlig 3 programmer til Brennpunkt-flaten i tillegg til nyhetssaker og nettleveranse. NRK Hordaland har med stor suksess utviklet minutt for minutt-konseptet (sakte-tv). Distriktskontorene i Nord-Norge har et spesielt ansvar for journalistikk på nordområdet med fokus på miljø, olje/gass og vårt forhold til Russland. NRK Troms er kompetansesenter for produksjon av barne-tv, med en omfattende produksjon gjennom mange år. NRK Østlandssendingen lager programmer med utgangspunkt i mangfold. Et eksempel er 99 % norsk. I tillegg lager NRK Sogn og Fjordane nynorsk barne-tv. Litt av en jobb produseres i NRK Trøndelag. Divisjonens bidrag til NRK Super sikrer et variert språkmangfold og viser ulike deler av landet. Dette er viktig for identifikasjon og gjenkjenning for barn i hele landet.

13 De øvrige distriktskontorene produserer også en rekke riksprogram. Nyhetsoppdraget Nyhetsoppdraget betyr at distriktskontorene dekker, følger og belyser de viktigste lokale og regionale nyhetene. I dette ligger hendelsesnyheter, planlagte begivenheter og fordypende journalistikk. Alt som publiseres regionalt skal i utgangspunktet ha potensial til å kunne løftes til et nasjonalt publikum i NRKs riksdekkende nyhets- og aktualitetstilbud på alle plattformer. Distriktskontorene har et spesielt ansvar for å dekke nyhetsområder som ikke blir overvåket av andre mediehus (såkalte blindsoner ). Samarbeid med andre Flertallet av distriktskontorene har et bredt spekter av redaksjonelt samarbeid med regionale og lokale mediehus og andre eksterne aktører. Det finnes mer enn 150 mediebedrifter i Norge. NRK er den desidert største og den eneste med forutsigbar økonomi. NRK kan i et samarbeid med lokale mediehus løfte fram begivenheter som kan nå fram til et større publikum. 13

14 NRK-plakaten NRK-plakaten ble innført i 2007 og er senere revidert. Senest av NRKs generalforsamling, som er Kulturdepartementet, i juni Plakaten eller måldokumentet definerer statens krav og forventninger, og setter dermed rammene for virksomheten NRK driver. I NRKs vedtekter er NRK-plakaten å finne som del 2 - II: NRK-plakaten II NRKs allmennkringkastingsoppdrag 12 NRK skal understøtte og styrke demokratiet : a. NRKs samlede allmennkringkastingstilbud skal ha som formål å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet. b. NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser. NRK skal ha en bred og balansert dekning av politiske valg. Samtlige partier og lister over en viss størrelse omtales normalt i den redaksjonelle valgdekningen. c. NRK har som oppgave å avdekke kritikkverdige forhold og bidra til å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. d. NRK skal være redaksjonelt uavhengig. NRK skal verne om sin integritet og sin troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av politiske, ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Virksomheten skal preges av høy etisk standard og over tid være balansert. Saklighet, analytisk tilnærming og nøytralitet skal etterstrebes, jf. bl.a. prinsippene i Redaktørplakaten, Vær 14 Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. 13 NRK skal være allment tilgjengelig: a. NRKs tre hovedkanaler for hhv. radio og fjernsyn skal være tilgjengelige for hele befolkningen. NRK skal søke en bredest mulig distribusjon av sitt øvrige programtilbud. b. Det skal som utgangspunkt ikke kreves betaling for NRKs allmennkringkastingstilbud. NRKs tre hovedkanaler for hhv. radio og fjernsyn skal være gratis tilgjengelige for alle lisensbetalere på minst én distribusjonsplattform. c. Ved utformingen av NRKs tilbud må det tas hensyn til funksjonshemmede, bl.a. skal NRK ta sikte på at alle fjernsynsprogrammer blir tekstet. d. NRK skal være til stede på, og utvikle nye tjenester på alle viktige medieplattformer for å nå bredest mulig ut med sitt samlede programtilbud. e. NRK bør så langt som mulig benytte åpne standarder, så fremt ikke økonomiske eller kvalitative hensyn taler imot dette. 14 NRK skal styrke norsk språk, identitet og kultur: a. NRK skal reflektere det geografiske mangfoldet i Norge og ha et godt lokalt tilbud og lokal tilstedeværelse. b. NRK skal bidra til å styrke norsk og samisk språk, identitet og kultur. En stor andel av tilbudet skal ha norsk forankring og speile norske virkeligheter. NRK skal ha programmer for nasjonale og språklige minoriteter. NRK skal ha daglige sendinger for den samiske befolkning. c. NRK skal formidle kunnskap om ulike grupper og om mangfoldet i det norske samfunnet. NRK skal skape arenaer for debatt og informasjon om Norge som et 4flerkulturelt

15 samfunn. d. NRKs tilbud skal i hovedsak bestå av norskspråklig innhold. Begge de offisielle målformene skal benyttes. Minst 25 pst. av innholdet skal være på nynorsk. e. NRK plikter å sende innhold som enten er produsert i, eller som tar det innholdsmessige utgangspunkt i, distriktene. NRK skal ha distriktssendinger alle hverdager. f. NRK skal formidle norsk kultur og en bred variasjon av norske kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og offentlige kulturinstitusjoner. g. NRK skal formidle og produsere norsk musikk og drama. NRK skal formidle norsk film og stimulere det norske filmmiljøet. Minst 35 pst. av musikken som spilles skal være norsk, med vekt på norskspråklig og/eller norskkomponert musikk. NRK skal holde et fast orkester som dekker et bredt repertoar fra underholdningsmusikk til symfonisk musikk. h. NRK skal formidle kulturarven i Norge. Arkivene til NRK er en del av denne. NRK skal arbeide for å digitalisere og tilgjengeliggjøre disse arkivene for befolkningen. Arkivtilbudet skal i hovedsak være gratis tilgjengelig. i. NRK skal gjenspeile Norges religiøse arv og mangfold av livssyn og religion i det norske samfunnet. j. NRK skal ha sportssendinger som dekker både bredden i norsk idrettsliv, herunder funksjonshemmedes idrettsutøvelse, og store idrettsbegivenheter. 15 NRK skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping: a. NRK skal tilby tjenester som kan være kilde til innsikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap gjennom programmer av høy kvalitet. b. NRK skal være nyskapende og bidra til kvalitetsutvikling. c. NRK skal kunne formidle samme type tilbud som også tilbys av kommersielle aktører, men bør etterstrebe å tilføye sitt tilbud et element av økt samfunnsverdi i forhold til det kommersielle tilbudet. d. NRKs tilbud skal ha tematisk og sjangermessig bredde. e. NRK skal tilby nyheter, aktualiteter og kulturstoff for både smale og brede grupper, herunder egne kulturprogrammer. Tilbudet skal gjenspeile det mangfoldet som finnes i befolkningen. Blant annet skal NRKs samlede tilbud appellere til alle aldersgrupper. f. NRK skal bidra til økt kunnskap om internasjonale forhold. g. NRK skal formidle innhold fra Norden og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, kultur og språk. h. NRK skal bidra til utdanning og læring, herunder tilby innhold tilrettelagt for skoleverket. i. NRK skal fremme barns rett til ytringsfridom og informasjon, og skjerme barn mot skadelige former for innhold. NRK skal ha daglige norskspråklige programmer for barn under 12 år, jevnlige norskspråklige programmer for unge, og jevnlige programmer for barn og unge på samisk. 16 NRKs allmennkringkastingstilbud skal være ikke-kommersielt: a. NRKs redaksjonelle avgjørelser skal ikke være styrt av kommersielle hensyn. b. NRKs allmennkringkastingstilbud på radio, fjernsyn og tekst-tv skal være reklamefritt og skal ikke inneholde spesielle salgsfremmende henvisninger til konsernets kommersielle tjenester og produkter. c. NRK kan ha reklame på Internett, med unntak for nettsider som har barn som målgruppe. NRK skal tilstrebe et tydeligst mulig skille mellom allmennkringkastingstilbudet og kommersielle tjenester tilbudt på Internett. Nedlastingstjenester som tilbys innenfor allmennkringkastingstilbudet skal ikke inneholde reklameinnslag. Det bør utvises særlig varsomhet med å tilby innhold som utsetter publikum for kommersielt press. Dette gjelder særlig for programmer rettet mot barn og unge. 15

16 d. Lisensmidler og andre offentlige inntekter skal ikke subsidiere kommersielle aktiviteter. Det skal være et klart regnskapsmessig og driftsmessig skille mellom NRKs kommersielle aktiviteter og allmennkringkastingsvirksomheten. e. NRKs allmennkringkastingstilbud, både i tradisjonell programvirksomhet og i form av nye medietjenester, skal hovedsakelig finansieres ved kringkastingsavgift. f. NRK skal kunne videreutvikle kommersielle tjenester som genererer overskudd som bidrar til å finansiere allmennkringkastingstjenester. Den forretningsmessige virksomheten skal være forenelig med de krav til kvalitet og integritet som gjelder for NRK 17 NRK skal ha et attraktivt innholdstilbud på Internett, mobil-tv mv. a. NRKs tjenester på Internett skal samlet i levende bilder, lyd og tekst i det minste inneholde et løpende oppdatert tilbud av: Nasjonale og internasjonale nyheter Et eget regionalt nyhets- og innholdstilbud Egenutviklet innhold for barn og unge Fakta- og bakgrunnsinformasjon for nyheter, debatt og aktuelle samfunnsspørsmål Kunst og kultur Sport og underholdning Tjenester og spill som stimulerer til interaktiv deltakelse b. NRK skal gjøre flest mulig av sine radio- og fjernsynsprogrammer tilgjengelig på Internett, både ved samtidig distribusjon og som arkivtjeneste for nedlasting og/eller individuell avspilling. NRK skal herunder minimum gjøre tilgjengelig hele sin egenproduserte sendeflate fra de siste sju dager som arkivtjeneste, forutsatt at dette ikke innebærer uforholdsmessig høye kostnader. NRK skal etterstrebe at også mest mulig av den øvrige sendeflaten fra siste sju dager gjøres tilgjengelig som arkivtjeneste. c. NRKs programtilbud på Internett skal som hovedregel være gratis. Bruksavhengige kostnader som knyttes til programtilbudet skal likevel kunne kreves dekket ved brukerbetaling. d. Bestemmelsene i forrige ledd skal ikke være til hinder for at NRK tilbyr programmer som kommersielle utgivelser. Slike utgivelser er ikke å anse som del av allmennkringkastingstilbudet og skal ikke ha et omfang som undergraver hovedprinsippet om at NRKs programtilbud på Internett skal være gratis. e. NRK skal stimulere til kunnskap, forståelse og bruk av andre medieplattformer blant brukere i alle aldre. --- (NRK-plakaten er i sin helhet innarbeidet i NRKs vedtekter kap. II. Vedtekter for Norsk rikskringkasting AS ble fastsatt i konstituerende generalforsamling 30. april 1996, sist endret i generalforsamling 10. juni 2014.) 16

17 NRK skal reflektere det geografiske mangfoldet i Norge og ha et godt lokalt tilbud og lokal tilstedeværelse 17

18 NRKs redaksjonelle etikkregler Dette er etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). De er vedtatt av Norsk Presseforbund (NP) første gang i 1936, senere revidert i 1956, 1966, 1975, 1987, 1989, 1990, 1994, 2001, 2005, 2007, 2013 og 2015 (gjeldende fra ). Kommentarer som gjelder spesielt for NRK er oppført i underpunkter med kursiv tekst. NRKs redaksjonelle virksomhet følger medienes felles etiske regelverk. På noen områder har NRK egne presiseringer i forhold til det som finnes i det felles etiske regelverket. De begrensninger som NRK har satt overfor sine medarbeidere i etikkhåndboka er begrunnet i Vær varsom-plakaten. Det betyr at du som redaksjonell medarbeider i NRK skal følge Vær varsom-plakaten med NRKs interne kommentarer. Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet. De etiske reglene gjelder også for redaksjonelle oppdragstakere og midlertidig ansatte i det tidsrommet de er tilknyttet NRK. Dette skal nedfelles i avtalen NRK inngår med oppdragstakere og midlertidig ansatte. Oppdragstakere og midlertidig ansatte har opplysningsplikt overfor NRK om andre oppdrag og bindinger. NRKs redaksjoner skal vise varsomhet ved publisering av redaksjonelt innhold som er produsert av andre. Redaksjonene har et selvstendig ansvar for å påse at de presseetiske reglene er overholdt. Når en redaksjon mottar en klage om brudd på de etiske reglene, skal det alltid vurderes om det er grunnlag for å inngå en minnelig ordning med klageren PRESSENS SAMFUNNSROLLE 1.1 Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn. 1.2 Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. 1.3 Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling. 1.4 Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. 1.5 Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. 2 INTEGRITET OG TROVERDIGHET 2.1 Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold og avgjør med endelig virkning spørsmål om redaksjonelt innhold, finansiering, presentasjon og publisering. Redaktøren skal opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Redaktøren skal verne om redaksjonens produksjon av fri og uavhengig journalistikk. 2.2 Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.

19 er 2.2.A NRKs redaksjonelle medarbeidere har informasjonsplikt overfor NRK om oppdrag, verv, økonomiske og andre bindinger som kan påvirke eller svekke tilliten til hennes/ hans uavhengighet eller troverdighet. Hver enkelt medarbeider forvalter NRKs omdømmekapital. Redaksjonelle ledere kan innskrenke medarbeideres arbeidsområde hvis verv, oppdrag og interesser påvirker medarbeidernes uavhengighet og troverdighet. 2.2.B NRKs redaksjonelle medarbeidere får ikke permisjon for å arbeide i stillinger som av integritetshensyn gjør det vanskelig å komme tilbake til redaksjonelt arbeid i NRK (f. eks. informasjonsog kommunikasjonsstillinger). 2.2.C NRKs redaksjonelle medarbeidere kan ikke drive medietrening, medvirke i reklame eller salgsfremmende aktiviteter for andre. 2.2.D NRKs redaksjonelle medarbeidere skal ikke medvirke i oppdrag for NRK Aktivum som påvirker deres uavhengighet eller integritet. 2.2.E NRKs redaksjonelle medarbeidere kan være debattledere, konferansierer, holde foredrag eller lignende hvis det blir godkjent av nærmeste redaksjonelle leder. Slike oppdrag skal som regel være ubetalte, men faktiske utgifter og symbolsk honorar kan godkjennes. Betaling for slike oppdrag skaper bindinger som kan være problematiske, og skal derfor alltid godkjennes av redaktør. Det er utarbeidet en egen veiledning for redaksjonelle lederes vurderinger i slike saker. 2.2.F NRK-medarbeidere skal som regel aldri motta eksterne gaver. Hvis en medarbeider mottar slike gaver, kan de kun ha symbolsk verdi. Nærmeste redaksjonelle leder skal alltid orienteres om slike gaver. 2.2.G Medarbeidere som blir invitert til å delta i sosiale arrangementer på grunn av vedkommendes tilsetting i NRK, skal alltid diskutere dette med nærmeste leder. Deltakelse bør ha en redaksjonell begrunnelse. 2.2.H redaksjonelle medarbeidere kan motta eksterne stipend/støtte for studiereiser, men redaksjonelle reiser skal betales av NRK. 2.2.I NRKs redaksjonelle medarbeidere skal i privat sammenheng alltid utvise stor varsomhet når det gjelder ytringer som kan sette medarbeiderens faglige integritet i fare. Varsomhetsreglene i Vær varsom-plakaten og i NRKs tilsettingsvilkår gjelder også ved privat bruk av sosiale medier. Redaksjonelle ledere kan innskrenke medarbeideres arbeidsområde hvis aktivitet på sosiale medier påvirker medarbeidernes uavhengighet og troverdighet. 2.3 Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler, herunder motta penger, varer eller tjenester, som kan oppfattes å være kompensasjon fra utenforstående for redaksjonelle ytelser En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon. 2.6.A NRKs rolle som arrangør eller medarrangør skal ikke sette begrensninger for NRKs kritiske journalistikk. NRKs redaksjoner er alltid uavhengige av NRKs øvrige forpliktelser. 2.7 Journalistisk omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser, også mediets egne, skal være journalistisk motivert og ikke fremstå som reklame. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. Gi aldri tilsagn om journalistiske motytelser for reklame. Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff. 2.8 Skjult reklame er uforenlig med god presseskikk. Kommersielle interesser skal ikke ha innflytelse på journalistisk virksomhet, innhold eller presentasjon. Hvis redaksjonelt stoff er sponset, eller et program har produktplasseringer, skal dette være åpenbart for publikum. Sponsing skal alltid være tydelig merket. Sponsing eller produktplassering i nyhets- og aktualitetsjournalistikk eller journalistikk rettet mot barn, er uforenlig med god presseskikk. Direk- 19

20 te utgifter til journalistisk virksomhet skal som hovedregel betales av redaksjonen selv. Ved unntak skal publikum gjøres tydelig oppmerksom på hva som er finansiert av utenforstående interesser. 2.9 Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelsen. 3 JOURNALISTISK ATFERD OG FORHOL- DET TIL KILDENE 3.1 Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. 3.1.A Det er kun redaktør som kan godkjenne at anonyme kilder blir brukt ved publisering. 3.2 Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling. 3.2.A Sørg for at alle vesentlige relevante fakta er med i saken, at det finnes flere kilder og at budskapet ikke blir spisset mer enn det er dekning for i det fulle faktagrunnlaget. Vær spesielt på vakt når kilder har egne motiver eller interesser i saken. 3.3 Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres. 3.3.A Det bør vurderes om intervjuobjektet skal gjøres oppmerksom på at intervjuer/ uttalelser sannsynligvis blir publisert på flere plattformer og i ulike redaksjonelle sammenhenger, og dermed blir søkbart og tilgjengelig for publikum over lang tid. 3.4 Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er 20 en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon. 3.5 Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende. 3.6 Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående. 3.6.A Utlevering av upublisert materiale skal alltid godkjennes av redaktør. Regelen om varsomhet ved utlevering av upublisert materiale gjelder særlig ved utlevering til offentlig myndighet. 3.7 Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist. 3.8 Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale. 3.8.A Et intervjuobjekt har ikke rett til å trekke avgitte uttalelser, men NRK skal på vanlig redaksjonelt vis vurdere om viktige endringer i intervjuobjekters meninger bør tas med i det som publiseres. 3.9 Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning A Skjult kamera/mikrofon skal alltid godkjennes av redaktør Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det

21 er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberetttiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon A Kilder og intervjuobjekter kan få utgiftsrefusjon. Honorering ut over dette skal alltid godkjennes av redaktør. 4 PUBLISERINGSREGLER 4.1 Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. 4.2 Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer. 4.3 Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende. 4.4 Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier. 4.4.A NRK skal være lojal med å kreditere andre medier. Det er viktig å vise publikum hvor opplysningene i en sak kommer fra. På internett er dyplenking ofte en god måte å kreditere andre mediers journalistiske arbeid. 4.5 Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere. 4.6 Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse. 4.6.A Husk at også bilder av f.eks. steder, bygninger og kjøretøy kan bidra til identifisering. 4.7 Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke. 4.7.A Bruk av bilde og/eller navn skal i slike tilfeller alltid godkjennes av redaktør. Når redaktør ikke har tatt noen avgjørelse unnlater NRK å identifisere. 4.8 Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker. 4.9 Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig De som utsettes for sterke beskyldninger 21

22 skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt A I NRK er samtidig imøtegåelse alltid samme reportasje eller samme nyhetssending/ bulleteng. I lengre magasinsendinger/flater er samtidig imøtegåelse alltid tidsmessig nær opprinnelig reportasje/sak De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegåelse i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk Vær varsom med å lenke fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at lenker til andre medier eller publikasjoner er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene A NRK skal være varsom med å lenke til ulovlig materiale på andre nettsteder. Ved sitat i nyhetssak kan redaktør gjøre unntak Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk A Redaksjonen skal vurdere/moderere kommentarer og debattinnlegg snarest mulig. Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke! 22

23 NRKs språkregler De offisielle språkene i NRK er norsk og samisk. NRK skal bidra til å styrke og utvikle disse språkene. Minst 25 prosent av verbalinnslagene i radio og fjernsyn skal være på nynorsk. 1. Regler 1.1. I nyhetssendinger og programinformasjon skal programledere og annonsører bruke offisielt bokmål eller nynorsk. Redaktørene kan gjøre unntak dersom det ikke er i strid med reglene og retningslinjene nedenfor I andre sendinger og i nyhetsinnslag (reportasjer, rapporter, kommentarer, intervjuer osv.) kan dialekt brukes, også i riksdekkende sendinger, dersom det ikke er i strid med reglene og retningslinjene nedenfor I distriktssendingene bør lokale talemål få godt rom Person- og stedsnavn, tall og tegn skal skrives og uttales i samsvar med regler og råd godkjent av Språkrådet NRK skal følge reglene for offisiell rettskriving. Redaktørene kan gjøre unntak dersom særlige sjangerkrav gjør det hensiktsmessig. 2. Retningslinjer 2.1. Språket skal være tydelig med naturlig betoning og muntlig setningsbygning Medarbeiderne bør være konsekvente i bruken av ord- og bøyningsformer innenfor det enkelte innslag eller program Det bør ikke brukes ord eller uttrykk som er lite kjent eller uforståelige for målgruppa Norske ord og uttrykk skal velges i størst mulig grad NRK skal avspeile mangfoldet i det norske språket, også når det gjelder dialektbruk og uttale farget av andre språk. 3. Råd Godt språk = funksjonelt språk. Språket kan være emosjonelt, saklig, usaklig, provoserende, forsonende, korrekt, tøysete osv., men hensikten med språkbruken bør alltid være klar. Vær særlig oppmerksom på virkemidler som: 3.1. tempo (talehastighet, pauser og pust), 3.2. frasering, 3.3. setningsmelodi, klang og høyde, 3.4. ordvalg og språkbilder, 3.5. struktur og komposisjon, 3.6. kroppsspråk og energi, 3.7. stil og tone, 3.8. personlighet og naturlighet. Virkemidlene skal bidra til at språkbruken i NRK blir klar, kritisk og kreativ. 4. Ansvar Redaktørene har ansvar for at språket i NRK er i samsvar med disse reglene. Vedtatt på NRKs direktørmøte 19. juni

24 24