OPPGAVER TIL MORGENDAGENS JOURNALISTER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OPPGAVER TIL MORGENDAGENS JOURNALISTER"

Transkript

1 OPPGAVER TIL MORGENDAGENS JOURNALISTER - Bli kjent med Vær varsom-plakaten!

2 Side 2 Kompetansemål: Studentene bevisstgjøres på hvordan en journalist opptrer og tenker i ulike situasjoner. De tar stilling til presseetiske problemstillinger og hvordan saker presenteres. De tenker presentasjon, vinkling, målgrupper, budskap og layout. Følgende ligger vedlagt: 6 caser (side 3-8) Retningslinjer for løsning av de seks casene (side 9-13) Vær varsom-plakaten (side 14-16) Hva vet du om Vær varsom-plakaten? (10 spørsmål) (side 17-19) Fasit til Hva vet du om Vær varsom-plakaten? (side 20-22) Sjangeroppgaver (side 23) Eksempler på kompetansemål fra Kunnskapsløftet (side 24) Lenker (side 25) Tema i casene: 1 Politisk demonstrasjon 2 Voldtekt 3 Konsert 4 Bilulykke 5 Krim 6 Fotballkamp Forslag til organisering/arbeidsmetoder: Gruppearbeid muntlig presentasjon Klassediskusjon Forslag til diskusjonsspørsmål: Hvordan kan nyheten bli presentert på forskjellige måter? Tror dere en abonnementsavis (f.eks. Aftenposten) ville ha presentert nyheten på en annen måte enn en løssalgsavis (f.eks. VG)? Hvilke vinklinger tror dere ulike aviser ville ha valgt? Hvilke etiske spørsmål bør journalisten stille seg?

3 Side 3 1 Politisk demonstrasjon Ungdom fra organisasjonen Ungdom i Opprør demonstrerte i går kveld mot kutt i økonomiske midler til drift av ungdomsklubber i Oslo. Demonstrasjonene foregikk utenfor Stortinget til langt utover natten. Ungdommen mener selv de uttrykker seg på en lovlig måte innenfor ytringsfriheten grenser. De mener det er en viktig sak, og at deres budskap må nå frem til politikerne. Eli Mette Olsen var en av dem som passerte demonstrantene på vei hjem. Hun ble presset til side slik at hun falt og forstuet foten. Matvarene hennes ble spredt utover veien. Hun er fortsatt fortvilet over hendelsen. - Det er ikke noe i veien for at de kan demonstrere, noe Grunnloven gir dem full rett til. Men når de går til angrep på tilfeldige forbipasserende og gjør hærverk, må politiet gripe inn. Dette er ikke akseptabelt, forteller politibetjent Roy Knutsen. Foreldre har uttrykt sin bekymring rundt medias dekning av tidligere demonstrasjonssaker. Noen mener medias dekning, med overdreven fokus på de mest aggressive demonstrantene, har bidratt til å hisse opp ungdommen, og at dette kan være en direkte årsak til at de går så langt i sine demonstrasjoner. - Hvordan skal de unge lære hvordan demonstrasjoner kan foregå innenfor lovverket om de ikke får et mer helhetlig og balansert bilde gjennom nyhetene, spurte talsmannen for flere bekymrede foreldre, Knut Andresen. Som journalister, hvem hadde dere ønsket å snakke med? Hvorfor? - Leder for Ungdom i Opprør, Kari Knutsen - Ungdom i Opprør-ungdommene - Politibetjent Roy Knutsen - Eli Mette Olsen - Talsmann for foreldrene, Knut Andresen - Evt. andre Hvordan går dere frem som journalister? Hva er viktig å få frem, og hvorfor? Hvilke typer bilder ønsker dere å knipse? Diskuter mulige løsninger i gruppen. Skriv en tittel og ingress. Tegn en grov skisse hvordan dere tenker layouten på siden og presenter arbeidet for resten av klassen

4 Side 4 2 Voldtekt I går kveld ble en 16 år gammel jente voldtatt bare hundre meter fra en videregående skole som ligger nær hennes hjem. Hun var på vei hjem fra håndballtrening i 21-tiden da en mann av utenlandsk opprinnelse truet henne med kniv, opplyser politiet. Det går mange rykter om hvem som har blitt utsatt for overgrepet. Det er mange forskjellige historier ute og går blant ungdommene. Mange undres også om denne saken har sammenheng med lignende voldtektssaker i Oslo den siste tiden. Mange jenter/kvinner i Oslo-området er redde når de må bevege seg alene ute etter mørkets frambrudd. Jenta som ble utsatt for overgrepet i går kveld er fortsatt i sjokk etter hendelsen, opplyser politiet i en pressemelding. Det har foreløpig kommet inn veldig få tips i saken. Politiet har bestemt at de skal starte en dør-til-dør-aksjon i nabolaget i håp om at noen har sett eller hørt noe. Elevrådslederen ved den videregående skolen, Karoline Hansen, uttalte i dag morges at hun ønsker større sikkerhet for ungdom som må ferdes på denne veien flere ganger ukentlig. Belysning langs hele strekningen, kollektiv transport hjem fra fritidsaktiviteter og mer synlig politi er noen av tiltakene hun nevner. At ungdom skal føle seg utrygg i sitt eget nærmiljø er uhørt, sier hun. Karoline kjenner voldtektsofferet personlig, og kan fortelle at jenta kan stille opp til intervju i deres avis om hun både får være anonym og godkjenne intervjuet før det går i trykken. Som journalister, hvem hadde dere ønsket å snakke med? Hvorfor? - Jenta som ble utsatt for overgrepet - Rektor Arild Iversen - Elevrådsleder Karoline Hansen - Elever ved skolen - Håndballtreneren - Andre spillere på laget - Politibetjent Roy Knutsen - Naboer - Utlendinger - Evt. andre Hvordan går dere frem som journalister? Hva er viktig å få frem, og hvorfor? Hvilke typer bilder ønsker dere å knipse? Diskuter mulige løsninger i gruppen. Skriv en tittel og ingress. Tegn en grov skisse hvordan dere tenker layouten på siden og presenter arbeidet for resten av klassen

5 Side 5 3 Konsert Popgruppen Young Union Return fra USA kommer til Oslo for å holde konsert. Gruppen har hatt stor suksess den siste tiden og klart å markere seg for et stort publikum også i Europa. Med gripende tekster og store musikalske evner har de inntatt hitlistene. Ingen i gruppen har fylt 18 år ennå. De har med seg egen studielærer på turnéen for å kunne fullføre skolen. Gruppen består av fire gutter og en jente. Men det er ikke bare musikken deres som er kommet frem i offentligheten. Utenlandsk presse har tidligere hengt seg mye opp i at medlemmene fra gruppen møttes på et alternativt opplegg for vanskeligstilt ungdom. De fant fort tonen, og musikken var det de alle hadde til felles. Ungdommene har også flere ganger blitt observert sammen på byen sterkt beruset. Mange foreldre og skoler har vist stor skepsis til de unge musikerne på grunn av deres bakgrunn og oppførsel. Dere er journalistene i Aftenpostens ungdomsredaksjon og er utplukket til å dekke konserten. Redaktøren ber dere også om å lage en forhåndssak som omhandler noe annet enn selve konserten. Som journalister, hvem hadde dere ønsket å snakke med? Hvorfor? - Gruppen Young Union Return - Kulturredaktør i Aftenposten - Norske fans - Ansvarlig for den norske konserten - Billettansvarlig - Evt. andre Hvordan går dere frem som journalister? Hva er viktig å få frem, og hvorfor? Hvilke typer bilder ønsker dere å knipse? Diskuter mulige løsninger i gruppen. Skriv en tittel og ingress. Tegn en grov skisse hvordan dere tenker layouten på siden og presenter arbeidet for resten av klassen

6 Side 6 4 Bilulykke Dere jobber kveldsvakt i en avisredaksjon i Oslo. Ved 22-tiden får dere melding om en alvorlig bilulykke i utkanten av byen. Fire ungdommer har kjørt i en fjellvegg. To personer omkom på stedet og to er alvorlig skadet. De omkomne skal være ei jente på 15 år og en gutt på 19 år. De skadede ble fraktet direkte til Ullevål sykehus og tilstanden deres er ikke kjent. Det er fortsatt uklart hvem som kjørte bilen. Et vitne på stedet kan bekrefte at den ene som overlevde heter Ronny Andersen og er 18 år. Vitnet kjørte bak ulykkesbilen, og kjenner Ronny fra skolen. De går andre året på en bilmekanikerlinje. Dere må skrive saken til morgendagens avis, og deadline nærmer seg med stormskritt. Som journalister, hvem hadde dere ønsket å snakke med? Hvorfor? - Ronny Andersen - Foreldre (foresatte) - Vitnet som kjørt bak ulykkesbilen, Andreas Svendsen - Venner av involverte - Politiet - Statens vegvesen - Bilister som kom til stedet etter ulykken - Personer som kjører strekningen daglig - Evt. andre? Hvordan går dere frem som journalister? Hva er viktig å få frem, og hvorfor? Hvilke typer bilder ønsker dere å knipse? Diskuter mulige løsninger i gruppen. Skriv en tittel og ingress. Tegn en grov skisse hvordan dere tenker layouten på siden og presenter arbeidet for resten av klassen

7 Side 7 5 Krim Klokken er 22.00, og dere er på kveldsvakt som journalister i redaksjonen. Det kommer et tips om at en mann i 30-årene er funnet død i en leilighet på Grünerløkka i Oslo. Dere får beskjed om å lage en sak til nettavisen. På kort tid må dere finne ut alt dere kan om hendelsen. Politiet er på stedet og arbeider med tekniske funn. Naboene har samlet seg i bakgården og undrer seg over hva som har hendt. Ingen av dem ser ut til verken å ha hørt eller sett noe, men alle virker til å være rystet over at noe slikt har hendt i deres egen bygård. Mannen var en rolig person, ifølge naboene. Han pleide alltid å hilse høflig i trappeoppgangen. Politiet opplyser at mannen har et rulleblad, og mistenker at noe kriminelt kan ha skjedd. Som journalister, hvem hadde dere ønsket å snakke med? Hvorfor? - Naboene - Familien til den avdøde mannen - Politiet - Andre medier - Venner og bekjente av den avdøde mannen - Evt. andre Hvordan går dere frem som journalister? Hva er viktig å få frem, og hvorfor? Hvilke typer bilder ønsker dere å knipse? Diskuter mulige løsninger i gruppen. Skriv en tittel og ingress. Tegn en grov skisse hvordan dere tenker layouten på siden og presenter arbeidet for resten av klassen

8 Side 8 6 Fotballkamp Dere er sportsjournalister på seriefinalen på Ullevaal stadion mellom Vålerenga og Brann. Stillingen er 1-2 til Brann når det gjenstår et kvarter. Det har vært god stemning under kampen, og heiaropene fyller luften på stadion. Engasjementet ser ut til å være på topp, kommer det fra kommentatorboksen. Helt plutselig er det fullt kaos i den ene svingen. Det er umulig å se hvem av supporterne som har startet opptøyene. Begge supporterleirene er kjent for sin aggressive kjærlighet til laget sitt. Det kan også være at bråket faktisk ikke er mellom de rivaliserende supporterne, men innbyrdes i den ene leiren. Det er vanskelig å se hva som skjer på avstand, bortsett fra at flere og flere ser ut til å bli involvert i slagsmålet på tribunen. Den hersens VIF-klanen må lære å oppføre seg! kommer det fra en som skarrer på r-ene på tribunen bak deg. Sikkerhetsfolk arbeider med å roe ned massene, men situasjonen er så alvorlig at ambulansefolk er kommet til stedet og jobber med å få skadde bort fra tribunen. Journalisten dere sitter ved siden av har hørt noe om at det var flere som diskuterte og kranglet åpenlyst utenfor stadion før kampen også. Han visste ikke hvilke(t) lag de tilhørte. Dommeren stopper hele kampen. På tur ut av stadion får dere vite at mens det var opptøyer på tribunene, ble to av kioskene på stadion ranet. Om det er noen sammenheng mellom ranene og tribunebråket er foreløpig uvisst. Som journalister, hvem hadde dere ønsket å snakke med? Hvorfor? - Fotballspillere - Trenerne - Dommeren - Leder for supporterklubbene - Medlemmer fra supporterklubbene - Andre tilskuere - Politiet - Kioskansatte - Evt. andre Hvordan går dere frem som journalister? Hva er viktig å få frem, og hvorfor? Hvilke typer bilder ønsker dere å knipse? Diskuter mulige løsninger i gruppen. Skriv en tittel og ingress. Tegn en grov skisse hvordan dere tenker layouten på siden og presenter arbeidet for resten av klassen

9 Side 9 Retningslinjer for løsning av de seks casene: Nyhetsoppslagene kan bli svært forskjellige avhengig av hva journalisten og avisen velger å legge fokus på. Det er viktig at saken som kommer på trykk i avisen er informativ. Det som her følger under de forskjellige casene er ment som retningslinjer, og er ingen absolutt fasit. Formålet med disse oppgavene er at elevene blir mer bevisste på presseetikk, og at de kan henvise til Vær Varsom-plakaten i arbeidet med problemstillingene. Vær Varsom-plakaten er pressens egne etiske retningslinjer. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er også oppnevnt av pressen selv, og de vurderer om medier har brutt god presseskikk. Det er viktig at journalistene velger ut noen elementer å fokusere på i en sak. På denne måten vil saken framstå klar og tydelig for mottakeren. Tittel: Beskrivende / interessevekkende / ordspill som har en klar parallell til saken. En treffende tittel er med på å vekke interesse hos leseren. En god tittel kan gjøre at flere ønsker å lese saken. Ingress: En kort beskrivelse av saken, eller er pirrende tekst for å få leserne med videre. Journalisten må ha dekning for sine ord. Fra Vær Varsom-plakaten: Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet. Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke! 1 Politisk demonstasjon Ifølge Grunnloven har alle har rett til å ytre sin mening og demonstrere for sine interesser. Alle kildene som er oppramset i oppgaven er sentrale kilder. Her må journalisten ta valg og gjøre vurderinger over hvilken vinkling som er den beste ut ifra alle opplysningene de vet om saken. En journalist skal presentere enhver nyhetssak objektivt, og så langt det er mulig la flere parter komme til orde uten at saken blir for rotete. Saken må ha et klart fokus for å kunne informere leseren på en best mulig måte. En redaksjon har rett til å vurdere om ethvert materiale som kommer den i hende har informasjons- og nyhetsverdi. Journalisten har i arbeidsoppgave å gjengi et reelt bilde av situasjonen. Aktuelle punkter fra Vær varsom-plakaten: 1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

10 Side Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold. 2 Voldtekt Personer som er utsatt for overgrep kan være i sjokk, og ikke være klar over hva de sier. Dette er ikke noe pressen skal utnytte for å få en oppsiktsvekkende sak. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en nødvendig forutsetning for at pressen skal kunne oppfylle sin samfunnsoppgave. Derfor kan man argumentere for at det ikke er presseetisk riktig å intervjue jenta som ble utsatt for overgrep. Siden hun ønsker å være anonym og kan være ustabil, må journalisten stille spørsmål om hva hennes hensikt med intervjuet er. Naboer eller forbipasserende kan ha sett eller hørt noe. Det er også viktig å ha kontinuerlig kontakt med politiet i tilfelle det skulle dukke opp nye opplysninger i saken. Selv om voldtektsmannen ifølge politiet skal være av utenlandsk opprinnelse, er det viktig at journalisten er bevisst på ordbruken. Formuleringen utenlandsk opprinnelse kan være med på å skape fremmedfrykt. Men på den andre siden er det et kjennetegn ved gjerningsmannen, og siden dette er den eneste opplysningen politiet foreløpig har å arbeide etter kan journalister også argumentere for at dette er et viktig moment å få fram i saken. Dette er et aktuelt diskusjonstema i mange redaksjoner. Det kan komme mye forskjellig informasjon fra elever ved skolen, men her er det vanskelig å vite hvem som har de riktige opplysningene. Ungdommene er i tillegg preget av hendelsen, og det har med stor sannsynlighet vært dagens snakkis på skolen. Personer under 18 år må uansett ha foreldretillatelse til å uttale seg. Elevrådslederen er en god kilde som kan uttale seg. Selv om hun er ung, har hun et tillitsverv som gjør henne til en god talsperson på vegne av ungdommene. Hun kan formidle både følelser og engasjement rundt saken. Aktuelle punkter fra Vær Varsom-plakaten: 3.8. Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

11 Side 11 3 Konsert Medlemmene av gruppen er alle under 18 år. Dette gjør at journalisten har et større ansvar. Det å prøve få et intervju med gruppen kan være en ide. Å snakke med dem om turneen og norgesbesøket kan være med på å gi den norske fansen en informativ og oppdatert artikkel. Journalisten kan selv velge å fokusere på det musikalske rundt gruppen, eller situasjonen rundt alt oppstyret. Man trenger imidlertid ikke å velge enten det ene eller det andre. Saken kan også inneholde begge sider av saken. Her må det ligge journalistiske argument til grunn som forsvarer informasjonen de har valgt å formidle i artikkelen. Foreldrene har rett til å uttrykke sin skepsis til bandets innflytelse på deres yngre fan. Men det at vanskeligstilt ungdom har klart å utvikle interessene sine så langt i fellesskap med andre er bra. Det kan gi et håp til andre ungdommer som sliter med å finne sin plass. Aktuelle punkter fra Vær varsom-plakaten: 1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende. 4 Bilulykke I denne saken er det viktig å få fram riktige fakta om ulykken. Det er først og fremst politiet som kan opplyse noe om dette på det nåværende tidspunkt. De kan si noe om omstendighetene rundt ulykken. Få klarhet i hva som har skjedd, hvor og når. Vet de noe om årsaken til ulykken på dette tidspunktet? Med tanke på at dere har det travelt med å få skrevet en sak, er det begrenset hvor mye man rekker å gjøre. En alvorlig ulykke som dette vil uansett bli fulgt opp med flere saker de nærmeste dagene, og da kan det være aktuelt å ta kontakt med andre kilder. Såpass kort tid etter ulykkestidspunktet er det ikke god presseskikk å gå ut med navn på de omkomne personene. Navnene skal ikke publiseres før politiet frigir dem med tanke på de pårørende. Det vil ikke være god presseskikk å prøve å ta kontakt med en person som var involvert i ulykken eller pårørende på et så tidlig tidspunkt. En bør også være forsiktig med å ta kontakt med venner av de involverte, siden de både er unge og kan være i sjokk etter det som har hendt. Dette kan også gjelde Andreas Svendsen som var vitne til hendingen. Sykehuset bør ringes for å få en oppdatert rapport om de skadedes tilstand før avisen går i trykken. Statens vegvesen kan være en mer aktuell kilde til en eventuell oppfølgingssak senere med tanke på at dere nå har knapp tid.

12 Side 12 Aktuelle punkter fra Vær varsom-plakaten: 4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling. 5 Krim I en sak som dette er utfordringen å få ut nok informasjon. Til en kjapp nyhetssak på internett er politiet den viktigste kilden. Husk at det er mye man ikke vet på det nåværende tidspunkt, så søk først mest mulig konkrete fakta om saken. Deretter kan du gå videre til andre kilder. Hvis naboene er villige til å snakke, kan du ta en prat med noen av dem for å høre deres reaksjoner. Derimot må man være varsom med å ta kontakt med den avdødes familie. Pårørende i sorg og sjokk må tas hensyn til. Journalister skal ikke ta direkte kontakt med dem på dette tidspunktet. Politiet er en sentral kilde i denne saken. Ofte er de svært sparsomme med opplysninger, men spør og grav om det du lurer på. Det er viktig at alt vi publiserer er fakta. I en slik sak vil det alltid være flere medier på åstedet. Noen har kanskje allerede rukket å publisere en nettsak før dere. Husk at vi ikke må stole blindt på at andre mediers opplysninger om saken. Vår egen avis har det hele og fulle ansvar for alt vi publiserer. Husk at hvis du bruker andre medier som kilde, skal de siteres i saken. I den nærmeste omgangskretsen til mannen kan det være informasjon å hente, men husk at dette også er personer som er nært knyttet til mannen. Et annet moment er at det kan komme mye forskjellig informasjon som ikke stemmer eller som er basert på antagelser og synsing. Vi vet ikke ennå om det har skjedd noe kriminelt i saken. Usikkerhetsmomentet er med andre ord stort. Ha dette i bakhodet når du jobber med saken. Aktuelle punkter fra Vær varsom-plakaten: 3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.

13 Side 13 6 Fotballkamp Selv om en del av supporterne er kjent for en viss type oppførsel fra tidligere, er det ingen grunn til at journalisten skal kunne anta at dette er årsaken. Man skal være forsiktig med å trekke paralleller til tidligere saker uten videre. Det er liten grunn til å anta at utsagnet fra supporteren på tribunen bak dere har noe med saken å gjøre. Det er ingen tvil om at det i fotballmiljøet brukes det sterke ord og uttrykk uten at det blir oppfattet som injurierende i vanlig forstand. Ikke alt kan tas bokstavelig. Det må likevel understrekes at sportsjournalistikken ikke kan unntas de presseetiske krav om å skille fakta og kommentar og legge vekt på saklighet og omtanke i all reportasje. Lederne for supporterne kan vite noe om eventuelle konflikter innad i supporterklubbene. Vitner som befant seg i nærheten til der opprøret startet skal kunne gi en beskrivelse av hva som skjedde, men en journalist må være bevist på at tilskuere på fotballkamper kan ha en sterk patriotisk tilnærming til sitt lag og sine supportere. En idé kan være å snakke med sikkerhetsvakter på tribunen. De kan ha fått med seg noe av hva som faktisk skjedde, og kan ha et objektiv syn på hendelsen. Dette kan gjøre dem til gode intervjuobjekter for journalisten. Politiet vil kunne uttale seg om de tror det kan være noen sammenheng mellom opprøret på tribunene og ranet som fant sted samme tid i kiosken på stadion. Aktuelle punkter fra Vær varsom-plakaten: 3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Dersom anonyme kilder tas i bruk, eller redaksjonen tilbys eksklusivitet, må det stilles særlig strenge krav til kildekritikk De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

14 Side 14 Vær Varsom Etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner) Vedtatt av NORSK PRESSEFORBUND Første gang i 1936, senere revidert i 1956, 1966, 1975, 1987, 1989, 1990, 1994, 2001 og Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet. 1. Pressens samfunnsrolle 1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. 2. Integritet og ansvar 2.1. Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag, verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. Avvis også reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet Gi aldri tilsagn om redaksjonelle motytelser for reklame. Det som offentliggjøres, skal være et resultat av en redaksjonell vurdering. Sørg for å opprettholde det klare skillet mellom journalistikk og kommersiell kommunikasjon også ved bruk av pekere og andre koplinger Det er uforenlig med god presseskikk å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelse.

15 Side Journalistisk atferd og forholdet til kildene Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Dersom anonyme kilder tas i bruk, eller redaksjonen tilbys eksklusivitet, må det stilles særlig strenge krav til kildekritikk Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. 4. Publiseringsregler 4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.

16 Side Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falsk inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig imøtegåelse i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk Vær varsom med å opprette pekere fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at pekere til andre medier eller publikasjoner, er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk. Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!

17 Side 17 Hva vet du om Vær varsom-plakaten? 10 spørsmål. Kryss av bak det alternativet du tror er mest riktig! Spørsmål 1 Alternativ A Alternativ B Alternativ C Spørsmål 2 Alternativ A Alternativ B Alternativ C Spørsmål 3 Alternativ A Alternativ B Alternativ C Du er kulturjournalist i ungdomsavdelingen til Aftenposten. Du skal dekke en premierefest for den nye norske filmen Kast bestemor på toget!. Du har selv vært med i filmproduksjonen som assistent, og kjenner godt alle involverte. Er dette roller du som journalist kan kombinere? Ja, dette er en rolle som kan kombineres siden du ikke hadde noe hovedansvar på settet. Det er uansett redaktøren i avisen som skal godkjenne artikkelen før den går i trykken. Dette er et tvilstilfelle. Det finnes verre rolleblandinger. Uansett er dette bare en filmpremiere og ikke en politisk nyhetssak Nei, ingen rolle bør kombineres i journalistikken. En journalist skal være fri og uavhengig av sine kilder. Du har fått i oppgave av redaksjonssjefen å dekke aktivitetene rundt det lokale alpinanlegget i dag. Det er strålende vær og mange har tatt turen på dit. I bilen på vei mot bakkene får du en telefon fra daglig leder ved alpinanlegget. Han tilbyr deg gratis årskort i bakkene om du kan være vennlig å nevne alle tilbudene de har å by på i artikkelen du skal skrive. Hva gjør du? Tar ikke imot tilbudet, fordi det kan svekke troverdigheten din som journalist. Du skulle jo uansett lage saken. Om du nevner tilbudene de har kan vel ikke det skade noen. Det er fristende å si ja til tilbudet. Du ringer til redaksjonssjefen for å høre hva hun mener. Du er på en stor konsert med noen venner og kommer tilfeldigvis i prat med arrangøren. Han er litt bekymret fordi han har oppdaget at noen av nødutgangene er sperret av teknisk utstyr. Konserten er allerede i gang, og han venter med å gjøre noe til han ser hvordan konserten utvikler seg. Du er journalist, men ikke på jobb. Hva gjør du? En journalist er alltid på jobb. Du kontakter redaksjonen og ber dem se på saken. Du fortsetter samtalen med arrangøren om nødutgangene. Etterpå snakker du med noen tilhørere på konserten. Etter konserten drar du til redaksjonen og skriver saken. Siden du ikke er på jobb, avventer du situasjonen. Men du er oppmerksom på om det skjer noe..

18 Side 18 Spørsmål 4 Alternativ A Alternativ B Alternativ C Spørsmål 5 Alternativ A Alternativ B Alternativ C Spørsmål 6 Alternativ A Alternativ B Alternativ C En ansatt i en klesbutikk tipser deg om at sjefen utnytter sine unge ansatte under 18 år. De er underbetalt og får heller ikke overtidsbetaling. Vedkommende ber innstendig om at du ikke forteller noen hvem som har tipset om saken. Du ser nærmere på saken og konfronterer butikksjefen med opplysningene. Han avviser påstandene og lurer på hvor du har fått høre om dette. Han blir rasende og gjør deg oppmerksom på at en slik anklage vil kunne svekke butikkens gode navn og rykte. Hva gjør du? Butikksjefen har rett til å få vite hvem som kommer med kritikk om lønnsforholdene i butikken for å kunne gi et motsvar. Du må derfor fortelle hvem som har kommet med opplysninger for å kunne gå videre med saken. Du føler deg presset til å fortelle at det var en av butikkens ansatte som tipset deg. Navnet holder du tilbake for å ivareta kildevernet. Du nekter å oppgi kilden din og gjør butikksjefen oppmerksom på journalistens kildevern. Jobben din er å finne ut om opplysningene stemmer eller ikke. En jente på 19 år ble forsøkt voldtatt for en ukes tid siden. Hun har tatt kontakt med deg fordi hun vil fortelle om det som skjedde og hvordan det er å takle en slik påkjenning i etterkant. Under intervjuet bryter hun sammen. Hva gjør du? Avbryter intervjuet. Hun er åpenbart ikke i stand til å bli intervjuet om hendelsen ennå. Ser positivt på at hun viser følelser og prøver å beskrive dette så godt du kan i artikkelen. Du fullfører intervjuet og venter med å publisere saken slik at jenta får tid til å tenke gjennom hva hun har sagt, og om hun kan stå for det i ettertid. Tre gutter på 16 år er mistenkt for å ha tent på en mindre skole. Skolen ble totalskadet, men ingen personer var i bygningen. Guttene er elever ved skolen og har tidligere blitt utvist i forbindelse med hærverk. Vitner har observert dem i området i tidsrommet da brannen startet. Hvor mange opplysninger vil du gi i saken? Du skriver navn og alder på de tre guttene det gjelder. Siden de mistenkte har vært utvist fra skolen tidligere, er dette relevante opplysninger til leseren. Du skriver navnet på skolen, men nevner verken navn eller alder på guttene siden de er unge og bare har status som mistenkte i saken. Siden skolen er liten, vil det å oppgi alderen være for identifiserende. Du skriver skolens navn og fokuserer på at skadene på skolen er store. Dette vil få konsekvenser for undervisningen de neste ukene.

19 Side 19 Spørsmål 7 Alternativ A Alternativ B Alternativ C Spørsmål 8 Alternativ A Alternativ B Alternativ C Spørsmål 9 Alternativ A Alternativ B Alternativ C Spørsmål 10 Alternativ A Alternativ B Alternativ C Ei åtte år gammel jente har vært savnet etter en fjelltur i over ett døgn. Leteaksjonen pågår for fullt, og hjelpemannskaper, lokalbefolkning og pressefolk har samlet seg i området. Du er journalist og får øye på moren til den savnede jenta. En journalist fra en konkurrerende avis står og intervjuer henne. Hva gjør du? Man skal være varsom med å ta direkte kontakt med jentas familie, men når andre pressefolk snakker med henne er det nok greit. Du venter til den andre journalisten er ferdig og går da bort for å intervjue henne. Gjør ingen forsøk på å ta kontakt. Det virker som om moren er i stand til å bli intervjuet, men hun kan være i ubalanse. Du tar kontakt med helsepersonell på stedet for å forsikre deg om at hun kan prate med journalister. Du kommer tilbake fra et intervju med en kjent artist og er svært fornøyd med intervjuet. Men da du ser på bildet du tok av henne oppdager du at nesen hennes virker så stor og rød. Hun så jo så mye penere ut i levende live! Hva gjør du? Bildet må trykkes slik det er. Å manipulere pressebilder er ikke tillatt. Du gjør nesen litt kortere og litt mindre rød ved hjelp av bilderedigeringsprogram. Du blir kjempefornøyd med resultatet, og ingen av kollegaene dine kunne se at bildet var manipulert. Dette er bare en liten detalj som ikke har noen betydning for motivet, og da gjelder ikke manipuleringsforbudet. Du syntes bildene er ubrukelig, men kan ikke gjøre noe med det i etterkant. Du bruker i stedet et arkivbilde som ble tatt i en helt annen sammenheng for ett år siden. Du er på jobb og får en sint telefon fra ei jente du intervjuet i 5 på gaten dagen før. Hun har sett saken på trykk i dagens avis, og reagerer på at etternavnet hennes er feil. Hva gjør du? Du beklager feilen og legger ut en kort notis på nettavisen med det rette navnet. Du skriver en rettelse til morgendagens avis og beklager overfor jenta at navnet hennes ble feil. Du beklager feilen, men siden dette bare er 5 på gaten er det ikke nødvendig å trykke noen rettelse i avisen. Flere foreldre til elever på en ungdomsskole står fram og mener at elever blir mobbet av enkelte lærere ved skolen. Du intervjuer foreldrene og skriver førstesidesaken til morgendagens avis. Trenger du å ringe skolen for å få deres versjon av saken? Du vet fra flere hold at lærere mobber elever ved skolen, og ser det ikke relevant at skolen skal få prøve å bortforklare saken i avisen. Det er et problem ved skolen og det er ikke lærerne, men elevene som lider. Du ringer skolen, men ingen har anledning til å snakke med deg. Du legger igjen en beskjed om hva det gjelder på rektors mobiltelefon, og opplyser om at saken vil bli publisert i morgendagens avis. Du får ikke svar før artikkelen går i trykken, og bestemmer deg for å kontakte skolen på nytt i morgen. Du får ikke kontakt med skolen. Derfor holder du tilbake saken til du har fått et intervju med skolen. Det er viktig at de får svare på kritikken i samme sak som foreldrene kommer med sin anklage.

20 Side 20 Fasit til Hva vet du om Vær Varsom-plakaten? Fasit til spørsmål 1 Utdrag fra Vær Varsom-plakaten: 2.3. Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag, verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet. Alternativ A Antall poeng: 0 Alternativ B Antall poeng: 3 Alternativ C Antall poeng: 5 Fasit til spørsmål 2 Er man i tvil om hva en skal gjøre i forskjellige situasjoner skal en alltid ringe til redaksjonssjefen, men i dette tilfelle burde man ikke ta imot årskort uavhengig av hva du velger å publisere i saken. Du er journalisten og du tar valgene. Utdrag fra Vær Varsom-plakaten: 2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelse. Alternativ A Antall poeng: 5 Alternativ B Antall poeng: 0 Alternativ C Antall poeng: 3 Fasit til spørsmål 3 Når du bestemmer deg for å lage en sak, skal du informere kildene om at du er journalist. I dette tilfellet tror arrangøren at han står og prater med deg som privatperson. Utdrag fra Vær Varsom-plakaten: 3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter. Alternativ A Antall poeng: 5 Alternativ B Antall poeng: 0 Alternativ C Antall poeng: 3 Fasit til spørsmål 4 Bare ved å oppgi at informasjonen kom fra en ansatt, kan være med på å identifisere vedkommende. Kildevernet er absolutt for journalister. Om journalisten bryter slike avtaler, kan en nesten garantere at kilden aldri vil komme til å snakke med en journalist igjen. Utdrag fra Vær Varsom-plakaten: 3.4. Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende. Alternativ A Antall poeng: 0 Alternativ B Antall poeng: 3 Alternativ C Antall poeng: 5

Vær Varsom. Vær obs på at plakaten er under revisjon høsten 2007 Magne

Vær Varsom. Vær obs på at plakaten er under revisjon høsten 2007 Magne Her er Vær Varsom-plakaten med Magne Lindholms helt personlige kommentarer. Dere må ikke forveksle det som står i kursiv med Vær Varsom-plakatens innhold! Det som står med normal skrift er normal tekst.

Detaljer

Revisjon av Vær Varsomplakaten

Revisjon av Vær Varsomplakaten SAK 10 Revisjon av Vær Varsomplakaten Revisjonskomiteens mandat fra NP-styret: Komiteen skal vurdere de forslag som er kommet til Presseforbundet, og den skal også på eget initiativ kunne foreslå endringer

Detaljer

Presseetikk med Vær Varsom-plakaten. Oppdatert 2013. Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!

Presseetikk med Vær Varsom-plakaten. Oppdatert 2013. Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke! Presseetikk med Vær Varsom-plakaten. Oppdatert 2013 Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke! Innhold Norsk Presseforbund... 3 Hva er presseetikk?... 4 Vær Varsom-plakaten... 5 Tekstreklame og

Detaljer

Trafikkregler for redaksjonen i Verdens Gang

Trafikkregler for redaksjonen i Verdens Gang GOD SKIKK Trafikkregler for redaksjonen i Verdens Gang Side 1 av 17 Til redaksjonens medarbeidere Verdens Gangs redaksjonelle virksomhet er basert på lover, pressens etiske regelverk og en rekke andre

Detaljer

ETIKK. Du skal ikke lyve, men en dag i året er det lov. I dag er det lov å lyve

ETIKK. Du skal ikke lyve, men en dag i året er det lov. I dag er det lov å lyve Skattedirektørens informasjonsmedarbeider kunne fortelle at dette hadde sammenheng med pris- og avgiftsharmonisering i EU og en bestemmelse i EØS-avtalen som gjorde at vi nå måtte skatte av den gevinsten

Detaljer

tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet

tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet FORORD Tenk før du deler er et aktivitetshefte for å legge til rette for samtaler med barn på mellomtrinnet om deres sosiale liv

Detaljer

Masteroppgave i Dokumentar og journalistikk

Masteroppgave i Dokumentar og journalistikk Masteroppgave i Dokumentar og journalistikk Journalister og dataangrep Studiepoeng 45 Morten Åsland 05/2014. Sammendrag Denne oppgavens formål er å undersøke om norske journalister står ovenfor nye utfordringer

Detaljer

Likes, jus og etikk i sosiale medier

Likes, jus og etikk i sosiale medier Likes, jus og etikk i sosiale medier LIKES, JUS OG ETIKK i sosiale medier Forord side 03 Hvor mange «likes» for at sjefen er en dust? side 04 Administrerende direktør Anne-Kari Bratten, Spekter Sosial

Detaljer

KIRKENS FRIVILLIGE ARBEID FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SEKSUELLE KRENKELSER

KIRKENS FRIVILLIGE ARBEID FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SEKSUELLE KRENKELSER KIRKENS FRIVILLIGE ARBEID FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SEKSUELLE KRENKELSER Januar 2012 FORORD Den norske kirke har siden 1996 hatt prosedyrer og retningslinjer for behandling av overgrepssaker, der den

Detaljer

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid

Detaljer

Trygg og tilstede. En veiviser for barne- og ungdomsorganisasjonene i møte med grenseoverskridende seksuell atferd

Trygg og tilstede. En veiviser for barne- og ungdomsorganisasjonene i møte med grenseoverskridende seksuell atferd Trygg og tilstede En veiviser for barne- og ungdomsorganisasjonene i møte med grenseoverskridende seksuell atferd Landsrådet for Norges Barne- og ungdomsorganisasjoner LNU er et samarbeidsorgan for rundt

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

Hvor uavhengige er vi egentlig?

Hvor uavhengige er vi egentlig? Hvor uavhengige er vi egentlig? Rapport om redaksjonell uavhengighet i Fagpressen Basert på spørreundersøkelse blant journalister, redaktører og utgivere September 2014 Analyse av Nils Øy 1 Forord Til

Detaljer

Når jeg blir stor hvis jeg blir stor

Når jeg blir stor hvis jeg blir stor Når jeg blir stor hvis jeg blir stor om betydningen av at lærere hjelper elevene til å forstå krisepregede nyheter Magne Raundalen Jon-Håkon Schultz 1 Små barn stiller store spørsmål 1 Krisepedagogikk

Detaljer

Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014

Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014 Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014 forord Ungdomshøringen er et forsøk på å nå de ungdommene som ikke vanligvis blir hørt. Dersom voksne ønsker å bli hørt er alt de trenger å gjøre å bruke stemmeretten

Detaljer

MOT OG TILLIT Etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen

MOT OG TILLIT Etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen MOT OG TILLIT Etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen : FORORD Dette er en innføring i etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen. Her presenteres et utvalg av innsikter, begreper, figurer og verktøy

Detaljer

MAKT OG MEDIER. Mediene er viktige bindeledd mellom individ og samfunn, og er ofte avgjørende for vår meningsdanning om verden

MAKT OG MEDIER. Mediene er viktige bindeledd mellom individ og samfunn, og er ofte avgjørende for vår meningsdanning om verden Hva vet du om det som foregår i Kina eller i Sør-Afrika for tiden? Det er få av oss som har vært der, det vi vet eller tror vi vet, er oppfatninger som i stor grad er skapt gjennom massemediene. Hva vet

Detaljer

Tekstreklame i en digital tid

Tekstreklame i en digital tid Tekstreklame i en digital tid Rapport fra Tekstreklameutvalget april 2012 Norsk Redaktørforening Tekstreklame i en digital tid Rapport fra Tekstreklameutvalget Skrevet på oppdrag fra Norsk Redaktørforening

Detaljer

METODERAPPORT SKUP 2013

METODERAPPORT SKUP 2013 METODERAPPORT SKUP 2013 LØRDAG 21. SEPTEMBER 2013 KÅRET TIL ÅRETS AVISMAGASIN De forteller at pappa forgrep seg på dem. Så blir de tvunget til å bo hos ham. Fordi en sakkyndig mener det er best. BARNA

Detaljer

Når sorgen rammer en av dine ansatte. Atle Dyregrov og Kari Dyregrov

Når sorgen rammer en av dine ansatte. Atle Dyregrov og Kari Dyregrov Når sorgen rammer en av dine ansatte Atle Dyregrov og Kari Dyregrov Heftet Når sorgen rammer en av dine ansatte er utgitt av Landsforeningen uventet barnedød. Hovedforfatter er dr. philos Atle Dyregrov

Detaljer

Hvis konflikten trappes opp. Konflikthåndtering. på arbeidsplassen. - for et arbeidsliv som inkluderer

Hvis konflikten trappes opp. Konflikthåndtering. på arbeidsplassen. - for et arbeidsliv som inkluderer Hvis konflikten trappes opp på arbeidsplassen - for et arbeidsliv som inkluderer Idébanken.org for et arbeidsliv som inkluderer 2013 1. opplag 2013 Heftet er utarbeidet av danske Arbejdsmiljøsekretariatet

Detaljer

HVOR GÅR GRENSEN? Om tvang og menneskeverd i psykiatrien

HVOR GÅR GRENSEN? Om tvang og menneskeverd i psykiatrien HVOR GÅR GRENSEN? Om tvang og menneskeverd i psykiatrien 4 Forord 5 Viktige begreper i debatten om tvang 8 Tvang og menneskeverd 10 Snakk til meg! 12 Dobbeltdiagnoser Bruker vi mer tvang overfor det vi

Detaljer

VI og DE En håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer

VI og DE En håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer VI og DE En håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Idé, tekst, oppgaver og illustrasjoner: Siv Lakou Noen tekster og fotos: IMDi Forord I perioden 1999-2001

Detaljer

HVA GJØR OVERGRIPER FOR Å FÅ DEN UTSATTE INN I "OVERGREPSROMMET" OG FORHINDRE AT HAN/HUN GREIER Å FLYKTE DERFRA?

HVA GJØR OVERGRIPER FOR Å FÅ DEN UTSATTE INN I OVERGREPSROMMET OG FORHINDRE AT HAN/HUN GREIER Å FLYKTE DERFRA? HVA GJØR OVERGRIPER FOR Å FÅ DEN UTSATTE INN I "OVERGREPSROMMET" OG FORHINDRE AT HAN/HUN GREIER Å FLYKTE DERFRA? "Grooming" De aller færreste overgrep skjer spontant og brutalt. Mange av de som blir utsatt

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen

Den dialogiske barnesamtalen Den dialogiske barnesamtalen Hvordan snakke med barn om sensitive temaer Åse Langballe 2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no Den dialogiske barnesamtalen Hvordan

Detaljer

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Redaktør: Gerd Vidje Illustrasjoner: Pippip Ferner (www.pippip.no) Design: Aase Bie Trykk: www.kursiv.no

Detaljer

Ulik vektlegging av fremtiden

Ulik vektlegging av fremtiden Trine Cecilie Urdal Ulik vektlegging av fremtiden en studie av barnevernlederes forhold til media Masteroppgave i sosialt arbeid Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for Samfunnsfag i Sammendrag Hvorfor

Detaljer

Jeg vil drømme gode drømmer

Jeg vil drømme gode drømmer Jeg vil drømme gode drømmer Barnehøring om krenkelser i skolen Innspill til djupedalutvalget fra barn og unge som har opplevd mobbing i skolen 2014 innhold Innledning... 3 Hva har barna opplevd?... 4 Ikke

Detaljer

Nordens barn Unge gjør en forskjell! Resultater fra prosjektet «Tidiga insatser för familjer»

Nordens barn Unge gjør en forskjell! Resultater fra prosjektet «Tidiga insatser för familjer» Nordens barn Unge gjør en forskjell! Nordens Velferdssenter Inspirasjonshefte Resultater fra prosjektet «Tidiga insatser för familjer» 1 Nordens barn Unge gjør en forskjell! Utgiver: Nordens Välfärdscenter

Detaljer