Svar på høring - forslag til endring i forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 ved omsetning av bøker

Transkript

1 Mottaker Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2016/ Saksbehandler: Saksansvarlig: Jan Petter Fedje Gjermund Nese Dato: Svar på høring - forslag til endring i forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 ved omsetning av bøker Det vises til brev fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) av 21. oktober 2016, med forslag til endring i forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 ved omsetning av bøker. I høringsbrevet er forskriftens varighet foreslått forlenget til 31. desember For øvrig er det ikke foreslått noen endringer. I gjeldende Bokavtale, fremgår det at avtalens virkninger skulle evalueres av et partssammensatt bransjeråd. Denne evalueringen er vedlagt høringsbrevet. Evalueringen ser på hvilke effekter endringene fra 2015 har medført for e-bokmarkedet og nye litteraturabonnementer. I tillegg sammenlignes fastprissystemet i Norge med enkelte andre land. Evalueringen konkluderer med at hverken erfaringene de siste årene eller forventet utvikling, tilsier endringer i gjeldende forskrift om unntak fra konkurranseloven 10. Konkurransetilsynets kommentarer Konkurransetilsynet har tidligere redegjort for sitt syn på bokbransjens fastprisordning i rapporten Konkurransen i Norge fra 2009, brev til Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet 9. april og 15. oktober 2010, samt brev til Kulturdepartementet 12. april 2012 og 13. mars 2013, som følger vedlagt. Enkelte av standpunktene vil gjengis i det følgende. Konkurransetilsynet vil videre knytte noen kommentarer til konklusjonene i nevnte evaluering. Konkurransetilsynet er av den oppfatning at bokavtalen er konkurransebegrensende og til skade for leserne, både i et kortsiktig og et langsiktig perspektiv. Tilsynet mener derfor at bokbransjens unntak fra konkurranseloven ikke bør videreføres. Konkurransetilsynet har forståelse for ønsket om å bidra til mangfold og bevare det norske språk gjennom bruk av ulike kulturpolitiske virkemidler. Bokavtalen gir imidlertid uheldige konkurransemessige utslag. Svak konkurranse vil føre til høye priser, noe som spesielt påvirker midlere og lave inntektsgruppers muligheter til å kjøpe ny litteratur. Tilsynet vil derfor anbefale at det brukes mest mulig målrettede virkemidler for å oppnå konkrete kulturpolitiske formål.

2 2 Etter Konkurransetilsynets oppfatning, bør forleggere og bokhandlere i større grad stå fritt til å konkurrere, slik regelen er i de fleste andre næringer. I den grad det er behov for kulturpolitiske virkemidler for å sikre mangfoldet, kan dagens mange målrettede tiltak forsterkes og i enda større grad rettes inn mot forfattere og lesere. I evalueringen som er vist til over, konkluderes det blant annet med at hverken erfaringene etter forrige videreføring av bokavtalen fra 1. januar 2015 eller forventet utvikling fremover, tilsier at dagens bokavtale bør avvikles. I evalueringen vises det til tre land som nylig har valgt å videreføre fastprisavtaler på bøker. Videre gis det en oversikt over flere land med fastprissystemer. Evalueringen nevner ikke erfaringer fra land som har avskaffet fastprisordningen. Etter Konkurransetilsynets oppfatning, ville det vært naturlig å vise til erfaringene fra Danmark. Det danske bokmarkedet ble gradvis liberalisert fra Fra 2011 har det ikke vært noen regulering, og priskonkurransen har økt. Regjeringen i Danmark oppnevnte et uavhengig panel bestående av litteraturvitere som fikk i oppdrag å evaluere endringene i bokmarkedet etter I sin siste årsrapport, som omhandler 2015, konkluderer panelet med at mangfoldet ikke er truet. Til tross for mer priskonkurranse, finner de at det er en vekst i antallet utgitte bøker og ingen tilbakegang for danske titler. 1 Erfaringene fra Danmark illustrerer at en friere prissetting på bøker kan gi lavere priser, samtidig som mangfoldet opprettholdes. Videre har Konkurransetilsynet tidligere foretatt en sammenligning av prisene i Norge med prisene i land med liberaliserte bokbransjer. Sammenligningen viste at prisene på bøker synes å være betydelig høyere i Norge. Konkurransetilsynet har som et eksempel sammenlignet bokprisene i Norge med bokprisene i Sverige, som har hatt frie bokpriser siden Undersøkelsen, som gjaldt årene 2010 og 2012, viste at bokprisene i Norge var mellom to og tre ganger så høye som i Sverige på både innbundne bøker og pocketbøker. Prisene var også betydelig høyere på e-bøker i Norge sammenlignet med Sverige. 2 Konkurransetilsynet mener at både troverdigheten og betydningen av evalueringen ville blitt styrket dersom erfaringene fra Danmark og Sverige hadde vært en del av vurderingene. Med hilsen Gjermund Nese (e.f.) avdelingsdirektør Svar på departementsforeleggelse - april 2010.pdf Høringssvar - oktober 2010.pdf Konkurransen i Norge 2009.pdf 1 Bog- og litteraturpanelets årsrapport Gjengitt i Konkurransetilsynets brev til Kulturdepartementet, 12. april 2012.

3 3 Høringssvar - april 2012.pdf Høringssvar - mars 2013.pdf

4 4 Mottaker Postadresse Poststed Kontakt/e-post Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Norge

5 Skilleark ny fil Dokument: 2016/ Svar på høring - forslag til endring i forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 ved omsetning av bøker Fil: Svar på departementsforeleggelse - april 2010.pdf

6 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2010/242 MAB chlu Dato: Svar på departementsforeleggelse - anmodning om uttalelse til forslag om forlengelse og endring av forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker Det vises til brev fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) 5. mars 2010 med anmodning om Konkurransetilsynets uttalelse til forslag om forlengelse og endring av forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker. Departementet ønsker Konkurransetilsynets vurdering av ny Bokavtale 2009 i forhold til Bokavtalen 2004 med hensyn til konkurransebegrensende virkninger. Konkurransetilsynet vil i det følgende først vurdere de konkurransemessige sidene ved bokavtalen. Dernest besvares de særskilte spørsmålene reist av departementet i brev 5. mars. Bakgrunn Konkurransemyndigheter i både Norge og andre europeiske land har i en årrekke vært opptatt av bokbransjen. Praksisen i mange land med bindende videresalgspriser på bøker har vært en viktig årsak til denne oppmerksomheten. Den norske Forleggerforening (DnF) og Den norske Bokhandlerforening (DnB) inngikk den 25. juni 1998 en bransjeavtale hvor bindende videresalgspriser var et sentralt element. Avtalen hadde en varighet til 31. desember 2004 og fikk dispensasjon fra Konkurranseloven av Da den nye konkurranseloven trådte i kraft 1. mai 2004, påpekte Konkurransetilsynet at den eksisterende bransjeavtalen begrenset konkurransen mellom bokhandlerne, og at videreføring av en slik ordning ville være i strid med konkurranseloven 10 om konkurransebegrensende avtaler mellom foretak. Konkurransemyndighetenes betenkeligheter var medvirkende til at det ble utformet en ny bokavtale som innebar en friere salgsordning for bøker. Denne avtalen ble inngått 10. november 2004, trådte i kraft 1. mai 2005, og strekker seg frem til 31. desember Siden også den nye bokavtalen ble ansett som konkurransebegrensende i strid med konkurranseloven 10, var det nødvendig å gjøre unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker gjennom en egen forskriftsbestemmelse. 1 De viktigste endringene i bokavtalen fra 2004 i forhold til den tidligere bransjeavtalen var en oppmykning av fastprisregimet ved at: alle salgskanaler fikk like rabattmuligheter og kunne gi opptil 12,5 prosent rabatt på fastprisbundne bøker, en nedkorting av fastprisperioden, likestilling av ulike salgskanaler, og 1 Forskift av 29. april 2005 nr 367 om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker. Postadresse: Postboks 439 Sentrum 5805 Bergen Besøksadresse: Olav Kyrres gate 8, Bergen Telefon: Telefaks: post@konkurransetilsynet.no

7 2 avskaffing av bokhandlernes enerett på omsetning av skolebøker for grunnskolen og videregående skoler Utvikling i bokmarkedet siden 2004 Konkurransetilsynet har fulgt utviklingen i bokmarkedet etter oppmykningen av fastprisregimet. I 2006 gjennomførte tilsynet en analyse av effektene av friere bokpriser. 2 Undersøkelsen, som var basert på salgsdata fra bokhandlere i 2004 og 2005, viste at det var solgt betydelig mer skjønnlitteratur enn i perioden før 2004, prisene på skjønnlitteratur hadde falt og antall solgte titler hadde økt. Tilsynet gjennomførte i 2008 en ny undersøkelse av salgsutviklingen for perioden Hovedkonklusjonene i denne undersøkelsen var de samme som i den forrige undersøkelsen; boksalget hadde økt, prisene hadde falt og antall solgte titler hadde økt. Undersøkelsen viste også at bøker var blitt billigere over tid; der fastprisordningen under den gamle avtalen holdt bokprisene høye under fastprisperioden, ble bøker under den nye avtalen solgt med betydelig større rabatter på fastprisen, og rabattene inntrådte tidligere. I 2009 la Telemarksforskning frem en evalueringsrapport, som i følge mandatet fra Kultur- og kirkedepartementet hadde som formål å undersøke om Bokavtalen [er] et mer effektivt litteraturpolitisk virkemiddel enn Bransjeavtalen. 4 Rapporten gjennomgår nyere erfaringer på området. Rapporten inneholder en grundig analyse av utviklingen i bransjen, og understøtter konklusjonene i tilsynets egne analyser. Hvorfor er en bokavtale med faste priser nødvendig? Avtalen mellom Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening fastsetter rammevilkår for salg av bøker i Norge. Forlag og bokhandlere er tilsluttet bransjeavtalen gjennom sitt medlemskap i de to respektive bransjeforeningene. Gjennom avtalen gis det enkelte forlag anledning til å binde utsalgsprisen på sine bøker i utgivelsesåret og frem til og med 30. april året etter. Bindende videresalgspriser i en bestemt periode etter utgivelse er et eksempel på en strategi som i økonomisk teori gjerne benevnes prisskumming eller intertemporal prisdiskriminering. 5 Denne strategien kjennetegnes ved at forlaget først setter en relativt høy pris når boken er ferskvare for å dra inn konsumentoverskudd hos den kundegruppen med størst betalingsvilje. Etter en tid senkes prisen og kvaliteten, dvs. boken kommer i paperbackutgave. Formålet med en slik prisstrategi er å dra inn en større andel av konsumentoverskuddet enn det man kan forvente gjennom uniform prising over tid. I tillegg er det et moment at ved en slik prismodell vil produsenten raskere kunne dekke inn sine faste kostnader knyttet til utgivelsen. Økonomisk teori forteller oss også at for å lykkes med en slik prisstrategi, er det viktig at strategien er troverdig; dvs. at prisen ikke senkes for raskt (ellers vil mange vente med å kjøpe produktet), at ikke noen distributører fristes til å undergrave strategien ved å selge produktet billigere i bindingsperioden, og at den lavere prisen assosieres med et simplere produkt. Dette kjenner vi igjen fra bokmarkedet der den første utgaven normalt kommer i innbundet utgave mens boken senere kommer i en enklere og vesentlig billigere pocketbok utgave. En rekke bøker både innbundne og pocketbøker - selges også senere på Mammut-salg. Forlagene må altså troverdig binde seg til en høy pris for innbundne bøker tilstrekkelig lenge, både for å stimulere bokkjøperne til å kjøpe boken i fastprisperioden og for å få forlag og bokhandlere til å forholde 2 Konkurransetilsynets rapport Effekter av friere bokpriser, (1/2006) 3 Konkurransetilsynets rapport Salgsutviklingen i bokbransjen 2004 til 2007, (1/2008) 4 Se evalueringsrapporten side Se for eksempel Pindyck&Rubinfelds lærebok Microeconomics. Intertemporal prisdiskriminering er nært knyttet til tredje grads prisdiskriminering. Tredje grads prisdiskriminering innebærer en inndeling i kundesegmenter med ulik etterspørselsfunksjon. Intertemporal prisdiskriminering innebærer at de ulike kundesegmentene står overfor ulike priser på ulike tidspunkt.

8 3 seg lojalt til strategien. Bransjeavtalen kan altså betraktes som et redskap for troverdig binding til en prisstrategi basert på prisskumming. Den kan således også være et effektivt redskap for å overføre en større andel av konsumentoverskuddet fra bokkunder til forlag og bokhandlere. Konkurransebegrensende virkninger av Bokavtalen 2009 Bokavtalen 2009 reiser konkurransemessige bekymringer både vertikalt og horisontalt. Den vertikale konkurransemessige bekymringen som følge av avtalen er knyttet til bruken av bindende videresalgspriser. Den horisontale konkurransemessige bekymringen er knyttet til det faktum at avtalen utgjør en kollektiv avtale mellom alle medlemmene av Forleggerforeningen og medlemmene av Bokhandlerforeningen. I henhold til EU-kommisjonens retningslinjer for vertikale restriksjoner er bindende videresalgspriser en såkalt formålsrestriksjon etter konkurranseloven 10. Avtaler som direkte eller indirekte har til formål å begrense konkurransen etter 10 vil normalt være i strid med konkurranseloven. Formålsrestriksjoner vil sjelden eller aldri medføre effektivitetsgevinster som gir grunnlag for unntak etter konkurranseloven 10 tredje ledd, med mindre avtalen også inneholder elementer som fremmer konkurransen. Det er da ikke tilstrekkelig at avtalen gir positive nettovirkninger for avtalepartene eller samfunnet. For at en slik avtale skal kunne aksepteres må avtalen lede til fordeler for forbrukerne, noe som svært sjelden vil være tilfellet. På denne bakgrunn vil Bokavtalen 2009 sin regulering av bindende videresalgspris på bøker på detaljistleddet som utgangspunkt innebære en overtredelse av konkurranseloven 10. Bokavtalen 2009 har i tillegg horisontale aspekt som vil kunne innebære negative virkninger på konkurransen. Når forleggerne setter en fast pris på bøker, innebærer det at forhandlerne ikke kan konkurrere på pris, bortsett fra innenfor den felles fastsatte rabattgrensen på 12,5 prosent. Avtalen begrenser den horisontale priskonkurransen mellom bokhandlerne og det fremgår av avtalen at [d]en norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen plikter å opptre lojalt mot intensjonene og virkemidlene i denne avtalen og skal gjensidig bidra til at deres respektive medlemmer gjør det samme. I tråd med diskusjonen over skaper avtalen således en troverdig binding i forhold til valgte prisstrategi - ikke bare for det enkelte forlag og dets relasjon til sine forhandlere, men for alle medlemmene i Forleggerforeningen i sine relasjoner med alle medlemmene av Bokhandlerforeningen. Slikt sett har avtalen klare fellestrekk med et ulovlig prissamarbeid (kartell) etter konkurranseloven 10. Det er også en økt fare for at forlagene, som følge av bokavtalen, i større grad kan koordinere sine priser. Bindende videresalgspriser og felles utsalgssteder gjør det vanskeligere å avvike fra en høyprisstrategi, og samarbeidet blir derfor mer stabilt. Generelt innebærer kartellsamarbeid en eliminering eller sterk begrensing av konkurransen, og har ofte svært negative virkninger for forbrukerne så vel som for innovasjon og økonomisk vekst i et videre samfunnsøkonomisk perspektiv. Det horisontale aspektet ved bokavtalen reiser prinsipielt sett de samme bekymringene. Det bemerkes også at økonomisk kartellteori beskriver behovet for effektive sanksjoner for at et kartell ikke skal bryte sammen. Det er i denne sammenheng interessant at utkast til ny bokavtale innholder en ny klausul ( 5.2) hvor [s]anksjoner ved brudd [på avtalen] kan avtales mellom foreningene. Det er likevel slik at det kan være effektivitetsgevinster knyttet til horisontalt samarbeid så vel som vertikale avtaler og restriksjoner. Konkurranseloven har da også et effektivitetsforsvar i 10 tredje ledd. Da bokavtalen ble vurdert i 2004, var effektivitetsgevinstene ikke tilstrekkelige til å omfattes av 10, tredje ledd. 6 Løsningen ble at departementet gjennom forskrift unntok bokavtalen fra forbudet mot konkurransebegrensende avtaler. 6 Dette fremgår også av kongelig resolusjon datert 15. desember 2004 om vedtak om tidsavgrenset tillatelser etter konkurranseloven 13 til å forlenge og gjennomføre gjeldende bransjeavtale for omsetning av bøker,

9 4 Bokavtalen som ble inngått i 2004 representerte en oppmykning av fastprisregimet, men ble like fullt vurdert til å være i strid med konkurranseloven. Bokavtalen 2009 er på alle vesentlige punkter lik Bokavtalen Det er ikke noe som tilsier at Konkurransetilsynet vurderer de konkurransemessige sidene ved forslag til ny bokavtale annerledes i dag. Det samme gjelder grunnlaget for unntak etter 10 tredje ledd. Dynamiske effekter/innovasjon Konkurranse er et virkemiddel for å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. I tillegg til kostnadseffektivitet virker også konkurranse stimulerende på innovasjon. Det er ingen grunn til å tro at dette skulle forholde seg annerledes i bokbransjen. Snarere tvert imot; den teknologiske utviklingen vil i tiden fremover i økende grad utfordre bransjen med hensyn til utviklingen av nye produkter og produktvarianter, distribusjonsmåter og forretningsmodeller. Da er det etter Konkurransetilsynets vurdering ikke formålstjenelig å tillate at bransjen å beskytte seg selv mot konkurranse gjennom en ny bokavtale. Tilsynet finner støtte for dette standpunktet i økonomisk litteratur. Canoy et al. peker på at faste priser har uheldige sider i et mer dynamisk perspektiv, bl.a. ved at prisene ikke kan reflektere lokale forhold, og at de discourages the development of innovative distribution channels, since realised cost savings cannot be passed on to consumers. 7 De samme konklusjonene finner vi i Appelman og van den Broek, i en evaluering utført for Netherlands Bureau for Economic Policy Analysis (CPB) og Social and Cultural Planning Office of the Netherlands (SCP): it reduces the incentive for booksellers to gear their stocks and services to demand. It also discourages the development of alternative sales channels, such as the Internet. As a result, the fixed book price can lead to higher average retail prices for books, and thus have a negative impact on the consumption of books. 8 Svekkede insentiver for forhandlere til å tilpasse lagerbeholdning og tjenester til etterspørsel er knyttet til de muligheter faste bokpriser gir til å ta høyere marginer og kryssubsidiere mellom bestselgere og bøker som selger dårligere. Forfatterne konkluderer også med at: Maintaining the present fixed book price system for general and scientific books is not appropriate option given the inefficiency of the system compared with the possible alternatives. Det følger av økonomisk teori, gjennomgått ovenfor, at faste bokpriser vil kunne redusere insentivene til å tilpasse lager til etterspørsel. NRKs Forbrukerinspektørene hadde 10. februar et innslag der det fremgår at I Norge kaster forlagene mellom 3 og 4 millioner bøker hvert år. Dette kan skyldes faste bokpriser og andre sider ved bokavtalen, ettersom den forhindrer forhandler fra i særlig grad å bruke prismekanismen til å selge flere bøker innenfor fastprisperioden, men kan også skyldes andre forhold. Andre negative effekter av bokavtalen Prisskumming, eller intertemporal prisdiskriminering, er som nevnt en strategi for å overføre en større andel av konsumentoverskuddet til produsent. Det kan ikke utelukkes at faste bokpriser, et større produsentoverskudd og kryssubsidiering fra brede til smale utgivelser også gir flere utgivelser samlet sett, samt økt tilgjengelighet gjennom flere bokhandlere, og som sådan understøtter kulturpolitiske målsettinger. Men det er Konkurransetilsynets oppfatning at faste bokpriser er et upresist og kostbart redskap i så måte. Det er heller ingen garanti for at det økte produsentoverskuddet ikke resulterer i økt sløsing (x-ineffektivitet) på forlags- eller distribusjonsleddet, altså et rent samfunnsøkonomisk tap. Utviklingen i Danmark En rekke land det er naturlig å sammenligne seg med har fri prisfastsetting på bøker. Det gjelder for eksempel Sverige, Finland, Island, Storbritannia, Irland og Belgia. I Danmark avvikles systemet med faste 7 Canoy, M, J. C. van Ours og F. van der Ploeg (2006), The Economics of Books, i Handbook of the Economics of Art and Culture, North-Holland, side Se

10 5 bokpriser når den eksisterende avtalen opphører ved utgangen av Dagens avtale er basert på en frivillig avtale fra 2006 mellom den danske Konkurrencestyrelsen og Forlæggerforeningen som bl.a. innebar at det bare kunne fastsettes faste priser på 10 % av forlagets danske nyutgivelser i utgivelsesåret og de påfølgende fem måneder. 9 Det fremgår derimot av opplysninger fra Boghandlerforeningen og Forlæggerforeningen i Danmark at kun 1 prosent av danske bøker i handelen i 2008 i praksis var omfattet av fast pris. 10 Det er nærliggende å tro at dette er et resultat av at næringen selv har sett fordelene med å kunne konkurrere langs flere dimensjoner inkludert pris. Avviklingen skjer, i følge en redegjørelse den danske kulturminister holdt i et samråd i Folketingets kulturutvalg 25. september 2009, med samstemmighet fra Forlæggerforeningen, Boghandlerforeningen og Forfatterforeningen. Kulturministeren uttaler at Forlæggerforeningen, Boghandlerforeningen og Forfatterforeningen alle [har] [Overordnet] erkendt, at faste priser er fortid, og at vi nu må bevæge oss videre. I sin begrunnelse for å gå bort fra faste priser peker Kulturministeren på en positiv utvikling i antall skjønnlitterære utgivelser, en økende andel bokkjøpere og et boksalg som har holdt seg på samme nivå i reell verdi siden 2001 da muligheten til å sette fast pris ble frivillig og bokhandlernes enerett på boksalg ble avviklet i Danmark. Disse resultatene er sammenfallende med erfaringene fra det norske markedet som beskrevet tidligere. Kulturministeren peker imidlertid på at det i forbindelse med avviklingen av faste priser kan bli aktuelt å se på andre kulturpolitiske tiltak som kan fremme litteraturen. Konkurransetilsynets anbefaling Konkurransetilsynet er av den oppfatning at bokavtalen er konkurransebegrensende og til skade for forbrukeren både i et kortsiktig og mer langsiktig perspektiv. Avtalen resulterer i høyere priser og påvirker insentivene til å innovere i et marked i stor teknologisk endring. Det vises også til rapporten Konkurransen i Norge der Konkurransetilsynet redegjorde for sitt syn på en fastprisordning i bokbransjen. 11 Kort gjengitt er tilsynet av den oppfatning at bransjeavtalens formål om å sikre forbrukerne tilgjengelighet til et bredt boksortiment gjennom tradisjonelle bokutsalg ikke lenger er like viktig etter fremveksten av nettbutikker og introduksjon av for eksempel e-bøker. Bransjeavtalens formål om å sikre forlagene og bokhandlerne høyere avanser, for derigjennom å oppnå bredere bokproduksjon og hylleutvalg, er ikke velbegrunnet. Samtidig vil fastprisordningen kunne medføre høyere priser mens boken er ny og aktuell, slik at ordningen medfører at nye bøker blir forbeholdt lesere med høy betalingsvilje- og evne. Konkurransetilsynet har iverksatt en spørreundersøkelse om forbrukeradferd i bokmarkedet som utføres av TNS Gallup i mars/april 2010 og dette er ett av flere spørsmål som tilsynet håper å få svar på gjennom undersøkelsen. Resultatene av undersøkelsen forventes ferdigstilt innen utgangen av april Konkurransetilsynets anbefaler at dagens fastprisordning i bokbransjen avvikles. Det bør brukes mest mulig målrettede virkemidler for å oppnå kulturpolitiske målsettinger. En rekke slike virkemidler er allerede på plass, og i rapporten Konkurransen i Norge nevnes blant annet innkjøpsordningen som et eksempel på et slikt konkret virkemiddel. Dersom fastprisordningen i bokbransjen ikke avvikles, bør det etter tilsynets oppfatning gjennomføres vesentlige endringer som i større grad enn i dag gir forlag og forhandlerledd valgmuligheter. Et alternativ er å øke forhandlernes mulighet til å gi større rabatter enn dagens 12,5 prosent. En annen mulighet er å korte ned fastprisperioden ytterligere til en mer avgrenset periode etter utgivelse. Et tredje 9 En kort oversikt over dagens regler i dag er gitt av Konkurrencestyrelsen i dokumentet Bogbranchens samhandelsregler, Rådsmøte den 18. juni 2008 punkt 19, /konkurrenceraadet-den-26-april-2000/bogbranchens-samhandelsregler-mv/. 10 Felles pressemelding fra Boghandlerforeningen og Forlæggerforeningen den 17. februar 2009 er tilgjendelig på webadresse 11 Se Konkurransetilsynets rapport Konkurransen i Norge (2009) side 42 og 43.

11 6 alternativ er å begrense mulighetene til å fastsette pris til kun en andel av forlagets nyutgivelser. I Danmark ble som nevnt en slik ordning gjennomført ved en frivillig avtale mellom Konkurrencestyrelsen og den danske Forlæggerforening. Andelen ble da fastsatt til 10 prosent av utgivelsene. Disse tre alternativene er ikke gjensidig utelukkende, og en praktisk tilnærming kan således være en gradvis økning i rabattsatsen, reduksjon i fastprisperioden og reduksjon i andelen utgivelser som omfattes av fastprisordningen. Det bemerkes at det også bør overveies om avtaleperioden for en eventuell ny bokavtale bør kortes ned fra gjeldende fem år. I søknaden om forlengelse av unntak fra konkurranseloven viser Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen til evalueringen av Bokavtalen 2004 som er foretatt av Telemarkforskning. Søkerne fremhever at de viktige endringene som skyldes Bokavtalen 2004 blant annet er positive erfaringer som er gjort i forhold til priser, salg og bredde. Konkurransetilsynet vil i den forbindelse minne om at Bokavtalen 2004 innebar en oppmykning av fastprisregimet i Bransjeavtalen De nevnte positive erfaringer tilsier en videre oppmykning etter ovennevnte linjer. Dette vil gi bransjen erfaring med fordelene med fri prisfastsetting. I tillegg gir det gode muligheter for myndighetene til å evaluere effektene av en slik gradvis oppmykning. Nærmere om FADs øvrige spørsmål Eksisterende enkeltunntak etter 13 Forutsatt at alle foreslåtte konkurransebegrensende tiltak i ny Bokavtale 2009 skal unntas, anmodes tilsynet om å ta stilling til om gjeldende enkeltunntak etter konkurranseloven 13 bør innarbeides i unntaksforskriften. Dette enkeltunntaket gjelder bokgruppe 2 (fagbøker til universitet og høyskole) 12, som fortsatt følger fastprisreglene i Bokbransjeavtalen av Gjeldende enkeltunntak for fagbøker fremgår av kongelig resolusjon datert 28. mai 2008 om forlengelse av fastprisordingen for fagbøker ut I gjeldende forskrift av 29. april 2005 nr. 367 om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker, 3, fremgår at fastprisordningen ikke skulle gjelde for fagbøker og lærebøker for høyere utdanning. Fagbøker skulle behandles på lik linje med skolebøker til grunnskole og videregående skole. 15 Forutsatt at en fastprisordning fortsatt skal gjelde for fagbøker (bokgruppe 2), vil dette kreve unntak fra konkurranseloven 10. I så tilfelle anser Konkurransetilsynet det som hensiktmessig at et slikt unntak også inntas i en felles unntaksforskrift gitt med hjemmel i konkurranseloven 3 16 av hensyn til forutberegneligheten for de unntaket retter seg mot. Endringer i utkast til ny bokavtale Det fremgår av fellessøknaden fra Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen at det foreslås flere endringer i Bokavtalen 2009 i forhold til Bokavtalen FAD ber Konkurransetilsynet vurdere om de foreslåtte endringene dekker behovet for unntak etter konkurranseloven 10. FAD har pekt på at bokgruppe 7 (kommisjonsbøker, lover, forskningsrapporter og tilsvarende) er omfattet av 2009-avtalen. FAD har også pekt på at det er innført en kjøpsplikt for bredde- kulturabonnement for minimum 300 bokhandlere. Etter Konkurransetilsynets vurdering inneholder Bokavtalen 2009 også 12 Oversikt over bokgruppene er gjengitt bak i gjeldende Bokavtale 2004 mellom Den norske Forleggerforening og Den norske Bokhandlerforening, som er tilgjengelig på webadressen Bokbransjeavtalen av 1998 mellom Den norske Forfatterforening og Den norske Bokhandlerforening er tilgjengelig på webadressen Kongelig resolusjon datert 28. mai 2008 er tilgjengelig på webadressen 15 Det fremgår av kongelige resolusjon datert 28. mai 2008 at begrunnelsen for å forlenge fastprisordningen ut levetiden til Bokavtalen 2004, var at Kulturdepartementet ville foreta en evaluering av Bokavtalen 2004, hvor også fagbøker og lærebøker til høyere utdanning ville inngå. Tilsynet finner ikke at evalueringsrapporten til Telemarkforskning tar opp forhold som gjelder fagbøker. 16 Forslaget om å inkludere fagbøker (bokgruppe 2) i fastprisordingen er forskriftsteknisk gjort ved at utkastet til unntaksforskrift 3 er utvidet til omfatte denne bokgruppen, jf også at korresponderende regel om friprisordning i 3 siste ledd kun foreslås å omfatte skolebøker til grunnskole og videregående skole (bokgruppe 1).

12 7 endringer utover dette, men begrenser diskusjonen i dette notatet til de endringer som tilsynet mener er relevant i forhold til konkurranseloven. Hva angår inkludering av bokgruppe 7 i fastprisordningen, kan tilsynet bemerke at denne bokgruppen også er omfattet av ordlyden i 2004-avtalen, men etter gjeldende unntaksforskrift 3 fjerde ledd ikke kan omfattes av fastprissystemet. Prinsipielt mener vi at det er uheldig å foreta en ytterligere utvidelse av fastprisordningens virkeområde. Det er heller ikke mulig å se at bransjeorganisasjonene i søknaden om forlengelse av unntak fra konkurranseloven har begrunnet en slik utvidelse. Tilsynet vil påpeke at kommisjonssalg på vanlige vilkår kan skje uten forskriftsunntak, på samme måte som etter dagens regler. Når det gjelder lover, forskningsrapporter og tilsvarende kan tilsynet ikke se at det foreligger behov for å utvide fastprisordningen. Til dette kommer også at utarbeiding av lovtekster og forskningsrapporter ofte er finansiert av andre enn bokforlag. På denne bakgrunn bør ikke en eventuell unntaksforskrift utvides til å omfatte bokgruppe 7. FAD ber Konkurransetilsynet også vurdere behovet for å innføre en kjøpsplikt på bredde- eller kulturabonnement for minst 300 bokhandlere, jfr. Bokavtalen , og om denne plikten eventuelt vil trenge unntak som må inntas i forskriften. Det fremgår av unntakssøknaden side 15 at per juni 2009 har 323 bokhandlere tegnet enten bredde- eller kulturabonnement. Tilsynet mener at bokhandlernes egen etterspørsel etter litteraturabonnementer viser at det ikke er behov for å regulere en slik kjøpsplikt i Bokavtalen Kjøpsplikten ville også kunne medføre at bokhandlerne blir sittende med et større utvalg av fastprisbundne bøker enn en helhetlig etterspørselsvurdering tilsier. Tilsynet registrerer også at endringen ikke er særskilt reflektert i de to ulike utkastene til unntaksforskrift, men at unntak for litteraturabonnement er videreført i sin gjeldende form. Etter tilsynets oppfatning omfatter denne unntaksregelen et tilbud om å tegne litteraturabonnement. En plikt om å tegne et visst antall abonnementer dekkes ikke av ordlyden. Tilsynet legger ellers til grunn at den omtalte kjøpsplikt neppe er aktuell å gjennomføre alene. På denne bakgrunn er det ikke hensiktsmessig å foreta en endelig vurdering av kjøpsplikten isolert sett i forhold til konkurranseloven. En eventuell forskrift bør også unnta en slik kjøpsforpliktelse fra konkurranselovens forbud. Tilsynet kan legge til at Bokavtalen 2009 også inneholder bestemmelser som forhindrer salgskanalene å uthule prinsippet om fastpris. Salgskanalene forbys å benytte fastprisbøker i forbindelse med lojalitetseller medlemsfordeler, samt å knytte tilbud om bokpakker til kjøp av fastprisbøker. Som Konkurransetilsynet har redegjort for ovenfor er det et sentralt poeng ved fri prisfastsettelse at salgskanalene kan motiveres til innovasjon og effektivisering, samtidig som kostnadsbesparelser kan videreføres til forbrukerne. Bruk av konkurranserettslig lovlige lojalitetsrabatter og pakkeløsninger vil kunne innebære en slik forbrukerorientert praksis, og et forbud mot slike rabattløsninger må betraktes på lik linje med den foreslåtte fastprisordningen. E-bøker og lydbøker FAD vurderer e-bøker og lydbøker til også å være bøker i fastprisordningens forstand. Således bør også disse omfattes av forskriftsunntaket dersom unntaket skal forlenges. Konkurransetilsynet vil i den forbindelse bemerke at søknaden forklarer at Bokavtalen 2009 skal gi adgang til å fastsette pris på alle bøker uavhengig av format, unntatt bokgruppe 1 (skolebøker til grunnskole- og videregående skole) noe som også gjenspeiles i avtaledokumentet. I 2009-avtalen omfattes dermed bokgruppe 8 (lydbøker) og bokgruppe 9 (e-bøker). FAD har ikke bedt om en egen vurdering av hvorvidt e-bøker og lydbøker bør unntas og Konkurransetilsynet har derfor ikke gått inn på en nærmere vurdering av temaet. Tilsynet er derimot av den oppfatning at spørsmålet om likebehandling av ulike distribusjonsformater i en eventuell videreført fastprisavtale, blant annet vil bero på en konkurranserettslig avgrensing av det relevante marked. 17 Konkurransetilsynet har også registrert at det pågår egne diskusjoner om forfatternes royaltyavtaler for e-bøker og e-bok-formatets rettslige stilling i forhold til unntaksregelen merverdiavgiftsloven Se nærmere informasjon om avgrensing av det relevante marked på Konkurransetilsynet hjemmeside

13 8 Forutsatt at e-bøker skal inkluderes i en forlenget fastprisordning, reiser FAD spørsmålet om hvordan likebehandling mellom dokumentformatene rent forskriftsteknisk skal løses. Som FAD bemerker kan definisjonsbestemmelsen utvides til å omfatte ønskede innholdsformater. Fastprisen er knyttet til hver ny utgave. FAD stiller spørsmål ved hva som skal betegnes som en ny utgave av en e-bok. Det fremgår av merknadene til gjeldende unntaksforskrift 3 at en ny utgave er en utgivelse som krever nytt ISBNnummer i samsvar med Nasjonalbibliotekets veiledning. I følge denne veiledningen gjøres det et skille mellom nytt uendret opplag og ny utgivelse. Tilsynet er av den oppfatning av det bør etableres enkle regler for fastprisperiodens lengde for e-bøker. Det antas at forlagene i en eventuell neste fastprisperiode fremdeles vil utgi trykte bøker. En enkel regel vil være å la fastprisperioden for e-bøker korrespondere med den trykte utgaven, alternativt i samsvar med et eventuell nytt nummereringssystem for e-bøker. Med hilsen Magnus Gabrielsen (e.f.) Fungerende avdelingsdirektør Christian Lund seksjonsleder Mottakere: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks Oslo

14 Skilleark ny fil Dokument: 2016/ Svar på høring - forslag til endring i forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 ved omsetning av bøker Fil: Høringssvar - oktober 2010.pdf

15 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 Oslo Deres ref.: /KKI Vår ref.: 2010/713 MAB INTV Dato: Høringssvar - utkast til forskrift om endringer i forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker 1. Innledning Det vises til brev fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) av 30. august 2010 vedlagt høringsnotat med forslag til ny forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker. Konkurransetilsynet har tidligere redegjort for sitt syn på bokbransjens fastprisordning i rapporten Konkurransen i Norge 1 og i brev til FAD 9. april Tilsynets standpunkter vil derfor ikke bli gjentatt i sin helhet nedenfor. Innledningsvis bemerkes imidlertid at bokavtalen, etter tilsynets oppfatning, er konkurransebegrensende og til skade for forbrukerne både i et kortsiktig og mer langsiktig perspektiv. Nedenfor vil tilsynet kort kommentere utkast til ny forskrift i punkt 2. I punkt 3 gis det forslag til endringer som etter tilsynets oppfatning kan bidra til å fremme virksom konkurranse i bokmarkedet. 2. Kommentarer til utkast til ny forskrift Det er få vesentlige endringer i utkast til ny forskrift sammenlignet med eksisterende forskrift. FAD presiserer i høringsbrevet at fastprisordningen for fagbøker (bokgruppe 2) ikke lenger omfattes av unntaksforskriften da eksisterende enkeltunntak etter konkurranseloven 13 ikke videreføres. Konkurransetilsynet støtter en slik endring. For å ivareta hensynet til forutberegnelighet har FAD i utkastet til forskrift foreslått å spesifisere at litteraturabonnementsordningen omfatter en forpliktelse til å tegne abonnementer. Avtaleperioden er også redusert fra fem til fire år. Endringene er i samsvar med Konkurransetilsynets tidligere anbefalinger, og tilsynet slutter seg til disse. Videre foreslår FAD at ordlyden i forskriften 1 skal presisere forskriftens saklige virkeområde til omsetning av bøker uavhengig av lagringsmedium og publiseringsformat, slik at lydbøker og e- bøker også omfattes av forskriften. Etter endringen av ordlyden i 1 forstår Konkurransetilsynet 1 Konkurransetilsynets rapport Konkurransen i Norge 2009 Postadresse: Postboks 439 Sentrum 5805 Bergen Besøksadresse: Olav Kyrres gate 8, Bergen Telefon: Telefaks: post@konkurransetilsynet.no

16 2 forskriften slik at også unntaket i 3 fjerde ledd gjelder uavhengig av hvilket lagringsmedium eller publiseringsformat som er benyttet. Konkurransetilsynet mener det kan være grunn til å presisere dette i merknadene, slik at det fremgår at en bokgruppe som ikke er unntatt fastprisordningen heller ikke er unntatt i e-bok-utgave. I høringsnotatet fremhever FAD at bransjen, som følge av store teknologiske endringer, har behov for en viss stabilitet i offentlige rammebetingelser, og således at fastprisordningen ikke bør avvikles brått. FAD påpeker i høringsnotatet at det ikke er aktuelt med ytterligere forlengelse av forskriftens virketid etter 31. desember 2014, dersom det ikke kan godtgjøres at Bokavtalen gir ønsket litteraturpolitisk gevinst, herunder litterær bredde, kvalitet og tilgjengelighet. Tilsynet imøteser en grundig vurdering i forkant av avtalens utløp i 2014 og vil gjerne bidra til en slik vurdering. 3. Endringer 3.1. Endring i systemet for fastsettelsen av fastprisperiodens lengde Konkurransetilsynet er av den oppfatning at det bør vurderes å endre systemet for fastsettelsen av fastprisperioden. Det fremgår av utkast til forskriften 3 tredje ledd at fastprisperioden opphører senest 1. mai året etter det kalenderåret boken ble utgitt. Tilsynet mener fastprisperiodens lengde bør fastsettes for hver enkelt bokutgivelse, og ikke slik som i dag hvor fastprisperioden for samtlige av fjorårets utgivelser opphører 1. mai året etter. En slik måte å fastsette fastprisperioden på vil etter tilsynets oppfatning begrense aktørenes mulighet til å koordinere sin adferd og stimulere til økt dynamikk i markedet. På bakgrunn av ovennevnte foreslår tilsynet følgende endring av forskrift 3 tredje ledd: Fastprisperioden opphører senest 12 måneder etter den dato boken ble utgitt. Fastprisperioden gjelder uavhengig av hvilket lagringsmedium eller publiseringsformat som benyttes, jf forskriftens 1. Konkurransetilsynet mener dette bør presiseres i merknadene. Det bør også presiseres at ordningen ikke er til hinder for at det avtales ulik maksimalrabatt og settes ulik fastpris, dersom boken utgis som e-bok eller lydbok i løpet av fastprisperioden Adgangen til å avtale ny fastpris, maksimalrabatt og fastprisperiode for nyutgivelser Tilsynet er av den oppfatning at det bør legges begrensninger på adgangen til å avtale ny fastprisperiode for nyutgivelser. I merknadene til forskriften 3 fremgår det at Fastprisen er knyttet til hver ny utgave. En ny utgave er, i samsvar med veiledning fra ISBN-kontoret ved Nasjonalbiblioteket i Norge, en utgivelse som krever nytt ISBN. Det fremgår videre av veiledningen fra ISBN-kontoret at: Et nytt opplag med bare mindre endringer som for eksempel nytt trykkeår, ny pris og rettelser av stavefeil, får samme ISBN som det foregående opplaget. Et nytt omslag alene betinger ikke nytt ISBN-nummer, men i tvilstilfeller skal publikasjonen få et nytt ISBN. Det er naturlig å forstå veiledningen fra ISBN-kontoret slik at det skal ganske små endringer til før et nytt opplag gis et nytt ISBN-nummer, og dermed utløser adgangen til å avtale ny fastprisperiode. En for omfattende adgang til å avtale ny fastprisperiode for bøker som publiseres i ny utgave, innebærer at det ikke blir noen realitet i forskriftens avgrensning av fastprisperiodens lengde, samtidig som det forrykker balansen mellom ønsket om å ivareta de kulturpolitiske mål på den ene siden og behovet og ønsket om fullverdig og virksom konkurranse i bokbransjen på den andre siden. Konkurransetilsynet er av den oppfatning at det kan innebære en uthuling av grensene for fastprisordningen, dersom endringer som nytt omslag, ny papirkvalitet, nytt forord eller begrenset omfang av ny tekst gir mulighet for å avtale ny fastprisperiode. På denne bakgrunn foreslår tilsynet at det tilføyes et nytt fjerde ledd i forskriften 3: Det kan bare avtales ny fastprisperiode som omtalt i tredje ledd for bøker som utgis på nytt, dersom innholdet i boken er vesentlig endret.

17 3 Etter Konkurransetilsynets oppfatning kan det være hensiktsmessig å foreta en nærmere konkretisering i merknadene av hva som ligger i vilkåret om at innholdet må være vesentlig endret. Som nevnt gir fastprisperiodens lengde uttrykk for en balanse mellom antatte kulturpolitiske virkninger og konkurransepolitiske hensyn. Retningsgivende for vurderingen av om innholdet anses vesentlig endret vil derfor være om endringen gir leseren noe kvalitativt nytt sammenlignet med den forrige utgaven. Som en ikke-uttømmende eksemplifisering kan det som ovenfor vises til at følgende endringer ikke er tilstrekkelig til å oppfylle vilkåret om en vesentlig endring av innholdet: nytt trykkeår, ny pris, rettelser av stavefeil, nytt omslag, ny papirkvalitet, nytt forord og et svært begrenset omfang av ny tekst. Det bemerkes at en slik endring innebærer at 3 fjerde ledd i det foreliggende utkast til forskrift, vil bli 3 femte ledd i ny forskrift. Tilsynet har ingen ytterligere merknader til høringsnotatet. Med hilsen Christian Lund (e.f.) seksjonsleder Ingeborg Tveit rådgiver Mottakere: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 Oslo

18 Skilleark ny fil Dokument: 2016/ Svar på høring - forslag til endring i forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 ved omsetning av bøker Fil: Konkurransen i Norge 2009.pdf

19 KONKURRANSEN I NORGE KONTROLL MED FORETAKSSAMMEN SLUTNINGER Bokbransjen og 10 Av Kjell Sunnevåg, utredningsleder i Konkurransetilsynet 1. Innledning Konkurransemyndighetene i Norge og i mange andre europeiske land har i en årrekke vært opptatt av bokbransjen. I Norge har praksisen med bindende videresalgspriser gjennom Bransjeavtalen på bøker vært en viktig årsak til denne oppmerksomheten. Bransjeavtalen mellom Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening fastsetter rammevilkårene for salg av bøker i Norge. Forlagene og bokhandlene er tilsluttet bransjeavtalene gjennom sitt medlem skap i bransjeforeningene. På detaljistleddet vil en bindende videresalgspris på bøker åpenbart virke konkurransebegrensende for de boktitler som er omfattet av fastprisen. Når forleggerne setter en fast pris på bøker, innebærer det at forhandlerne ikke kan konkurrere på pris i bindingsperioden, bortsett fra innenfor den fastsatte rabattgrensen. Da den nye konkurranseloven trådte i kraft fra mai 2004, ble det også klart at den daværende Bransjeavtalen av 25. juni 1998 i utgangspunktet var forbudt etter Denne lov bestemmelsen forbyr konkurransebegrensende avtaler mellom foretak. Bransjeavtalen med en fast pris på bøker innebar både horisontalt samarbeid så vel som at det er et vertikalt avtaleforhold. Konkurransetilsynet påpekte at den gamle avtalen med fastpris ordningen innebar begrenset konkurranse mellom bokhand lerne, og at fortsettelse av en slik ordning ville være i strid med konkurranselo ven 10 om konkurransebegrensende avtaler mellom foretak. 2 Konkurransemyndighetenes betenkeligheter medførte at det ble utformet en ny bransjeavtale, som innebar en friere salgs ordning for bøker i forhold til den gamle avta len. Den nye bransjeavtalen ble inngått 10. november 2004 og trådte i kraft 1. mai 2005, og strekker seg frem til slutten av Siden bransjeavtalen fortsatt representerer en konkurransebegrensing, var det nødvendig å utforme et eget unntak for avtalen gjennom en egen forskriftsbestemmelse 3 som ga unntak fra konkurranseloven 10 for samar beid ved omsetning av bøker. De viktigste endringene i forhold til den gamle avtalen var en oppmykning av fastprisregimet ved at alle salgskanaler har like rabattmuligheter og kan gi opp til 12.5 prosent rabatt på fastprisbundne skjønnlitterære bøker og sakprosa, en nedkorting av fastprisperioden og avskaffing av bokhandlenes enerett på omsetning av skolebøker for grunnskolen og videregående skoler. 4 En av innvendingene fra bokbransjen mot den nye avtalen var at friere prising av bøker ville føre til et redusert utvalg av bøker, spesielt av smal lit teratur. Formålet med dette kapittelet er å se noe nærmere på en del konklusjoner fra teoretisk litteratur og empiriske undersøkelser på området, samt å presentere hovedresultatene fra en undersøkelse som Konkurranse tilsynet gjennomførte av utviklingen i bokmarkedet etter at den nye bransjeavtalen trådte i kraft (se Konkurransetilsynet, 2008). 5 Innledningsvis vil bransjestrukturen bli skissert. 2. Bransjestruktur Boken har en verdikjede som går fra forfatter til leser. Forfatter er produsenten som skriver litterære tekster. Typisk vil et forlag få manuskriptet fra forfatter, vurdere og bearbeider det for utgivelse og sørge for å få det publisert eller offentliggjort. Forlaget får boken trykt og distribuert til forhandlere som selger det videre til de enkelte leserne. Boken i seg selv er et privat gode. Det er en rekke forfattere, en rekke forlag, det er lave etableringskostnader og -barrierer, og leseren har et bredt utvalg av bøker å velge mellom fra ulike forlag og forhandlere. I dag kan også bøker handles med noen tastetrykk på internett. For forfatteren kan en bok være et resultat av en prosess som har tatt mange år, og for leseren har boken en verdi som langt kan overstige markedsprisen, dvs. det som er betalt for boken. Videre er en stor del av kostnadene sunkne 6 før boken trykkes, og trykkekostnadene er lave i forhold til de sunkne kostnadene. I bokbransjen har vi de siste årene sett en betydelig konsentrasjon på forlagsledd, kjededannelse mellom bok- 1 Denne avtalen varte ut 2004 og hadde dispensasjon fra Konkurranseloven av Dispensasjonens varighet var også frem til dette tidspunkt. 2 Konkurransetilsynet (2004). 3 Forskift av 29. april 2005 nr En oppsummering av de viktigste endringene finnes i tabell 2. 5 Hele rapporten kan lastes ned fra 6 Dette er kostnader som er påløpt, og som i liten grad kan gjenvinnes. 35

20 KONKURRANSEN I NORGE BOKBRANSJEN OG 10 Figur 1: Bransjestruktur, markedsområder og verdikjeden for bøker. Figuren viser forlagenes markedsandeler og eierrelasjoner 2007 og bokhandlernes markedsandeler FORFATTER Skjønnlitterære Faglitterære A FORLAG Andre forlag 36,1% Gyldendal 22,4% Aschehoug 14,0% Cappelen Damm 27,5% B Forlagsentralen DISTRI- BUSJON C Sentraldistribusjon Bladcentralen * 99 Andre ,5 48, SALGSKANAL D Netthandel Tanum.no Bokkilden.no Andre 100 Bokklubb De norske Bokklubbene Tanum Bokklubber Andre Ark 15% Unipa 12% Norli 20% Libris 24% Bokhandel Fri Bokhandel 10% Tanum 6% Andre 4% Notabene 8% Direkte salg SLUTT- BRUKER Private Skoler/elever Bibliotek Kilder: Forleggerforeningens bransjestatistikk 2007, tall fra medlemsforlag, markedsandeler 2007; Minifakta, Norsk Bokhandel 2008, Bokhandelforeningen, markedsandeler for bokkhandlere 2006; Bladcentralen, Årsrapport 2007) *) Bladcentralen ANS har syv eiere: Aller Norge AS, Aller Forlag AS, Cappelen Damm AS, Hjemmet Mortensen AS, Egmont Serieforlaget AS, Schibsted Forlag AS og Bonnier Holding Norway AS (Kilde: Ravninfo.no) handlere, i tillegg til vertikal integrasjon mellom forlag og bokhandlerkjeder. De tre store; Gyldendal, Cappelen Damm og Aschehoug, eier og kontrollerer en betydelig andel av bokhandlerkjedene, nettbokhandlene, bokklubbene og distribusjonsselskapene. De viktigste aktørene på de ulike ledd i verdikjeden, og hovedtrekkene i bransjestruktur er vist i figur 1. Verdikjeden i bokbransjen kan videre deles i fire markedsområder 7 som følger: Markedsområde A (norske + utenlandske) utgivelsesrettigheter (forlag forfatter) Dette markedsområdet dekker forlagenes erverv av forfatterrettigheter/manusrettigheter, hvilket vil omfatte norskspråklige rettigheter og erverv av utenlandske rettigheter for oversettelse. Markedsområdet A vil også kunne omfatte markeder for import og videresalg av utenlandsk litteratur på originalspråk. Standardkontrakter synes å være mye benyttet ved inngåelse av 7 Inndelingen i disse fire markedsområdene baserer seg på Commission Decision of 7 January 2004 declaring a concentration compatible with the common market and the functioning of the EEA Agreement (Case No COMP/ M Lagardére/Natexis/VUP) under the Council Regulation (EEC) No 4064/89 avtaler mellom forlag og forfatter. For skjønnlitterære utgivelser benyttes i utgangspunktet faste royaltysatser, som fastsatt i standardavtale mellom Den norske Forfatterforleggerforening (heretter DnF) og Forleggerforeningen. Det er også utferdiget standardavtaler mellom DnF og andre forfatterforeninger. Markedsområde B distribusjon av bøker (forlag distributør) Dette markedsområdet relaterer seg til logistikk og fysisk ombæring av bøker. I Norge er dette markedsområdet organisert med separate distribusjonsløsninger for henholdsvis distribusjon til bokhandel, dagligvare/kiosk, og bokklubb. Ingen av disse distribusjonsløsningene utgjør noe grossistledd. For distribusjonen til bokhandel og dagligvare/kiosk benyttes egne distribusjonsselskaper. Bokklubbene distribuerer til sine medlemmer gjennom vanlig postgang. I Norge er det to store aktører for distribusjon av bøker Forlagssentralen og Sentraldistribusjon. Forlagssentralen eies med like deler av forlagene Aschehoug og Gyldendal, mens Sentraldistribusjon eies med 99 prosent av Cappelen Damm. Disse distributørene inngår avtaler med flere uavhengige forlag. 36