De viktigste endringene i bokavtalen fra 2004 i forhold til den tidligere bransjeavtalen var en oppmykning av fastprisregimet ved at:

Transkript

1 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2010/242 MAB chlu Dato: Svar på departementsforeleggelse - anmodning om uttalelse til forslag om forlengelse og endring av forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker Det vises til brev fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) 5. mars 2010 med anmodning om Konkurransetilsynets uttalelse til forslag om forlengelse og endring av forskrift om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker. Departementet ønsker Konkurransetilsynets vurdering av ny Bokavtale 2009 i forhold til Bokavtalen 2004 med hensyn til konkurransebegrensende virkninger. Konkurransetilsynet vil i det følgende først vurdere de konkurransemessige sidene ved bokavtalen. Dernest besvares de særskilte spørsmålene reist av departementet i brev 5. mars. Bakgrunn Konkurransemyndigheter i både Norge og andre europeiske land har i en årrekke vært opptatt av bokbransjen. Praksisen i mange land med bindende videresalgspriser på bøker har vært en viktig årsak til denne oppmerksomheten. Den norske Forleggerforening (DnF) og Den norske Bokhandlerforening (DnB) inngikk den 25. juni 1998 en bransjeavtale hvor bindende videresalgspriser var et sentralt element. Avtalen hadde en varighet til 31. desember 2004 og fikk dispensasjon fra Konkurranseloven av Da den nye konkurranseloven trådte i kraft 1. mai 2004, påpekte Konkurransetilsynet at den eksisterende bransjeavtalen begrenset konkurransen mellom bokhandlerne, og at videreføring av en slik ordning ville være i strid med konkurranseloven 10 om konkurransebegrensende avtaler mellom foretak. Konkurransemyndighetenes betenkeligheter var medvirkende til at det ble utformet en ny bokavtale som innebar en friere salgsordning for bøker. Denne avtalen ble inngått 10. november 2004, trådte i kraft 1. mai 2005, og strekker seg frem til 31. desember Siden også den nye bokavtalen ble ansett som konkurransebegrensende i strid med konkurranseloven 10, var det nødvendig å gjøre unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker gjennom en egen forskriftsbestemmelse. 1 De viktigste endringene i bokavtalen fra 2004 i forhold til den tidligere bransjeavtalen var en oppmykning av fastprisregimet ved at: alle salgskanaler fikk like rabattmuligheter og kunne gi opptil 12,5 prosent rabatt på fastprisbundne bøker, en nedkorting av fastprisperioden, likestilling av ulike salgskanaler, og 1 Forskift av 29. april 2005 nr 367 om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker. Postadresse: Postboks 439 Sentrum 5805 Bergen Besøksadresse: Olav Kyrres gate 8, Bergen Telefon: Telefaks: post@konkurransetilsynet.no

2 2 avskaffing av bokhandlernes enerett på omsetning av skolebøker for grunnskolen og videregående skoler Utvikling i bokmarkedet siden 2004 Konkurransetilsynet har fulgt utviklingen i bokmarkedet etter oppmykningen av fastprisregimet. I 2006 gjennomførte tilsynet en analyse av effektene av friere bokpriser. 2 Undersøkelsen, som var basert på salgsdata fra bokhandlere i 2004 og 2005, viste at det var solgt betydelig mer skjønnlitteratur enn i perioden før 2004, prisene på skjønnlitteratur hadde falt og antall solgte titler hadde økt. Tilsynet gjennomførte i 2008 en ny undersøkelse av salgsutviklingen for perioden Hovedkonklusjonene i denne undersøkelsen var de samme som i den forrige undersøkelsen; boksalget hadde økt, prisene hadde falt og antall solgte titler hadde økt. Undersøkelsen viste også at bøker var blitt billigere over tid; der fastprisordningen under den gamle avtalen holdt bokprisene høye under fastprisperioden, ble bøker under den nye avtalen solgt med betydelig større rabatter på fastprisen, og rabattene inntrådte tidligere. I 2009 la Telemarksforskning frem en evalueringsrapport, som i følge mandatet fra Kultur- og kirkedepartementet hadde som formål å undersøke om Bokavtalen [er] et mer effektivt litteraturpolitisk virkemiddel enn Bransjeavtalen. 4 Rapporten gjennomgår nyere erfaringer på området. Rapporten inneholder en grundig analyse av utviklingen i bransjen, og understøtter konklusjonene i tilsynets egne analyser. Hvorfor er en bokavtale med faste priser nødvendig? Avtalen mellom Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening fastsetter rammevilkår for salg av bøker i Norge. Forlag og bokhandlere er tilsluttet bransjeavtalen gjennom sitt medlemskap i de to respektive bransjeforeningene. Gjennom avtalen gis det enkelte forlag anledning til å binde utsalgsprisen på sine bøker i utgivelsesåret og frem til og med 30. april året etter. Bindende videresalgspriser i en bestemt periode etter utgivelse er et eksempel på en strategi som i økonomisk teori gjerne benevnes prisskumming eller intertemporal prisdiskriminering. 5 Denne strategien kjennetegnes ved at forlaget først setter en relativt høy pris når boken er ferskvare for å dra inn konsumentoverskudd hos den kundegruppen med størst betalingsvilje. Etter en tid senkes prisen og kvaliteten, dvs. boken kommer i paperbackutgave. Formålet med en slik prisstrategi er å dra inn en større andel av konsumentoverskuddet enn det man kan forvente gjennom uniform prising over tid. I tillegg er det et moment at ved en slik prismodell vil produsenten raskere kunne dekke inn sine faste kostnader knyttet til utgivelsen. Økonomisk teori forteller oss også at for å lykkes med en slik prisstrategi, er det viktig at strategien er troverdig; dvs. at prisen ikke senkes for raskt (ellers vil mange vente med å kjøpe produktet), at ikke noen distributører fristes til å undergrave strategien ved å selge produktet billigere i bindingsperioden, og at den lavere prisen assosieres med et simplere produkt. Dette kjenner vi igjen fra bokmarkedet der den første utgaven normalt kommer i innbundet utgave mens boken senere kommer i en enklere og vesentlig billigere pocketbok utgave. En rekke bøker både innbundne og pocketbøker - selges også senere på Mammut-salg. Forlagene må altså troverdig binde seg til en høy pris for innbundne bøker tilstrekkelig lenge, både for å stimulere bokkjøperne til å kjøpe boken i fastprisperioden og for å få forlag og bokhandlere til å forholde 2 Konkurransetilsynets rapport Effekter av friere bokpriser, (1/2006) 3 Konkurransetilsynets rapport Salgsutviklingen i bokbransjen 2004 til 2007, (1/2008) 4 Se evalueringsrapporten side Se for eksempel Pindyck&Rubinfelds lærebok Microeconomics. Intertemporal prisdiskriminering er nært knyttet til tredje grads prisdiskriminering. Tredje grads prisdiskriminering innebærer en inndeling i kundesegmenter med ulik etterspørselsfunksjon. Intertemporal prisdiskriminering innebærer at de ulike kundesegmentene står overfor ulike priser på ulike tidspunkt.

3 3 seg lojalt til strategien. Bransjeavtalen kan altså betraktes som et redskap for troverdig binding til en prisstrategi basert på prisskumming. Den kan således også være et effektivt redskap for å overføre en større andel av konsumentoverskuddet fra bokkunder til forlag og bokhandlere. Konkurransebegrensende virkninger av Bokavtalen 2009 Bokavtalen 2009 reiser konkurransemessige bekymringer både vertikalt og horisontalt. Den vertikale konkurransemessige bekymringen som følge av avtalen er knyttet til bruken av bindende videresalgspriser. Den horisontale konkurransemessige bekymringen er knyttet til det faktum at avtalen utgjør en kollektiv avtale mellom alle medlemmene av Forleggerforeningen og medlemmene av Bokhandlerforeningen. I henhold til EU-kommisjonens retningslinjer for vertikale restriksjoner er bindende videresalgspriser en såkalt formålsrestriksjon etter konkurranseloven 10. Avtaler som direkte eller indirekte har til formål å begrense konkurransen etter 10 vil normalt være i strid med konkurranseloven. Formålsrestriksjoner vil sjelden eller aldri medføre effektivitetsgevinster som gir grunnlag for unntak etter konkurranseloven 10 tredje ledd, med mindre avtalen også inneholder elementer som fremmer konkurransen. Det er da ikke tilstrekkelig at avtalen gir positive nettovirkninger for avtalepartene eller samfunnet. For at en slik avtale skal kunne aksepteres må avtalen lede til fordeler for forbrukerne, noe som svært sjelden vil være tilfellet. På denne bakgrunn vil Bokavtalen 2009 sin regulering av bindende videresalgspris på bøker på detaljistleddet som utgangspunkt innebære en overtredelse av konkurranseloven 10. Bokavtalen 2009 har i tillegg horisontale aspekt som vil kunne innebære negative virkninger på konkurransen. Når forleggerne setter en fast pris på bøker, innebærer det at forhandlerne ikke kan konkurrere på pris, bortsett fra innenfor den felles fastsatte rabattgrensen på 12,5 prosent. Avtalen begrenser den horisontale priskonkurransen mellom bokhandlerne og det fremgår av avtalen at [d]en norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen plikter å opptre lojalt mot intensjonene og virkemidlene i denne avtalen og skal gjensidig bidra til at deres respektive medlemmer gjør det samme. I tråd med diskusjonen over skaper avtalen således en troverdig binding i forhold til valgte prisstrategi - ikke bare for det enkelte forlag og dets relasjon til sine forhandlere, men for alle medlemmene i Forleggerforeningen i sine relasjoner med alle medlemmene av Bokhandlerforeningen. Slikt sett har avtalen klare fellestrekk med et ulovlig prissamarbeid (kartell) etter konkurranseloven 10. Det er også en økt fare for at forlagene, som følge av bokavtalen, i større grad kan koordinere sine priser. Bindende videresalgspriser og felles utsalgssteder gjør det vanskeligere å avvike fra en høyprisstrategi, og samarbeidet blir derfor mer stabilt. Generelt innebærer kartellsamarbeid en eliminering eller sterk begrensing av konkurransen, og har ofte svært negative virkninger for forbrukerne så vel som for innovasjon og økonomisk vekst i et videre samfunnsøkonomisk perspektiv. Det horisontale aspektet ved bokavtalen reiser prinsipielt sett de samme bekymringene. Det bemerkes også at økonomisk kartellteori beskriver behovet for effektive sanksjoner for at et kartell ikke skal bryte sammen. Det er i denne sammenheng interessant at utkast til ny bokavtale innholder en ny klausul ( 5.2) hvor [s]anksjoner ved brudd [på avtalen] kan avtales mellom foreningene. Det er likevel slik at det kan være effektivitetsgevinster knyttet til horisontalt samarbeid så vel som vertikale avtaler og restriksjoner. Konkurranseloven har da også et effektivitetsforsvar i 10 tredje ledd. Da bokavtalen ble vurdert i 2004, var effektivitetsgevinstene ikke tilstrekkelige til å omfattes av 10, tredje ledd. 6 Løsningen ble at departementet gjennom forskrift unntok bokavtalen fra forbudet mot konkurransebegrensende avtaler. 6 Dette fremgår også av kongelig resolusjon datert 15. desember 2004 om vedtak om tidsavgrenset tillatelser etter konkurranseloven 13 til å forlenge og gjennomføre gjeldende bransjeavtale for omsetning av bøker,

4 4 Bokavtalen som ble inngått i 2004 representerte en oppmykning av fastprisregimet, men ble like fullt vurdert til å være i strid med konkurranseloven. Bokavtalen 2009 er på alle vesentlige punkter lik Bokavtalen Det er ikke noe som tilsier at Konkurransetilsynet vurderer de konkurransemessige sidene ved forslag til ny bokavtale annerledes i dag. Det samme gjelder grunnlaget for unntak etter 10 tredje ledd. Dynamiske effekter/innovasjon Konkurranse er et virkemiddel for å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. I tillegg til kostnadseffektivitet virker også konkurranse stimulerende på innovasjon. Det er ingen grunn til å tro at dette skulle forholde seg annerledes i bokbransjen. Snarere tvert imot; den teknologiske utviklingen vil i tiden fremover i økende grad utfordre bransjen med hensyn til utviklingen av nye produkter og produktvarianter, distribusjonsmåter og forretningsmodeller. Da er det etter Konkurransetilsynets vurdering ikke formålstjenelig å tillate at bransjen å beskytte seg selv mot konkurranse gjennom en ny bokavtale. Tilsynet finner støtte for dette standpunktet i økonomisk litteratur. Canoy et al. peker på at faste priser har uheldige sider i et mer dynamisk perspektiv, bl.a. ved at prisene ikke kan reflektere lokale forhold, og at de discourages the development of innovative distribution channels, since realised cost savings cannot be passed on to consumers. 7 De samme konklusjonene finner vi i Appelman og van den Broek, i en evaluering utført for Netherlands Bureau for Economic Policy Analysis (CPB) og Social and Cultural Planning Office of the Netherlands (SCP): it reduces the incentive for booksellers to gear their stocks and services to demand. It also discourages the development of alternative sales channels, such as the Internet. As a result, the fixed book price can lead to higher average retail prices for books, and thus have a negative impact on the consumption of books. 8 Svekkede insentiver for forhandlere til å tilpasse lagerbeholdning og tjenester til etterspørsel er knyttet til de muligheter faste bokpriser gir til å ta høyere marginer og kryssubsidiere mellom bestselgere og bøker som selger dårligere. Forfatterne konkluderer også med at: Maintaining the present fixed book price system for general and scientific books is not appropriate option given the inefficiency of the system compared with the possible alternatives. Det følger av økonomisk teori, gjennomgått ovenfor, at faste bokpriser vil kunne redusere insentivene til å tilpasse lager til etterspørsel. NRKs Forbrukerinspektørene hadde 10. februar et innslag der det fremgår at I Norge kaster forlagene mellom 3 og 4 millioner bøker hvert år. Dette kan skyldes faste bokpriser og andre sider ved bokavtalen, ettersom den forhindrer forhandler fra i særlig grad å bruke prismekanismen til å selge flere bøker innenfor fastprisperioden, men kan også skyldes andre forhold. Andre negative effekter av bokavtalen Prisskumming, eller intertemporal prisdiskriminering, er som nevnt en strategi for å overføre en større andel av konsumentoverskuddet til produsent. Det kan ikke utelukkes at faste bokpriser, et større produsentoverskudd og kryssubsidiering fra brede til smale utgivelser også gir flere utgivelser samlet sett, samt økt tilgjengelighet gjennom flere bokhandlere, og som sådan understøtter kulturpolitiske målsettinger. Men det er Konkurransetilsynets oppfatning at faste bokpriser er et upresist og kostbart redskap i så måte. Det er heller ingen garanti for at det økte produsentoverskuddet ikke resulterer i økt sløsing (x-ineffektivitet) på forlags- eller distribusjonsleddet, altså et rent samfunnsøkonomisk tap. Utviklingen i Danmark En rekke land det er naturlig å sammenligne seg med har fri prisfastsetting på bøker. Det gjelder for eksempel Sverige, Finland, Island, Storbritannia, Irland og Belgia. I Danmark avvikles systemet med faste 7 Canoy, M, J. C. van Ours og F. van der Ploeg (2006), The Economics of Books, i Handbook of the Economics of Art and Culture, North-Holland, side Se

5 5 bokpriser når den eksisterende avtalen opphører ved utgangen av Dagens avtale er basert på en frivillig avtale fra 2006 mellom den danske Konkurrencestyrelsen og Forlæggerforeningen som bl.a. innebar at det bare kunne fastsettes faste priser på 10 % av forlagets danske nyutgivelser i utgivelsesåret og de påfølgende fem måneder. 9 Det fremgår derimot av opplysninger fra Boghandlerforeningen og Forlæggerforeningen i Danmark at kun 1 prosent av danske bøker i handelen i 2008 i praksis var omfattet av fast pris. 10 Det er nærliggende å tro at dette er et resultat av at næringen selv har sett fordelene med å kunne konkurrere langs flere dimensjoner inkludert pris. Avviklingen skjer, i følge en redegjørelse den danske kulturminister holdt i et samråd i Folketingets kulturutvalg 25. september 2009, med samstemmighet fra Forlæggerforeningen, Boghandlerforeningen og Forfatterforeningen. Kulturministeren uttaler at Forlæggerforeningen, Boghandlerforeningen og Forfatterforeningen alle [har] [Overordnet] erkendt, at faste priser er fortid, og at vi nu må bevæge oss videre. I sin begrunnelse for å gå bort fra faste priser peker Kulturministeren på en positiv utvikling i antall skjønnlitterære utgivelser, en økende andel bokkjøpere og et boksalg som har holdt seg på samme nivå i reell verdi siden 2001 da muligheten til å sette fast pris ble frivillig og bokhandlernes enerett på boksalg ble avviklet i Danmark. Disse resultatene er sammenfallende med erfaringene fra det norske markedet som beskrevet tidligere. Kulturministeren peker imidlertid på at det i forbindelse med avviklingen av faste priser kan bli aktuelt å se på andre kulturpolitiske tiltak som kan fremme litteraturen. Konkurransetilsynets anbefaling Konkurransetilsynet er av den oppfatning at bokavtalen er konkurransebegrensende og til skade for forbrukeren både i et kortsiktig og mer langsiktig perspektiv. Avtalen resulterer i høyere priser og påvirker insentivene til å innovere i et marked i stor teknologisk endring. Det vises også til rapporten Konkurransen i Norge der Konkurransetilsynet redegjorde for sitt syn på en fastprisordning i bokbransjen. 11 Kort gjengitt er tilsynet av den oppfatning at bransjeavtalens formål om å sikre forbrukerne tilgjengelighet til et bredt boksortiment gjennom tradisjonelle bokutsalg ikke lenger er like viktig etter fremveksten av nettbutikker og introduksjon av for eksempel e-bøker. Bransjeavtalens formål om å sikre forlagene og bokhandlerne høyere avanser, for derigjennom å oppnå bredere bokproduksjon og hylleutvalg, er ikke velbegrunnet. Samtidig vil fastprisordningen kunne medføre høyere priser mens boken er ny og aktuell, slik at ordningen medfører at nye bøker blir forbeholdt lesere med høy betalingsvilje- og evne. Konkurransetilsynet har iverksatt en spørreundersøkelse om forbrukeradferd i bokmarkedet som utføres av TNS Gallup i mars/april 2010 og dette er ett av flere spørsmål som tilsynet håper å få svar på gjennom undersøkelsen. Resultatene av undersøkelsen forventes ferdigstilt innen utgangen av april Konkurransetilsynets anbefaler at dagens fastprisordning i bokbransjen avvikles. Det bør brukes mest mulig målrettede virkemidler for å oppnå kulturpolitiske målsettinger. En rekke slike virkemidler er allerede på plass, og i rapporten Konkurransen i Norge nevnes blant annet innkjøpsordningen som et eksempel på et slikt konkret virkemiddel. Dersom fastprisordningen i bokbransjen ikke avvikles, bør det etter tilsynets oppfatning gjennomføres vesentlige endringer som i større grad enn i dag gir forlag og forhandlerledd valgmuligheter. Et alternativ er å øke forhandlernes mulighet til å gi større rabatter enn dagens 12,5 prosent. En annen mulighet er å korte ned fastprisperioden ytterligere til en mer avgrenset periode etter utgivelse. Et tredje 9 En kort oversikt over dagens regler i dag er gitt av Konkurrencestyrelsen i dokumentet Bogbranchens samhandelsregler, Rådsmøte den 18. juni 2008 punkt 19, /konkurrenceraadet-den-26-april-2000/bogbranchens-samhandelsregler-mv/. 10 Felles pressemelding fra Boghandlerforeningen og Forlæggerforeningen den 17. februar 2009 er tilgjendelig på webadresse 11 Se Konkurransetilsynets rapport Konkurransen i Norge (2009) side 42 og 43.

6 6 alternativ er å begrense mulighetene til å fastsette pris til kun en andel av forlagets nyutgivelser. I Danmark ble som nevnt en slik ordning gjennomført ved en frivillig avtale mellom Konkurrencestyrelsen og den danske Forlæggerforening. Andelen ble da fastsatt til 10 prosent av utgivelsene. Disse tre alternativene er ikke gjensidig utelukkende, og en praktisk tilnærming kan således være en gradvis økning i rabattsatsen, reduksjon i fastprisperioden og reduksjon i andelen utgivelser som omfattes av fastprisordningen. Det bemerkes at det også bør overveies om avtaleperioden for en eventuell ny bokavtale bør kortes ned fra gjeldende fem år. I søknaden om forlengelse av unntak fra konkurranseloven viser Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen til evalueringen av Bokavtalen 2004 som er foretatt av Telemarkforskning. Søkerne fremhever at de viktige endringene som skyldes Bokavtalen 2004 blant annet er positive erfaringer som er gjort i forhold til priser, salg og bredde. Konkurransetilsynet vil i den forbindelse minne om at Bokavtalen 2004 innebar en oppmykning av fastprisregimet i Bransjeavtalen De nevnte positive erfaringer tilsier en videre oppmykning etter ovennevnte linjer. Dette vil gi bransjen erfaring med fordelene med fri prisfastsetting. I tillegg gir det gode muligheter for myndighetene til å evaluere effektene av en slik gradvis oppmykning. Nærmere om FADs øvrige spørsmål Eksisterende enkeltunntak etter 13 Forutsatt at alle foreslåtte konkurransebegrensende tiltak i ny Bokavtale 2009 skal unntas, anmodes tilsynet om å ta stilling til om gjeldende enkeltunntak etter konkurranseloven 13 bør innarbeides i unntaksforskriften. Dette enkeltunntaket gjelder bokgruppe 2 (fagbøker til universitet og høyskole) 12, som fortsatt følger fastprisreglene i Bokbransjeavtalen av Gjeldende enkeltunntak for fagbøker fremgår av kongelig resolusjon datert 28. mai 2008 om forlengelse av fastprisordingen for fagbøker ut I gjeldende forskrift av 29. april 2005 nr. 367 om unntak fra konkurranseloven 10 for samarbeid ved omsetning av bøker, 3, fremgår at fastprisordningen ikke skulle gjelde for fagbøker og lærebøker for høyere utdanning. Fagbøker skulle behandles på lik linje med skolebøker til grunnskole og videregående skole. 15 Forutsatt at en fastprisordning fortsatt skal gjelde for fagbøker (bokgruppe 2), vil dette kreve unntak fra konkurranseloven 10. I så tilfelle anser Konkurransetilsynet det som hensiktmessig at et slikt unntak også inntas i en felles unntaksforskrift gitt med hjemmel i konkurranseloven 3 16 av hensyn til forutberegneligheten for de unntaket retter seg mot. Endringer i utkast til ny bokavtale Det fremgår av fellessøknaden fra Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen at det foreslås flere endringer i Bokavtalen 2009 i forhold til Bokavtalen FAD ber Konkurransetilsynet vurdere om de foreslåtte endringene dekker behovet for unntak etter konkurranseloven 10. FAD har pekt på at bokgruppe 7 (kommisjonsbøker, lover, forskningsrapporter og tilsvarende) er omfattet av 2009-avtalen. FAD har også pekt på at det er innført en kjøpsplikt for bredde- kulturabonnement for minimum 300 bokhandlere. Etter Konkurransetilsynets vurdering inneholder Bokavtalen 2009 også 12 Oversikt over bokgruppene er gjengitt bak i gjeldende Bokavtale 2004 mellom Den norske Forleggerforening og Den norske Bokhandlerforening, som er tilgjengelig på webadressen Bokbransjeavtalen av 1998 mellom Den norske Forfatterforening og Den norske Bokhandlerforening er tilgjengelig på webadressen Kongelig resolusjon datert 28. mai 2008 er tilgjengelig på webadressen 15 Det fremgår av kongelige resolusjon datert 28. mai 2008 at begrunnelsen for å forlenge fastprisordningen ut levetiden til Bokavtalen 2004, var at Kulturdepartementet ville foreta en evaluering av Bokavtalen 2004, hvor også fagbøker og lærebøker til høyere utdanning ville inngå. Tilsynet finner ikke at evalueringsrapporten til Telemarkforskning tar opp forhold som gjelder fagbøker. 16 Forslaget om å inkludere fagbøker (bokgruppe 2) i fastprisordingen er forskriftsteknisk gjort ved at utkastet til unntaksforskrift 3 er utvidet til omfatte denne bokgruppen, jf også at korresponderende regel om friprisordning i 3 siste ledd kun foreslås å omfatte skolebøker til grunnskole og videregående skole (bokgruppe 1).

7 7 endringer utover dette, men begrenser diskusjonen i dette notatet til de endringer som tilsynet mener er relevant i forhold til konkurranseloven. Hva angår inkludering av bokgruppe 7 i fastprisordningen, kan tilsynet bemerke at denne bokgruppen også er omfattet av ordlyden i 2004-avtalen, men etter gjeldende unntaksforskrift 3 fjerde ledd ikke kan omfattes av fastprissystemet. Prinsipielt mener vi at det er uheldig å foreta en ytterligere utvidelse av fastprisordningens virkeområde. Det er heller ikke mulig å se at bransjeorganisasjonene i søknaden om forlengelse av unntak fra konkurranseloven har begrunnet en slik utvidelse. Tilsynet vil påpeke at kommisjonssalg på vanlige vilkår kan skje uten forskriftsunntak, på samme måte som etter dagens regler. Når det gjelder lover, forskningsrapporter og tilsvarende kan tilsynet ikke se at det foreligger behov for å utvide fastprisordningen. Til dette kommer også at utarbeiding av lovtekster og forskningsrapporter ofte er finansiert av andre enn bokforlag. På denne bakgrunn bør ikke en eventuell unntaksforskrift utvides til å omfatte bokgruppe 7. FAD ber Konkurransetilsynet også vurdere behovet for å innføre en kjøpsplikt på bredde- eller kulturabonnement for minst 300 bokhandlere, jfr. Bokavtalen , og om denne plikten eventuelt vil trenge unntak som må inntas i forskriften. Det fremgår av unntakssøknaden side 15 at per juni 2009 har 323 bokhandlere tegnet enten bredde- eller kulturabonnement. Tilsynet mener at bokhandlernes egen etterspørsel etter litteraturabonnementer viser at det ikke er behov for å regulere en slik kjøpsplikt i Bokavtalen Kjøpsplikten ville også kunne medføre at bokhandlerne blir sittende med et større utvalg av fastprisbundne bøker enn en helhetlig etterspørselsvurdering tilsier. Tilsynet registrerer også at endringen ikke er særskilt reflektert i de to ulike utkastene til unntaksforskrift, men at unntak for litteraturabonnement er videreført i sin gjeldende form. Etter tilsynets oppfatning omfatter denne unntaksregelen et tilbud om å tegne litteraturabonnement. En plikt om å tegne et visst antall abonnementer dekkes ikke av ordlyden. Tilsynet legger ellers til grunn at den omtalte kjøpsplikt neppe er aktuell å gjennomføre alene. På denne bakgrunn er det ikke hensiktsmessig å foreta en endelig vurdering av kjøpsplikten isolert sett i forhold til konkurranseloven. En eventuell forskrift bør også unnta en slik kjøpsforpliktelse fra konkurranselovens forbud. Tilsynet kan legge til at Bokavtalen 2009 også inneholder bestemmelser som forhindrer salgskanalene å uthule prinsippet om fastpris. Salgskanalene forbys å benytte fastprisbøker i forbindelse med lojalitetseller medlemsfordeler, samt å knytte tilbud om bokpakker til kjøp av fastprisbøker. Som Konkurransetilsynet har redegjort for ovenfor er det et sentralt poeng ved fri prisfastsettelse at salgskanalene kan motiveres til innovasjon og effektivisering, samtidig som kostnadsbesparelser kan videreføres til forbrukerne. Bruk av konkurranserettslig lovlige lojalitetsrabatter og pakkeløsninger vil kunne innebære en slik forbrukerorientert praksis, og et forbud mot slike rabattløsninger må betraktes på lik linje med den foreslåtte fastprisordningen. E-bøker og lydbøker FAD vurderer e-bøker og lydbøker til også å være bøker i fastprisordningens forstand. Således bør også disse omfattes av forskriftsunntaket dersom unntaket skal forlenges. Konkurransetilsynet vil i den forbindelse bemerke at søknaden forklarer at Bokavtalen 2009 skal gi adgang til å fastsette pris på alle bøker uavhengig av format, unntatt bokgruppe 1 (skolebøker til grunnskole- og videregående skole) noe som også gjenspeiles i avtaledokumentet. I 2009-avtalen omfattes dermed bokgruppe 8 (lydbøker) og bokgruppe 9 (e-bøker). FAD har ikke bedt om en egen vurdering av hvorvidt e-bøker og lydbøker bør unntas og Konkurransetilsynet har derfor ikke gått inn på en nærmere vurdering av temaet. Tilsynet er derimot av den oppfatning at spørsmålet om likebehandling av ulike distribusjonsformater i en eventuell videreført fastprisavtale, blant annet vil bero på en konkurranserettslig avgrensing av det relevante marked. 17 Konkurransetilsynet har også registrert at det pågår egne diskusjoner om forfatternes royaltyavtaler for e-bøker og e-bok-formatets rettslige stilling i forhold til unntaksregelen merverdiavgiftsloven Se nærmere informasjon om avgrensing av det relevante marked på Konkurransetilsynet hjemmeside

8 8 Forutsatt at e-bøker skal inkluderes i en forlenget fastprisordning, reiser FAD spørsmålet om hvordan likebehandling mellom dokumentformatene rent forskriftsteknisk skal løses. Som FAD bemerker kan definisjonsbestemmelsen utvides til å omfatte ønskede innholdsformater. Fastprisen er knyttet til hver ny utgave. FAD stiller spørsmål ved hva som skal betegnes som en ny utgave av en e-bok. Det fremgår av merknadene til gjeldende unntaksforskrift 3 at en ny utgave er en utgivelse som krever nytt ISBNnummer i samsvar med Nasjonalbibliotekets veiledning. I følge denne veiledningen gjøres det et skille mellom nytt uendret opplag og ny utgivelse. Tilsynet er av den oppfatning av det bør etableres enkle regler for fastprisperiodens lengde for e-bøker. Det antas at forlagene i en eventuell neste fastprisperiode fremdeles vil utgi trykte bøker. En enkel regel vil være å la fastprisperioden for e-bøker korrespondere med den trykte utgaven, alternativt i samsvar med et eventuell nytt nummereringssystem for e-bøker. Med hilsen Magnus Gabrielsen (e.f.) Fungerende avdelingsdirektør Christian Lund seksjonsleder Mottakere: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks Oslo