Miljøkartleggingsrapport

Transkript

1 Region øst Vegavdeling Oppland Utbygging Oppland Miljøkartleggingsrapport Gnr./bnr. 71/3 Lom kommune

2 Innledning I forbindelse med bygging av gang- og sykkelveg fra Lom sentrum og vestover mot Nordre Vike, skal det rives et bolighus. Det er eiendommen 71/3 i Lom kommune. Bygningsmassen består av ett bolighus trolig bygget på 50-tallet. Huset har et tilbygg med to soverom fra Inngangspartiet er trolig bygget til på 90-tallet. Huset er pusset opp på 90-tallet og nylig er det byttet tak og noen vinduer. Huset er oppført med grunnmur og i bindingsverk, og består av kjeller, hovedetasje og loft. Taket er dekket med betongstein av nyere dato. Kontaktinformasjon Oppdragsgiver: Statens vegvesen, vegavdeling Oppland v/henning Garmo. Utført av: Knut Lomsdalen, Henning Garmo og Lene Baastad, Statens vegvesen. Dato for kartlegging: Analyseselskap: Mjøslab AS

3 Kartleggingens omfang Kartleggingen har hatt som målsetning å avdekke helse- og miljøfarlige stoffer som kan finnes i byggningsmassen og det er lagt fokus på å se etter følgende stoffer: Asbest PCB Bromerte flammehemmere Tungmetaller Impregnert trevirke Olje Klorparafiner Ftalater Maling, lakk, løsemidler og lim PAH Freon/KFK EE-avfall Øvrige stoffer som har en negativ virkning på helse og miljø hvis dette spres ved rivning, gjenbruk eller sanering. Kartleggingen har foregått visuelt og det har i tillegg blitt tatt ut prøver av aktuelle materialer som er analysert ved laboratorium. Kartleggingen omfatter kjeller og hovedetasje, loft, samt utvendige murer og fasader. Tak kun kartlagt visuelt fra bakkenivå. Det tas forbehold om at det kan finnes helse- og miljøskadelige stoffer i bygningsmassen som ikke ble oppdaget ved kartleggingen. Dersom entreprenøren oppdager slike stoffer under rivning, skal rivningen stoppes og byggherrens varsles, slik at dette kan håndteres forskriftsmessig. Det er ikke foretatt merking av avdekte helse- og miljøskadelige stoffer. Entreprenøren merker stoffene før rivningen starter.

4 Funn av miljøfarlige stoffer og miljøsanering Miljøfarlig avfall EE-avfall Påvist sted og bygningsfraksjon Alle rom kjeller og 1. etasje og utendørs, inkludert varmekabler i gulv. Fjerning og håndtering Demonteres helt og leveres samlet som EE-avfallsfraksjon. Impregnert trevirke Kreosotimpregnert trevirke Ftalater PCB Klorparafiner PAH Trapp og inngangsparti. Verandatrapp og verdandagulv. Brukt som avgrensninger i hage. Gulvbelegg i døråpning til rom 1 i kjeller Gulvbelegg på begge soverom i hovedetasje (rom 12 og 13) Ytterdør kjeller Vinduer i soverom hovedetasje, rom 12 og 13. Vindu og ytterdør gang hovedetasje (rom 7). Vindu bad hovedetasje (rom 8) Vinduer stue og kjøkken hovedetasje (rom 10). Pipe, gjennomgående alle etasjer. Trevirke fjernes, deklareres og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Trevirke fjernes, deklareres og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Gulvbeleggene fjernes hele, deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Tas hel ut av karmen, deklareres og leveres hel til godkjent mottak. Tas hel ut av karmen, deklareres og leveres hel til godkjent mottak. Tas ned, deklareres og leveres som egen fraksjon med PAHholdig materiale til godkjent mottak Ved vurdering av analyseresultatene for betong og maling på betong er normverdiene i Miljødirektoratets veileder M14 lagt til grunn. Deklarering av farlig avfall Deklarasjon av farlig avfall skal utføres iht. til Avfallsforskriften kap. 11. Alt farlig avfall skal deklareres og deklarasjonsskjema skal fylles ut på riveplassen. Skjemaet skal følge avfallet til avfallsmottaket. For mer informasjon se:

5 Miljø- og helsefarlige stoffer som er påvist Sted/materialer Omfang Prøve Analyseresultater Bilde Kommentar PCB Metaller (mg/kg ) EE-avfall 50 kg Ingen 1, 3, 8 Ftalater 35 m 2 Ingen 5 Impregnert 250 kg Ingen trevirke Kreosotimprege 50 kg Ingen rt trevirke PCB (vinduer) 5 stk Ingen 1,5,6 Klorparafiner 7 stk Ingen 3,4,8 PAH En pipe

6 Vedlegg 1 Kartlegging av bygningsmassen Kjeller: Rom 1: Himling: malt betong Vegger: Puss med maling (prøvetatt, prøve 1) Gulv: Ubehandlet betong Vinduer: Koblede enkle glass (prøvetatt, prøve 2) Dør: Malt dør i heltre. Gulvbelegg i døråpning. EE-avfall Rom 2 (vaskerom): Himling: ubehandlet trepanel Vegger: Ubehandlet trepanel øvre halvdel, fliser av nyere dato nedre halvdel. Gulv: Fliser av nyere dato. Vinduer: Koblede enkle glass, prøve tatt ut. Dør: Malt dør i heltre. Gulvbelegg i døråpning. Avløpsrør og sluk i plast. Dør: Ubehandlet heltre. Rom 3: Himling: malt betong Vegger: Puss med maling Gulv: Ubehandlet betong Avløpsrør i plast. EE-avfall (varmepumpe og sikringsskap) Dør i heltre Rom 4: Himling: malt betong Vegger: Puss med maling Gulv: Ubehandlet betong Vinduer: Koblede enkle glass. EE-avfall PAH-holdig pipeløp. Sluk i gulv (støpejern)

7 Rom 5 (trapperom): Himling: ubehandlet trepanel Vegger: ubehandlet trepanel Gulv: Flislagt med skifer på eksisterende betonggulv. Vinduer: Koblede enkle glass. Trap i ubehandlet heltre. EE-avfall. Rom 6: Himling: Ubehandlet trepanel Vegger: Malt betong Gulv: Flislagt med skifer på eksisterende betonggulv. Ytterdør: Dør med isolerglass. Leveres som farlig avfall. EE-avfall. Hovedetasje: Rom 7 (yttergang/vindfang): Himling: malt trepanel Vegger: malt trepanel Gulv: Flislagt, trolig fra 1999 som vindu. Vinduer: Isolerglass fra 1999, med klorparafiner. Dør med isolerglass fra EE-avfall. Rom 8 (mellomgang): Himling: malt trepanel Vegger: malt trepanel Gulv: Laminat over tregulv. EE-avfall. Rom 9 (bad): Himling: Takess og trepanel Vegger: Flislagt, nyere dato Gulv: Flislagt med varmekabel, nyere dato Vinduer: Isolerglass fra 1998, med klorparafiner. Dør: heltre

8 EE-avfall. Sluk og rør av plast. Stålrist. Rom 10 (kjøkken og stue, åpen løsning): Kjøkken: Himling: malt trepanel Vegger: ubehandlet trepanel Gulv: laminat over ubehandlet tregulv. Vinduer: Isolerglass fra 2011, Kjøkkeninnredning i heltre. Avløpsrør i plast. EE-avfall. Stue: Himling: malt trepanel Vegger: ubehandlet trepanel Gulv: Laminat over ubehandlet tregulv. Vinduer: Isolerglass fra 2011 og Verandadør med isolerglass fra EE-avfall. Rom 11 Himling: malt trepanel Vegger: ubehandlet tre/sponplater med strie og maling. Gulv: Laminat over ubehandlet tregulv. PAH-holdig pipeløp Skiferfliser rundt ildsted. EE-avfall Rom 12 og rom 13 (soverom): Himling: takess Vegger: ubehandlet trepanel Gulv: Nyere belegg over vannfast spon. Antar at belegg inneholder ftalater. Undergulv: bjelkelag med glava over støpt plate. Vinduer: Isolerglass fra 2008 og gammelt umerket vindu.

9 Rom 14 (gang inn til soverom): Himling: takess Vegger: ubehandlet trepanel Gulv: Laminat over vannfast spon. Utvendig: Fasade: beiset trepanel Takrenner og beslag av stål Tak: Nyere betongtakstein Impregnert trapp og inngangsparti Veranda i heltre med trapp i impregnert tre Kreosotimpregnerte telefonstolper brukt som avgrensninger i hage. EE-avfall Grunnmur: Betong, prøvetatt, prøve 3.

10 Vedlegg 2 Bilder Bilde 1: Bad kjeller Bilde 2: Ytterdør kjeller Bilde 3: Bad hovedetasje. Bilde 4: Ytterdør hovedetasje

11 Bilde 5: Soverom hovedetasje Bilde 6: Vindu soverom hovedetasje. Bilde 7: Vindu gang hovedetasje. Bilde 8: Vindu stue hovedetasje

12 Vedlegg 3 Plantegning

13

14 Vedlegg 4 Analyseresultater

15 Vedlegg 5 Informasjon og helse- og miljøskadelige stoffer Asbest: Asbest er en gruppe fibrøse mineraler som består av hydrogen-magnesium-silikater Egenskaper: Asbest som varmeresistent stoff ble ofte blandet med bindemidler som sement eller limstoffer og valset ut til plater eller matter. Det ble brukt til bremsesko og -klosser, pakninger i motorer og maskiner, rundt glødelegemer i komfyrplater og elektriske ovner, foruten til Eternitt - plater som ble brukt til å kle hus med, både på vegger og tak. Det ble ansett som svært anvendelig fordi det både var varmeisolerende, brannsikkert og fibrene var fleksible og sterke, men strekkfaste. Skadevirkninger: Innånding av relativt små mengder asbeststøv av enkelte sorter har vist seg å føre til økt risiko for flere sykdommer, inklusive asbestose og kreft. Mange land har derfor innført forbud mot all bruk av stoffet i byggematerialer og annen bruk som gir risiko for at noen skal bli eksponert for stoffet. Konsekvenser: Fra midten av 1990-tallet har asbest vært forbudt i biltilbehør, inklusive til reparasjon og tetting av eksoslekkasjer (Gun-Gum). Erstatningsmidlene er fibre av Aramid, Twaron og Kevlar (mest kjent fra skuddsikre vester). Bly: Bly har vært kjent for mennesker i over 7000 år. Bly er et vanlig grunnstoff i store deler av verden, i tillegg er det relativt lett å utvinne. Bly er også mykt, og derfor lett å bearbeide. Egenskaper: Metallet bly har blit brukt av menneske i flere tusen år. Det er lett å utvinne og finnes naturlig over hele kloden. Tidligere ble det brukt bly i vannrør pga. sin utbredelse og enkle formingsevne. I nyere tid er bly blitt brukt som tilsetningsstoff i maling og andre kjemiske produkter. Innen byggenæringen er bly blitt brukt til tetting rundt avløpsrør(soilrør), tak/pipebeslag,og til belistning for vinduer med mer Skadevirkninger: Bly er akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr. Bly gir kroniske giftvirkninger hos mange organismer, selv i små konsentrasjoner. Kronisk blyforgiftning kan ha nevrotoksiske og immunologiske virkninger og gi skader på det bloddannende system hos varmblodige dyr. Blyforbindelser kan gi fosterskader og mulig fare for redusert forplantningsevne. Man har også forsket mye på barns eksponering for bly i lave konsentrasjoner og mistenker at blyeksponering kan påvirke barns intellektuelle utvikling. Konsekvenser: Den største blymengden i produkter i dag finnes i blybatterier og blyakkumulatorer. Brukte blybatterier og blyakkumulatorer samles inn og behandles som farlig avfall, og medfører derfor ikke vesentlige utslipp til miljøet. Bly finnes også i produkter som fiskeredskaper, blåsesand, kappen på elektriske kabler, seilbåtkjøler, maling, tak / pipebeslag og lakk. Faren for utslipp av bly til miljøet vil oftest være størst når produktene kastes. Siden 80-tallet har man forsøkt å redusere bruken av bly på grunn av de alvorlige helsefarene. Bly brukes derfor ikke lenger i bensin, maling eller i vannrør.

16 Brommerte flammehemmere: Bromerte flammehemmere er betegnelsen på en gruppe organiske stoffer. De kalles flammehemmere fordi Brom-innholdet gjør det vanskelig for produktet å ta fyr og brenne. Egenskaper: Brom er en tung rødbrun væske som tilhører halogenene, og er sammen med kvikksølv det eneste grunnstoffet som er flytende ved romtemperatur. Brom brukes blant annet i flammehemmende stoffer til tross for miljøtrusselen, siden en god erstatning ikke er funnet. De brukes i mange forskjellige varer, deriblant elektriske og elektroniske produkter som kretskort i PC-er og TV-apparater. Vi finner også forbindelsene i tekstiler og isoloasjonsmidler. Som regel brukes flammehemmeren i isoloasjonsmaterialer av plast basert på typen EPS Skadevirkninger: Enkelte bromerte flammehemmere er akutt giftige for vannlevende organismer. Stoffene er lite akutt giftige for mennesker, men ved gjentatt eksponering er det påvist at noen kan føre til leverskade. Det er mistanke om at enkelte bromerte flammehemmere kan gi hormonforstyrrende effekter og at de kan gi skader på nervesystemet. Konsekvenser: Avfall som inneholder 0,25 vektprosent eller mer penta-bde, okta-bde, deka-bde, HBCDD eller TBBPA er definert som farlig avfall. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta-, okta-bde eller deka-bde. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter. Transportmidler er unntatt fra forbudet mot deka-bde. Det er også forbudt å bruke polybromerte bifenyler (PBB) og PBDE i de fleste EE-produkter. Statens forurensningstilsyn utreder nå et mulig forbud mot HBCDD og TBBPA. CCA: Cobber-Crom-Arsen forbindelser, (CCA) er betegnelsen på de stoffer som har blitt brukt som impregneringsstoff til impregnering av trevirke. Egenskaper: Dette er tungmetaller som er pga sine egenskaper gjør treverket meget motstansdyktig mot råte og organisk nedbrytning. Skadevirkninger: Arsen og de fleste uorganiske arsenforbindelser (særlig arsenikk) er giftige og kan føre til både akutt og kronisk arsenforgiftning. Noen forbindelser av crom er meget giftig og kreftfremkallene. Konsekvenser: Det har blitt innført restriksjoner i bruken av de tradisjonelle trebeskyttelsessystemene CCA (kobber, krom, arsen) og kreosot. Kobberbaserte midler er fortsatt tillat, men er under evaluering med hensyn til framtidig bruk Bemerk: Treavfall impregnert med kreosot eller CCA er fra 1. januar 2003 definert som farlig avfall (tidligere spesialavfall) og skal behandles deretter. Impregnert tre som kun inneholder koppersalter, er ikke per i dag farlig avfall, men bør for enkelthets skyld leveres sammen med annet impregnert avfall. Da både CCA og kopperimpregnert treverk er grønnfarget, er de meget vanskelig å skille fra hverandre. EE- Avfall: Definisjon på EE-avfall: omfatter ALT som det har, eller går strøm igjennom. Elektriske og elektroniske produkter er en svært omfattende og sammensatt gruppe produkter. Eksempler på EE-produkter er støvsugere, komfyrer, TV-apparater, PCer, kopimaskiner, mobiltelefoner, lysstoffrør, kabler og ledninger.

17 Egenskaper: For at elektriske og elektroniske produkter skal fungere etter ønske, er det blitt brukt enormt mange forskjellige stoffer og legeringer i forskjellige kombinasjoner, for å oppnå rette funksjonskrav. Skadevirkninger: De fleste EE-produkter inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, som PCB, bromerte flammehemmere, bly og kvikksølv i varierende mengder. (Se: BCB, Bromerte flammehemmere, kvikksølv, bly. ) Konsekvenser: EE-avfall kan inneholde mange forskjellige miljøfalige stoffer. Ved sanering av EE-avfall er det viktig at utstyr, maskiner og instalasjoner leveres til godkjent mottak i så komplett stand så mulig, slik at miljøstoffene blir tatt hånd om av fagpersonell og destruert på en miljømessig sikker og trygg måte. Det er gratis å levere EE-avfall i Norge i dag. Dette er finansiert ved miljøgebyr, som alle må betale for kjøp av elekrto/elektronisk materiell, apparater og utstyr. Ftalater: Ftalater er en stoffgruppe som består av mange forskjellige stoffer. Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plast, særlig i PVC. Noen ftaltater er klassifisert som reproduksjonsskadelige. Noen er også klassifisert som miljøskadelige. Egenskaper: Myk PVC plast brukes til en rekke produkter, for eksempel gulv- og takbelegg, kabler og til understellsbehandling av biler. PVC plast brukes også i syntetisk lær, skosåler, regntøy, leketøy, innpakningsmateriale og medisinsk utstyr. Ftalater finnes i tillegg i andre produkter som tetningsmidler, lim, maling og lakk. Skadevirkninger: Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet. Dette fører til at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet. På denne måten blir ftalatene tilgjengelige for mennesker, dyr og miljø. Konsekvenser: Det er innført forbud mot leketøy som inneholder DEHP, DBP eller BBP. I tillegg er det innført forbud mot leketøy og småbarnsprodukter som barn kan suge eller tygge på og som inneholder DINP, DIDP eller DNOP. EU har vedtatt et tilsvarende forbud. DEHP, DBP, BBP, 711P og DIBP er klassifisert som reproduksjonsskadelige og skal merkes med farebetegnelsen giftig. Dette innebærer at det ikke er tillatt å omsette kjemiske produkter (stoffblandinger) som inneholder stoffene til private forbrukere. KFK: Et klorfluorkarbon, forkortet KFK, er en fullstendig fluor- og klor-basert halogenering av et hydrokarbon. Egenskaper: KFK har blitt benyttet i mange produksjonsprosesser og produkter, blant annet i kjøleskap og kuldeanlegg; for å blåse opp skum i skumplast, som rensemiddel, brannslukkende middel og som drivgass i spraybokser. Årsaken til at KFK-gasser brukes i så mange forskjellige sammenhenger er at de er svært stabile og anvendbare, samtidig som de ikke har noen akutt innvirkning på menneskenes helse. De reagerer ikke med noen naturlige forbindelser, verken i kroppen eller i troposfæren.

18 Skadevirkninger: I stratosfæren pågår det en stadig veksling mellom oksygengass (O2)- og ozon (O3)- molekyler. Enkelte halogener, særlig klor og brom, fungerer som katalysatorer som påvirker dette kretsløpet, og hindrer danningen av ozon. På grunn av sin lange levetid vil det imidlertid ta omlag 50 år før KFK-gassene som er sluppet ut til nå er borte fra stratosfæren og likevekten i ozonlaget forhåpentligvis gjenopprettes. Konsekvenser: KFK-gasser ble forbudt over hele verden gjennom en internasjonal avtale og erstattet av hydroklorfluorkarboner (HKFK) (også med restriksjoner), hydrofluorkarboner (HFK) og naturlige stoffer som hydrokarboner, ammoniakk og karbondioksid.. Forbudet kom som del av Montreal-protokollen som tiltak for å unngå reduksjon av ozon-laget i den øvre atmosfære. KVIKKSØLV: Kvikksølv er et tungt, sølvhvitt transisjonsmetall, og er sammen med brom det eneste grunnstoffet som er flytende ved normal romtemperatur og trykk. Egenskaper: Det regnes som tungmetall, og legeres lett med mange metaller (jern er et unntak). Disse legeringene kalles amalgamer. Kvikksølv er en dårlig elektrisk leder og fordampning skjer allerede ved romtemperatur. Skadevirkninger: Kvikksølvforgiftning kan være både akutt og kronisk. Symptomer omfattet skjelving, følelsesmessig ustabilitet, søvnløshet, demens, og hallusinasjon. Undersøkelser har vist at akutt eksponering (4-8 timer) for rent kvikksølv i konsentrasjoner fra 1,1 til 44 mg/m3 førte til brystsmerter, dyspné, hoste, blodspytting, problemer med lungefunksjon, og bevis på lungebetennelse. Eksponering for kvikksølvsdamper kan føre til alvorlige problemer med sentralnervesystemet, inklusivt psykotiske reaksjoner som delirium, hallusinasjoner, og tendens til selvmordstanker. Akutt kvikksølvforgiftning kan føre til funksjonelle forstyrrelser, som omfatter irritabilitet, opphisselse, blyghet, og søvnløshet. Ved fortsatt eksponering utvikles en muskelskjelving som kan forverres til voldsomme muskelkramper. Skjelvingen starter først i hender og senere i øyelokkene, leppene, og tungen. Langtidseksponering av lavere konsentrasjoner kvikksølv har blitt forbundet med svakere symptomer av tretthet, irritabilitet, hukommelsessvikt, sterke drømmer, og depresjon. Konsekvenser: I Norge ble det fra 1. januar 2008 innført et generelt forbud mot bruk og import av kvikksølv, med mindre spesiell tillatelse foreligger. EU vedtok i 2003 RoHS-direktivet (Restriction of Hazardous Substances Directive). Dette direktivet begrenser (blant annet) kvikksølvinnholdet i salgsvarer til 0,01%. PCB: Polyklorerte bifenyler eller PCB er en gruppe industrikjemikalier som ble utviklet på tallet. PCB er en gruppe syntetiske klorforbindelser. De er giftige og tungt nedbrytbare og har derfor meget lang oppholdstid i naturen. Egenskaper: PCB er i sin opprinnelige form et oljelignende stoff med god isolasjonsevne, lang holdbarhet, lav brennbarhet og god kjøleevne. Skadevirkninger: PCB kan resultere i svekket immunforsvar hos mennesker, skade nervesystemet, forårsake leverkreft, skade forplantningsevnen på fosteret samt ha en negativ innvirkning på

19 menneskets læringsevne og utvikling. Gjennomtrengende: Inntak av animalsk fett er den viktigste PCB-kilden hos mennesker. I tillegg kan man få i seg PCB gjennom huden (ved berøring av PCB-holdig materiale) og via åndedrettet. Den som puster inn forurenset luft, virker som en luftrenser: Luften man puster ut igjen, er renset for PCB. Konsekvenser: Det har vært forbudt i Norge siden PAH: Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) kalles ofte for tjærestoffer. De forekommer naturlig i råolje og er en viktig bestanddel av kreosot, tjære og asfalt. I tradisjonelle pipeløp kan en med stor sikkerhet anta at PHA finnes. På grunn av ufullstendig forbrenning av trevirke, noe som i hovedsak skylles bruken av eldre ildsteder med lave rent-brennings egenskaper, dannes PAH i pipeløpet. Egenskaper: Den kommersielle betydningen av PAH som sådan er imidlertid liten, men en PAH-holdig olje brukes blant annet som myknere i bildekk. I forbindelse med treimpregnering benyttes kreosotolje. Skadevirkninger: Mange PAHforbindelser kan medføre negative helseeffekter, da de er giftige og flere av dem er kreftfremkallende. Konsekvenser: Det er forbudt å bruke kreosotimpregnert trevirke, men det er unntak for industrielt behandlet trevirke til enkelte formål innen næringsvirksomhet. For mer informasjon se bl.a.:

20 Statens vegvesen Region øst Vegavdeling Oppland Postboks 1010 Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen