Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg/debatt Lytring Bodø, 22. oktober Olje/gass vs grønt skifte - debatten og prioriteringene

Transkript

1 Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg/debatt Lytring Bodø, 22. oktober 2015 Olje/gass vs grønt skifte - debatten og prioriteringene Til de konkrete spørsmålene i invitasjonen: Nord-Norge etter oljen; forlatt eller fornyet? Oljeindustrien forlater ikke landsdelen, men veksten blir lavere også her nord. Manglende befolkningsvekst og økende snittalder er en av de største utfordringene her nord. Nedgangen i oljesektoren frigjør viktig kompetanse. Gode hoder og hender som vi i Nordland og Nord-Norge har bruk for. En utfordring og mulighet er å ta vare på kompetansen som frigjøres fra sokkelen. Det er en av våre viktigste oppgaver. Tilgang til kompetanse er en av de største flaskehalsene for næringsutvikling i Nordland. Å ta vare på de gode hodene og hendene som nå går fra oljeindustrien må være en prioritert oppgave både for politikere og næringsliv i Nordland. Vi må spesielt sørge for gode og langsiktige løsninger som ivaretar ungdom i utdanning og lærlingeplasser. Fornyet? Nå står vi overfor to omstillingsutfordringer samtidig; å kompensere for lavere vekst i oljeindustrien, og å iverksette tiltak for å redusere menneskeskapte klimaendringer. Dette sammenfallet skaper store muligheter for fornying og grønn vekst ikke minst innenfor landbasert industri og havrelaterte næringer (marin og maritim) i Nordland. Debatten om olje og gass vil fortsette, men den er ikke sentral nå. Nå handler det om hva Norge skal satse på i tillegg til olje og gass, for å få en sterkere og mer mangfoldig næringsstruktur. Her har Nordland mye å bidra med. Nå er det viktig at vi bruker tid og krefter på de mulighetene som kommer fram i kjølvannet av en fallende oljepris, og redusert aktivitet på norsk sokkel. Hvor kom det grønne skiftet fra? Det grønne skiftet handler om å utvikle mer bærekraftige løsninger, og redusere menneskeskapte klimaendringer. Et grønt skifte skjer ikke over natten. Det er en pågående prosess, med kontinuerlige forbedringer. Det er viktig å være enige om hovedpremissene for et grønt skifte. Grønt skifte betyr blant annet fokus på internasjonale klimamål, utslippsreduksjoner, energieffektivisering og gjenvinning. Det vil være nøkkelområder for næringer når de skal utvikle seg fram mot lavutslippssamfunnet. Betyr det grønne skiftet noe for folk og næringsliv i Nordland? Ja, det vil ha stor betydning for næringsliv regionalt, nasjonalt og globalt. Det setter krav til fremtidens næringsliv, og gir også muligheter. Næringslivet i Nordland er en viktig del av løsningen. 1

2 I et grønt skifte trenger vi grønn konkurransekraft. Det får vi når vi legger til rette for at klimatiltakene også gir forretningsmessige insentiver. Det er nå et mulighetsrom til å sikre en helhet mellom energi-, klima- og nærings/industripolitikk som gir store muligheter for Nordland, og store muligheter for Norge. Nordland og bedriftene her er langt framme når det gjelder utslippsreduksjoner, energieffektivisering og gjenvinning. Kraftforedlende industri med relativt lave utslipp, som kan bidra med viktige materialer som trenges i det grønne skiftet, som for eksempel: o Aluminium som kan gjenvinnes og som er i særklasse et miljøvennlig materiale når det er framstilt av fornybar energi. o Rent silisium som er byggemateriale for bl.a. solceller. o Verdens «reneste» stålproduksjon. Alt dette har vi i dag i Nordland. Meldingen i går om at Elkem Salten investerer hundretalls millioner i å effektivisere to ovner med tilsvarende reduksjon i utslipp og forbedring på energibruk er eksempler på akkurat dette. I en nedgangstid totalt sett for norsk industri så investeres det i Nordland. Er Nordland en gullkyst? Nordland er ikke i like stor grad som andre regioner i en omstillingssituasjon. Nettopp at vi ikke er blitt oljeavhengige, er en fordel i en tid hvor nedgangen på sokkelen skaper utfordringer for mange. Det har heller aldri vært et mål å bli «oljeavhengige», men å skape verdier i de sektorene hvor vi har ressurser, både naturog kompetansemessige. Vi ser nå tydeligere enn på lenge, at et variert og mangfoldig næringsliv er nødvendig. Verden trenger rent vann, ren energi, fisk, mineraler mv. Dette er ressurser vi har mye av i Nordland og Norge. Disse ressursene, og måten de produseres på, vil være viktig for en mer bærekraftig verden. Våre muligheter ligger blant annet i å stadig forbedre og fornye produksjonsprosesser, teknologi og ikke minst sertifiseringprosesser som gjør det mulig å etterprøve det grønne avtrykket til forskjellige produkter. Det er allerede et stort marked for lavutslippsløsninger og teknologi, og det vil bare vokse framover. For Nordland som energi- og industrifylke er det viktig å gi innspill i sentrale politikkprosesser som skal bidra til lavutslippsamfunnet Norge. I de nærmeste par årene kommer regjeringen med en helhetlig energimelding, en utredning om grønn konkurransekraft og en industrimelding. Tre viktige meldinger som henger tett sammen. Nasjonale prosesser Vi må gripe muligheter og ta aktivt del i nasjonale politikkprosesser. Våren 2016 kommer regjeringen med en helhetlig energimelding. Denne skal se energi-, klima- og næringspolitikk i sammenheng. NFK hadde et åpent innspillsmøte til denne meldingen i forkant, og fylkestinget vedtok i februar i år NFK sitt innspill til meldingen. Det hadde fokus på koblingen mellom energiforbruk og industriutvikling, og de klimagevinstene produksjon i Nordland gir. 2

3 Høsten 2016 kommer regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft med sin rapport. Ut fra dette skal det utarbeides en nasjonal strategi for grønn konkurransekraft. Denne er viktig for Nordland, og vi skal gi våre innspill til arbeidet. Det er vedtatt at det skal komme en industrimelding for landbasert industri som lenge har vært etterlyst både av næring og regionale myndigheter. Denne blir viktig å komme med innspill til. Innspill som er forankret i vår egen industristrategi som ble vedtatt i Innovasjonsstrategi: Et nyskapende Nordland- innovasjonsstrategi for Nordland Å skape nye bedrifter, produkter og tjenester m.v. gjennom å videreutvikle det vi allerede er god på er hovedpoenget i innovasjonsstrategien til Nordland fylkeskommune. Vi vil ha en mer variert økonomi og stadig nye ben å stå på i Nordland. Det betyr ikke at vi «bare» skal gjøre de store og sterke næringene sterkere, men skape nye bransjer og bedrifter ut fra næringslivets sterke sider. La meg utdype litt: o Næringslivet i Nordland er eksportdrevet. Nordland har en sterk kraftforedlende industri, sjømatnæringen er solid, maritim sektor er sterk og reiselivet i fylket har en positiv utvikling. Disse næringene utgjør det jeg vil kalle «kjernen» i økonomien i Nordland. For ikke å glemme at Nordland er et av de største vannkraftfylkene, et premiss for utviklingen av den sterke industrien vi har her. Nordland er altså ikke primært et olje- og gassfylke, noe som i disse dager kan ses på som et fortrinn. o Eksportnæringene, særlig sjømat og kraftforedlende industri, opplever nå gode tider. Verdiskapingen er positivt. Nordland blir av flere omtalt som «den nye gullkysten». Samtidig ser vi at disse næringene blir stadig mer effektive og automatiserte. De skaper færre direkte arbeidsplasser. Bedriftenes konkurranseevne i framtiden ligger i en lønnsom drift, så dette er en uunngåelig utvikling. Utfordringen vi i Nordland møter som samfunn er at det ikke blir flere arbeidsplasser i de største bransjene i fylket. Arbeidsplasser er en viktig nøkkel til bosetting. Automatiseringen av industrien kan også være en mulighet for leverandørutvikling innenfor automasjonsteknologi og leveranser av andre typer tjenester til industri som automatiserer. o Hvis vi ser til landet for øvrig så er det innenfor ulike tjenestesektorer at sysselsettingen vokser. Forretningsmessig tjenesteyting og andre leverandørbransjer er de delene av næringslivet som vokser i antall ansatte. De er også viktige verdiskapere. Disse bransjene er underrepresentert i Nordland. o De store internasjonale konsernene vi har innenfor kraftforedlende industri og sjømatnæringen kjøper varer og tjenester i regionen vår. Vi har forretningsmessige tjenesteytende bedrifter og andre leverandørbedrifter i fylket. Men de er for få, og de er for små. Hvorfor skal ikke sjømatnæringen kunne kjøpe f.eks designtjenester, avanserte it-, økonomi- og advokattjenester i Nordland? 3

4 En annen dimensjon er at dagens ungdom utdannes i stadig større grad til nettopp å jobbe i kunnskapsintensive bedrifter. Vi må derfor skape flere attraktive arbeidsplasser i regionen vår for framtidens arbeidskraft. Det krever flere kunnskapsintensive arbeidsplasser, både i produksjonsbedriftene i fylket og flere kunnskapsintensive tjenestebedrifter. Vi må ha spennende arbeidsplasser til f.eks. forretningsadvokater i Nordland. Koding og spillkompetanse vil gå fra spillverdenen til en nødvendig basis- og spisskompetanse for fremtidens arbeidstakere etter hvert som digitalisering og ny teknologi vil endre forutsetningene for de fleste sektorer. Digitalisering og robotisering er en global trend som etter hvert vil endre forutsetningene til alle sektorer. Den teknologidrevne fornyelsen av industrien vil derfor fortsette, i enda raskere tempo. Dette vil gi et løft i produktiviteten og evnen til å skreddersy produktene til kundens behov. Vi må se hvordan vi kan bruke dette som en mulighet. En mulighet til et fremtidssamarbeid mellom industri, myndigheter og IKT-næring for å skape fremtidens industri og grønne konkurransekraft. Rammebetingelser og offentlig forvaltning er også viktig for innovasjonsevnen i næringslivet. Eksporten og verdiskapingen i Nordland er i stor grad ressursbasert. Da blir ressursforvaltning sentralt Hvordan vi som offentlige forvaltningsaktører i fylket forvalter naturen og ressursene i fylket har betydning for innovasjonskraften. Samarbeid mellom offentlige myndigheter (nasjonale, regionale og lokale) og næringslivet blir derfor på dette området framover. Gode eksempler på utvikling, innovasjon og grønn konkurransekraft i Nordland A) Kraftforedlende industri og mineraler I tillegg til innovasjonsstrategien har Nordland fylkeskommune en egen sektorstrategi for industri som ble vedtatt i fylkestinget i I oppfølgingen av disse er hovedmålene å skape verdier, styrke industriell innovasjonskraft og bidra til størst mulig klimagevinster. Noen eksempler på egne og/eller industrielle prosjekter som er med på å utvikle grønn konkurransekraft: Styrking av aktiviteter i Campus Helgeland og næringslivets bruk av FoU er viktig. Visjonen for Campus Helgeland er å være en motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og et nasjonalt forbilde på samhandling mellom utdanning og næringsliv. I VRI- Nordland. (VRI=Virkemiddel for regional innovasjon.) er det en pilar som handler om å stimulere til økt forskningsaktivitet i industrien. Nordland fylkeskommune har finansiert et prosjekt vi kaller FoU-løft Helgeland. Her jobbes det for å utrede muligheter for et sterkere FoU-miljø på Helgeland. SINTEF, Nordlandsforskning, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Narvik er allerede etablert på Mo. Kan vi få mer kraft i dette miljøet? 4

5 Nordland fylkeskommune har vært en pådriver for å sette miljøkrav i offentlige innkjøpsprosesser. Vi har gjort dette i egne rekker gjennom en fylkestingssak i vår knyttet til å sette krav til våre innkjøp. Vi jobber nå med å få tilsvarende inn hos nasjonale myndigheter og har spilt dette inn i nasjonal høringsrunde knyttet til offentlige innkjøp som gikk tidlig sommer i år. Dette er en sak vi er på og vi vil følge opp frem til et evt. vedtak i Stortinget utpå vinter/vår Mo Industripark sier i sin strategiplan at fremtiden er grønn. Videre at Mo Industripark skal være kjent for å sette miljøet i fokus, og skal fremme unike fortrinn knyttet til grønn konkurranskraft. Dette har de nå satt ut i livet med prosjektet MIP Bærekraft, som gjennom fokus på etablerte forsknings- og forbedringsprosjekt skal synliggjøre industriparkens arbeid med forbedringer innenfor energieffektivisering, gjenvinning og reduksjon av utslipp. Mo Industripark jobber også med prosjektet MIP Cluster, et bedriftsnettverk som har som mål å sette bedrifter i stand til levere mer komplekse totalleveranser enn de gjør i dag. De satser inn mot flere sektorer som kraftforedlende industri, kraft, bergverk og infrastruktur. I arbeidet med innovasjons- og industristrategien har NFK et tett samarbeid med industrielle aktører som Mo Industripark. Det er avgjørende for utviklingen å ha proaktive og ressurssterke miljø som Mo Industripark som partnere i den grønne næringsutviklingen i fylket. Helgelandsskraft har med sitt nye kraftverk, Øvre Forsland i Leirfjord kombinert nyskapende design med tradisjonell vannkraftproduksjon. Kraftverket åpnet høsten 2015, og har fått stor oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt for innovativ design. Dette er et eksempel på en tradisjonell industri som skaper ringvirkninger og grønn konkurransekraft utover sin kjernevirksomhet. I tillegg til designmessig nyskaping av Stein Hamre Arkitektkontor på Mo, satses det her mot områder som tur/naturopplevelser/folkehelse og formidling av vannkrafthistorie og realfagsinteresse Nordland fylkeskommune jobber sammen med aktører for kraftsektoren og industrisektoren samt lokale myndigheter for å legge til rette for datasenterindustri i Nordland. Med en harmonisering av elavgiften øker mulighetene for å gjøre fylket attraktiv å etablere seg i for globale aktører som Google og Apple. Fordelen, utover kjernevirksomheten, med å få slike aktører i regionen er at det har en stor signaleffekt om fylkets kvaliteter når det gjelder grønn konkurransekraft, og det kan slik bli en magnet for andre næringer. Olje- og gassklynge Helgeland er et annet spennende prosjekt. De har fått Arena- status i Innovasjon Norges nasjonale klyngeprogram. Her skal leverandørbedrifter på Helgeland samarbeide for å bli mer konkurransedyktig. Samarbeid om innovasjon er et viktig 5

6 konkurransefortrinn. Mineralklynge Norge er et annet Arena-prosjekt som representerer hele verdikjeden i mineralnæringen, både berg- og prosessindustrien, samt underleverandører. Klyngen er inne i sitt fjerde år. Mineralklyngen har et sterkt fokus på bærekraftig utvinning, blant annet ved å minimalisere næringens påvirkning på det ytre miljø ved økt utnyttelse av råstoffet, og derigjennom å redusere avfallsvolumene. Disse klyngeprogrammene er blant de viktigste virkemidlene i Innovasjon Norge, og det er derfor bra at vi i Nordland har prosjekter med her. B) Havrelaterte næringer Her i Bodø og Salten er det etablert et algenettverk mellom flere bedrifter, UiN og NIBIO (tidligere Bioforsk). Alger er et råstoff som kan skape grunnlag for ny næringsvirksomhet. Dyrefor, menneskemat, kosttilskudd, kosmetikk, drivstoff er bare noen av produktområdene hvor alger kan gå inn som råstoff. Bakgrunnen for dette er bla. at produksjon av alger vil kunne gi bedre bærekraft i fòrproduksjon, og vil kunne gi grunnlag for bedre fòrtyper og bedre dyrehelse. Fylket produserte i fjor ca tonn laks/ørret og tallet for 2015 vil etter all sannsynlighet bli høyere. Fòrforbruket til denne produksjonen er større enn produksjonen av oppdrettsfisk. Dette på selv om oppdrett av laksefisk har svært god fòr-utnyttelse sammenliknet med produksjon av f.eks storfekjøtt. Det ville være en stor fordel dersom deler av råstoffet som brukes til fiskefor kunne kommer fra algeproduksjon. I EU har over lengre tid et grønt skifte innen økonomien vært på dagsordenen. I den sammenheng ser vi at vi i Nordland har særlige forutsetninger for å bidra innen blå/marin sektor. Vi ser at ren kraft og marin sektor møtes i f.eks. settefiskanlegg gjerne også produserer elkraft av samme vannet som går til smoltproduksjon. Et eksempel er at i Sundsfjord i Gildeskål har forskningsanlegget for produksjon av microalger sikret seg en svært gunstig kraftavtale med det lokale kraftselskapet. Nordland fylkeskommune deltar i internasjonale nettverk, bl.a. med spanske regioner, for å utvikle mulighetene som ligger innenfor algeproduksjon. I dette arbeidet deltar både forskningsmiljø og bedrifter i fylket. Dette kan på sikt skape grunnlag for ny næringsvirksomhet i Nordland basert på et område vi allerede har solide fortrinn. C) DA Bodø DA Bodø har en pilar som handler om kunnskapsbasert vekst. Vi håper at dette utviklingsområdet skal bidra til å stimulere til vekst innenfor ulike kunnskapsintensive 6

7 arbeidsplasser i Bodø og i Salten. Men jeg håper også dette arbeidet vil bidra til industrien og sjømatnæringen i resten av fylket. Pilarens innretning er under etablering, Kunnskapsparken Bodø skal være prosjektleder. 7

8 D) Utdanning Det er helt sentralt å få til bedre samarbeid mellom utdanningsmiljøene og næringslivet i fylket. Et er veldig bra at vi har fått ingeniørutdanning i Bodø og på Mo i Rana. Her har det blitt kjempet fra lokale krefter i mange år om å få på plass faste studieplasser, og det ble bevilget av den forrige regjeringen like etter at Campus Helgeland åpnet. Det er imponerende hvordan næringslivet i de ulike delene av fylket har stilt opp for å få dette til. Sparebanken Helgeland har gjennom finansiering av stipendiater bidratt til utvikling av forskningsmiljø. Bedriftene både på Helgeland og i Salten stiller bl.a. med lærekrefter, praksisplasser/ sommerjobber, studentoppgaver og veiledere. De bidrar også til rekruttering. Det nære samarbeidet mellom bedrifter og utdanningsmiljøene tror jeg vil være en suksessoppskrift for framtidens utdanningssystem. I oppfølgingen av innovasjonsstrategien jobber vi for å få til bedre samsvar mellom utdanningssystemet og næringslivets framtidige kompetansebehov. 8