STÅ PÅ! M E D L E M S B L A D F O R A D H D N O R G E N R Å R G A N G

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STÅ PÅ! M E D L E M S B L A D F O R A D H D N O R G E N R 2 2010 23. Å R G A N G"

Transkript

1 STÅ PÅ! M E D L E M S B L A D F O R A D H D N O R G E N R Å R G A N G

2 Fra redaksjonen STÅ PÅ! 23. årgang ANSVARLIG UTGIVER ADHD Norge Arnstein Arnebergs vei 30, 1366 Lysaker Tlf Fax ANSVARLIG REDAKTØR Tor Eikeland - REDAKSJON Brita Drabitzius, redaktør Sølvi Lund-Vang Nina Holmen UTGIVELSE 4 nummer pr år Mars, juni, sept., des. ABONNEMENT Kr 200 pr år (innland) Kr 50 pr nummer (Gratis til medlemmer) LANDSSTYREMEDLEMMER Per Lunde, Vestfold, leder Arthur Mandahl, Sør-Trøndelag Tommy Sigurd Tolfsen, Aust-Agder Sølvi Lund-Vang, Oslo Marianne Hofstra, Troms Tove Tendenes, Rogaland May Torset, Nordland Nicklas Fjeld Pedersen, Østfold Heidi Namlos, Telemark Cristina Dagestad, Oslo TRYKKING Økonomi Trykk A/S, Moss INNLEVERINGSFRIST Frist for innlevering av stoff til neste nummer er 15. august 2010 Jean Raffertys lov: Skoleferier kommer i to størrelser for korte for barna og for lange for foreldrene. Fra Hvorfor mer går galt, samlet av Gudmund Hernes. Så er endelig sommeren her, den vi har lengtet etter gjennom en lang og kald vinter over hele landet. Endelig kan vi glede oss over sol, sommer og ferie, tenker de fleste. Panta rei, eller alt flyter, som filosofen Herakleitos uttrykte, er ofte virkeligheten for mange familier. Den daglige rutine blir brutt ved at barna ikke skal på skolen eller i barnehage, og det forventes at man skal forflytte seg til nye og kanskje ukjente steder. Vår utmerkede blogger, Pernille Dysthe, deler noen av sine erfaringer med oss i sin blogg Fe-rie. For noen av oss synes ferien alt for kort, og innen noen uker er det igjen tilbake til hverdagen og virkeligheten. I artikkelen Samarbeid mellom skole og hjem utfordringer rundt jenter med AD/HD skrevet av Kari Eldby, nyvalgt leder i Nordland, belyses utfordringene rundt samarbeid skole hjem. Utgangspunktet er to jenter og deres foreldres erfaringer med samarbeid med skolen Jeg tror derimot ikke disse erfaringene er enestående for jenter med AD/HD. Min kontakt med foreldre gjennom mange år viser at også gutter og deres foreldre deler disse erfaringene. Bruk gjerne sommerferien til å tenke gjennom hvordan dere ønsker at et samarbeid med skolen skal være, slik at dere er godt forberedt når skolen starter til høsten. Vi har flere gode skribenter som bidragsytere denne gang. Beate Heide setter lys på hvordan sidekommentarer innvirker på folk rundt oss, og Line Konstali har intervjuet Eva, en ung jente som deltok på NRKs ungdomsprogram, Megafon, og som frimodig fortalte hele Norge om at hun har AD/HD. Fylkeslagene har startet forberedelsen av høsten og inviterer medlemmer og andre til noen veldig interessante seminarer utover høsten. Forsøk å gjøre sommerferien til noe positivt for hele familien. Det er nå vi skal lade batteriene for å klare oss gjennom en lang høst og kald vinter. God sommer til alle våre lesere! Brita Drabitzius

3 Innhold Fra redaksjonen 2 Lederens hjørne 4 Generalsekretærens spissformulerte 5 AKTUELT Bare Eva 6 Samarbeid mellom skole og hjem utfordringer rundt jenter med AD/HD 11 EN FE-RIE 22 Bridge over troubled water AD/HD-konferansen Sidekommentator eller det hodet er fylt av, renner munnen over med 28 NYTTIG Å VITE Arbeidsavklaringspenger (AAP) Gjeld økonomirådstelefon i NAV 30 Home-Start familiekontakten Norge (HSF) 30 Norsk Lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) 30 Bufetat Hva med oss? 31 Grunnstønad 31 Hjelpestønad 31 Forhøyet hjelpestønad 31 Omsorgslønn 32 Ledsagerbevis 32 Legemidler etter fylte 18 år 32 Medisiner på utenlandsreise 32 Klarer seg bra med AD/HD 33 Femti Pluss en pilotstudie om det å bli godt voksen med ADHD 34 BREV FRA LESERNE Hvorfor meg og ingen andre? 35 Mors tanker 36 LITTERATUR Og noen går det trill rundt for! 37 Vi føler oss annerledes 37 Begripelig om ADHD 37 FRA FYLKES- OG LOKALLAGENE Oslo 38 Akershus 38 Vestfold 38 KURS OG SEMINARER Eksplosive barn, Ross Greene, Bodø, Fra avmakt til innsikt, Bergen september Usynlig eller skravlete? Christopher Gillberg, Tromsø Likeverd i kunnskap, Lisbeth Iglum Rønhovde og Pelle Sandstrak FASTE SIDER Grasrotandelen 41 Adresseliste fylkeslag 44 Adresseliste lokallag 45 Ønsker du å bli medlem? 46 Trenger du noen å snakke med? 47 Likemenn 48 Landsstyre / Fagråd 50 Litteratur og filmer til salgs 51 Redaksjonen er ikke ansvarlig for den enkelte forfatters synspunkter. STÅ PÅ! nr

4 Lederens hjørne Da står sommeren og venter på oss alle sammen. Sommerferie kan være en utfordring for mange av våre medlemmer. Det blir ofte mindre struktur på dagene og dermed mindre forutsigbarhet. Forutsigbarhet er nok det som er viktigst for at dagene skal oppleves positivt. ADHD Norge sentralt arrangerer også i år sommerleirer på flere steder. Vi har i alt 94 plasser for barn og ungdommer med varighet fra fem dager til en uke. Dette klarer vi å gjennomføre med sterkt subsidierte priser fordi vi har fått over kr i støtte til sommerleirer fra Helsedirektoratet. En stor takk for støtten. Vi arrangerer de samme leirene som i fjor og har opplevd stor pågang på alle. Den mest ettertraktede leiren er Ørkencamp. Dette er en tur til Tunisia hvor vi får oppleve mye spennende. Vi skal bo i grottehotell og dra på tur i Sahara. Dette er en leir for ungdom på år. Vi har, som i mange tidligere år, også leirer på Brennabu og Grøtavær. Det vi opplever, er at de som har vært med på leir, får en positiv opplevelse og har stor nytte av å være sammen med andre med AD/HD. De ser at de ikke er alene om å ha AD/HD, og flere holder kontakt med hverandre i lang tid etter på. I tillegg til disse leirene som arrangeres sentralt, er det også flere fylkeslag som har aktiviteter i sommer. Jeg oppfordrer flest mulig til å benytte seg av de tilbud som fins. 10. og 11. mai arrangerte Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Helsedirektoratet Helsekonferansen. Jeg deltok på denne sammen med 950 andre. Det var gledelig å høre helsedirektør Bjørn Inge Larsen snakke om alle som ikke fullfører videregående utdanning. Han mente at dette ikke var en oppgave som utdanningsmyndighetene måtte se på alene, men at helsemyndighetene også burde engasjere seg i denne problematikken. Jeg fikk snakket med helsedirektøren etter hans innlegg og ga utrykk for at det er bra at flere krefter settes inn på dette området. Senere på dagen fikk jeg også snakket med helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og gjentok det samme budskapet til henne. ADHD Norge druknet ikke i mengden, men ble markert på en positiv måte på denne konferansen. Det er landsmøte 12. og 13. juni. Dette er ADHD Norges høyeste organ. Her bestemmes det hva landsstyret skal prioritere de neste tre årene når ny handlingsplan vedtas. I forslaget som blir lagt frem, er det særlig lagt vekt på brukermedvirkning på individ- og systemnivå. Videre er det interessepolitiske arbeidet prioritert. De medlemstilbud som dere er vant til at fylkes- og lokallag står for, blir også godt i varetatt. Om den nye handlingsplanen blir vedtatt, har ADHD Norge et godt fundament å jobbe ut i fra for å gjøre hverdagen til mennesker som er berørt av AD/HD, bedre. Landsmøte betyr også valg av nytt styre. Med treårige perioder er alle på valg. Det blir spennende å se hvordan det nye landsstyret vil se ut. Jeg vil her benytte anledningen til å takke alle som har vært med i landsstyret for et veldig godt samarbeid og for den store innsatsen dere har gjort alle sammen for alle som er berørt av AD/HD. God sommer! Per Lunde Livserfaringsloven Akkurat da jeg hadde lært alle livets svar, forandret de alle spørsmålene. Fra «Hvorfor galt går galt» samlet av Gudmund Hernes 4 STÅ PÅ! nr

5 Generalsekretærens spissformulerte Kvinne slått ned og ranet Gjerningsmannen hadde AD/HD! AV TOR EIKELAND Det blir liksom opplest og vedtatt så mange ganger. Altfor mange ganger. Har du AD/HD, er veien til kriminell løpebane kort. Men det er da besynderlig, tenker jeg, at disse skribentene, disse journalistene, velutdannede og muligens også dannede mennesker, oppdratte til å formidle saklig informasjon og å skille sak og person. Tenk at disse menneskene henger på sånne meningsløse appendikser eller blindtarmer i hytt og pine psykiatriske blindtarmer. For de skriver aldri for eksempel: Kvinne slått ned og ranet Gjerningsmannen hadde kreft! Det er så pass mange som får kreft i dag, at det skulle forundre meg om ikke noen av disse har ranet en dame eller skallet ned en stakkars person foran seg i drosjekøen eller liknende. Men om dette har vært omtalt i media, har det i alle fall gått meg hus forbi. Sannsynligheten er meget stor for at ingen journalist har vært fandenivoldsk nok til å henge ut kreftpasienter på denne måten. Hvorfor er det da så meningsløst lett å henge ut mennesker med psykiatriske diagnoser? Hvorfor spør ikke de som skriver slikt seg selv hva de formidler? Jeg tror ikke det er ondt ment, men likevel er det ufint gjort. Dessuten er dette lite intelligent skrivehåndverk. Det er ufint fordi de stigmatiserer en gruppe mennesker som har krav på respekt og likeverdig behandling med øvrige medborgere. Det er lite intelligent fordi de bidrar til feiloppfatning i befolkningen og til at en hel pasientgruppe blir mistenkeliggjort uten grunn. Dessuten bidrar de til å øke smerte både hos dem som har diagnosen, og hos deres pårørende. I sum blir dette en uetisk journalistisk tradisjon som vi må motarbeide. STÅ PÅ! nr

6 6 STÅ PÅ! nr

7 Bare Eva T E K S T: J O U R N A L I S T L I N E K O N S TA L I F O T O: R O L F O L E S I V E RT S E N Det er vår, solen skinner og fuglene kvitrer. Jeg parkerer bilen min etter å ha brukt en evighet på å finne frem. I dag skal jeg møte familien Bjellånes. I naturskjønne områder, i en leilighet like ved Bærums verk, bor en aktiv jente med flagrende blondt hår. På en grønn slette like ved eventyrskogen kommer Eva småløpende og møter meg utenfor blokka hun bor i. Hun smiler og tar meg i hånden. Hei! Jeg hilser tilbake. Har du noen søsken? Nei, men jeg har hund. Så løper hun videre. En jente med full fart og jeg gjør så godt jeg kan for å følge etter. Evas liv Jenta i eventyrskogen liker å synge og danse, holder gjerne foredrag foran hele klassen og får venner ut av sofaen med jevne mellomrom. Eva har AD/HD. Høsten 2009 sto hun foran hele klassen og fortalte om sin diagnose. Tilstede var også NRK. Små mennesker kan utføre de utroligste ting. Det viste Eva den gang. Jeg begynte vel å merke tendenser allerede ved 3-års alder. Nina er Evas mamma. Eva har alltid vært aktiv. Full av kreativitet, liv og energi. Ifølge foreldrene er Eva den i venninneflokken som oftest finner på morsomme aktiviteter eller skøyeraktige kommentarer. Vi sitter rundt bordet i stua og spiser av et fint dandert fruktfat. Familien har valgt å være åpen om Evas diagnose. Nina har selv jobbet som lektor i flere år og sett at barn med AD/HD kan bli utstengt sosialt fordi medelever ikke har fått noen forklaring på hvorfor dette barnet har en atferd som er annerledes. Vi tenker ikke så mye over at hun har AD/HD i hverdagen. Hun er først og fremst Eva. Jeg tror også de fleste rundt oss ser det slik. Evas pappa, Asbjørn, forteller om hverdagen. Han har ordnet seg et fjernkontor to ganger i uken. På den måten kan han være nærmere hjemmet og kan dermed lettere følge opp Eva. Nina har valgt å trappe ned noe. Hun har valgt å ha en fast 50 % stilling og i tillegg drive sitt eget firma ved siden av. Da har hun mulighet til å begrense arbeidsmengden etter behov. Vi har jo utfordringer i likhet med alle andre foreldre, men intensiteten og utholdenheten er kanskje litt større når man har et barn med AD/HD. Foreldrene synes derimot at de aller fleste rundt dem forstår, med noen unntak. Ikke alle har kunnskap om diagnosen og ikke alle skjønner at det som for mange er helt vanlig grensesetting, krever mer innsats og må gjøres på en annen måte fra vår side. Evas mamma er pedagog. Hun kan mye om barn og også om barn med spe- STÅ PÅ! nr

8 sielle behov. Det kan være både fordeler og ulemper ved å være pedagog og mamma til en jente med AD/HD. Det er viktig at Eva ikke blir et prosjekt. Det at jeg ikke går altfor mye inn i den faglige i oppfølgingen av Eva. Hun er først og fremst datteren vår. Det er klart jeg gjør som alle andre foreldre forsøker å hjelpe datteren vår best mulig. Så jeg tror nok det er en fordel å sitte på så mye informasjon og kunnskap om AD/HD. Det gjør meg bedre rustet i oppdragelsen og oppfølgingen av Eva. Eva på TV 15. oktober 2009 viser NRK Megafon, et program om Eva. Megafon er et program for barn som tar opp ulike tema med jevne mellomrom. Denne gangen er det Eva sin tur til å fortelle om sitt liv med AD/HD. Jeg heter Eva. Jeg er en jente med lyst hår og blå øyne. Jeg liker å synge og danse. Og så har jeg AD/HD. Eva synes det er vanskelig å sitte helt stille på skolen og lese en bok. Av og til blir hun trøtt og klarer ikke å konsentrere seg. Samtidig ser Eva at de andre barna sitter stille og at de andre barna klarer å lese boken. Hun føler seg litt annerledes. Mamma og pappa synes det er lurt at Eva sier dette til klassen. For da vil de forstå henne bedre. Familien sitter ved kjøkkenbordet og spiser. Eva liker egentlig ikke å snakke om at hun har AD/HD. Jeg synes det er litt uhyggelig, liksom, sier hun til NRK. Hun tenker at de andre barna vil mobbe henne. At de andre barna ikke vil like henne lenger. Det tror ikke Ingvild. Ingvild er Evas venninne. Hun lover å hjelpe Eva og stå ved hennes side. Slike venner skulle alle hatt! Grunnen til at vi ønsket at Eva selv skulle holde presentasjonen om AD/HD var at da ville hun ha full kontroll selv, Nina snakket om familiens avgjørelse. Filmen fikk meget god mottakelse fra familie og venner. Noen har fått noe mer forståelse for familiens situasjon. Mange sa det var flott og modig gjort av Eva å stå fram. En person hadde litt blandede følelser da vedkommende mente at det kunne være tøft for Eva det å skulle eksponeres slik på TV, siden det dreier seg om et personlig tema. Eva syntes selv at det noen ganger kunne være tøft under innspillingen av filmen. Spesielt like før hun skulle holde foredraget for hele resten av 6. trinn. Med et smil om munnen snakker hun engasjert om kamerateam, intervjuer og hvordan man lager film. Eva har lyst til å være med på flere filmer når hun blir større, sier hun. Jeg har AD/HD Eva står foran hele klassen. AD/HD er og videre følger et foredrag med fakta om AD/HD, om Evas personlige 8 STÅ PÅ! nr

9 erfaringer og også noe om alt det positive. Hun får god hjelp av snille venninner som mer enn gjerne stiller opp med både sang, dans og skuespill. Og det gikk veldig bra! Klassen fikk ikke bare et foredrag, men også et underholdningsshow. De klappet da alt var over og syntes det var bra at Eva sto frem med sin diagnose. Jeg har møtt mye mer forståelse for de utfordringene jeg har i hverdagen etter at jeg holdt foredraget, sier Eva. Hun holder pappa i hånden, snur seg mot ham og smiler. Faren til Eva har taklet situasjonen bra, sier han. Jeg er en person som i liten grad er opptatt av hva andre tenker og mener om meg og mitt. Så dersom jeg hadde opplevd noe negativt, så hadde jeg nok ikke brydd meg. Men faktisk kan jeg aldri huske at jeg har blitt møtt med annet enn forståelse. Det virker som om samfunnet i dag er mer åpent for denne type problematikk enn tidligere. Asbjørn liker å tulle med Eva. Og Eva tuller gjerne med pappa tilbake. Det blir av og til litt lekeslåssing og knuffing. Det synes Eva er gøy. Som 9-åring stirret Eva pappa rett inn i øynene og spurte: Har jeg AD/HD? Hittil hadde foreldrene hennes bare sagt at hun hadde konsentrasjonsvansker. Men Eva var ikke fornøyd med den forklaringen. Hun ville vite mer. Det var likevel ikke enkelt å vite at hun hadde AD/HD. I begynnelsen tok hun det tungt. Det var et mareritt, sier hun om den tiden. I dag forholder hun seg til diagnosen sin som noe helt naturlig. Jeg tenker ikke så mye på det lenger. Jeg vil bare være meg. Og det er jo egentlig helt greit. En venninne banker på døren. Vips, så forsvinner Eva fra bordet. Pappa! Jeg går ut! Far løper ut i gangen og begynner å avtale innetider. Han befinner seg i det jeg kaller diplomatfella. Diplomatfella slipper man ikke unna. Her kan verken diagnoser eller medisiner hjelpe til. Det handler om å forhandle seg frem til noe fornuftig med barnet sitt. Jeg vil inn klokken 22! Nei, Eva! Og så er far og datter i gang og pappa trekker nok det lengste strået til slutt. I alle fall på det nåværende tidspunkt. Nina og jeg sitter fortsatt rundt bordet. Etter å ha fortært den deilige frukten og drukket en kopp kaffe starter jeg på runde to i serveringen, og inn kommer Asbjørn med en stor kopp te. Å oppdra barn med AD/HD Nina forteller om utfordringene de har som foreldre. Det kan til tider være vanskelig å skille mellom AD/HD-relaterte problemer og det som foreldre generelt strever med. For alle opplever til tider å komme til kort og at barna er lite samarbeidsvillige. Alle opplever også STÅ PÅ! nr

10 til tider at det er vanskelig å oppdra et barn. Hvor går grensen og hva skal man tillate? Slike spørsmål dukker opp med jevne mellomrom. Nina er redd for å såre Eva dersom hun er for streng hvis Eva mister konsentrasjonen. Samtidig er hun også opptatt av at Eva ikke skal tro at AD/HD-diagnosen unnskylder noe. Dette er en vanskelig balansegang. På skolen klarte Eva seg fint frem til 4. klasse. Hjemme hadde foreldrene siden 2. klasse sett klare tegn på at noe ikke var som det skulle være: Eva hadde problemer med lesing, konsentrasjon og uro i kroppen og mange år med søvnproblemer. I 4. klasse begynte skolen å gi foreldrene tilbakemeldinger om at Eva var mye urolig og hadde problemer med å sitte stille ved pulten. Nina hadde allerede mistanker om AD/HD og ønsket å komme til bunns i problematikken. For Evas skyld. Eva hadde alltid vært mer aktiv enn andre barn. Og følelseslivet hennes besto av høye fjell og dype daler. Foreldrene opplevde at intensiteten var noe mer på Eva enn på andre barn. Utredning og diagnostisering var en lang, men nødvendig prosess. Det har gitt foreldrene nye knagger å henge utfordringene sine på. Vi har nok måttet forandre en del av tankesettet vårt. For selv om barn med AD/HD kan klare seg fint og ikke er så veldig ulike andre barn, så vil de også kreve en annerledes oppfølging. Dessuten har Eva dysleksi og vi har derfor måttet skru ned ambisjonene noe knyttet til mengden skolearbeid. Det er viktig at hun får utvikle seg på egne premisser med god veiledning fra oss foreldre og skolen. Lekser er ifølge foreldrene en utfordring. Eva kan slite med konsentrasjonen. Hun får derfor flere pauser enn hva de hadde tillatt dersom hun ikke hadde hatt konsentrasjonsvanskene. Eva kobler gjerne av med å danse. Hun har lenge gått på danseskole og stortrives. Også musikk er ifølge mor en fin aktivitet for Eva. Sang, dans og drama er en måte for henne å bruke det potensialet hun har til å gjøre noe stort. Dette er foreldrene opptatt av at Eva skal videreutvikle. Vi må fokusere på Evas sterke sider og ikke på hennes svake. Da gjør vi henne en bjørnetjeneste. Støtte og tilrettelegging Både Asbjørn og Nina er godt fornøyde med oppfølging fra både BUP og PPT. Så fornøyde er foreldreparet at de ikke ønsker å flytte fra Bærum kommune. De synes det er trygt og godt å bo et sted der Evas problemer blir tatt på alvor. Ikke alle foreldre opplever det samme. Som familie har de fått hjelp både i form av avlastning og familieterapi ved BUP. Å ha et barn med spesielle behov kan være en utfordring for samlivet, men paret understreker at også her har støtten vært god fra Bærum kommune. Bufetat tilbyr kurset Hva med oss?, som er et kurs for foreldrepar eller aleneforeldre med funksjonshemmede barn. Dette anbefaler de gjerne til andre par. Samtidig har Eva i flere år fått en avlaster hun fungerer godt sammen med. I andre familier er det ofte besteforeldre som har anledning til å ha et barnebarn på besøk noen helger om året. Det har ikke Eva. Da er det greit å få litt hjelp. Vi foreldre får et lite pusterom og opparbeider oss mer overskudd til å følge opp Eva i hverdagen. Eva har nå kommet i en alder der den vanlige avlastningen byttes ut av et program som heter Aktiv Weekend, som drives av Bærum kommune. Tilbudet dreier seg om helgeturer for barn med AD/HD i stedet for å bruke en avlaster. Disse helgene er tilrettelagt slik at barna får god oppfølging og at det først og fremst skal være sosialt og gøy. Eva har allerede vært på en tur der hun sto slalåm. Hun ble på denne turen kjent med en annen jente med AD/HD, men hun synes egentlig ikke det er så viktig å ha venner med samme diagnose. Det viktigste for oss er at Eva har det bra og at hun får være seg selv, Asbjørn snakker nå om Eva som person. For hun er først og fremst bare Eva. 10 STÅ PÅ! nr

11 Samarbeid mellom skole og hjem utfordringer rundt jenter med AD/HD AV K A R I E L D B Y OM FORFATTEREN: Kari Eldby er høgskolelektor ved Høgskolen i Bodø og har tidligere vært kontaktlærer og klassestyrer for elever i grunnskolen i ti år. Eldby har mange års erfaring fra arbeid med jenter med AD/HD. Hun har også skrevet en masteroppgave hvor temaet var Skolen og jenter med ADHD. INNLEDNING I undersøkelsen som er bakgrunnen for artikkelen, er temaet jenter med AD/HD i og deres erfaringer med å være elev i skolen. Temaet i denne artikkelen er samarbeid mellom skole og hjem når det gjelder jenter med AD/HD. Mediene har et høyt fokus på forhold knyttet til AD/HD. Noen betegner dette som en motediagnose, der vanskene har andre årsaker enn konsentrasjonsproblemer. Dette kan være omsorgssvikt, overgrep eller rett og slett mangel på oppdragelse. Mitt utgangspunkt er at AD/HD er en utviklingsforstyrrelse der konsentrasjonssvikt og hyperaktivitet vanskeliggjør læringssituasjonen. Et styrket samarbeid mellom skole og hjem vil være aktuelt for jenter med AD/HD. I undersøkelsen Skravlebøtter og dagdrømmere meldte foreldrene om et behov for å utvide samarbeidet rundt jentene. I rapporten står det: Samarbeidet med skolen handler om hyppige tilbakemeldinger på godt og vondt, større forutsigbarhet i skolehverdagen, bedre informasjonsflyt mellom lærere og planlegging av endringer (Farstad og Tangen 2004:30). TEORI Jeg har i denne delen av artikkelen valgt å fokusere på noen av utfordringene som jenter med AD/HD kan ha i skolen. Berit Langlete (2004) viser til at det er gjort tusenvis av studier på gutter med AD/HD, samtidig som det er gjort mindre enn 50 studier på jenter med disse problemene. Det er først de siste ti årene at fokus er blitt rettet mot jenter med diagnosen. Dette viser at man vet mye om gutter med AD/HD og lite om hvordan diagnosen gir seg utslag hos jentene. Kombinasjonen av oppmerksomhetsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet preger læringssituasjonen til jenter med AD/HD. Kombinasjonen gjør skoledagen utfordrende, og leksesituasjonen hjemme kan av samme årsaker være krevende, både for eleven og foreldrene. Dette gir et bilde av de utfordringene som skole og hjem kan stå overfor og samarbeide om. Moen (2004) vektlegger betydningen av et tett samarbeid mellom skole og hjem. Ved et tett samarbeid vil en kunne STÅ PÅ! nr

12 unngå at elever med AD/HD manipulerer omgivelsene sine og setter voksenpersoner rundt seg opp mot hverandre. I dette samarbeidet er det viktig med gjensidig tillit mellom skole og hjem og en enighet om tiltakene rundt eleven. Bjercke (2004) presiserer også viktigheten av regelmessige møter der en avtaler videre mål for eleven og hvordan en skal jobbe for å nå disse. Eleven kan være med på disse møtene, og fokus bør være å lære av de erfaringene en gjør underveis i arbeidsprosessen. Moen (2004) viser til en beskrivelse av skolesituasjonen der uro knyttes direkte til læringsmulighetene: Når eleven beveger seg rundt i klasserommet, fikler eller er urolig ved pulten, forringes læringsmulighetene for eleven [ ] (Moen 2004:284). Uroen gjør det vanskelig å jobbe med skolearbeidet. Når eleven i tillegg har vansker med oppmerksomhet og med å fullføre oppgaver, vil eleven kunne bli en underyter en som ikke klarer å prestere etter sine evner. For andre vil disse vanskene kunne føre til spesifikke fagvansker. Hyperaktivitet og uro gjør det vanskelig for barn med AD/HD å danne seg en indre struktur. Mangel på struktur kan føre til at planlegging og arbeid med mer sammensatte oppgaver blir utfordrende. Det å lese en oppgave, forstå innholdet og begrepene kan være vanskelig for mange (Langlete; Moen 2004). Dette påvirker evnen til å arbeide med ulike oppgaver på skolen. Elever kan i stedet for å bruke energi på selve oppgaven, bruke uhensiktsmessig tid og krefter på å komme i gang og fullføre oppgaven. Mange har spesifikke lærevansker som dysleksi og dyskalkuli i tillegg til AD/HD. Jeg har ovenfor forsøkt å vise hvilke faglige utfordringer som barn med AD/HD kan oppleve i klasserommet. Uro og mangel på struktur er hemmende for skolearbeidet, og i beste fall fører det kun til underyting. I neste del vil jeg se nærmere på hvordan dette er med på å påvirke jentenes sosiale samspill og derigjennom sosiale utvikling. Jenter med AD/HD har en høyere forekomst av språkvansker, og i sosiale kontekster er det spesielt de verbale evnene som er viktige. Det kan se ut som om oppmerksomhetsvanskene påvirker den språklige evnen deres i negativ retning. Det kan komme til uttrykk ved at jentene ikke finner de rette ordene, og at tanker/ideer legges frem usammenhengende. Noen kvinner som har fått diagnosen i voksen alder, beskrev forholdet til jevnaldrene jenter som en sosial kode de rett og slett ikke klarte å knekke. De hadde vansker med å forstå hva som foregikk blant de andre jentene. De samme 12 STÅ PÅ! nr

13 kvinnene beskrev en følelse av å bli sett på som ingenting, og de følte de var null verdt blant de andre (Langlete 2004). De rolige og litt trege jentene med hovedsakelig oppmerksomhetsvansker blir også oftere avvist på grunn av sjenanse, reservert holdning, barnslig atferd og frykt for å dumme seg ut. De avvises ofte på grunn av at de er umodne og ikke har felles interesser med jentene på sin egen alder. Formålet med studien som er bakgrunn for denne artikkelen, var å finne positive faktorer som bidrar til faglig og sosial læring hos jenter med AD/HD. I denne artikkelen vil jeg belyse ett av funnene betydningen av et godt samarbeid mellom skole og hjem. DESIGN OG METODE Undersøkelsen er knyttet til to jenters fortellinger fra deres opplevde skolehverdag. I tillegg til jentenes fortellinger har jeg hentet data fra flere kilder, der disse ble tatt med for å bekrefte, avkrefte og utfylle opplysningene gitt av jentene. De andre kildene er mødrene, lærerne og dokumenter fra jentenes mapper. Forskningsdesignet er case, og kvalitative metoder er brukt i datainnsamlingen. Casestudier gir forskeren adgang til å bruke mye tid på hvert studieobjekt. Mitt formål med undersøkelsen var å dypdykke etter informasjon fra noen få jenter med AD/HD. Kvalitativ metode er velegnet å bruke i studier der en ser etter karaktertrekk ved fenomener knyttet til mennesker i deres sosiale virkelighet (Repstad 2007). Ved å ha oppmerksomheten rettet mot individenes egne opplevelser og erfaringer, vil en ved bruk av kvalitative metoder kunne øke forståelsen og innsikten innenfor temaet (Dalen 2004). Kvalitativ metode kritiseres for at den ikke gir grunnlag for generalisering. Likevel kan funn støtte opp om eksisterende teori eller bidra til å stille kritiske spørsmål. Valg av informanter Mine informanter var: Cecilie som gikk i 8. klasse på en trinndelt skole. Hun hadde byttet skole i overgangen mellom barneskole og ungdomsskole. Mikkeline, den andre jenta, var elev i 7. trinn på en fådelt skole, og hun hadde byttet skole i løpet av barnetrinnet. Navnene er fiktive og det er jentene selv som har valgt disse. Kriteriene for valget av informantene var at jentene hadde AD/HD og at de var i en positiv skolesituasjon, selv om den ikke alltid hadde vært like positiv. Under bearbeidelsen av datamaterialet grupperte jeg informasjonen og så at de fleste faktorene som ble nevnt, kunne STÅ PÅ! nr

14 knyttes til temaer innenfor medisinering, samarbeid mellom skole og hjem, relasjon mellom elev og lærer og tiltak som tilpasset opplæring og spesialundervisning. Etikk og personvern Et av målene med undersøkelsen min var å fremskaffe og spre kunnskap om jenter med AD/HD. Det eneste jeg har valgt å si om informantene Cecilie og Mikkeline, er kjønn, alder og at jentene er elever ved to ulike grunnskoler. Informantene fikk informasjon om undersøkelsen og hadde mulighet til å trekke seg. SAMARBEID MELLOM SKOLE OG HJEM Jeg hadde en antakelse før datainnsamlingen om at samarbeidet mellom skole og hjem fungerte godt. Cecilies og Mikkelines foreldre var positive i sin omtale av jentenes skolesituasjon, noe som neppe ville vært tilfelle dersom samarbeidet ikke hadde fungert. Et godt samarbeid mellom skole og hjem vil bidra positivt til elevers skolefaglige læringsresultater (Coleman 1987 i Nordahl 2003). Foreldre som får god informasjon fra skolen og som får være deltakende aktører, støtter og hjelper sine barn i større grad (Epstein 1992 i Nordahl 2003). Nordahl (2003) viste gjennom en undersøkelse at så mange som halvparten av foreldrene som deltok, var misfornøyde med samarbeidet med skolen. Felles for foreldrene var at de hadde dårlig kjennskap og manglet en trygg relasjon til læreren. Foreldrene følte at de måtte være forsiktige med hva de sa og at de i mange tilfeller heller unnlot å ta kontakt med skolen. Dermed manglet de en reell dialog med lærerne (Nordahl 2003). Flere av foreldrene hadde barn som enten mistrivdes, ble mobbet og/eller hadde faglige og sosiale vansker på skolen. Foreldrene til elevene med vansker og som viste engasjement, ble ofte oppfattet av lærerne som brysomme. En slik oppfatning vil derfor ofte være gjeldende overfor jenter med AD/HD. Ifølge Farstad og Tangen (2004) vil arbeidet med jenter med AD/HD kreve et tettere samarbeid mellom skole og hjem. Undersøkelsen til Nordahl viste at foreldrene som var fornøyde med samarbeidet, hadde flere felles opplevelser. De opplevde å ha et positivt syn på læreren, de kjente læreren gjennom samtaler eller fra nærmiljøet, de turte å ta opp ulike forhold og de opplevde en grunnleggende respekt og tiltro til lærerne. Lærerne til de samme foreldrene ble spurt om deres opplevelse av samarbeidet. Flertallet av lærerne var stort sett tilfredse med samarbeidet, til tross for at halvparten av foreldrene var misfor- 14 STÅ PÅ! nr

15 nøyde. Det er derfor et sprik mellom foreldrenes og lærernes opplevelse av samarbeidet. Forklaringen kan ligge i ulik forventning til og forståelse av hva et samarbeid skal inneholde. Siden foreldre til barn med faglige og sosiale vansker opplever samarbeidet som mer problematisk enn foreldre uten vansker, antar jeg at det kan forklares ut i fra foreldrenes ønske/behov for et mer utdypende samarbeid. Dette kan ha vært tilfelle for foreldrene til Cecilie og Mikkeline. Gjennom et godt samarbeid vil de foresatte kunne bidra med sin kompetanse i arbeidet med eleven, eller selv motta veiledning i å håndtere vanskene som barnet har. Hvis lærerne er usikre i sin egen praksis, vil et samarbeid være ekstra utfordrende. I en ubehagelig samarbeidssituasjon vil det være nærliggende å tro at lærerne og foreldrene vil søke å redusere omfanget av kontakten. Denne situasjonen vil være lite heldig siden dette er elever som i større grad har behov for hjelp. De aller fleste lærerne i Nordahls undersøkelse ønsket ikke en innblanding fra foreldrene i den faglige undervisningen, men de ønsket at hjemmet gjennom et samarbeid kunne bidra i det sosiale arbeidet i elevgruppen. I et problematisk samarbeid vil kanskje lærerne etterspørre veiledning og ekstra ressurser fremfor å finne løsninger i en felles dialog med hjemmet. På jentenes tidligere skoler opplevde mødrene et dårlig samarbeid med lærene og skolen generelt. Jeg presiserer at dette er mødrenes opplevelser, og jeg har som tidligere nevnt ikke intervjuet lærerne på de tidligere skolene. Ut i fra Cecilies evalueringer av IOP ii kan jeg likevel se at også skolen mente samarbeidet var dårlig og gjenstand for forbedring. Om samarbeidet med ungdomsskolen forteller Cecilies mor: De ser ikke problemer i alt, slik de gjorde på barneskolen. Hun gir uttrykk for at samarbeidet med barneskolen ikke alltid hadde vært like enkelt som det hun opplevde på ungdomsskolen. Ifølge mor er lærerne på ungdomsskolen mer løsningsorienterte. Hun føler at hun har den nødvendige kontakten med lærerne, men tilføyer at samarbeidet kunne vært bedre. Cecilies lærere har stilt seg til rådighet overfor familien med telefonnumre og e-postadresser, slik at familien kan ta kontakt ved behov. I evalueringene av Cecilies IOPer, både på barneskolen og på ungdomsskolen, er det et ønske fra skolens side om å bedre samarbeidet med hjemmet. Cecilie og Mikkeline omtaler ikke samarbeidet mellom skole og hjem i sine fortellinger. Dette har nok sammenheng med at samarbeidet utføres av de voksne og at jentene dermed ikke er en del av det. Cecilie har likevel STÅ PÅ! nr

16 oppfattet forholdet mellom moren og læreren på barneskolen som lite positivt: På ungdomsskolen ble det ganske mye lettere fordi læreren vår ikke er gal lenger, noe jeg syns læreren var på barneskolen. Det er jeg kanskje ikke alene om. For det syns alle i klassen min. Jeg regner med at mamma ikke syns så veldig mye om henne heller, og det samme gjelder vel egentlig også rektoren på den skolen. (Cecilie) Cecilie har oppfattet at det er en konflikt mellom skolen og hjemmet, men hun relaterer det ikke til et dårlig samarbeid. Hun knytter sin opplevelse av læreren til egen mestring av skolehverdagen. Hun beskriver det som lettere ikke å ha en gal lærer. Til tross for at Cecilie ikke knytter det negative samarbeidet mellom skole og hjem til sin skolesituasjon, kan det ha vært med å påvirke den, og der igjennom læringsutbyttet. De siste evalueringene av Cecilies IOP på barneskolen omhandler blant annet manglende oppfølging fra hjemmet. Slik jeg tolker dokumentene, mente skolen at samarbeidet med hjemmet ville vært bra hvis Cecilie hadde gjort alle leksene og hadde utstyret hun trengte med seg på skolen. Å komme uforberedt og å mangle utstyr kan være hemmende for den faglige læringen. Hvis en mangler gymtøy/svømmetøy, vil en avstenges fra aktiviteter som kan være egnet til sosial læring. Arbeid med lekser kan ved tilrettelegging være en fin stund i hjemmet, og foreldrene har mulighet til å gi jentene en tett oppfølging. Dette forutsetter at foreldrene selv mestrer oppgavene og at elevene har konsentrasjon og motivasjon til å gjøre lekser om ettermiddagene. Cecilies mor uttrykte at det var vanskelig å følge opp Cecilie med leksene. Cecilie hevdet at leksene på ukeplanen/arbeidsplanen ikke var gjennomgått på skolen og at de derfor var umulig for henne å gjøre hjemme. Dette opplevde mor som problematisk. Problemer knyttet til lekser og utstyr kan avhjelpes gjennom praktiske løsninger som eksempelvis ekstra boksett, digital lagringsmulighet på en læringsplattform og ha ekstra gymtøy/svømmetøy på skolen. I tillegg burde Cecilie lære seg og øve på strategier der hun selv kan ta ansvar for lekser og utstyr, og skolen kan veilede hjemmet gjennom et samarbeid. Gjennom dialog og drøftelser vil skolen og hjemmet sammen kunne finne løsninger som kan fungere både hjemme og på skolen. I Cecilies situasjonen virker det som om både skole og hjem ser at samarbeidet ikke fungerer, men ingen tar ansvar for å bedre det. Til tross for at det er foreldrene som har hovedansvaret for barnet, mener jeg det er skolen som må 16 STÅ PÅ! nr

17 ta initiativ, og også en stor del av ansvaret, for å få samarbeidet til å fungere. Skolen kan selvfølgelig ikke gjøre det alene og er avhengig av hjemmet for å få det til. Gjennom et godt samarbeid kan skolens forståelse for jentenes vansker hjelpe skolen til en mer virkningsfull faglig og sosial oppfølging. Jeg finner det bemerkelsesverdig at skolen i Cecilies tilfelle hvert år uttrykker at samarbeidet med hjemmet er dårlig uten at det fremgår av evalueringene hvordan en skal jobbe mot et bedret samarbeid. Hva som har vært gjort for å få til forbedringer, blir heller ikke omtalt. Kan Cecilies mor ha blitt oppfattet av lærerne som brysom, jamfør Nordahls (2003) undersøkelse? En slik holdning fra lærerens side vil kunne stå i veien for å utvikle et godt samarbeid med hjemmet. Jeg antar at Mikkelines mor kan ha blitt oppfattet som brysom av læreren på Mikkelines første barneskole. Lærernes rigide holdninger overfor jentene kan også ha preget lærernes relasjon til mødrene. Mikkelines mor forteller at hun oppfordret læreren ved gjentatte anledninger til å hjelpe Mikkeline til gjøremål som å ta opp bøker og spise maten, samt å tilpasse lekseplanen med konkrete daglige hjemmeoppgaver. Ser du ikke hva du kan tjene på å putte i henne noe mat? Kan du ikke si: pakk nu ned sekken og ta opp matpakken, sånn at hun kan få begynt å spise? Men da svarte læreren at da ville hun måtte gjøre det til alle elevene, og det måtte jeg da forstå at hun ikke hadde kapasitet til. Vi hadde kamp om lekser om og om igjen. Og jeg hadde prøvd å ta det opp med klasseforstanderen at dette ikke går. Vi klarer ikke dette her. Jeg prøvde å forklare at jeg hadde så mange konflikter med alt det andre for å få dagen til å gå rundt. Jeg ba om å få slippe å porsjonere ut leksene til Mikkeline også. Klasseforstanderen var ikke lydhør i det hele tatt. Hun sa at sånn er det, og det blir bare mer og mer av det. Jo før, jo heller at hun lærer det. Jeg sa at det ikke var sikkert at Mikkeline noen gang ville lære det. Jo, det måtte hun, sa læreren. Det skal være likt for alle. (Mor til Mikkeline) Rigide og fastlåste holdninger kan, i tillegg til en negativ opplevelse fra mødrenes side, føre til et dårlig samarbeid, noe som både Mikkelines og Cecilies fortellinger bekrefter. Mikkelines mor fortalte, i likhet med Cecilies mor, om et vanskelig samarbeidsforhold på Mikkelines tidligere barneskole. Mor opplevde at kontaktlæreren skjulte vanskene rundt Mikkeline. Hun nevnte spesielt kontaktmøtet på våren i 2. klasse. Læreren beskrev et barn som mor ikke kjente igjen, og på daværende tidspunkt hadde mor vansker med jenta hjemme. STÅ PÅ! nr

18 Læreren satt og pratet om Mikkeline, og til slutt måtte jeg rett og slett bøye meg over bordet og si: Er du sikker på at du har rette papirene med deg inn? Ja, ja. Hva jeg mente med det? Jeg kjenner ikke den ungen du snakker om. Jeg kjenner henne ikke igjen. Ja, hva jeg mente med det? Så sa jeg: Hvis det er sant det du sitter og forteller, at det går så bra på skolen, så skal ikke jeg klage, men vi sliter. Det er et sant helvete i hjemmet. Det gjelder leksene, det gjelder humør og det er alt. Da kom det litt sånn frem. Jo, hun var jo stridig. Jeg føler jo at de fire årene hun gikk på skolen der, prøvde læreren å pynte på det. Hele tiden. (Mor til Mikkeline) Mor til Mikkeline tar opp sine bekymringer for datteren, og som videre utdrag av samtalen viser, var dette noe læreren ikke tok alvorlig. Mor refererer også til en episode fra da Mikkeline gikk i 4. klasse ved samme skole. Mor skulle hente datteren på skolefritidsordningen (SFO). Jeg var dønn sliten og satt der i gangen og tenkte: Jeg makter ikke å slåss på denne ungen klærne. Så kom hun [assistent på SFO] bort til meg og sa: Trenger du hjelp til noe? Så sa jeg at nå var jeg så fortvilet og maktet ikke å slåss mer. Mikkeline hadde en forferdelig stygg språkbruk på den tiden. Hun kalte meg, og hun kalte alle, det var helt grusomt å sitte i gangen der. Nå var jo hun en av de siste ungene [som ble hentet]. Da sa jeg: Dere må jo begynne å lure hva slags oppdragelse denne ungen får? Ja, sier hun. Vi har lurt på det, og det gjør jo læreren også. Åja, sa jeg. Gjør hun det? Assistenten ble sprutrød i ansiktet og tenkte sikkert: Å, herlighet hva har jeg sagt nå? Så sa jeg: Åja, så du har diskutert, eller dere på SFO har diskutert henne med klasseforstanderen? Da ble hun litt sånn Ja, for hun sliter jo, hun også. Åja, så det har dere diskutert? Dette var en fredag, husker jeg, og mandagen ringte jeg rektor og sa: Jeg finner meg ikke i at dere sitter og prater om at her er problemer uten at jeg får vite noe. Da viste det seg at dette var nytt for rektor også. Da var det jeg som forlangte at her skulle det være et møte. Jeg skal ha med én fra SFO, klasseforstanderen, du [rektor] og hun spesialpedagogen. Vi hadde da begynt å gå på BUP og hadde en fantastisk psykolog. [ ] Hun var den første som lurte på om hun kunne få være med [på møtet]. For å begynne å samle tråder. Jeg gikk alene rundt omkring for å få hjelp. På våren da Mikkeline fikk diagnosen [ ] i 4. klassen like etterpå, hadde jeg bestemt meg for at hun skulle begynne på ny skole. Jeg var lei av å diskutere med en lærer som ikke ville fortelle meg sannheten. Det hjalp ingen at læreren satt der og pyntet på det. Jeg hadde også forstått det slik at læreren måtte ta kontakt med PPT iii. Jeg husker den dagen hun ringte meg og sa at jeg måtte skrive under på papirene. Jeg var så sliten og jeg var så sint på læreren. Jeg sa: 18 STÅ PÅ! nr

19 Du har ikke gjort jobben din. Du har holdt unna informasjon, du har ikke gjort noen ting. Og da tror jeg at jeg spurte læreren: Når begynte du å bli bekymret? På våren i 2. klassen, sier hun. Da brøt jeg sammen, da sto jeg i gangen og skreik. Jeg sa: Vi er på våren i 4. og du har ikke gjort noen ting. Jo, men nå skal vi jo sende papirene til PPT, sa hun. To år for sent. Jeg var så sint på henne. Jeg er selvfølgelig sint på henne den dag i dag. Jeg hører jo om andre som sier de er så lei av at læreren ringer for hver gang en liten skit, og at ungen har krangla og alt. Hos oss så var det motsatt. Jeg fikk aldri høre da det begynte å skjære seg. Da det gikk dårlig. Sitatene viser hvordan samarbeid eller mangelen på samarbeid kan oppleves av en mor. Hvorfor læreren valgte å holde tilbake informasjon, vil bare være antakelser, men jeg har vanskelig for å forstå at dette er mulig i dagens skole. Mors opplevelse av Mikkelines problemer ble kanskje enda vanskeligere når læreren pyntet på virkeligheten. Hun gikk rundt og trodde at Mikkeline ikke hadde problemer på skolen og at det bare var hun som opplevde datterens atferd som vanskelig. Jeg vil anta at en slik opplevelse kunne gi mor en følelse av tilkortkomming. Det gikk to år fra læreren hevdet hun ble bekymret til meldingen ble sendt til PPT. I mellomtiden hadde mor sørget for at datteren ble utredet for AD/HD. En kan i verste fall hevde at Mikkeline på grunn av lærerens unnvikenhet gikk glipp av hjelp og behandling i minst to år. Mor opplevde at læreren neglisjerte og dekte over Mikkelines vansker. Dess lengre tid det tar før elevene får stilt diagnosen, dess større vil deres faglige vansker kunne bli. I tillegg til faglige vansker kan jentene utvikle en lavere selvfølelse. Ved tidlig hjelp og behandling kan man unngå en slik utvikling og heller gi dem en opplevelse av mestring fremfor utilstrekkelighet (Quinn og Nadeau 2005). Mor var fortsatt sint på læreren og hadde mistet all tillit og tiltro til læreren og skolen. Mor valgte derfor å flytte Mikkeline til en annen skole. Det er viktig at lærere som den profesjonelle part tar foreldres bekymringer på alvor, slik at vansker som AD/HD kan bli oppdaget så tidlig som mulig. På den andre siden vil lærere også kunne oppleve at foreldre er reserverte mot å henvise barn til utredning. Avgjørelsen om utredning ligger hos de foresatte alene. Dette kan føre til at barn med AD/HD ikke får adekvat hjelp og behandling tidlig. Det hadde vært ønskelig at terskelen til utredning ikke hadde vært så høy som jeg opplever at den er for en del foreldre i dag. I Mikkelines tilfelle var det motsatt. Ifølge mor ville de vært positive til en slik forespørsel fra skolens side. STÅ PÅ! nr

20 Til tross for at jeg bare har informasjon fra Mikkelines mor om datterens skolesituasjon på den første barneskolen, vil jeg likevel påpeke at dette er mors reelle opplevelse av samarbeidet. Læreren vil nok mest sannsynlig ha en annen beskrivelse av det samme samarbeidet. Det forelå ingen dokumenter fra disse skoleårene i Mikkelines mappe. I tillegg til mangel på informasjon om Mikkelines vansker, fikk heller ikke mor melding i de situasjonene Mikkeline stakk av fra undervisningen. I løpet av de fire første årene forteller mor at hun bare fikk én telefon fra skolen, og det var da Mikkeline nektet å gjennomføre nasjonal prøve i matematikk. Mikke-lines nye lærer forteller at hun i en periode ikke trodde at hjemmet fulgte opp leksene. Hun valgte derfor å ringe til familien. Det viste seg at Mikkeline sa til foreldrene at hun hadde gjort leksene ferdig på skolen. Samtalen mellom læreren og foreldrene førte til at Mikkeline ikke lenger fikk mulighet til å lure seg unna leksene. En slik telefon kan være ubehagelig for en lærer, siden foreldrene kan føle mistillit fra lærerens side til at de ikke følger godt nok opp. Foreldrene kan oppfatte det som kritikk når læreren påpeker en mangelfull oppfølging. Mikkelines tilfelle viste også at det kan være misforståelser og/eller manipulering fra elevens side som gjør at læreren mistenker hjemmet for ikke å følge opp. Misforståelser vedrørende skolens oppfølging vil også kunne oppstå hos foresatte. For å unngå at elevene setter skolen og hjemmet opp mot hverandre, er det viktig med en god dialog og tillit til den jobben som utføres. Mikkelines lærer beskriver samarbeidet med hjemmet som godt, og hun føler at hjemmet har tillit til arbeidet hun gjør. Mor til Mikkeline er bekymret for hvordan samarbeidet med ungdomsskolen blir. Hun har uttrykt et ønske om å klone Mikkelines lærer fra barneskolen: Den kjente jeg varmet (Mikkelines lærer). Mor og lærer snakker sammen flere ganger i uken, og de tar kontakt med hverandre når det oppstår situasjoner og løser utfordringene sammen. Cecilies mor opplevde det også som positivt at læreren lyttet og var villig til å løse utfordringene gjennom et samarbeid. Foreldrene er ikke nødvendigvis pedagoger, men de er 20 STÅ PÅ! nr

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Olweusprogrammet. Tema i foreldremøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Olweusprogrammet. Tema i foreldremøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Olweusprogrammet Tema i foreldremøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

DEN USYNLIGE GUTTEN. Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

DEN USYNLIGE GUTTEN. Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas DEN USYNLIGE GUTTEN Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas Roller Mamma Pappa Eila Magnhild Muffe Mods Eldar Ambassadøren Konsul Knutzen Konsul Knauzen Forteller

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 1.6.1997 Skole: Byskolen Klassetrinn: 6. Utarbeidet dato: 25.5.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN I samarbeid med: Kontaktlærer:

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Et veldig nyttig foreldremøte

Et veldig nyttig foreldremøte Et veldig nyttig foreldremøte Av John Roald Pettersen Hva er foreldre opptatt av når de får anledning til å snakke om egen oppdragelse? Vi har vært med på foreldremøte i Hosle barnehage. TYDELIGE VOKSNE

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK Det er normalt at barn synes det er vanskelig å sitte stille, konsentrere seg, og kontrollere impulsene sine. For barn med AD/HD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder)

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer